Fylkesmannen i Finnmark sin tilrådning etter høring av Lopphavet marine verneområde i Finnmark fylke
Dato: 8. desember 2017
Innhold
1 Oppsummering av Fylkesmannen sitt forslag til tilrådning ... 3
1.1 Forslag til tilrådning ... 3
1.2 Hjemmelsgrunnlaget ... 3
1.3 Vurdering med bakgrunn i naturmangfoldloven kapittel II ... 4
1.4 Verneverdier ... 5
1.5 Trusler mot verneverdiene ... 6
1.6 Andre interesser ... 6
2 Saksbehandling ... 9
2.1 Bakgrunn ... 9
2.2. Saksgang ... 9
3 Viktige endringer under verneplanprosessen ... 12
3.1 Avgrensning og arealomfang ... 12
3.2 Verneforskriften ... 12
3.3 Navnsetting ... 13
4 Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser ... 14
5 Merknader til verneforslaget ... 15
5.1 Høringsparter og uttalelser ... 15
5.2 Generelle merknader ... 15
5.3 Holdning til vern ... 16
5.4 Om prosessen for etablering av marint vern ... 18
5.5 Konsekvensutredningen ... 19
5.6 Avgrensning av verneområdet ... 20
5.7 Eksisterende verneområder som blir berørt ... 25
5.8 Vernebestemmelsene og formålet med vernet ... 25
5.9 Navnsetting ... 29
5.10 Planstatus og offentlig kartgrunnlag ... 29
5.11 Fiskeri ... 30
5.12 Akvakultur ... 31
5.13 Levendelagring av villfisk og fangstbasert akvakultur ... 33
5.14 Referanseområde for snurrevad ... 34
2
5.15 Referanseområde for reketrål ... 36
5.16 Referanseområde for overvåkning av vannkvalitet og havbruk ... 37
5.17 Korallforekomster hvor det foreslås særskilt beskyttelse ... 38
5.18 Tarehøsting og skjellskraping ... 39
5.19 Dyrking av tang og tare ... 40
5.20 Kongekrabbe ... 41
5.21 Nefelinsyenitt på Stjernøya ... 41
5.22 Vannskuter ... 41
5.23 Ballastvann ... 41
5.24 Kartlegging og forvaltning av verneområdet ... 42
6 Forslag til verneforskrift ... 43
3
1 Oppsummering av Fylkesmannen sitt forslag til tilrådning
1.1 Forslag til tilrådning
Fylkesmannen i Finnmark tilrår opprettelse av Lopphavet marine verneområde.
Verneforslaget omfatter til sammen et sjøareal på ca. 3045 km2.
1.2 Hjemmelsgrunnlaget
Området foreslås vernet som marint verneområder med hjemmel i naturmangfoldloven § 39.
Av § 39 framgår det at det kan opprettes verneområder i sjø for å beskytte marine verneverdier, herunder naturverdier som er økologiske betingelser for landlevende arter. Det foreslåtte området tilfredsstiller kravene i § 39 bokstavene a, b, c og g siden det:
a) inneholder særegne eller representative økosystemer og som er uten tyngre naturinngrep, b) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur,
c) representerer en bestemt type natur,
g) har særskilt betydning som økologisk funksjonsområde for en eller flere bestemte arter.
Vern av det foreslåtte området bidrar til å oppfylle nasjonale mål og internasjonale forpliktelser, jamfør naturmangfoldloven § 46. Det foreslåtte verneområdet vil blant annet bidra til å nå de lovfestede målene for områdevern i naturmangfoldloven § 33 ved å bidra til bevaring av:
a) variasjonsbredden av naturtyper og landskap,
d) større intakte økosystem, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv, h) referanseområder for å følge utviklingen i naturen.
Vern av området vil bidra til å oppfylle det nasjonale målet for områdevern, jamfør Prop. 1 S (2015- 2016), under resultatområdet Naturmangfold:
«Et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner.»
Videre vil vern av området bidra til å oppfylle målsettinger i flere stortingsmeldinger, herunder:
- St. meld. nr. 37 (2008-2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan), jamfør Innst. S. nr. 362 (2008-2009).
- Meld. St. 37 (2012–2013) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan), jamfør Innst. 502 S (2012–2013).
- Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet, jamfør Innst. 294 S (2015–2016), der det fremgår at tverrsektorielt marint vern etter naturmangfoldloven § 39, fortsatt skal bidra til at et utvalg av representative, særegne, sårbare eller truede marine undersjøiske naturtyper og
naturverdier langs kysten og i territorialfarvannet blir tatt vare på for fremtiden.
Under Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) er det et felles mål å sikre et effektivt og representativt vern av 10 % av verdens kyst- og havområder innen 2020. Det foregår også et omfattende arbeid knyttet til marint vern under blant annet Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR) og Verdens naturvernunion (IUCN). Etter vedtatt vern blir marine verneområder etter naturmangfoldloven rapportert til OSPARs liste over «Marine protected areas».
4
1.3 Vurdering med bakgrunn i naturmangfoldloven kapittel II
I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen.
Kunnskapsgrunnlaget
Lopphavet inngår blant områdene som det tverrsektorielle Rådgivende utvalg for marin verneplan har anbefalt tatt med i første fase av arbeidet med marint vern, jamfør nærmere omtale under kapittel 2.
Kyst- og havområdene er bare i begrenset grad kartlagt med hensyn til habitater og organismer.
Dette er påpekt av Rådgivende utvalg. Ved utvelgelsen av områder vektla utvalget sammenhengen mellom fysiske forhold, herunder geologi og geomorfologi, og forekomst av planter og dyr.
Utvelgelse av områder til marin verneplan ble gjort på bakgrunn av blant annet en analyse av utbredelsen til de best kjente bunnlevende marine arter og inndeling av kysten i tre biogeografiske regioner. De biogeografiske regionene er nærmere beskrevet i kapittel 1.4. Utvalget vektla at det skulle velges ut områder fra hver av de seks kategoriene (poller, strømrike lokaliteter, spesielle gruntvannsområder, fjorder, åpne kystområder og transekter fra kyst til hav og sokkelområder) innen hver av de tre biogeografiske regionene. Lopphavet ble valgt som et representativt åpent
kystområde i Vestnorsk subprovins og Finnmark subprovins. Kunnskapen om naturforholdene i Lopphavet ble blant annet sammenstilt i tilrådingene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan i henholdsvis 2003 og 2004 og i forslaget til vern av Lopphavet marine verneområde.
Gjennom kartleggingsprogrammet MAREANO gjennomførte Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelser (NGU) undersøkelser i Stjernsundet og Sørøysundet i perioden 2006 til 2008. I 2010 ble konsekvensutredningen ferdigstilt. Deler av konsekvensutredningen ble oppdatert i 2016. Konsekvensutredningen baserer seg på eksisterende kunnskap fra allment tilgjengelige kilder.
Den tar for seg utredningstema knyttet til naturmiljø, kulturminner, naturressurser og samfunn. Vi viser for øvrig til omtalen av verneverdier og truslene mot verneverdiene nedenfor.
Den foreliggende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypenes utbredelse og økologiske tilstand i saken vurderes å stå i et rimelig forhold til sakens karakter, jamfør naturmangfoldloven § 8.
Det vil være behov for nærmere kartlegginger som grunnlag for en best mulig forvaltning av områdenet, men vi legger til grunn at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om verneverdiene til at det kan treffes vedtak om vern.
Effekten av vern
Forslag til verneforskrift åpner for at pågående aktiviteter i all hovedsak kan videreføres. For enkelte aktiviteter vil det gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Fylkesmannen mener det er sannsynlig at vernet vil ha en positiv effekt på naturmangfoldet i verneområdet. Et vern av området vil også sikre at forvaltningsmålet for naturtyper, arter og økosystemer ivaretas, jamfør
§§ 4 og 5 i naturmangfoldloven. Vernevedtaket medfører ikke miljøforringelse.
Naturmangfoldloven § 10 setter krav om at en påvirkning på et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Per i dag er det blant annet utslippene fra oppdrettsnæringen, ytterligere spredning av kongekrabbe vestover, mudring og deponering av
5
masser, samt fiskeri i tilknytning til korallforekomster som kan føre til vesentlige og permanente påvirkninger i verneområdet.
Når det gjelder fremtidig belastning, har vernebestemmelsene forbud mot tiltak og aktiviteter som vurderes å kunne ha negativ effekt på sjøbunnen i området. Vernet vil imidlertid ikke kunne hindre for eksempel spredning av kongekrabben. Dagens frie fiske har en begrensende effekt på
spredningen, men det ser ikke ut til at det er i stand til å stoppe spredningen av kongekrabbe.
Virksomheter som kan tillates blir nærmere regulert innenfor rammene av naturmangfoldloven og verneforskriften, og regulering av den enkelte virksomhet vil kunne vurderes på bakgrunn av samlet belastning i verneområdet. Det vil bli utarbeidet en forvaltningsplan med bevaringsmål som grunnlag for overvåking av tilstandene i verneområdet. Dette kan gi grunnlag for å vurdere samlet belastning ved behandling av dispensasjonssøknader. Prinsippet i naturmangfoldloven § 10 om
økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt.
Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, jamfør naturmangfoldloven § 11.
Verneforslaget i seg selv fører ikke til miljøforringelse. I verneforskriften er det gjort generelle unntak fra forskriftens forbudsbestemmelser. For enkelte av disse unntakene er det satt vilkår for å hindre miljøforringelse, og dersom disse vil være fordyrende, dekkes dette av tiltakshaver. Som eksempel kan nevnes unntaket for fortøyning av småbåt. I verneforskriften er det foreslått at
«Fortøyningsmiddel må være i materiale som ikke forurenser». Dersom det vil være fordyrende må tiltakshaver dekke dette selv.
Prinsippet i naturmangfoldloven § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er i
verneprosessen vektlagt i forbindelse med fastsetting av forslag til generelle unntak og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. Ett eksempel på dette er bestemmelsen om at det kan gis dispensasjon til legging av kabler og rørledninger i utvalgte korridorer.
Prinsippene i naturmangfoldloven vil også bli vurdert og vektlagt ved behandlingen av søknader om dispensasjon fra verneforskriften og i arbeidet med forvaltningsplanen for området.
1.4 Verneverdier
Lopphavet har stor spennvidde i naturtyper. Blant annet er det i det foreslåtte verneområdet fjorder med lavt oksygeninnhold, israndavsetninger, sterke tidevannsstrømmer, korallforekomster og korallrev på dypt vann. Det går en dyp renne inn i Sørøysundet med bratte undersjøiske fjellvegger, grunne fjorder og viker i et alpint landskap. På nord- og vestsiden av Sørøya er det grunne
eksponerte områder og strender.
Hele yttersiden av Sørøya og havområdet utenfor Loppa øy er næringssøkområde med stor verdi for blant annet lomvi, lunde og krykkje samt kysttorsk.
Området ligger i overgangssonen mellom Vestnorsk og Finnmark biogeografiske subprovinser og er derfor egnet som referanseområde for overvåking av endringer i flora og fauna, for eksempel som følge av global klimaendring.
Rådgivende utvalg har i sin foreløpige tilrådning i 2003, på grunnlag av analyser av utbredelsen av alger, bunnlevende fisk og arter fra de best kjente virvelløse dyr (2335 arter av et utvalg på 4218 arter), kommet frem til at norskekysten kan deles inn i tre biogeografiske regioner som hver har rang som biogeografisk subprovins.
Selv om mange arter fins i to eller alle subprovinser, er det klare forskjeller:
6
- Skagerak subprovins: Preges av arter fra den sørlige Nordsjø og av arter som har deler av sin utbredelse i Kattegat og til dels Østersjøen. En rekke arter som er vanlige langs Vestlandet mangler.
- Vestnorsk subprovins: Den av subprovinsene som har flest sørlige arter, men dette antallet avtar relativt jevnt fra Trøndelag og nordover. Totalt sett er biodiversiteten høy. Innslaget av kaldtvannsarter er merkbart fra Bergen og nordover og øker nordover.
- Finnmark subprovins: Er positivt karakterisert ved at andelen av nordlige arter øker markant, samtidig som det er en relativt markant reduksjon i antall sørlige arter. I denne subprovinsen er det spesielt tydelig at det fins en gradient på tvers av kysten med en relativt rik flora og fauna preget av sørlige arter i de ytre kyststrøk og en mer artsfattig, nordlig preget flora og fauna i de indre kyststrøk.
I tilknytning til kartleggingsprogrammet MAREANO har det vært gjennomført undersøkelser i Stjernsundet og Sørøysundet i perioden 2006 til 2008. Sju ulike naturtyper er identifisert, herunder korallrev i Stjernsundet. Det er dokumentert 226 marine arter i området. Blant disse er anemonen Lipomena multicornis, som her ble observert for første gang i Norge.
Verneverdiene og verneformålet knyttes til det store mangfoldet av naturtyper som er representative for denne delen av kysten, samt særegne kvaliteter i området.
1.5 Trusler mot verneverdiene
Blant de viktigste truslene mot verneverdiene er større fysiske inngrep som påvirker sjøbunn, vannutskiftning og strømforhold, for eksempel tiltak som innebærer utfylling, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring og plassering av konstruksjoner på sjøbunnen.
Per i dag er det blant annet utslippene fra oppdrettsnæringen, ytterligere spredning av kongekrabbe vestover, mudring og deponering av masser, samt fiskeri i tilknytning til korallforekomster som kan føre til vesentlige og permanente påvirkninger i verneområdet.
Klimaendring og forsuring av havet kan bli en økende trussel fremover for området. For eksempel vil stigning i havtemperaturen påvirke økosystemene og nye arter kan komme inn i områdene. Vern av området sikrer ikke naturmangfoldet mot klimaendringer, men kan ved at andre påvirkningsfaktorer reduseres eller reguleres, gjøre at området står bedre rustet og vil være mer robust mot uheldige effekter av klimaendringer. Introduksjoner av fremme arter er en av de største truslene mot marine miljøer, og problemet er økende.
Vern sikrer heller ikke området mot tilførsler av næringssalter og miljøgifter utenfra. Dette er forhold som reguleres gjennom annet regelverk, for eksempel forurensningsloven. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) er videre et virkemiddel for å sikre god miljøtilstand gjennom helhetlig bruk av sektorenes virkemidler basert på et felles kunnskapsgrunnlag.
1.6 Andre interesser
Akvakultur
I forslag til vern som var på høring våren 2017 var det per mars 2017 i alt 17 godkjente lokaliteter for oppdrett av matfisk innenfor verneområdet. Status er den samme per september 2017.
Virksomheten er konsentrert til fjordområdene ved Sør-Tverrfjord med Langfjorden og Øksfjord i
7
Loppa kommune, Husfjorden, Hamnefjorden og Jøfjorden i Hammerfest kommune, samt Dønnesfjorden og Børfjorden i Hasvik kommune.
Lokalitetene som er i drift i området i dag har høy verdi for næringen. For videre utvikling av næringen er ledige fjordområder i Sørøysundet aktuelle. De fleste anleggene i Finnmark ligger i kysttypen beskyttet kyst eller fjord. En del lokaliteter ligger i moderat eksponert kyst. Per i dag legges ikke anlegg i eksponerte kystområder. På sikt, etter hvert som tilgangen på nye lokaliteter blir begrenset, og fremtidig teknologi gjør det mulig, vil det kunne bli aktuelt å ta i bruk mer eksponerte lokaliteter.
Av de fire berørte kommunene Hammerfest, Hasvik, Loppa og Alta kommune har alle, med unntak av Alta kommune, avsatt arealer til akvakultur innenfor verneområdet. Kommuneplanens arealdel for Hammerfest kommune ble vedtatt i 2010. I Hasvik kommune og Loppa kommune ble
kommuneplanens arealdel vedtatt i henholdsvis 2000 og 2001. I store deler av Hasvik kommune er arealbruken i sjø ikke avklart gjennom kommuneplanens arealdel.
Fylkesmannen tilrår at avgrensningen av verneområdet trekkes slik at alle oppdrettslokalitetene blir liggende utenfor verneområdet, jamfør kapittel 5.6.
Fiskeri
Området er et nasjonalt og regionalt viktig område for fiskerinæringen. Hovedvekten av fartøy som fisker i området kommer fra Nordland, Troms og Finnmark, men det er også flere fartøy registret lenger sør i landet. Det fiskes med de aller fleste aktive og passive redskapene i området. De aller fleste fartøygrupper er også representert i området.
Breivikfjorden er svært viktig for fiske etter torsk om våren, da både med passive og aktive
redskaper. I Sørøysundet foregår det fiske med reketrål som har lange tradisjoner. Snurrevadfisket i området bidrar til det store volumet som landes hos Nergård Sørøya, som i dag er den største fiskekjøperen i volum i Finnmark. Bedriften søkte høsten 2016 om godkjennelse for fangstbasert
Innehaver Endringer 2010-2017 Sted Kommune
37237 Børfjord NRS Finnmark AS Ny 2017 Børfjord Hasvik
33997 Næringsbukta NRS Finnmark Ny 2013 Dønnesfjord Hasvik
33998 Klubben NRS Finnmark Ny 2013 Dønnesfjord Hasvik
13996 Hamnefjord Cermaq Norway AS Hamnefjorden Hammerfest
15517 Tinnlandet Grieg Seafood Finnmark AS Utvidet 2013 Jøfjorden Hammerfest 21016 Husfjord Cermaq Norway AS Utvidet 2015 Husfjorden Hammerfest 10275 Auskarnes Ø Grieg Seafood Finnmark AS Øksfjorden Loppa 10795 Olaneset Grieg Seafood Finnmark AS Ny 2011 Øksfjorden Loppa 10823 Lille Skognes Grieg Seafood Finnmark AS Øksfjorden Loppa 10825 Steinviknes Grieg Seafood Finnmark AS Øksfjorden Loppa
13316 Storvik Grieg Seafood Finnmark AS Øksfjorden Loppa
27015 Kjøsen Grieg Seafood Finnmark AS Øksfjorden Loppa
31137 Danielsnes Grieg Seafood Finnmark AS Ny 2010 Øksfjorden Loppa 10611 Marøya Cermaq Norway AS Utvidet 2013 Langfjorden Loppa
10796 Hundbergan Cermaq Norway AS Langfjorden Loppa
18117 Vassvika Cermaq Norway AS Ny 2013 Sandlandsfjorden Loppa 32237 Sloppegrunn Cermaq Norway AS Ny 2010 Langfjorden Loppa Lokalitet
Tabellen gir en oversikt over de 17 lokalitetene som lå i forsalg til vern som var på høring våren 2017.
