Postboics3. 6891V1k150gn
TH.: 57 69 86 00 Fax: 57 69 8610
Epost: [email protected]
S Sogn ekraft E”§§L7§§357"3§T§§§§fk”mm
Org.nr.: NO 916 069 634 MVA
Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen
0301 Oslo
Att; Jan Sørensen
Dykkar ref. Vår ref. fkfo Dato: 12.07.2011
Konsesjonssøknad Leikanger Kraftverk — supplerande undersøkingar.
Viser til NVE sitt brev datert 11. mai 2010 som inneheld krav om tilleggsutgreiingar til Sognekraft sin søknad om bygging av Leikanger kraftverk.
Vedlagt følgjer eit samandrag av tilleggsutgreiingane samt Sognekraft sine Kommentarar til desse.
Tilleggsutgreiingane ligg ved som sjølvstendige rapportar.
Med heising Sognekraft AS
MM”
CO om nes
P duksjonssjef
Vedlegg:
-
Samandrag tilleggsutgreiingar— Tillegg konsekvensutgreiing hydrologi
-
Naturfaglige undersøkelser tilknyttet pianlagt kraftstasjon ved Suppam— Verknad for miljø og bru karinteresser av endra ferskvasstilførsel og etablering av massedeponi i Sognefjorden
-
Tiileggsrapport kraftlinje Suppam — Seljevollen— Tilleggsrapport ferskvannsøkologi
Bankgiro: 3300.05.00361 Avd. Sogndal Avd. Balestrand
Org. nr. 91 60 69 634 - Mva. Postboks 48, 6851 Sogndal 6899 Balestrand
Tittel:
Samandrag tilleggsutgreiingar — Leikanger Kraftverk Date: 12.07.2011 S Sognekraft
1. "Kartlegging av karplanter, beitemarksopp m.v. rundt planlagte riggområder og påhugg for tunnel ved Suppam.”
Tilleggsutgreiingane er utført av Miljøfaglig Utredning AS v/Geir Gaarder. Rapporten konkluderer som faiigjer:
De planlagte tiltakene vil komme innenfor naturtypelokalitet BN00017508 Suphamar, av verdi svært viktig
-
A. På grunnlag av revidert verdivurdering (Gaarder2010)
betraktes verdiene der nå i første rekke å være knyttet tll forekomsten av styvingstrær av ask og i vesentlig mindre grad knyttet til slåttengene i området(
dette i motsetning til enkelte tidligere vurderinger som er gjort av området).Det planlagte tiltaket vil medføre inngrep i marka og føre til at arealet med slåtteeng blir redusert. Det er også mulig, men ikke sikkert, at enkelte styvea'e asketrær blir skadd eller drept under anleggsarbeidet. Slik planene nå er kjent, antas ikke edellauvskogen ovenfor slåtteenga å bli påvirket av tiltaket. Siden slåtteenga har begrenset verdi og er i gjengroing, og få eller ingen styvede asketrær blir berørt, antas denne delen av vannkraftprosjektet isolert sett å ha små til middels negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet Verdien tll naturtypelokaliteten vil ikke bli endret som følge av tiltaket. Hvis kompenserende tiltak i form av styving av nye og gamle asketrær i området blir gjennomført, så vil konsekvensene bli redusert til små til ingen negative konsekvenser.
Sognekraft konkluderar med at tiltaket i liten grad kjem i konflikt med naturtypane i dette avgrensa området og ser ikkje behov for å gjennomføre avbøtende eller kompenserende tiltak.
2. ”Supplerende undersøkelser for kartlegging av fiskebesta nder, vandringsforhold og gyte- og oppvekstområder.”
Tilleggsutgreiingane er utført av Rådgivende Biologer AS. Konklusjonen i rapporten er som fylgjer:
Store Trastadalsvatnet
Store Trastadalsvatnet har en relativt tynn bestand av aure. Bestanden er etablert ved utsettinger og er påvirket av utsettinger inntil for ca 10 år siden. Det viktigste og sannsynligvis eneste
gyteområde er i utløpet av innsjøen, ved fallt magasin er det gode gyteforholcl i utløpsosen. Ved nedtapping av magasinet tørrlegges disse områdene i økende grad og vanngjennomstrømningen reduseres. Ved nedtapping større enn
2
meter vil det trolig ikke være rekruttering av aure til innsJiøen.Hen 'aelvi ikke anadrom del
Henjaelvi har i områdene ved Fivelhola og Flyane egne bestander av aure. På elvestrekningene utenom disse partiene er det sporadiskeforekomster av aure, men ikke egne bestander. Redusert vannføring vil gi lengre perioder med redusert vanndekning i elven sammenlignet med
naturtilstanden. For store deler av strekningen er fisken i elven lokalisert til områder med høler eller ioner som ved Fivelhola og Flyane, Det er derfor ventet at redusert vannføring bare vil gi liten negativ virkning på fisken ielven.
