RAPPORT FOLLO REN IKS

(1)

RAPPORT

FOLLO REN IKS

MOP for driftsfase omlastestasjon, lagerhall og vaskehall Fugleåsen i Ski kommune

PROSJEKTNUMMER 28090001

MILJØPROGRAM, MILJØRISIKOVURDERING OG MILJØOPPFØLGINGSPLAN FOR DRIFTSFASE

01.03.2017

REGION SKI

GRUPPE SAMFUNNSPLANLEGGING

SENIOR PLAN- OG MILJØRÅDGIVER ANITA MYRMÆL

(2)

(3)

Sammendrag

Sweco Norge AS har fått i oppdrag fra Follo Ren IKS å utarbeide miljøprogram -

miljøoppfølgingsplan for drift av omlastestasjon, lagerhall og vaskehall på Fugleåsen i Ski kommune. Stasjonen skal benyttes til omlasting av husholdningsavfall.

Kravet om utarbeidelse av MOP følger av samtale med Byggesaksavdelingen i Ski kommune.

Dette dokumentet fastsetter miljømål, beskriver roller og ansvar, vurderer miljørisiko, tiltak og oppfølging av miljømålene.

Det er ikke avdekket vesentlig risiko for utslipp til luft og vann, støy eller annen

miljøulempe i driftsfasen. Det er likevel avdekket noen hendelser med lav risiko som kan skje på tross av planlagte forebyggende tiltak. I kapittel 9 er det utarbeidet en tiltaksliste som skal bidra til å forebygge og avbøte slike mindre miljøskader som kan skje under driften av anlegget.

Versjon/dato Utarbeidet av Kvalitetssikring Merknader

01 – 01.03.2017 Anita Myrmæl Tatt inn notat om lukt

og luktreduserende tiltak, vedlegg 3 00 rev. – 16.02.2017 Anita Myrmæl Aase Hersleth Holsen

(4)

2(32) RAPPORT 01.03.2017

MOP FOR DRIFTSFASE OMLASTESTASJON, LAGERHALL OG VASKEHALL FUGLEÅSEN I SKI KOMMUNE

repo001.docx2015-10-05

Innholdsfortegnelse

1 Bakgrunn 3

1.1 Begreper 3

2 Om prosjektet 3

3 Overordnede miljømål, rammer og regelverk 7

4 Roller og ansvar i miljøoppfølgingen 7

5 Metode 7

6 Miljøstatus, krav og risikovurdering 8

6.1 Natur- og kulturmiljø 8

6.1.1 Verneområder, naturtyper, rødlistearter og hensynssoner naturmiljø 8

6.1.2 Fremmede arter 8

6.1.3 Kulturminner og kulturmiljø 9

6.2 Forurensning 9

6.2.1 Støy og vibrasjoner 9

6.2.2 Luftkvalitet – støv og lukt 11

6.2.3 Forurensning av jord og vann 12

6.2.4 Miljøfarlige stoffer og kjemikalier 17

6.3 Ressursbruk og materialvalg 18

6.3.1 Energibruk 18

6.3.2 Materialbruk 19

6.3.3 Avfallshåndtering 20

6.4 Transportveier og trafikksikkerhet 20

7 Oppsummering av miljørisiko 22

8 Oppfølging og dokumentasjon 22

9 Miljøoppfølgingsskjema – tiltak og ansvar 23

10 Referanser 25

11 Vedlegg 26

(5)

1 Bakgrunn

Sweco Norge AS har fått i oppdrag fra Follo Ren IKS å utarbeide et miljøprogram - miljøoppfølgingsplan for drift av omlastestasjon, lagerhall og vaskehall på Fugleåsen i Ski kommune. Stasjonen skal benyttes til omlasting av husholdningsavfall.

Kravet om utarbeidelse av MOP følger av samtale med Byggesaksavdelingen i Ski kommune.

Dette dokumentet fastsetter miljømål, beskriver roller og ansvar, vurderer miljørisiko, tiltak og oppfølging av miljømålene i samsvar med krav i områdereguleringsbestemmelsene og etter mal fra Norsk standard NS 3466:2009 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg-, anleggs og eiendomsnæringen.

Alle tiltakene går fram av en samlet tabell i kapittel 9.

1.1 Begreper

Miljøprogram – I denne delen fastsettes miljømålene, rammer og regelverk som skal ligge til grunn for valg av tiltak i et prosjekt gjennom hele prosjektets livsløp.

Miljørisikovurdering – til grunn for tiltakene ligger en miljørisikovurdering. Metoden for vurderingen tilsvarer metode som benyttes i risiko- og sårbarhetsanalyser, og er gjengitt i dette dokumentets vedlegg 1. Selve vurderingene fremgår som egne avsnitt under hvert miljøtema i kap.6.

Miljøoppfølgingsplan - bygger på miljøprogramdelen og beskriver roller og ansvar, tiltak og oppfølging av miljømålene.

2 Om prosjektet

Follo Ren IKS skal leie ny omlastehall og lager fra Bulk Langhus II AS.

Arealets beliggenhet er vist i Figur 2-1.

(6)

4(32) RAPPORT 01.03.2017

repo001.docx2015-10-05

Figur 2-1 Beliggenhet av omlastestasjon, lager- og vaskehall på Fugleåsen i Ski kommune (blå ring).

Arealet er regulert til næringsformål i reguleringsplan Fugleåsen næringsområde, vedtatt 18.05.2011, se Figur 2-2.

Figur 2-2. Beliggenhet nord i Fugleåsen næringsområde (rød grense).

(7)

Anlegget vil være todelt. Hoveddelen består av et anlegg for omlasting av

husholdningsavfall (EAL-kode 20) fra renovasjonskjøretøy til transportkjøretøy. Den andre delen vil være en lagerhall med tilhørende funksjoner. Se Figur 2-3 Situasjonsplan pr. 18.11.2016.

