ttsam-
Oslo universitetssykehus HF
Styresak
Dato møte: 25. juni 2021
Saksbehandlere: VAD økonomi og finans og Medisinsk direktør Vedlegg: 1. Tabellvedlegg
2. Risikovurdering 2. tertial 2021
3. Handlingsplan for oppfølging av konsernrevisjon 8/2019 og 15/2019 Pakkeforløp for kreft – pasientflyt og samhandling 4. Handlingsplan for oppfølging av konsernrevisjon10/2018 SAK 46/2020 RAPPORT PER MAI OG 1. TERTIAL 2021
Forslag til vedtak:
Styret tar rapporten til orientering.
Oslo den 18. juni 2021
Bjørn Atle Bjørnbeth
1. Innledning
I oppdragsdokument 2021 fra Helse Sør-Øst RHF fremgår det at virksomheten i Oslo universitetssykehus HF skal innrettes for å nå følgende hovedmål:
1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen 2. Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 3. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet
I oppdragsdokumentet har Helse Sør-Øst RHF beskrevet pandemisituasjonen på følgende måte: «Pandemisituasjonen er uforutsigbar i 2021. Nye smitteutbrudd kan oppstå lokalt. Samtidig vil utrulling av vaksine forbedre situasjonen utover i 2021. Helseforetakene må derfor også i 2021 være forberedt på smitte og sykdom i befolkningen, med mulig behov for økning i sengekapasitet og spesielt
intensivkapasitet.» og «Helseforetaket må videreføre de gode smittevernrutinene som er innarbeidet i forbindelse med pandemien. Det er samtidig viktig at det opprettholdes en mest mulig normal drift gjennom 2021.»
Omfanget av smitte og innlagte pasienter med covid-19-smitte er nå i juni redusert sammenlignet med de forutgående månedene hvor pandemisituasjonen har vært krevende, med høye smittetall, stort antall innlagte covid-syke pasienter og et stort omfang av ansatte i karantene. Gul beredskap i perioden 16. mars til 27. april og nedtak av operasjonskapasiteten i store deler av mai, har hatt store konskvenser for aktivitetsnivået hittil i år. Pandemisituasjonen vil ha stor betydning for oppnåelsen av målene som er satt i Oppdrag og bestilling for 2021.
Denne rapporten omtaler tall til og med mai samt utvidet informasjon om
resultater for 1. tertial, risikovurdering for 2. tertial 2021 og status i oppfølging av konsernrevisjoner.
2. Gjennomføring av virksomheten i 2021
Tabellen under på neste side viser status for gjennomføring av virksomheten for mai og hittil i 2021 med utgangspunkt i de målene som er satt i oppdraget fra Helse Sør-Øst RHF og i styrets budsjettvedtak.
Det fremgår av verdien av de enkelte indikatorene og av omtalen av disse lenger ut i denne styresaken at status for driften i 2021, er sterkt påvirket av covid-19- situasjonen med påfølgende endringer i pasientstrømmene og av de tiltak som er iverksatt av sykehuset for å håndtere pandemisituasjonen.
I tillegg til avvik i forhold til budsjett og plantall sammenlignes rapporterte resultater i 2021 på en del områder med resultater for samme periode i 2020 i omtalen i denne styresaken. Covid-pandemien fikk store konsekvenser for drift fra og med mars 2020, noe som innebærer at sammenligningsgrunnlaget for
foregående år ikke gjenspeiler en normal driftssituasjon.
Tabell 1 Hovedresultater gjennomføring av virksomheten
Merknad: Negative fortegn i avvikskolonnene viser svakere resultater enn måltall/budsjett. Rapportert resultat er justert for redusert pensjonskostnad. Investeringer vurderes mot planlagt gjennomføring. For økonomisk resultat er avvik i % beregnet som andel av sum driftskostnader.
Ventetid og fristbrudd1
For voksenpsykiatrien skal ventetiden i 2021 være under 40 dager, for barne- og ungdomspsykiatrien under 35 dager og under 30 dager for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Ventetiden for somatikken skal være under 54 dager.
Gjennomsnittlig ventetid til start helsehjelp var i mai 54 dager og hittil i år 53 dager for alle behandlingsområdene sett under ett. Ventetid til start helsehjelp i mai i år var 9 dager kortere enn i mai i fjor og hittil i år er ventetiden 3 dager kortere enn i samme periode i fjor.
Innenfor somatikken var ventetiden i mai 54 dager. Hittil i år er gjennomsnittlig ventetid innenfor somatikken 53 dager og redusert fra 63 dager i samme periode i fjor. Ventetiden er dermed kortere enn målet på 54 dager. Enkelte fagområder har imidlertid lang ventetid. Status og tiltak for å redusere ventetiden for disse er gjennomgått i oppfølgingsmøter med klinikkene fredag 11. juni. Klinikkene med lang ventetid arbeider med tiltak for å redusere ventetid for ventende pasienter på de områdene det er for lang ventetid.
For psykisk helsevern for voksne var ventetid til start helsehjelp i mai 46 dager og hittil i år 45 dager og uendret fra samme periode i fjor. Det arbeides med å
redusere ventetiden til 40 dager som er måltallet i oppdragsdokumentet.
Innenfor barne- og ungdomspsykiatrien var ventetid til start helsehjelp i mai 58 dager. Hittil i år er ventetiden 59 dager og redusert fra 69 dager i samme periode i fjor. Ventetiden innenfor dette området er fortsatt betydelig lengre enn
ventetidsmålet for 2021 på 35 dager. Forbedringsarbeidet for å øke
1 Se tabellvedlegg 1.2
tilgjengeligheten og nå ventetidsmålet innenfor barne- og ungdomspsykiatrien pågår fortsatt. Det er tildelt ytterligere midler fra Helse Sør-Øst RHF for 2021 slik at kapasiteten på området kan økes ytterligere.
Tabellen under viser antall nye ventende for perioden januar – mai de siste 4 årene.
Tabell 2 Nye ventende innenfor Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling
I de fem første månedene i år er antall nye ventende økt med 44,6 prosent
sammenlignet med samme periode i 2018. Dette må imidlertid sees i sammenheng med reduksjonen i antall henvisninger i 2020, trolig som følge av første fase av pandemien. Gjennom siste 4-årsperiode er det en økning i nye ventende på 28 prosent, tilsvarende 7 prosent per år. Det siste året har det særlig vært en stor økning nye henvisninger for barn og unge med spiseforstyrrelser. Det er tildelt ekstra ressurser til Barne- og ungdomspsykiatrien både som intern prioritering i Oslo universitetssykehus HF og fra Helse Sør-Øst RHF. Det arbeides med å rekruttere flere fagpersoner.
Med de tiltak som det arbeides med er det en ambisjon at ventetiden til påstartet helsehjelp skal reduseres ned mot måltallet innen utgangen av året. Tiltakene omfatter blant annet:
Forbedringsarbeid innenfor Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling for å sikre tilfredsstillende måloppnåelse for utvalgte indikatorer.
Bedre samhandling med 1. linjetjenesten og de andre sykehusene i Oslo
Standardisering av forløp og arbeidsprosesser
Forbedring av administrative rutiner
Satellitt SPIS startet opp i slutten av mai
Det er tildelt økte midler fra Helse Sør-Øst RHF til psykisk helsevern for barn og unge:
Av tildelte midler fra Helse Sør-Øst RHF for å redusere ventetider i 2021 er det tildelt 4,0 millioner kroner til psykisk helsevern for barn og unge generelt, ADHD og eventuelt alvorlig spiseforstyrrelse
I Stortingets behandling av Prop. 79 S ble Helse Sør-Øst RHF tildelt 53,8 millioner kroner til psykisk helsevern for barn og unge. Oslo
universitetssykehus’ andel av denne bevilgningen er 8,3 millioner kroner.
