Implementering av ny rammeplan Barnehagens læringsmiljø
Ingrid Midteide Løkken Marianne Torve Martinsen
12. april 2018
4.April i Bø/ 6.april i Porsgrunn/ 12.April i Skien 2018 Fylkesmannen i Telemark
To fagdager med Ingrid og Marianne (UiS)
• Barnehageloven § 1 Formål
• Det helhetlige utdanningsløpet
Den nye rammeplanen
• Emosjonell støtte
• Organisering
Barnehagens læringsmiljø kjerne-komponenter
Dag 2:
•Begynnende mobbeatferd
•Forebygging og håndtering
Den nye
rammeplanen
Dagen i dag
9.00-10.00: Del 1; Ny rammeplan
Barnehageloven § 1 Formål
«Det helhetlige utdanningsløpet»
Implementering 10.00-10.15: Pause10.15-11.00: Del 2; Barnehagens læringsmiljø
Emosjonell støtte 11.00-11.15: Pause11.15-12.00: Del 2 fortsetter; Barnehagens læringsmiljø
Organisering og fysisk miljøForarbeid:
Som en forberedelse til samlingen ønsker vi at deltakerne gjør følgende forarbeid:
Gjør deg kjent med innholdet i den nye rammeplanen
Trekk fram tre punkter som du mener vil få betydning for innholdet på din avdeling. Del dine punkter med «naboen»
Beskriv hvilke krav rammeplanen stiller til et godt læringsmiljø i barnehagen.
Hvorfor ny rammeplan?
Store forskjeller i barnehagetilbudet
Tydeligere
styringsdokument Samfunnsutviklingen Ny kunnskap om
barn og barnehager
Veien fram mot den nye rammeplanen
Nytt høringsutkast ble utarbeidet av Kunnskapsdepartementet våren 2016 (mai)
Fagspesialister Fagmiljøer
Departementets referansegruppe
Referansegruppe:
Utdanningsforbundet, KS, PBL, Fagforbundet, Foreldreutvalget for
barnehagen, Storbynettverket og Nasjonalt råd for lærerutdanningen
(NRLU).
3.utkast 20.oktober 2016: Regionale høringskonferanser i hvert fylke
En arbeidsgruppe ledet av professor Elin Eriksen Ødegaard leverte sitt
forslag til ny rammeplan til Utdanningsdirektoratet våren 2014
Premissene for ny plan
• Dette innebærer bl.a. at også den nye rammeplanen skal bygge på den nordiske barnehagetradisjonen, og gi rom for ulike eiere og ulike barnehageprofiler.
Barnehagelovens formåls- og
innholdsbestemmelser ligger fast som de viktigste premissene for den nye
rammeplanen
• synet på barn og barndom
• et helhetlig læringsbegrep
• barnehagen som arena for omsorg, lek, læring og danning.
De sentrale prinsippene fra tidligere rammeplaner av 1996 og 2006/11
foreslås videreført
• Selv om det beste i norsk barnehagetradisjon videreføres, skal rammeplanen være oppdatert og forskningsbasert, relevant for dagens barnehagesektor og møte fremtidens behov.
Samfunnsutviklingen og ny kunnskap om barn og barnehager tilsier samtidig at den nye rammeplanen bør
skille seg fra rammeplanen fra 2006/11 på noen områder
Hvilke føringer bygger den på?
Rammeplanen bygger på
Hva er egentlig en rammeplan?
Utleder samfunnsmandatet Stortinget har gitt barnehagen gjennom barnehageloven
Forskrift til loven = forpliktende for barnehagen
• Barnehagens § 2 : Barnehagens innhold
• Departementet fastsetter rammeplan for barnehagen
Pedagogisk verktøy for barnehageansatte
Hva er nytt ?