Omlastehall

Omlastehallen skal benyttes til omlasting av restavfall fra husholdninger for

videretransport til behandlingsanlegg. Restavfallet blir samlet inn av renovasjonskjøretøy på husstandsnivå i Follo Rens fem eierkommuner. Omlastehallen skal være en innelukket hall uten oppvarming, hvor renovasjonskjøretøyene tømmer restavfallet direkte i

containere, som skal fraktes videre til behandlingsanlegget på Skedsmokorset. 16 renovasjonskjøretøy skal tømme anslagsvis en gang hver per dag. Tre til fire vogntog lastes i løpet av dagen for videretransport.

Lagerhall og tilhørende funksjoner

• Kaldtlager som skal benyttes til lagring av avfallsbeholdere, grønne matavfallsposer til utdeling og grønne ekstrasekker for restavfall og tilsvarende utstyr.

• Varmtlager som skal benyttes til lagring av diverse utstyr, og materiell til avfallsbeholdere.

• Vaskehall som skal benyttes for vask av avfallsbeholdere og varebiler.

• Personalrom med kontor, spiseplass og garderobefasiliteter. Kontor skal ha kontorplass for to personer. Det skal i tillegg være spiseplass for minimum fire personer. Spiseplass skal ha minikjøkken med tilgang til kaldt/varmt vann.

Arbeidstid og arbeidsoppgaver

Det forventes at 2 – 3 personer vil arbeide ut fra lagerhallen, dvs. de ansatte starter og slutter arbeidsdagen sin ved anlegget, men utfører også andre oppgaver i løpet av dagen som tilsier at de ikke er tilstede på selve anlegget.

Arbeidsoppgavene ved anlegget vil være:

• drift og maskinell rengjøring av omlastehallen (2-4 arbeidstimer per dag for én ansatt)

• logistikk rundt avfallsbeholdere (stabling, montering, små reparasjoner)

• vask av avfallsbeholdere / varebiler i vaskehallen

• noe kontorarbeid

Follo Ren IKS sine biler (ikke renovasjonskjøretøyer) og tomme konteinere vil bli lagret utendørs. Det er ellers ikke planlagt noe utendørs lagring eller arbeidsområder.

(8)

6(32) RAPPORT 01.03.2017

repo001.docx2015-10-05

Figur 2-3 Situasjonsplan pr. 18.11.2016. Omlastehall (rosa), kaldtlager (blå), varmtlager/vaskehall (gul) og personalrom (orange). Kilde Bulk Infrastructure AS.

Internkontroll

Follo Ren IKS, som skal leie anlegget, har per dags dato et fungerende

internkontrollsystem med rutiner og prosedyrer, avvikshåndtering, risikovurderinger, jevne kontrollrunder og alle andre aspekter ved godt HMS arbeid. Prosedyrer blir fortløpende gjennomgått og oppdatert av HMS-sjef og egen sikkerhetsrådgiver, og de ansatte tar aktiv del i HMS-arbeidet. Mye av det eksisterende internkontroll-systemet vil kunne overføres til det nye anlegget og de ansatte som skal jobbe på anlegget er allerede kjent med systemet.

I denne MOPen vil det legges spesiell vekt på ytre miljø tilpasset denne spesielle omlastingsstasjonen og vaskehallen. MOPen vil utfylle og supplere

internkontrollsystemet. Det vil bli utarbeidet egne rutiner for omlastehallen. Rutinene vil bl.a. omfatte tiltaksbehov avdekket gjennom arbeidet med denne MOPen.

(9)

3 Overordnede miljømål, rammer og regelverk

Follo Ren IKS har beskrevet følgende overordnet visjon i sin strategi for 2016-2025

«Sammen for et grønnere Follo»:

• Med fokus på innbyggere, bærekraft og økonomi skal vi gjøre Follo grønnere.

I sin strategi for 2016-2025 «Sammen for et grønnere Follo» er følgende visjon beskrevet om bærekraft og miljø:

Reguleringsbestemmelsene for Fugleåsen næringsområde stiller krav om

miljøoppfølgingsprogram for bygg- og anleggsfasen. For driftsfase, som dette tiltaket omhandler, er det ikke stilt egne krav til miljø i bestemmelsene. Her gjelder derfor at relevante lover, forskrifter og retningslinjer som gjelder ytre miljø generelt skal følges.

Kravene er omtalt under hvert tema i kap. 6.

4 Roller og ansvar i miljøoppfølgingen

Daglig leder skal utpeke en miljøansvarlig i egen organisasjon. Vedkommende skal påse at miljøkrav og -mål som beskrevet i dette miljøprogrammet blir fulgt opp.

Statusrapportering iht. krav, mål og tiltak i miljøprogrammet og miljøoppfølgingsplanen skal skje jevnlig. Tiltakene legges inn i Follo Rens HMS-håndbok og følges opp gjennom vernerunder.

5 Metode

Mal for struktur og innhold i MOP er hentet fra Norsk standard NS 3466:2009 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen.

Metode for risikovurdering er hentet fra DSB temaveileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen. Andre metoder kunne vært benyttet, men metoden fra DSB ble vurdert egnet.

(10)

8(32)

RAPPORT 01.03.2017

M O P F O R D R I F T S F A S E O M L A S T E S T A S J O N ,L A G E RHALL OG VASKEHALL FUGLEÅSEN I SKI KOMMUNE

re po 00 1.d oc x 20 15 -1 0-0 5

Det ble gjennomført et miljørisikoanalysemøte 31.01.2017. Tilstede var Astri Ths. Ekroll og Dag Øvrom fra Follo Ren IKS, og Anita Myrmæl fra Sweco.

Follo Ren IKS gikk den 01.02.2017 igjennom miljørisikoanalysen i et internt møte med prosjektgruppe bestående av Sven Haslerud, Tormod Steinbru, Runar Jacobsen, Dag Øvrom, Renate Berner, Daniela Focke-Wenzel og Astri Ths. Ekroll.