8
akvakultur på 2000 tonn i Breivikfjorden. Dette vil kunne bidra ytterligere til volum og stabil
råstofftilgang over året. Denne søknaden er per i dag ikke avklart. I Breivikfjorden er det også anlegg for levendelagring av torsk.
Verneområdet har en rekke låssettingsplasser og godkjente fiskeplasser for sjølaksefiske med faststående redskap. Det foregår ikke høsting av skjell (skjellskraping) langs havbunnen i området i dag. Det foregår heller ikke kommersiell høsting av tang og tare i verneområdet.
Området ligger utenfor kvoteregulert område for kongekrabbe. Det vil si at forvaltningsmålet er å holde en lavest mulig krabbebestand gjennom et fritt fiskeri. Havforskningsinstituttet sine
kartlegginger indikerer at det frie fisket har en begrensende effekt på spredningen av kongekrabbe, men at fisket ikke er i stand til å stoppe spredningen helt. Det er i dag ansamlinger av kongekrabbe på yttersiden av Sørøya i fjordene Gamvikfjorden, Sandøyfjorden og Galtefjorden. På
Havforskningsinstituttet sitt tokt i 2015 ble det registret noe mer krabbe lokalt ved Sørøya, sammenlignet med tidligere.
Reiselivsaktivitet knyttet til havfiske i området er en næring i stadig vekst. Særlig Hasvik kommune har profilert seg utad som “storfiskens rike”. Det arrangeres årlig blant annet en havfiskefestival, som enkelte år også har omfattet et nordisk mesterskap i havfiske. Den totale verdiskapingen for
havfisketurismen i Hasvik beløper seg i 2016 til nærmere 70 millioner kroner, og sysselsetter ca. 65 ansatte direkte og indirekte. Dette er en høy andel i en kommune som hadde 1054 innbyggere 1.
januar 2016. Det er en tilsvarende utvikling i Loppa kommune.
Forsvaret
Forsvaret har et skyte- og øvingsfelt som grenser mot sør-vestlig del av verneområdet vest for Loppa øy. Navnet på skytefeltet er «Kvænangen». Feltet benyttes i all hovedsak av Sjøforsvaret. Aktiviteten innebærer manøvrering og øving på overflaten med kalde granater eller øvingstorpedoer (uten sprengningselementer). Feltet har også en teoretisk mulighet til å bli brukt i forbindelse med undervannsprengning, selv om skyte- og øvingsfeltet ikke brukes til dette per i dag. For Forsvaret er det viktig å opprettholde alle kapasiteter, også de «ubrukte».
Jakt, fiske og friluftsliv
Generelt er området brukt til friluftsliv, men bruksintensiteten er lav fordi den utøves av forholdsvis få i et stort geografisk område. Fritidsfiske foregår langs hele kysten, særlig i nærheten av
tettstedene og i fjordområdene. Seljakt foregår på øyer og holmer, og noe inne i fjordene.
Skipstrafikk, farleder og nødhavner
Innenfor verneområdet er det en hovedled med flere bileder. Kystverket har også en rekke navigasjonsinstallasjoner i området.
Det er fire nødhavner i verneområdet. Nødhavner er steder hvor skip i nød kan gjennomføre tiltak for å stabilisere skipets tilstand, for å ivareta sjøsikkerhet, og for å sikre liv, helse og miljø. Områdene er Kipperfjordbotn og Øyfjorden i Hasvik kommune og Loppa og Nord-Tverrfjorden i Loppa kommune.
Gruvedrift
På Stjernøya drives det gruvedrift etter nefelinsyenitt. Bygninger og kaianlegg ligger i Lillebukta, bare et par kilometer øst for områdets avgrensning i Stjernsundet. Gruvedriften har gjennom årene medført en god del utslipp av steinstøv til Stjernsundet fra Lillebukta, men ikke mer enn at korallrevene noen kilometer mot vest er intakte.
9
2 Saksbehandling
2.1 Bakgrunn
Lopphavet er ett av 36 kandidatområder for marint vern som ble utpekt i tilrådinger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt av daværende
Miljøverndepartement, nå Klima- og miljødepartementet, i samråd med daværende
Fiskeridepartement, nå Nærings- og fiskeridepartementet, og Olje- og energidepartementet i 2001.
Utvalget ga sin endelige tilråding i 2004. Utvalget vurderte at de 36 områdene til sammen representerte et godt og balansert utvalg av undersjøisk natur langs kysten og skjærgården.
Ved utvelgelsen ble særegenhet og representativitet, sett i forhold til regioner og kyststrekninger, vektlagt. Det ble også vektlagt at områdene skulle være lite påvirket og kunne tjene som
referanseområder for forskning og overvåking.
På landsbasis er formålet med planen å ta vare på marine naturverdier og marine økosystem.
Områdene skal dekke variasjonsbredden i norsk marin natur. Utvalget delte områdene inn i 6 kategorier:
- Poller
- Strømrike lokaliteter
- Spesielle gruntvannsområder - Fjorder
- Åpne kystområder
- Transekter fra kyst til hav og sokkelområder Lopphavet er i kategorien åpne kystområder.
Arbeidet med marint vern er forankret i flere stortingsmeldinger, herunder St.meld. nr. 37 (2008- 2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan), jamfør Innst. S. nr.
362 (2008-2009). Gjennom denne meldingen ble oppstart av planarbeidet klarert for 17 av de 36 kandidatområdene. Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet, jamfør Innst. 294 S (2015–2016), bekrefter at tverrsektorielt marint vern etter naturmangfoldloven § 39 fortsatt skal bidra til at et utvalg av representative, særegne, sårbare eller truede marine undersjøiske naturtyper og naturverdier langs kysten og i territorialfarvannet blir tatt vare på for fremtiden.
2.2. Saksgang
Saksbehandlingen har fulgt reglene i naturmangfoldloven, forvaltningsloven og utredningsinstruksen.
Melding om oppstart av planarbeidet for 17 av kandidatområdene ble kunngjort og sendt lokale og regionale høringsinstanser fra de respektive fylkesmenn i 2009. Daværende Direktoratet for
naturforvaltning sørget for kunngjøring i Norsk lysingsblad og sendte forslagene på høring til sentrale høringsinstanser.
Melding om oppstart av arbeid med Lopphavet ble sendt fra Fylkesmannen i Finnmark 11. september 2009. Ved melding om oppstart var det lagt ved forslag til konsekvensutredningsprogram. I
meldingen ble også mulige restriksjoner ved et vern skissert med utgangspunkt i anbefalingene fra Rådgivende utvalg. Det ble også holdt informasjonsmøter om arbeidet i Hammerfest, Breivikbotn og Øksfjord.
10
Den 22. juli 2010 ble konsekvensutredningsprogrammet for Lopphavet fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Rapporten «Konsekvenser av etablering av marint verneområde i Lopphavet, Finnmark» ble ferdigstilt i november 2010.
Deretter ble arbeidet stilt i bero inntil Miljødirektoratet på bakgrunn av oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, i brev datert 23. april 2015, gav Fylkesmannen i Finnmark oppdrag om å
videreføre arbeidet med å utarbeide verneforslag for Lopphavet. Samtidig med at Fylkesmannen fikk i oppdrag å videreføre arbeidet med Lopphavet, fikk også fylkesmennene i Nordland og Troms i oppdrag å videreføre arbeidet med marint vern i sine områder.
I 2015 ble det gjennomført møter med alle berørte kommuner. Det var også informasjonsmøter om verneplanarbeidet i Hammerfest, Breivikbotn og Øksfjord. I tillegg var det møter med
Finnmarkseiendommen og Finnmark fylkeskommune.
I tråd med saksbehandlingsregler ved områdevern etter naturmangfoldloven (rundskriv T-2/15) er det også opprettet en referansegruppe med lokale representanter. Referansegruppen har hatt 1 møte og gruppen har bestått av representanter fra følgende organisasjoner og kommuner:
- Fiskarlaget Nord
- Sjømat Norge, tidligere Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening - Bivdi, Sjøsamisk Fangst- og fiskeriorganisasjon
- Kystfiskarlaget
- Hammerfest kommune - Loppa kommune
Alta kommune og Hasvik kommune hadde også tilbud om å være representert i referansegruppen.
