• No results found

Anlegg med farlige stoffer

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Anlegg med farlige stoffer"

Copied!
33
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Anlegg med farlige stoffer

Karen Lie, DSB

(2)

Risikovirksomheter må ikke glemmes i ROS-analyser

 Aktuelt både i ROS-analyser for arealplanlegging, helhetlig ROS og ikke minst ROS for brannvesen.

(3)

ROS for arealplanlegging

 DSB ser at bebyggelse kan ”krype inn på” anlegg med farlig stoff og

eksplosiver, fordi man ikke har bevissthet rundt faren knyttet til anlegget.

 Risiko ved uhell kan være brann, eksplosjon,

gassutslipp, farlige avgasser ved brann, avrenning av farlige stoffer med slokke-

(4)

Helhetlig ROS og ROS for beredskap

 Store anlegg med farlige stoffer ”kvalifiserer” til å

analyseres i helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven. De kan gi opphav til hendelser med store konsekvenser.

 Brannvesenet har plikt til å følge opp disse anleggene spesielt, og de

hører med i en ROS-analyse for dimensjonering av beredskapen.

(5)

Datasett fra DSB

Anlegg med farlig stoff Datasettet viser anlegg med brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff over visse minstekvanta.

Eksplosivanlegg Datasett viser anlegg med eksplosiv vare, som sprengstoff, krutt, tennmidler, ammunisjon og pyroteknisk vare, herunder fyrverkeri.

Storulykkeanlegg Datasettet viser anlegg som faller inn under storulykkeforskriften.

Alle tre er landsdekkende, unntatt Svalbard. Alle oppdateres

(6)

Anlegg med farlig stoff

 Forskrift etter Brann- og

eksplosjonsvernloven krever innmelding fra eier for alle anlegg med brannfarlig og giftig gass, stoff og væske over visse minstekvanta.

 Vi har nå ca 8500 anlegg i

basen.

(7)

Noen eksempler på stoffgrupper og

mengder med krav til rapportering

(8)

Flytt flagget dit hvor farlig stoff er lagret eller brukt. Hvis farlig

stoff brukes flere steder på eiendommen, angi ’stedfesting til eiendom’.

Oppgi

stedfestingsnøyaktighet

Innmeldingen skjer over internett. Innmelder

ledes inn i et kartverktøy basert på gnr/bnr

(9)

Hvor nøyaktig er plasseringen i kartet?

 Anleggene er plassert i kartet av innmelder, ikke av en profesjonell kartkyndig.

 Vi kan derfor ikke stole på at innmelder har plassert anlegget riktig, selv om det står at stedfestingen er nøyaktig.

 90% av anleggene er bra stedfestet, i hvert fall til eiendom

 Alle anlegg stedfestes med bare ett punkt, enten de er store eller små.

 Forsiktig med å gjøre avstandsanalyser!!

 DSB kan finne grove feil, men ikke de mindre grove.

 Ser det rimelig ut? Gassanlegg midt oppi skauen?? Neppe.

(10)

Løpende oppdatering

Anleggseierne melder inn

 Nye anlegg

 Endringer i stofftype og –mengde på anleggene

 Evt. flytting av anlegg

Men jeg tviler på at de er flinke til å melde ut anlegg som nedlegges.

(11)

Eksplosivanlegg

 Anlegg med eksplosiv vare, som sprengstoff, krutt,

tennmidler, ammunisjon og pyroteknisk vare,

herunder fyrverkeri.

 Ca 800 anlegg

(12)

Regelverket er annerledes enn for

”farlig stoff”

 Eksplosivanleggene får tillatelse fra DSB. Saksbehandler er derfor mer i dialog med søker.

 I motsetning til farlig stoff-anleggene har mange av disse koordinat som er lagt inn av DSB basert på innsendt kart.

Dette er hovedsakelig eldre anlegg.

 Enkelte anlegg vet vi ikke hvor er, og de er stedfestet til kommune! Egenskap: ”ugyldig” stedfesting. Skal ikke sendes ut.

 Noen av tillatelsene er midlertidige. Dette framgår ikke av dataene!