For tverrfaglig spesialisert rusbehandeling var ventetiden i mai 32 dager. Hittil i år er ventetiden 31 dager mot 29 dager i samme periode i fjor. Ventetidsmålet innenfor tverrfaglig spesialisert behandling er 30 dager, og ventetiden både i mai og hittil i år er dermed noe lengre enn kravet. Det arbeides med tiltak for å redusere ventetiden til 30 dager eller lavere.
Periode januar - mai 2018 2019 2020 2021
Nye ventende 436 456 386 558
Endring fra foregående år 20 -70 172
- i prosent 4,6 % -15,4 % 44,6 %
Endring 2018 - 2021 28,0 %
Fristbrudd
Hittil i år har 594 pasienter fått helsehjelpen påstartet etter at frist er passert. Dette er en reduksjon på 50 prosent fra samme periode i fjor. De aller fleste fristbruddene er innenfor somatikken. Innenfor somatikken utgjør dette 1,7 prosent av de
pasientene som har fått helsehjelpen påstarten i perioden. Innenfor
voksenpsykiatrien er andelen med fristbrudd 0,8 prosent. Innenfor barne- og ungdomspsykiatrien og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er det ingen pasienter som hittil i år har fått helsehjelpen påstartet etter at frist for start helsehjelp er passert. Status i arbeidet med å redusere antall fristbrudd følges opp hver uke.
Pakkeforløp kreft2
Målet er at minst 70 prosent av kreftpasientene skal inkluderes i et pakkeforløp og at andel pakkeforløp gjennomført innenfor normert forløpstid skal være minst 70 prosent. Disse målene gjelder for hvert kreftforløp. Fra og med 1. mai 2021 er akutt leukemi og kronisk lymfatisk leukemi ikke lenger pakkeforløp. Årsaken til dette er at akutt leukemi er en akutt tilstand hvor det er kritisk å starte opp behandling raskest mulig og med nødvendig diagnostisk informasjon mens kronisk lymfatisk leukemi en kronisk kreftsykdom der de aller fleste ikke skal behandles ved diagnosetidspunkt og måling av forløpstider er ikke formålstjenlig.
Helsedirektoratet har derfor bestemt at de strykes av pakkforløpskartet.
For pasienter som har startet sitt pakkeforløp i Oslo universitetssykehus HF var måloppnåelsen for andel pakkeforløp gjennomført innenfor normert forløpstid (alle pakkeforløpene samlet) på 75 prosent i mai og hittil i år er andelen 73 prosent. Dette er en forbedring fra 2020 hvor måloppnåelsen for samme periode (jan-mai) var 70 prosent. Hittil i år er Oslo universitetssykehus HF sammen med Helse Bergen HF på topp blant offentlige sykehus i å innfri pakkeforløpstider.
I mai 2021 har det vært måloppnåelse (over 70 prosent) for 12 av 21 forløp.
Forløp med positiv utvikling av måloppnåelsen gjennom 2020 har også i 2021 gode resultater. Det gjelder blant annet alle tre forløp innen gynekologisk kreft, skjoldbrukskjertelkreft, malignt melanom, hode/hals og bukspyttkjertelkreft.
Forbedringsarbeid for alle kreftforløp følges jevnlig opp av Kreftstyret og er i 2021 rettet mot de områdene som ikke oppnådde tilfredsstillende resultat for 2020 og for regionpasienter som har startet opp i annet sykehus og får sin behandling i Oslo universitetssykehus HF. Disse forløpene rapporteres på lokalsykehusene hvor behandlingen startet opp. De forløpene som særlig vil bli fulgt opp av Kreftstyret basert på ikke stabil tilfredsstillende måloppnåelse er prostatakreft, lungekreft og lymfom. Måloppnåelsen for disse forløpene er om lag som for fjoråret, men samlet sett for de siste tre måneder har det vært en gunstig utvikling for prostatakreft.
Antallet nydiagnostiserte pasienter innenfor kreftområdet var i mai 369 som er på samme nivå som mai i fjor (355) og i 2019 (370). Andel inkluderte i pakkeforløp er i mai 2021 65 prosent og hittil i år 72 prosent. Tallet for mai er det laveste hittil i år. Forløp med markant lavere andel inkludert i mai i forhold de
2 Se tabellvedlegg pkt 1.3
foregående månedene er blant andre store forløp som prostatakreft og tykk/endetarmskreft.
Aktivitet somatikk3
Poliklinske konsultasjoner
Innenfor somatikken er det til og med mai i år gjennomført 374 157
inntektsgivende polikliniske konsultasjoner. Dette er 4 529 (1,2 prosent) lavere enn budsjettert. Det er store variasjoner i avvik mellom klinikkene. Medisinsk klinikk, som har stor aktivitet på infeksjonsmedisinsk poliklinikk knyttet til koronatesting, har et positiv avvik på 15 7014 konsultasjoner. Klinikkene med størst negativt avvik i forhold til plantallene er Ortopedisk klinikk (-10 858) og Klinikk for kirurgi-, inflammasjonsmedisin og transplantasjon (-6 410). Dette skyldes først og fremst en stor nedgang i øyeblikkelig hjelp, særlig ved Skadelegevakten og Olafiaklinikken.
ISF-poeng
For 2021 ble det planlagt med et aktivitetsnivå som om covid-19-situasjonen ikke ville påvirke driften av sykehuset. Driftssituasjonen så langt i år er imidlertid betydelig påvirket av koronasituasjonen, med stor reduksjon i øyeblikkelig hjelp – herunder lite infeksjoner, pasienter som avlyser planlagt behandling,
koronarestriksjoner i og rundt Oslo og andre endringer i pasientsammensetningen.
Det har vært et betydelig omfang av avbestillinger og utsettelser hittil i år. Fra før påske til og med uke 20 var det elektive operasjonsprogrammet redusert opp til 25 prosent for å sikre tilstrekkelig intensivkapasitet for å håndtere covid-syke
pasienter.
Antall registrerte ISF-poeng innenfor somatikken er hittil i år 98 085 sammenlignet med 108 663 i budsjettet, slik at antall ISF-poeng er hele 9,7
prosent (10 578 ISF-poeng) lavere enn budsjettert. Islolert for mai var avviket hele 12,5 prosent.
Klinikkene med størst negative aktivitetsavvik (målt i antall ISF-poeng) hittil i år er Ortopedisk klinikk (- 20,9 prosent), Hjerte-, lunge- og karklinikken (-15,5 prosent), Barne og ungdomsklinikken (-14,5 prosent), og Klinikk for Kirurgi, inflamasjonsmedisin og transplantasjon (-11,2 prosent).
Klinikkene vurderer hver måned hvor stor del av aktivitets- og inntektsavviket som antas å skyldes covid-19 og hva som skyldes øvrige forhold. Vurderingen er at covid-19 er hovedforklaringen på samlet aktivitetsavviket, selv om noen av klinikkene sier at deler av avviket har andre årsaker.