Tittel:
3.
Sama ndrag tilleggsutgreiingar — Leikanger Kraftverk Dat0212-072011 S Sognekraft
Hen 'aelvi anadrom del
Elven har en bestand av sjøaure, og sporadiskforekamst av laks. Elvestrekningen på den anadrome strekningen er stort sett grunn og relativt store deler av elven vil bli tørrlagt ved lav vannføring noe som kan gi redusertfiskeproduksjon.
Tabell 1. Samlet vurdering av verdi, virkninger og konsekvenser
Strekning Verdi Virkning (omfang)
Life” iia'iddefs Star Srarne , Liien/in en 4 Star as. KonglgEfi
l- l l -—-l—— l- l
A
'l --- l --- —l l -—-——l l- l l
Store
Liten ne ativ -
Trastadalsvatnet g ( )
» i
l
Hemel” "(ke — - Liten neg ativ ( — )
anadrom
Henjaelvi, anadrom ; ————————————————— —l l -——l—- l- l l Middels negativ ( -- )
Avbøtende tiltak terskler
På ikke anadrom strekning er fisken lokalisert til områder med haler eller ioner ag terskler vil trolig ha svaert liten betydning for fiskeproduksjanen. På anadrom strekning vil terskler kunne være gunstig for å øke det vanndekte arealet for ungfiskproduksjon, men vil også sikre bedre oppholdsplasser for voksen fisk. Tersklene kan også med riktig utforming kunne gi gode gyteplasser for den anadrome fisken i vassdraget.
Når det gjeld avbøtende tiltak vil Sognekraft, i samarbeid med Leikanger kommune, utarbeide ein plan for bygging av tersklar på anadrom strekning. Dette er også inkludert i søknaden/
konsekvensutgreiinga. Plan for bygging av tersklar vil bli sendt til NVE for godkjenning saman med detaljplanane for prosjektet.
"Leika nger vannverk — løsninger for å sikre vannforsyning."
I konsekvensutgreiinga anbefaler Norconsult at det vert etablert ei ny vassforsyning basert på grunnvassbrønnar. Det er utført geotekniske undersøkingar som viser at det er muleg å få til dette ved eksisterande kommunalt vassinntak. Privatpersoner og representantar i Leikanger
kommunestyre har stilt spørsmål ved om dette er ei fullgod løysing. Sognekraft har difor vore i ny dialog med Leikanger kommune og representantar i kommunestyret. l desse møta er det
framforhandle ein privatrettsleg avtale som sikrar vassverket eit nytt råvassinntak frå Traståna på ca. kote 600. Ved bruk av reguleringsmagasinet i Store Trastadalsvatnet skal drikkevassforsvninga til ei kvar tid ha prioritet. I tillegg har Sognekraft forplikte seg til å bygge eit naudvassinntak frå
overføringstunnelen på ca. kote 600. Denne løysinga for drikkevassforsyninga vil medføre betre kvalitet på drikkevatnet, frigjering av bandlagde område og redusere behovet for minstevassføring i Henjaelvi.
Når det gjeld vassbehovet til setjefiskanlegget har Sognekraft lagt inn dagens forbruk i dei
hydrologiske utrekningane. Marine Harvest har fått konsesjon på uttak av dagens vassbehov til sitt anlegg. l denne konsesjonen har NVE vurdert behovet til minstevassføring å vere 160 I/s nedstraums inntaket til setjefiskanlegget. Marine Harvest har søkt om å få utvida anlegget sitt og ta ut meir vatn.
Men den naturlege vassfaringa i Henjaelvi er til tider så låg at det vert for lite vatn til eit slik utviding.
Sognekraft meiner difor at Marine Harvest må basere ei eventuell utviding på bygging av eit resirkuleringsanlegg for å sikre seg nok vatn med god nok kvalitet.
Sognekraft presiserar at magasinkapasiteten iStore Trastadalsvatnet er 3,8 mill. m3, ikkje 1,65mill.
m3 slik det står i rapporten "Konsekvensar og tiltak for vassforsvning”.
Tittei:
4.
