Oslo universitetssykehus HF
Styresak
Dato møte: 1. oktober 2021
Saksbehandlere: VAD økonomi og finans, Medisinsk direktør, Direktør pasientsikkerhet, kvalitet og samhandling og Direktør forskning, innovasjon og utdanning
Vedlegg: 1. Tabellvedlegg – resultater 2. Risikovurdering 3. tertial 2021
SAK 62/2021 RAPPORT PER AUGUST OG 2. TERTIAL 2021
Forslag til vedtak:
Styret tar rapporten til orientering.
Oslo den 24. september 2021
Bjørn Atle Bjørnbeth
1. Innledning
I oppdragsdokument 2021 fra Helse Sør-Øst RHF fremgår det at virksomheten i Oslo universitetssykehus HF skal innrettes for å nå følgende hovedmål:
1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen 2. Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 3. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet
I oppdragsdokumentet har Helse Sør-Øst RHF beskrevet pandemisituasjonen på følgende måte: «Pandemisituasjonen er uforutsigbar i 2021. Nye smitteutbrudd kan oppstå lokalt. Samtidig vil utrulling av vaksine forbedre situasjonen utover i 2021. Helseforetakene må derfor også i 2021 være forberedt på smitte og sykdom i befolkningen, med mulig behov for økning i sengekapasitet og spesielt
intensivkapasitet.» og «Helseforetaket må videreføre de gode smittevernrutinene som er innarbeidet i forbindelse med pandemien. Det er samtidig viktig at det opprettholdes en mest mulig normal drift gjennom 2021.»
Omfanget av smitte i samfunnet og innlagte pasienter med covid-19-smitte var høyt gjennom våren og ble betydelig redusert gjennom sommeren, men er nå høyere. Helseforetaket var i en lang periode i gul og grønn beredskap.
Pandemisituasjonen vil ha stor betydning for måloppnåelsen på de oppgavene som er satt i Oppdrag og bestilling for 2021. Det vises blant annet til nærmere omtale av virkningene av koronapandemien for aktivitet, ressursbruk og finansiering i 2021 i kap. 3 i denne saken.
Denne rapporten omtaler tall til og med august samt utvidet informasjon om resultater for 2. tertial, risikovurdering per 3. tertial 2021 og status for arbeidet med interne revisjoner og oppfølging av konsernrevisjoner.
2. Gjennomføring av virksomheten i 2021
Tabellen under viser status for gjennomføring av virksomheten for august og hittil i 2021 med utgangspunkt i de målene som er satt i oppdraget fra Helse Sør-Øst RHF og i styrets budsjettvedtak.
Det fremgår av verdien av de enkelte indikatorene, og av omtalen av disse lenger ut i denne styresaken at status for driften i 2021 er sterkt påvirket av covid-19- situasjonen med påfølgende endringer i pasientstrømmene og de tiltak som fortløpende er iverksatt av foretaket for å håndtere pandemisituasjonen.
I tillegg til avvik i forhold til budsjett og plantall sammenlignes rapporterte resultater i 2021 på en del områder med resultater for samme periode i 2020 i omtalen i denne styresaken. Covid-pandemien fikk store konsekvenser for drift fra og med mars 2020, noe som innebærer at også sammenligningsgrunnlaget fra foregående år ikke gjenspeiler en normal driftssituasjon.
Tabell 1 Hovedresultater gjennomføring av virksomheten
Merknad: Negative fortegn i avvikskolonnene viser svakere resultater enn måltall/budsjett. Investeringer vurderes mot planlagt gjennomføring. For økonomisk resultat er avvik i % beregnet som andel av sum driftskostnader.
Ventetid og fristbrudd1
For voksenpsykiatrien skal ventetiden i 2021 være under 40 dager, for barne- og ungdomspsykiatrien under 35 dager og under 30 dager for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Ventetiden for somatikken skal være under 54 dager.
Gjennomsnittlig ventetid til start helsehjelp var i august 64 dager og er hittil i år 54 dager for alle behandlingsområdene sett under ett. Generelt er det noe økning i ventetid til start helsehjelp etter sommeren da det i ferieperioder med redusert kapasitet prioriteres pasienter som det haster mest å få gitt helsehjelp. Ventetid til start helsehjelp i august var imidlertid 23 dager lengre enn i samme periode i 2020, hvor ventetiden var på 41 dager. Den korte ventetiden til påstartet
helsehjelp i august i 2020 må imidlertid sees i sammenheng med pandemien, ved at det da var sterkere prioritering av hvilke pasienter som fikk helsehjelpen
påstartet sammenlignet med en ordinær oppstart etter en ferieperiode som følge av lavere kapasitet enn normalt. Til sammenligning var gjennomsnittlig ventetid til start helsehjelp i august 2018 og 2019 henholdsvis 67 og 64 dager.
Innenfor somatikken var gjennomsnittlig ventetid for start helsehjelp i august 65 dager. Hittil i år er gjennomsnittlig ventetid innenfor somatikken 54 dager, dvs.
som måltallet for 2021, og redusert fra 57 dager i samme periode i fjor. Enkelte fagområder har imidlertid lang ventetid. Status og tiltak for å redusere ventetiden for disse er gjennomgått i oppfølgingsmøter med klinikkene gjennom våren i år og etter sommeren, senest fredag 10. september. Innenfor enkelte fagområder har ventetid og ventende økt som følge av pandemien. Det arbeides med tiltak for å redusere ventetid der den vurderes å være for lang. Noen av fagområdene med lang ventetid og tiltak for å redusere ventetiden fremkommer av tabellen under:
1 Se tabellvedlegg 1.2
Status gjennomføring av virksomheten 2021
Resultat Faktisk Avvik Avvik i % Status Faktisk Avvik Avvik i % Status
Ventetid til Ventetid somatikk 65 -11 -20,4 % 54 - 0,0 % start Ventetid VOP 53 -13 -32,5 % 45 -5 -12,5 % helsehjelp Ventetid BUP 70 -35 -100,0 % 61 -26 -74,3 % Ventetid TSB 32 -2 -6,7 % 31 -1 -3,3 %
Andel Fristbrudd somatikk 2,4 % -2,4 % 1,7 % -1,7 %
fristbrudd Fristbrudd VOP 0,4 % -0,4 % 0,4 % -0,4 %
Fristbrudd BUP 1,8 % -1,8 % 0,2 % -0,2 %
Fristbrudd TSB 0,0 % 0,0 % 0,3 % -0,3 %
Pakkeforløp Nye pasienter (OA1) 70 % 0,0 % 0,0 % 75 % 5,0 % 7,1 %
kreft Behandlet innen frist (OF4) 74 % 4,0 % 5,7 % 74 % 4,0 % 5,7 %
Aktivitet ISF-poeng 18 519 -855 -4,4 % 153 961 -13 713 -8,2 % somatikk Polikliniske konsultasjoner 69 779 225 0,3 % 575 233 -9 814 -1,7 % Aktivitet ISF-poeng 3 030 -62 -2,0 % 25 028 -423 -1,7 % PHV og TSB Polikliniske konsultasjoner 13 344 1 115 9,1 % 115 918 8 084 7,5 % Bemanning Brutto månedsverk (per sept) 20 494 -322 -1,6 % 20 107 -180 -0,9 %
Sykefravær (juli) 8,5 % 7,7 %
Økonomi Resultat 32 686 3 519 0,2 % 242 078 8 744 0,0 % Investeringer i bygg og utstyr 63 572 -8 587 -12 % 441 774 -92 392 -17 % Endring likviditet -172 479 177 661 -51 % 97 990 959 346 -111 % Tiltaksgjennomføring 27 868 -2 107 -7 % 128 762 -106 769 -45 %
Denne periode: Aug Hittil i år
Tabell 2 Tiltak for å redusere ventetid somatikk
For psykisk helsevern for voksne var ventetid til start helsehjelp i august 53 dager.
Hittil i år er gjennomsnittlig ventetid 45 dager, en økning fra 43 dager i samme periode i fjor. Det arbeides med å redusere ventetiden til 40 dager som er måltallet i oppdragsdokumentet.