Aktivitet psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 4
Polikliniske konsultasjoner
Det var god poliklinisk aktivitet hittil i år, både innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. For disse områdene samlet er antall
3 Se tabellvedlegg pkt. 1.1
4 Se tabellvedlegg pkt. 1.1
polikliniske konsultasjoner hittil i år 78 355 som er 5,9 prosent (4 367) høyere enn budsjettert. Sammenlignet med samme periode i 2020 er dette en økning på 16,7 prosent. Økningen i antall polikliniske konsultasjoner henger sammen med økt tilstrømning, med stor økning i antall nye henvisninger. For Klinikk psykisk helse og avhengighet har antall mottatte og vurderte henvisninger økt med 28 prosent, fra 2 179 i de fem første månedene i fjor til 2 789 i samme periode i år. En stor andel av de polikliniske konsultasjonene innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er telefon- og videokonsultasjoner, hittil i år hele 30 prosent. I dette inngår 16 442 telefonkonsultasjoner og 6 313 videokonsultasjoner.
ISF-poeng (omfatter bare poliklinikk)
Det er et negativt budsjettavvik i aktivitet målt i antall ISF-poeng per mai på 2,7 prosent selv om det er flere inntektsgivende polikliniske konsultasjoner enn
budsjettert. Det er et positivt avvik innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, mens det er negative avvik for voksenpsykiatrien og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Hovedårsaken til avvikene for antall ISF-poeng er at det ble brukt feil satser for budsjettering av ISF-poeng for 2021, og det er disse budsjetterte tallene det rapporteres i forhold til.
Døgnbehandling
For døgnbehandling er det hittil i år 3 prosent færre liggedøgn innenfor voksenpsykiatrien mens antall utskrivninger er om lag som budsjettert. Det er Avdeling nasjonale og regionale funksjoner som står for en store del av avviket.
Innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling er antall liggedøgn og antall utskrivninger henholdsvis 14 og 18 prosent lavere enn budsjettert hittil i år.
Avvikene har ulike årsaker for ulike pasientgrupper, der fellesårsaken er knyttet til pandemien med færre henvisninger, utsettelse av innleggelser, smitte på enheter, karantene både for pasienter og ansatte.
Innenfor barne- og ungdomspsykiatrien var antall utskrivninger fra døgnbehandling 44 prosent (41 utskrivninger) høyere og antall liggedøgn var 20 prosent (883 liggedøgn) høyere enn plantall for perioden januar - mai. Det er en stor økning i henvisninger, herav har antall pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser i ung alder har økt vesentlig. I slutten av mai åpnet en midlertidig etablering av «Spis-satellitt med dagbehandling» for pasienter med anoreksi og for deres pårørende. Det planlegges videre med midlertidig tiltak ved styrking av behandlingsteam for spiseforstyrrelser ved poliklinikkene.
Telefon- og videokonsultasjoner
I oppdragsdokumentet for 2021 fra Helse Sør-Øst RHF fremkommer at andelen polikliniske konsultasjoner som gjennomføres via video og telefon skal være over 15 prosent. Til og med mai i år er det gjennomført 57 703 telefonkonsultasjoner og 15 207 videokonsultasjoner. Dette tilsvarer en andel på 14,8 prosent. Andelen beregnes av alle fysiske oppmøter og telefon- og videokonsultasjoner. Se også styresak 55/2021 om digitale konsultasjoner mv.
Bemanning og sykefravær
Brutto månedsverk5
Gjennomsnittlig antall brutto månedsverk per juni 2021 var 19 973, en økning på 465 brutto månedsverk eller 2,4 prosent sammenlignet med første halvår i 2020.
Dette er 196 månedsverk (1,0 prosent) over budsjettert antall brutto månedsverk for perioden. Av totalt antall brutto månedsverk er 18 491 internt finansierte.
Dette er 1,0 prosent over budsjett og og en økning på 427 eller 2,4 prosent sammenlignet med samme periode i 2020. Hittil i år er det i gjennomsnitt 444 månedsverk knyttet til covid-19-situasjonen. Dette er 244 flere enn budsjettert.
Dersom avviket for antall månedsverk knyttet til covid-19 holdes utenom, er dermed antall brutto månedsverk for første halvår i år noe lavere enn budsjettert.
Antall brutto månedsverk som føres mot prosjektnummer for covid-19 var 427 i juni måned. Det er en nedgang på 120 siden mai måned, hvor antallet ligger på det høyeste for i år med 547 brutto månedsverk. Av disse er 135 i Medisinsk klinikk, 79 i Akuttklinikken og 65 i Oslo sykehusservice. Medisinsk klinikk og
Akuttklinikken har særskilte oppgaver knyttet til helseforetakets håndtering av pandemien med hhv testpoliklinikk og økt ressursbruk i mottak av pasienter, og smittevernsrutiner. Oslo sykehusservice med renhold og ekstra vakthold. Klinikk for laboratoriemedisin har i juni 39 månedsverk knyttet til covid-19 og
storvolumtesting.
Sykefravær6
Sykefraværet ved Oslo universitetssykehus HF var i perioden januar – april på 7,6 prosent fordelt på 2,4 prosent korttidsfravær og 5,2 prosent langtidsfravær.
Korrigert for fravær knyttet til covid-19 (karantene), var totalt sykefravær for perioden 6,9 prosent fordelt på hhv 1,9 og 5,1 prosent kort- og langtidsfravær. Når det korrigeres for covid-19 viser sykefraværet over tid en nedadgående trend.
I april måned isolert, var sykefraværet 6,8 prosent fordelt på 1,8 prosent korttidsfravær og 5 prosent langtidsfravær, en nedgang fra 8,4 i mars 2020.
Korrigert for fravær knyttet til covid-19 (karantene mv), var totalt sykefravær i april måned 6,4 prosent fordelt på hhv 1,5 og 4,9 prosent kort- og langtidsfravær.
Økonomi7
Styret har vedtatt et økonomisk styringsmål på 350 millioner kroner i positivt resultat for 2021.
Pensjonskassene har utarbeidet oppdaterte beregninger av pensjonskostnader for 2021 (NRS-beregninger) i januar. For Oslo universitetssykehus HF øker
pensjonskostnaden med 70 millioner kroner sammenlignet med budsjett 2021.
Helse Sør-Øst RHF har bedt helseforetakene om å korrigere det rapporterte resultatet med effekten av endret pensjonskostnad. Den økte pensjonskostnaden forventes, som for tidligere år, finansiert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett som behandles av Storinget medio juni .
5 Se tabellvedlegg pkt. 3.1 og 3.2
6 Se tabellvedlegg pkt. 3.3 og 3.4
7 Se tabellvedlegg pkt. 2.1 – 2.3
Det økonomiske resultatet for Oslo universitetssykehus HF per mai 2021 viser et positivt resultat på 134,6 millioner kroner. Dette inkluderer økte
pensjonskostnader med 29,1 millioner kroner hittil i år. Det budsjetterte resultatet for samme periode er 145,8 millioner kroner. Dette gir et negativt budsjettavvik på 11,2 millioner kroner. Når det korrigeres for økte pensjonskostnader (som forventes kompensert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett) er det et positivt budsjettavvik på 17,9 millioner kroner.
I det rapporterte resultatet til og med mai inngår beregnede negative økonomiske effekter (netto) av covid-19 med 273,1 millioner kroner, en økning fra april på 43,3 millioner kroner. De rapporterte covid-effektene i mai var dermed noe lavere enn den gjennomsnittlige covid-effekten på 57,5 millioner kroner for de fire første månedene. Store laboratorieinntekter i mai som følge av det høye omfanget av covid-testing bidro isolert sett til å redusere den samlede økonomiske effekten av covid-19.
De økonomiske effektene av covid-situasjonen hittil i år er i sin helhet finansiert av tildelt øremerket tilskudd fra Helse Sør-Øst RHF med 136 millioner kroner for hele 2021 og 137 millioner kroner av overførte midler fra 2020, tilsammen 273,1 millioner kroner. Samlet finansiering for å håndtere covid-19 pandemien for drift i 2021 var ved årets inngang 510 millioner kroner, hvorav 50 millioner kroner til investeringer og 460 millioner kroner til drift. Holdes samme takt på netto ressursbruk knyttet til covid-19-pandemien ut året vil driftsmidlene dermed vare ut i september.