6 Miljøstatus, krav og risikovurdering

6.1 Natur- og kulturmiljø

6.1.1 Verneområder, naturtyper, rødlistearter og hensynssoner naturmiljø Krav:

• Naturmangfoldloven kap. II, III, V og VI.

Tilstand:

• Ingen verneområder, naturtyper, rødlistede plantearter eller registrerte viltområder innenfor eller i umiddelbar nærhet til tiltaksområdet.

Miljørisikovurdering: Ingen risiko.

Tiltak: Ikke nødvendig.

6.1.2 Fremmede arter Krav:

• Naturmangfoldloven kap. IV - aktsomhetsplikt

• Forskrift om fremmede organismer

Tilstand:

• Ingen fremmede arter registrert innenfor tiltaksområdet, men det kan ikke utelukkes at det vil spres fremmede arter til området i løpet av driftsfasen.

• Liten sannsynlighet for at fremmede arter kommer inn med husholdningsavfallet.

(11)

Miljørisikovurdering:

Hendelse Fremmede arter1

Fremmede arter kan spres til området

Årsak, årsakskjeder, barrierer og vurdering

Fremmede arter som for eksempel kanadagullris, hagelupin, kjempespringfrø, brunsnegl m. fl. kan spres til området som

blindpassasjerer med kjøretøyer og utstyr, eller naturlig der frø spres med vind eller fugl. Dersom disse artene ikke blir fjernet, kan de spres videre i form av frø, plantedeler, egg m.m. og medføre økologisk skade i nærområdet eller andre områder de kan spres til.

Sannsynlighet: 3 Miljøkonsekvens: 2 Risiko:

Tiltak Fjerne uønskede fremmede arter som viser seg innenfor området.

Destruere frø, egg m.m.

6.1.3 Kulturminner og kulturmiljø Krav: Kulturminneloven

Tilstand:

• Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner innenfor området (ref. planforslag med gjennomførte arkeologiske utgravinger for Fugleåsen).

Miljørisikovurdering: Ingen risiko.

6.2 Forurensning 6.2.1 Støy og vibrasjoner

Støy

Krav: Støyretningslinje T-1442/2012.

Tilstand:

• Alminnelig støy fra næringsområde og trafikkert vei (Vevelstadveien med ÅDT 2440).

• Ingen boliger, skoler, barnehager eller andre støyfølsomme bygg i nærheten.

• 16 + 6 kjøretøy + varebiler og hjullaster skal benyttes i og til og fra tiltaksområdet.

(12)

10(32) RAPPORT 01.03.2017

repo001.docx2015-10-05

Hendelse Støy1

Trafikkstøy fra transport til og fra området

20-30 lastebiler pr. dag skal trafikkere til og fra området. Noen personbiler og noe trafikk av hjullaster.

I tiltaksområdet er det bakgrunnsstøy fra trafikkert vei, og det vurderes ikke at bidraget på 20-30 biler pr dag vil gi vesentlig økt trafikkstøy. Det bør likevel tilstrebes å minimere støy fra kjøretøyer.

Tiltak Ved nyanskaffelser skal støysvake kjøretøyer vurderes, med beste tilgjengelige teknologi.

Hendelse Støy2

Støy til omgivelsene fra omlasting innomhus

Omlastingen inne i hallen vil forårsake noe støy. Dette er i all hovedsak fra kjøretøy, da avfallet er mykt og ikke forårsaker lyd ved håndtering. Det meste av arbeidet i hallen vil foregå med hjelp av maskiner som er lydisolert.

Bygningen vil videre være en barriere mot støy til omgivelsene.

Tiltak Ingen.

Hendelse Støy3

Støy til omgivelsene fra håndtering av konteinere

Noen konteinere vil hensettes ute før lasting, anslagsvis to pr dag.

Rullene på konteiner støyer i utgangspunktet opp til 100 dB, men det vil bli spesifisert i anskaffelsen at det skal være konteinere med smøremuligheter som vil dempe denne støyen.

Flytting av konteiner fra bil til henger vil skje utendørs, og vil medføre noe støy forårsaket primært av rullene på konteineren. Anslagsvis skjer dette fem ganger pr. dag.

Tiltak Vedlikeholdsplan for konteinere for å minimere støy.

(13)

Vibrasjoner

Maskinkjøring i omlastehallen vil innebære noe vibrasjoner, men dette er i svært liten grad, og de ansatte vil kjøre maskiner maks 1-2 timer per dag. Det vurderes ikke nødvendig med tiltak mot vibrasjoner.

6.2.2 Luftkvalitet – støv og lukt

Krav: Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520.

Tilstand:

• Ingen vesentlige luftkvalitetsproblemer i tiltaksområdet etter utbygging av Fugleåsen (ref. luftforurensningsrapport utarbeidet av COWI til planforslag for Fugleåsen).

• Ingen boliger, skoler eller barnehager i nærheten.

• Turvei ligger inntil området.

Planlagte tiltak – omlastehall innendørs:

• Det vil bli lastet om husholdningsavfall som inneholder matavfall. Avfallet vil bli håndtert med maskiner som er utstyrt med tilpassede filtrering i førerhuset. Det vil bli vektlagt renhold i hallen for å unngå lukt, støv og nedsmussing. Det vil bli satt inn sensorer som varsler om forhøyede nivåer av CO2 og NOX. Disse vil være koblet mot ventilasjonsanlegget og varsellamper / varsellyd.

• Omlastehallen og kaldtlager vil bli ventilert via naturlig infiltrasjon av uteluft bl.a.

gjennom gitterrister i fasaden. Det vil dessuten bli installert avtrekksvifter tilkoblet sensorer som kobler avtrekksviftene inn i tilfeller hvor det naturlige infiltrasjonen ikke er tilstrekkelig.

• Det forventes ikke luktproblematikk, da avfallet ikke lagres, men lastes om og kjøres direkte videre. Omlastehallen og kaldtlager blir ikke varmet opp. Om det på tross av dette oppstår luktproblemer vil luktreduserende tiltak bli iverksatt.