Samandrag tilleggsutgreiingar — Leikanger Kraftverk Dato: 12.07.2011 S Sognekraft
”Hvd rologiske beregninger — restva nnføringer i Henjaelvi.”
Det er utført nye hydrologiske utrekningar som viser restvassføringar etter uttak av drikkevatn og landbruksvatn på kote 168. Itillegg viser vedlagte notat restvassføringar etter Marine Harvest sitt uttak av vatn på kote 90.
”Virkninger for miljø og brukerinteresser av endret ferskvasstilførsel til fjorden” sa mt
” Håndtering av overskuddsmasser”.
Tilleggsutgreiingane av desse t0 punkta er samanfatta i ein felles rapport og er utført av Multiconsult AS ved marinbiolog John Alsvåg. Rapporten konkluderer som følgjer:
Marin vernegfan
Flytting av vatn frå Henjae/vi og Grindselvi, a'! Suppam, vi! ikkje påverka Sognefjorden og dei kvalitetane som låg til grunn for forslaget om å opprette eit marint verneområde :" Sognefjorden.
Endringa :" utslepp av ferskvatn vfl berre vere av lokal art, og iaverfiatefaget
Dersom massedeponiet kan ieggjast ut som stabilfyiling, vil det ikkje ha noko negativ konsekvens for Sognejjr'arden som eit eventuelt marint verneområde. Ei eventuell utfasing av massedeponiet kan ha negativ konsekvensfor djupvassmiijøet lokalt, men ikkje for Sognefiorden som kandidat som marint verneområde.
5 esieHe marine naturt er
Det vart ikkje registrert nokon av DN sine spesielle marine naturtypar i området. Tiltaket vil derfor ikkje ha noko negativpåverknaa'.
Raudlfsteartar
Isektar 9frå Brattegara' og HoIte er det registrert 45 raudlisteartar. Ingen av dei registrerte artene vflfå nokon vesentleg negativ påverknad av tiltaket. Artane ffiorden er tilpassa store variasjon arf salinitet. Sjølv om ein kan få endringar i saliniteti dei øverste vassiaga, vil dynamikken fjorden ikkje endrast. Brakkvasskrevande artar vil få miljøet oppretthalde gjennom den generelle ferskvasstiisiget tfffiorden. Meir djuplevan de artar vil ikkje bli negativt påverka av tiltaket.
Fiskeri o akvakultur
Flyttinga av vatn frå Henjaelvr' og Grindselvi, til Suppam vi! ikkje ha noko påverknadpå fiskeriaktiviteten i området. Fiske etter leppeffsk pågår langs fjorden og artane er i liten grad
stadbundne. Ei auke iferskvassatslepp ved Suppam påverkar berre dei øverste vasslaga, og !eppefisk kan flytta seg horisontalt eller vertikalt dersom forholda lokalt vertforverra.
Brislingfiske vertfiska med not fjorden, og vil ikkje bli påverka av endringari tilførsla av ferskvatn.
Uto ver restar av ammonium ag nitratfrå sprengstoff nytta under driving av tunellen forventar vi at det planlagde massedeponiet vi! vere fritt for forureining. Lokalt kan detforventast ein auke av nitrat ag ammonium r' dumpingsområdet, men det vil raskt blifortynna. Partiklarfrå massedeponiet vi!
kunne spreia seg over eit stort område. Frittlevanafe fisk vil kunne unngå støvskya, dersom partikkeltettleiken vert for høg.
Det er registrert ein Iåssettingspfass vest for Suppam, men denne har ikkje vore i bruk på mange år (Kjell Jarle Hamre, pers. med. ). En a'n'ng fferskvatn :" overflatelaget vi.( ikkje gje noko negativ
påverknad på denne lokaliteten, om den skuffe bh" teken r' bruk. Merdane brislingen vert sett i vil vere djupe nak til at brish‘ngen kan unngå overflatelaget. Anleggsaktivfteten ;" området kan vere til hinder for bruken av / tilkamsten til lokaliteten, men sidan lokaliteten ikkje har vore I bruk på mange år er
det rite som tyder på at det vi! bli nokon vesentieg konflikt med brisfingfisket fjorden.
