HELSE UMB: Forskergruppe Natur, helse og livskvalitetUNIVERSITETET FOR MILJØ-OG BIOVITENSKAP

(1)

Helse UMB:

Forskergruppe Natur, helse og livskvalitet

Fagtemaer, stillinger, masterprogram, smakebiter fra forskningen Fagtemaer, stillinger, masterprogram, smakebiter fra forskningen

Forskergruppeleder: Bjarne O. Braastad

(2)

MB: Forskergruppe Natur, helse og livskvalitet

2

OG BIOVITENSKAP

Planter, dyr, landskap og miljø påvirker vår helse

(3)

HELSE UMB: Forskergruppe Natur, helse og livskvalitet

3

UNIVERSITETET FOR MILJØ-OG BIOVITENSKAP

www.umb.no

Forskergruppens hovedtemaer

Hverdagslivets omgivelser, rekreasjon og friluftsliv

– Betydningen av urbane omgivelser, innemiljø, kulturlandskap, skog og utmark for helse og livskvalitet

Gård, nærmiljø og rehabilitering

– Bruk av dyr, planter og tilrettelagte omgivelser til helsefremmende aktiviteter i, og ressurs for, skole-, helse- og sosial-sektorene

Helse- og miljøøkonomi

– Samfunnsøkonomiske sider ved bruk av natur til å fremme individhelse, folkehelse og livskvalitet

Samfunnsplanlegging

– Fysisk planlegging i relasjon til miljø og landskapsutvikling, og tilrettelegging for individhelse og folkehelse

Epidemiologi og samfunnsmedisin

– Folkehelse i relasjon til menneskers livsmiljø

(4)

4

OG BIOVITENSKAP

Hvem er vi?

Medlemmer av forskergruppen i dag:

19 forskere innen dyr, planter, landskap, skog, planlegging, økonomi, medisin, psykologi og pedagogikk

– en bred tverrfaglig gruppe

Nye stillinger lagt til forskergruppen

• 1 professor (100 % i 5 år) - Folkehelse

• 1 professor II (20 % i 4 år) - Helseøkonomi

• 3 postdoktorer i 3 år:

• Psykologi og helse

• Epidemiologi og statistikk

• Fysisk planlegging/arealplanlegging og helse

(5)

5

www.umb.no

Vitenskapelig samarbeid i Norge og Europa

• Samarbeid mot helse- og samfunnsfaglige forskningsmiljøer skal utvikles videre

• Samarbeid mot helsemyndigheter vil bli sentralt

• Vi ledet internasjonal workshop “Farming for Health” i Stavanger i juni 2006 – sponset av SHDir og Innovasjon Norge

• COST Action 866 “Green Care in Agriculture” ble startet i august 2006 under vår ledelse www.umb.no/greencare

• COST Action E39 “Forests, Trees and Human Health and Wellbeing” – vi deltar på møter

• Enkeltforskere har omfattende internasjonalt kontaktnett som vil bli utviklet videre

(6)

6

OG BIOVITENSKAP

Master i FOLKEHELSEVITENSKAP

Plan, miljø, aktivitet - livskvalitet

Samfunnstrend:

– UMBs kompetanseområder trekkes inn i folkehelsearbeidet

UMBs motsvar:

– Tilpasse utdanningstilbud til etterspørsel etter tverrfaglig kompetanse

– Utvikle en folkehelsemaster med en tydelig UMB-profil

– Møte en internasjonal standard for master i folkehelsearbeid

Tverrfaglig folkehelsearbeid

– Forebyggende og helsefremmende – Kunnskap og handlingskompetanse

(7)

7

www.umb.no

…

Samarbeid med Høgskolen i Oslo

– Avd. helsefag, sykepleieutdanning og lærerutdanning ved HiO

og minst 5 institutt ved UMB

– Institusjonene komplementerer hverandre og gir legitimitet til en tverrfaglig utdanning – På sikt: Fellesgrad

Målgruppe: Kandidater med BSc relevant for folkehelsearbeid

– Helse- og sosialfag, planfag, ulike samfunnsfag, biologiske fag ….

