Oppdragsgiver
ES Wind Norway, Branch of E.ON Wind Sweden AB
Dokument type
Konsekvensutredning
Date
Mai, 2014
HYLLFJELLET, SOGNAVOLA OG MARKAVOLA VINDKRAFTVERK
NÆRINGS- OG SAMFUNNS-
INTERESSER
HYLLFJELLET, SOGNAVOLA OG MARKAVOLA VINDKRAFTVERK
NÆRINGS- OG SAMFUNNSINTERESSER
Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.com/energy
Utført av Linn-Mari Høgalmen
Kontrollert av Ingunn Skaufel
Godkjent av Ingunn Skaufel
Beskrivelse Konsekvensutredning
Ref. 9120054
SAMMENDRAG
ES Wind Norway, Branch of E.ON Wind Sweden AB planlegger etablering av Hyllfjellet, Sognavo- la og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Denne rapporten inngår som en del av konsekvensutredningen av vindkraftverket og er en samlerapport for nærings- og samfunnsinteresser fra utredningsprogrammet. Reindrift inngår ikke i denne rapporten da det temaet er beskrevet i egen rapport.
Forholdet til andre planer
Området som berøres av tiltaket er i sin helhet definert som landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift (LNFR-område) i kommuneplanens arealdel. Tiltaket kommer ikke i direkte berø- ring med verneområder. Det østligste adkomstalternativet til Sognavola går gjennom et naturre- servat (Fjellmannmyra/Vargdalsfloa). Dette tas med i vurdering når endelig valg av adkomstvei foretas. Deler av planområdet til Markavola vil overlappe med et foreslått naturreservat, Høy- sjøen-Høgmannen. Formålet med det foreslåtte verneområdet er å bevare urørt skogsområde med naturskog. Mellom Hyllfjellet og Sognavola ligger det et foreslått naturreservat, Kverndalen.
Formålet med det foreslåtte naturreservatet er å bevare tilnærmet urørt skogsområde med na- turskog.
Verdiskapning
En utbyggingsfase vil medføre økt sysselsetting og økonomisk vekst for lokalsamfunnet. I drifts- fasen vil driften av vindkraftverket bety en god del for sysselsetting, lokalt næringsliv og økte inntekter for kommunen, blant annet fra eiendomsskatt. Konsekvensen vurderes til middels po- sitiv.
Reiseliv og turisme
En utbygging av Sognavola, Hyllfjellet og Markavola vil mest sannsynlig få marginal eller liten negativ konsekvens for reiseliv og turisme som helhet i Verdal kommune. Verdalsbruket og Stat- skog som har friluftsopplevelser som markedsområde vil få en liten negativ konsekvens, Stik- lestad Nasjonale kultursenter vil få en liten-middels negativ konsekvens, da dette er opple- velsessenter hvor uberørt natur og historie er hovedfokus. Visuell påvirkning fra vindturbiner vil påvirke opplevelsen negativt.
Landbruk
Et nytt veinett vil kunne innvirke på beitedyrs bruk av områdene på fjellet. Adkomstveier kan medføre at sau lettere trekker ned mot innmark. Gjerder og ferister kan være avbøtende tiltak.
Adkomstveien kan være med å forenkle tilsynet av beitedyrene, samt at den også vil bidra til å forenkle innsankingen.
Samlet konsekvens for landbruk for planområdene til Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vind- kraftverk er liten-middels negativ.
Samlet konsekvens for landbruk for influensområdene og nettilknytning til Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk er liten-middels negativ.
Det må tas hensyn til eventuelle dyr på beite. Anleggsområdet må holdes ryddig, og avfall og ut- styr må oppbevares på en sikker måte og i henhold til en eventuell miljøoppfølgingsplan.
Mastepunkt bør ikke plasseres på områder som er tilrettelagt for skogdrift, og har god bonitet.
Luftfart og kommunikasjonssystemer
Vindturbinene er å betrakte som luftfartshinder og skal merkes etter forskrift, og skal også rap- porteres inn til Statens Kartverk for oppdatering av hinderdatabasen. Tiltaket er gitt kategori A i henhold til gjeldene hierarkiske skala for konfliktnivå. Kategori A vil si at en realisering av vind- kraftprosjektet på ingen måte reduserer funksjonen til Forsvarets infrastruktur.
INNHOLDSFORTEGNELSE
Sammendrag III
1. Innledning 1
1.1 Utredningsprogrammet 1
1.2 Tiltaksbeskrivelse 1
2. Metode 8
2.1 Metodikken 8
2.2 Verdi 8
2.3 Omfang 8
2.4 Konsekvens 8
2.5 Datagrunnlag 9
3. Forholdet til andre planer 10
3.1 Krav til utredning 10
3.2 Kommuneplanens arealdel 10
3.3 Regionale planer 12
3.4 Verneplaner 12
3.5 Plan- og bygningslov 14
3.6 Private planer og rettigheter 14
4. Verdiskapning 15
4.1 Krav til utredning 15
4.2 Økonomiske ringvirkninger ved etablering av vindkraftverk 15
4.3 Erfaringer fra norske vindkraftverk 15
4.4 Næringsstruktur og folketall i Verdal 15
4.5 Ringvirkninger av vindkraftutbygging 16
4.6 Oppsummering og konsekvensvurdering verdiskapning 17
5. Reiseliv og turisme 18
5.1 Krav til utredning 18
5.2 Definisjon 18
5.3 Turisme og vindkraft 18
5.4 Reiseliv og turisme i plan- og influensområdet 21
6. Landbruk 28
6.1 Krav til utredning 28
6.2 Planområdet og influensområdet 28
6.3 Jordbruk 28
6.4 Skogbruk 29
6.5 Oppsummering konsekvenser landbruk 30
6.6 Avbøtende tiltak 30
7. Luftfart og kommunikasjonssytemer 31
7.1 Krav til utredning 31
7.2 Luftfart 31
7.3 Avinor 31
7.4 Forsvaret 31
7.5 Konsekvenser for mottak av TV-signaler 31
8. Referanser 32
FIGUR
Figur 1 - Situasjonskart, omsøkt løsning Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk... 2
Figur 2 - Dimensjoner eksempelturbin ... 3
Figur 3 - Systemløsning 1 for nettilknytning av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk. ... 5
Figur 4 - Systemløsning 2 for nettilknytning av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk. ... 6
Figur 5 - Tremast. ... 7
Figur 6 - Stålmast ... 7
Figur 7 – Konsekvensvifte (Statens Vegvesen, 2006) ... 9
Figur 8 - Kommuneplanens arealdel, Verdal kommune, utsnitt med kartdel. Planområde Markavola (Verdal kommune, 2011) ... 10
Figur 9 - Kommuneplanens arealdel, Verdal kommune, utsnitt med kartdel. Planområde Hyllfjellet og Markavola. (Verdal kommune, 2011)... 11
Figur 10 - Tegnforklaring kommuneplanens arealdel ... 11
Figur 11 - Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk - verneområder markert som røde skraverte områder ... 13
Figur 12 - Flyfoto av Stiklestad Nasjonale Kultursenter (Stiklestad, 2013) ... 21
Figur 13 - Visualisering fra Stiklestad kirke. fp11 ... 22
Figur 14 - St. Olavsleden (svart linje i kartet) på norsk side fram til Stiklestad (Pilegrimsleden, 2013), oppdelt i 3 delområder. Hyllfjellet og Sognavola avmerket i kartet med stiplet sirkel. ... 23
Figur 15 - Verdalsbruket, med Holmen Gård avmerket med rød prikk (Verdalsbruket, 2013). Grønt område helt til høyre i figuren er Sverige, oransje er området hvor Verdalsbruket er grunneier, Hyllfjellet og Sognavola er merket med stiplet sirkel. ... 25
Figur 16 - Oversikt over utleiehytter (Verdalsbruket, 2013). Grønt område til høyre i figuren er Sverige, og planområdene er markert med stiplede sirkler. ... 25
Figur 17 - Hytter som leies ut på åremål, framhevet i kartet med pil. Markavola avmerket i kartet med stiplet sirkel (Statskog, 2014) ... 26
TABELL
Tabell 1 - Traséseksjoner, Alternativ 1 og 2. ... 6Tabell 2 - Omfangstabell St. Olavsleden ... 23
Tabell 3 - Samlet konsekvens reiseliv og turisme ... 26
Tabell 4 - Kriterier for verdisetting av naturressurser ... 28
Tabell 5 - Landbruk Verdal kommune ... 28
Tabell 6 - Verdivurdering ... 29
Tabell 7 - Skogdrift, verdi ... 29
Tabell 8 - Samlet konsekvens landbruk for planområdet til Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk ... 30
Tabell 9 - Samlet konsekvens landbruk for influensområdet og nettilknytning til Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk ... 30
1. INNLEDNING
ES Wind Norway, Branch of E.ON Wind Sweden AB (heretter E.ON) søker om konsesjon for ut- bygging og drift av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk med tilhørende infrastruktur i Verdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Denne fagrapporten er utarbeidet som en del av konse- sjonssøknaden med konsekvensutredning. Det søkes om konsesjon for etablering av 280,5 MW fordelt på Hyllfjellet, Sognavola og Markavola (Figur 1).