Ant per 31.8
Geriatrisk avdeling (ME-pasienter mv)
101 132
- Øke poliklinisk aktivitet, spesielt telefon- og videokonsultasjoner
- Redusere andel unødige kontroller.
- Fortsatt fokus på å avsluttet pasienter som ikke møter eller avbestiller
- Ukentlig gjennomgang av ventende på venteliste
- CFS/ME har også stor avvik grunnet personell. Det jobbes med tiltak der.
Innen utgangen av året
Øyeavdelingen (særlig bakre og fremre segment)
79 2 474
- Ansette to nye optikere og vurdere prosjekt - Økt midlertidig kapasitet ved å behold kirurg fra vikariat
Innen utgangen av året
Ortopedisk avd UUS 83 1 490
- Dialog om innhold med henvisende sykehus - Utfordre kontrollregime
- Vurdere muligheter for jobbglidning
Fortløpende
Ortopedisk avd RH 82 318
- Dialog om innhold med henvisende sykehus - Utvide timebøker
- Utfordre kontrollregime
- Bedre utnyttelsen av behandlingsrom
Fortløpende
Thoraxkirurgisk avdeling 83 109 Utnytte kapasitet på poliklinikk og operasjon bedre.
Kardiologisk avdeling 62 268 Overbooking på poliklinikk, ablasjon og angio.
Geilomo 141 17 Få ventende. Lang ventetid ikke reelt problem.
Barnekardiologi 83 98 Gjelder det som oppfattes som uskyldige
bilyder, men vi må få til dette bedre.
Prosjekt hodepine poliklinikk.
Standardiserte pasientløp og opplæring av foreldre/fastleger. Arbeidsforskyvning lege- sykepleier.
Planlagt bruk av mer telefonkonsultasjon for noen kontroller
Avdeling for gastro og
barnekirurgi 74 648 Økt operasjonskapasitet barnekirurgi RH Oktober/ november
Urologi 54 847 Øke poliklinisk kapasitet, både for leger og
sykepleiere Oktober/ november
ABU-somatikk 213 117
ABU-SOM (kjønnsinkongruens) har fra august endret oppsett og forventer god effekt på ventetider.
Iverksatt
Barnenevrologi 62 138 Ila 2022
Avdeling
Ventetid start helsehjelp
HiÅ
Tiltak: Kort beskrivelse
Estimert tidspunkt for effekt
95 1 06 Innen utgangen av
året Endokrinologi, sykelig
overvekt og forebyggende medisin
(svært mange pasientutsatte timer på Lipid og Preventiv kardiologi)
- Øke poliklinisk aktivitet, spesielt telefon- og videokonsultasjoner
- Redusere andel unødige kontroller - Fortsatt fokus på å avsluttet pasienter som ikke møter eller avbestiller
- Ukentlig gjennomgang av ventende på venteliste
Innenfor barne- og ungdomspsykiatrien var ventetid til start helsehjelp i august 70 dager. Hittil i år er ventetiden 61 dager som er en reduksjon fra 64 dager i samme periode i fjor. Ventetiden innenfor dette området er fortsatt betydelig lengre enn ventetidsmålet for 2021 på 35 dager.
Forbedringsarbeidet for å øke tilgjengeligheten og nå ventetidsmålet innenfor barne- og ungdomspsykiatrien pågår fortsatt. Det er tildelt ytterligere midler fra Helse Sør-Øst RHF for 2021 slik at kapasiteten på området kan økes ut over det som var planlagt i budsjett 2021.
Tabellen under viser utvikling i aktivitet, ventetider, nye ventende og andel
avviste henvisninger hittil i år sammenlignet med samme periode i fjor for psykisk helsevern for barn og unge.
Tabell 3 Nøkkeltall BUP
Som det fremkommer av tabellen har det vært stor økning i aktivitet og nye ventende (mottatte og vurderte henvisninger). Det har særlig vært en stor økning nye henvisninger for barn og unge med spiseforstyrrelser. Ventetid til start helsehjelp og andel avviste henvisninger er noe redusert i den samme perioden.
Det antas at deler av økningen i henvisninger og aktivitet kan knyttes til koronasituasjonen.
Helse Sør-Øst RHF har tildelt økte midler til psykisk helsevern for barn og unge:
• Prosjektmidler tildelt for å redusere ventetider i 2021: 4,0 millioner kroner til psykisk helsevern for barn og unge generelt, ADHD og eventuelt alvorlig spiseforstyrrelse
• Stortinget økte midler til området ved behandling av Prop. 79 S ble Oslo universitetssykehus HF sin andel av denne bevilgningen er 8,3 millioner kroner.
• Gjennom fordeling av midler til revidert nasjonalbudsjett ble Oslo
universitetssykehus HF tildelt 17,6 millioner kroner til psykisk helsevern.
Bevilgningen skal benyttes til tiltak for å redusere ventetid og øke
tilgjengelighet, og disponeres andelsmessig med 60 prosent til tiltak for barn og unge, og 40 prosent til tiltak for voksne.
Utover den økte kapasiteten disse bevilgningene vil gi er det iverksatt andre tiltak med mål om å redusere ventetiden til påstartet helsehjelp ned mot måltallet gjennom resten av dette året. Tiltakene omfatter blant annet:
Rapporteringsperiode: August 2021
Psykisk helsevern - barn og unge HiÅ 2021 HiÅ 2020 Endring %
Antall utskrevne pasienter døgnbehandling 196 153 43 28,1 %
Antall liggedøgn døgnbehandling 8 070 6 095 1 975 32,4 %
Antall polikliniske konsultasjoner 34 067 29 680 4 387 14,8 %
Ventetid til start helsehjelp 61 64 -3 -4,7 %
Ventetid ventende pasienter 43 44 -1 -2,3 %
Nye ventende (mottatte og vurdere henvisninger) 815 612 203 33,2 %
Andel avviste henvisninger i % (fra HSØ) 26,2 29,3 -3,1 -10,6 %
2021 mot 2020
Etablert Satellitt SPIS (ultimo mai)
Tiltak på flere områder for å øke tilgjengeligheten og nå ventetidsmålet, blant annet:
o Utarbeidelse av strategiplan BUPA (påbegynt arbeid fortsetter videre med tiltak utover høst 2021)
o Styrke samarbeidet med 1.linje-tjenesten om innsøking o Vurdere pasientflyt mellom BUPAs dag- og døgnenheter o Vurdere poliklinikkenes spesialfunksjoner
o Innføre assisterte timebøker
o Justere fordeling mellom enheter (innen poliklinikkene) o Overføring av oppgaver fra behandlere til kontorfaglig tjeneste o Repeterende opplæring i forvaltning av regelverk og bruk av
pasientadministrativt system.
Økning av antall stillinger i poliklinikkene finansiert av nye tildelinger fra Helse Sør-Øst RHF omtalt ovenfor
For tverrfaglig spesialisert rusbehandeling var ventetiden i august 32 dager. Hittil i år er ventetiden 31 dager mot 28 dager i samme periode i fjor. Ventetidsmålet innenfor tverrfaglig spesialisert behandling er 30 dager, og ventetiden både i august og hittil i år er dermed noe lengre enn kravet. Det arbeides for å redusere ventetiden til 30 dager eller lavere.
Fristbrudd
Ved utgangen av august var det 125 fristbrudd for ventende pasienter, en
reduksjon på 84 prosent sammenlignet med samme periode i 2020. Det var flest fristbrudd innenfor fagområdene urologi (33) og øre-nese-hals (32). Fristbruddene innen øre-nese-hals gjelder pasienter som venter på tredemølletest, som i liten grad har vært prioritert gjennomført under koronapandemien. Det vurderes å øke kapasiteten på området samtidig som behov for avtaler med private er tatt opp med Helse Sør-Øst RHF. Fristbruddene innen urologi skyldes utfordringer med både lege- og sykepleieressurser på poliklinikken, og det arbeides med tiltak for å øke den polikliniske kapasiteten på området. Innenfor psykisk helsevern har antall fristbrudd hittil i år vært svært få. Andelen innenfor psykisk helsevern er størst innenfor psykisk helsevern for barn og unge hvor andelen fristbrudd i august var 1,8 prosent (0,2 prosent hittil i år). Det arbeides kontinuerlig med å sikre oppstart av utredning/behandling innefor gitte frister.