– Minimumskrav til helsefaglig emner/kurs i bachelorgrad

(8)

8

OG BIOVITENSKAP

Tre fordypninger

Miljø og helse

– Fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale faktorer som hemmer og fremmer helse, jfr.

Kommunehelsetjenesteloven

Fysisk planlegging og helse

– Legge til rette for en god folkehelse gjennom fysisk planlegging og universell utforming.

I tråd med satsninger som Handlingsplan for fysisk aktivitet og Helse i plan

Helsefremmende opplevelser og aktiviteter

– Aktivitetsvitenskap vil stå sentralt

– kunnskap om aktivitet og dens kontekst.

(9)

9

www.umb.no

……

Fulltid og deltid

Fleksible læringsformer tilpasset fagets karakter Oppstart høsten 2007

Institusjonell forankring er viktig!

Intensjonsavtale underskrevet 16. juni 2006

(10)

10

OG BIOVITENSKAP

Smakebiter fra forskningen i forskergruppen

Helseeffekt av landskapselementer

Grønn omsorg: Bruk av husdyr og planter i en terapeutisk prosess for psykiatriske pasienter Helseøkonomi ved UMB

Epidemiologi og GIS

(11)

LANDSKAP OG HELSE

Helseeffekt av landskapselementer

Marit Tveit og Gary Fry,

Institutt for landskapsplanlegging

(12)

12

OG BIOVITENSKAP

Landskapspreferanser: Hva gjør et landskap mer estetisk attraktivt enn et annet?

- kommet langt i å identifisere aspekt ved og elementer i landskapet som påvirker

preferanser

Miljøpsykologi: Studier av helseeffekt av landskap viser stressreduksjon, raskere

restitusjon, kortere rekonvalesensperiode etter operasjon, mindre bruk av smertestillende

LANDSKAPSPREFERANSER OG MILJØPSYKOLOGI

(13)

13

www.umb.no

LANDSKAPSPREFERANSER OG MILJØPSYKOLOGI Miljøpsykologi ofte fokus på urbane vs naturlige miljø

Mangler empiriske studier relatert til spesifikke landskapselementer

Vi vil kombinere de ulike tilnærmingene for å undersøke helseeffekten av ulike

landskapselement og strukturer

Gir elementene også effekt innendørs?

(14)

14

OG BIOVITENSKAP

HVA ER URBANT OG HVA ER NATURLIG?

(15)

15

www.umb.no

URBAN – Restorative environment

(16)

16

OG BIOVITENSKAP

(17)

17

www.umb.no

FORSKNING VED ILP

Teoretisk rammeverk for måling av

landskapsestetikk og preferanser er på plass

Kombinasjon av teori og metoder fra preferanse- og miljøpsykologistudier Teste om elementer viktige for det estetiske inntrykket også gir positiv helseeffekt

Virtuell lab gir nye muligheter

(18)

18

OG BIOVITENSKAP

FORSKNING VED IPM

Studier av effekt av planter/vindusutsikt i arbeidsmiljø - Hva avgjør; mengde eller symbolverdi?

- Hvor går grensen mellom natur i et utendørs og innendørs miljø?

Starter opp tilsvarende studie i en rehabiliteringsinstitusjon

Kan vi etablere restorative miljø innendørs ved hjelp av

naturelementer?

(19)

(20)

terapeutisk prosess for psykiatriske pasienter

Bente Berget, Ingeborg Pedersen og Bjarne O. Braastad

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Marianne T. Gonzalez, Grete Patil og Terry Hartig

Institutt for plante- og miljøvitenskap

Egil W. Martinsen

Modum Bad, Forskningsavdelingen

(21)

21

www.umb.no

Potensialet i grønn omsorg med husdyr og planter

1.

