• No results found

BUDSJETT 2022

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "BUDSJETT 2022"

Copied!
53
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

1

BUDSJETT 2022

Budsjettdokument drift og investeringer

Vedlegg 1 til Styresak 89/2021

(2)

2

Innhold

1 Nærmere om innholdet i dokumentet ... 4

2 Planforutsetning og usikkerhet knyttet til covid-19 ... 4

3 Inntekter og utgifter i budsjett 2022 ... 4

3.1 Totale driftsinntekter ... 4

3.1.1 Rammetildeling fra Helse Sør-Øst RHF ... 5

3.1.2 Andre midler fra Helse Sør-Øst RHF ... 9

3.1.3 Nasjonale kompetansetjenester ... 10

3.1.4 Øremerkede inntekter / tilskudd ... 11

3.1.5 Innsatsstyrt finansiering i somatikken (ISF) ... 14

3.1.6 Innsatsstyrt finansiering psykisk helse/TSB ... 15

3.1.7 Gjestepasientoppgjør innenfor regionen ... 15

3.1.8 Gjestepasientoppgjør andre regioner ... 16

3.2 Utgifter ... 16

3.2.1 Lønnskostnader og pensjon ... 16

3.2.2 Varekostnader og andre driftskostnader ... 17

3.2.3 Avskrivninger ... 20

3.2.4 IKT- kostnader ... 21

3.3 Salg av eiendom ... 22

3.4 Finansinntekter og – kostnader ... 22

3.5 Datterselskaper og majoritetsandeler ... 22

3.6 Midler budsjettert sentralt på sykehuset ... 23

4 Intern rammefordeling ... 23

5 Prioriteringer ... 24

6 Aktivitet - pasientbehandling ... 25

6.1 Aktivitet somatikk ... 25

6.2 Aktivitet psykisk helsevern ... 26

6.3 Aktivitet tverrfaglig spesialisert rusbehandling ... 27

7 Forskning, innovasjon og utdanning ... 28

7.2 Regional forsknings- og innovasjonsstøtte ... 29

7.3 Utdanning ... 29

8 Bemanningsbudsjett ... 30

9 Investeringsbudsjett ... 31

9.1 Nærmere om tildeling av tilsagn og styring av investeringsaktiviteten ... 31

(3)

3

9.2 Investeringsbudsjett (tilsagnsramme) 2022 ... 32

9.3 Medisinsk-teknisk utstyr ... 35

Tildelinger til MTU–investeringer i 2022 ... 35

9.4 Bygg ... 37

Ordinære investeringer ... 37

Investeringer Nye OUS ... 38

Prosjekter som lukker tilsynsavvik ... 38

9.5 Prosjekter som finansieres av øremerkede eksterne midler ... 39

9.6 IKT ... 40

9.7 Øvrige investeringer ... 42

10 Porteføljen utvikling av OUS... 42

11 Tiltak for å gjennomføre budsjett 2022 ... 43

(4)

4

1 Nærmere om innholdet i dokumentet

Budsjettdokumentet er vedlegg 1 til styresak 89/2021 om budsjett 2022 og redegjør nærmere for forutsetningene og oppbyggingen av drifts- og investeringsbudsjettet. Videre gis det i dette vedlegget en gjennomgang av prioriteringer innarbeidet i budsjettet samt en omtale av arbeidet med effektiviseringstiltak.

I flere av tabellene sammenlignes budsjettall for 2022 med tall for budsjett 2021, estimat 2021 og tall for 2022 fra Økonomisk langtidsplan 2022-2025 (2041) som ble behandlet av styret i juni i år. Som følge av at situasjonen med covid-19 har påvirket resultatene på de fleste områdene i 2021, benyttes imidlertid estimat 2021 i begrenset omfang som

sammenlikningsgrunnlag. Det opprinnelige budsjettet for 2021 er vurdert å være et bedre referansepunkt. Det gjøres oppmerksom på at alle økonomitallene fra Økonomisk

langtidsplan 2022-2025 (2041) er i 2021-priser.

2 Planforutsetning og usikkerhet knyttet til covid-19

Covid-19-pandemien har hatt stor innvirkning driften av helseforetaket fra mars 2020 og frem til nå. Denne situasjonen gjør også planleggingen av driften for neste år krevende.

I forslag til statsbudsjett for 2022 er det lagt til grunn at sykehusene i 2022 vil være tilbake i en mer normal driftssituasjon, og de ekstraordinære bevilgningene som er gitt sykehusene gjennom 2020 og 2021 er ikke videreført i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022.

I internt budsjettskriv nr. 2 ble klinikkene bedt om å legge til grunn at pandemien er over ved årets inngang. Denne planforutsetningen er opprettholdt i budsjettforslaget som nå legges fram. Eventuelle effekter av pandemi i 2022 vil derfor måtte håndteres som avvik fra budsjett.

3 Inntekter og utgifter i budsjett 2022

3.1 Totale driftsinntekter

Det er budsjettert med 27 535 millioner kroner i totale driftsinntekter for 2022. De viktigste elementene er:

 Rammetildeling fra Helse Sør-Øst RHF

 Øremerkede tilskudd

 Aktivitetsbaserte inntekter

o ISF somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling o Gjestepasientinntekter

o Refusjoner fra Helfo og egenandeler

Andre inntekter

(5)

5 De viktigste inntektspostene er beskrevet i de neste punktene.

3.1.1 Rammetildeling fra Helse Sør-Øst RHF

Styret i Helse Sør-Øst RHF behandlet i sak nr. 127-2021 25. november 2021 - Budsjett 2022, fordeling av midler til drift og investering. Styret fattet vedtak om mål og prioriteringer for helseregionen for 2022. Endelige inntektsrammer for 2022 og krav for 2022, aktivitetskrav, ISF-refusjoner, forskningsmidler, vilkår for bevilgningen, resultatkrav, øvrige styringskrav og rammebetingelser for Oslo universitetssykehus HF vil bli fastsatt i Oppdrag og bestilling for 2022 som forventes vedtatt på foretaksmøte i februar 2022.

Inntektssiden i budsjett 2022 for Oslo universitetssykehus HF som omtales i dette dokumentet er basert på inntektsramme mottatt fra Helse Sør-Øst RHF (siste versjon mottatt 19.11.2021). Eventuelle endringer i foretakets inntekter som kommer i forbindelse med vedtak av Oppdrag og bestilling 2022 i foretaksmøtet vil måtte innarbeides når dette blir kjent.

Alle elementer i basisrammetildelingen fra Helse Sør-Øst RHF fremkommer i tabellvedlegget.

I tabellen nedenfor gis en oversikt over de viktigste endringene fra opprinnelig basisramme 2021 til 2022:

Tabell 1: Budsjettendringer fra 2021 til 2022

Basisramme 2021 12 588,0

Nr. Nye forhold inn mot 2022 (beløp i hele millioner kroner)

1 Inntektsmodell 2022, fra ØLP 2022-2025 116,6

1 Oppgaver finansiert utenfor inntektsmodell -7,4

1 Gjestepasientoppgjør 2021 Oslo sykehusområde -21,6

2 Nasjonalt tverrfaglig team for diagnostisering og identifisering av døvblindhet NTT -0,6

3 # RNB 2021- pensjon forskuttert ØLP 72,3

3 # RNB 2021- pensjon RNB 2021 4,3

4 Omfordeling av finansiering av legemiddelkostnader fra 2018 -18,4

5 Justering av ettårig aktivitetsvekst ØLP -30,8

5 Konsekvensjustering - reduksjon ettårig aktivitet 2,2

6 Prisomregning 276,5

5 Økt aktivitet, alle tjenesteområder 75,6

7 Økt grunnfinansiering 22,6

8 Avbyråkratiseringsreformen ABE 37,6

9 # uttrekk basisramme RBF -5,2

10 Komp. for manglende prisjustering av egenandeler 3,3

11 Nasjonal inntektsmodell 16,8

12 Endringer i bioteknologiloven 14,4

13 Inntektsmodellen - korreksjon av gjestepasientoppgjør 2022 -18,9

1 Avvikling av finansiering utenfor inntektsmodell-tre forhold -5,0

3 Håndtering av endrede pensjonskostnader i 2022 126,5

Basisramme 2022 inkl. RBF 13 249,0

(6)

6 Det fremgår av tabellen at basisrammen øker med 661,0 millioner kroner, tilsvarende 5,3 prosent, fra 2021 til 2022. Dersom finansiering av økte pensjonskostnader holdes utenom er økningen 457 ,9 millioner kroner, tilsvarende 3,6 prosent.