• Dekket på gulvet forsegles/impregneres med egnet stoff for å hindre inntrengning i betong og lette renhold.

Planlagte tiltak vaskehall:

• Det vil bli installert en lukket maskin med avsug til vask av avfallsbeholdere (se også pkt. 6.2.3). Vask av beholdere vil foregå ved høy temperatur slik at evt.

mikroorganismer bekjempes.

• Evt. damp fra maskinen trekkes ut gjennom avsug.

• I vaskehall vil det bli installert avtrekksvifte med minimumskapasitet 1500 m3/t.

(14)

12(32)

RAPPORT 01.03.2017

re po 00 1.d oc x 20 15 -1 0-0 5

Planlagte tiltak mot partikkelutslipp fra kjøretøyer:

• Renovasjonskjøretøy og transportkjøretøy skal oppfylle krav om Euroklasse 6 eller bedre, og drivstoffet skal være mest mulig miljøvennlig (biogass).

Hendelse Lukt1

Lukt fra matavfall

Normalt vil det ikke bli lukt fra omlastehallen til de ytre omgivelsene.

Ved langvarige perioder med høye utetemperaturer, over 30 grader, kan det imidlertid avgis lukt i næromgivelsene til omlastehallen. Noe lukt kan da kjennes f.eks. på turveien som går forbi.

Tiltak • Rutiner for renhold og borttransport.

• Luktreduserende tiltak, f.eks. kullfilter, kan vurderes dersom lukt skulle bli et problem.

• Tilsetning av odørnøytraliserende stoffer Se nærmere vurdering om lukt og tiltak i vedlegg 3.

Hendelse Støv1

Støv fra asfalterte flater og grusflater ute

I tørre perioder kan det virvles opp partikler og støve mindre mengder fra tiltaksområdet. Støvet forventes ikke spres til nærområdet og medføre noen ulempe for 3.person.

Tiltak Utarbeide rutine for utvendig vedlikehold, bl.a. feiing og renhold.

6.2.3 Forurensning av jord og vann Mål i kommuneplanen 2011 - 2022:

Ski kommune oppnår god økologisk og kjemisk vannkvalitet i vannforekomstene innen 2015 – 2021.

Krav:

• Forurensningsloven § 7 (plikt til å unngå forurensning) og § 40 (beredskapsplikt).

Forurensningsforskriften kap.2.

• Vannforskriften og forurensningsforskriften.

• Notat fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus 30.04.13 om påslipp til kommunalt ledningsnett og om anleggsvirksomhet.

(15)

Tilstand:

Jord:

• Arealet er allerede opparbeidet, og fyllmasser skal ikke være forurenset. At dette er tilfellet og er fulgt opp under anleggsfasen, ligger inn under utbyggers ansvar, og ikke til Follo Ren IKS som bare skal leie arealet.

Vannmiljø:

• Bjønnmyrbekken/Tussebekken renner tett inntil tiltaksområdet. Denne bekken kommer fra Paddetjern ved Siggerud og renner videre til Tussetjern. Bekken går i rør lange strekninger nedstrøms, men er åpen forbi tiltaksområdet.

• Vannkvaliteten i Tussetjern overvåkes av kommunen og rapporteres i Årsmelding Grønt regnskap. Videre har vannkvaliteten vært pålagt overvåket av Bulk Eiendom AS i forbindelse med utslipp av nitrogen fra anleggsarbeidene på Fugleåsen (ref.

brev fra FMOA om pålegg etter F-loven om overvåking 21.04.2013). Vannkvaliteten i Tussetjern var ifølge Grønt regnskap 2015 god, se Figur 6-1. (Data for 2016 vil foreligge i løpet av mars/april 2017).

Planlagt håndtering av overvann

• Overvann fra takflater ledes til terreng. Dette overvannet vurderes rent, og ingen nærmere risikovurdering anses nødvendig.

• Fra innvendige flater i vaskehallen skal alt overvann ledes til sluk med sandfang og oljeutskiller, før det går til kommunalt nett.

• Fra utvendige asfaltflater ledes overvann til omkringliggende grøfter for å fordrøyes, før det går til terreng og videre til bekk.

• Det vil ikke være utslipp av vann fra omlastehallen da det skal være tørt renhold.

(16)

14(32)

RAPPORT 01.03.2017

re po 00 1.d oc x 20 15 -1 0-0 5

Figur 6-1 Utsnitt fra Ski kommunes vannatlas 2015. Vannkvaliteten i Tussetjern rapporteres å være god i 2015, mens Tussebekken ved utløpet til Tussetjern er moderat.

Mengder og planlagt håndtering av vaskevann og sanitærvann

• Utslipp av vann fra vasking av beholdere i vaskehallen er beregnet til 210 m³til 315 m³årlig. Det legges til grunn at det er behov for 60-90 liter vaskevann pr. beholder.

• I tillegg vil det bli vasket tre biler ukentlig. Dersom vi antar at bilene vaskes én gang pr uke og at det slippes ut 150 l pr. vask, blir regnestykket som følger: 3 biler x 52 uker x 0,15m³vann = ca. 23 m³vann årlig.

• I tillegg kommer spillvann fra dusj og toaletter for et par ansatte i sanitærbygget.

• Vaskevann fra vaskehall og toalett/dusjer m.m. i personalrom skal ledes via sandfang og oljeutskiller til kommunalt spillvannsnett.

(17)

Innhold i vaskevann

• Det planlegges ikke å benytte vaskemidler til vask av beholdere, bare varmt vann.

• Alminnelige vaskemidler og avfettingsmidler som skal benyttes til rengjøring av kjøretøyer. Hvilke er foreløpig ikke vurdert.

Oppbevaring av drivstoff

• Det skal ikke oppbevares drivstofftank på arealet. Bensinstasjon i nærområdet vil bli benyttet til fylling på hjullaster og andre kjøretøyer som har behov for drivstoff.