Psykiatriske pasienter: Bedring i psykisk helse

• mye praktisk erfaring, men forskning mangler

2.

Helsevesenet: Grønn omsorg i landbruket er en billig form for terapi

3.

Bønder: Ekstra inntektskilde (“multifunksjonelt landbruk”)

4.

Husdyra: Opplever økt kontakt med mennesker

⇒ bedre dyrevelferd ?

(22)

22

OG BIOVITENSKAP

Grønn omsorg med husdyr i landbruket for

mennesker med psykiske lidelser

(Norges forskningsråd, 2003-2006)

Bjarne O. Braastad og Bente Berget

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Øivind Ekeberg,

Institutt for medisinske atferdsfag, Universitetet i Oslo

Forskningsprosjekt I

(23)

23

www.umb.no

Mål og metoder

Dokumentere effekter av dyreassistert terapi med husdyr på psykisk helse hos psykiatriske pasienter med langtidslidelser

– Arbeid med storfe 3 timer 2 dager pr. uke i 12 uker (60 pas.) + kontrollgruppe (30 pas.)

– Psykiatriske spørreskjemaer for å måle psykisk helse – Videoanalyse av pasientens atferd under dyrestellet

Kartlegge bønders og terapeuters kjennskap til og holdninger til Grønn omsorg

– Spørreskjemaer

(24)

24

OG BIOVITENSKAP

Konklusjoner

Pasientene viste økt intensitet og nøyaktighet i arbeidet med husdyra i siste del av behandlingsperioden, og holdt seg

hele tida ganske nær dyra

Ingen målbar bedring i psykisk helse under behandlingsperioden på 12 uker, men:

6 måneder etter behandlingen viste disse pasientene lavere angst, bedre tro på egen mestring og økt mestringsevne i forhold til kontrollgruppen. Effekter kommer ikke hurtig.

Pasienter med stemningslidelser viste mest positiv endring Både terapeuter og bønder har stor tro på Grønn omsorg, og terapeutene tror dette er aktuelt for en substansiell andel av sine pasienter

(25)

25

www.umb.no

Forskningsprosjekt II

Grønn omsorg: Effekter av dyr og planter på gården i en terapeutisk prosess for mennesker med

psykiske lidelser

(Norges forskningsråd, 2006-2009)

Bente Berget, Ingeborg Pedersen og Bjarne O. Braastad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Grete Patil, Marianne T. Gonzalez og Terry Hartig Institutt for plante- og miljøvitenskap

Egil W. Martinsen

Modum Bad, Forskningsavdelingen

(26)

26

OG BIOVITENSKAP

Særtrekk ved prosjektet

Omfatter 1 postdoktor og 2 stipendiater

Forskningsrådet har bevilget 6,4 mill. kr. til prosjektet

Prosjektet skal dokumentere effekter av dyreassistert terapi og hagebruksterapi for psykiatriske pasienter som blir tilfeldig

trukket til intervensjons- eller kontrollgruppe

Involverer 25-30 bønder og 20 helseinstitusjoner

Involverer samarbeid med Modum Bad og Wageningen University (NL)

Involverer samarbeid med Norges bondelag og Rådet for psykisk helse

Utgjør sentralt norsk bidrag til COST Action 866 ”Green care in agriculture”

Prosjektet vil gi nyttig kompetanse til bruk i utdanning av

(27)

27

www.umb.no

Delmål for prosjektet

Måle effekter av intervensjonene på symptomer på sykdom relatert til pasientenes diagnoser, samt selvfølelse, mestring og livskvalitet

– Psykiatriske/psykologiske spørreskjemaer og intervjuer Undersøke om pasientene utvikler sosiale bånd og

omsorgsfølelse overfor dyr og planter, og hvorvidt dette kan katalysere bedre sosiale relasjoner til mennesker

– Psykiatriske/psykologiske spørreskjemaer og intervjuer – Videoanalyser av interaksjon med dyr