1.1 Utredningsprogrammet
Utgangspunktet for innholdet i denne fagrapporten er utredningsprogrammet for Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk, fastsatt 3.10.2013. Fra utredningsprogrammet siteres følgende tema:
Verdiskapning
- Det skal beskrives hvordan tiltaket kan påvirke økonomien i berørt kommune, herunder sysselsetting og verdiskapning lokalt og regionalt. Dette skal beskrives både for anleggs- og driftsfasen.
Reiseliv og turisme
- Reiselivsnæringen i området skal beskrives kortfattet, og tiltakets mulige virkninger for reiseliv og turisme skal vurderes.
Landbruk
- Det skal gjøres en kortfattet vurdering av tiltakets eventuelle virkninger for jord- og skogbruk, herunder beite, jakt og fiske.
Luftfart og kommunikasjonssystemer
- Det skal vurderes om tiltaket kan påvirke mottakerforhold for TV- og radiosignaler hos nærliggende bebyggelse.
- Det skal redegjøres for hvordan tiltaket vil påvirke omkringliggende radaranlegg, navigasjonsanlegg og kommunikasjonsanlegg for luftfarten.
- Tiltakets eventuelle innvirkning på ut- og innflygingsprosedyre for nærliggende flyplasser skal beskrives kort.
- Det skal vurderes om vindkraftverket og tilhørende kraftledninger utgjør ytterligere hindringer for luftfarten, spesielt for lavtflygende fly og helikopter.
1.2 Tiltaksbeskrivelse
Hyllfjellet og Sognavola vindkraftverk grenser opp mot Drivsjøfjellet. Planområdene utgjør deler av fjellplatået mellom Verdal Sentrum i vest og riksgrensen til Sverige i øst. Fjellområdene består av Hyllfjellet, Sognavola, Drivsjøfjellet, Skardfjellet og Juldalshøgda. Planområdenes nordvestlige grense ligger ca. 7 km fra tettstedet Vuku, og henholdsvis 2 mil fra Verdal Sentrum. Planområ- denes østlige grense ligger ca. 10 km fra riksgrensen mot Sverige.
Figur 1 - Situasjonskart, omsøkt løsning Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk
Markavola planområde utgjør et område nordvest for Hyllfjellet og Sognavola. Området ligger mellom bebyggelsen i Verdal og Vuku i sør og skogmyrområder med spredt hyttebebyggelse i nord. Planområdets sørvestlige grense ligger ca. 1 mil fra Verdal Sentrum og ca. 5 km fra Vuku.
Planområdets nordlige grense ligger 5 km unna kommunegrensen til Steinkjer. Figur 1 viser loka- liseringen av planområdene, og er et situasjonskart som illustrerer den omsøkte løsningen.
Lokalitetene ble valgt på grunn av forventninger om stabil og tilstrekkelig høy vind for vindkraft- produksjon, samt en vurdering av mulige konsekvenser for miljø og samfunn. Ved en full utbyg- ging av eksempelløsningen antas vindkraftanlegget å ha en installert effekt på 280,5 MW, og en årsproduksjon på rundt 934 GWh, tilsvarende forbruket til cirka 46 700 norske husholdninger.
Planområdene omfatter et areal på cirka 60 km2. Av dette arealet antas det at mellom 1-2 % vil bli direkte berørt av utbygging.
Turbinene som er brukt som eksempel i konsesjonssøknaden er av typen Vestas V-112, hver med en effekt på 3,3 MW. Oppsummert består vindkraftverkene av følgende hovedkomponenter:
85 vindturbiner med oppstillingsplasser à 1-2 da
Turbintransformatorer i eller ved turbinene
Internt nett – jordkabel (22 kV el. 33 kV)
2-3 hovedtransformatorer (22 kV (33 kV)/132 kV) på totalt ca. 320 MVA
Tilhørende koblingsanlegg og bryterfelt
Servicebygg
9 meteorologimaster (3 på hvert område) med høyde på ca. 100 meter
Internt veinett
Adkomstveier til hvert område
Adkomstkorridor mellom Hyllfjellet og Sognavola
Ekstern nettilknytning (66 kV el. 132 kV)
Vindkraftverkene krever også tilgang til egnet kai, samt tilfredsstillende kvalitet på eksisterende vei mellom kai og vindkraftverkets adkomstvei. Dette kan medføre noe behov for opprustning samt midlertidig eller varig modifisering av offentlig/eksisterende vei.
I konsesjonssøknaden søkes det om fleksibilitet med tanke på turbintyper, men i eksempelløs- ningen tas det utgangspunkt i Vestas V-112 (Figur 2). Det er aktuelt å installere turbiner med nominell effekt fra 2 til 5 MW per turbin. Ulike turbintyper vil kunne leveres med tårnhøyde til- passet vindforholdene på lokaliteten. Vanlig tårnhøyde for dagens storskala vindturbiner spenner fra rundt 80 meter og opp til 120 meter. For den aktuelle eksempelløsningen er det på bakgrunn av forventninger til vindforholdene, valgt en tårnhøyde på 94 meter. Eksempelturbinen Vestas V- 112 har en rotordiameter på 112 meter. Figur 2 illustrerer dimensjonene til eksempelturbinen.
Endelig turbinvalg vil bli foretatt etter at eventuell konsesjon foreligger, og man vil da utarbeide en detaljplan for anlegget, samt en miljø-, transport- og anleggsplan for utbyggingen som skal godkjennes av NVE og kommunen.
Figur 2 - Dimensjoner eksempelturbin
Ved hver vindturbin blir det opparbeidet kranoppstillingsplasser. Hvor store oppstillingsplasser som kreves vil avhenge av blant annet turbinvalg, men det antas at det er i størrelsesorden 1000 m2 per oppstillingsplass. Fundamentene til turbinene vil etter all sannsynlighet blir utført som fjellfundamenter med forankring i fjellet ved hjelp av forspente strekkstag, men gravitasjonsfun- damenter kan også være aktuelle.
Transport av turbiner krever adkomstveger som dimensjoneres i henhold til spesifikasjoner fra leverandører. I konsesjonssøknaden er det tatt utgangspunkt i en bredde på minimum 5,5 meter og akseltrykkapasitet på ca. 15 tonn. Med vegskulder vil samlet bredde være omtrent 10 meter, men vegskulderen vil revegeteres etter anleggsperioden. Komponentene vil fraktes inn til Ver- dalsøra på båt, og derfra videre med bil til de tre planområdene langs E6 og fylkesveg fram til anleggenes adkomstveger.
1.2.1 Adkomst Markavola
Adkomstvei til Markavola er planlagt å følge Rv 757 Leksdalvegen frem til Nordset. Fra Nordset går veien østover opp Tjelderdalen mot Stiklestadholmen og Hallemsvollen. Ved Hallemsvollen er veien planlagt å krysse Sørelva og gå opp mot Markavola ved Lughaugbekken (Figur 1)
Hyllfjellet og Sognavola
Det er sett på tre alternative adkomster for disse to planområdene (Figur 1)
1. På nordøst-siden av Hyllfjellet har man en alternativ adkomstvei fra Rv 757 ved Kleppen og opp Julneset mot Julnessetra.
På sørsiden av Sognvola ligger to alternative adkomstveier på nordsiden av Rv 72.
2. Det ene alternativet svinger ut fra Rv 72 ved Stormoen. Der går det allerede en vei inn mot Badstuåsan.
3. Alternativt kan man kjøre av ved Sul og følge Vargdalen opp mot Sognavola.
1.2.2 Nettilknytning
Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk omsøkes med 2 alternative nettløsninger, alter- nativ 1 og 2.
1.2.2.1 Alternativ 1
Planområdene for Hyllfjellet og Sognavola ligger så nært hverandre at det er naturlig at nettil- knytningen for disse to planområdene samordnes. Det etableres en transformatorstasjon i hvert område, Hyllfjellet og Sognavola. Fra hver av disse to transformatorstasjonene går produksjonen mot Vuku i separate produksjonsradialer på 66 kV ledning med tremaster (1C og 1D) (Figur 5).
Ved Kvernmoen møtes disse to radialene, og føres videre på en dobbeltkurs stålmast mot Vuku (1E)(Figur 5). Markavola planlegges ført mot Vuku via en 66 kV produksjonsradial, enkeltkurs tremast (1A). Ved Tingvoll, 640 meter øst for planlagt Bollgårdssletta koblingsstasjon, møtes produksjonsradialene fra Hyllfjellet/Sognavola og Markavola (1B). Fra Bollgårdssletta koblings- stasjon planlegges produksjonen å føres mot Verdal S (sentralnettsstasjon) via en 66 kV dobbelt- kurs på stålmast (1F). Forbindelsen vil etableres hovedsakelig i samme trasé som eksisterende dagens tremastlinje (1G) som forsyner Vuku transformatorstasjon fra Verdal R mellom Vuku og Nes. Det vil etableres ny trasé fra Nes til Verdal S.
Dagens forsyning av Vuku transformatorstasjon fra Verdal R kan saneres, med unntak av forbin- delsen fra Bollgårdssletta koblingsstasjon (1H), tremaster.
Figur 3 - Systemløsning 1 for nettilknytning av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk.