Etter april ble det rapportert et positivt budsjettavvik på 36,3 millioner kroner når det var korrigert for økte pensjonskostnader. For mai isolert er det dermed et negativt budsjettavvik på 18,4 millioner kroner, som isolert sett ikke påvirkes av covid-situasjonen slik regnskapsføringen gjennomføres. Korrigert for covid-19- effekter var klinikkenes økonomiske resultater dermed en del svakere i mai enn foregående måned. Dette skyldes en kombinasjon av lav aktivitet med tilhørende lavere aktivitetsbaserte inntekter og høye kostnader. Det presiseres at selv om rapporteringen av covid-19-effekter er gjort etter beste skjønn, er det betydelig usikkerhet til de rapporterte covid-19-effektene og dermed også til det rapporterte økonomiske resultat for øvrig drift.
Det er, som for tidligere måneder, foretatt noen usikkerhetsavsetninger i
regnskapet knyttet til at det er mer krevende å sikre komplett informasjon på alle områder som følge av mange endringer knyttet til covid-effekter både for
inntekter og kostnader.
Budsjettavvik fordelt på inntekts- og kostnadstyper (hovedkategorier)
Tabellen nedenfor viser budsjettavviket rapportert etter mai, justert for avvik knyttet til pensjon og øremerkede midler, med korte forklaringer til avvikene.
Tabell 3 Kommentarer til budsjettavvik justert for avvik øremerkede midler og pensjon
Vurdering av årsestimat 2021
Helse Sør-Øst RHF har tidligere varslet at helseforetakene vil bli tildelt ytterligere midler for å håndtere pandemien med bakgrunn i midler Helse Sør-Øst RHF har holdt tilbake fra Stortingets budsjettvedtak for 2021 fra desember i fjor. I tillegg er Helse Sør-Øst RHF foreslått tildelt ytterligere 942 millioner kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for å håndtere inntektsbortfallet i år som følge av pandemien. Videre er Helse Sør-Øst RHF foreslått tildelt 592,5 millioner kroner som følge av økte pensjonskostnader i helseforetakene. Da denne styresaken ble skrevet forelå det imidlertid ikke informasjon om hvilke tildeling Oslo
universitetssykehus HF vil få av disse bevilgningene.
Oslo universitetssykehus HF har siden februar rapportert en risiko for et negativt budsjettavvik på 250 millioner kroner. Dette resultatestimatet er opprettholdt etter mairapporteringen. Det er da i denne vurderingen forutsatt at allerede tildelte midler fra Helse Sør-Øst RHF og overførte midler fra 2020 vil finansiere påløpte covid-effekter til ut i september. Økte pensjonskostnader er i sin helhet forutsatt finansiert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.
Investeringer8
I styremøtet 18. desember 2020 vedtok styret et investeringsbudsjett for 2021 på 984 millioner kroner, jamfør styresak 91/2020. I styresak 4/2021 ble styret orientert om at gjennomførte investeringer i 2021 ville kunne bli 1 195 millioner kroner når det i tillegg til vedtatt budsjett for 2021 også ble tatt hensyn til
overheng fra 2020, eventuell bruk i 2021 av forskuttert 2022-ramme og anslått utgående overheng av 2021-rammen inn i 2022.
Ved utgangen av mai var regnskapsførte investeringer, eksklusive egenkapital til pensjonskasser og IKT-investeringer som gjennomføres i regi av Sykehuspartner, 248 millioner kroner. Dette er 77 millioner kroner lavere enn opprinnelig planlagt for denne perioden. I tillegg til lavere investeringspådrag i bygg forklares avviket med senere leveranse enn forutsatt av ambulanser bestilt i 2020. Det forventes nå at ambulansene blir levert og klargjort for bruk fram mot sommeren. Anskaffelse av medisinsk-teknisk utstyr ligger foran opprinnelig plan.
8 Se tabellvedlegg pkt. 2.3
Rapportet avvik Justert avvik
Basisramme 4,8 4,8 Økt basisramme til dekking av kostbader til vaksinering.
Aktivitetsbaserte inntekter -111,3 -113 Lav aktivitet, særlig innenfor somatikken og høyt omfang av covid-testing (lab).
Andre inntekter 168,3 214 Større inntektsføring av tilskudd til finansiering av covid-19 enn i periodisert budsjett og inntektsføring av midler overført fra 2020.
Sum driftsinntekter 61,8 105
Lønn- og innleiekostnader -107,0 -111,7 Avviket gjelder lønnskostnader knyttet til covid-19.
Kjøp av helsetjenester 10,6 -32,4 Høyere kostnader blant annet til kjøp av laboratorietjenester.
Varekostnader mv 25,8 40,8 Lavere aktivitet som følge av covid-19 (red kostnader til bl. a. medikamenter, implantater og blodprodukter). Høyere kostnader til testutstyr mv.
Andre driftskostnader 3,0 -36,4 Noe høyere bl.a. renhold,vakthold og smittevernstiltak. Lavere kostnader til møte- og reisekostnader.
Sum driftskostnader -67,6 -139,8
Driftsresultat -5,9 -35,0
Netto finans -5,4 -5,2 Negativt bidrag fra datterselskapene.
Resultat OUS -11,2 -40,1 Endrede pensjonskostnader -29,1 - Resultat justert for endret pensj.kostnad 17,9 17,9
Kommentarer til avvik justert for avvik ØM og pensjon Tall i MNOK
Hittil i år
Likviditet
Kontantstrømbudsjettet for 2021 ble lagt fram for styret i sak 4/2021. For 2021 innebar kontantstrømbudsjettet et økt trekk på bevilget driftskreditt med 438 millioner kroner gjennom året. Med dette ville foretakets likviditet likevel være godt innnenfor tildelt driftskredittramme for 2021.
Ved utgangen av mai var benyttet driftskreditt om lag 580 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette forklares i stor grad med høye a konto ISF- innbetalinger fra Helse Sør-Øst RHF, endringer i arbeidskapitalen, lavere investeringspådrag enn budsjettert og lavere pensjonspremie hittil i år.
Pensjonspremien er lavere fordi det ikke er mottatt krav om betaling av reguleringpremie for første kvartal 2021 fra Oslo pensjonsforsikring og lavere premiebetaling til Pensjonkassen for helseforetakene i hovedstadsområdet som følge av avregning av pensjonspremien for 2020.
Pensjonskassene har levert oppdaterte prognoser for pensjonspremie for 2021.
De oppdaterte prognosene viser at pensjonspremien blir høyere enn budsjettert. I revidert nasjonalbudsjett 2021 (Prop. 195 S) har Helse- og
omsorgsdepartementet foreslått bruk av premiefond på om lag 2 milliarder kroner for helseforetakene sett under ett, som følge av økte pensjonspremier.
Helse Sør-Øst RHF sin andel av bruk av premiefond er beregnet til om lag 1 077 millioner kroner. Av dette kan Oslo universitetssykehus HF benytte om lag 420 millioner kroner. Dette er tilstrekkelig til å dekke de økte pensjonspremiene som fremgår av de oppdaterte prognosene fra pensjonskassene. Forslaget om bruk av premiefond er foreløpig og premiefondet kan ikke benyttes før Stortinget har gjennomført sine budsjettvedtak i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett og det foreligger godkjenning fra Helse Sør-Øst RHF.