Pakkeforløp kreft2
Målet er at minst 70 prosent av kreftpasientene skal inkluderes i et pakkeforløp og at andel pakkeforløp gjennomført innenfor normert forløpstid skal være minst 70 prosent. Disse målene gjelder for hvert kreftforløp. For pasienter som har startet sitt pakkeforløp i Oslo universitetssykehus HF var måloppnåelsen for andel pakkeforløp gjennomført innenfor normert forløpstid (alle pakkeforløpene samlet) på 74 prosent både i august og hittil i år. Resultatene viser at
helseforetaket har stabilisert resultatene for andel pakkeforløp gjennomført innenfor normerte forløpstider på et tilfredsstillende nivå. Resultatet for august må sees på bakgrunn av at det erfaringsmessig er lav måloppnåelse i august på grunn av redusert kapasitet om sommeren.
2 Se tabellvedlegg pkt 1.3
De eneste av de litt større forløpene som har andeler noe under 70 prosent hittil i år er hode/hals-kreft (63 prosent), tykk- og endetarmskreft (65 prosent) og brystkreft (66 prosent). Av disse var det bare brystkreft som hadde særlig lav andel gjennomført innenfor normert forløpstid i august (58 prosent). For
brystkreft er redusert kirurgisk aktivitet under ferieavvikling forklaringen på den lave andelen innenfor normert tid. I tråd med vanlig rutine vil status for disse forløpene bli spesielt fulgt opp av Kreftstyret. For prostatakreft var andelen gjennomført innenfor normert tid 84 prosent i august og andelen har vært tilfredsstillende siden mars i år. Det er en markant bedring fra tidligere år.
Oslo universitetssykehus HF vil forsterke arbeidet med å forbedre forløp der det er samarbeid med andre foretak om gjennomføringen. Dette gjelder forløp der pasienter fra andre helseforetak henvises til spesialisert behandling og eventuell diagnostikk skjer i Oslo universitetssykehus HF. Disse forløpene inngår i statistikken hos det henvisende foretaket og omfattes ikke av de tallene som er omtalt ovenfor. Noen av disse utgjør en betydelig del av pasientene innen
diagnosen og i noen av disse diagnosene er det ikke tilfredsstillende forløpstider.
Det gjelder for eksempel lungekreft og lymfom. 80 prosent av
lungekreftpasientene som får behandling i Oslo universitetssykehus HF starter sin behandling i annet foretak og andelen innen normert forløpstid for disse er 37 prosent hittil i år. Videre er det 40 prosent av våre lymfompasienter som starter i annet foretak, og disse har en andel på 26 prosent innen normert tid. Det er imidlertid store variasjoner avhengig av hvilket foretak pasientene kommer fra. I samråd med Helse Sør-Øst RHF har Oslo universitetssykehus HF foreslått en samarbeidsmodell for koordinert forbedring og utviklingsarbeid mellom foretakene i regionen innenfor lungekreft. Dette vil omfatte flere forhold som angår kvalitet i behandling enn bare forløpstider. Siktemålet er deretter å rulle ut denne modellen også til andre forløp og diagnoser der det er behov for det.
Forslaget har blitt godt mottatt av andre sykehus.
Aktivitet somatikk3
Poliklinske konsultasjoner
Innenfor somatikken var det til og med august i år gjennomført 575 116
inntektsgivende polikliniske konsultasjoner. Dette er 9 931 (1,7 prosent) lavere enn budsjettert. Isolert for august var antall polikliniske konsultasjoner svakt høyere enn budsjettert. Det er store variasjoner i avvik mellom klinikkene.
Medisinsk klinikk, som har stor aktivitet på infeksjonsmedisinsk poliklinikk knyttet til koronatesting, har et positiv avvik hittil i år på 18 351 konsultasjoner.
Klinikkene med størst negativt avvik i forhold til plantallene hittil i år er Ortopedisk klinikk (-10 287) og Klinikk for kirurgi-, inflammasjonsmedisin og transplantasjon (- 10 526). Avvikene skyldes først og fremst en stor nedgang i øyeblikkelig hjelp som følge av koronapandemien, særlig ved Skadelegevakten og Olafiaklinikken. I Nevroklinikken, Barne- og ungdomsklinikken og
Kreftklinikken er antall konsultasjoner hittil i år om lag som budsjettert.
Nevroklinikken og Kreftklinikken har begge en relativt stor andel digitale konsultasjoner som inngår i den samlede polikliniske aktiviteten.
3 Se tabellvedlegg pkt. 1.1
ISF-poeng
For 2021 ble det planlagt med et aktivitetsnivå som om covid-19-situasjonen ikke ville påvirke den samlede aktiviteten i foretaket. Så langt i år viser imidlertid tallene og klinikkenes vurdering at samlet aktivitet har vært betydelig påvirket av koronasituasjonen, med stor reduksjon i øyeblikkelig hjelp – herunder lite
infeksjoner, pasienter som avlyser planlagt behandling, koronarestriksjoner, og andre endringer i pasientsammensetningen.
Antall registrerte ISF-poeng innenfor somatikken er hittil i år 153 963
sammenlignet med 167 674 i budsjettet, slik at antall ISF-poeng er 8,1 prosent (13 711 ISF-poeng) lavere enn budsjettert. I august var antall ISF-poeng 18 519 sammenlignet med 19 374 i budsjettet, slik at antall ISF-poeng var 4,4 prosent (855 ISF-poeng) lavere enn budsjettert. Avviket er dermed betydelig redusert siste måned sammenlignet med situasjonen frem mot sommeren. Det er store variasjoner i avvik mellom klinikkene også siste måned. På noen områder har aktiviteten vært høyere enn budsjettert, mens det på andre områder har vært lav tilstrømning av øyeblikkelig-hjelp-pasienter.
Klinikkene med størst negative aktivitetsavvik (målt i antall ISF-poeng) hittil i år er Ortopedisk klinikk (- 16,2 prosent), Hjerte-, lunge- og karklinikken (-11,0 prosent), Barne og ungdomsklinikken (-10,7 prosent), og Klinikk for Kirurgi, inflamasjonsmedisin og transplantasjon (-10,5 prosent).
Aktivitet psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 4
Polikliniske konsultasjoner
Det har vært god poliklinisk aktivitet både i august og hittil i år, både innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. For områdene samlet er antall polikliniske konsultasjoner hittil i år 115 918 som er 7,5 prosent (9 084) høyere enn budsjettert. Sammenlignet med samme periode i 2020 er dette en økning på 14,3 prosent. For august isolert var antall polikliniske konsultasjoner 1 115 (9,1 prosent) høyere enn budsjettert. Økningen i antall polikliniske
konsultasjoner henger sammen med økt tilstrømning, med stor økning i antall nye henvisninger.
ISF-poeng (omfatter bare poliklinikk)
Det er et negativt budsjettavvik i aktivitet målt i antall ISF-poeng per august på 1,7 prosent selv om det er flere inntektsgivende polikliniske konsultasjoner enn budsjettert. Hovedårsaken til det negative avviket for antall ISF-poeng er at det ble brukt feil satser for budsjettering av ISF-poeng for 2021, og det er disse budsjetterte tallene det rapporteres i forhold til.
Telefon- og videokonsultasjoner
I oppdragsdokumentet for 2021 fra Helse Sør-Øst RHF fremkommer at andelen polikliniske konsultasjoner som gjennomføres via video og telefon skal være over 15 prosent. Til og med august i år er det gjennomført 70 684 telefonkonsultasjoner
4 Se tabellvedlegg pkt. 1.1
og 19 928 videokonsultasjoner. Dette tilsvarer en andel på 13,4 prosent. Andelen beregnes av summen av fysiske oppmøter og telefon- og videokonsultasjoner.
Andelen har falt noe gjennom sommermånedene og arbeidet med å avklare hvilke områder som er godt egnet for digitale konsultasjoner fortsetter, både som en del av arbeidet med neste års budsjett og arbeidet med prosjektet ”OUS hjemme” som inngår i arbeidet med utvikling av Oslo universitetssykehus HF.