Tydeliggjøring av ansvar og roller
Økt oppmerksomhet om de yngste barna
• Overgangen hjem til barnehage
• Overgang internt i barnehagen
Økt fokus på arbeidet med å forebygge, stoppe og følge opp mobbing og krenkelser
Styrking av
• Mangfoldsperspektivet
• Psykisk og fysisk helse
• Språkarbeid
• Overganger
Fortsatt lokale handlingsrom og behov
for faglige vurderinger TYDELIGERE FORPLIKTELSER
Rammeplanens innhold/kapitler
1. Barnehagens verdigrunnlag
2. Ansvar og roller
3. Barnehagens formål og innhold
4. Barns medvirkning
5. Samarbeid mellom hjem og barnehage
6. Overganger
7. Barnehagen som pedagogisk virksomhet
8. Barnehagens arbeidsmåter
9. Barnehagens fagområder
1. Barnehagens formål, verdier og oppgaver
2. Omsorg, lek og læring
3. Fagområdene
4. Planlegging, dokumentasjon og vurdering
5. Samarbeid
Rammeplan for barnehagen BFD/1996
1. Barnehagens oppgaver i samfunnet
2. Mål og verdier for barnehagen
3. Rammeplanen – helhet og tolkninger
4. Sosialt samspill, lek og hverdagsaktiviteter
5. Kultur og fag
6. Samisk språk og kultur
7. Planlegging, gjennomføring og vurdering
8. Ansvar, driftsformer og samarbeid
9. Utvikling av barnehagen 139 sider
Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag
Barn og barndom Demokrati
Mangfold og gjensidig respekt Likestilling og likeverd
Bærekraftig utvikling Livsmestring og helse
Barnehager med særlige formål
Kap 2 Ansvar og roller
Barnehageeier Styrer
Pedagogisk leder
Kap 3 Barnehagens formål og innhold
Barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg Barnehagen skal ivareta barns behov for lek
Barnehagen skal fremme danning Barnehagen skal fremme læring
Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap
Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språk Samiske barnehager
Andre barnehager med samiske barn
Kap 4 Barns medvirkning
Barnehageloven § 1 og 3 Grunnloven § 104
FN`s barnekonvensjon
Kap 5 Samarbeid mellom hjem og barnehage
Samarbeid og forståelse med hjemmet
Barnets beste som formål
Både foreldre og personalet må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er barnehagens
oppgave og forvalte
Kap 6 Overganger
Når barnet begynner i barnehagen Overganger innad i barnehagen
Overgangen mellom barnehage og skole
Kap 7 Barnehagen som pedagogisk virksomhet
Planlegging – årsplan Vurdering
Dokumentasjon
Tilrettelegging av det allmennpedagogiske
tilbudet for barn som trenger ekstra støtte
Kap 8 Barnehagen arbeidsmåter
Personalet skal ta i bruk varierte arbeidsmåter, og de skal tilpasses til enkeltbarnet, barnegruppen og lokalmiljøet Valg av arbeidsmåter gir muligheter for å gjøre
barnehagens innhold spennende og variert
«Progresjon» og «digital praksis» ligger som
underkapitler
Kap 9 Fagområdene
1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse, mat og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet
4. Natur, miljø og teknologi 5. Antall, rom og form
6. Etikk, religion og filosofi
7. Nærmiljø og samfunn
Implementering av ny rammeplan
- hvordan?
- hvem?
Ulike utgangspunkt
Store og små
Avdelinger, baser, andre organiseringsformer
Kommunal og privat Ulike kommuner
Ulik pedagogtetthet osv
Nye og gamle
Implementering
• Kjernepunkter for å få til endringer som blir varige:
• Systematikk
• Grundig dokumentasjon
• Evalueringer underveis
• Teorier om utvikling og implementering i
organisasjoner (Fullan 2007; Fixen mfl. 2005) har til felles at implementering ses på som en prosess med faser.
Å arbeide med endringsprosesser
for å utvikle kvalitet kan
gjennomføres på ulike måter
26
Ansvar og roller – kompetanseutvikling og implementering
Barnehageeieren har det juridiske ansvaret for
kvaliteten på barnehagetilbudet.
Styreren skal motivere og inspirere til kompetanseutvikling hos
personalet og forvalte ressursene på forsvarlig måte.
• Styrer har ansvar for å lede det pedagogiske utviklingsarbeidet på et overordnet nivå.
Pedagogisk leder skal sikre kvaliteten på det pedagogiske arbeidet
• har sammen med styrer ansvaret for at samfunnsmandatet oppfylles og at målene i rammeplanen realiseres.
• Pedagogisk leder har også ansvaret for å veilede det øvrige personalet.
27
Kjerne-
komponenter
Hva skal læres?
Implementerings- driverere
Hvordan lære?
(Blase m.fl.2012; Fixsen m.fl.2009)
Kjerne-komponenter
Utgjør det sentrale innholdet i
endringen
Beskriver hva vi skal arbeide med i forhold til tema
Må være identifiserbare og
tydelige for personalet
Må deles opp i underpunkter som skal læres og utvikles
blant personalet
Hva
Kjerne-
komponenter
Hva skal læres?
Implementerings- drivere
Hvordan lære?
(Blase m.fl.2012; Fixsen m.fl.2009)
Implementeringsdrivere
Prosesser som skal til for å skape ny læring og endring av praksis
Hvordan
Trene
Veilede
Støtte
Trening må kombineres med veiledning
(Joyce § Shovers, 2002)
Trening
Lesing av fagstoff; Artikler, kapitler, filmer osv
Reflektere sammen over fagstoffet
IGP
Praksisfortellinger
Foredrag
Veiledning
Individuelt
Kollega-veiledning
Veiledere utenfra HsN
Veiledere på organisasjons-nivå
Ppt
Andre barnehagefolk
Eksterne veiledere
Administrativ støtte
LEDELSEN ER SENTRAL!!
Implementeringsarbeidet må ha støtte i ledelsen
Må prioritere
bort noe annet!!
Barrierer for endring
Lederansvar å ha oversikt og gjennomføringskraft for å motvirke barrierer for endring
I beslutningsprosessen
• Liten grad av deltakelse i beslutning
• Liten støtte og forståelse for endringen
Tidligere negative erfaringer med endringsprosesser
• Mangel på mestringsopplevelser
Svakt støttesystem
• Dårlige systemer for veiledning, trening, utydelig ledelse, lite ressurser (tid)
• Utilstrekkelig
kommunikasjonssystem mellom de involverte
Negativt klima/kultur/liten endringsvilje/lite motivasjon
osv
Ledelsen må
Utarbeide en systematisk implementerings
-plan
Følge med at de ansatte arbeider
med kjerne- komponentene