Gjennomføring av omstillingstiltak9
Klinikkene har planlagt kostnadsreduserende og inntektsøkende tiltak med en økonomisk effekt i 2021 på 364 millioner kroner. Hittil i år er det rapportert gjennomført tiltak med effekt på nærmere 83 millioner kroner. Dette tilsvarer en gjennomføringsgrad på om lag 57 prosent. Tiltaksgjennomføringen for mange av klinikkene er tydelig påvirket av utbruddet av covid-19 og foretakets tiltak for å håndtere denne situasjonen.
Klinikk psykisk helse og avhengighet har oppjustert estimert effekt av
gjennomførte tiltak i rapporteringen for mai. Frem til nå har klinikken, på grunn av manglende presise indikatorer for å måle tiltaksgjennomføring, kun rapportert en svært begrenset effekt. Klinikken rapporterer nå at de har større effekt av tiltak enn tidligere rapportert. Hovedtyngden av tiltakene knytter seg til en
skjønnsmessig vurdering av effekter av klinikkens forbedringsprogram.
9 Se tabellvedlegg pkt. 2.2
3. Utvidet rapportering
3.1. Risikovurdering per 2. tertial10
Risikovurdering av foretakets virksomhet i 2. tertial med overordnede
risikoområder og tilhørende tiltak er vedlagt. Det er ikke endringer i risikonivå for de fleste risikoområdene. Risikoer knyttet til covid-19 er redusert.
3.2. Pasientsikkerhet11
Uønskede hendelser og forbedringsarbeid
Det ble i første tertial 2021 registrert totalt 9 010 uønskede hendelser og
forbedringsforslag ved foretaket, hvorav 3 916 relatert til pasientbehandling. Dette er om lag på nivå med samme periode i 2020. Fordelingen av type
pasienthendelse varierer lite over tid, se tabellvedlegg. Andelen registrerte pasienthendelser med ingen konsekvens er 52 prosent og andelen med betydelig konsekvens er på 2,9 prosent (hhv. 54 prosent og 2,4 prosent i samme periode i 2020). Antall dokumenterte tiltak i perioden er 3 271, en nedgang på 6,7 prosent- poeng fra samme periode i 2020.
I forbindelse med ledelsens gjennomgang har alle avdelinger evaluert sin modenhet og praksis i arbeidet med uønskede hendelser, forbedringsarbeid og kvalitetsregistre/-indikatorer. Tabellvedlegget viser trappetrinnsmodellen for egenevalueringen av arbeidet med uønskede hendelser. Gjennomsnittsscoren for de 112 avdelingene dette var relevant for er på 3,6 på en skala fra 1 til 5. En stor andel av avdelingene har angitt tiltak for ytterligere forbedring.
3.3. Tilsynssaker
Oslo universitetssykehus HF har i 1. tertial sendt 23 varsler om alvorlige uventede hendelser til Statens helsetilsyn fra Oslo universitetssykehus HF etter
Spesialisthelsetjenestelovens § 3-3a. Det er 16 nye tilsynssaker til behandling fra Statsforvalteren i perioden, mot 39 i samme periode i 2020. Foretaket har mottatt 17 avsluttede tilsynssaker fra Statsforvalteren i Oslo og Viken eller Statens helsetilsyn, hvorav 11 med brudd lov eller forskrift. 10 av disse gjelder brudd på forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven. Disse var knyttet til uønskede hendelser som handlet om ventetid på ambulanse, fire tilfeller av uforsvarlig helsehjelp knyttet til nødsamtaler, mangelfull diagnostisering og vurdering av selvmordsrisiko, komplikasjon etter epidural smertebehandling, preoperativ vurdering av et ortopedisk inngrep og mangler i undersøkelse av nevrologiske utfall etter en ryggoperasjon. Tabellvedlegget viser utviklingen over tid i antall og fordeling av tilsynsmyndighetenes konklusjoner.
3.4. Norsk pasientskadeerstatning
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har konkludert i 202 saker i 1. tertial. I 34 (17 prosent) av disse sakene har pasientene fått medhold på sin søknad om erstatning. 9 av de 34 var registrert som uønskede hendelser av helsepersonell, dvs. en andel på 24 prosent. Andelen var i 2018 oppe i 37 prosent. Det kan ikke settes et eksakt mål for denne andelen, men nivået er en indikator på meldekultur og bør være høyere. Totalt beregnet erstatningsbeløp i samme periode er 26,6
10 Se vedlegg 2 Risikovurdering per 2. tertial
11 Se tabellvedlegg pkt. 4
millioner kroner og foretaket har utbetalt egenandel på 1,8 millioner kroner.
3.5. Brukerundersøkelsen
Brukerundersøkelsen på SMS er fra februar gjenopptatt i full skala på ny ekstern plattform, etter at Min journal falt bort i 2020. Sykehuset har i 1. tertial mottatt 30 348 svar fra pasienter i brukerundersøkelsen, hvorav 12 266 med en
kommentar. I 7 av 12 spørsmål har andelen som svarer positivt økt siden i fjor og det er nedgang på ett spørsmål, se tabellvedlegg. Andelen pasienter som skriver en kommentar har økt siden samme periode i fjor, og dette er nyttig i sykehusets forbedringsarbeid. Det er mange positive tilbakemeldinger, men også negative opplevelser og konkrete forbedringsområder. Resultater inkludert pasientenes kommentarer blir presentert i månedsrapporter til ledere på alle nivåer i foretaket i forbedringssystemet Achilles.
3.6. Eksterne tilsyn
I 1. tertial er det gjennomført 7 tilsyn i foretaket. Tilsynsmyndighetene har gitt 4 avvik/pålegg. Fordeling på emner er angitt i tabellvedlegget. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har gjennomført et omfattende tilsyn med stråleterapivirksomheten. Det ble ikke gitt avvik eller anmerkning i tilsynet.
3.7. Interne revisjoner
Rapporteringsperioden for interne revisjoner omfatter perioden fra september 2020 til og med april 2021. På foretaksnivå er det utført tre revisjoner og påbegynt to. Som følge av Covid-19-situasjonen har revisjoner blitt utsatt flere ganger, og det har vært krevende å få nok revisjonsressurser.
Område Revisjon Kommentar
Pasient- behandling
Samstemming av legemiddellister og oppdatering av Reseptformidleren(flere delrevisjoner)
Utført. Sak 03/2021 i SKU
Overflytting av intensivpasient til annet HF Siste del av revisjonen ikke gjennomført grunnet stort arbeidspress ved revisjonsenhet
Medisinsk koding
(diagnosekoden J96 Respirasjonssvikt og oppfølging av tidligere koderevisjoner)
Utført og ledermøtebehandlet: sak 238/2020 (1.06.21). Rapporteres ved neste tertialrapportering
Virksomhets- styring
Kildebruk ved økonomiske investeringer i prosjekter; vurdere styring og kontroll
Siste del av revisjonen ikke gjennomført grunnet manglende revisjonsressurser Evaluering av kriseledelse ved covid-19
beredskapshendelse fra februar- juni 2020
Utført og styrebehandlet: sak 2/2021
Informasjons- sikkerhet
Informasjonssikkerhet i Sykehuspartner (SP);
Revisjon i samarbeid med SP hvor tilgangsstyring er et tema.