• Vaskemaskin som skal benyttes til vask av avfallsbeholdere har integrert dieseltank som rommer ca. 100 l, og diesel benyttes til å varme opp vaskevannet.

Vaskemaskinen med dieseltanken skal stå inne i vaskehallen, og påfylling skal skje med kanne. Kannene fylles på bensinstasjon. Det skal oppbevares

oppsugingsmateriell på stedet som skal benyttes ved ev. mindre mengder søl ved påfylling, bl.a. oppsugingsmatter. I vaskehallen er det oljeutskiller i sluk, og det vurderes derfor ikke sannsynlig at mindre mengder søl fra påfylling av tank vil kunne bli ført ut med avløpsvann. Risiko vurderes derfor svært lav.

Hendelse Forurensning1

Lekkasje av oljer fra kjøretøyer

Brudd på hydraulikkslanger skjer med jevne mellomrom. I verste fall medfører det utslipp av 10-20 liter hydraulikkolje.

Risikoen for brudd på slanger er størst inne i hallen der hovedparten av driften foregår.

Utstyr for å ta opp eller nøytralisere forurensende utslipp skal være tilgjengelig og benyttes dersom uhellet er ute.

Tiltak Vurdere å etablere sluk med oljeutskiller fra tette flater ute, før overvannet går videre til terreng.

Lekkasje av drivstoff eller kjølevæske fra kjøretøyer

Lekkasje av kjølevæske eller diesel som følge av kollisjon mellom kjøretøyer kan skje. Risikoen for kollisjon er størst inne i hallen der hovedparten av driften foregår.

(18)

16(32) RAPPORT 01.03.2017

repo001.docx2015-10-05

Tiltak Vurdere å etablere sluk med oljeutskiller fra tette flater ute, før overvannet går videre til terreng.

Forurenset avrenning fra avfallet som omlastes

Omlastingen skal skje inne. Husholdningsavfallet inneholder lite vann, og det vil bli svært lite avrenning.

Batterier, lyspærer, løsemidler som inneholder miljøfarlige stoffer kan være kastet feil og havne i restavfallet. Ca. 1% av restavfallet er ifølge plukkanalyser farlig avfall som følge av feilsortering.

Avfallet tømmes rett fra bil til konteiner og avrenning fra konteiner vil være minimalt.

Noe avfall vil imidlertid tippes rett på dekke inne for å fordele lasten optimalt.

Tørt renhold inne i omlastehallen skal skje ukentlig. Ved behov kan frekvens for renhold økes.

Vann går til sluk med sandfang og oljeutskiller.

Oljeløselige miljøgifter vil bli fanget opp av oljeutskiller.

Vannløselige miljøgifter i små mengder kan gå til kommunalt nett. Med de barrierene som allerede er planlagt, vurderes det som lite sannsynlig at det blir avrenning til sluk og videre kommunalt nett.

Tiltak Ingen ytterligere behov for tiltak utover det som allerede er planlagt.

Hendelse

Forurensning4 Utslipp av forurenset vaskevann Årsak,

årsakskjeder, barrierer og vurdering

Vask av beholdere og biler er nærmere beskrevet under

«tilstand».

Avrenning fra husholdningsavfall til beholdere vil være

begrenset fordi avfallet ligger i poser og inneholder lite væske, men avrenningsvæske kan inneholde små mengder organiske forbindelser.

(19)

Det skal ikke benyttes vaskemidler til vask av beholderne, bare varmt vann. Vaskevannet vil inneholde fremmedlegemer. Disse vil tas ut med sil og rist.

Vasking av biler og beholdere foregår på tett dekke i vaskehall der det er sluk med sandfang og oljeutskiller. Vaskevannet går videre til kommunalt nett.

Oljeholdig forurensning og partikler vil bli fanget opp av oljeutskiller.

Vannløselige stoffer fra vaskingen vil gå til kommunalt spillvannsnett.

Tiltak Se tiltak under pkt. 6.2.4 Hendelse Miljøfarlige stoffer1.

Ingen ytterligere behov for tiltak utover det som allerede er planlagt.

6.2.4 Miljøfarlige stoffer og kjemikalier Krav:

• Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen.

• Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften).

• Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid).

• Substitusjonsplikten i produktkontrolloven: Farlige kjemikalier skal ikke brukes dersom de kan erstattes med kjemikalier eller prosesser som ikke er farlige eller som er mindre farlige.

Tilstand:

• Inne på området vil det bli oppbevart avfettingsmidler, alminnelige vaskemidler, små mengder diesel, ev. også mindre mengder andre stoffer som kan medføre større eller mindre helse- og miljørisiko.

• FolloRen har rutiner for oppbevaring og håndtering av miljøfarlige stoffer i eksisterende HMS-håndbok. Samme rutiner vil også gjelde for denne omlastestasjonen og vaskehallen.

(20)

18(32) RAPPORT 01.03.2017

repo001.docx2015-10-05

Hendelse Miljøfarlige stoffer1

Miljøfarlige stoffer som ikke erstattes med mindre miljøfarlige, medfører unødig miljørisiko.

Avfettingsmidler og vaskemidler som benyttes til vask av kjøretøyer i vaskehall kan inneholde stoffer som ikke er miljøvennlige.

Tiltak Det skal jevnlig vurderes om miljøfarlige stoffer som er planlagt brukt, kan erstattes med kjemikalier eller prosesser som ikke er farlige eller som er mindre farlige (substitusjonsplikt).

6.3 Ressursbruk og materialvalg 6.3.1 Energibruk

Mål: Drivstoffet som skal benyttes skal ha lave utslipp og være klimavennlig.

Tilstand kjøretøyer

Renovasjonskjøretøy: Leverandøren skal benytte følgende kjøretøyer for innsamling av husholdningsavfall på husstandnivå som vist i tabellen nedenfor:

Kjøretøy Antall Årsmodell Euroklasse

Type 1 Scania P 340, 6*2/4 7 2017 6

Type 2 Scania P 280, 4*2 4 2017 6

Type 3 Fuso Canter 6 C18, 4*4 3 2017 6

Type 4 MB Sprinter 516 CDI 4*4 1 2017 6

Type 5 Reserve Scania P 280, 4*2 1 2010 5

Type 6 VW Caddy (adm) 1 2017 6

Transportkjøretøy til ROAF: Det vil stilles krav om Euroklasse 6 eller bedre, og drivstoffet skal være klimavennlig.