I teksten under er det satt inn referanser til endringene i basisramme ut fra nummereringen i tabellen ovenfor.

Prisomregning (6)

Basisrammen fra Helse Sør-Øst RHF er justert ut fra forutsetningene i statsbudsjettet. Det forventes en generell gjennomsnittlig lønns- og prisvekst på 2,7 prosent fra 2021 til 2022.

Lønn er forventet å øke med 3,2 prosent, mens prisveksten er anslått til 1,5 prosent.

Pensjonsgrunnlaget i basisrammen er holdt utenfor beregningen av kompensasjon for pris- og lønnsvekst da endringer i pensjonkostnadene håndteres særskilt.

Enhetsprisen per ISF-poeng for 2022 er kroner 47 742. Dette er en økning på 2,2 prosent fra 2021. Endringen fremkommer ved at enhetsprisen for 2021 er prisomregnet med 2,7 prosent og deretter redusert med 0,5 prosent som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Enhetsprisen for poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er økt fra 3 226 kroner i 2021 til 3 294 kroner i 2022.

Refusjonstakstene for radiologi- og laboratorievirksomheten justeres i gjennomsnitt med 1,2 prosent fra 2021 til 2022.

Inntektsmodell 2022, fra Økonomisk langtidsplan 2022-2025 (2041) (1 og 13 ) Oppdaterte sosioøkonomiske forutsetninger mv. anvendt på samlet inntektsramme til sykehusene i Helse Sør-Øst RHF i 2021 ga en inntektsøkning for Oslo universitetssykehus HF på vel 116 millioner kroner etter det Helse Sør-Øst RHF redegjorde for i

inntektsforutsetningene for Økonomisk langtidsplan 2022-2025. Endringen bestod av flere forhold som trakk i ulike retninger; en positiv effekt knyttet til behov som følge av

befolkningsvekst og økt aktivitet knyttet til regionale funksjoner og omfordelinger knyttet til gjestepasientoppgjør. Endret bruk av private institusjoner innen psykisk helsevern og TSB for tidligere år ga negative effekter.

Ved behandling av Helse Sør-Øst RHFs styresak 055-2019 Økonomisk langtidsplan 2020–

2023 ble det vedtatt å innføre regional inntektsmodell for tjenesteområdet somatikk i Oslo sykehusområde. Som en konsekvens av dette ble det også innført et gjestepasientoppgjør for somatiske tjenester internt i sykehusområdet. Dette er beskrevet i styresak 90/2019.

Endelig aktivitet for 2020 viste en vesentlig reduksjon i antall ISF-poeng utført ved Oslo universitetssykehus HF for pasienter bosatt i opptaksområdene til Lovisenberg Diakonale

(7)

7 sykehus og Diakonhjemmet sykehus, sammenlignet med de tallene som ble lagt til grunn i budsjettet for 2021. Det forskutterte gjestepasientoppgjøret blir derfor som følge av dette korrigerert med økonomisk effekt av endrede aktivitetsstrømmer i inntektsrammene for 2022 med 21,6 millioner kroner. Det er arbeidet videre med endringer i oppgavedelingen mellom sykehusene i Oslo. For 2022 er det besluttet endringer i ansvaret for

dialysepasienter i hovedstadsområdet. Lovisenberg Diakonale Sykehus vil overta ansvaret for dialysepasienter tilhørende Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus sine opptaksområder fra Oslo universitetssykehus HF. Lovisenberg Diakonale Sykehus vil i tillegg overta ansvaret for deler av den nyremedisinske polikliniske virksomheten for pasienter tilhørende Lovisenberg Diakonale Sykehus sitt opptaksområde. Samtidig overføres ansvaret for dialyse for pasienter fra Groruddalen fra Akershus universitetssykehus HF til Oslo

universitetssykehus HF. Økonomisk innebærer endringene en reduksjon av det beregnede gjestepasientoppgjøret for 2022 på 18,9 millioner kroner. Dette erstattes av antatt økte aktivitetsbasert inntekter i gjestepasientoppgjøret mellom Oslo universitetssykehus HF og Akershus universitetssykehus HF.

I forbindelse med rullering av økonomisk langtidsplan oppdateres grunnlag for finansiering av regionale og nasjonale oppgaver. Som følge av reduksjon i behandlede pasienter fra andre regionerer mv. reduseres inntekt til Oslo universitetssykehus HF på 7,4 millioner kroner.

Helse Sør-Øst RHF foretok våren 2021 en gjennomgang av oppgaver og tjenester som finansieres utenfor den regionale inntektsmodellen. Gjennomgangen viste at Oslo universitetssykehus HF på mange regionale oppgaver bruker mer ressurser enn det som tildeles. Samtidig er det noen oppgaver som har blitt finansiert til og med 2021 som det ikke lenger er relevant å finansiere. Dette gjelder midler til arbeid med tuberkulose bevilget i forbindelse med flyktningkrisen i 2015, tuberkulosescreening ved Tanum, samt støtte til et legemiddel som ikke lenger er på markedet. I inntektsrammen for 2022 har Helse Sør-Øst RHF trukket tilbake finansieringen av disse oppgavene med 5 millioner kroner. Inntekter til områder hvor ressursbruken er høyere enn tildelt ramme er imidlertid ikke justert.

RNB 2020 Pensjon (2)

Pensjonskostnad budsjetteres basert på budsjettberegninger fra pensjonskassene som mottas i juni året før budsjettåret. Basert på eventuelt endrede økonomiske forutsetninger og oppdatert informasjon om medlemsmassen mv. oppdateres de økonomiske

beregningene i januar hvert år. Det er disse oppdaterte beregningene som brukes som grunnlag for bokføring av pensjonskostnad i resultatregnskapet. Dette medfører normalt at bokført pensjonskostnad vil avvike, og av og til betydelig, fra budsjettert pensjonskostnad.

Denne forskjellen blir normalt nøytralisert gjennom endring i basisrammen til

helseforetakene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett og tilhørende budsjettjustering samme år. Slik Helse Sør-Øst RHF har fordelt endringene i basisramme til finansiering av pensjonskostnader mellom helseforetakene i regionen økes basisrammen til Oslo

(8)

8 universitetssykehus HF netto med 203,1 millioner kroner fra 2021 (budsjett) til budsjett 2022. Økningen i pensjonskostnad fra budsjett 2021 til budsjett 2022 for Oslo

universitetssykehus HF er dermed finansiert.

Økt aktivitet, alle tjenesteområder (4)

Totalt fordeler Helse Sør-Øst RHF 651,5 millioner kroner til helseforetakene og de private sykehusene for å finansiere generell aktivitetsvekst innenfor lokal- og områdefunksjoner i 2022. Oslo universitetssykehus HF’s andel av bevilgning til økt aktivitet i 2022 er på 75,6 millioner kroner. Dette er nærmere 10 millioner kroner lavere enn lagt til grunn i økonomisk langtidsplan.

Innenfor pasientbehandling som omfattes av ISF skal forslag til statsbudsjett gi rom for en aktivitetsvekst på 1,6 prosent fra budsjett 2021 til budsjett 2022, mot 2,2 prosent i budsjett 2021. Oslo universitetssykehus HF har budsjettert med en vekst i ISF-finansiert virksomhet innenfor somatikken på 0,4 prosent, jf omtale i avsnitt 6.1. Dette er en vekst som er noe mindre enn lagt til grunn i økonomisk langtidsplan.

Økt grunnfinansiering (7)

I tilleggsproposisjonen fra Støre-regjeringen foreslås det en økt basisbevilgning for å legge til rette for økte investeringer samt økt behandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. For Helse Sør-Øst RHF gir endringen en økt basisbevilgning på 179 millioner kroner. Den økte basisbevilgningen har Helse Sør-Øst RHF valgt å dele ut til

helseforetak og sykehus etter opptaksområdeansvar. Helse Sør-Øst RHF har tildelt Oslo universitetssykehus HF 22,6 millioner kroner, dvs 12,6 pst, av denne bevilgningen.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (8)

Som en del av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (innført i 2015) er de regionale helseforetakene trukket med 0,5 prosent av både faste og variable inntekter.