1.2.2.2 Alternativ 2
I alternativ 2 planlegges produksjonen fra Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i ho- vedsak å føres i samme traséer som i alternativ 1, men med 132 kV ledning. Trasé merket D er- stattes imidlertid av trasé merket I mellom planområdene, slik at produksjonen fra Hyllfjellet går via trafostasjon Sognavola. Det etableres transformering 132/22 kV og 132 kV bryteranlegg ved Bollgårdssletta. Eksisterende Vuku trafo saneres evt. benyttes som 22 kV koblingsstasjon. Det må da etableres en sterk 22 kV jordkabelforbindelse til Vuku trafo.
Alternativ 2 fordrer en utvidelse av Verdal S (sentralnettsstasjon). Det er i dag ikke etablert an- legg for 132 kV forsyning i Verdal S. I alternativ 2 må det derfor etableres 1 stk. 132/66 kV transformator med tilhørende 132 kV og 66 kV bryterfelt. Det er antagelig plass til nytt 66 kV bryterfelt innendørs i tilknytning til eksisterende anlegg. Nytt 132 kV bryterfelt planlegges som et utendørsanlegg sør/sørøst for eksisterende stasjon.
Figur 4 - Systemløsning 2 for nettilknytning av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk.
Tabell 1 - Traséseksjoner, Alternativ 1 og 2.
ID Traseseksjon Spenningsnivå Mastetype
1A Markavola – Vuku 66 Tremast
1B Vuku – Bollgårdssletta 66 Tremast + stålmast
1C Sognavola – Fellesmast 66 Tremast
1D Hyllfjellet – Fellesmast 66 Tremast
1E Fellesmast – Vuku 66 Stålmast
1F Bollgårdssletta – Verdal S 66 Stålmast
1G Eks. Verdal R – Vuku 66 Tremast som rives
1H Eks. Verdal R – Vuku 66 Tremast som kan beholdes
2A Markavola – Vuku 132 Tremast
2B Vuku – Bollgårdssletta 132 Stålmast
2C Sognavola – Fellesmast 132 Tremast(1)
2E Fellesmast – Vuku 132 Tremast
2F Bollgårdssletta – Verdal S 132 Tremast
2G Eks. Verdal R – Vuku 66 Tremast som rives
2H Eks. Verdal R – Vuku 66 Tremast som rives
2I Hyllfjellet – Sognavola 132 Tremast(1)
(1)Siste 400 m inn til trafostasjon Sognavola benyttes dobbeltkurs stålmast
Traseene merket G og H er eksisterende del av dagens 66 kV tremastlinje mellom Verdal sen- trum og Vuku som kan saneres.
1.2.2.3 Mastetyper
Figur 5 - Tremast.
Figur 6 - Stålmast
2. METODE
2.1 Metodikken
I arbeidet med denne utredningen har man anvendt generell KU-metodikk basert på forskrift som omfatter konsekvensutredninger, og etablert praksis for utredning av vindkraftprosjekter. Littera- turstudier, statistikk, kontakt med lokale organisasjoner/ressurspersoner, samrådsprosess og feltstudier har vært kilder til informasjon.
For de temaene der det har vært hensiktsmessig er Statens vegvesens standardmetodikk benyt- tet for en systematisk, samlet vurdering av det enkelte tema. Fremgangsmåten er beskrevet i ny håndbok 140 (Statens Vegvesen, 2006).
Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser;
Verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de uli- ke miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre.
2.1.1 Avgrensning av utredningsområdet
Planområdet består av alle områder som blir direkte påvirket av den planlagte utbyggingen og tilhørende virksomhet, for eksempel turbinfundamenter, trafostasjon, internveier og
adkomstveger til vindkraftverket, øvrige anleggsveger og riggområder.
Influensområdet omfatter planområdet til vindkraftverket, adkomstveger og overføringslinjer samt områder som vil bli direkte berørt av anleggsarbeidet inkludert en sone av støy.
2.1.2 0-alternativet
0-alternativer er den sannsynlige utvikling dersom det omsøkte tiltaket ikke gjennomføres. I det- te tilfellet blir 0-alternativet dagens situasjon med et henblikk på en sannsynlig utvik-
ling/påvirkning av nærings- og samfunnsinteresser uten etablering av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk.
2.2 Verdi
Det skal gjøres verdivurderinger av de avgrensede områdene som kan bli berørt av tiltaket. Ver- dien angis på en tredelt skala: liten – middels – stor.
2.3 Omfang
Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike mil- jøene eller områdene. Omfanget vurderes for de samme miljøene eller områdene som er verdi- vurdert. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. Omfang angis på en femdelt skala:
- Stort negativt - Middels negativt - Lite/intet - Middels positivt - Stort positivt.
2.4 Konsekvens
Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alter- nativ 0. Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens. Konsekvensvurderingen skal gjøres på følgende måte:
- Det skal gjøres en vurdering av konsekvens for hvert miljø/område som blir berørt av det enkelte alternativ
- Deretter angis samlet konsekvensvurdering for hvert alternativ. Det skal også gis en samlet rangering av alternativene
- Det skal til slutt gjøres en vurdering av hvert alternativ samlet for alle de ikke-prissatte konsekvensene. Hvor det også skal redegjøres for om disse konsekvensene er positive el-
ler negative i forhold til alternativ 0, samt hvilke alternativ som er best og dårligst i for- hold til den samlede vurderingen av de ikke-prissatte temaene.
- Eventuelle avbøtende tiltak eller annen informasjon, som kan ha betydning for valg av al- ternativ, skal framgå som merknad i den samlede konsekvensvurdering.
Skalaen for vurderingene er gitt i en såkalt konsekvensvifte, se Figur 7 (Statens Vegvesen, 2006). Vifta er en matrise som angir konsekvensene ut fra gitt verdi og omfang. Som det fram- går av figuren angis konsekvensen på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens (+ + + +) til meget stor negativ konsekvens (- - - -).
Figur 7 – Konsekvensvifte (Statens Vegvesen, 2006)
Det er viktig å være klar over at alle samlede konsekvensvurderinger, oppsummert i tekstbokser og konsekvensvifter, blir vurdert ut fra en skala som skal dekke alle "normale" utbyggingssitua- sjoner. Konsekvenser vurdert som "lite til middels omfang" kan derfor skjule store konsekvenser for nærmeste naboer, grunneiere eller andre. Det forutsettes at den enkelte detaljsak håndteres i direkte prosesser mellom tiltakshaver/kommune og den enkelte grunneier/interessent.
2.5 Datagrunnlag
Informasjon er hentet fra nasjonale og regionale databaser. Relevante regionale og kommunale planer er gjennomgått. I tillegg er lokale myndigheter kontaktet for supplering av datagrunnlag og vurdering der det har vært nødvendig. N50-, FKB- og WMS-kartdata er benyttet for å gi en oversikt over topografi, bebyggelse og annen arealbruk.
3. FORHOLDET TIL ANDRE PLANER
3.1 Krav til utredning
Fra utredningsprogrammet siteres følgende:
- Forholdet til kommunale eller fylkeskommunale planer skal beskrives. Eventuelle
fylkesdelplaner for vindkraft, verneplan for kulturminner og rikspolitiske retningslinjer for planområdet eller andre områder som direkte berøres av tiltaket, skal inkluderes.
- Planområdets virkninger for vernede områder, eller planlagt vernet etter
kulturminneloven og/eller plan- og bygningsloven og vassdrag vernet etter Verneplan for vassdrag skal beskrives. Det skal vurderes hvordan tiltaket eventuelt vil kunne påvirke verneformålet.
- Det skal redegjøres for andre planer om vindparker som er lokalisert mindre enn 20 km fra tiltaket.
- Det skal gis en oversikt over eventuelle offentlige og private tiltak som vil være nødvendige for gjennomføringen av tiltaket.
- Det skal oppgis om tiltaket krever tillatelser fra andre offentlige myndigheter enn NVE.
3.2 Kommuneplanens arealdel
Figur 8 - Kommuneplanens arealdel, Verdal kommune, utsnitt med kartdel. Planområde Markavola (Verdal kommune, 2011)
Markavola
Figur 9 - Kommuneplanens arealdel, Verdal kommune, utsnitt med kartdel. Planområde Hyllfjellet og Markavola. (Verdal kommune, 2011)
Planområdene til Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk, Figur 8 og Figur 9, er definert til landbruks, natur- og friluftsformål samt reindrift. LNFR-område (tegnforklaring i Figur 10). Ved utbygging skal tiltaket være i samsvar med kommuneplanen eller statlig arealplan. Alternativt må tiltakshaver før utbygging søke om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel.
Figur 10 - Tegnforklaring kommuneplanens arealdel
Hyllfjellet
Sognavola
3.3 Regionale planer
Nord-Trøndelag fylke har ikke utarbeidet en egen regional vindkraftplan. I forbindelse med utarbeidelse av en regional vindkraftplan for Sør-Trøndelag tok Nord-Trøndelag del i
utarbeidelsen av faktadelen. Fylkeskommunen har imidlertid valgt å ikke utarbeide en plan der det tas stilling til arealer for vindkraft.
Fylkeskommunen har derimot utarbeidet en forenklet vindkraftstrategi der man overordnet har tatt stilling til hvilke planlagte vindkraftanlegg som bør bygges ut. Denne er blant annet gjengitt i regional plan for arealbruk (Nord-Trøndelag Fylkeskommune, 2013).
"Satsing på vindkraft som fornybar energikilde er i fokus nasjonalt og regionalt i Nord-Trøndelag.