Kartlegge pasienters motivasjon for slike terapiformer, for å kunne redusere frafallsprosenten og gjøre samarbeid mellom bønder og helsevesen mer forutsigbart

Kartlegge pasientenes funksjonsevne de første 6 mndr. etter intervensjonen, for å kunne forklare forsinkede effekter

(28)

28

OG BIOVITENSKAP

(29)

Helseøkonomi ved UMB

“En økonom er en person som kjenner kostnadene ved alt og verdien av ingenting” (fritt etter Oscar Wilde)

Ståle Navrud og Eirik Romstad Institutt for økonomi og ressursforvaltning

(30)

30

OG BIOVITENSKAP

Natur, livskvalitet og helse – hvorfor økonomi?

Nytte-/kostnadsanalyse :: sentralt verktøy i offentlig forvaltning ... medfører økte krav til å kunne doku- mentere både nytte og kostnader i et “prosjekt”

Sentrale spørsmål

– Hvordan finne robuste estimater for nytten for ting som ikke omsettes i vanlige markeder eller ikke finnes?

• Metoder for å kunne finne verdien av nytten i kroner – Å få lågest mulig kostnader for oppgitte målsetninger?

• Gir virkemidlene som brukes insentiver til at leveran- dørene av tjenester holder kostnadene nede?

– Vil målgruppa for prosjektet bruke de tjenestene som tilbys?

(31)

31

www.umb.no

Hva er nytte?

Samfunnets velferd: summen av alle individers nytte. Både private goder og fellesgoder gir nytte.

Fellesgoder omfatter rein luft og artsmangfoldet i skogen, grønne planter i fellesrom, et kulturlandskap, dyrevelferd, å se husdyr på beite:

– Dette er goder som er tilgjengelige for alle. Et reint

fellesgode gir nytte uavhengig av andre folk sitt forbruk;

dvs. ikke-ekskluderende og ikke-rivaliserende i konsum

==> omsettes ikke i markeder ==> ingen markedspris – Nytten av goder måles i form

av hva folk er villige til å be- tale utover det de betaler i dag (som er null for mange fellesgoder), og kalles for konsumentoverskuddet

mengde

pris Konsument-

overskudd

(32)

32

OG BIOVITENSKAP

Potensielle verdsettingsmetoder for Helse-UMB

Hedonsk prising / eiendomsprismetoden

– Forskjeller i eiendomspriser mellom sammenliknbare

områder men med forskjell i attributt som skal verdsettes, f.eks. ulempe med trafikkstøy

– Problem: finne områder som er så like i alle andre

attributter enn den som skal verdsettes slik at forskjell i eiendomspris er et mål på folks verdsetting av attributten

Survey – betinga verdsetting / betinga rangering

– Lage hypotetiske scenarier som beskrives godt og be folk verdsette / rangere scenariene

– Problem: beskrive det hypotetiske scenariet slik at man får svar på det man spør om å påvirke respondenten +

(33)

33

www.umb.no

Demo 1 - luftforurensninger

I Norge dør det opptil ti ganger så mange av svevestøv som fra trafikkulykker, dvs. 2000-3000 personer pr. år.

Nytten av å redusere lokale luft-forurensninger utgjør en vesentlig del av nytteeffektene i NK-analyser.

– De som er mest utsatt er de som er plaget av astma og andre luftveislidelser, samt barn og eldre.

Også klare sammenhenger mellom svevestøv og luftveislidelser

Betinga verdsetting av betalingsvilje for fravær av en

dag med forskjellige symptomer (neste side)

(34)

34

OG BIOVITENSKAP

... demo 1 - luftforurensninger

Kilde: Navrud, 2001; SFTs LEVE-prosjekt. [ brukes i deres økonomiske

Hoste Sår hals Kløe i øyne

Hode- pine

Bihule Bronkitt (akutt)

Puste- besvær 0

50 100 150 200 250 300 350

Betalingsvilje for en dag uten symptom (i 2005 kr)

(35)

35

www.umb.no

Demo 2 – landskapseffekter

Samme landskap med åpna bekk og tiltak for vilt

Samme landskap med vegetasjons- korridorer/habitater for vilt

Samme landskap med åpning av tidligere lukka bekk

Østnorsk bakkeplanert landskap fra landbrukspolitikken 1975-85

(36)

36

OG BIOVITENSKAP

... demo 2 – landskapseffekter

Spørsmålsstilling / scenariebeskrivelse sentralt

– Hvordan måle uten å påvirke?