Trekket i den regionale basisbevilgningen videreføres til helseforetakene ved at basisrammer reduseres med 0,5 prosent. For Oslo universitetssykehus HF reduseres basisrammen med 49,0 millioner kroner. For å gi rom til blant annet investeringer og anskaffelser er det lagt tilbake 86,6 millioner kroner i basisrammen til helseforetaket. Midlene er lagt tilbake ut fra foretakets andel av sum driftsinntekter. Reformen innebærer også at andre poster på statsbudsjettet får en reduksjon (underregulering) på 0,5 prosent, jfr omtale ovenfor, herunder ISF, poliklinikk og de ulike tilskuddspostene. Denne underreguleringen gir et bortfall av aktivitetsbaserte inntekter på om lag 41 millioner kroner for 2022. Dette er i stor grad kompensert gjennom at midlene som blir trukket fra helseforetakene legges tilbake ut fra andel driftsinntekter og ikke bare ut fra andel basisramme. For Oslo universitetssykehus HF, som har stor andel gjestepasientinntekter, er dette med på å redusere den negative økonomiske effekten av reformen.

(9)

9 Resultatbasert finansiering (9)

Kvalitetsbasert finansiering (KBF) var en finansieringsmodell som tildelte midler til de

regionale helseforetakene basert på resultater av et utvalg av nasjonale kvalitetsindikatorer.

Fra 2022 avvikles ordningen og erstattes av resultatbasert finansiering. Målet er å gå fra et overordnet fokus på kvalitetsarbeid til mer målrettet stimulans til ønsket tjenesteutvikling.

Det er foreslått følgende sju indikatorer som vektes ulikt:

• Andel video- og telefonkonsultasjoner (24 %)

• Andel pasienter med samarbeidsmøter mellom spesialist- og primærhelsetjenesten innen psykisk helsevern og rusbehandling (24 %)

• Andel pasienter med teambasert oppfølging (for eksempel ACT-/FACT-team) (7,5 %)

• Andel pasienter med digital skjemabasert oppfølging og monitorering (4 %)

• Andel pasienter med gjennomført nettbasert behandlingsprogram (7,5 %)

• Andel schizofrenidiagnostiserte som har fått individuell plan (9 %)

• Andel epikriser sendt innen samme dag (24 %)

Resultatbasert finansiering i 2022 medfører at Helse Sør-Øst RHF får 20,5 millioner kroner mindre enn om midlene hadde blitt fordelt etter inntektsmodellnøkkelen. For 2022 fordeles midlene for resultatbasert finansiering mellom sykehusene i regionen etter andel

basisramme. For Oslo universitetssykehus HF reduseres inntektene som følge av dette med om lag 5 millioner kroner i budsjettet for 2022 sammenlignet med budsjett 2021.

Nasjonal inntektsmodell (11)

Samlet er det foreslått bevilget 132,5 millioner kroner til Helse Sør-Øst RHF som følge av innføring av ny nasjonal inntektsmodell. Som tidligere år foreslås det å fordele disse midlene ut til helseforetak og sykehus som omfattes av den regionale inntektsmodellen etter

behovsandeler fra den regionale inntektsmodellen som fordelingsnøkkel. For Oslo universitetssykehus HF gis en økt basisramme på 16,8 millioner kroner.

Helse Sør-Øst RHF har varslet at de i 2022 vil gjennomføre et arbeid for å oppdatere den regionale inntektsmodellen med sikte på å kunne implementere eventuelle endringer fra budsjettåret 2024. Så lenge den nasjonale inntektsmodellen ikke er innført i regionen er det lagt til grunn at tidligere oppgjør mellom regionene som gjelder særskilte forhold ved Oslo universitetssykehus HF blir videreført. Dette gjelder kompensasjon for økte

pensjonskostnader på somatisk aktivitet fra andre regioner (om lag 29 millioner kroner) og kompensasjon for merverdiavgift på andre tjenster til andre regioner (om lag 12 millioner kroner). Helse Sør-Øst RHF har bekreftet at dette er budsjettert regionalt.

3.1.2 Andre midler fra Helse Sør-Øst RHF

Det er mange oppgaver som finansieres av Helse Sør-Øst RHF som ikke inngår i basisrammen eller er definert som øremerkede tilskudd. I tabellen under er hoveddelen av dette tatt med:

(10)

10

Tabell 2: Andre oppgaver som finansieres av Helse Sør-Øst RHF

Det er også andre oppgaver som finansieres av regionen som ikke inngår i budsjettert basisramme.

Listen ovenforer er ikke uttømmende.

3.1.3 Nasjonale kompetansetjenester

Oslo universitetssykehus HF har ansvar for mange nasjonale kompetansetjenester. Av totalt 32 godkjente nasjonale kompetansetjenester er 27 lokalisert ved Oslo universitetssykehus HF. For 2022 er det tildelt 89,5 millioner kroner til nasjonale kompetansetjenester for sjeldne diagnoser og 86,9 millioner kroner til øvrige nasjonale kompetansetjenester. Tabellene nedenfor gir en oversikt over fordelingen av disse midlene.

Klinikk Type finansiert aktivitet

Budsjettert for

2022 Referanse

PRE Nye Asker utvidet oppdrag 2,5 HSØ styresak 179/2021

PRE Ullensaker og Eidsvoll, utvidet oppdrag 2,5 HSØ styresak 179/2021

PRE Økte kostnader til pasienterreiser i Ullensaker og Eidsvoll - faktueres HSØ 4,0 HSØ styresak 179/2021

TIK Regionalt simuleringssenter 2,5 Ikke bekreftet

DST Regionalt utdanningsenter 8,0 Ikke bekreftet

BAR RegPalliativt team for barn 3,1 Mail fra HSØ 26.11

DST Styrking av arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet 2,1 Ikke bekreftet

OSS Nasjonale medisinske kvalitetsregistre 30,1 Ikke bekreftet

KRE Regional fagforvaltning medikamentell behandling 8,8 Faktureres fra Kreftklinikken KRE Midler til forberedelse av protonsenteret 9,3 Skal dekke både 2021 og 2022

KRN PET- midler 1,6 Mail fra HSØ 26.11

PHA Psykisk helsetilbud for synshemmede på Gaustad 2,5 Ikke bekreftet. Ubrukte midler fra 2021.

OSS Regional forskningsstøtte 35,0 HSØ styresak 179/2021

TIK Regional innovasjonsstøtte 2,0 HSØ styresak 179/2021

PHA Heroinassistert behandling - Ikke bekreftet

PHA Nasjonalt forsterket fellesskapsavd. på Ila 12,0 Forusatt videreført på nivå med 2021 PHA Landsdekkende modell for behandlingstilbud til innsatte dømt for seksuallovbrudd Forusatt videreført på nivå med 2021 OUS Finansiering av økte pensjonskostnader på aktivitet fra andre regioner 29,0 Budsjettdialog med HSØ

(11)

11

Tabell 3: Nasjonale kompetansetjenester

Tabell 4: Sjeldne diagnoser

Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet å gjøre endringer i organisering og videreføring av dagens nasjonale kompetansetjenester. Prosessen for å implementere endringene startet høsten 2020, og vil gå over flere år. Det tas sikte på at nasjonale kompetansetjenester etablert før 2012 avvikles i løpet av 2022 og 2023. De fleste

kompetansetjenestene som blir avviklet videreføres som kvalitets- og kompetansenettverk.

Fra 2022 er Nasjonal kompetansetjeneste for amming vedtatt innlemmet i Folkehelseinstituttet.