I Nord-Trøndelag ønskes en tilrettelegging for vindkraftproduksjon i et langsiktig perspektiv.
Vindkraftverk med tilhørende nettinfrastruktur er omfattende tekniske anlegg som berører andre arealinteresser som ikke er i vesentlig konflikt med andre samfunnsinteresser. Videre er oppgra- dert sentralnett viktigste forutsetning for utbygging av vindkraft.".
Regionalpolitiske retningslinjer og signaler for vindkraft i Nord-Trøndelag oppsummeres på føl- gende måte:
- Oppgradering av sentralnettet fra 300 til 420 kV linjer må skje før 2025. Nye kraftlinjer bør så vidt mulig følge terrengdrag og allerede eksisterende linjer eller omlokaliseres sammen med disse.
- Bygging av gårdsturbiner og enkeltturbin bør vurderes i et helhetlig, langsiktig utviklingsperspektiv i kommuneplansammenheng.
- Prosjektene Ytre Vikna vindkraftverk, Sørmarkfjellet vindkraftverk, Breivikfjellet vindkraftverk og Innvordfjellet vindkraftverk bør gjennomføres fram mot 2025.
Oppgradering av Vikna vindkraftverk på Husfjellet vurderes.
- Planlegging av vindkraftverk ut over allerede konsesjonsgitte og anbefalte vindkraftverk stilles i bero inntil konsekvenser for reindrift og miljøinteresser av disse vindkraftverkene er vurdert.
3.4 Verneplaner
Tiltaket kommer ikke i direkte berøring med verneområder, (se Figur 11). Det østligste adkomst- alternativet til Sognavola går gjennom et naturreservat (Fjellmannmyra/Vargdalsfloa). Dette tas med i vurdering når endelig valg av adkomstvei foretas.
Figur 11 - Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk - verneområder markert som røde skraverte områder
3.4.1 Markavola
Breivatnet og Høgmannen naturreservat ligger henholdsvis ca. 5 km og 6,6 km nord for Marka- vola (Direktoratet for naturforvaltning, 2012). Verneformålet til Breivatnet naturreservat er å be- vare et større myrlandskap med typiske utforminger av flere myrtyper, der fint utvikla terreng- dekkende myr er av særlig interesse. Verneformålet til Høgmannen naturreservat er å bevare et barskogområde som er lite påvirket av menneskelig aktivitet, og som er typisk for naturtypen i regionen.
5,7 km vest for Markavola ligger Lundselvoset naturreservat med det verneformål å bevare et viktig våtmarksområde.
3.4.2 Hyllfjellet og Sognavola
Fjellmannmyra/Valgdalfloa naturreservat ligger under 1 km fra plangrensen til Sognavola, og er i direkte berøring med det østligste adkomstalternativet. Verneformålet omfatter et variert myr- område som inneholder et bredt spekter av myrtyper.
Tverråa naturreservat ligger ca. 4,5 km vest for Sognavola. Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde med truet og nær truet natur.
Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark ligger ca. 8 km nordøst for Hyllfjellet hvor formålet med vern er å ta vare på et stort, sammenhengende naturområde, som i det vesentlige er urørt av større tekniske inngrep. Biologisk mangfold skal sikres med et naturlig og variert plante- og dyreliv. De lavereliggende dalførene Tverrådalen, Skjækerdalen, Seisjødalen, Gaundalen, Holden (Snåsa) og Gjevsjøen utgjør særlig viktige landskapselementer og naturtyper i nasjonalparken. Kulturminner skal ivaretas.
Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt fri- luftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjo- nalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til rein- drift.
3.4.3 Foreslåtte verneområder Markavola
Deler av planområdet til Markavola vil overlappe med et foreslått naturreservat, Høysjøen- Høgmannen. Formålet med det foreslåtte verneområdet er å bevare urørt skogsområde med na- turskog.
Hyllfjellet og Sognavola
Mellom Hyllfjellet og Sognavola ligger det et foreslått naturreservat, Kverndalen. Formålet med det foreslåtte naturreservatet er å bevare tilnærmet urørt skogsområde med naturskog.
Konsekvenser for verneområder, naturtyper og inngrepsfri natur er omtalt i fagrapport for na- turmangfold.
3.5 Plan- og bygningslov
I henhold til ny plan og bygningslov (Lovdata) § 12-1 er det ikke plikt til utarbeidelse av regule- ringsplan for produksjonsanlegg med konsesjon etter energilovens § 3-1.
Konsesjonsprosessen forutsettes å omfatte en del forhold som tidligere ble ivaretatt gjennom re- guleringsplanen, spesielt med tanke på kommunal medvirkning. Det er imidlertid ikke etablert noen enhetlig forvaltningspraksis på området. Etter at konsesjon foreligger og før utbygging iverksettes stilles det krav til utarbeidelse av en detaljplan og en miljø-, transport- og anleggs- plan. Planene skal godkjennes av NVE i samråd med kommunen.
Produksjonsanlegg med konsesjon skal likevel være i samsvar med kommuneplanens arealdel.
Dersom det ikke er foretatt planendring i samsvar med konsesjon når denne foreligger, vil det være naturlig at E.ON søker kommunen om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for plan- området jfr. Plan- og bygningslovens §19-1. Statlig regulering er et alternativ til endring av kommuneplanen. Planavklaring gjelder ikke for konsesjonspliktige anlegg for omforming og over- føring av energi. Det vil derfor ikke være behov for å søke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for nettilknytningen.
3.6 Private planer og rettigheter
Planområdene eies av Statskog SF og Verdalsbruket. Statskog er eneeier for planområdet Hyll- fjellet, mens de to andre planområdene omfatter eiendom tilhørende begge grunneiere.
Sognavola benyttes som beiteområde av Færen reinbeitedistrikt i henhold til reindriftskartet, Reindriftsforvaltningen. Det vises til egen fagrapport reindrift for nærmere beskrivelser.
Gårder i Verdal som har beiterett tilknyttet Sognavola driver i hovedsak med storfe eller annen produksjon som ikke innebærer beite i fjellet.
Markavola benyttes som beiteområde av Skjækerfjella reinbeitedistrikt. Det er kun en gård som har beiterett, og de driver ikke husdyrhold.
Statskogs eiendom er statsallmenning som betyr at det hviler allmenningsretter på eiendommen, dvs. bruksrett til beite, seter, jakt og trevirke. Rettighetene ligger til landbrukseiendommer i om- rådet. Fjellstyret administrerer retten til beite og seter, mens allmenningsstyret administrerer retten til trevirke. Verdal fjellstyre administrerer bruken og utnytting av retter og lunnende ("her- ligheter") i statsallmenning i henhold til fjelloven av 06.06. 1975 nr.31. Fjellstyret har vedtaks- myndighet i saker vedrørende småviltjakt, storviltjakt, fiske, beite og seterbruk (Verdal fjellstyre, 2014).
4. VERDISKAPNING
4.1 Krav til utredning
Utredningsprogrammet stiller krav til at følgende skal utredes med hensyn til næringsliv og sys- selsetting:
- Det skal beskrives hvordan tiltaket kan påvirke økonomien i Verdal kommune, herunder sysselsetning, skatteinngang og verdiskaping lokalt og regionalt. Dette skal beskrives bå- de for anleggs- og driftsfasen.
Fremgangsmåte:
Lokale/regionale myndigheter og lokalt/regionalt næringsliv skal kontaktes for innsamling av re- levant informasjon.
4.2 Økonomiske ringvirkninger ved etablering av vindkraftverk
Et vindkraftverk gir aktivitet, sysselsetting og skatteinntekter. Anleggsfasen vil medføre et stort antall årsverk. Anlegget vil også ha direkte sysselsettingseffekt lokalt og regionalt i driftsfasen. Et vindkraftprosjekt vil videre medføre behov for en rekke lokale og regionale leveranser av varer og tjenester både i anleggsperioden og under drift. I Nord-Trøndelag har det i senere år vært satset på å utvikle industri rundt vindkraftteknologi, blant annet med mål om økt innenlands ver- diskaping som følge av vindkraftutbygging.
Utover de skatteinntektene kommunen vil kunne få pga. sysselsettingseffekten, vil eiendoms- skatt gi ekstra avkastning for kommunen. Det blir også inngått avtaler om erstatning med grunneiere og rettighetshavere i området.
4.3 Erfaringer fra norske vindkraftverk
Ask Rådgivning (Ask Rådgivning, 2010) utførte et utredningsarbeid i 2010 med det formål å øke kunnskapen om mulige lokale og regional ringvirkninger av vindkraftutbygginger i Norge. Dette arbeidet ble utført med grunnlag i erfaringer fra 4 vindkraftkommuner i Norge, Smøla, Hitra, Le- besby og Roan kommuner. De regionale og de lokale ringvirkningene varierte mye fra region til region og fra kommune til kommune. Utredningen viste at den regionale andelen av verdiska- pingen var nært knyttet til faktorer som regionens størrelse, industriell tyngde og kapasitet innen bygg og anlegg. I det videre er erfaringene fra dette arbeidet lagt til grunn for å vurdere verdi- skaping som følge av vindkraftanlegget.