... landskap med åpna bekk og vegetasjonssoner ... landskap etter gjengroing av

våte områder i bekkedraget

... landskap med åpna bekk og tiltak for vilt

... landskap med vegetasjons- korridorer/habitater for vilt

(37)

37

www.umb.no

Litt om folk sine valg i forhold til helse...

Noen mulige forklaringer på hvorfor spiser folk usunt / har utilstrekkelig med mosjon?

– “Mangel på kunnskap” hypotesen: Om helsevirkningene av å spise usunn mat, røyke, bruk av alkohol osv.

• Politikkimplikasjon: informasjon om skadeeffektene ved usunn livsstil

– “Preferanser” hypotesen: “Gleden” folk opplever ved å leve usunt overstiger de forventa “kostnadene” ved en sunn(ere) livsstil

• Politikkimplikasjon: Auke kostnaden ved usunne vaner (f.eks. avgift på røyk, forbud mot å røyke inne i

off.bygninger), eller redusere kostnaden ved ønska oppførsel (f.eks. støtte til å drive idrett/mosjon)

(38)

38

OG BIOVITENSKAP

...

meir om folk sine valg i forhold til helse...

Noen mulige forklaringer på hvorfor spiser folk usunt / har utilstrekkelig med mosjon?

– “Budsjett skranke” hypotesen: Folk gjør valg fordi de ikke har råd (pengemessig, eller av andre årsaker, f.eks. tid) til å ta de valgene de egentlig ønsker

• Politikkimplikasjon: formulere virkemiddel etter at man har kartlagt mulige budsjettskranker

For å løyse et problem må man vite hvor “skoen trykker” og sette inn målretta virkemiddel

Økonomer bruker i stadig større grad eksperimenter for å isolere effekter man er opptatt av i forhold til hvordan folk oppfører seg i ulike situasjoner

– Utfordring: isolere effektene man er interessert i, og samtidig gi deltakerne i eksperimentet tilstrekkelig ramme til at de kjenner igjen beslutningssituasjonen

(39)

(40)

Dept ofMathematicalSciencesand Technology GeographicalInformationScience[ Miljø-Helse-UMB]

= Spatial epidemiologi by GIS*

*GIS = Geographical information Science

Owe Løfman

, MD,PhD, Prof.

(41)

Dept ofMathematicalSciencesand Technology GeographicalInformationScience[Miljø-Helse-UMB]

Epidemiologisk modell för analys av

hälsopolicy Mänsklig

biologi

Miljö Miljö

Fritidsrisker Konsumtionsmönster

Arbete &

yrkesrisker Social

Behan dling Psykologisk

Komplexa interna

system

Fysisk

Livsstil (volontära

risker)

Hälso- &

sjukvårds- organisationens

påverkans- möjlighet

Prevention Rehabilitering Mognande

&

Åldrande

Genetiskt Arv

Dever 1976

Arv

&

Fysiologi

Miljö Sjukvårdens

påverkan Levevillkår

&

Livsstil

(42)

Atmosphere

Geosphere Hydrosphere

Hydrosphere Biosphere

Exposures

(determinants/agents)

Man-made

(Anthropogenous)

Naturally occuring

(43)

Time

Agens When?

What?

Place Where?

Who?

Peo ple

Causes

Associations

Why?