 Noen av eksplosivlagrene ligger inne i tunneler og gruveganger. Ulikt hvordan disse blir stedfestet.

(13)

Storulykkeanlegg

 Anlegg som faller inn under Forskrift om tiltak for å

forebygge og begrense skadevirkningene av stor- ulykker i virksomheter der

farlige kjemikalier forekommer

 Ca 320 anlegg

 Disse anleggene må

kommunene ha aller størst oppmerksomhet rundt. Og det har DSB også.

(14)

Mer om storulykkeanlegg

 Dette kan være farlig stoff-anlegg eller eksplosivanlegg. I disse datasettene har storulykkeanlegg egenskapen

STORULYKKE = Ja

 Omfatter også anlegg som faller inn under annet lovverk.

 Håndheves av følgende myndigheter: Miljødirektoratet, Direktoratet for Arbeidstilsynet, DSB, Petroleumstilsynet og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.

 Datasettet forvaltes av DSB på vegne av alle.

 Det oppdateres forholdsvis hyppig, da endringer i

oppbevart mengde på anlegget avgjør om anlegget faller inn under forskriften og i såfall etter hvilken paragraf.

 Stedfestingen er sikrere enn for de andre datasettene.

(15)

Koding av data farlig stoff

(16)

Koding av data eksplosivanlegg

NEI = netto eksplosivinnhold i kg

Faregruppe: Mengde og faregruppe gir grunnlag for beregning av sikkerhets- avstander rundt anlegget

(17)

Koding av storulykkeanlegg

 Lite opplysninger om anlegget i dataene

 Kan ofte finnes i et av de andre datasettene

 Ta kontakt med DSB, oppgi StorulykkeID og anleggsnavn

(18)

I ROS-analyser – helhetlig ROS

 Valg av hendelse:

– Storulykkeanlegg i kommunen er førstekandidat

– Se på andre anlegg med store mengder, gjerne som ligger nær opp mot grenseverdiene for storulykke- anlegg.

– Se på omgivelsene, er det noe i omgivelsene som kan tenkes å utløse en hendelse?

– Eller vil en hendelse kunne få spesielt store konsekvenser?

 Hva kan skje? Snakk med bedriften.

Eller DSB.

(19)

Arealplanlegging:

Hva er farlig og hvor langt unna?

 For små anlegg med farlig stoff snakker vi om ganske små sikkerhetsavstander. De tillates etablert for eksempel i

boligområder, fordi de regnes som trygge.

 For storulykkeanlegg bør DSB kontaktes hvis det er planer om utbygging i nærheten. Det kan være aktuelt med

hensynssoner i arealplan. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

 DSB planlegger å komme med veileder for hvordan farlig stoff-anlegg skal behandles i arealplanlegging, men

det tar tid. Kontakt gjerne bedriften eller DSB

(20)

Eksplosivanlegg

 Her finnes formler for sikkerhetsavstander, basert på stoffmengde og faregruppe.

 DSB anbefaler at det etableres hensynssoner etter plan- og bygningsloven for apermanente eksplosivanlegg.

 Avstandene blir radius i sirkler rundt anlegget hvor

følgende objekter ikke skal være å finne. Det brukes tre ulike sikkerhetsavstander til disse gruppene av objekter:

– Sykehus, skole, barnehage, høyblokk og forsamlingslokaler

– Bolighus

– Offentlig vei, kai, jernbane og lignende

 Tiltak og terreng kan redusere avstandene.

(21)

Farlig stoff-data med database på nett

NB: Ikke eksplosivanlegg

(22)

Velg database eller kartinnsyn

(23)
(24)
(25)
(26)

www.dsb.no

(27)

Å få tak i data for nedlasting

 Kontakt DSB. Det følger faktaark med dataene.

karen.lie@dsb.no eller kart@dsb.no

(28)

Transport av farlig gods

 Det er nettopp kommet data fra en ny undersøkelse om transport av farlig gods, utført for DSB av

Transportøkonomisk institutt.

 Tallene er fra 2012 og er brutt ned til ulike ADR-klasser (stofftyper).

