• No results found

Byråd for helse og omsorg Helse- og omsorgsdepartementet

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Byråd for helse og omsorg Helse- og omsorgsdepartementet"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

POSTADRESSE GATEADRESSE ORG.NUMMER TELEFON/FAX E-POST BANK/POST Postboks 6900

9299 TROMSØ

Rådhusgt. 2 9008 TROMSØ

NO 940 101 808 MVA 77 79 00 00 77 79 00 01

postmottak@tromso.

kommune.no

4750 05 08236

Byråd for helse og omsorg

Helse- og omsorgsdepartementet

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato:

15/4456 /41993/15-F20

&13

Margrete Selseng 1.9.2015 Telefon:

77 79 01 51

HØRINGSUTTALELSE FRA TROMSØ KOMMUNE - DEMENSPLAN 2020 Tromsø kommune vil med dette komme med høringsinnspill til Demensplan 2020. Til deres orientering ble høringsuttalelsen behandlet og vedtatt i Tromsø kommunestyre den 26. august 2015.

HØRINGSUTTALELSE:

Demensplan 2020 skisserer fem strategier med påfølgende virkemidler for å møte

utfordringsbildet. Noen av disse er konkrete tiltak (f.eks. fallforebygging hos eldre) mens andre peker på utviklingsområder (f.eks. modellprogram for oppfølging etter diagnose).

Tromsø kommune stiller seg bak de fem strategiene. Dette er viktige og riktige grep for å sikre en bedre demensomsorg. Tromsø kommune har innspill til noen av virkemidlene.

Demensplanen vektlegger betydningen av primærforebygging. Mye av dette dreier seg om det generelle folkehelsearbeidet i kommunen, og Tromsø kommune er opptatt av dette arbeidet strykes, også gjennom økonomiske virkemidler.

Når det gjelder diagnostikk vektlegges det viktighet av kompetanse. Et av tiltakene er å legge til rette for kompetanseheving hos ansatte i den kommunale helse- og

omsorgstjenesten. Tromsø kommune vil understreke at det også er viktig å legge til rette for kompetanseheving hos fastlegene, og at dette må sees i sammenheng med

spesialistutdanningen i allmennmedisin.

Regjeringen ønsker å utvikle et modellprogram for oppfølging av personer med demens etter at diagnosen er satt. Det er viktig å utvikle kunnskap om hvordan tjenester kan organiseres, men det er samtidig viktig å huske på at norske kommuner ofte har nokså ulik organisering av sine tjenester slik at det må være rom for å tilpasse eventuelle modeller til den enkelte kommunes eksisterende tjenester.

Når det gjelder konkrete virkemidler som rekruttering av psykologer til kommunene, etablering av forbyggende hjemmetjeneste, økning i avlastningstilbudet til pårørende og dagaktivitetstilbudet til hjemmeboende personer med demens er Tromsø kommune opptatt av at dette arbeidet styrkes, også gjennom økonomiske virkemidler. Tromsø kommune vil også underbygge behovet for dagaktivitetstilbud til spesielt yngre

(2)

institusjonsbeboere i sykehjem med demens. Dette er en gruppe pasienter med utstrakt behov for spesielt tilrettelagt dagtilbud tilknyttet opphold i institusjon.

Utforming av tilbud til personer med demens i kommunehelsetjenesten bør være opp til kommunene å organisere, hvor demensteam-/demenskoordinator er sentrale aktører for å ivareta forutsigbarhet, kvalitet og likhet i tjenesten. Godt samarbeid med

hjemmetjenesten, sykehjem, pårørende, fastlegene og spesialisthelsetjenesten vil være en forutsetning. Tromsø kommune vil underbygge styrking av tverrfaglig samarbeid, opprettelse av læringsnettverk og kompetansehevende tiltak gjennom videreføring av nasjonale utviklingsprogram, som det knyttes gode erfaringer med.

Tromsø kommune er positiv til at regjeringen satser på videreføring av pårørendeskoler, samtalegrupper, tilbud for yngre personer med demens og barn som pårørende, - og det samme gjelder for etablering av bruker-skoler. Mye av dette arbeidet er sentral i arbeidet med å skape et mer demensvennlig samfunn. Tiltakene bør forankres som permanente tilbud i kommunen og utvikles i nært samarbeid med brukerorganisasjoner og ideelle aktører. Slikt arbeid vil kreve styrking av økonomiske virkemidler til koordinering, utstrakt informasjonsarbeid og etablering av nye møtearena.

Oppsummering

Demensomsorg er i dag et viktig område for helse- og omsorgstjenestene i Norge. Med et økende antall eldre vil helsetjenestenes oppgaver knyttet til demens bli stadig viktigere.

Det er derfor viktig og riktig å utarbeide gode strategier for demensomsorg for å kunne sikre gode tjenester til de som trenger det. Men også for å sikre de kommunale helse- og omsorgstjenestenes økonomiske bærekraft gjennom styrket innsats på forebygging av demens, god diagnostikk og god tjenesteorganisering.

Det er likevel åpenbart at det vil være ressurskrevende å sikre at demensomsorgen i kommunen oppfyller visjonene slik de er beskrevet i Demensplan 2020.

Det er derfor svært viktig at regjeringen hele tiden har med vurderinger av kostnader for kommunene i forbindelse med implementering av nye tiltak som følger av demensplanen.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

• Pasienter med store og sammensatte behov trenger flere tjenester enn primærhelseteamet kan levere. • Behov for en fast kontaktperson/koordinator, individuell plan og oppfølging

- Pasient/bruker har rett til nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, jf. Det er pasientens/brukerens hjelpebehov etter en helse- og sosialfaglig

dokumenteres rekrutteringsutfordringer. Tilskuddet kan benyttes som inntektsgaranti, konvertering av privat praksis eller overtagelse av opparbeidet praksis. 2) ALIS-avtale

For eksempel kan dette formuleres slik dersom partene ønsker å gjøre punktet rettslig bindende: “Partene er enige om at retningslinjer, rutiner, prosedyrer og andre vedlegg til

Partanen beskriver en GPS-basert tjeneste innført i noen kommuner i Finland (se [158]). Det er i mange artikler referert til at teknologien benyttes til mange ulike formål til

Føringer om legemiddelforskriften fra Helse- og omsorgsdepartementet må forstås slik at dersom det gjelder legemidler der godkjen- ning for generell refusjon fører til en økning

Etter psykisk helsevernloven § 4-6 første ledd første punktum kan det berre gjennomførast undersøkingar av rom og eigendelar og kroppsvisitasjon på institusjonar for

Annet punktum i annet ledd synliggjør at de regionale helseforetakenes ansvar ikke bare består av å styre de helseforetakene de eier, men at det totalansvaret de har for å sørge