Det er store variasjoner mellom klinikkene. Høyest andel digitale konsultasjoner er innenfor Klinikk for laboratoriemedisin med 90 prosent knyttet til genetisk veiledning. Innenfor Klinikk psykisk helse og avhengighet har 27 prosent av konsultasjonene i perioden vært digitale. Av de somatiske klinikkene er det Nevroklinikken og Kreftklinikken som har høyest andel digitale konsultasjoner med henholdsvis 31 og 19 prosent.
Bemanning og sykefravær
Brutto månedsverk5
Gjennomsnittlig antall brutto månedsverk per september 2021 var 20 107, en økning på 424 brutto månedsverk eller 2,2 prosent sammenlignet med samme periode i 2020. Dette er 180 månedsverk (0,9 prosent) over budsjettert antall brutto månedsverk for perioden.
Av totalt antall brutto månedsverk er 18 632 internt finansierte. Dette var 1,0 prosent over budsjett og omtrent uendret siden forrige måned. Hittil i år er det rapportert i gjennomsnitt 390 månedsverk knyttet til covid-19-situasjonen. Dette er 190 flere enn budsjettert. Dersom avviket for antall månedsverk knyttet til covid-19 holdes utenom, er dermed antall brutto månedsverk for perioden januar - september i år om lag som budsjettert.
Antall brutto månedsverk som føres mot prosjektnummer for korona har sunket de siste månedene i takt med klinikkenes aktivitet knyttet til håndtering av
pandemien, og ligger på 218 månedsverk i september. Dette er en nedgang på 210 månedsverk siden juni 2021 og 57 månedsverk lavere enn forrige måned. Av månedsverkene knyttet til koronaprosjektet er 66 i Medisinsk klinikk, 46 i Oslo sykehusservice og 25 i Akuttklinikken. Medisinsk klinikk og Akuttklinikken har særskilte oppgaver knyttet til Oslo universitetssykehus HF sin håndtering av pandemien med henholdsvis testpoliklinikk og økt ressursbruk i mottak av pasienter, og smittevernsrutiner. Oslo sykehusservice med renhold og ekstra vakthold. Klinikk for laboratoriemedisin har om lag uendret ressursbruk per måned de siste fem måneder knyttet til storvolumtesting av covid-19, og ligger på 40 månedsverk i september.
Sykefravær6
Sykefraværet ved Oslo universitetssykehus HF var i perioden januar – juli på 7,7 prosent, fordelt på 2,4 prosent i korttidsfravær og 5,3 prosent langtidsfravær.
Korrigert for fravær knyttet til covid-19 (karantene mv), var totalt sykefravær for
5 Se tabellvedlegg pkt. 3.1 og 3.2
6 Se tabellvedlegg pkt. 3.3 og 3.4
perioden 7,2 prosent fordelt på henholdsvis 2,0 og 5,2 prosent kort- og langtidsfravær.
I juli måned isolert, var sykefraværet 8,5 prosent fordelt på 2,3 prosent
korttidsfravær og 6,2 prosent langtidsfravær. Korrigert for fravær knyttet til covid- 19, var totalt sykefravær i juli måned 8,4 prosent fordelt på henholdsvis 2,3 og 6,1 prosent kort- og langtidsfravær. Sykefraværet har økt mer enn forventet i
sommermåneden med en topp i juli. Foretaket vil følge utviklingen i langtidsfraværet tett fremover.
Økonomi7
Styret har vedtatt et økonomisk styringsmål på 350 millioner kroner i årsresultat for 2021.
Siden forrige rapportering til styret er helseforetaket tildelt midler til å finansiere økte pensjonskostnader og økonomiske effekter som følge av pandemien. Tildelte midler til å finansiere økonomiske effekter av covid-19 er omtalt senere i saken.
Økonomisk resultat per august
Det rapporterte økonomiske resultatet for perioden januar - august 2021 viser et positivt resultat på 242,1 millioner kroner. Det budsjetterte resultatet for samme periode er 233,3 millioner kroner. Dette gir et positivt budsjettavvik på 8,7 millioner kroner hittil i år. Det positive budsjettavviket er økt med om lag 3 millioner kroner siste måned.
I det rapporterte resultatet for august er det, som for tidligere måneder, foretatt noen usikkerhetsavsetninger i regnskapet knyttet til at det er mer krevende å sikre komplett informasjon på alle områder som følge av mange endringer knyttet til covid-effekter både for inntekter og kostnader. Økte kostnader til årets
lønnsoppgjør er forholdsmessig hensyntatt i det rapporterte resultatet.
Det er beregnet negative økonomiske effekter (sum av endrede inntekter og endrede kostnader) av koronapandemien med 308,8 millioner kroner hittil i år, en reduksjon fra det akkumulerte tallet i juli på 3,8 millioner kroner. Som tidligere er dette akkumulerte tapet kompensert på inntektssiden i regnskapet med midler som er bevilget til dette formålet. Når netto kostnader knyttet til pandemien er noe redusert akkumulert fra forrige måned skyldes dette ekstra store inntekter fra koronatesting i august som overstiger anslåtte ekstrakostnadene og anslått inntektstap i andre klinikker. Øvrig drift, dvs netto inntekter og kostnader når anslåtte nettokostnader til korona holdes utenfor, viser samlet et resultat om lag som budsjettert for august.
Det gjøres oppmerksom på at i koronarapporteringen til Helse Sør-Øst RHF er det bedt om at alle avvik for aktivitetsbaserte inntekter i forhold til opprinnelig
budsjett i sin helhet skal rapporteres som en koronaeffekt. En slik forutsetning lå også til grunn for tildeling av koronamidler i Helse Sør-Øst sin styresak 079-2021.
I klinikkenes egne vurderinger av resultatene i august er noe av inntektsavviket både for denne måneden og hittil i år knyttet til andre forhold enn korona.
7 Se tabellvedlegg pkt. 2.1 – 2.3
Budsjettavvik fordelt på inntekts- og kostnadstyper (hovedkategorier)
Tabellen nedenfor viser budsjettavviket rapportert etter august, justert for avvik knyttet til pensjon og øremerkede midler, med korte forklaringer til avvikene.
Tabell 4 Kommentarer til budsjettavvik justert for avvik øremerkede midler og pensjon
Finansiering av økt pensjonskostnad 2021
For 2021 ble det budsjettert med en pensjonskostnad på 2 320 millioner kroner.
Oppdaterte beregninger av pensjonskostnader for 2021 (NRS-beregninger) i januar viste en økt pensjonskostnad sammenlignet med budsjett 2021 på om lag 70 millioner kroner. Ved oppdatering av aktuarberegning i juni, primært til bruk i neste års budsjett, ble økningen redusert til om lag 66 millioner kroner. I styresak 79-2021 fordelte Helse Sør-Øst RHF 697,9 millioner kroner til å finansiere økte pensjonskostnader. Oslo universitetssykehus HF ble tildelt 76,6 millioner kroner.
Både økt basisramme og økt pensjonskostnad er fra og med juni hensyntatt i det rapporterte resultatet.
Vurdering av årsestimat 2021
Oslo universitetssykehus HF har i alt 710 millioner kroner for drift og 50 millioner kroner til investeringer tilgjengelig for koronahåndtering i 2021. 309 millioner kroner av disse driftsmidlene er som nevnt ovenfor inntektsført til og med august. Av investeringsmidlene er et svært begrenset beløp benyttet til bestillinger så langt i år. Dersom forbruket av korona-midlene fortsetter i samme omfang som hittil i år vil det være tilstrekkelig med koronamidler for håndtere de økonomiske konsekvensene av pandemien ut dette året. Hvordan eventuelle ubrukte koronamidler skal håndteres i endelig årsregnskap for 2021 vil det måtte tas stilling til når regnskapet for året sluttføres.
Frem til tildeling av ytterligere midler fra Helse Sør-Øst RHF for å håndtere økonomiske effekter av pandemien i 2021 ble det rapportert en risiko for et negativt budsjettavvik på 250 millioner kroner. I forbindelse med rapporteringen for juli ble det gjort en oppdatert vurdering av årsestimat for 2021. Det ble da meldt et årsetimat til Helse Sør-Øst RHF som viste et positivt resultat på 300 millioner kroner, 50 millioner kroner svakere enn budsjett. Årsestimatet er ikke endret i forbindelse med rapporteringen for august. Det estimerte avviket skyldes primært at årets lønnsoppgjør forventes å bli vesentlige mer kostbart enn lagt til
Rapportet avvik
Justert avvik
Basisramme 62,2 15,7 Økt basisramme til dekking av kostnader til vaksinering, styrking psykisk helsevern, barnehabilitering, TUL/NIPT mv.