Revisjonen har startet
Tabell 4 Oversikt over revisjonsstatus i perioden
Under gis en nærmere beskrivelse av de gjennomførte revisjonene:
Revisjon «Legemiddelsamstemming og oppdatering av Reseptformidleren»
Denne revisjonen ble gjennomført høsten 2020 og våren 2021 i fem ulike seksjoner/enheter. Målet med revisjonen var å kartlegge og vurdere om
helsefortaket har etablert rutiner for samstemming av legemiddellister og at disse er kjent og etterleves i organisasjonen. Etterlevelse av rutiner for gjennomgang, og oppdatering av Reseptformidleren var også en del av revisjonen, dette for å sikre
samsvar med oppdatert legemiddelliste for den enkelte pasient. Revisjonen avdekket tilsammen 27 avvik, 6 forbedringsområder og 1 bifunn.
Etter presentasjonen i Sentralt kvalitetsutvalg i mars, var det et ønske om sette sammen et program med e-læringskurs, undervisning med mere som kan gjenbrukes av flere enn de reviderte.
Medisinsk koding (diagnosekoden J96 Respirasjonssvikt og oppfølging av tidligere koderevisjoner)
Revisjonen er utført og ledermøtebehandlet. Rapporteres først ved neste tertialrapportering.
Evaluering av kriseledelse ved covid-19 beredskapshendelse fra februar- juni 2020
Revisjonen har tidlige vært styrebehandlet under sak 2/2021.
Klinikkrevisjoner (nivå 2)
Det har vært svært begrenset gejnnomføring av klinikkrevisjoner på grunn av Covid-19-situasjonen. Dette er revisjoner som i hovedsak gjennomføres med egne interne revisjonsressurser.
Alle revisjonene (nivå 1 og 2) registreres i revisjonsmodulen i Achilles og saksbehandles der. Tiltaksplanene etter revisjonsfunnene skal vise dokumentert effekt før revisjonssaken avsluttes.
3.8. Konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst RHF
I perioden har konsernrevisjonen gjennomført revisjonen «Bruk av tvang i psykisk helsevern ved Oslo universitetssykehus HF». Revisjonen ble styrebehandlet 30.
april 2021 i sak 30 /2021. Klinikken er i gang med forbedringsarbeidet etter revisjonen.
Det har videre vært oppfølging av følgende saker tidligere gjennomført av konsernrevisjonen i:
Revisjonsrapport 8/2019 og 15/2019 «Pakkeforløp for kreft – forbedring av pasientflyt og samhandling ved Oslo universitetssykehus HF12». Delrapport 1 og 2 ble behandlet på styremøte 25.6.20 (sak 60 /2020). Konsernrevisjonen er tilfreds med forbedringsarbeidet foretaket har gjennomført og avslutter oppfølgingen av revisjonen. Dette er siste status for revisjonen til styret ved Oslo universitetssykehus HF.
Revisjonsrapport 10/2018 «Bruk av avvik og uønskede hendelser i kontinuerlig forbedring av pasientsikkerheten13». Revisjonsrapporten ble på styremøte for Oslo universitetssykehus HF 1.11.2019 (sak 74/2019). Konsernrevisjonen planlegger heller ikke videre oppfølging av denne revisjonen. Dette blir siste status for revisjonen til styret ved Oslo universitetssykehus HF.
12Vedlegg 3 Handlingsplan for oppfølging av konsernrevisjon pakkeforløp kreft
13Vedlegg 4 Handlingsplan for oppfølging av uønskede hendelser i kontinuerlig forbedring av pasientsikkerhet
3.9. Forskning14
Oslo universitetssykehus HF sin forskningsstrategi fastslår at det skal tilstrebes kvalitet fremfor kvantitet i forskningen, og at fagfellevurderinger og evalueringer skal være viktigse kvalitetsindikator. Som supplering til ulike kvalitative
vurderinger er det nyttig å følge utviklingen med et sett av ulike kvantitative parametere. Miljøer kan da sammenligne sin egen aktivitet over tid og fange opp tendenser til uønskede fall i aktivitet. Det presenteres nå kvalitetssikrede totaltall for forskningsaktivitet foregående år og ikke isolerte tall for 1. tertial.
Totalvurderingen for 2020 er at aktiviteten var god. Forsinkelser i forskning, herunder kliniske studier, som følge av covid-19-pandemien, vil i større grad kunne vise seg i senere perioder.
Vitenskapelige artikler: Det er benyttet kvalitetssikrede tall fra det nasjonale Cristin- systemet, og disse viser en økning også fra 2019 til 2020. De valgte parameterne viser noe variasjon i utviklingen for klinikkene.
Tabell 5, Antall publiserte vitenskapelige artikler. Kilde: Cristin
Antall artikler, tall fra Cristin 2017 2018 2019 2020
Klinikk psykisk helse og avhengighet 184 197 227 229
Medisinsk klinikk 300 316 360 347
Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi 72 54 80 87
Nevroklinikken 183 188 251 244
Ortopediklinikken 110 99 86 118
Barne- og ungdomsklinikken 168 183 178 192
Kvinneklinikken 84 91 99 75
Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og
transplantasjon 272 282 320 282
Kreftklinikken 389 389 409 452
Hjerte-, lunge- og karklinikken 182 212 179 194
Akuttklinikken 158 165 166 172
Prehospital klinikk 13 12 18 23
Klinikk for laboratoriemedisin 462 463 451 457
Klinikk for radiologi og nukleærmedisin 87 99 121 149
Oslo sykehusservice 100 111 119 113
Andre 91 49 12 14
Totalt OUS (unike artikler) 2013 2087 2226 2263
*Merk at artikler telles hos flere klinikker når det er forfattere fra flere klinikker. I tallet for Totalt OUS er hver artikkel kun talt én gang, og dette er dermed lavere enn summen av klinikktallene.
Tidsskriftnivå/klassifisering: Nivåinndelingen av vitenskapelige tidsskrifter er basert på nasjonalt publiseringsutvalgs vurdering av kvaliteten på tidsskriftene innen ulike fagfelt. For noen små fagområder er det få relevante tidsskrifter på nivå 2, fordi de inngår i større fagfelt:
Nivå 2 (vekt 3): Ledende tidsskrifter innen et fagfelt med omtrent 20 prosent av publikasjonene.
Nivå 1 (vekt 1): Alle andre tidsskrifter som inngår i målesystemet.
14 Se tabellvedlegg pkt. 5.
Andelen på nivå 2 er på et nokså stabilt høyt nivå for sykehuset som helhet, og for mange av klinikkene. Andelene vil være påvirket av endringene i totalvolumet av publisering og av at tidsskrifter går inn og ut av nivå 2-listen.
Tabell 6, Andel av artiklene som er publisert i tidsskrifter på nivå 2. Kilde: Cristin 2017 2018 2019 2020 TOTALT (ut fra unike artikler) 23,5 % 24,7 % 25,1 % 24,3 %
Åpen publisering: 75 prosent av artiklene er åpent tilgjengelige i en eller annen form. Andelen artikler som er publisert i tidsskrifter som har lesetilgang uten abonnement - såkalt Open Access - har økt fra om lag 25 prosent i 2016 til om lag 35 prosent i 2020. I samme periode har andelen artikler som er tilgjengelig via vitenarkiv - godt hjulpet av arkiveringsmuligheter hos Universitetet i Oslo for artikler som sampubliseres mellom institusjonene - økt fra om lag 10 prosent til drøyt 40 prosent. Det er et viktig politisk mål at offentlig finansiert forskning gjøres mest mulig tilgjengelig. Det arbeides med en nasjonal løsning for et vitenarkiv som også omfatter helseforetakene.
Kliniske behandlingsstudier - forskerinitierte studier og oppdragstudier:
Helseforetakene er bedt om å øke antall pågående kliniske behandlingsstudier med 15 prosent per år for å nå Regjeringens mål om å fordoble antall pågående kliniske behandlingsstudier over de neste fem årene.