Disse kommunene valgte imidlertid å ikke være representert her.
I brev fra Klima- og miljødepartementet, datert 22. januar 2016, ble det åpnet for at
konsekvensutredningen fra 2010 kunne oppdateres. Departementet oppfordret samtidig involverte parter om å belyse saken så godt som mulig og tidligst mulig gi konkrete innspill om eventuelle behov for videre utredning. På møte med berørte kommuner, den 26. februar 2016, ble det avklart at det var behov for å oppdatere temaene naturressurser (fiskeri og akvakultur) og samfunn i
konsekvensutredningen. Oppdateringen ble ferdigstilt i september 2016.
I forbindelse med arbeidet med oppdateringen av konsekvensutredningen har det totalt vært 3 møter med berørte kommuner. Siste møte var 4. november 2016. På dette møtet ble oppdatert konsekvensutredning presentert.
Fylkesmannen i Finnmark sendte 1. desember 2016 forslaget til vern til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet. Den 21. desember 2016 fikk Fylkesmannen tilbakemelding fra Miljødirektoratet med klarsignal til å sende forslaget på høring med noen mindre justeringer.
Verneforslaget for Lopphavet ble sendt fra Fylkesmannen på lokal og sentral høring 6. april 2017 med høringsfrist 21. juni 2017. I forbindelse med høringen av forslag til vern ble det gjennomført møter med Alta, Hasvik og Loppa kommuner henholdsvis 8., 12. og 13. juni 2017. Hammerfest kommune ønsket et møte, men aktuelle møtetidspunkt passet ikke for begge parter. Det var også åpne møter i Hasvik og i Øksfjord 12. og 13. juni.
Som urfolk har samene, i henhold til ILO-konvensjon nr. 169, rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Den 31. januar 2007 ble det inngått avtale mellom Sametinget og
daværende Miljøverndepartement om retningslinjer for verneplanarbeid etter tidligere
11
naturvernloven, nå naturmangfoldloven, i samiske områder. I tråd med disse retningslinjene var det 20. juni og 18. september 2008 konsultasjon mellom Sametinget og Miljøverndepartementet. På møtet ble melding om oppstart av arbeidet og opprettelse av et felles arbeidsutvalg for Nordland, Troms og Finnmark drøftet. Den 13. august 2009 var det konsultasjon mellom Sametinget og daværende Direktoratet for naturforvaltning, nå Miljødirektoratet. Det ble på dette møtet enighet om mandat og sammensetning av et felles arbeidsutvalg for Nord-Norge. Sammensetningen av arbeidsutvalget er som følger:
- 1 representant fra fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark - 1 representant fra Fiskeridirektoratet sitt regionkontor
- 1 representanter fra Bivdi, Sjøsamisk Fangst- og fiskeriorganisasjon - 1 representant fra Norges Fiskarlag
- 1 representant fra Norges Kystfiskarlag - 1 representant fra Fjordfiskernes forening
- 1 representant fra Sjømat Norge, tidligere Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening - 1 representant fra KS, Kommunesektorens organisasjon
- 1 representant fra SABIMA, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold
Representanten fra fylkesmennene, miljøvernsjefen i Nordland, har ledet arbeidsutvalget.
Fylkesmennene har vært sekretariat for arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget sitt mandat var blant annet å bistå fylkesmennene i verneplanarbeidet for Nasjonal marin verneplan i Nordland, Troms og Finnmark. Om et flertall i arbeidsutvalget eller et flertall av de samiske representantene i arbeidsutvalget og fylkesmennene ikke kommer frem til et felles forslag skal de ulike forslagene legges frem for høring og følge saken videre.
I løpet av prosessen har arbeidsutvalget for Nord-Norge hatt ett møte i 2009, tre møter i 2015 og to møter i 2017. På møtet 20. oktober 2017 ble Fylkesmannens forslag til vern av Lopphavet marine verneområde behandlet i arbeidsutvalget.
12
3 Viktige endringer under verneplanprosessen
3.1 Avgrensning og arealomfang
For Lopphavet tilrår Fylkesmannen at alternativ B vernes med følgende justeringer:
- I den sørvestlige delen av verneområdet sammenfaller vernegrensen med grensen til Forsvaret sitt skyte- og øvingsfelt «Kvænangen»
- Ved Sørvær trekkes grensen fra yttersiden av Kåja til Stabbeneset.
- I Breivikfjorden trekkes grensen fra Sandvikneset til Reinneset (Saltkeila) - I Sørøysundet trekkes grensen mellom Vatnhamna til Torvenes.
- Bergsfjorden tas ut av området i sin helhet, grensen trekkes fra Ivervær til Lørsnes.
- På yttersiden av Sørøya, i Galtefjorden, trekkes grensen fra Ytter-Veines til Skjæran slik at hele Dønnesfjorden, Børrfjorden og Nordfjorden blir liggende utenfor verneområdet - I Sandøyfjorden trekkes grensen fra Jernneset til Elvaskjæret slik at Koppardalsbukta,
Sandøybotn, Båtsfjorden og deler av Sandøyfjorden blir liggende utenfor verneområdet.
- I Hasvik justeres grensen slik at den går fra Stangneset til Avløysninga på vestsiden og på østsiden trekkes grensen slik at den går fra Skipperneset til østsiden av Korsvika.
- I Mevær på Loppa øy trekkes grensen slik at Meværbukta blir liggende utenfor verneområdet.
Vernearealet for Lopphavet blir etter justeringene ca. 3045 km2. Det vil si ca. 207 km2 mindre sammenlignet med det opprinnelige forslaget til alternativ B.
Bakgrunnen for de foreslåtte endringene er beskrevet i kapittel 5.6.
3.2 Verneforskriften
Fylkesmannen tilrår at det i § 1 også står at ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor det marine verneområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Videre tilrår Fylkesmannen at det under § 9 om forvaltningsmyndighet står at samiske interesser skal ivaretas i den
forvaltningsordningen som etableres.
I vernebestemmelsen § 3 bokstav c) tilrår Fylkesmannen at det står «utslipp av urenset ballastvann».
I § 4 bokstav j) tilrår Fylkesmannen at det tas inn at etablering av mindre fortøyningsfester også gjelder ved låssetting av fisk. Begrepet «havbruk» erstattes med «akvakultur» i § 5 bokstav b). I bokstav c) i § 5 åpnes det opp for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til
«skjellplukking som ikke faller inn under § 4 bokstav e)».
Bakgrunnen for de foreslåtte endringene i verneforskriften er nærmere beskrevet i kapittel 5.8.
En rekke høringsinstanser hadde innvendinger til forslaget til referanseområde for påvirkning fra lokal oppdrettsnæring. Fylkesmannen tilrår derfor at forslag til referanseområde for havbruk tas ut av § 5 bokstav b), jamfør kapittel 5.16.
13
3.3 Navnsetting
Fylkesmannen tilrår følgende skrivemåte for verneområdet:
Lopphavet marine verneområde
Videre tilrår Fylkesmannen at det benyttes samisk parallellnavn slik Sametinget foreslår. Sametinget har per i dag ikke funnet kilder på samisk som viser til et samisk navn på Lopphavet. De må derfor bruke mer tid på å finne informanter som har kjennskap til det samiske navnet på Lopphavet. Siden det ikke er en godkjent samisk navneform på området, må det settes i gang en navnesak etter lov om stadnamn.
14
4 Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser
Miljødirektoratet har myndighet til å fastsette hvem som skal være forvaltningsmyndighet for verneområdet, og det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen. Alle kommuner fikk høsten 2014 tilbud om å ta over forvaltningsansvaret for mindre verneområder (områder forvaltet av Fylkesmannen). Miljødirektoratet har delegert slikt ansvar til kommuner som har sagt ja og akseptert de forutsetningene som lå til grunn for tilbudet. Tilbudet omfattet ikke verneområder som strekker seg over flere kommuner.
Det foreslåtte verneområdet overlapper i sjø med 7 eksisterende naturreservater og en nasjonalpark. Der to verneområder overlapper vil begge verneforskrifter gjelde.
Seiland nasjonalparkstyre er forvaltningsmyndighet til Seiland/Sievju nasjonalpark.
Nasjonalparken ligger Alta, Kvalsund og Hammerfest kommuner. Hammerfest kommune er forvaltningsmyndighet for Saksfjorden naturreservat og Lille Kamøya naturreservat.
Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for de øvrige reservatene; Loppa naturreservat, Andotten naturreservat, Sørsandfjorden naturreservat, Nordsandfjorden naturreservat og Storgalten naturreservat. Fylkesmannen tilrår lokal forvaltning av Lopphavet i likhet med flere andre verneområder i området.