Ved etableringen av et vindkraftverk vil rundt 75 % av investeringskostnadene være knyttet til selve turbinleveransen. Aktuelle turbiner produseres i dag ikke i Norge, men noen norske indu- stribedrifter er underleverandører i vindkraftindustrien. Man kan for praktiske formål anta at ing- en del av verdiskapingen knyttet til turbinleveransen tilfaller norsk næringsliv. I de fem etablerte vindparkene ASK har undersøkt har den lokale andelen av verdiskapningen variert betydelig, fra 10 % for Smøla 2, 13 % for Kjøllefjord, 17 % for Smøla 1, 19 % for Hitra og hele 58 % for Bes- sakerfjellet
Regional andel av den norske verdiskapningen har også en betydelig variasjon fra 33 % fra Smø- la 2 til 84 % ved Bessakerfjellet.
Bessakerfjellet skiller seg ut med hensyn til lokal og regional verdiskaping, primært fordi regio- nen hadde et konkurransedyktig næringsliv som i stor grad kunne ta del i utbyggingen.
4.4 Næringsstruktur og folketall i Verdal
Verdal har hatt befolkningsvekst siden siste verdenskrig, og da særlig i 1970-årene. I tiårsperio- den 1996-2006 økte kommunens folketall med 1,1 % (Store norske leksikon, 2012), det samme som i fylket som helhet. Bosetningen ligger tett i lavlandet ved kysten, på østsiden av Leksdals- vatnet, i den brede Verdalen og de nedre deler av Inndalen og Helgådalen. Lenger inne i dalene ligger spredte bosetninger. Ved Verdalselvas utløp, ligger tettstedet og administrasjonssenteret Verdalsøra (7838 innbyggere, 2011). Andre tettsteder i Verdal er Lysthaugen (335 innb.), Tron- des (411 innb.), Forbregd/Lein (729 innb.) og Vuku (219 innb.).
På leiravsetningene ligger noen av de beste jordbruksarealene i Trøndelag med betydelig korn- dyrking, storfe- og svinehold. Ellers har Verdal det største sauetallet i fylket. Verdal er en av de største jordbrukskommunene i fylket med omtrent 440 bruk over 50 daa (1999) (Store norske leksikon, 2012). Av skogarealene eier Verdalsbruket en betydelig del, og store deler av statsall- menning. Avvirkningen i 2004 var omtrent 21 000 m3.
Verdalsøra har en moderne havn som kan ta imot båter på opptil 15 000 tonn. I direkte tilknyt- ning til havneområdet er det et industriområde på ca. 900 daa, hvor et av landets første industri- vekstanlegg (SIVA) er i ble lagt. Her ligger i dag Kværner Verdal (eid av Aker Solution ASA), som bl.a. produserer oljerigger, fabrikk for betongelementer og en metallkonstruksjonsbedrift. Indu- strien omfatter ellers sagbruk, sementfabrikk, mølle, kornsiloer og et stort meieri med stor oste- produksjon.
4.5 Ringvirkninger av vindkraftutbygging 4.5.1 Verdiskapning lokalt og regionalt i anleggsfasen
En full utbygging av vindkraftverk på 280,5 MW vil medføre en investering på omtrent 3,36 mrd.
NOK. Vindturbinene, som forutsettes å være en utenlandsleveranse, antas å utgjøre 70-75 % av dette. 25-30 % av totalkostnadene kan antas å utgjøre potensialet for innenlands verdiskapning.
Kapasiteten og konkurranseevne hos næringslivet lokalt/regionalt vil være avgjørende for verdis- kapningen. Viktige elementer vil være:
- Nærhet til industriområder og industrielle aktører som kan serve utbyggingen - Sannsynligheten for regionale andeler
WindCluster Norway i Midt-Norge jobber med leverandørutvikling for å møte en mulig stor etter- spørsel knyttet til utbygging av vindkraft og nett. Slike prosjekter kan være viktige for å lykkes med å sikre høyest mulig lokal og regional verdiskaping. Klyngen jobber også med å øke den na- sjonale andelen av verdiskapingen. Dette er et langsiktig og til dels utfordrende arbeid som kre- ver at norske bedrifter posisjonerer seg for leveranse av elementer innen vindturbinteknologi.
4.5.2 Lokale/regionale tjenester
Nedenfor omtales typiske tjenester som blir etterspurt i anleggsfasen, og som kan være aktuelle for lokale entreprenører.
Transformatorbygg
Det vil bli bygget en transformatorstasjon i tilknytning til vindkraftparken. Bygningen som trans- formatoren skal plasseres i kan leveres av lokale entreprenører.
Driftsbygning/Servicebygning
I forbindelse med transformatorstasjonen, vil det bli bygget et servicebygg. Servicebygget vil ha oppholdsrom og rom for servicearbeid. Det vil også bli lagerrom for diverse utstyr. Bygget vil være i størrelsesorden 200-300 m2. Driftsbygget skal tilknyttes vann og kloakk.
Veier og kabler
Det vil bli anlagt veier og kabeltraséer i stort omfang i forbindelse med vindkraftverket. Veiene vil bli toppgruset og tilpasset kran og annet tungt utstyr. Veien blir opp mot 5-6 meter bred, går i delvis bratt terreng med grunnforhold av berg/fjell. I en anleggsfase vil veibredden kunne bli opptil 10 meter. Dette vil føre til en del masseutskiftning og sprengningsarbeid. Det vil også bli etablert kranoppstillingsplasser. Arbeidet med kabelframføring vil kunne bli gjennomført i sam- menheng med veibygging, og lokale entreprenører vil kunne stå for grøfting og legging av kabler.
Arbeidsoppgavene er tradisjonelt anleggsarbeid som flere lokale entreprenører vil kunne gjøre.
Veiene vil kreve store mengder grus.
Betongfundamentering
Vindturbinene skal fundamenteres, noe medfører behov for store mengder betong. Mengden be- tong vil dels avhenge av fundamenteringsløsning. Ved behov for gravitasjonsfundamenter øker betongmengdene betydelig.
Sysselsetting
Leveranser til vindkraftverket vil generere sysselsetting både gjennom direkte leveranser fra re- gionale virksomheter og gjennom underleveranser. I tillegg kommer konsumgenererte sysselset- tingsvirkninger. I anleggsfasen vil vindkraftverket gi et betydelig antall årsverk. Antall årsverk i anleggsfasen anslås til rundt 400-500 på nasjonal basis.
4.5.3 Verdiskapning lokalt/regional i driftsfasen
Regional andel av den norske verdiskapningen i driftsfasen for eksisterende anlegg har varierer fra 60 % ved Smøla til 96 % ved Bessakerfjellet. En viktig faktor er knyttet til hvor stor del av organisasjon og driftsfunksjoner som er plassert regionalt. Der regionale selskaper er engasjert i drift og/eller på eiersiden og/eller der man har flere og store vindkraftverk innenfor en region kan man forvente at en stor andel av verdiskapingen i driftsfasen skjer regionalt.
Den lokale andelen av verdiskapingen er jevnere fordelt. Erfaringene fra nevnte ringvirkningsana- lyse antyder 50 % ved Bessakerfjellet til 64 % på Hitra. Lokal verdiskaping er som regel knyttet til eiendomsskatt, sysselsettingseffekt og inntekter fra leie av grunn.
Investeringskostnader på eksempelvis 3,36 mrd. NOK, vil kunne medføre årlig eiendomsskatt på størrelsesorden NOK 7-91 MNOK for Verdal kommune. I tillegg kommer skatteinntekter fra drifts- personell dersom disse er bosatt i kommunen. Erfaringer fra vindkraftverk i Norge viser at man kan anta at det er 1 ansatt per 15 MW, som gir opptil 18 ansatte i driftsfasen.
Inntekter til grunneiere vil også kunne representere betydelig verdiskapning. I dette tilfellet er grunneierne Statskog og Verdalsbruket. Avtalen mellom utbygger og grunneier er ikke kjent, men erfaringsmessig vil avtalene kunne omfatte en prosentandel av kraftinntekter og eventuell sertifikatinntekter tilfaller grunneier. I enkelte tilfeller utbetales også engangsbeløp i tillegg eller som alternativ.
Vindkraftverk genererer en rekke vare- og tjenesteleveranser fra varehandel, hotell og restau- rantvirksomhet, transport-, brøyting-, bygge- og anleggsvirksomhet for betydelige beløp. Kon- sumvirkninger kommer i tillegg.
4.6 Oppsummering og konsekvensvurdering verdiskapning
Folketallsutviklingen tilser at økt aktivitet er ønsket i Verdal kommune. I utbyggingsfasen vil det bli en markant opptur både med hensyn til sysselsetting og økonomisk for lokalsamfunnet. I driftsfasen vil driften av vindkraftverket bety en god del for sysselsetting og lokalt næringsliv for Verdal kommune. Eiendomsskatt på 7-9 MNOK i året i tillegg til ca. 18 faste arbeidsplasser lokalt vil være positivt for regionen og lokalsamfunnene.
Det antas at regionens aktører innenfor entreprenørbransjen har gode sjanser til å delta i utbyg- gingen av vindkraftverket. Dette vil ha en positiv innvirkning på næringslivet i regionene. Dette vil kunne bety betydelig bygge- og anleggsaktivitet i flere år frem i tid. I tillegg kommer tjenester tilknyttet overnatting, handelsnæringen og restaurantnæringen.
Samlet vurderes konsekvensen til å bli middels positiv for Verdal kommune.