Tallene under er hentet fra den årlige nasjonale rapporteringen av kliniske behandlingsstudier, som har vært under etablering de siste tre årene. I denne rapporteringen er det fokus på hvilke studier som har startet opp, og antall
inkluderte pasienter det siste året. Studier som har avsluttet selve inklusjonen har i litt varierende grad vært omfattet av kartleggingen og hatt status som aktive eller pågående. For 2020 ble det rapportert på 508 pågående kliniske
behandlingsstudier ved Oslo universitetssykehus HF (tabell 3a), som ikke var meldt inn med avsluttet pasientinklusjon ved forrige årsskifte. De fleste av disse studiene er startet de fire-fem siste årene. Noe over halvparten av studiene (288) er initiert av forskere ved Oslo universitetssykehus HF eller andre steder. De resterende (220) er i all hovedsak oppdragsstudier fra industrien.
Tabell 7a: Pågående kliniske behandlingsstudier i 2020 etter studiens oppstartsår (i søknad)
Tall for studier som faktisk inkluderte pasienter (tabell 3b) er hentet fra rapporteringene for de respektive årene. Rapportering er avhengig av at
prosjektledere selv responderer og legger inn etterspurte data, og særlig for 2018 (prøverappotering) manglet en del studier og pasienter.
Rapporterte KBS etter startår og initiativtaker 2004 2006 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Totalt
Ekstern institusjon, myndighet, firma 1 1 6 9 15 15 24 39 53 57 220
Prosjektleder og/eller forskningsansvarlig institusjon 1 1 2 2 7 9 9 26 32 44 48 49 58 288
Totalsum 1 1 2 3 8 15 18 41 47 68 87 102 115 508
Tabell 7b: Kliniske behandlingsstudier som faktisk inkluderte pasienter
2018 2019 2020
Totalt antall studier som rapporterte pasientinklusjon ved OUS 230 247 240
Tallet på studier som var åpne for inklusjon (tabell 3a) var altså en del høyere enn det som fremkommer om faktisk inklusjon (tabell 3b).
Tall fra denne nasjonale rapporteringen legges nå til grunn i fordeling av
forskningsmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regional helseforetakene og inngår i regionalt søkbare forskningsmidler. Forskningsledelsen har derfor lagt økt trykk på klinikkene for å følge opp at deres prosjektledere rapporterer inn faktisk studieaktivitet.
Antall godkjente søknader om nye studier tyder på at det nå er en viss økning av studier under planlegging.
Kliniske studier via Inven2: Oversikt over kliniske studier med industripartner er innhentet fra Inven2, som håndterer avtaler om slike studier på vegne av Oslo
universitetssykehus HF. Tabellene viser ikke de forskerinitierte kliniske studiene uten industripartner som inngår tabell 3a-b.
Antall pågående og nye oppdragsstudier, fordelt etter utprøvingsfase eller testing av utstyr, fremgår av tabell 4a og 4b. I vedlegg vises fordeling pr klinikk. Det er noe nedgang i totalt antall pågående studier, men antall nye oppdragsstudier er de siste årene relativt stabilt. Flere klinikker arbeider med langsiktige, strukturelle tiltak for å bedre infrastruktur og støttefunksjoner for kliniske studier. I 2020 har spesielt Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon samt Nevroklinikken styrket dette området. Kreftklinikken er fremdeles desidert største klinikk innen
oppdragsstudier.
Tabell 8a: Pågående oppdragsstudier - løpende avtaler med industripartner håndtert av Inven2, per 31. 12.
2017 2018 2019 2020
Legemiddelstudier Fase 1 på OUS 17 21 18 16
Legemiddelstudier Fase 2 på OUS 48 44 42 45
Legemiddelstudier Fase 3 på OUS 125 124 106 104
Legemiddelstudier Fase 4 på OUS 14 12 6 5
Sum legemiddelstudier med intervensjon 204 201 172 170
Testing av medisinsk utstyr på OUS 8 13 11 10
Observasjonsstudier og annet klinisk 32 32 30 23
Totalt alle 244 246 213 207
Studier regnes her som pågående så lenge datainnsamling pågår.
Tabell 8b: Nye oppdragsstudier hos Inven2, etter kontraktsår
Inngåtte avtaler i perioden, klinisk utprøvning 2017 2018 2019 2020
Legemidler Fase 1 4 6 3 3
Legemidler Fase 2 13 9 12 12
Legemidler Fase 3 31 21 31 23
Legemidler Fase 4 3 4 2 1
Medisinsk utstyr 2 5 1 3
Totalt selekterte avtaler* 53 45 49 42
*I tillegg kommer observasjonsstudier
Doktorgrader avlagt ved universiteter og høyskoler og utført ved helseforetaket:
Antall doktorgrader som hovedsakelig er utført ved Oslo universitetssykehus HF nådde i 2012 en topp på 151, men har falt de siste årene etter en vridning av ekstern finansiering bort fra doktorgradsstipend og over mot flere
postdoktorstipend og annen støtte. I 2020 tok antallet seg litt opp igjen sammenliknet med nivået i 2018 og 2019.
Tabell 9: Doktorgrader utført ved Oslo universitetssykehus HF
2017 2018 2019 2020 Totalsum OUS (uten hensyn til deling med andre HF) 127 108 108 122
Forskningsfinansiering: Forskningsrådet er den viktigste kilden til
forskningsfinansiering utenom Helse-og omsorgsdepartementet og Helse Sør-Øst RHF. EU’s forskningsprogrammer har hittil ikke gitt uttelling i samme
størrelsesorden for Oslo universitetssykehus HF, men det er et viktig
forskningspolitisk mål å øke uttellingen for Norge og å styrke internasjonalt samarbeid. På grunn av ulike samarbeidskonstellasjoner og vertskapsavtale mellom Oslo universitetssykehus HF og Universitetet i Oslo, tilstrebes en samlet rapportering på tildelinger for å gi et mer fullstendig bilde av tildelinger til EU- prosjekter som helt eller delvis utføres ved helseforetaket.
For tildelinger fra Forskningsrådet vises de siste årenes tildelinger med
totalbeløpene for prosjektene. Oslo universitetssykehus HF har et betydelig fall i samlet beløp for nye innvilgede prosjekter fra Forskningsrådet i 2020
sammenlignet med 2019. Tildelinger relatert til klinikker ved Oslo
universitetssykehus HF, men tildelt Det medisinske fakultet, har imidlertid økt betydelig, uten at summen av tildelinger for begge institusjoner har økt.
Tabell 10a. Tildelte beløp 2019 og 2020* Norges Forskningsråd til Oslo universitetssykehus HF og Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.
*Sum tildelt er innvilgelser dette året til nye prosjekter, som strekker seg over flere år (ikke periodiserte beløp).
For EU-tildelinger er utviklingen variert, men totalt sett med et oppsving de siste årene. For EU-tildelinger er det tildelt mer til Oslo universitetssykehus HF og mindre til Det medisinske fakultet i 2020, igjen uten at totalen er økt. Totalbeløpet er likevel vesentlig høyere enn for 2017 og 2018.
Tabell 10b. Tildelte beløp 2017-2020* Fra EU til Oslo universitetssykehus HF og Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Kroner.
*Sum tildelt er innvilgelser dette året til nye prosjekter, som strekker seg over flere år (ikke periodiserte beløp).