Forvaltningsplan for området bør ferdigstilles snarest mulig etter vernevedtak. Fylkesmannen anbefaler videre at det det gjennomføres mer detaljerte kartlegginger av verdiene i det foreslåtte verneområdet etter vernevedtaket.
Eventuelle utgifter til erstatning og gjennomføring av en eventuell erstatningsprosess, samt merking og oppsetting av skilt, forutsettes dekket innenfor bevilgningen og tilsagnsfullmakten under kap. 1420 post 33. Utarbeiding av forvaltningsplaner, etablering av oppsyn og skjøtsel vil dekkes innenfor aktuelle budsjettposter og eksisterende budsjettrammer.
Opplysningene som er kommet inn og vurderingene som er gjort gjennom verneplanprosessen, tilsier at gjennomføring av vern som foreslått i liten grad vil legge begrensninger på eksisterende og planlagt bruk.
15
5 Merknader til verneforslaget
5.1 Høringsparter og uttalelser
Forslaget til Lopphavet marine verneområde ble sendt på høring til følgende berørte grunneiere, nasjonale, regionale og lokale instanser: Alta havn KF, Alta kommune, Finnmark fylkeskommune, Finnmarkseiendommen, Fiskarlaget Nord, Fjordfiskernes forening v/Tor Mikkola, Forum for natur og friluftsliv Finnmark, Hammerfest havn KF, Hammerfest kommune, Hasvik kommune, Loppa havn KF, Loppa kommune, Naturvernforbundet Finnmark, Seiland/Sievju nasjonalparkstyre, Tromsø Museum – Universitetsmuseet, Artsdatabanken, Avinor, Bivdi (Sjøsamisk Fangst- og Fiskeriorganisasjon), Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning, Fiskebåt, Fiskeridirektoratet,
Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Havforskningsinstituttet, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo, International Research Institute of Stavanger (IRIS), Kommune sektorens organisasjon (KS), Kongelig Norsk Båtforbund, Kystverket,
Landbruksdirektoratet; Luftfartstilsynet; Natur og Ungdom, Naturhistorisk museum, NHO Reiseliv, Norges Dykkeforbund, Norges Fiskarlag, Norges Fiskerihøgskole, UiT Norges arktiske universitet, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Kystfiskarlag, Norges miljø- og biovitenskaplige universitet, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Råfisklag, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Norske Reindriftsamers landsforbund, Norske Samers Riksforbund, Norske sjømatbedrifters landsforening, NTNU Fakultetet for naturvitenskap, NTNU Vitenskapsmuseet, Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratet,
Riksantikvaren, SABIMA, Sametinget, Sjøfartsdirektoratet, Sjømat Norge, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og WWF-Norge.
Det har kommet inn totalt 29 uttalelser. I tillegg har Sametinget ved seksjon for terminologi og stedsnavn gitt en foreløpig uttalelse per e-post.
5.2 Generelle merknader
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ikke se at det foreslåtte verneområdet er i konflikt med kjente energiressurser. Det er ingen konflikt mellom eksisterende kraftnett og det foreslåtte verneområdet, og det er ingen konkrete planer for regional- eller sentralnett i det aktuelle området i de plandokumentene som NVE kjenner til.
Oljedirektoratet viser til at Rådgivende utvalg for marin verneplan i sin endelige tilrådning 30. juni 2004 skriver følgende:
Utnyttelse av eventuelle petroleumsressurser er ikke nødvendigvis i strid med verneformålet.
Ved leting og produksjon må det stilles strenge krav til at det ikke er utslipp eller annen påvirkning som kan skade verneverdiene på bunnen.
Olje- og energidepartementet viser til uttalelsene fra Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat. Departementet har ingen ytterligere merknader.
Sametinget skriver at dersom deres innspill tas til følge anser de det ikke som nødvendig med konsultasjoner. I motsatt fall vil Sametinget be om konsultasjoner om opprettelse av verneområdet.
16
Sjømat Norge mener at om nasjonal marin verneplan ikke skal være til hinder for bruken av områdene såfremt aktivitetene ikke skader verneverdiene, samt at nasjonale føringer skal vurderes, som betyr at de politiske føringer om havbruksnæringens vekst skal hensyntas,
siden tilgjengelig egnet areal er nødvendig for dette. Sjømat Norge skriver videre at det også er viktig at verneformålet er i fokus, det vil si påvirker en aktivitet ikke verneformålet, så skal aktiviteten heller ikke begrenses.
Fylkesmannen viser til at før endelig tilrådning fra Miljødirektoratet sendes til Klima- og
miljødepartementet skal det avklares med Sametinget om det er behov for ytterligere konsultasjoner (Rundskriv T-2/15).
Fylkesmannen viser til at Rådgivende utvalg i sin tilrådning i 2004 skrev følgende:
Havbruk bør i de fleste tilfeller kunne kombineres med marint vern, men da ut fra en
forutsetning at det ikke er negativ påvirkning relatert til verneformålet. Det må derfor stilles krav til overvåkning av eventuell påvirkning på bunnsubstratet og bunndyrsamfunnene.
Når det gjelder akvakultur tilrår Fylkesmannen at det er søknadsplikt. I tillegg tilrår Fylkesmannen at vernegrensen trekkes slik at eksisterende oppdrettslokaliteter blir liggende utenfor verneområdet. Det står mer om dette i kapittel 5.6 om avgrensningen av verneområdet og i kapittel 5.12 om akvakultur.
5.3 Holdning til vern
Alta kommune, Hasvik kommune, Hasvik Høyre og Vest-Finnmark regionråd har forståelse for at Norge har forpliktelser med å verne et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner, men de kan ikke akseptere at tilnærmet 3.400 kvadratkilometer av Lopphavet skal vernes for å innfri dette.
Finnmarkseiendommen (FeFo) ønsker ikke ytterligere båndlegging og vern. Det er allerede vernet og båndlagt betydelige arealer i fylket og dette er hovedsakelig FeFo-grunn. De ser hvilke konsekvenser dette har for de berørte kommunene i Finnmark. Marin verneplan for Lopphavet vil berøre
kommunene i det foreslåtte vernede området på en slik måte at samfunns- og næringsutvikling vanskeliggjøres. Det vil utgjøre en trussel mot fremtidig vekst og utvikling for sårbare kystkommuner.
Hammerfest Sørøy Loppa Fiskarlag og Fiskarlaget Nord påpeker at fiskerne er avhengig av intakte gyte-, oppvekst- og fiskeområder og et rent fjord- og havmiljø. Et vern som ivaretar disse interessene kan de være positive til. Det må likevel være med den klare forutsetning om at det ikke legges restriksjoner på tradisjonell eller fremtidig fiskeriaktivitet.
Hammerfest kommune oppfatter verneforslaget i all hovedsak som positivt. De mener at vernet vil kunne styrke den tradisjonelle bruken av området ved å hindre aktivitet og inngrep som kan være til skade for bunnfauna og sjøvannskvalitet. Dette forutsetter imidlertid at forvaltningsmyndigheten for verneområdet følger anbefalingene i konsekvensutredningen om en «balansert
dispensasjonspraksis». Dette gjelder spesielt innen havbruk og levendelagring av fisk, samt for nødvendige sjøkabler og rørledninger.
Havforskningsinstituttet mener at det er viktig å ta vare på et representativt utvalg av marin natur for fremtiden. Ikke bare verne for å bevare, men også verne for å ha relativt upåvirkede områder som kan brukes som referanse for forskning og overvåkning. Relativt upåvirkede områder som
referanser er viktigere enn noensinne, ikke minst siden den menneskelige påvirkningen stadig øker både i havet og langs kysten, men også siden vi forventer globale endringer i havklima
17
og havkjemi. Global oppvarming og havforsurning i våre områder kan allerede måles, mens eventuelle langtidseffekter for en stor del er uforutsigbare.
Havforskningsinstituttet minner om at Rådgivende utvalg i endelig tilråding fremhevet at anbefalingene i stor grad representerer en liberal tilnærming til bruk, særlig med tanke på
utnyttelsen av naturlige bestander, men påpeker også at for å sikre verneverdiene er det nødvendig med klare retningslinjer for bruk, overvåkning av naturtilstanden og kontroll med at bestemmelsene følges.
Kystverket er opptatt av at verneplanen ikke må bli til hinder for fremtidig og nødvendige navigasjonsinstallasjoner eller for en naturlig og forsvarlig drift av fiskerihavner i området. Dette mener de er godt håndtert i verneplanforslaget.
Sjømat Norge støtter Fiskeridirektoratet sine tilbakemeldinger til saksprosessen, som sier at:
- I klassisk verneplanlegging har det ikke vært regelen å verne områder som er mye påvirket av mennesker. I flere av de valgte verneområdene foregår en relativ stor akvakulturvirksomhet.
- I verneområder aksepteres normalt et klart mindre menneskelig fotavtrykk på naturen og verneverdiene. Det er i dag en omfattende overvåking av effektene av utslipp fra akvakultur.