1 Inv. kost. x 70 % x 3,5 %0
5. REISELIV OG TURISME
5.1 Krav til utredning
- Reiselivsnæringen i området skal beskrives kortfattet, og tiltakets mulige virkninger for reiseliv og turisme, skal vurderes.
Fremgangsmåte:
Vurderingen bør baseres på informasjon innhentet hos lokale myndigheter, reiselivsnæringen og andre relevante informasjonskilder. Det bør innhentes erfaringer fra andre områder i Norge og eventuelt andre land. Forskningsresultater og erfaringer fra etablerte vindkraftverk i inn- og ut- land bør innhentes for å belyse virkningen for reiseliv og turisme.
5.2 Definisjon
Med begrepet reiseliv menes den næringsmessige betydning av å selge varer og tjenester til folk på reise, dvs. mennesker som midlertidig oppholder seg utenfor sitt (hoved)bosted. Begrepet rei- seliv omfatter også den næringsmessige betydningen av turisme.
Det er her kun den næringsmessige betydningen av turismen som inngår i reiselivsbegrepet, ikke turisme som aktivitet. Utleie av hytter til turister inngår dermed i reiselivsbegrepet, mens turis- ters bruk av sine private hytter faller utenfor reiselivsbegrepet. Det samme gjelder annen fritids- utøvelse uten næringsmessig betydning.
En rekke næringsgrupper inngår i reiselivsbegrepet:
- Overnatting ved for eksempel hotell, camping, hytteutleie etc.
- Serveringsvirksomhet; restaurant, café, kiosk etc.
- Transportvirksomhet i ulike former, særlig flytransport.
- Varehandel, suvenirer etc.
- Reisebyrå, organisert hytteutleie etc.
- Opplevelsestjenester; eventbyråer, turarrangører etc.
5.3 Turisme og vindkraft
Deler av reiselivsnæringen har gitt uttrykk for frykt for at en storstilt utbygging av vindkraftan- legg og overføringsnett i eller i nærheten av de viktigste turistområdene og turistrutene kan svekke Norge som reisemål. Vindkraft og turisme er et mye diskutert tema i Norge, noe som ikke er uten grunn. Norge markedsføres først og fremst ut i fra naturkvalitetene, samtidig som mange av de beste lokalitetene vindmessig ligger i det vi oppfatter som naturbaserte reisemål av høy kvalitet.
Samtidig satses det på turisme som prioritert næring i mange utkantkommuner som ellers har store utfordringer med å opprettholde aktivitet og folketall. Hvilke konsekvenser vi kan forvente fra en utbygging er likevel svært uklart.
Det man kan si med rimelig grad av sikkerhet er at relativ høy grad av uberørt natur er en klar kvalitet ved store deler av det norske landskapet, og at mange turister er ute etter slike opple- velser. Etablering av vindkraftanlegg vil redusere inntrykket av uberørte områder. Det er slik sett forståelig at enkelte frykter dette vil kunne føre til redusert konkurranseevne i forhold til andre reisemål.
5.3.1 Erfaringer og forskning omkring temaet vindkraft og turisme
Det finnes lite praktisk erfaring i Norge eller fra andre land vedrørende temaet vindkraft og tu- risme. Det forskningsmessige grunnlaget er begrenset, og konklusjonene i de studiene som fin- nes spriker. Vestlandsforskning (Heiberg, Aall, & Tveit, 2009) gikk i sin rapport gjennom 23 rele- vante publikasjoner. Vestlandsforskning viser til at både den norske og den utenlandske litteratu- ren som fokuserer på forholdet mellom reiseliv og vindkraft er begrenset. Deres litteraturstudium har ikke funnet dokumentasjon for at vindkraftutbyggingen så langt har ført til alvorlige negative eller betydelige positive økonomiske konsekvenser for reiselivet lokalt. De presiserer at funnet ikke kan tolkes dit hen at slike konsekvenser ikke kan komme til å inntreffe. Den generelle hold-
ningen turister i Norge har til satsing på vindkraft i Norge ble funnet å være i hovedsak positiv el- ler nøytral.
5.3.2 Reiselivsundersøkelser i Norge Smøla
Konsulentfirmaet AC Nielsen utførte en postal spørreundersøkelse for Statkraft (AC Nilsen, 2003) som omhandlet Smøla-utbyggingen. Rapporten viser at en stor andel av lokalbefolkningen er po- sitiv til vindkraftutbyggingen – både før og etter utbyggingen, henholdsvis 82 og 84 prosent sva- rer de er "stort sett positiv" til vindkraftprosjektet. På spørsmål om hva som er av størst betyd- ning for respondentens holdning til vindkraftverket på Smøla, hvor det var 11 svaralternativ, do- minerer "nødvendighet av å satse på fornybar energi". Dernest kommer henholdsvis kategoriene
"økonomisk innbringende for lokalbefolkningen" og "mulige positive ringvirkninger". Negative as- pekter, som det visuelle ("vindmøllene er stygge og skjemmende" og "ødelegger den vakre natu- ren") kommer henholdsvis på 7 og 8 plass. Smøla har så langt hatt en økning i turismen. Det er likevel lite som tilsier at turister vil oppsøke et sted på grunn av selve vindkraftutbyggingen.
Vindkraftverk kan ha en nyhetsverdi på kort sikt, men vil på lengre sikt neppe trekke turister når dette blir et mer vanlig syn. Det antas å være lite sannsynlig at utenlandske turister vil reise til Norge for å oppleve et vindkraftverk. Det vil imidlertid kunne ha en verdi som sightseeing-site for personer som ønsker faglig påfyll når gjelder vindkraft, både teknisk og miljømessig.
Havsul
Under planleggingen av offshore vindkraftanleggene Havsul I, II og IV ble det gjennomført en spørreundersøkelse i områdene langs Atlanterhavsveien.
En av de viktigste konklusjonene i denne undersøkelsen er bekreftelsen av at så godt som alle turister på den ytterste norskekysten anser "natur og landskap" som helt vesentlig: "svært vik- tig" (68 %), "viktig" (30 %).
Visuell effekt
Ser man på vindturbinenes visuelle effekt på landskapet, så er det en gjennomgående divergens i holdningen til vindturbinene blant både fastboende og tilreisende. Spørreundersøkelsen blant tu- ristene på Atlanterhavsvegen i 2005 gir indikasjoner på at holdninger til vindturbiner skapes gjennom erfaring med og oppfatning vindkraft som energiproduksjonsform.
Respondentene til spørreundersøkelsen delte seg i spørsmålet om hvordan vindturbinene påvirker landskapsopplevelsen til den enkelte. 26 % svarte at vindturbiner påvirker opplevelsen av land- skapet i noe eller svært positiv grad, mens 42 % svarte at vindturbiner påvirker opplevelsen av landskapet i noe eller svært negativ grad. 32 % svarte at vindturbiner ikke påvirker deres opple- velse av landskapet. Det er med andre ord mye som tyder på at vindturbiner ikke oppleves ensi- dig negativt av turistene.
Bruk av området
Selv om 42 % av deltakerne i undersøkelsen var av den oppfatning at en vindkraftutbygging vil ha negative effekter på kystlandskapet, svarte hele 68 % at en eventuell realisering av planene ikke vil medføre endringer i deres bruk av området som turmål/destinasjon. 20 % svarte at de vil bruke området mindre, mens kun 7 % sa de ville slutte å bruke området. I tillegg sa 5 % at de ville øke sin bruk av området etter en utbygging. Det er imidlertid også viktig å merke seg at 55
% av de spurte var noe eller svært bekymret for hvordan kysten kommer til å fremstå som rei- semål ved en storstilt utbygging av vindkraft.
Vestlandsforskning "Vindkraft, reiseliv og miljø – en konfliktanalyse"
Vestlandsforskning har som tidligere nevnt, gjort en større undersøkelse hvor målet har vært å styrke beslutningsgrunnlaget for etablering av nye vindkraftverk i Norge. Undersøkelsen er en lit- teraturstudie, en holdningsundersøkelse blant turister på ferie i Norge og en caseundersøkelse i tre norske kommuner.
Kort oppsummert viste undersøkelsen:
- Få og små konflikter mellom dagens vindkraftanlegg og reiseliv
- Turistenes holdninger kan tyde på flere og større konflikter dersom det etableres både større og flere anlegg som videre lokaliseres til områder med større reiselivsinteresser el- ler reiselivskvaliteter enn det som er tilfelle for dagen anlegg
- Det er et åpenbart konfliktpotensial mellom en mulig storstilt nasjonal vindkraftutbygging og reiselivets nåværende "branding" av Norge som ferieland
- Det er viktig å skille mellom ideelle, potensielle og materielle konflikter, og mellom pro- sjektnivå og strategisk nivå
- Ulike tiltak i forhold til de ulike kategoriene av konflikter og samfunnsnivå - Viktig å styrke håndtering av mulige sumvirkninger i forhold til reiselivet
Ask rådgivning (rapportnr 09-165-1, 2010): Regionale og lokale ringvirkninger av vindkraftutbygging Ask (Ask Rådgivning, 2010) sin gjennomgang av fem eksisterende vindkraftverk undersøkte øko- nomiske ringvirkninger, hvor man også så på reiselivet i de aktuelle kommuner (Smøla, Hitra, Roan og Lebesby). I følge reiselivsaktørene har ikke vindkraftverk hatt noen avgjørende innvirk- ning på turisttilførsel verken i anleggs- eller driftsfasen. Reiselivsaktørenes holdninger har stort sett vært positive eller nøytrale.