NFR-tildelinger, kroner 2019 2020
Sum OUS 178 598 000 69 694 000 Sum UiO, tilkn. OUS 138 732 000 211 701 000 Sum OUS og UiO 317 330 000 281 395 000
Antall Beløp Antall Beløp Antall Beløp Antall Beløp Sum OUS, utenom KRG 5 18 493 473 6 19 915 768 14 68 928 923 8 58 322 101 Sum UiO, MED, knyttet til OUS 2 34 000 000 1 1 530 000 6 42 788 230 1 14 458 175 Totalsum OUS- og UiO-linje 7 52 493 473 7 21 445 768 20 111 717 153 9 72 780 276 EU-tildelinger til klinikker i 2020
OUS- og UiO-linje
2017 2018 2019
3.10. Innovasjon15
Alle ideer/oppfinnelser som kan kommersialiseres og/eller gi opphav til næringsutvikling vurderes og håndteres av Inven216. I tillegg mottar og viderefører Innovasjonsavdelingen i Oslo universitetssykehus HF øvrige ikke- patenterbare ideer knyttet til produkt-, prosess- og tjenesteinnovasjoner.
Innovasjonsavdelingen og Inven2 bistår også med innovasjonsarbeid for andre sykehus i regionen.
Antall nye innmeldte oppfinnelser (DOFI)/ ideer til Inven2 er på et høyt nivå.
Fordeling per klinikk fremgår av tabellvedlegg.
Tabell 11, Nye innmeldte oppfinnelser (DOFI) til Inven2 AS
2017 2018 2019 2020
Totalt OUS 81 94 69 96
Innovasjonsavdelingen har hatt en svært høy aktivitet sammenlignet med tidligere år. Den høye aktiviteten er resultat av både innovasjonskonkurranse og ideer og løsninger knyttet til covid-19-pandemien:
Tabell 12, Nye ideer til Innovasjonsavdelingen ved Oslo universitetssykehus HF
2017 2018 2019 2020
Totalt OUS 35 50 34 59
Det er også et høyt antall pågående innovasjonsprosjekter som er registrert hos Inven2 og i prosjektporteføljen hos Innovasjonsavdelingen, noe som reflekterer økningen i nye innmeldte ideer:
Tabell 13, Pågående innovasjonsprosjekter hos Inven2 AS ved utgangen av hvert år (per 31.12)
2017 2018 2019 2020
Totalt OUS 51 67 69 82
Tabell 14, Pågående innovasjonsprosjekter hos Innovasjonsavdelingen ved Oslo universitetssykehus HF ved utgangen av hvert år (per 31.12)
2017 2018 2019 2020
Totalt OUS 31 41 40 38
I prosjektporteføljen hos Innovasjonsavdelingen har det over tid vært en økning i antall prosjekter som arbeider med hjemmesykehus og medisinsk
avstandsoppfølging.
3.11. Utdanning
Tall for utdanningsvirksomhet per profesjon for 2020 er fremlagt i helseforetakets årsberetning for 2020. Det er for tiden særlig oppmerksomhet om følgende viktige utdanningssaker:
15 Se tabellvedlegg pkt. 5.3 og 5.4
16 Inven2 er Norges største aktør innen kommersialisering av forskning og eies av Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.
Implementering av endringer i spesialistutdanning for leger/LIS-reformen
Som varslet til eier i forbindelse med høring om reformen, før den ble innført, og i helseforetakets risikoanalyser, fremkommer det at endringene i
spesialistutdanningen (LIS-utdanning) er svært krevende for klinikkene å
gjennomføre da det ikke er tilført ekstra ressurser. Klinikkene er bedt om å avsette nødvendig tid og planlegge for dette i budsjettarbeidet. Klinikkene melder likevel gjennomgåene i Ledelsens gjennomgang om problemer med å sette av
tilstrekkelig tid for overleger og LIS, og at den ekstra tid som avsettes medfører tilsvarende reduksjon av ressurser til pasientbehandling. LIS-utdanningen er for øvrig preget av forsinkelser med stort etterslep av kurs grunnet covid-19-
pandemien. Dette gjelder både i Oslo universitetssykehus HF og nasjonalt.
Vurderinger av økt opptak medisinstudenter i Norge og virkninger for helseforetakene
Som en oppfølging av Grimstad-utvalget, nedsatt av Kunnskapsdepartementet, vurderes nå økt opptak av medisinstudenter i Norge. Ulike scenarier og
konsekvenser utredes, og både universiteter og helseforetak er bedt om å vurdere konsekvenser av alternative modeller, herunder kostnadsestimater. Oslo
universitetssykehus HF fikk henvendelse om dette den 8. juni 2021 med svarfrist til Helse Sør-Øst 12. juli 2021. Oslo universitetssykehus HF er i dialog med Universitetet i Oslo og de mest berørte klinikker om hvordan dette skal besvares.
Kompetanseheving av personell som underviser og veileder helsefagstudenter – kombinerte stillinger
Oslo universitetssykehus HF har i flere sammenhenger tatt opp behovet for
kombinerte stillinger for personell som underviser helsefaglige profesjoner, særlig sykepleiere, etter modell fra medisinutdanningen. Dette har nylig også vært problematisert i media, knyttet til kvalitet i sykepleieutdanningen, der for mange undervisere ikke har oppdatert klinisk kompetanse. Behovet for en strukturending er spilt inn overfor Helse Sør-Øst RHF, OsloMet og med andre samarbeidende høyskoler. Det finnes enkelte slike stillinger i dag, men ikke i tilstrekkelig grad.
4. Administrerende direktørs vurderinger og anbefalinger
Administrerende direktør vil understreke at driften av helseforetaket i første del av 2021 er sterkt preget av situasjonen med covid-19 og at dette har medført lav aktivitet på mange områder, særlig innenfor somatikken, men også innenfor døgnvirksomheten innenfor psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig
spesialisert rusbehandling. Klinikkene følges tett opp på utnyttelse av kapasitet og ressursbruk, ventetider, fristbrudd og pakkeforløp for å sikre så tilgjengelige helsetjenester som mulig trass i de utfordringene pandemien medfører.
Det er størst aktivitetsavvik innenfor somatikken. Den overordnede vurderinget at aktivitetsavviket i all hovedsak skyldes covid-19.
Administrerende direktør vurderer det som svært positivt at aktiviteten innenfor psykisk helsevern barn, ungdom og voksne og tverrfaglig spesialisert
rusbehandling har vært høy hittil i år. Innenfor barne- og ungdomspsykiatrien er imidlertid ventetiden fortsatt for lang. Det er forventet at iverksatte tiltak og ytterligere forbedringsprosjekter som følge av nylig tildelte midler vi gi effekt slik
at ventetiden også på dette området etter hvert kommer ned mot ventetidsmålet for 2021.
Administrerende direktør konstaterer at det rapporterte resultatet viser store økonomiske effekter av situasjonen med covid-19, med betydelig reduserte inntekter og store kostnader. Arbeidet med gjennomføring av effektiviseringstilak i år er ikke gjennomført i det omfang som er lagt til grunn i budsjettet for 2021.
Tilgjengelige midler for å håndtere covid-situasjonen vil trolig ikke vare lenger enn til ut i september. Administrerende direktør legger til grunn at Oslo
universitetssykehus HF vil bli tildelt ytterligere midler for å håndtere covid- situasjonen.
Risikovurdering av foretakets virksomhet i 2. tertial med overordnede risikoområder viser uendret risikonivå for de fleste risikoområdene. Risikoer knyttet til covid-19 er imidlertid redusert.
Det presenteres nå kvalitetssikrede totaltall for forskningsaktivitet for fjoråret.
Totalvurderingen er at aktiviteten var god. Forsinkelser i forskning, herunder kliniske studier, som følge av covid-19-pandemien, vil i større grad kunne vise seg i senere perioder.
Administrerende direktør anbefaler at styret tar rapporteringen etter mai og 1.
tertial 2021 til orientering.