- Selv om lokalitetene opp til nå i hovedsak har oppnådd beste lokalitetstilstand i de fleste områder, vil det normalt være en effekt på sediment og bunndyr i anleggssonen.
- Gjeldende verneplanlegging har vært slik at eksisterende virksomhet har fått tillatelse til å drifte på gjeldende vilkår. Selv om det i vernebestemmelsene blir åpnet for akvakultur som ikke er i strid med verneformålet, kan det være grunn til å anta at det kan bli vanskeligere å få utslippstillatelse til endringer i akvakulturvirksomheten, selv om endringene kanskje vil innebære en ytterligere miljøforbedring for ulike parametere, også helse- og
velferdsmessige. Det vil også svekke konkurransekraften til næringen i områdene.
- Oppdrett av matfisk av laks og ørret har stor samfunnsmessig betydning for kystkommunene.
Det gir arbeidsplasser og bosetting i en kystkommune som har få alternative arbeidsplassmuligheter. Samfunnsnytte må veies opp.
Hammerfest Fiskarlag og Sørøy/Loppa Fiskerlag stiller spørsmål ved at det er havområdene i kommunene Hammerfest, Loppa og Hasvik det er foreslått vern av, med bakgrunn i at man skal oppfylle kravet om 10 % vern av havområdene i Norge. For Hasvik og Loppa sin del så legges alt av havområder i nevnte kommuner innunder verneplanen. En fordeling av verneområder i Finnmark mellom flere kommuner, kunne begrenset områdene som nå er foreslått vernet i den enkelte kommune betraktelig. Det er neppe tvil om at foreslått plan i framtiden vil kunne føre til begrensninger for normal fiskeriaktivitet i området.
Fylkesmannen registrerer at det er ulike holdninger til vern, men at vern av flere anses som akseptabelt dersom deres interesser ivaretas. Flere har også påpekt at området som er foreslått vernet kan aksepteres dersom området som vernes reduseres i omfang. Avgrensning av området er nærmere kommentert i kapittel 5.6.
Fylkesmannen gjør oppmerksom på at Lopphavet er ett av totalt 36 områder i Norge som i 2004 ble utpekt til marint vern. I 2009 ble det varslet oppstart av 17 av disse 36 områdene. De 36 områdene er spredt langs hele kysten av Norge. Nærmere om bakgrunnen for hvorfor Lopphavet ble utpekt går frem av kapittel 2.
18
5.4 Om prosessen for etablering av marint vern
Fiskeridirektoratet i Troms og Finnmark skriver at det er generelt svært problematisk at prosessen har tatt så lang tid. Det innebærer blant annet at den institusjonelle hukommelsen om bakgrunn og innretningen på vernet svekkes. Det kommer blant annet til syne ved at mens det i utgangspunktet var fokus på å unngå tekniske inngrep med effekt på havbunnen, foreslås det nå langt strengere restriksjoner på både havbruk og utnyttelse av levende marine ressurser. Formålet og den faglige dokumentasjonen for verneforslaget blir også noe uklart.
I tilrådningen av 2004 ble eksempelvis ikke akvakultur vurdert som utfordrende av utvalget som foreslo de konkrete områdene/transektene. Det ble blant annet vist til etablerte
overvåkingsprogram også omfatter bunndyrsamfunn, og dessuten til undersøkelser som viste at havbruk i all hovedsak utgjorde en helt ubetydelig kilde til overgjødsling. Det ble videre vist til at havbruk i de fleste tilfellene skulle kunne kombineres med vernet, og det ble tilrådet liberale restriksjoner med hensyn til både havbruk og utnyttelse av levende marine ressurser. Eventuelle utfordringer med påvirkning fra havbruk ble foreslått ivaretatt ved opprettelse av 6
referanseområder for langtidsovervåking og forskning. En av disse referanseområdene er ved Lopphavet. I tillegg påpekes det at andre områder også kan tjene som overvåkingspunkter i
gradienter langs kyststrømmen og fra fjord til åpen kyst, men da samordnet med vanndirektivet, eller i områder som sammenfaller med nasjonale laksefjorder.
Fiskeridirektoratet Troms og Finnmark synes ikke det er akseptabelt at man nå avviker fra
forarbeidene og foreslår et mer restriktivt vern. De kan ikke heller se at det faglig er synliggjort behov for en slik innskjerping i marin verneplan for Lopphavet. Dette er særskilt problematisk i et av de viktigste kjerneområdene for norsk sjømatnæringen. Det er en omfattende og svært variert virksomhet av både lokal, nasjonal og regional betydning. Det har over tid etablert seg en rekke aktører med en betydelig infrastruktur. Dette sammen med omfattende kunnskap gir et usedvanlig godt grunnlag for videre innovasjon og utviklingen av sjømatnæringen, både relatert til mer tradisjonelle høstingsformer, men også relatert til akvakultur, og i økende grad også i skjæringspunktet mellom den tradisjonelle fiskerinæringen og akvakultur. I tråd med både etterspørsel i markedet og ambisjonene for sjømatsektoren må det forventes en betydelige utvikling av både tradisjonelle og nyere konsepter for høstingen av
naturressursene. Det er selvsagt vanskelig å vite så mye detaljert om fremtidig utvikling i sektoren, følgelig også vanskelig å synliggjøre den samlete effekten vernet vil ha på
sjømatnæringene. De synes også at det er problematisk at vernet har en så lang tidshorisont, uten at det er knyttet bestemmelser til evaluering av både vern, formål, bestemmelser, nyere kunnskap og endringer i driftsformer og interesser i området.
Naturvernforbundet i Finnmark bemerker at prosessen har tatt uforholdsmessig lang tid og at dette blant annet kan ha ført til tap av uerstattelige naturverdier som korallrev i området. De er sterkt kritiske til sammensetningen av både arbeidsutvalget og referansegruppen. Arbeidsutvalget består av hele 6 representanter fra næringsinteresser. I tillegg må Fiskeridirektoratet regnes som en næringsrepresentant her. Det er kun én representant som kan kalles en motvekt, SABIMA.
Referansegruppen består utelukkende av næringsinteresser. De mener at det er sterkt kritikkverdig at man ikke har tatt inn Naturvernforbundet eller andre naturvernorganisasjoner for å balansere sammensetningen. Likeledes er det ikke inkludert representanter fra aktuelle fagmiljø i
forskningsinstitusjoner eller ved universiteter.
Fylkesmannen er enig i at det er problematisk at prosessen har tatt så lang tid. Vi ser også at verneprosesser som går over lang tid innebærer at blant annet den institusjonelle hukommelsen om bakgrunnen for vernet svekkes. Samtidig vil vi påpeke det positive i at kunnskapen om området øker når prosessen foregår over tid.
19
Sammensetningen av arbeidsutvalget for Nord-Norge er et resultat av konsultasjonene mellom Sametinget og daværende Miljøverndepartement, og Sametinget og daværende Direktoratet for naturforvaltning. Det står mer om dette i kapittel 2.2.
Når det gjelder restriksjoner og restriksjonsnivå var Rådgivende utvalg tydelig på at deres anbefalinger i stor grad er en liberal tilnærming til bruk, særlig når det gjelder å kunne høste av naturlige bestander. For havbruk sa Rådgivende utvalg at det bør i de fleste tilfeller kunne
kombineres med vern, men da ut fra en forutsetning om at det ikke er negativ påvirkning relatert til verneformålet. Videre sa Rådgivende utvalg at det derfor må stilles krav til overvåkning av eventuell påvirkning på bunnsubstratet og bunndyrsamfunnene.
Fylkesmannen mener at forslaget til marint vern i hovedsak er i tråd med føringene som er gitt av Rådgivende utvalg. Forslaget er et liberalt vern med få restriksjoner på høsting av naturlige
bestander. Vernet vil også i liten grad legge begrensninger på eksisterende bruk og planer om bruk.
5.5 Konsekvensutredningen
Fiskeridirektoratet Troms og Finnmark (FIN) viser til at det i kapittel 3.6 i oppdatert
konsekvensutredning (KU) om områdeverdi for fiskeri er det i tabell 7 gitt en verdivurdering av forskjellig fiskeriaktivitet i verneområdet. For «torsk og torskearter - passive redskaper» er det kommet fram til at har stor verdi i verneområdet. Deler av det foreslåtte verneområdet er av nasjonal verdi for fiskeriinteressene. Særlig fiske etter torsk og torskearter er viktig. I området drives det fiskeriaktivitet med en stor og variert flåte, med både lokale, regionale og nasjonale aktører. Vi mener derfor at denne fiskeriaktiviteten bør differensieres i verdivurderingen, for eksempel i fartøy over og under 15 meter.
KU konkluderer med middels negativt omfang på aktive redskaper og reketråling, og liten/ingen omfang på passive redskaper. Konklusjonen til KU er preget av den grove forenklingen og generaliseringen. FIN forstår at dette er nødvendig i et så stort område, men det resulterer i at verdien i enkeltområder ikke kommer frem. Det kan gjøre at konsekvensene for fiskeri og akvakultur kan være større enn det som kommer frem i KU. FIN kan tildels si seg enig i KU sin verdivurdering av området totalt. Det kan være problematisk at verdien av enkeltområder ikke kommer frem, siden KU ikke plukker opp alle mulige konsekvenser for fiskeriene.