Tittel:
Samandrag tilleggsutgreiingar— Leikanger Kraftverk Dato:12.07.2011 S Sognekraft
Brisling ;" merd vi! ikkje kunna symja vekkfrå ei eventuell støvskyfrå utlegging av massedeponieti sjø. Generelt kan det konkluderast med at auka mengde med partiklari sjø kan verke stressende på fisk innestengt i merd. Normalt vi/ffsk kunne tåle betydelig partikkeleksponering [i], men dersom partikiane er nålforma, kan dei penetrere gjellevevet, og ein kan få ein auke !" dødelegheit. Spreif'ng av steinstøv r‘nn mot brislmg imerd vil ha ein negativ konsekvens gjennom dei deiane av
anieggsperioden som feil saman med brisifngsesongen. Ei utlegging av eit massedepom' som gjer området grunnare, vil ha ei permanent negativ påverknad på området som Iåssettmgsplass.
Låssettr'ngsplassen i det aktuelle området har imidlertid ikkje vore brukt på mange år, noko som tyder på at brisfmgfiskarane [ Sognefjorden har andre, og betre eigna stader, for oppbevaring av brish'ng :" merd. Konfliktpotensialet er difor vurdert som lite.
Veksten av blåskjel og andre skje! er i stor grad styrt av tilgangen av piankton i vatnet. BiåskjeHa skil ikkje mellom parfiklar som gjev næring og partik/ar som ikkje gjev næring. Ved opptak av partikiar som ikkje gjev næring, brukar Skjeflo energi til opptak, utan at det resultereri vekst. Dette gjer at Skjeflo får eit netto energitap. Ei auke av utslepp av ikkje-fordøybare partikiar !" vekstsesongen, kan diforf teorien resultere i veksttap hjå skje/fa. Tipping av tunnelmassar fjorden ved Suppam vi! kunne medføre ein lokal auke i konsentrasjonen av steinstøv ifjorden, men det er ingen akvakulturaniegg !"
nærleiken som vil kunne bli påverka av dette. Konsekvensane av ei utbygging for okvakultumæringa er difor ubetydelege.
Avbøtande tiltak
Ei utbygging r' Henjadalen og Grindsdalen er totalt sett vurdert å ha ubetydeleg til små negative konsekvensar for det marine miljøet, og det er difor ikkje vurdert å vere naudsynt med avbøtande tiltak.
O Ø! "ande undersøkm ar
Størst uvisse er knytta til massedeponiet, og moglegheita til å etablere eit stabilt deponi av denne storleiken i Sognefjorden. Vi vil difor tilrå at det blir gjennomført geotekniske undersøkingar for å vurdere om det kan etablerast ei stor elierfieire smål stabile fylffngar i området meh'om Suppam og Leikanger.
Basert på konklusjonene i rapporten vurderer Sognekraft konsekvensen av ei eventuell utgliding av eit massedeponi til å vera relativt små og ein ser ikkje behov for gjennomføring av geotekniske
undersøkingar.
7. "Kraftledninger -— nettilkopling".
Når det gjeld ein eventuell konflikt mellom kamuflasje av kraftleidningane og kollisjon av fugl har Multiconsult AS gjort ei tilieggsutgreiing som ligg ved. Konkiusjonen under er henta frå rapporten:
Av omsyn ti! fuglelivet ! området tilrår vi at ein ved bygging av den planlagde kraftlinja gjennomfører ei avgrensa skogryddmg iongs traseen. Vi tilrår og at Hnene Mie vert farga / motta ved Ieirblåsmg. Farge og materialbruk på master [trestafpane], traversar og isolatorar har truleg lite å seie. Når det gjeld merking av linene vi:' den Iandskapsmessige verknaden (negativ) sannsynlegvis vere større enn effekten på koifisjonsrisikaen for fugl (positiv), og w’finn det difor vanskeleg å tilrå at dette vert gjort på den planlagde kraftlina.
Sognekraft har ingen kommentarar ti! denne konklusjonen.
Tittel:
Sa ma ndrag tilieggsutgreiingar — Leika nger Kraftverk Dato:12.07.2011 S Sogn ekraft
Når det gjeld ein tidspfan for gjennomføring ser Sognekraft for seg følgjande:
Handsaming av søknaduNVE - 01/2012
Handsaming av søknad—OED 01/2012 - 01/2013
Bygging Leikanger Kraftverk 06/2013
-
06/2016Det er gitt konsesjon til 132 kV linja frå Fjærland ti] Seljevollen i Grindsdalen. Konsesjonsvedtaket er anka til OED, men Sognekraft forventar at konsesjonen vil stå ved lag. Då vil tilkoplingspunktet på Seljevollen stå klart før Leikanger Kraftverk skal levere straum på nettet. Det er forventa at ombygginga av Fardai-Mel i samband med etableringa av 420 kVIinja meflom Sogndal og Ørskog er ferdigstillt før 2016.