Follo Ren IKS: De ansatte i Follo Ren IKS har mindre biler som i dag benytter diesel.

Tilstand energibruk i bygninger m.m.

To av bygningene, kaldtlager og omlastehall, skal hverken varmes opp eller kjøles, dvs.

energibruk bare til belysning og porter, avtrekksvifter. Energiforbruket for disse forventes derfor å bli lavt.

I oppvarmede bygg, dvs. vaskehall og personalrom, er det planlagt installert luft til luft varmepumper.

Belysning planlegges koblet til bevegelsessensor.

(21)

Rutiner for å slukke lys m.m. ligger allerede inne i HMS-håndbok, og rutinene vil også gjelde for denne omlaste-/vaskestasjonen.

Hendelse Energibruk1

Høyere utslipp av klimagasser fra kjøretøyer enn nødven dig bidrar til indirekte miljøskade.

Alle renovasjonskjøretøyer som skal benyttes her går på biogass.

Dette medfører lavere klimagassutslipp enn diesel.

Kaldstart og tomgangskjøring medfører unødige utslipp av klimagasser.

Tiltak Det bør legges til rette for motorvarmer/kupévarmer på hjullaster.

Hendelse Energibruk2

Høyere energiforbruk fra bygninger enn nødvendig i form av oppvarming bidrar til indirekte miljøskade.

Bygningene vil stå ferdige i 2017 med krav som følger av gjeldende byggteknisk forskrift.

Se for øvrig beskrivelse under avsnitt om tilstand.

Tiltak Ingen ytterligere tiltak nødvendige.

6.3.2 Materialbruk

Krav: Det er ikke stilt egne krav til materialbruk Tilstand:

• FolloRen skal leie ferdig byggede bygninger og uteområder der materialer allerede er valgt.

• Det vil i liten grad bli benyttet materialer i driftsfasen som FolloRen selv skal velge for denne omlastestasjonen/vaskehallen m.m. Unntak er et begrenset utvalg innbo og løsøre. Kjøretøyer, drivstoff og vaskemidler er om talt i kap. 6.2.

• Ingen miljørisiko av betydning knyttet til driftsfase når det gjelder materialbruk.

Tiltak:

• Ingen.

(22)

20(32)

RAPPORT 01.03.2017

M O P F O R D R I F T S F A S E O M L A S T E S T A S J O N ,L A G E R H A L L OG VASKEHALL FUGLEÅSEN I SKI KOMMUNE

re po 00 1.d oc x 20 15 -1 0-0 5

6.3.3 Avfallshåndtering Krav:

Avfallshåndteringen skal oppfylle krav i lov og forskrifter, herunder

• Forurensningsloven § 28 (forbud mot forsøpling)

• Avfallsforskriften

• Byggteknisk forskrift (TEK 10) § 9-1 (generelle krav til ytre miljø)

• Byggteknisk forskrift (TEK10) § 9-7 (Kartlegging av farlig avfall og miljøsaneringsbeskrivelse)

• Byggteknisk forskrift (TEK 10 § 9-8 (avfallssortering) Tilstand:

• Ingen kjente, vesentlige avfalls- eller forsøplingsproblemer i tiltaksområdet i dag.

Hendelse Avfall1

Avfall på avveie kan forsøple nærområdet.

Driften i seg selv skaper lite avfall.

Omlastingen av avfall vil skje innomhus og skal i utgangspunktet ikke medføre forsøpling ute.

Ansatte eller besøkende kan kaste fra seg små mengder avfall, eller forsøpling i nærliggende vegkanter kan blåse inn på området.

Tiltak Lage rutine for å rydde ute.

6.4 Transportveier og trafikksikkerhet Krav: Vegtrafikkloven

Tilstand:

Transport til og fra området skal skje via Vevelstadveien og Fugleåsen.

Planlagte tiltak - omlastehall:

• Hele området vil bli inngjerdet. Inn-, og utkjøring vil kun skje gjennom porter som står lukket og åpnes av kjøretøyene. Porten er stengt for persontrafikk.

• Omlastehallen vil tilsvarende være lukket med porter.

• Det vil være trafikk i og rundt omlastehallen av renovasjonsbiler og transportkjøretøy.

Kjøremønstrene ute og inne vil være utformet slik at faren for kryssende trafikk / påkjørsler er minimalt.

Renovasjonsbiler og transportkjøretøy vil losse av / på, på hvert sitt område i hallen.

(23)

• Det vil være minimalt med gående personer i hallen. Gangarealer hvor gående skal bevege seg blir allikevel tydelig oppmerket.

• I planleggingsfasen av utformingen i og rundt hallen vil det bli foretatt fortløpende risikovurderinger med tillitsvalgt og verneombud tilstede.

Basert på mulige risikofaktorer vil det bli utarbeidet prosedyrer og gitt spesiell opplæring til de ansatte på anlegget rundt trafikkdirigering og sikker ferdsel på området. Det vil samtidig lages instrukser til sjåførene som ferdes på området.

Planlagte tiltak - lagerhall (kaldtlager / varmtlager, vaskehall, kontor):

• Follo Ren IKS bruker per i dag et lager som skal flyttes til denne nye hallen med samme innredning som per i dag. Det vil brukes truck i hallen til stabling av beholdere og lagring / henting av utstyr i reolene. Eksisterende prosedyrer for bruk av truck, sikker lagring av utstyr i reolene, sikker stabling av avfallsbeholdere mm. vil bli gjennomgått og tilpasset de nye lokalene, samt ny opplæring gitt.

Gangarealer der trucken ikke skal kjøre vil bli oppmerket.