For akvakultur framkommer det at det kun er et område ved Loppa øy det vil være
restriksjoner mot akvakultur. Det påstås videre at dette uansett ikke er et interessant område for oppdrett, og derfor vil det foreslåtte vernet kun medføre en liten negativ konsekvens for akvakultur. Det er uheldig å avskrive et område som uinteressant for akvakultur fordi teknologiutviklingen kontinuerlig endrer driftsvilkårene innenfor akvakultur. Det er også
andre endringer som vil føre til endret arealbruk i framtiden, som tildeling av utviklingskonsesjoner og grønne konsesjoner, og ikke minst innføringen av nytt områderegime. Det betyr at et område som ikke virker attraktivt i dag kan bli det i fremtiden. På grunn av vernets lange tidsperspektiv kan vi nå si lite om hva som skjer med akvakulturnæringen om for eksempel 50 år.
I sammendraget til konsekvensutredningen står det at det er foreslått to avgrensingsalternativer for vernet. Det andre alternativet er beskrevet som «... kun å gjelde området utenfor den såkalte fjordlinjen». Fiskeridirektoratet mener at dette er feil. Det andre alternativet omfatter sjøareal både utenfor og innenfor fjordlinjen. Hovedforskjellen mellom alternativene er at det i alternativ to er utelatt noen fjordområder hvor det i dag er stor menneskelig aktivitet.
20
Fiskeridirektoratet legger også merke til at turistfiske er beskrevet i kapittel 3.6 i
konsekvensutredningen som et fiskeri med aktive redskaper. Dette er feil. Turistfiske foregår med passive redskaper.
I tabell 8 oppsummeres verdivurderingen for tre delområder innen det foreslåtte
verneområdet, samt for tre fjorder som er foreslått som referanseområder for akvakultur.
Fiskeridrektoratet mener verdivurderingene her også burde ha et langvarig perspektiv. Som tidligere nevnt er teknologiutviklingen innenfor akvakultur i stadig utvikling og mulighetene for nye arter i akvakultur endrer seg. Dersom dette ble tatt hensyn til kunne det resultere i en høyere
verdivurdering for disse områdene. Verdivurderingen av akvakulturområdene baserer seg på dagens tekniske standard.
Fylkesmannen er klar over at turistfiske i kapittel 3.6 i konsekvensutredningen er beskrevet feil.
Turistfiske foregår med passive redskap. Feilen ble oppdaget etter at rapporten var levert.
Fylkesmannen ba konsulenten rette opp feilen i rapporten, men dette ble ikke gjort.
Når det gjelder de to alternativene til vern, som er utredet i konsekvensutredningen, så stemmer det som står i konsekvensutredningen. De to alternativene som er utredet i konsekvensutredningen er i tråd med kapittel 4 i utredningsprogrammet som ble fastsatt av daværende Direktoratet for naturforvaltning 22. juli 2010. Det ser ut til at Fiskeridirektoratet har blandet sammen de to
alternativene til avgrensning i forslag til marint vern som var på høring våren 2017 og alternativene til avgrensning av verneområdet som skulle utredes i konsekvensutredningen.
Som Fylkesmannen skriver i kapittel 5.5 i høringsdokument for forslag til vern, under
sammenstillingen av konsekvenser av vernet, så er konsekvensutredningen basert på at oppdrett også i fremtiden ligger i kysttypen beskyttet kyst eller fjord (tradisjonelt merdoppsett). Eksponerte områder har i konsekvensutredningen derfor fått svært lav til lav verdi for oppdrettsnæringen.
5.6 Avgrensning av verneområdet
Alta kommune og Vest-Finnmark regionråd foreslår at vernegrensen mot land følger marbakken eller der marbakken ikke kan påvises, til to meters dybde ved middels lav vannstand, også i områder med Finnmarkseiendom sin grunn. Videre foreslår de følgende avgrensning av verneområdet:
- Yttergrense mot Norskehavet opprettholdes som i høringsdokumentet.
- Grense mot Sørøysundet og Breivikfjorden (til Andotten) følger Fjordlinjen.
- Grense mot Sørøya fra Andotten til Tarhalsen følger næringenes ytterpunkt – Andotten, Fugeln, Bølesteinen, Tarhalsen.
Avinor skriver i sin uttalelse at vernegrensen er trukket godt på utsiden av begge baneendene på Hasvik lufthavn. De skriver videre at de sjøarealene som er unntatt fra vern vil være tilstrekkelig med hensyn til Masterplanen for lufthavnen.
Finnmarkseiendommen (FeFo) mener at vernegrensen mot FeFo-grunn må følge samme prinsipp som for private eiendommer. Det vil si at vernegrensen langs land følger marbakken eller der marbakken ikke kan påvises, ved to meters dybde ved middels lav vannstand, også i områder med Finnmarkseiendom sin grunn.
Hammerfest Sørøy Loppa Fiskarlag og Fiskerlaget Nord oppfatter at alternativ B i verneforslaget er det beste alternativet.
Fiskeridirektoratet i Troms og Finnmark støtter alternativet med minst utstrekning, alternativ B.
21
I områder hvor det i dag drives akvakultur er det allerede en påvirkning. Det vil ikke være formålstjenlig å inkludere slike områder i verneområdet. Det vil også kunne legge
begrensninger på utviklingen av næringen hvis områdene blir en del av verneområdet. Selv små endringer, også endringer som gjøres for å bedre miljøbetingelsene og redusere påvirkningene fra aktiviteten vil kunne bli vanskelig å gjennomføre. Det er også viktig å utelate viktige havneområder fra vernet, som potensielt vil kunne begrense mulighetene for nødvendige endringer og utbedringer. I alternativ B er viktige områder for akvakultur og viktige havneområder utelatt. Derfor støtter Fiskeridirektoratet alternativ B. I Børfjorden er det nylig klarert en lokalitet for akvakultur. Fiskeridirektoratet ber om at også dette området ekskluderes fra verneområdet. I høringsdokumentet framkommer det også at vernet ikke svekkes med hensyn til variasjon i naturtyper hvis alternativ B velges.
Forum for natur og friluftsliv (FNF) Finnmark er av den oppfatning at alternativ A bør velges. De skriver at det for natur- og friluftsorganisasjonene er viktig at naturverdiene sikres, samtidig som det legges opp til fortsatt tradisjonell bruk av verneområdene til friluftslivsaktiviteter. Dette være seg fiske, jakt, kajakk, bålbrenning, tradisjonelt friluftsliv og lignende.
Hasvik arbeiderparti støtter Hasvik kommune sine uttalelser og argumentasjonsrekke. De kan ikke se at verneområdet skal tilsi at en må verne noen fjordområder i eller rundt Sørøya. De ønsker at vernet begrenses.
Hasvik kommune skriver at Lopphavet er foreslått som verneområde under kategori «åpne kystområder». Allerede kategoriseringen tilsier etter kommunens syn at vernet ikke bør omfatte fjordområdene på Sørøya og i Sørøysundbassenget. Skal samfunnene i ytre Vest-Finnmark kunne utvikle seg i fremtiden er det behov for verdiskapning og arbeidsplasser. For Hasvik kommunes del vil denne aktiviteten, i dag og i fremtiden, være tett knyttet til utnyttelse av sjøarealene. Det er særlig arealene i fjordene og i Sørøysundbassenget som er viktige for eksisterende og fremtidig
næringsvirksomhet. Det er således etter kommunens syn tungtveiende samfunnsøkonomiske hensyn som tilsier at grensen for det foreslåtte verneområdet bør trekkes vesentlig annerledes enn foreslått i både alternativ A og alternativ B.
Hasvik kommune mener ut fra dette at riktig areal avsatt til marint vern av Lopphavet bør være:
• Yttergrense mot Norskehavet opprettholdes som i høringsdokumentet med det unntak at yttergrense mot NØ flyttes fra Tarhalsen til Bølesteinen.
• Grense mot Sørøysundet og Breivikfiorden (til Andotten) følger Fjordlinjen.
• Grense mot Sørøya fra Andotten til Bølesteinen følger næringenes ytterpunkt - Andotten, Fugeln, Bølesteinen.
Hasvik kommune sitt forslag til geografisk avgrensning av verneområdet er på totalt ca. 1500 kvadratkilometer.
Kommunen skriver videre at dersom staten på tross av dette skulle komme til at grensene skal trekkes som foreslått i høringsutkastet, mener Hasvik kommune det er to endringer som uansett er tvingende nødvendig:
- For det første må området ved Breivikbotn havn som er foreslått unntatt utvides. Det vises til at Nergård Sørøya AS allerede driver med omfattende levendelagring av torsk i områder av indre Breivikfiord som også historisk er blitt benyttet til langtidslagring av sei. Vernegrensen må derfor i alle tilfelle ikke settes lengre inn enn linjen mellom Reinnes og Veines.