EpidemioloGIS

(44)

Dept ofMathematicalSciencesand Tech GeographicalInformationScience[Miljø-Helse-UMB]

(45)

45

Exposure

Clinical register

Population register Exposure area

Grid

y x

Radon area

Children w.

leukemia

Pop-at-risk (all children) Radon area

Children w.

leukemia

Pop-at-risk (all children)

Miljø-Helse-UMB

(46)

Exposure area

Population at risk

Cases with disease

Miljø-Helse-UMB

(47)

fman 2003

Commune level SouthEast Sweden

age/gender-adjusted incidence (100 000 p-years)

Childhood diabetes, type-I

Löfman O and Samuelsson U .Journal of Epidemiology and Community Health, Volume: 58, Issue: 5, 2004

North ing

(per 100 000 pyrs)

North ing

(per 100 000 pyrs)

Place EpidemioloGIS

(48)

Norrtull

Hageby Haga

Slottshagen

Gamla Staden Kneippen

Ingelsta

Klockartorpet

Sylten Händelö

Saltängen

Oxelbergen

Navestad

Lindö

Ensamboende kvinnor

Procent

> 20 16-20

11-15 6-10 0-5

lågt beräkningsunderlag Norrtull

Hageby Haga

Slottshagen

Klockartorpet

Sylten Saltängen

Oxelbergen

Navestad Ingelsta

Lindö Händelö

Ensamboende män

Procent

> 20 16-20 11-15 6-10 0-5

lågt beräkningsunderlag

Sylten Händelö

Lindö

Saltängen

Oxelbergen

Navestad Hageby

Slottshagen

Gamla Staden Haga

Norrtull

Kneippen Ingelsta

Klockartorpet

Ohälsotal, män

Tot ant ersatta dagar

> 47 36-47 26-35 16-25 0-15

ant medger inte beräkn

Norrtull

Hageby Haga

Klockartorpet

Sylten Saltängen

Oxelbergen

Navestad

Lindö

Ensamhushåll med barn, procent

> 10 5-10 2,5-5,0 0,5-2,5 0-0,5

(49)

(50)

Time ^Place

Peo ple

What?

Why?

EpidemioloGIS

(51)

inflyttare Boende i början

Nyfödda utflyttare

döda kvarboende

t₀ t₁

tidsdimension geografisk

yta

Befolkningsdynamik: (Model according to Haegerstrand)

Integration av tid - plats -dos

(Trajectories in time and space)

transitors (kringflyttare)

område 2

område 1 dos-nivå d ₁

dos-nivå d₂

område 3 dos-nivå d₃

Modifierad efter modell av Schaerström

tid

t₀

t₁ tid

t₁ t₂

tid

2t t 3

integrerad dos: k₁{d₁x(t₁-t₀)} + k₂{d₂x(t₂-t₁)}….. k_n{d_nx(t_n-t_n-1)}

EpidemioloGIS Time-Space

(52)

Löfman 2003 200 m

200 m

200 m 200 m 200 m 200 m 200 m

200 m 200 m

200 m

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000

Number

Befolkning allokerad till stråldos i ett rutsystem med 200 meters masktäthet (n=244 038)

Population year 98, County of Östergötland

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000

1 21 41 61 81 101 121 141 161 Gridcode (radiation class) nGy/h

Number

Befolkning allokerad till stråldos i ett rutsystem med 200 meters masktäthet (n=244 038)

Population year 98, County of Östergötland

Miljø-Helse-UMB

(53)

Dept ofMathematicalSciencesand Technology GeographicalInformationScience[ Smoothingofmaps]

Where

^and

When

^and

Who

^and

Why and What

(54)

(55)

Løfman 2006 55

The dynamics of epidemiological tasks

I keep six honest serving men (they taught me all I know)

Their names are what, why and when and how and where and who

I keep six honest serving men (they taught me all I know)

Their names are what, why and when and how and where and who

-Rudyard Kipling:

-Just-So stories: The Elephants Child 1902

IMT_GEOMATIKK Miljø-Helse-UMB

(56)