Aktivitetsbaserte inntekter -122,9 -128 Lav aktivitet, særlig innenfor somatikken og høyt omfang av covid-testing (lab).
Andre inntekter 134,4 227 Økt tilskudd til finansiering av covid-19 mv.
Sum driftsinntekter 73,7 114
Lønn- og innleiekostnader -116,0 -34,9 Avviket gjelder i hovedsak lønnskostnader knyttet til covid-19 og økte kostnader til årets lønnsoppgjør.
Kjøp av helsetjenester 17,9 -55,5 Høyere kostnader blant annet til kjøp av laboratorietjenester.
Varekostnader mv 18,0 43,5 Lavere aktivitet som følge av covid-19 (red kostnader til bl. a. medikamenter, implantater og blodprodukter). Høyere kostnader til testutstyr mv. Lavere bruk av tilskudd til kjøp av behandlingsreiser i utlandet mv.
Andre driftskostnader 21,8 -52,1 Noe høyere bl.a. renhold,vakthold og smittevernstiltak. Lavere kostnader til møte- og reisekostnader.
Sum driftskostnader -58,4 -99,1
Driftsresultat 15,3 15,0
Netto finans -6,6 -6,3 Negativt bidrag fra datterselskapene.
Resultat OUS 8,7 8,7
Kommentarer til avvik justert for avvik ØM og pensjon Tall i MNOK
Hittil i år
grunn i opprinnelig budsjett. Det er i det nevnte årsestimatet lagt til grunn at eventuelle ubrukte koronamidler ikke inntektsføres i 2021.
Investeringer8
I styremøtet 18. desember 2020 vedtok styret et investeringsbudsjett for 2021 (tilsagnsbudsjett) på 984 millioner kroner, jamfør styresak 91/2020. I styresak 4/2021 ble styret orientert om at gjennomførte investeringer i 2021 ville kunne bli 1 195 millioner kroner når det i tillegg til vedtatt budsjett for 2021 også ble tatt hensyn til overheng fra 2020, eventuell bruk i 2021 av forskuttert 2022-ramme og anslått utgående overheng av 2021-rammen inn i 2022.
Ved utgangen av august var regnskapsførte investeringer, eksklusive egenkapital til pensjonskasser og IKT-investeringer som gjennomføres i regi av
Sykehuspartner, 442 millioner kroner. Dette er 92 millioner kroner lavere enn opprinnelig planlagt. I tillegg til lavere investeringspådrag i bygg forklares avviket med senere leveranse enn forutsatt av ambulanser. Opprinnelig ble det planlagt leveranse av 16 ambulanser i februar i år, halvparten av disse er levert og resten forventes levert senere i år. Det ble også opprinnelig planlagt med leveranse av ambulanser i desember, men disse forventes levert i 2022. Anskaffelse av medisinskteknisk utstyr ligger foran opprinnelig plan.
Årsestimatet for investeringer er nedjustert med om lag 200 millioner kroner i forhold til opprinnelig planlagt gjennomføring. Nedtrekket gjelder i hovedsak såkalte ordinære investeringer i bygg og ambulanser og er en forskyvning av gjennomføring til neste år.
Likviditet
Kontantstrømbudsjettet for 2021 ble lagt fram for styret i sak 4/2021. For 2021 innebar kontantstrømbudsjettet et økt trekk på bevilget driftskreditt med 438 millioner kroner gjennom året. Med dette ville foretakets likviditet likevel være godt innnenfor tildelt driftskredittramme for 2021.
Ved utgangen av august var benyttet driftskreditt om lag 960 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette forklares i stor grad med betydelige endringer i arbeidskapitalen, herunder en større reduksjon av fordringer enn budsjettert og en større økning av leverandørgjeld og kostnadsavsetninger. I tillegg er det lavere investeringspådrag enn opprinnelig planlagt og noe lavere pensjonspremie enn budsjettert hittil i år.
Pensjonskassene leverte nye oppdaterte prognoser for pensjonspremie for hele 2021 i sommer. Prognosene viser at pensjonspremien for 2021 blir betydelig høyere enn budsjettert. Økningen forklares med høyere lønns- og trygdeoppgjør enn lagt til grunn ved tidligere beregninger. Stortinget vedtok i revidert
nasjonalbudsjett 2021 bruk av premiefond på 2 milliarder kroner som følge av de økte pensjonspremiene for sykehusene samlet. Helse Sør-Øst RHF sin andel av bruk av premiefond er beregnet til om lag 1 077 millioner kroner. Av dette kan Oslo universitetssykehus benytte om lag 420 millioner kroner. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig til å dekke de økte pensjonspremiene. Tatt hensyn til bruk av
8 Se tabellvedlegg pkt. 2.3
premiefond vil utbetalingene til pensjon øke med om lag 400 millioner kroner i forhold til budsjettert. Foretakets likviditet vil likevel være godt innenfor tildelt driftskredittramme for 2021.
Gjennomføring av omstillingstiltak9
Klinikkene har planlagt kostnadsreduserende og inntektsøkende tiltak med en økonomisk effekt i 2021 på 364 millioner kroner. Hittil i år er det rapportert gjennomført tiltak med effekt på nærmere 129 millioner kroner. Dette tilsvarer en gjennomføringsgrad på om lag 55 prosent. Tiltaksgjennomføringen for mange av klinikkene er tydelig påvirket av utbruddet av covid-19 og foretakets tiltak for å håndtere denne situasjonen. Det arbeides med å sikre at tiltak som har forsinket gjennomføring blir iverksatt fremover.
3. Nærmere om virkningen av koronapandemien for aktivitet, ressursbruk og økonomi
Budsjett og måltall for 2021 ble utarbeidet under forutsetning av at
koronapandemien kun skulle føre til noe økte kostnader i drift av sykehuset.
Utover dette var det lagt til grunn at aktivitet, ressursbruk og økonomi skulle bli som i et normalår, dvs. et år uten covid-19. Slik har det ikke blitt. I dette avsnittet gis det derfor en kortfattet gjennomgang av hvordan pandemien har påvirket enkelte hovedstørrelser samt en oversikt over hvilken finansiering helseforetaket har fått for å finansiere de økonomiske effekten av covid-19.
Aktivitet
Innenfor somatikken har pandemien ført til lavere aktivitet. Tabellen nedenfor viser klinikkenes anslag for hvilket utslag som de anslår pandemien har gitt på aktivitet målt ved ISF-poeng hittil i 2021.
Tabell 5 Klinikkvise avvik i ISF-poeng og prosent hittil i 2021 som følge av pandemien
De somatiske klinikkene har i sum et ISF-avvik på 13 300 ISF-poeng, hvorav klinikkene knytter 84 prosent til covid-pandemien. Inntektstapet for ISF knyttet til covid-19 hittil i år utgjør om lag 350 millioner kroner. Hovedforklaringer på det covid-relaterte avviket er nedgang i behov for øyeblikkelig hjelp innen flere fagområder, et lavere nivå av infeksjoner utenom covid, samt nedtrekk av elektiv virksomhet og omdisponering av personell for å håndtere covid-syke pasienter. I
9 Se tabellvedlegg pkt. 2.2
Klinikk Avvik Avvik i %
Covid-relatert avvik
Covid-relatert avvik i %
Avvik ekskl covid
Avvik ekskl covid i %
Medisinsk klinikk -424 -2,6 % -393 -2,4 % -31 -0,2 %
Hode, hals og rekonstruktiv kirurgi -1 297 -9,4 % -994 -7,2 % -303 -2,2 %
Nevroklinikken -1 518 -8,3 % -1 308 -7,1 % -210 -1,1 %
Ortopedisk klinikk -2 502 -16,2 % -2 004 -13,0 % -498 -3,2 %
Barne- og ungdomsklinikken -1 245 -10,7 % -1 154 -9,9 % -91 -0,8 %
Kvinneklinikken -648 -4,3 % -519 -3,4 % -129 -0,8 %
Kirurgi, inflammasjonsmedisin og transpl -2 802 -10,5 % -2 364 -8,9 % -438 -1,6 %
Kreftklinikken -447 -2,1 % -447 -2,1 % 0 0,0 %
Hjerte-, lunge- og karklinikken -2 507 -11,0 % -1 951 -8,5 % -556 -2,4 %
SUM KLINIKKER -13 286 -8,2 % -11 134 -6,9 % -2 152 -1,3 %
Rapportert per august
tillegg melder flere klinikker at pasienter vegrer seg for å reise og møte opp fysisk på Oslo universitetssykehus.