3.1.4 Øremerkede inntekter / tilskudd

Øremerkede inntekter er inntekter som bare kan anvendes til formål bestemt av giver. Det forutsettes at aktiviteten og ressursbruken styres innenfor tildelte inntekter. Eventuelle

Nasjonale kompetansetjenester (beløp i millioner kroner) Tilskudd 2022

Læring og mestring innen helse 10,5

Prehospital akuttmedisin( NAKOS) 4,0

Amming -0,0

Seneffekter etter kreftbehandling 3,7

Blodtypeserologi 2,4

Sarkomer 3,8

Gynekologisk onkologi 4,7

Medfødte muskelsykdommer 3,3

Barne- og ungdomsrevmatologi 2,7

Medfødte stoffskiftesykdommer 2,8

Solide svulster hos barn 5,4

Dysmeli 1,0

Habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker 5,0

Dekontaminering 3,1

Personlighetspsykiatri 2,7

Traumatologi 4,9

Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige 4,9

Seksuelt overførte infeksjoner 3,0

CFS/ ME 2,5

Familiær hyperkolestrolemi 2,4

Komplekse, alvorlige psykosomatiske tilstander hos barn/unge 2,4

Sykdomsrelatert underernæring 2,4

Nevropatisk smerte 2,5

Albuekirurgi 2,3

Kirurgi ved fot- og ankeldeformiteter 2,3 Nasjonal kompetansetjeneste for psykiatri og utviklingshemming 2,3

I alt 86,9

Sjeldne diagnoser (beløp i millioner kroner) Tilskudd 2022

Cystisk fibrose 14

NEVSOM 21

Senter for sjeldne diagnoser 27

NK sjeldne epilepsirelaterte diagnoser 8

Sentral ledelse for sjeldensentrene og prosjektmidler 19

I alt 89,5

(12)

12 innbetalinger utover registrerte kostnader vil bli ført mot balansen som en tilsvarende

forpliktelse slik at virksomhet basert på øremerkede inntekter isolert sett ikke skal påvirke det økonomiske utfordringsbildet eller det økonomiske resultatet. Tilsvarende blir for lite innbetalinger avsatt for ut fra fremdrift så fremt det er grunnlag for det i avtalen med tilskuddsgiver.

Oslo universitetssykehus HF belaster dekningsbidrag på en stor del av virksomheten som finansieres av øremerkede inntekter. Hensikten med dekningsbidrag (overhead) er å sikre at den delen av virksomheten ved Oslo universitetssykehus HF som finansieres med

øremerkede tilskudd fra ulike eksterne kilder, herunder øremerkede midler fra Helse Sør-Øst RHF og nasjonale kompetansetjenester, dekker sin andel av felleskostnader/indirekte

kostnader. I felleskostnader inngår blant annet deler av pensjonskostnader, avskrivninger, energi, kommunale avgifter, forsikringer, IKT, regnskapsfunksjon, andre administrative ressurser mv. Dekningsbidrag ut fra gjeldende satser dekker deler av disse kostnadene.

Dette er kostnader som knyttes til driften, men som helseforetaket i dag ikke har systemer for å internfakturere. Ordningen med internt dekningsbidrag er valgt for å synliggjøre og belaste denne type kostnader på det enkelte prosjekt mv.

Det er gjennomført et arbeid for å oppdatere gjeldende retningslinje på dette området. Ny retningslinje er planlagt behandlet rundt årsskiftet.

Av budsjetterte driftsinntekter på 27 535 millioner kroner er om lag 2 129 millioner kroner, tilsvarende om lag 7,7 prosent, definert som øremerkede. Dette inkluderer blant annet forskningsprosjekter finansiert av Helse Sør-Øst RHF, Forskningsrådet og EU, Rettsmedisinsk institutt, Kreftregisteret, behandlingsreiser til utlandet, nasjonale kompetansetjenester mv.

Styret i Helse Sør-Øst RHF tildeler midler til forskningsprosjekter i styremøte 16. desember 2021. I det foreliggende driftsbudsjettet for 2022 er det lagt inn nivå for for tildeling av forskningsmidler basert på nivå tildelt for 2021. Eventuelle endringer innarbeides når det foreligger kunnskap om tildeling fra Helse Sør-Øst RHF for 2022. Oslo universitetssykehus HF mottar utover dette følgende øremerkede statlige tilskudd som utbetales via Helse Sør-Øst RHF:

(13)

13

Tabell 5: Statlige tilskudd

I teksten under gis omtale av de største tilskuddene:

Rettsmedisinske fag

Rettsmedisinske fag (Avdeling for rettsmedisin (RMF)), ble virksomhetsoverdratt fra Folkehelseinstituttet til Oslo universitetssykehus HF fra 1.1.2017. Det statlige tilskuddet er økt fra 182,4 millioner kroner i 2021 til 186,4 millioner kroner i 2022.

Rammen til RMF er øremerket, og det er lagt til grunn at alle kostnader og inntekter knyttet til RMF etter virksomhetsoverdragelsen blir belastet avdelingen og salderes, slik at

helseforetaket for øvrig ikke må dekke de økte kostnadene som følger av virksomhets- overdragelsen. Dette betyr at også kostnader til husleie, avskrivninger, tjenester fra Oslo sykehusservice og IKT-kostnader belastes avdelingens budsjett. Avdelingen har i tillegg inntekter fra salg av tjenester til andre etater som politiet mv. og utfører også noe medisinske helsetjenester som mottar refusjoner fra HELFO. RMF budsjetterer med 230 brutto årsverk og har en kostnadsramme på 316 millioner kroner for 2022.

Kreftregisteret

Tilskuddet, inkludert kvalitetssikring av mammografiprogrammet, er innarbeidet i inntektsrammen til Oslo universitetssykehus HF med 124,4 millioner kroner. Dette representerer en vekst på 2,4 prosent fra 2021.

Kreftregisteret samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge og har også en utstrakt forskningsaktivitet. Kreftregisteret ble opprettet i 1951 og er et av de eldste nasjonale kreftregistre i verden. Dette, kombinert med det unike personnummersystemet i Norge, gjør at Kreftregisterets materiale, også i et internasjonalt perspektiv, er særdeles godt egnet til å etablere ny viten gjennom forskning, og å spre kunnskap om kreftsykdom.

Registeret har det administrative ansvaret for de offentlige screeningprogrammene i landet, Mammografiprogrammet og Livmorhals-programmet, samt et pilotprosjekt på

tarmkreftscreening.

Statlige tilskudd, post 70 (beløp i millioner kroner)

Rettsmedisinsk institutt 186,4

Kreftregisteret 124,4

Behandlingsreiser til utlandet 107,6

Biobank CFS/ME 1,0

Narkolepsi på barn 3,9

Koordineringsenhet for dom til behandling 1,7

Doping 4,9

Tannhelse 3,8

Medisinsk undersøkelse på barnehusene 5,4

Omorganisering kvinnehelseforskning 14,9

Endringer i bioteknologiloven_tilskudd 5,9

Tilskudd til turnustjeneste, foreløpig estimat 1,7

SUM tilskudd 461,5

(14)

14 Virksomheten i Kreftregisteret utøves av om lag 160 personer og er organisert i tre

fagavdelinger og en stabs-/støtteavdeling. Kreftregisteret har i tillegg rundt 40 forskere i sin stab, med ulike typer faglig bakgrunn, blant annet medisin, statistikk, informatikk og

psykologi.

Kreftregisteret er en enhet i Oslo universitetssykehus HF med et rådgivende enhetsstyre.

Behandlingsreiser til utlandet

For 2022 er det foreslått et tilskudd til behandlingsreiser i utlandet på 107,6 millioner

kroner. Dette er 27,7 millioner kroner lavere enn opprinnelig tilskudd for 2021. I perioden fra mars 2020 har antall gjennomførte behandlingsreiser til utlandet vært svært lavt. Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått å redusere bevilgningen til behandlingsreiser til utlandet i 2021 med 120 millioner kroner. Dette er en reduksjon som bringer bevilgningen ned på nivå med det tidligere estimerte forbruket i 2021. Fra januar 2022 forventes aktiviteten tatt opp igjen.

Formålet med tilbudet er å gi bedre funksjon og livskvalitet for pasientgruppene som omfattes av ordningen, samt redusere symptomer forårsaket av sykdommen. Ordningen innebærer diagnosespesifikke behandlingstilbud i varmt og solrikt klima. Tilbudet skal oppfylle faglige krav og gi dokumentert nytte.

3.1.5 Innsatsstyrt finansiering i somatikken (ISF)

Enhetsprisen for innsatsstyrt finansiering somatikk for 2022 er satt til kr 47 742. Den statlige refusjonssatsen videreføres med 50 prosent av enhetsprisen.

Hvert år justeres DRG-vektene, og det gjøres endringer i ISF-regelverket mv. Det presiseres at da dette dokumentet ble sluttført knyttet det seg stor usikkerhet til de endelige effektene av endringer i ISF-regelverket innenfor somatikken for 2022. Dette skyldes først og fremst at Helsedirektoratet valgte å benytte kostnadsdata for 2020, et år med store effekter av

koronapandemien og aktivitetsgrunnlag for 2019, dvs. det siste året før pandemien.

Helsedirektoratet har informert om at det i forbindelse med kvalitetskontroll av ISF-

regelverk og kostnadsvekter, samt etter kontakt med enkelte helseforetak, har avdekket at kalibreringsgrunnlaget har vært for lavt noe som betyr at alle vektene har blitt for lave for 2022. Helsedirektoratet har varslet at oppdaterte vekter for 2022 vil bli sendt ut som en del av endelig regelverk etter at statsbudsjettet for 2022 er vedtatt av Stortinget.