• Kontordelen vil det ikke være noe særskilt ulykkesrisiko.

Det vurderes ikke være miljørisiko utover det som allerede er gjennomgått og planlagt av tiltak.

(24)

22(32) RAPPORT 01.03.2017

repo001.docx2015-10-05

7 Oppsummering av miljørisiko

Tabellen nedenfor oppsummerer antatt miljørisiko i bygge- og anleggsfasen.

UFARLIG (1) EN VISS

FARE (2) KRITISK (3) FARLIG (4) KATASTROFALT (5) MEGET

SANNSYNLIG (4)

Støy3

Støy1 Lukt1 Støv1

Fremmede arter1 Forurensning1 Forurensning2

MINDRE SANNSYNLIG

(2)

Støy2 Energibruk2

Forurensning3 Forurensning4 Miljøfarlige stoffer1 Energibruk1 Avfall1 LITE

Fargekodene angir en vurderingsskala for risiko og kan tolkes slik:

Tiltak nødvendig Tiltak bør vurderes Tiltak ikke nødvendig

8 Oppfølging og dokumentasjon

Planleggingsfase

Det er satt opp en prosjektgruppe bestående av ledelse, fagledere, verneombud og tillitsvalgt, som fremover skal ha jevne planleggingsmøter. Prosjektgruppen har som oppgave å følge opp byggeprosessen og delta i evt. nødvendig planlegging. (Jf.

dokumentasjon på ansattes og verneombudets medvirkning).

Driftsfase

Prosjektets miljøkrav- og miljømål skal oppdateres, følges opp og dokumenteres av miljøansvarlige jevnlig, og redegjøres for i form av referat fra vernerunder.

Dersom det oppstår avvik fra miljøprogrammets krav og mål skal dette registreres i avvikssystem. Avvik skal begrunnes og lukkes.

Dokumenthåndtering

All dokumentasjon tilhørende miljøprogram og miljøoppfølgingsplan skal lagres.

Konsekvens Frekvens

(25)

9 Miljøoppfølgingsskjema – tiltak og ansvar

TILTAK TILTAK(T)OG

DOKUMENTASJON(Dok)

ANSVAR (*1)

MERKNAD AVVIK 1. Organisering og ansvar

T 1.1 Daglig leder skal utpeke en miljøansvarlig i egen organisasjon. Vedkommende skal påse at miljøkrav og -mål som beskrevet i dette miljøprogrammet blir fulgt opp.

Dok: Organisasjonskart.

T 1.2 Statusrapportering iht. krav, mål og tiltak i miljøprogrammet og miljøoppfølgingsplanen skal skje etter jevnlige vernerunder.

Dok: Referat fra vernerunder.

2. Natur og kulturmiljø

T 2.1 Uønskede fremmede arter som viser seg innenfor området skal fjernes. Frø, egg m.m.

skal destrueres.

Dok: Referat fra vernerunde.

3. Støy og vibrasjoner

T 3.1 Ved nyanskaffelser skal støysvake kjøretøyer vurderes, med beste tilgjengelige teknologi.

T 3.2 Det skal utarbeides en vedlikeholdsplan for konteinere for å minimere støy.

Dok: Vedlikeholdsplan.

4. Utslipp til luft - lukt

T 4.1 Det skal utarbeides rutiner for renhold og borttransport av avfall for å forebygge vond lukt.

Dok: Rutiner.

T 4.2 Luktreduserende tiltak som kullfilter og

fotooksidasjon skal vurderes dersom lukt skulle bli et problem (se også vedlegg 3).

T 4.3 Odørnøytraliserende stoffer skal benyttes ved behov.

5. Utslipp til luft - støv

T 5.1 Det skal utarbeides rutine for utvendig vedlikehold, bl.a. feiing og renhold.

Dok: Rutine.

(26)

24(32)

RAPPORT 01.03.2017

re po 00 1.d oc x 20 15 -1 0-0 5

TILTAK TILTAK(T)OG

DOKUMENTASJON(Dok)

ANSVAR (*1)

MERKNAD AVVIK 6. Forurensning av jord og vann

T 6.1 Det skal vurderes å etablere sluk med oljeutskiller fra tette flater ute, før overvannet går videre til terreng.

Dok: Møtereferat eller notat.

T 6.2 Utstyr for å ta opp eller nøytralisere

forurensende utslipp skal være tilgjengelig og benyttes dersom uhellet er ute.

7. Miljøfarlige stoffer og kjemikalier

T 7.1 Det skal jevnlig vurderes om miljøfarlige stoffer som er planlagt brukt, kan erstattes med kjemikalier eller prosesser som ikke er farlige eller som er mindre farlige (substitusjonsplikt).

Dok: Møtereferat eller notat.

8. Energibruk

T 8.1 Det bør legges til rette for

motorvarmer/kupévarmer på hjullaster.

9. Avfallshåndtering

T 9.1 Det skal lage rutine for å rydde ute.

Dok: Rutine.

(*1 Plassering av ansvar for de ulike tiltakene er foreløpig ikke avklart i denne fasen, men skal gjøres i god tid før driften starter opp).

(27)

10 Referanser

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (SB (2011) Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen.

• Follo Ren IKS 2015. Strategi for Follo Ren IKS 2016 -2025. Versjon 1, 10.12.2015.

• Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2013. Notat 30.04.13 om påslipp til kommunalt ledningsnett og om anleggsvirksomhet.

• Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Brev til Bulk Eiendom AS av 21.04.2013 om overvåking av vannkvalitet.

• Ski kommune. Årsmelding Grønt regnskap 2015.

• Ski kommune, vedtatt reguleringsplan for Fugleåsen næringsområde (18.05.2011).

(28)

26(32) RAPPORT 01.03.2017

repo001.docx2015-10-05

11 Vedlegg

Vedlegg 1 Metode for risikovurdering

Risiko: Muligheten for at noe uønsket skal skje og hvilke følger dette kan få.