 Tall for transport på vei og jernbane

 De viser bare transport på hovedvei- nettet og er mest beregnet på å gi et

overordnet bilde på nasjonalt og regionalt nivå.

(29)

Se på http://kart.dsb.no

 I dag ligger 2002-data der.

 2012-data kommer rett før eller etter påske.

 Når dataene er publisert der, kan vi også levere filer.

(30)

Restriksjoner på farlig stoff-dataene

 DSB ønsker at disse dataene skal brukes i ROS-analyser og i arealplanlegging og byggesaksbehandling.

 Man anser at faren for at det skjer ulykker pga. dårlig

samfunnsplanlegging er større enn faren for at en terrorist skal bruke anleggene til terror.

 Samtidig skal vi ikke lage et oppslagsverk for terrorister.

 DSB gir ut opplysningene på en need-to-know-basis.

 Kommunen må ha et opplegg for å håndtere kartdata med begrenset tilgang.

(31)

Farlig stoff-data

 Tilgang til farlig stoff-data skal skje på need-to-know-basis til ansatte som arbeider med planlegging, byggesaksbehandling eller beredskap og til konsulenter som arbeider med slike

oppgaver for kommunen.

 Kartdatasettet kan ikke legges ut på kommunens kartløsning på internett. I en intranettløsning skal dataene være passordbelagt med tilgang bare for de som har behov for dataene.

 I forbindelse med arealplanprosesser kan det være behov for å belyse forhold rundt enkeltanlegg offentlig. Men DSB ønsker ikke hele datasettet offentliggjort.

(32)

Eksplosivanlegg (inkl storulykkeanlegg)

 Data om eksplosivanlegg skal skjermes, for å forebygge tyveri fra lagrene (hjemlet i §24 i offentlighetsloven).

 Tilgang til kommunens data skal skje på need-to-know-basis til ansatte som arbeider med planlegging, byggesaksbehandling eller beredskap og til konsulenter som arbeider med slike

oppgaver for kommunen.

 Kartdatasettet Eksplosivlager kan ikke legges ut på kommunens kartløsning på internett eller intranett.

 Siden DSB anbefaler at permanente eksplosivlager danner

grunnlag for etablering av hensynssoner i arealplaner, må likevel sikkerhetssonene vises i offentlige kart i planprosessene, og

disse gir dermed indirekte lokalisering av anleggene, men uten opplysninger om stofftyper og –mengder.

(33)

Publisering som grov oversikt

Vi har sagt OK til å publisere et slikt kart, selv om noen av disse bedriftene er eksplosivanlegg.

På et kommunekart blir det nok for lett å kjenne seg igjen

nøyaktig

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

For begge typer reaksjoner (med og uten katalysator) passet kinetikken best i starten eller rett etter at herderkonsentrasjonen hadde sluttet å øke. Dette kan blant annet skyldes

Ved FFI har man ikke hatt noen erfaring med HTCE, og intensjonen med dette arbeidet var at hvis man fikk lovende resultater, ville man kunne gå videre med nye arbeider som tar

Temaene; gir omsorg til sårbare pasienter, ivaretar pårørende, strever med kompliserte pasientsituasjoner samt etterly- ser veiledning og samordning, betegner prosessen

For at flere personer med autisme og tourette skal kunne delta i arbeidslivet anbefaler utvalget at tiltaket utvidet oppfølging tilpasses utvalgets grupper og bygges på kunnskap

Mål: Varsling til aktuell rehabiliteringsinstitusjon i spesialisthelsetjenesten, bør skje innen 5 kalenderdager etter innleggelse slagenheten for 80% av pasientene som er vurdert til

systemendringer og langvarig og omfattende saksbehandling. Staten må inngå avtale med KLP om dekning av kostnadene knyttet til dette. KLP har allerede et system for å kunne

Men så lenge en krever en fullstendig CO 2 - renseteknologi, som regjeringen selv sier de tror ikke vil komme på plass før tidligst 2020, så betyr det at en også politisk velger

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [11:01:44]: Som representanten selv sier, har dette vært berørt allerede, og jeg gjentar for så vidt meg selv: Når man snakker om 220 000 personer