Fra foreløpig ISF-regelverk for 2022 fremkommer det at:

 Kostnadsvektene er beregnet med basis i KPP-data (KPP er kostnad per pasient) fra alle helseforetak for aktivitetsåret 2020, men kalibrert med aktiviteten fra 2019.

 Insentivordningen for dagkirurgi på dagkirurgiske DRG-er videreføres. Vekten på utvalgte DRG-er ble satt likt for døgn og dag DRG-ene.

(15)

15

 Omfanget av endringer i DRG struktur og grupperingsregler for 2021 er begrenset.

 Det innføres ingen nye TFG-er (tjenesteforløpsgrupper[2]) som det knyttes finansiering til i 2022.

 Aktiviteten for samarbeidsmøter og andre samarbeidskontakter med eksterne

samarbeidsparter utenfor spesialisthelsetjenesten for somatiske problemstillinger flyttes fra DRG-systemet til STG-systemet. DRG-ene for samarbeidsaktiviteter utgår derfor for somatikk.

 Det innføres redusert trimpunkt for sekundær rehabilitering som fører til at flere opphold får rehabiliteringstillegg.

3.1.6 Innsatsstyrt finansiering psykisk helse/TSB

Poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ble innlemmet i finansieringsordningen innsatsstyrt finansiering fra 2017. Beregning av ISF- refusjonen skal følge samme hovedregler som innenfor ISF-ordningen for somatikken.

Refusjonsandelen er imidlertid ikke den samme, da det ved oppstart av ordningen ikke forelå et tilstrekkelig kostnadsgrunnlag til å kunne angi hvor stor andel av de samlede kostnadene som kom til å bli dekket av ISF-refusjonen. Fra 2022 vil vektene for poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling være basert på innrapportert kostnadsinformasjon fra helseforetakene. Det betyr at vektene som i dag er basert på informasjon fra det gamle takstsystemet fases ut og at vektene fra 2022 blir beregnet etter samme metodikk som for somatikken.

Fra foreløpig ISF- regelverk for 2022 fremkommer det at:

 Enhetspris for ISF psykisk helsevern og TSB i 2022 er 3 294 kroner.

I 2022 videreføres ISF-regelverket fra 2021, men metoden for beregning av kostnadsvekt innenfor poliklinikken blir nå beregnet med KPP-data fra 2020. Dette fører til en vridning av poeng fra barne- og ungdomspsykiatri til voksenpsykiatri. Nasjonalt er omleggingen relativt nøytral.

3.1.7 Gjestepasientoppgjør innenfor regionen

Som følge av pasientmobilitet og fordeling av ansvar mellom foretakene er det et stort omfang av kjøp og salg mellom helseforetakene i regionen. For 2022 omfatter dette blant annet:

 Pasientbehandling innenfor somatikk, poliklinisk lab- og radiologi, inneliggende

labanalyser, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) faktureres pasientens bostedsforetak via gjestepasient-fakturering. Innenfor barne- og

ungdomspsykiatrien er det kun gjestepasientoppgjør for poliklinisk aktivitet.

[2] Tjenesteforløp er pasientbehandling som dels kan finne sted i sykehus og dels kan finne sted utenfor sykehus, men hvor det samlede tjenesteinnholdet til pasienten finansieres likt uavhengig av hvordan dette er organisert. Eksempel er dialyse, utvalgt legemiddelbehandling og hofteoperasjoner.

(16)

16

 Andre forhold som faktureres pasientens bostedsforetak er blant annet opphold på sykehotell, legemidler som ikke inngår i ISF-ordningen, bl.a. Spinraza og PRRT

(peptidreseptor-radionuklidterapi basert på Lutetium for behandling av nevroendokrine svultser), og kurdøgnsopphold ved SSE og Geilomo barnesykehus.

 Gjestepasientordning ved Sunnaas sykehus HF fortsetter ved at helseforetakene betaler 30 prosent av enhetspris DRG til Helse Sør Øst RHF.

Gjeldende priser for 2022 fremkommer av tabell 2 Økonomiske forutsetninger i tabellvedlegget.

3.1.8 Gjestepasientoppgjør andre regioner

Priser for salg mellom regionene fastsettes av nasjonalt økonomidirektørmøte. Prisene mellom regionene er uten merverdiavgift. Ved innføring av nøytral mervediavgift i 2017, ble basisrammen til Oslo universitetssykehus HF redusert med beregnet merverdiavgift for alle tjenester som utføres ved foretaket. Når prisene mellom regionene er uten merverdiavgift gir dette en dobbelt negativ effekt for foretaket. Dette kompenseres årlig av Helse Sør-Øst RHF.

3.2 Utgifter

For 2022 er det budsjettert med 27 091 millioner kroner i sum driftskostnader. Dette er en økning fra budsjett 2021 på 807 millioner kroner, tilsvarende 3,1 prosent.

I budsjettet for 2021 fordelte Helse Sør-Øst RHF 600 millioner kroner i tilskudd for å kompensere for økte kostnader til smitteverns- og beredskapstiltak mv. Av dette ble 136,2 millioner kroner tildelt til Oslo universitetssykehus HF. Oslo universitetssykehus HF

budsjetterte i tillegg med økte aktivitetsbaserte inntekter knyttet til covid-19 med 136,1 millioner kroner slik at det til sammen ble budsjettert med inntekter og utgifter på 272,3 millioner kroner. Dette er i sin helhet reversert i budsjettet for 2022. Av budsjetterte driftutgifter på 272,3 millioner kroner, var 200 millioner kroner lønn, 38 millioner kroner varekostnader og 34 millioner kroner andre driftskostnader.

3.2.1 Lønnskostnader og pensjon

Tabellen nedenfor viser hovedtall for lønn og innleie.

Tabell 6: Hovedtall for lønn og innleie

Resultatbudsjett Budsjett 2021

Estimat 2021 Rapportert pr.

oktober 2021

Budsjett 2022

Innleid arbeidskraft 124 594 179 594 111 398

Lønn til fast ansatte 12 707 073 12 874 073 13 418 506

Overtid og ekstrahjelp 1 517 029 1 627 029 1 289 675

Pensjon inkl arbeidsgiveravgift 2 320 299 2 386 308 2 516 068

Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft -735 723 -875 723 -800 317

Annen lønn 2 155 967 2 195 967 2 245 900

Sum lønn og innleie 18 089 239 18 387 248 18 781 230

(17)

17 I tabellen ovenfor fremkommer budsjett 2021, estimat 2021 og budsjett 2022 fordelt på innleie, lønn til fast ansatte og overtid/ekstrahjelp.

Totalt budsjett for lønn og innleie i 2022 er 18 781 millioner kroner. Dette er en økning på om lag 690 millioner kroner fra budsjett 2021 og om lag 395 millioner kroner fra estimat 2021. I estimatet for 2021 inngår blant annet økte kostnader til pensjon og høyere ressursbruk enn budsjettert for covid-19.

Budsjett 2022 inkluderer forventet gjennomsnittlig lønnsvekst per årsverk på 3,2 prosent.

Budsjettrammen for lønssoppgjørene er ikke fordelt til klinikkene initialt. Kompensasjon for lønnsvekst vil bli fordelt til klinikkene når lønnsoppgjørene er gjennomført og ny lønn skal utbetales.

I budsjettet for 2021 inngår 200 millioner kroner i budsjetterte covid-19 utgifter på linjen overtid og ektrahjelp. Dette er ikke budsjettert for 2022.

For 2022 budsjetterer Oslo universitetssykehus HF med en pensjonskostnad på 2 516 millioner kroner. For pensjonskostnadene utgjør veksten fra budsjett 2021 til budsjett 2022 196 millioner kroner, mens fra estimat 2021 øker pensjonskostnaden med 130 millioner kroner til budsjett 2022. Det vises til nærmere omtale under pkt 3.1.1 Rammetildeling fra Helse Sør-Øst RHF.

3.2.2 Varekostnader og andre driftskostnader

Det er budsjettert med 3 109 millioner kroner til varekostnader i 2022. Dette er en økning på vel 61 millioner kroner (2,0 prosent) fra budsjett 2021. Dette skal dekke både prisjustering, økt aktivitet, økte energikostnader mv. I noen klinikker er det planlagt tiltak som skal redusere varekostnadene i 2022 sammenlignet med budsjett 2021. I budsjettet for 2021 inngikk 38 millioner kroner i budsjetterte covid-19-utgifter som ikke er budsjettert for 2022.