- For det andre må vernegrensen følge marbakken eller der marbakken ikke kan påvises, ved to meters dybde ved middels lav vannstand også i områder hvor Finnmarkseiendommen er
22
grunneier. Mer enn 90 prosent av Hasvik kommunes areal er på Finnmarkseiendommens grunn, og det vil utgjøre en vesensforskjell for fremtidige utnyttelsesmuligheter av
strandsonen i verneområdet om grensen settes ved marbakken eller ved middels høyvann.
Hasvik Høyre påpeker at Hasvik kommune er tyngst berørt av foreslått vern, og at de vil få vernet nesten alle havområdene i kommunen. For en kommune på 1100 innbyggere som eksporterer fisk for omkring en milliard er havet livsnerven, og kommer mest sannsynlig til å være det i flere hundre år fremover. Som et minimum ønsker de å sikre muligheten for akvakultur, levende-lagring av hvit fisk og havbruk i fjordene på Sørøya som har vært i bruk i nyere tid og som har infrastruktur på plass.
Hasvik høyre mener at følgende grenser må flyttes av hensyn til framtidige næringsmuligheter for Sørøya: Det må tegnes nye grenser mot land, mellom Vatnholmen - Gåshopen - Håen(Skippernes), Lille-Håen - Fuglen, og Fuglen - Bølesteinen – Stålet (Kjærringbukta) og områdene på fjordsiden må vurderes unnlatt av hensyn til fremtiden og livsgrunnlaget til øya 200 år frem i tid og ikke bare for i dag. Fefo grunn må ha lik skillelinje ved framtidige eventuelle salg til privatpersoner som alle andre eiendommer mot havet da vi ikke vet hvordan mulige fiskerihavner og infrastruktur vil se ut om 200 år. På lik linje med privat grunn må det være muligheter for å etablere både hytter og
næringsaktivitet på hele øya dersom man skulle få kjøpe grunn hos Fefo. Dette er uhyre viktig da trivsel og frihet er en av de store faktorene for å bli boende i distriktet.
Havforskningsinstituttet støtter forslag til vern, alternativ B. De mener at det er naturlig å holde områder som i dag er sterkt påvirket av akvakultur, områder der det planlegges
industriutbygging, samt en del havneområder utenfor et verneområde.
Kystverket viser til at det under kapittel 5.4 i høringsdokumentet, under «Farleder, havner og tekniske installasjoner», blir foreslått som avbøtende tiltak at større areal rundt havner, andre kaier og brygger tilknyttet næringsvirksomhet tas ut av verneområdet. Videre står det «...at de områdene bør være så store at det kan dumpes rene mudringsmasser i disse områdene uten at dumping påvirker verneområde». Noen av de områdene har ikke tilstrekkelig areal for at et eventuelt deponiområde ikke skal påvirke verneområdet. Selve deponiområde må være mest mulig jevnt og med lite strømninger. Dette er ikke oppfylt i alle havneavgrensningene. Dette gjelder Bergsfjord i Loppa kommune (kun i alternativ A), Breivikbotn og Sørvær i Hasvik kommune (både i alternativ A og B). Kystverket har foreslått alternative avgrensninger til havneområdene i disse områdene.
Loppa kommune skriver at alternativ A i høringsdokumentet gir et svært omfattende vern og er helt uakseptabelt. Alternative B er et bedre alternativ, men Loppa kommune ønsker noen endringer i dette alternativet. Loppa kommune ønsker at avgrensningen av verneområdet mot land følger marbakken i hele verneområdet. De mener at det vil være et problem om grensen går ved marbakken der hvor det er privat grunn og ved middel høyvann på FeFo-grunn. Dette vil skape problemer dersom man f.eks. ønsker å bygge en kai. Loppa kommune ønsker derfor at man kun opererer med marbakken som grense.
Naturvernforbundet i Finnmark skriver at det i forslaget til vern er det foreslått to ulike avgrensinger av verneområdet, alternativ A og B. Naturvernforbundet mener at introduksjonen av alternativ B ikke er tilfredsstillende begrunnet i høringsdokumentet. Videre mener de at kapittel 8.1 i
høringsdokumentet ikke tilfredsstiller kravene i § 34 i naturmangfoldloven. Dette begrunnes med at det ikke foreligger en begrunnelse eller diskusjon på om den opprinnelige avgrensningen er
omfattende nok sett i lys av det har gått 8 år siden melding om oppstart ble gitt.
Et annet moment ved avgrensningen av et verneområde, er føre-var prinsippet i naturmangfoldloven
§ 9. Ofte er det usikkerhet rundt hvordan klimaendringer og forurensning vil påvirke området og
23
dermed hvordan området skal avgrenses. Prinsippet taler dermed for å øke størrelsen på
verneområdet for å forebygge påvirkningen av klimaendringer og forurensning og sikre robusthet i området. Heller ikke føre-var-prinsippet er diskutert eller problematisert i høringsdokumentet.
Det må foreligge én anbefalt avgrensing av verneområdet som er begrunnet ut fra
naturmangfoldloven og kunnskapsnivået - ikke to alternativer. Naturvernforbundet mener at begrenset kunnskap om habitat taler for et utvidet bruk av føre-var-prinsippet.
Alternativ B må i sin helhet tas ut av forslaget til marin verneplan. Naturvernforbundet kan ikke se at begrunnelsen om å ta ut områder i alternativ A, for å lage et alternativ B, kan
forsvares ut fra vernehensyn. Det er her utelukkende tatt hensyn til oppdrettsnæringen. Alternativ A kan være den foretrukne avgrensningen for Naturvernforbundet.
Nordland Fylkes Fiskarlag går inn for at en velger område B som verneområde.
NRS Finnmark kan ikke stille seg bak noen av alternativene til avgrensning av verneområdet slik de er skissert. De foreslår at området for marint vern begrenses. I denne sammenheng viser detil uttalelse fra Hasvik kommune og støtter deres forslag til geografisk avgrensning av verneområdet.
Sametinget viset til at Fylkesmannen har lagt frem to alternativer for avgrensning av marint verneområde. Alternativ A er det største og omfatter et areal på ca. 3363 km2. Forslaget følger avgrensningen som ble lagt frem i oppstartsmeldingen i 2009. Alternativ B i er i utgangspunktet det samme som A, men her er det foreslått å ta ut fjordområder som er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet fra før. Disse områdene har flere oppdrettskonsesjoner som kan påvirke naturmiljøet negativ. Det er tillegg etablert eller er underplanlegging infrastruktur og industri i disse områdene.
Sametinget har med den bakgrunn ikke sterke formeninger om disse områdene tas ut.
Sjømat Norge viser til at utvalget av verneareal er noe for generelt. De påpeker at det burde være mulig med en differensiering mellom områder der aktivitet kan utøves uten nevneverdig risiko for flora og fauna. Det krever imidlertid en mer omfattende kartlegging av områdene som vil være aktuelle og unntas fra verneplanen. Sjømat Norge ser at det er hensiktsmessig å verne deler av områdene som er omtalt i planen (eksempelvis, områdene med kaldtvannskoraller som lophelia pertusa), men som nevnt bør det være mulig å skille ut deler som er egnet for akvakultur uten utpreget sårbarhet.
Sjømat Norge går i utgangspunktet for alternativ B, da dette området inkluderer arealer som har en hensikt å gi en særskilt beskyttelse gjennom vern, samtidig som man tar ut
næringstette områder med betydelig menneskelig inngripen. Men også område B inkluderer viktige næringsområder. De ber samtidig om at også indre deler av fjordene Galtefjorden (fra Ytter-Veines til Skjæran) og Sandøyfjorden (fra Jernneset til Hønsebyneset) unntas fra vernet. Dette er områder av stor fremtidig betydning for sjømatnæringen til akvakultur. De ønsker også å unngå å inkludere aktive akvakulturlokaliteter i Sørøysundet i vernet, og ber om at grensen flyttes sørover til Vattnhamna- Kårhamn.
Begge alternativene (A og B) omfatter hele Bergsfjord. Dette området bes om å unntas fra
vernet, da det er en fjord av stor fremtidig betydning for sjømatnæringen som helhet. Det vil si at Sjømat Norge ber om at grensen trekkes ut til Ivervær og Lørsnes.
Forsvarbygg mener at verneforskriftens bestemmelser er ikke forenlig med Forsvarets nåværende bruk. Skytefeltet er det eneste etablerte skytefelt i sjø i Finnmark, og således en viktig kapasitet for særlig Sjøforsvaret. Det er av den grunn heller ikke ønskelig at Forsvaret blir avskåret fra å utnytte skytefeltets potensiale til bruk av skarpe våpen med detonasjoner i overflate og vannsøylen. Det vil i tillegg være utfordrende i den praktiske bruken av feltet å operere med ulik grad av tillatt bruk