Hjerte, lunge og karklinikken er en av klinikkene med størst ISF-avvik. Mye av dette relateres til pandemien, men klinikken har også andre forhold som har påvirket aktiviteten, blant annet lavere aktivitet i tilknytning til flytting av
karkirurgisk virksomhet fra Aker sykehus til Ullevål sykehus og ombygging av et laboratorium på Ullevål sykehus. I tillegg medførte sykepleierstreiken i juni redusert aktivitet for klinikken. Klinikken har også hatt færre transplantasjoner der bare deler antas å være relatert til pandemien. Videre har det vært en mindre økning i antall åpne thoraxkirurgiske operasjoner etter overtakelsen av aktivitet fra LHL i 2019 enn lagt til grunn i budsjettet.
Ortopedisk klinikk har også et stort ISF-avvik der klinikken vurderer at ¾ av avviket skyldes covid. Hovedforklaringen på øvrig avvik er at klinikken i budsjett 2021 har lagt til grunn et høyere antall pasienter bosatt i andre deler av
regionen/andre regioner basert på faktisk pasientmiks i 2019.
Vurderingene knyttet til avviket som ikke forklares av pandemien i Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, er at deler av avviket for transplantasjonsvirksomheten frem til mai i år var et resultat av naturlige svingninger.
Tabellen under viser hvor pasienter behandlet innenfor somatikken ved Oslo universitetssykehus HF har sin bostedstilhørighet i perioden januar – august hvert av de siste tre årene. Som det fremkommer er det på sykehusnivå relativt små variasjoner over disse tre årene. Dette kan tyde på at effektene av redusert behov for øyeblikkelig hjelp (skader og infeksjoner mv) er relativt likt fordelt på de ulike sykehusområdene i Helse Sør-Øst RHF og i andre regioner. Den relative andelen av pasienter fra Oslo sykehusområde (Oslo kommune unntatt bydelene Ana, Grorud og Stovner) har imidlertid økte noe fra 2019 til 2021.
Tabell 6 Aktivitet (målt i ISF-poeng) utfra pasientens bostedstilhørighet
Oslo universitetssykehus HF har hatt en omfattende laboratorievirksomhet som følge av den omfattende testingen i samfunnet. Hittil i år er det utført 725 000 koronatester ved pandemilaboratoriet i Klinikk for laboratoriemedisin, herav nesten 100 000 i august. Dette er et vesentlig høyere antall koronatester enn lagt til grunn i budsjettet for 2021. For planlegging av 2021 ble det lagt til grunn 1 000
Perioden januar - august
Bostedstilhørighet 2019 2020 2021 2019 2020 2021
Østfold SO 10 759 9 639 9 621 6,9 % 6,7 % 6,5 %
Akershus SO 21 706 20 155 20 787 13,9 % 14,0 % 14,0 %
Vestre Viken SO 17 267 15 825 15 463 11,0 % 11,0 % 10,4 %
Innlandet SO 10 298 9 651 9 472 6,6 % 6,7 % 6,4 %
Oslo SO 64 663 60 316 62 640 41,4 % 41,8 % 42,2 %
Telemark / Vestfold SO 12 714 12 535 12 826 8,1 % 8,7 % 8,6 %
Sørlandet SO 6 524 6 006 6 973 4,2 % 4,2 % 4,7 %
Helse Vest 4 957 3 757 4 398 3,2 % 2,6 % 3,0 %
Helse Midt-Norge 3 575 3 193 3 036 2,3 % 2,2 % 2,0 %
Helse Nord 2 817 2 551 2 584 1,8 % 1,8 % 1,7 %
Utlandet/ukjent 1 041 797 576 0,7 % 0,6 % 0,4 %
TOTALT 156 321 144 425 148 376 100 % 100 % 100 %
ISF- poeng
Andeler av utført aktivitet (målt i ISF-poeng)
koronaanalyser daglig, totalt 365 000 analyser for året. Hittil i år er det dermed uført nærmere 480 000 koronaanalyser mer enn det er planlagt for.
Laboratorietestene finansieres gjennom takster fra Helfo og gjestepasientoppgjør for pasienter som ikke bor i de Oslobydelene Oslo universitetssykehus HF har ansvar for. Disse inntektene bidrar til å finansiere deler av merkostnadene i øvrig drift.
Innenfor psykisk helsevern har den polikliniske aktiviteten i stor grad vært opprettholdt fra sommeren 2020, økt utover høsten 2020 og videre økt godt ut over budsjettert nivå i 2021. Rask overgang til bruk av digitale polikliniske konsultasjoner fra april 2020 er en viktig forklaring på hvordan dette har vært mulig, i en periode med mye smitte og sykdom i samfunnet, og med karantene for ansatte. Døgnvirksomheten har innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling vært, og er fortsatt betydelig lavere enn den ellers ville vært. Siden 70 prosent av døgnbehandlingen i TSB er i private institusjoner kan behovet i perioden i større grad være dekket utenom helseforetaket. Innenfor voksenpsykiatrien var det i deler av 2020 redusert sengekapasitet som følge av covid, men så langt i 2021 har aktiviteten likevel vært relativt høy. I perioden januar – august 2021 har det vært en økning i antall nye ventende til Klinikk for psykisk helse og avhengighet på nærmere 20 prosent. Det er usikkerhet om i hvilket omfang den betydelig økte tilstrømningen har sammenheng med koronapandemien, men det er et mønster som gjenfinnes både nasjonalt og internasjonalt, og klinikken arbeider for å forstå faktorer som påvirker denne trenden.
Ressursbruk
Tabellen nedenfor viser klinikkenes anslag på virkning av koronasituasjonen på netto kostnader og årsverk knyttet til ordinær drift.
Tabell 7 Anslag netto kostnader og årsverk per klinikk
Det er fire klinikker som utpeker seg med høye kostnader og et høyt antall månedsverk knyttet til covid-situasjonen. Klinikk for laboratoriemedisin er klinikken med høyest kostnadsnivå og flest årsverk. Kostnadene er knyttet til et stort antall ansatte som jobber med å analysere koronatester, samt noe til varekostnader til analysene. For Medisinsk klinikk er kostnadene relatert til bemanning av testpoliklinikk, samt bemanning og beredskap til covid-syke pasienter. For Akuttklinikken er de høye kostnader relatert til bemanning av
Klinikk
Netto kostnadsendringer som
følge av covid hittil i 2021 (MNOK)
Gj.snitt antall månedsverk knyttet til
covid hittil i 2021
Antall månedsverk knyttet til covid i
august
Antall månedsverk knyttet til covid i
september
Klinikk psykisk helse og avhengighet 15,1 14,9 7,7 7,7
Medisinsk klinikk 72,3 127,8 95,7 65,6
Hode, hals og rekonstruktiv kirurgi -3,3 3,6 2,5 2,5
Nevroklinikken -2,4 5,9 1,5 1,3
Ortopedisk klinikk -5,4 4,1 3,2 1,7
Barne- og ungdomsklinikken 9,1 11,4 4,3 3,1
Kvinneklinikken 5,5 12,6 10,9 12,4
Kirurgi, inflammasjonsmedisin og transpl -1,8 17,6 13,5 3,7
Kreftklinikken 1,9 9,4 7,7 4,3
Hjerte-, lunge- og karklinikken 1,4 5,1 2,1 2,4
Akuttklinikken 47,5 57,1 26,8 24,7
Prehospital klinikk 16,2 8,8 1,1 1,2
Laboratoriemedisin 105,3 41,2 7,7 4,3
Klinikk for radiologi og nukleærmedisin -0,4 3,4 1,2 1,3
Oslo sykehusservice 71,5 67,5 55,4 45,9
Teknologi- og innovasjonsklinikken 7,7 0,0 0,0 0,0
Direktørens stab 0,8 0,1 0,1 0,0
SUM KLINIKKER 341,0 375,5 233,6 174,3
intensivenhetene og noe til innkjøp av smittevernsutstyr mv. Oslo sykehusservice har betydelige kostnader til økt vakthold og økt rengjøring. Oslo
universitetssykehus har hatt betydelige kostnader til pretriage, men disse
kostnadene er fordelt på de fleste klinikkene. Noen klinikker har imidlertid også besparelser på varekostnader som skyldes lavere øvrig aktivitet. Det sees også en betydelig besparelse av kostnader knyttet til kurs og reiser. Sammenliknet med 2019 har det så langt i år vært en kostnadsreduksjon på om lag 55 millioner kroner (62 prosent) for kurs, seminarer, reiser mv.