5.3.3 Internasjonalt
I følge internasjonale studier fra Danmark, England, Tyskland, Skottland og Australia er den kort- siktige effekten av vindkraftverk på lokalt reiseliv ofte liten. En studie gjennomført i Skottland (MORI Scotland, 2002), et land som til en viss grad kan sammenlignes med Norge, viste at ut- byggingen av vindkraft i Argyll hadde svært liten effekt på turistenes bruk av området. 91 % av de spurte i denne undersøkelsen sa at utbyggingen ikke hadde noen effekt på deres planer eller ønsker om å besøke området i fremtiden. I enkelte andre områder, blant annet Kentish Flats i England og Esperance i Australia, ser man også eksempler på at vindkraftverk har blitt populære attraksjoner i seg selv. Heller ikke i Frisland (Tyskland) og Danmark, to områder/land med svært høy tetthet av vindturbiner, har man observert noen nedgang i turisttilstrømningen.
Det knytter seg usikkerheter til hvilken grad resultatene fra disse utenlandske undersøkelsene kan overføres til norske forhold. Intervjuer fra Härjedalen i Sverige antyder at opptil 40 % av de spurte turistene vil unngå landskap med større utbygginger. Få, men samlede anlegg kommer het bedre ut enn mange spredte enkeltanlegg (Hörnsten, 2002).
Norsk reiseliv er i større grad enn det utenlandske naturbasert, og turistene som kommer til Nor- ge kommer i hovedsak på grunn av de åpenbare kvalitetene knyttet til natur og landskap.
5.3.4 Oppsummert, erfaringer og forskning
Et relativt begrenset forskningsmessig grunnlag gjør at det er utfordrende å kunne si noe om den faktiske effekten på reiselivsnæringen. Basert på spørreundersøkelsen som ble gjennomført på Atlanterhavsvegen, og erfaringene fra Statkrafts vindkraftverk på Smøla, samt fersk undersøkel- se fra Vestlandsforskning og Ask Rådgivning, gir det klare indikasjoner på at tilstrømningen av turister til området på kort sikt ikke vil bli vesentlig negativt påvirket av en utbygging. Dette til- sier at de økonomiske konsekvensene for reiselivsnæringen på kort sikt blir relativt små. Dette bekreftes og av de undersøkelser som er gjort utenfor Norge.
Når det gjelder de langsiktige konsekvensene, så er det forbundet med mer usikkerhet. De nevn- te undersøkelsene indikerer tydelig at folk er bekymret for kysten som reisemål ved en storstilt utbygging av vindkraft. Dette vil på sikt kunne føre til negative konsekvenser for reiselivsnæ- ringen langs kysten generelt, og da også i Nordland. Få, men samlede anlegg kommer bedre ut enn mange spredte anlegg.
5.4 Reiseliv og turisme i plan- og influensområdet 5.4.1 Potensialet innen reiseliv og turisme
Det naturbaserte reiselivet er en viktig del av reiselivsnæringen i Norge. På spørsmål om hva tu- rister verdsetter høyt ved det å feriere i Norge, vil mesteparten svare naturopplevelsen, den dramatiske naturen eller det urørte aspektet ved det hele.
5.4.2 Reiseliv og turisme i planområdet
Planområdene til Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk blir ikke i stor grad benyttet til reiseliv og turisme, men er allmenninger som eventuelt blir bygget ut. Dersom det likevel kom- mer turister fra utlandet eller fra andre steder i Norge for å oppleve området som friluftsområde, så vil ikke dette være like attraktivt ved en eventuell etablering av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk. Dette vil gi en liten negativ konsekvens for reiseliv og turisme i planom- rådet, og en ringvirkning til reiselivsnæringen i influensområdet på grunn av antatt nedgang av turister, med planområdene til Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk som turmål, som overnatter, kjøper mat etc.
Konsekvensgraden for reiseliv og turisme i planområdene vurderes til liten negativ.
5.4.3 Reiseliv og turisme i influensområdet
Avstander er basert på informasjon på Verdal kommune sine hjemmesider, avstandsverktøy i arcGIS og informasjon i GoogleMAPS. Antall turbiner som kan sees fra gitt sted er gitt fra utar- beidet synlighetskart for gjeldende layout. Alle avstander vil være omtrentlige avstander.
5.4.3.1 Stiklestad Nasjonale Kultursenter
Verdals største turistattraksjon er Stiklestad med kirken fra 1100-tallet og Olavsstøtten fra 1805.
Her ligger også Stiklestad nasjonale kultursenter og Stiklestad museum. Årlig arrangeres friluft- forestillingen "Spelet om Heilag Olav" under Olsokfeiringen. Olskjelda eller Olavskilden ved Sul er et annet minne om Olav den helliges ferd gjennom dalen. Stiklestad Nasjonale Kultursenter ble etablert som nasjonal knutepunktsinstitusjon ved Stortingsvedtak i 1995 og fikk dermed et na- sjonalt ansvar for formidlingen av den såkalte Olavsarven.
Figur 12 - Flyfoto av Stiklestad Nasjonale Kultursenter (Stiklestad, 2013)
Stiklestad Nasjonale Kultursenter er ca. 10,5 km vest for planområdet til Markavola. Senteret har ansvar for formidling av kunnskap om Olav Haraldsson, om slaget på Stiklestad i år 1030. Hvert
år vises "Spelet om heilag Olav". Denne forestillingen foregår på et utendørs amfi. Man vil ikke kunne se noen turbiner fra amfiet, da det ikke vender mot planområdene.
Det er laget visualiseringer fra Stiklestad kirke (se Figur 13) punkt fp11. Det vil ikke være mulig å se vindturbiner fra dette punktet.
Figur 13 - Visualisering fra Stiklestad kirke. fp11
Verdien til Stiklestad Nasjonale kultursenter er stor, mens omfanget vurderes til lite negativt da det ikke vil være synlige turbiner fra publikumsområder eller fra Stiklestad kirke, sistnevnte basert på utførte visualiseringer.
Pilegrimsleden
Pilegrimsleden St. Olavsleden er utredet i fagrapport for friluftsliv og ferdsel, men i forbindelse med 1000-årsjubileumet til Stiklestad skal det markedsføres omfattende for St. Olavsleden, og den er derfor valgt å vurdere i denne fagrapporten også. Verdien vurdert for pilegrimsleden un- der fagtema er et viktig friluftsområde (Middels verdi). Fra et næringsperspektiv for Verdal kommune vurderes St. Olavsleden til å ha middels verdi.
Figur 14 viser St. Olavsleden på norsk side fram til Stiklestad. Pilegrimsleden er delt opp i tre delområder for å lettere kunne beskrive omfang og konsekvens.
Figur 14 - St. Olavsleden (svart linje i kartet) på norsk side fram til Stiklestad (Pilegrimsleden, 2013), oppdelt i 3 delområder. Hyllfjellet og Sognavola avmerket i kartet med stiplet sirkel.
For delområde 1 vil St. Olavsleden for det meste gå langs fv. 72 "Jamtlandsvegen" hvor det vil være trafikkert. I følge synlighetskartet vil det langs mesteparten av denne deltraséen ikke kun- ne sees noen turbiner. Omfanget settes derfor til intet.
Traséen i delområde 2 ble lagt om mellom Sul og Kvernmoen, og godkjent våre 2013. Dette ble gjort fordi den opprinnelige traséen var veldig krevende å gå. Den opprinnelige strekningen gikk langs planområdet til Sognavola. Omlegging av trasé resulterer i at traséen nå går langs fv. 72, hvor den tidligere gikk i randen til planområdet Sognavola. Denne delstrekningen, som for del- strekning 1, gå langs en trafikkert vei. Man vil kunne se en del turbiner fra visse strekninger og omfanget er derfor vurdert til middels negativt.
Traséen som går i delområde 3, vil som for delområde 1, gå langs trafikkert vei, og påvirkning fra vindkraftverket vil dermed ikke være like fremtredende som for delområde 2. Man ville kunne se en del turbiner fra denne delen av Pilegrimsleden, og omfanget settes derfor til lite negativt.
Tabell 2 - Omfangstabell St. Olavsleden Delområde Verdi Omfang
1 Intet
2 Middels negativt
3 Lite negativt
Samlet Middels Liten-middels negativt
Verdi og omfang presentert i Tabell 2 er fra et friluftsliv og ferdsel-perspektiv, og er tatt med da Pilegrimer som går St. Olavsleden også vil kunne være interessert i å besøke Stiklestad Nasjona- le kultursenter. Det er derfor viktig at man ser St. Olavsleden som en friluftsaktivitet i sammen- heng med Stiklestad Nasjonale kultursenter som en næringsinteresse. Dersom pilegrimer velger å ikke gå St. Olavsleden pga. utbygging av Hyllfjellet og Sognavola vindkraftverk, vil det være en negativ konsekvens for kultursenteret. Som nevnt i omfangsvurderingen vil det for deler av strekningen være mulig å se en del turbiner, men leden vil på samme tid gå langs fylkesvei 72, og dermed ikke i uberørt natur. Delstrekning 3 beveger seg inn mot Verdal sentrum hvor det vil være flere tekniske inngrep. Omfang i næringsperspektiv vurderes til lite-middels negativt.