Justert for dette er økningen på 99 millioner kroner (3,2 prosent) fra budsjett 2021.

For andre driftskostnader er det budsjettert med 3 726 millioner kroner i 2022. Dette er en økning på 51 millioner kroner (1,4 prosent) fra budsjett 2021. I budsjettet for 2021 inngikk 34 millioner kroner i budsjetterte covid-19-utgifter som ikke er budsjettert for 2022. Justert for dette er økningen på 85 millioner kroner (2,3 prosent). Budsjettert tjenestepris til Sykehuspartner øker med om lag 62 millioner kroner. Budsjett for energikostnader er økt med 25 millioner kroner. I noen klinikker er det planlagt tiltak som skal redusere

varekostnadene i 2022 sammenlignet med budsjett 2021. Dette gjelder blant annet i Teknologi- og innovasjonsklinikken hvor det er planlagt å redusere kjøp av tjenester på IKT- området og heller ansette egne ressurser.

(18)

18 Utvikling energikostnader

Oslo universitetssykehus HF har et årlig energibruk på om lag 300 millioner kWh (300 GWh).

For 2020 fordelte dette seg som 220 GWh elektrisitet, 70 GWh fjernvarme og 10 GWh fyringsolje. I løpet av høsten 2021 er både Radiumhospitalet og Rikshospitalet koplet til fjernvarmenettet i Oslo og med det flyttet et stort volum (om lag 45 GWh pr år) fra elektrisitet til fjernvarme. Dette miljøtiltaket reduserer OUS’ samlede klimabelastning betydelig, nærmere bestemt 7000 tonn CO2e per år. Samtidig har det bidratt til en brå økning i energikostnadene ved å flytte volumet fra terminsikrede el-priser til fjernvarme som følger spotpris på elektrisk kraft. Gjennom innkjøpsavtale med porteføljeforvalter av strøm sikres om lag 85 prosent av kommende års volum gjennom terminkontrakter. Det innebærer en betydelig utflating i strømprisen selv om spotprisen varierer stort.

For 2021 er energibudsjettet på 198 millioner kroner. Med økte energikostnader i siste del av 2021 viser prognosen for i år et forventet merforbruk på om lag 20 millioner kroner.

Kostnadsøkningen skyldes blant annet lite nedbør og tømte vannmagasiner, stor

etterspørsel i Europa/lite vindkraft i Europa, gass-situasjon internasjonalt etc. I budsjettet for 2022 er det forutsatt at situasjonen vil normalisere seg i løpet av 2022. Ut over ordinær prisjustering på 1,5 prosent er budsjettet for energikostnader for 2022 er økt med 25

millioner kroner fra budsjett 2021. Det er dermed satt av 226 millioner kroner til energikjøp i 2022.

Særskilt om dyre (kreft)legemidler

Sykehuset har de siste årene hatt en stor økning i kostnadene til medikamenter, blant annet innenfor kreftbehandling. En vesentlig del av kostnadsøkningen gjelder legemidler der finansieringsansvaret er overført fra Folketrygden til de regionale helseforetakene gjennom H-resept-ordningen. Disse medikamentene er pasientadministrerte, det vil si at pasienten får resept og tar ut medikamentet på apotek. Kostnadene til pasientadministrerte legemidler på H-resept fordeles til pasientens hjemmesykehus. For legemidler brukt i sykehuset har det vært spesielt stor økning innen immunterapi mot kreft og immunglobuliner som brukes ved stamcelletransplantasjoner. Et annet eksempel er legemiddelet nusinersen (Spinraza) til behandling av spinal muskelatrofi som representerer en årlig kostnad for hele landet på om lag 125 millioner kroner.

På kreftområdet er det i løpet av 2021 fattet flere beslutninger i Beslutningsforum for nye metoder som øker sykehusets kostnader. Flere av beslutningene gjelder anvendelse av medikamenter som er godkjent for nye indikasjoner. Det gjelder for eksempel

medikamenter som atezolisumab (Tecentriq) som er godkjent for nye indikasjoner innenfor lungekreft og for en type kreft i lever. Generelt er det slik at de nye medikamentene som nylig er godkjent og som er under vurdering representerer nye behandlingsmuligheter og derfor representerer kostnadsøkninger både på grunn av høye kostnader og fordi nye medikamenter i begrenset grad erstatter andre medikamenter. Samtidig gjennomføres det anbudskonkurranser for legemidler, og det oppnås store rabatter for legemidler der det er

(19)

19 konkurranse i markedet. Endringer i medikamentkostnadene som følge av nye priser eller nye beslutninger vil i hovedsak ikke reflekteres i ISF-systemet for 2022.

Kreftklinikken er tilført 17 millioner kroner i budsjett 2022 for å finansiere forventet

kostnadsøkning i 2022 som følge av nye vedtak i Beslutningsforum. Sykehuset har lagt inn de kostnadene som følger av allerede fattede vedtak i Beslutningsforum og noe for eventuelle nye beslutninger. Det er da kun tatt høyde for de legemidlene som er godkjent og med den forutsetning at Oslo universitetssykehus HF bare skal dekke kostnadene til befolkningen i eget opptaksområde innenfor Oslo sykehusområde.

Der det er muligheter for bruk av rimeligere legemidler vil foretaket forsøke å hente ut slike økonomiske gevinster der det vurderes å være faglig forsvarlig.

Som en forberedelse til innføring av lukket legemiddelsløyfe i Helse Sør-Øst RHF er

helseforetaket bedt om å øke bruken av elektronisk identifiserbare legemidler (endoser). I en innføringsfase kan dette medføre noe økte kostnader. Det er satt av midler til å kunne finansiere deler av dette i sykehusets budsjett.

Dyre legemidler finansiert via basisramme

Finansieringsansvaret for legemidler gitt på sykehus ble endret fra 2017 slik at det nå som hovedregel er behandlende sykehus som dekker kostnadene. Dette skal sikre at inntekter og tilhørende kostnader vedrørende sykehusadministrerte legemidler skal tilfalle samme helseforetak/sykehus. Legemidler som ikke omfattes av ISF-ordningen, men som er godkjent i Beslutningsforum, og tatt i bruk på godkjent indikasjon, skal imidlertid dekkes av pasientens opptaksområdesykehus. Legemiddelkostnaden for dette vil derfor Oslo universitetssykehus HF fakturere særskilt til de aktuelle helseforetakene.

Overføring av finansieringsansvar for legemidler

De regionale helseforetakene har de siste årene fått overført finansieringsansvaret for ulike legemiddelgrupper fra Folketrygden. Etablert praksis er at legemidler som overføres til spesialisthelsetjenesten i sin helhet finansieres gjennom basisrammen i overføringsåret og inkluderes i ISF-ordningen det påfølgende året. For 2022 er det ingen endringer, bare en helårseffekt med økning i basisrammen på tre millioner kroner for legemidler overført 1. februar 2021. Midlene til å finansiere legemiddelkostnad for legemidler overført fra 2019 for sjeldne sykdommer budsjetteres sentralt hos Helse Sør-Øst RHF og overføres til helseforetakene etter påløpte kostnader. Oslo universitetssykehus HF har budsjettert med kostnader til disse legemidlene og inntekt fra Helse Sør-Øst RHF som balanserer på 63,9 millioner kroner.

Nye OUS / utviklingsaktiviteter i stabene

Det er i budsjettet for 2022 tatt høyde for kostnader knyttet til arbeid med prosjektene som inngår i Nye OUS:

(20)

20

 Nye Radiumhospitalet

 Storbylegevakten

 Nye Aker

 Nye Rikshospitalet

 Ny Sikkerhetspsykiatri (inkludert RSA og PUA)

 OUS i Livsvitenskapsbygget

Dette omfatter budsjett for stab (programkontor) i Nye OUS til å gjennomføre de aktuelle prosjektene. I tillegg kommer driftskostnader. Tabellen under viser midler avsatt til Nye OUS i budsjett 2021 og til Nye OUS/prioriterte utviklingsaktiviteter i stabene i budsjett 2022.

Tabell 7: Midler avsatt til Nye OUS / økt behov stab

De samlede kostnadene til Nye OUS belastes delvis drift og delvis investeringsbudsjettet som det fremgår av tabellen ovenfor.