Finansiering av økonomiske effekter av covid-19 i 2020 og 2021
Oslo universitetssykehus HF ble tilført om lag 1 085 millioner kroner i 2020 for å håndtere økonomiske effekter av pandemien. I tildelingen for 2020 ble det gitt kompenasjon for inntektstap for 1. halvår (om lag 520 millioner kroner) mens øvrig finansiering i hovedsak ble fordelt gjennom inntektsmodellens
behovskomponent (om lag 317 millioner kroner). Oslo universitetssykehus HF ble ut over dette tildelt 225 millioner kroner for bortfall av variable inntekter i andre halvår 2020 for å sette foretaket i stand til å håndtere inntektsbortfall og
merkostnader for foretakets særlige ansvar for nasjonale og regionale tjenester og 23 millioner kroner til etablering av laboratoriekapasitet for storvolmtesting. Av midler tildelt i 2020 ble 373 millioner kroner overført til 2021, herav 50 millioner kroner til å dekke investeringer/avskrivinger og 323 millioner kroner til drift.
I opprinnelig budsjett for 2021 ble foretaket tildelt 136 millioner kroner til
smittevern- og beredskapstiltak knyttet til pandemien. Ved behandling av styresak 079-2021 i Helse Sør-Øst RHF ble helseforetakene og sykehusene i regionen tildelt ytterligere midler til finansiering av økonomiske effekter av
koronapandemien. Oslo universitetssykehus HF ble da tildelt ytterligere 250 millioner kroner for finansiering av økonomiske effekter av koronapandemien.
Samlet tildeling av tilskudd til finansiering av økonomiske effekter av
koronapandemien ved foretaket i 2021 ble dermed 386 millioner kroner. Midler tildelt i 2021 er i realiteten tildelt foretakene etter estimert økonomisk effekt av pandemien for første halvår i 2021, basert på foretakenes innrapportering av koronaeffekter per mai 2021.
Når midler overført fra 2020 inkluderes har foretaket dermed 710 millioner kroner i tilgjengelige driftsmidler til finansiering av covid-19 i 2021.
Tabell 8 Tilgjengelig koronafinansering 2021
I tillegg kommer 50 millioner kroner til investeringsformål som er overført fra 2020.
Basert på klinikkenes innrapporterte covid-effekter er det per august 2021 inntektsført 309 millioner kroner for å dekke økonomiske effekter av
Koronamidler drift 2021 beløp
- budsjettert tilskudd 136 152
- overførte ubrukte midler fra 2020 - drift 323 900
- tilskudd RNB 250 722
Sum 710 774
koronapandemien hittil i 2021. Gjenstående midler utgjør således 402 millioner kroner.
Andre økonomiske tildelinger siden forrige styrebehandling.
Ut over dette er det gitt økt basisramme for 2021 til barnehabilitering og psykisk helsevern mv på til sammen 35 millioner kroner samt at det er tildelt 4,2 millioner kroner til økt utdanningskapasitet for intensivsykepleiere i 2021 og midler til midlertidig økning av antallet stillinger for leger i spesialisering med 9 for perioden til og med 31. august 2021.
4. Utvidet rapportering
4.1. Risikovurdering per 3. tertial10
Risikovurdering av foretakets virksomhet i 3. tertial med overordnede
risikoområder og tilhørende tiltak er vedlagt. Det er ikke endringer i risikonivå for de fleste risikoområdene. Risikoer knyttet til covid-19 mht. smitterisiko for
pasienter og ansatte er redusert mens konsekvenser for annen pasientbehandling er økt.
4.2. Pasientsikkerhet11
Uønskede hendelser og forbedringsarbeid
Det ble i 2. tertial 2021 registrert totalt 8 116 uønskede hendelser og
forbedringsforslag ved foretaket, en nedgang på 3 prosent fra samme periode i 2020. 3 586 av hendelsene er relatert til pasientbehandling. Fordelingen av type pasienthendelse varierer lite over tid, se tabellvedlegg. Andelen registrerte pasienthendelser med ingen konsekvens er 48 prosent og andelen med betydelig konsekvens er på 2,6 prosent (henholdsvis. 51 og 2,4 prosent samme periode i 2020). Antall dokumenterte tiltak i perioden er 2 467, en nedgang på 19 prosent fra samme periode i 2020. I forbindelse med ledelsens gjennomgang (LGG) følges alle avdelinger opp med en egenevaluering av modenhet og praksis i arbeidet med uønskede hendelser, forbedringsarbeid, kvalitetsregistre/-indikatorer og
handlingsplaner. Egenevalueringene munner ut i tiltak for ytterligere forbedring som følges opp som fast punkt i klinikk- og avdelingslederes LGG-møter med administrerende direktør og stabsdirektører.
4.3. Hendelsesbasert tilsyn
Oslo universitetssykehus HF har i perioden sendt 15 varsler om uventede alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn etter Spesialisthelsetjenestelovens § 3- 3a. Det er mottatt 36 nye tilsynssaker til behandling fra Statsforvalteren i perioden, mot 31 i samme periode i 2020. Foretaket har mottatt 17 avsluttede tilsynssaker fra Statsforvalteren i Oslo og Viken eller Statens helsetilsyn, hvorav 5 med brudd lov eller forskrift. 3 av disse gjelder brudd på forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven, knyttet til:
10 Se vedlegg 2 Risikovurdering per 3. tertial
11 Se tabellvedlegg pkt. 4
En henvist pasient ble vurdert til å kunne følges opp av privat avtalespesialist, noe som medførte unødig forsinkelse i utredning. Pasienten hadde betydelige plager og langtkommet kreftsykdom.
Pasient med forverrede nevrologiske utfall ble undersøkt klinisk, men burde vært utredet med ny MR og vurdert med tanke på operativ behandling. Raskere operasjon kunne forebygget varige mén.
Kontakt med AMK ble satt over til legevaktsentralen og det ble utført hjemmebesøk fra legevakten. Ytterligere forverring deretter ble ikke triagert høyt nok. Pasienten ble til slutt hentet med ambulanse og innlagt, men døde av sepsis på sykehuset.
Tabellvedlegget viser utviklingen over tid i antall og fordeling av tilsynsmyndighetenes konklusjoner.
4.4. Norsk pasientskadeerstatning
Det er registrert konklusjon fra Norsk pasientskadeerstatning i 168 saker i perioden. I 32 (19 prosent) av disse sakene har pasientene fått medhold på sin søknad om erstatning. 11 av disse 32 var registrert som uønskede hendelser av helsepersonell, dvs. en andel på 34 prosent. Det kan ikke settes et eksakt mål for denne andelen, men nivået er en indikator på meldekultur som følges opp i
Ledelsens gjennomgang. Totalt beregnet erstatningsbeløp i samme periode er 41,3 millioner kroner og det er utbetalt egenandel på 2,1 millioner kroner.