Samlet konsekvens for kultursenteret, med påvirkning fra Pilegrimsleden er liten-middels ne- gativ.
5.4.3.2 Arrangementer
Vømmølfestivalen arrangeres i Verdal kommune hvert år, hvor det meste av arrangementet skjer i Verdal sentrum. Fra sentrum vil man kunne se fra 6-23 turbiner. Dette vil nok ikke påvirke antall besøkende på festivalen.
Sagamarsjen arrangeres hvert år, og består av forskjellige løypetraséer som går i Verdal sen- trum og rundt Stiklestad. Man vil kunne se mer eller færre enn 20 turbiner når man går marsjen.
Friluftsopplevelsen og opplevelsen av uberørt natur vil nok reduseres ved en etablering av Hyll- fjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk. Antall deltakere i turmarsjen vil kanskje reduseres.
Likevel antas det at de fleste turmarsjdeltakerne er med for aktivitetens skyld og det sosiale med å gå på tur sammen, og derfor antas det videre at de ikke vil slutte å delta på sagamarsjen til tross for en etablering av et vindkraftverk.
5.4.3.3 Overnatting
Soria Moria camping er omtrent 15 km vest fra nærmeste planområde, og man vil kunne se rundt 20-30 turbiner herfra.
Stiklestad camping ligger 2 km fra Stiklestad Nasjonale Kultursenter, og man vil kunne se 6-23 turbiner fra campingen. I utgangspunktet vil det ikke være naturlig å anta at Stiklestad camping får nedgang i antall besøkende på grunn av en eventuell etablering av Verdal vindkraftverk. Det vil der i mot være naturlig å anta at dersom Stiklestad Nasjonale Kultursenter har nedgang i be- søkende på grunn av etablering av vindkraftverket, så vil nok Stiklestad camping oppleve en ringvirkning av dette.
Stiklestad park hotell ligger litt over tre km vest for Stiklestad Nasjonale Kultursenter, og man vil kunne konkludere med det samme som for Stiklestad Camping.
5.4.3.4 Verdalsbruket
AS Værdalsbruket forvalter 900 000 dekar skog og fjell i Verdal kommune (Verdalsbruket, 2013).
Eiendommen utgjør 58 % av kommunens areal, og grensene har vært tilnærmet uendret de siste 200 år. Salg av jakt- og fiskeprodukter med ulik tilretteleggingsgrad er en naturlig del av eien- domsdriften. De mest tilrettelagte produktene selges i kombinasjon med kurs- og konferansesen- teret Holmen Gård. Holmen Gård har vært Værdalsbrukets administrasjonssenter siden det ble bygd i 1846, og fungerer nå som et kurs- og konferansested.
Figur 15 - Verdalsbruket, med Holmen Gård avmerket med rød prikk (Verdalsbruket, 2013). Grønt områ- de helt til høyre i figuren er Sverige, oransje er området hvor Verdalsbruket er grunneier, Hyllfjellet og Sognavola er merket med stiplet sirkel.
Fra selve Holmen Gård vil det variere hvor mange turbiner man ser, mens man fra andresteder ikke ser noen. Det vil likevel være naturlig å anta at dersom man benytter seg av dette kurs- og konferansesenteret så er det nok for å benytte seg av de ulike aktivitetene Værdalsbruket har å by på. Som for eksempel jakt og fiske.
Værdalsbruket har 12 utleiehytter på ulike steder på eiendommen, ingen av hyttene er i de ulike planområdene. Det vil være naturlig å anta at gjestene som benytter seg av utleiehyttene også vil benytte seg av aktivitetene som Værdalsbruket tilbyr.
Figur 16 - Oversikt over utleiehytter (Verdalsbruket, 2013). Grønt område til høyre i figuren er Sverige, og planområdene er markert med stiplede sirkler.
Hyllfjellet Sognavola Markavola
Hyllfjellet og Sognavola
Det er en mulighet for nedgang av antall besøkende, spesielt de som er der for jakt og fiske, da friluftsopplevelsen vil reduseres.
5.4.3.5 Statskog
Figur 17 - Hytter som leies ut på åremål, framhevet i kartet med pil. Markavola avmerket i kartet med stiplet sirkel (Statskog, 2014)
Statskog har ingen hytter som leies ut innfor planområdene, men det er to hytter (Nyseterstya og Mevasstua) som leies ut på lang tid (åremål), utenfor og i nærheten av planområdet til Markavola vindkraftverk, merket med røde prikker i Figur 17.
5.4.4 Konsekvenser for reiseliv og turisme
Konsekvensvurdering av temaet reiseliv og turisme kan være utfordrende, da det finnes lite til- gjengelig forskningsmateriale på temaet vindkraft og reiseliv/turisme. Erfaringer fra eksisterende vindkraftverk vil i tillegg være såpass nye at eventuelle erfaringstall ikke et godt bilde av eventu- ell påvirkning. De erfaringene man har gjort seg så langt er at reiseliv/turisme tilsynelatende ikke påvirkes nevneverdig negativt av etablering av vindkraftverk.
Tabell 3 - Samlet konsekvens reiseliv og turisme
Tema Verdi Omfang Konsekvens
Reiseliv og turisme i planom- rådet
Liten Intet Liten negativ
Stiklestad Nasjonale Kultur- senter
Stor Lite negativt Liten-middels negativ
Arrangementer Liten-
middels
Intet Ubetydelig
Pilegrimsleden Middels Lite-middels nega- tivt
Liten-middels negativ
Overnatting Liten Intet Ubetydelig
Verdalsbruket, Statskog Middels Lite negativt Liten negativ
Samlet konsekvens Liten-middels nega-
tiv Markavola
5.4.5 Avbøtende tiltak
For å redusere de negative konsekvensene bør avbøtende tiltak gjennomføres. Avbøtende tiltak kan også iverksettes for å forsterke mulige positive konsekvenser. Tiltakene som beskrives har som formål å minimere prosjektets negative konsekvenser, eller fremme de positive konsekven- sene for reiseliv og turisme i plan- og influensområdet.
Der det er mulig bør skjemmende trekk ved inngrepet i størst mulig grad underordne seg de ek- sisterende terrengformer. Dette bør det tas hensyn til ved utformingen. For vindkraftverk gjelder dette i hovedsak veger, fundament, nybygg og linjeframføring. Der dette ikke er mulig, for ek- sempel på grunn av topografien, kan det være viktig å fremheve inngrepet og tilstrebe god visu- ell utforming.
6. LANDBRUK
6.1 Krav til utredning
- Det skal gjøres en kortfattet vurdering av tiltakets eventuelle virkninger for jord- og skogbruk, herunder beite, jakt og fiske.
Fremgangsmåte:
Grunneiere, lokale og regionale myndigheter bør kontaktes for innsamling av eksisterende doku- mentasjon om dagens og planlagt arealbruk.
Temaet jakt og fiske er dekket i fagrapporten for friluftsliv og ferdsel.
6.1.1 Metode og datagrunnlag
Informasjonen og datagrunnlaget i dette kapittelet er hentet hovedsakelig fra Verdal kommune og samtaler med berørte grunneiere. Kartdata er hentet fra Skog og Landskap (Skog og landskap), Statens kartverk (Statens kartverk) og Verdal kommune sine hjemmesider (Verdal kommune, 2012).
Tabell 4 - Kriterier for verdisetting av naturressurser
Tema Liten verdi Middels verdi Stor verdi
Jordbruk Områder med lite beite- bruk
Områder med middels bei- tebruk
Områder med mye beite- bruk
Skogbruk Områder med lav boni- tet
Områder med middels boni- tet
Områder med høy bonitet
6.2 Planområdet og influensområdet
Områdene som vil bli vurdert under dette temaet avgrenses til å gjelde de eiendommer/områder som kommer i berøring med planområdet. Dette gjelder også eventuelle adkomstveier og intern- veier og nettilknytning (Figur 1).
6.2.1 0-alternativet
0-alterternativet vil i denne sammenhengen være en beskrivelse av dagens situasjon og den an- tatte fremtidige bruken av området dersom tiltaket ikke gjennomføres.
6.3 Jordbruk
I 2012 var det 344 driftsenheter med aktiv jordbruksdrift (Innherred Samkommune, 2012). På Markavola beiter ca. 206 storfe, På Hyllfjellet beiter ca. 1793 sau, 3137 lam og 16 storfe. I Sognavola er det to beitelag som beiter rundt området i Kverndalen og Juldalen, det er derfor mulig at det er en del dyr som går inne i Sognavola, uten at man har klare tall på det. Det til- grensende beitelaget har 58 storfe, 1381 sau og 2490 lam.
Tabell 5 - Landbruk Verdal kommune Kommune 2012
(produksjonstilskudd)
2012
(total antall > 5 dekar dyrket jord,
> 15 dekar skog
Verdal 344 836
Det totale jordbruksarealet er 83 493 dekar, hvorav 78 434 dekar er fulldyrket jord, og 5059 de- kar er innmarksbeite.
Nettilknytningen berører områder med fulldyrka jord. Områdene som berøres av tiltaket vurderes til å ha middels verdi.