Risikobegrepet er sammensatt av to grunnbegreper - Et mål for verdi (konsekvens)

- Et mål for sannsynlighet (frekvens) Risiko = sannsynlighet x konsekvens

Sannsynlighet: Fastsettelse av hvor store utsikter det er for at en hendelse skal inntreffe.

Vi benytter inndeling som ofte benyttes om bygge- og anleggsfase, slik de går fram av tabellen nedenfor:

Begrep Forklaring

Lite sannsynlig (1) Mindre enn én gang i løpet av 50 år.

Mindre sannsynlig (2) Mellom én gang i løpet av 10 år og én gang i løpet av 50 år.

Sannsynlig (3) Mellom én gang i løpet av ett år og én gang i løpet av 10 år.

Meget sannsynlig (4) Mer enn én gang i løpet av ett år.

Konsekvens

I selve analysen benyttes konsekvensbegreper slik det går fram av tabellen nedenfor:

Begrep Liv / Helse Miljø Samfunnsviktige

funksjoner Ufarlig (1) Ingen

personskader

Ingen skader Systembrudd uvesentlig En viss fare

(2) Få og små

personskader Mindre skader, lokale

skader Systemet settes

midlertidig ute av drift Kritisk

/alvorlig (3)

Alvorlige personskader

Omfattende skader, regionale

konsekvenser med restitusjonstid < 1 år,

Driftsstans i flere døgn

Farlig/svært

alvorlig (4) Alvorlige skader/ en

død Alvorlige skader,

regionale

konsekvenser med restitusjonstid > 1 år

Systemet settes ut av drift over lengre tid.

Andre avhengige systemer rammes midlertidig.

Katastrofalt

(5) En eller flere døde Svært alvorlige og langvarige skader uopprettelig miljøskade

Hoved- og avhengige systemer settes permanent ute av drift

(29)

Risikomatriser

På bakgrunn av vurderingen av sannsynlighet og mulige konsekvenser kan man få frem et risikobilde for de ulike aktuelle uønskede hendelsene. Dette kan illustreres ved hjelp av en risikomatrise. Risikomatrisen bidrar til å sortere de ulike uønskede hendelsene med hensyn til hvor stor risiko de medfører. På den måten kan man også prioritere mulige tiltak for å redusere risikoen. Matrisen i DSB (2011) Samfunnssikkerhet i

arealplanleggingen er benyttet.

UFARLIG (1) EN VISS

FARE (2) KRITISK (3) FARLIG (4) KATASTROFALT (5) MEGET

SANNSYNLIG (4) SANNSYNLIG

(3) MINDRE SANNSYNLIG

(2) LITE SANNSYNLIG

(1)

Fargekodene angir en vurderingsskala for risiko og kan tolkes slik:

Tiltak nødvendig Tiltak bør vurderes Tiltak ikke nødvendig Akseptkriterier

Med akseptkriterier menes kriterier som legges til grunn for beslutninger om akseptabel risiko (www.dsb.no, 2012). Kriteriene kan være basert på forskrifter, standarder,

erfaringer og/eller teoretisk kunnskap og legges til grunn for beslutninger om akseptabel risiko. Akseptkriterier kan uttrykkes med ord eller være tallfestet, og vil være ulike fra tema til tema. I denne grovanalysen vil akseptkriteriene gjenspeiles i fargekodene knyttet til om tiltak er nødvendige eller ikke, jf. risikomatrisen.

Konsekvens Frekvens

(30)

28(32)

RAPPORT 01.03.2017

re po 00 1.d oc x 20 15 -1 0-0 5

Vedlegg 2

Oversikt over relevante lover, forskrifter og retningslinjer

Tiltaket skal gjennomføres innenfor gjeldende lover med tilhørende forskrifter som omfatter miljøhensyn, herunder bl.a.

• Lov 13.03.1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall (forurensningsloven) Loven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall.

Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensningerog avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse.

• Lov 09.06.1978 om kulturminner (kulturminneloven)

Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.

• Lov 19.06.2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven har bl.a. bestemmelser om utvalgte naturtyper, prioriterte arter og fremmede arter.

• Lov 27.06.2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner

• Lov 29.05.1981 nr. 38 om jakt og fangst av viltet (viltloven)

Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Med vilt menes alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr.

• Lov 24.11.2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven)

Loven har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann.

• Lov 11.06.1976 nr.79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven).

Loven skal forebygge at produkter og forbrukertjenester medfører helseskade, forebygge at produkter medfører miljøforstyrrelse, bl.a. i form av forstyrrelse av økosystemer, forurensning, avfall, støy og lignende, og forebygge miljøforstyrrelse ved å fremme effektiv bruk av energi i produkter.

• Forskrift 01.06.2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften).

• Forskrift 01.06.2004 nr. 930 om avfall. Forskriften har bestemmelser om en rekke typer avfall.

• Forskrift 26.03.2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift).

Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi.

• Forskrift 15.12.2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften)

(31)

Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.

• Forskrift 25.04.2003 nr. 486 om miljørettet helsevern.

Forskriften har til formål å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold.

Befolkningen skal sikres mot biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen.

• Forskrift 08.06.2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Forskriften har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot uhell og ulykker med farlig stoff.

• Forskrift 01.07.2004 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften). Formålet med forskriften er å forebygge at enkelte skadelige stoff eller stoffblandinger medfører helseskade eller miljøforstyrrelse.

Oversikten over regelverk og retningslinjer er ikke uttømmende.

Retningslinjer som legger føringer for prosjektet:

• Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2012).

• Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen (T-1520).

Regelverk og retningslinjer som omfatter anleggsarbeidernes helse og sikkerhet behandles ikke nærmere i dette miljøprogrammet, men ivaretas i HMS-håndboken.

(32)

30(32) RAPPORT 01.03.2017

repo001.docx2015-10-05

Vedlegg 3 Notat om lukt og luktreduserende tiltak

(33)

(34)

32(32) RAPPORT 01.03.2017

repo001.docx2015-10-05