4.5. Brukerundersøkelsen
Sykehuset har i 2. tertial mottatt 33 522 svar fra pasienter i brukerundersøkelsen, hvorav 13 601 med kommentarer. Det er stabile/svakt stigende andeler positive svar, se tabellvedlegg. Fritekstkommentarene ansees spesielt nyttig i sykehusets forbedringsarbeid. Det er derfor gledelig at andelen pasienter som skriver en kommentar nå ligger på 41 prosent. Det er mange positive kommentarer, men det gjengis også mange negative opplevelser og kommentarer som peker på konkrete forbedringsområder. Resultatene fra brukerundersøkelsen inkludert pasientenes kommentarer blir presentert i månedsrapporter til ledere på alle nivåer i foretaket i forbedringssystemet Achilles.
4.6. Pasient- og pårørendeopplæring
Helsetjenesten har en generell veiledningsplikt som innebærer at pårørende skal ha tilgang til kvalitetssikret og relevant informasjon som gir innsikt i deres rettigheter og hjelp til å kunne navigere i tjenestetilbudet. Pasienten er ekspert på egen tilstand og livssituasjon, og det er lett å undervurdere pasientens evne til å mestre egen tilstand. Det er et mål å nyttiggjøre seg den kompetansen bedre enn i dag.
Pasient- og pårørendeopplæringen foregår i individuelle møter med pasient/
pårørende og helsepersonell på poliklinikker og sengeposter, men også i et stort omfang som gruppebasert opplæring. Opplæring til pasienter /pårørende i alle aldre gis gjennom hele pasientforløpet; før, under og etter behandling for et bredt spekter av sykdommer og lidelser. Den gruppebaserte opplæringen blir
fortrinnsvis koordinert og gjennomført av ansatte ved sykehusets Lærings- og mestringssenter (LMS) og i samarbeid med brukere. Det er etablert lærings- og mestringssenter i tre klinikker i sykehuset.
Fagmiljøenes tilbakemelding og forskning underbygger at pasienter som har deltatt på kurs klarer seg bedre enn de som ikke har gått på kurs (podkasten SyktFrisk). God opplæring har vist å gi færre legekonsultasjoner, færre reinnleggelser, bedre mestring, bedre livskvalitet og bedre etterlevelse av behandlingen. Følgelig viser det en helsemessig gevinst for den enkelte og en økonomisk gevinst for samfunnet.
Gruppeopplæring er kostnadsbesparende også ved at man kan gi 15-25 personer undervisning på samme tid, hvilket gir mindre behov for enkelt-konsultasjoner med ulike helsepersonell. I tillegg er det en arena der pasienter og pårørende kan bli kjent med andre i samme situasjon. Mange finner styrke og mestring i det. I kursene sikres pasienten kunnskap til å kunne medvirke i sin behandling og får styrket sin helsekompetanse og forutsetning og mulighet til å være en aktiv deltaker i egen helse. I 2019 ble det registrert 10 201 pasientfremmøter i
gruppeopplæring og kurs i Oslo universitetssykehus HF. Kursene har minimum 5 timers varighet. Den gruppebaserte pasient- og pårørendeopplæringen har vært veldig hemmet av pandemien i hele perioden fra mars 2020 til august 2021, og individuelle videokonsultasjoner har vært den umiddelbare erstatningen.
Uttrekk fra NimesVis Somatikk viser en betydelig nedgang i antallet
pasientfremmøter til gruppeopplæring før og under pandemien. Oversikten skiller ikke på om dette er fysiske eller digitale grupper.
2019 10 201
2020 4 120
2021 1 908
Tabell 9 Antall pasientfremmøter gruppeopplæring (data fra Nimes vis pr.
30.08.21)
Videoløsningene Join og Whereby ble etter hvert tilgjengelig og tatt i bruk, og det er nå innført digital gruppebasert opplæring i relevante klinikker. Erfaringene med videoløsningene er at det har medført utfordringer for pasienter med lave digitale ferdigheter som ikke får nyttiggjort seg av opplærings-tilbudene. Dersom det digitale opplæringstilbudet skal nå de som trenger det mest, må pasientenes digitale ferdigheter sikres. Dette er i overensstemmelse med myndighetenes undersøkelse om befolkningens helsekompetanse 2021, men tilsier et behov for mer systematisk analyse av brukernes utbytte og tilfredshet, helsepersonells tidsbruk, om kvaliteten på tilbudet bevares og kost- nytte for sykehuset. Flere klinikker ser derfor fortsatt behov for fysiske kurs, og planlegger en kombinasjon av fysiske og digitale kurs framover. Det kreves en betydelig innsats for å få opplæringsaktiviteten tilbake til nivået sykehuset var på før pandemien.
Helsekompetanse og samvalg
De fleste pasienter ønsker å medvirke i egen behandling med sin kunnskap om egen tilstand og helse. Medvirkning forutsetter at helsepersonell anerkjenner pasientenes kunnskap om egen situasjon. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at det er store variasjoner i befolkningens helsekompetanse. Mange strever med å finne, forstå, kritisk vurdere og benytte seg av informasjon og digitale
ferdigheter er som nevnt varierende. En viktig forutsetning for medvirkning er informasjon og opplæring basert på individuelle behov, kommunisert på en
forståelig måte. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse har pasientens nærmeste rett til å medvirke sammen med pasienten. Sykehusets
brukerundersøkelsen på mobiltelefon viser at 74 prosent av pasientene opplever at de er involvert i avgjørelser om behandling.
Samvalg brukes om medvirkning i individuelle beslutningsprosesser i helsetjenesten. Samvalg er en prosess hvor helsepersonell og pasient jobber sammen for å forstå pasientens situasjon for sammen å kunne ta den beste beslutningen for pasienten. Samvalgsverktøy er utviklet for enkelte diagnoser og tilbyr kunnskapsbasert informasjon om ulike behandlingsvalg, dette er
pasientopplæring. Sykehuset er gjennom fagstaben involvert i utviklingen av samvalgsverktøy.
Organisering av arbeidet
Den enkelte klinikk/avdeling/seksjon i sykehuset har et selvstendig ansvar for å ivareta pasienter og pårørendes behov for opplæring. Det er opprettet et
klinikkovergripende faglig koordinerende nettverk; «Råd for pasient og
pårørendeopplæring», bestående av klinikkoppnevnte fagpersoner. Rådets mandat er å samarbeide om koordinering, kvalitetssikring, forbedring og utvikling av pasient- og pårørendeopplæringen i sykehuset med den hensikt å sikre et så likeverdig tilbud for de ulike pasientgruppene som mulig. Rådet er organisert under Avdeling samhandling, helsekompetanse og likeverdige helsetjenester.
Avdelingen i sentral stab har ansatt 2 spesialrådgivere med ansvar for det strategiske arbeidet med pasient- og pårørendeopplæring i Oslo
universitetssykehus HF.
Regional kompetansetjeneste for pasient og pårørendeopplæring (RK PPO) og Ledernettverket for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Sør-Øst RHF har sett behovet for å utarbeide nye overordnede, kunnskapsbaserte retningslinjer for feltet pasient og pårørendeopplæring som imøtekommer myndighetenes krav og
satsning på å øke helsekompetansen i befolkningen. RK PPO har i samarbeid med Oslo universitetssykehus HF og Sørlandet sykehus HF utarbeidet en overordnet retningslinje om pasient og pårørendeopplæring som er på høring i de aktuelle foretakene. I tillegg har Oslo universitetssykehus HF utarbeidet retningslinjen Brukermedvirkning og helsekommunikasjon. Flere retningslinjer på området er under revidering og nye er under arbeid.
Videre satsning i sykehuset
Sikre en enhetlig struktur på pasient- og pårørendeopplæringen i sykehuset for å forhindre uønsket variasjon og oppnå et likeverdig tilbud slik det er beskrevet i sykehusets retningslinjer.
Integrere individuell og gruppebasert pasient- og pårørendeopplæring i pasientforløpene.
Utvikle kompetansehevende helsepedagogiske tiltak for helsepersonell:
o Kommunikasjonskurs er under utarbeidelse o Kurs i helsepedagogikk x 1 pr år
o Kurs i digital pasient- og pårørendeopplæring x 1 pr år
Utvikle strategier for å sikre brukermedvirkning og øke helsekompetansen på gruppenivå gjennom å:
o Innføre metoden Teach back og implementere Samvalg