3.2.3 Avskrivninger

Det er budsjettert med 970 millioner kroner i avskrivninger på bygg og utstyr i 2022. Dette er 10 millioner kroner høyere enn budsjett 2021.

Tabell 8: Avskrivninger

Budsjettet inkluderer avskrivninger for medisinsk-teknisk utstyr og ambulanser som

finansieres med finansielle leieavtaler. Budsjetterte avskrivninger tar hensyn til avskrivninger på bygg og utstyr som er i drift, anlegg under utførelse og investeringer som planlegges gjennomført i 2022. Det er ikke budsjettert med nedskrivninger eller nye forserte avskrivninger for 2022. Slike kostnader kan imidlertid oppstå som følge av fraflytting av bygninger eller som følge av forventet redusert levetid for bygninger, jf arbeidet med forprosjekt for Nye Rikshospitalet og Nye Aker. Hoveddelen av IKT-investeringene for helseforetakene i Helse Sør-Øst gjennomføres i regi av Sykehuspartner HF. Avskrivninger innen IKT kommer dermed ikke til uttrykk i Oslo universitetssykehus HF sitt regnskap som avskrivninger, men inngår i driftskostnader via tjenestepris fra Sykehuspartner og

regnskapsføres som andre driftskostnader, jamfør neste avsnitt.

Nye OUS / økt behov stab

(Beløp i millioner kroner) Budsjett 2021 Budsjett 2022 Endring

Drift 49 60 11

Investering 71 100 29

SUM 120 160 40

Avskrivninger

(Beløp i millioner kroner)

Faktiske avskrivninger

2017

Faktiske avskrivninger

2018

Faktiske avskrivninger

2019

Faktiske avskrivninger

2020

Budsjetterte avskrivninger

2021

Budsjetterte avskrivninger

2022

Medisinsk-teknisk utstyr 299 321 334 359 355 367

Bygg og eiendom 539 537 541 544 540 540

Annet 65 55 60 63 65 63

Sum 904 912 935 965 960 970

(21)

21 Oslo universitetssykehus HF har tidligere gjennomført investeringer som helt eller delvis er finansiert av investeringstilskudd, blant annet Forskningsbygget på Radiumhospitalet.

Regnskapsmessig blir investeringstilskuddene bokført som utsatt inntekt som inntektsføres over byggenes levetid i takt med at investeringene avskrives. Det er budsjettert med inntektsføring av tidligere års investeringstilskudd (utsatt inntekt) på 69 millioner kroner i 2022. De korresponderende avskrivningene inngår i tabellen ovenfor.

3.2.4 IKT- kostnader

Driftsbudsjettet for IKT-området er sammensatt av fem hoveddeler; 1) Sykehuspartner (tjenestekjøp), 2) tjenestekjøp utenom Sykehuspartner HF, 3) IKT kostnader for Avdeling for rettsmedisinske fag , 4) driftskostnader til gjennomføring av lokale IKT-prosjekter og drift lokal IKT-avdeling.

Budsjett 2021 Prognose 2021 Budsjett 2022

Tjenestekjøp av Sykehuspartner HF 1 243 1 243 1 302

Tjenestekjøp utenom Sykehuspartner HF 16 21 21

IKT-kostnader Rettsmedisinsk avdeling 17 17 18

Driftskostnader til mottak/ gjennomføring av regionale og lokale IKT-prosjekter

(Prosjektrelaterte driftskostnader) 60 50 59

Drift lokale IKT-avdeling 44 38 43

SUM IKT-området 1 380 1 369 1 443

Tabell 9: Utvikling i driftskostnader for IKT-området

Tjenestekjøp fra Sykehuspartner HF

Dette budsjettet dekker forvaltning og drift av tjenester, avskrivninger på regionale og lokale IKT investeringer, lisenskostnader for leverandøravtaler, kjøp av IKT utstyr, støtte til

flyttinger og tjenesteendringer bestilt fra Oslo universitetssykehus HF.

Tjenestekjøp utenom Sykehuspartner HF

Dette budsjettet dekker forvaltning og drift av tjenester som kjøpes utenfor Sykehuspartner HF. Dette gjelder tjenester som for eksempel Nytt Nødnett, Remin, forvaltning av ERP og andre pålagte tjenester.

Driftskostnader til lokale IKT-prosjekter

Det er budsjettert med 59 millioner kroner til prosjektrelaterte driftskostnader i 2022. Dette skal dekke prosjektrelaterte driftskostnader for byggeprosjektene, for

infrastrukturprosjekter og funksjonelle IKT-prosjekter. Senere i saken fremkommer oversikt over planlagt bruk av midler til prosjektrelaterte driftskostnader. Se pkt. 9.6.

Mer avklarte planer for mottak og ibruktagelse av regional økonomi- og logistikkløsning (ERP) kan gi behov for omprioriteringer innenfor rammen avsatt til lokale IKT-prosjekter.

Lokal IKT avdeling

Det er budsjettert med 43 millioner kroner til drift av lokal IKT-avdeling i 2020. I 2022 er det

(22)

22 planlagt å redusere bruk av eksterne konsulenter tilsvarende 21 årsverk, og i stedet øke antall årsverk fast ansatte.

3.3 Salg av eiendom

Det er ikke budsjettert med gevinst fra salg av eiendom i 2022.

3.4 Finansinntekter og – kostnader

For 2022 er det budsjettert med 58 millioner kroner i finansinntekter (ekskl. resultater fra datterselskap) og om lag det samme i finanskostnader. I budsjetterte rentekostnader inngår 26 millioner kroner knyttet til finansielle leieavtaler for medisinsk-teknisk utstyr og

ambulanser. Det vises til tabell nedenfor.

Endringene i forhold til budsjett 2021 på finansområdet skyldes at det er lagt til grunn høyere rentesatser for 2022 enn foregående år. For budsjett 2021 ble det benyttet rentesats på 0,6 prosent for renteinntekter og rentekostnader. For 2022 er det i gjennomsnitt for året benyttet 1,1 prosent for renteinntekter, med unntak for renteinntekter på basisfordring der det er benyttet 0,9 prosent. For rentekostnader er det i gjennomsnitt for året benyttet 0,9 prosent. Rentesatsene er satt lavere første halvår og er antatt å øke med om lag 0,4

prosentpoeng for andre halvår. Tabellen nedenfor viser nærmere detaljer for bankinnskudd, fordring på Helse Sør-Øst HRF og rentebærende gjeld.

Tabell 10: Finansielle eiendeler, gjeld og renter

3.5 Datterselskaper og majoritetsandeler

Resultatbudsjett 2022 for foretaksgruppen Oslo universitetssykehus HF inneholder også budsjettert resultat for datterselskapene (konsernbudsjett). I årsregnskapet vil det bli laget regnskap både for Oslo universitetssykehus HF (helseforetaket) og for konsernet Oslo universitetssykehus.

Oslo universitetssykehus HF eier helt eller delvis selskapene som fremkommer av tabellen nedenfor. For 2022 er det foreløpig budsjettert med positive resultater i aksjeselskapene på til sammen 18,1 millioner kroner. Dette er 5,5 millioner kroner lavere enn i budsjettet for 2021.

Balanse 1.1.2021

Faktiske renter 2020

Budsjetterte renter 2021

Budsjetterte renter 2022

Bankinnskudd bundne midler 594 6 3 6

Fordring på Helse Sør-Øst RHF (basisfordring) 5 031 49 30 48

Kassekreditt 426 7 3 6

Langsiktig gjeld til Helse Sør-Øst RHF 2 118 29 23 20

Annen langsiktig gjeld (finansielle leieavtaler) 1 021 22 21 26 Rentebærende gjeld

(rentekostnader) Rentebærende finansielle eiendeler (renteinntekter)

Rentebærende finansielle eiendeler (ekskl. pensjonsmidler) og gjeld

(millioner kroner)

(23)

23

Tabell 11: Datterselskaper og majoritetsandeler

Det kan komme endringer når alle datterselskapene har styrebehandlet sine budsjetter for 2022.

3.6 Midler budsjettert sentralt på sykehuset

I totalbudsjettet er det holdt igjen midler sentralt, hvorav deler vi bli bokført sentralt på sykehuset mens deler senere vil bli fordelt til klinikk/stab. Dette gjelder primært midler til:

 H-reseptkostnader og andre medikament (uforutsette kostnader, endose mv.)

 Lønnsoppgjør for både 2021 og 2022

 Hoveddelen av pensjonsbudsjettet

 Ufordelte midler til Nye OUS / staben

 Finansinntekter og finanskostnader

 Avskrivninger

 Gjestepasientkostnader somatikk

 Midler til økt intensivkapasitet

 Ufordelte midler (reserve)

Ufordelte midler (reservere/resultatbuffer) skal å ta høyde for å håndtere usikkerhet knyttet til gjennomføring av driften i 2022, herunder aktivitetsforutsetninger, risiko knyttet til energikostnader i 2022, restutfordringer i klinikkene mv. Det er teknisk budsjettert inn noen årsverk knyttet til udisponerte midler (reserve) fordi det antas brukt for å håndtere

usikkerhet på lønnskostnader.

4 Intern rammefordeling

Intern rammefordeling (DRG-inntekter, andre inntekter og utgiftsramme) mellom klinikkene er et hovedvirkemiddel i den interne styringen. Klinikkvise krav i rammefordelingen ut over kompensasjon for lønn- og prisvekst er i budsjett 2022 beskrevet i budsjettskriv nr. 2 sendt ut 23. juni 2021 og gjelder primært:

 Krav til effektivisering

 Tildeling av midler til finansiering av aktivitetsvekst (kliniske klinikker og medisinske støtteklinikker)

 Prioriteringsregelen

Navn 2021 2022

Sophies Minde 19,1 13,0

Radpark 0,4 3,4

NMS 2,3 0,8

Sykehotell 0,5 0,6

Inven2 1,3 0,3

SUM 23,6 18,1

Budsjettert resultat i millioner kroner

(24)

24

 Nye oppgaver med tilhørende finansiering

 Faglige prioriteringer

Alle klinikkene fikk krav om 1,7 prosent effektivisering fra budsjett 2021 til budsjett 2022.

Klinikkene kunne løse dette ved en kombinasjon av kostnadsreduksjoner og aktivitetsøkning med økte inntekter. Effektiviseringsbehovet følger av behov for økt overskudd i 2022 for å finansiere planlagt utskifting av medisinsk teknisk utstyr mv., og til andre områder som økte kostnader til medikamenter, Sykehuspartner IKT og gjennomføring av prosjekter som inngår i Nye OUS. Klinikker som har uløste utfordringer fra 2021, eksklusive økonomiske effekter av covid-19, vil ha et større reelt effektiviseringskrav neste år.

Klinikkene har planlagt et stort omfang av tiltak. Det er imidlertid ulikt hvor stor del av behovet for effektiviseringstiltak som er løst. Mange av klinikkene har restutfordringer som de må arbeide videre med å løse i 2022. Det er satt av en resultatbuffer på foretaksnivå for å delvis å ta høyde for denne risikoen.

5 Prioriteringer

Den økonomiske situasjonen for Oslo universitetssykehus HF og usikkerheten knyttet til virksomheten for 2022 tilsier at det er lite rom for å opprioritere områder med tilførsel av midler fra sykehuset. Det er imidlertid gjort noen unntak fra dette:

• Prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling:

- Barne- og ungdomsklinikken øker med to stillinger til Avdeling for barn og unges psykiske helse, hvorav den ene stillingen finansieres av økte aktivitetsbaserte inntekter.

- Utgiftsrammen til Klinikk psykisk helse og avhengighet er styrket med 39,2 millioner kroner i forhold til ressurstildelingen som ble gitt i sommer, og det er dermed rom for å øke den samlede ressursbruken i 2022.

• Nye OUS / stab: Det er avsatt midler til drift og investeringer til Nye OUS, inkludert stabenes og klinikkenes behov.

• Faglige prioriteringer:

- Aktivitetsvekst i Klinikk for laboratoriemedisin: Det forventes en stor økning i analyser innenfor HPV, histologi, molekylær patologi, genetikk og persontilpassert medisin (kreftområdet) mv. Dette er et område hvor det vurderes som faglig riktig å legge til rette for medisinsk utvikling. Økt bemanning og økte varekostnader finansieres med økte aktivitetsbaserte inntekter på området.

- Prehospital klinikk: Det forventes stor vekst også i 2022 innenfor klinikkens

fagområder,særlig AMK og ambulansetjenesten. Klinikken er derfor tildelt en samlet

(25)

25 rammeøkning som skal finansiere vekst i aktivitet og økte kostnader på

enkeltområder for å ivareta faglige krav til responstider, svartider mv.

• Intensivområdet (nyfødt og voksne): Oslo universitetssykehus HF har en viktig rolle i Helse Sør-Øst RHF på intensivområdet, særlig knyttet til foretakets regionale oppgaver.

- Barne- og ungdomsklinikken gis anledning til å øke med 7 årsverk for

intensivsykepleiere ved Nyfødt intensivavdeling. Dette er et ledd i en flerårig opptrappingsplan.

- For å kunne øke antall intensivsenger for voksne med to, fra 84 til 86 kategori 3 intensivsenger, reserveres 20 millioner kroner. Det skal utarbeides en plan som viser hva som er riktig dimensjonering av området fremover.

- I 2021 ble helseforetaket tildelt 4,6 millioner kroner til økt utdanningskapasitet for intensivsykepleiere. For 2022 forventes det at Helse Sør-Øst RHF finansierer halvparten av årskostnaden. Det settes av tilsvarende beløp på overordnet nivå i budsjettet for å kunne dekke klinikkenes kostnader fullt ut.

• Bioteknologiloven: Oslo universitetssykehus HF er tildelt midler som følge av endringer i bioteknologiloven som omfatter tidlig ultralyd, endet aldersgrense for forsterdiagnostill inklusive NIPT.

• Andre faglige prioriteringer

- Det er behov for økt telemetrikapasitet i Medisinsk klinikk og kapasitetsøkningen blir finansiert med 2 millioner kroner.

- Oppstart av transplantasjonsmetoden Controlled Donation after Circulatory Death (cDCD) i Akuttklinikken finansieres med 3 millioner kroner.

- Økt radiografkapasitet (5 årsverk) i Klinikk for radiologi og nukleærmedisin delfinansieres med 1,6 millioner kroner.

6 Aktivitet - pasientbehandling

I budsjettet for 2022 er klinikkene bedt om å planlegge med et aktivitetsnivå som skal sikre at sykehuset gir pasientene de nødvendige helsetjenester, dvs. bidra til at helseforetaket oppfyller kravet om tilgjengelige helsetjenester, jfr. Oppdrag og bestilling. De kliniske klinikkene ble i planleggingen for 2022 bedt om å oppdatere vurderingen for 2022 fra Økonomiske langtidsplan 2022-2025 (2041) ut fra hva som er nødvendig aktivitetsnivå for å sikre at styringsmål innen ventetider, fristbrudd, pakkeforløp og andre kvalitetskrav nås.

6.1 Aktivitet somatikk

I 2022 er det budsjettert med en samlet aktivitet tilsvarende 256 353 ISF-poeng. Dette er en økning på 0,4 prosent fra budsjett 2021 og 8,7 prosent fra estimat for 2021.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

universitetssykehus HF vil få av disse bevilgningene. Oslo universitetssykehus HF har siden februar rapportert en risiko for et negativt budsjettavvik på 250 millioner kroner.

tertial 2022 Nye Oslo universitetssykehus Plan for styret. Eierskap i selskaper Oppfølging styresaker

Kirkerådet vedtar det fremlagte forslag til budsjett 2022 for rettssubjektet Den norske kirke i balanse.. Kirkerådet vedtar det fremlagte forslag til budsjett 2022 for rettssubjektet

Post Kroner Kroner 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres .... 21 Spesielle driftsutgifter, kan

kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2020 skyldes en forventet reduksjon i utvekslings- og reiseaktiviteten i 2021 som følge av covid19-pandemien.. kroner, basert på

For å ivareta denne rapporteringsplikten skal Oslo universitetssykehus HF oversende en egen rapportering som gir Helse Sør-Øst RHF de nødvendige opplysninger om arbeidet med

Budsjett 2022 Handlingsplan 2022 Valg leder/nestleder Andre saker Rapport fra bygningsbefaring i september. og oppdatering av vedlikeholdsplan (utsatt

Budsjett 2022 Handlingsplan 2022 Valg leder/nestleder Andre saker Rapport fra bygningsbefaring i september. og oppdatering av vedlikeholdsplan (utsatt