ELEVENES SKOLEMILJØ TILSYNSRAPPORT

[Tilsynsobjektet]

TILSYNSRAPPORT

ELEVENES SKOLEMILJØ

Ski kommune – Kråkstad og Skotbu skoler

2016

Barnehage- og utdanningsavdelingen

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ... 3

1. Innledning ... 4

2. Om tilsynet med Ski kommune – Kråkstad og Skotbu skoler ... 5

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 5

2.2 Tema for tilsynet ... 5

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 6

3.1 Rettslig krav ... 7

3.2 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger ... 7

3.3 Fylkesmannens konklusjon ... 15

4. Skolens individuelt rettede arbeid ... 16

4.1 Rettslig krav ... 16

4.2 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger .... 16

4.3 Fylkesmannens konklusjon ... 23

5. Brukermedvirkning ... 24

5.1 Rettslig krav ... 24

5.2 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger .... 24

5.3 Fylkesmannens konklusjon ... 27

6. Frist for retting av lovbrudd ... 28

7. Kommunens frist til å rette ... 30

Sammendrag

Tema og formål

Tema for Fylkesmannens tilsyn med Ski kommune er «Elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø», jf. opplæringsloven kapittel 9a. Tilsynet følger hovedsakelig det samme

oppsettet som det tidligere felles nasjonale tilsynet på temaet.

Det rettslige utgangspunktet for dette tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier:

 Forebyggende arbeid og internkontroll - § 9a-4 og § 9a-3 første ledd.

 Individuelt rettet arbeid - §§ 9a-1, 9a-3 andre og tredje ledd, samt 9a-4.

 Brukermedvirkning (skolens plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utvalg) - § 9a-5 og § 9a-6, samt § 11-1 og § 11-1a.

Fylkesmannen har kontrollert Kråkstad og Skotbu skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a og kapittel 11.

Det overordnede målet med tilsynet er å rette fokus mot og styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolen, og skolens evne til å forebygge og håndtere krenkende atferd. Gjennom kontroll med om skolen følger lovkravene på dette området, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettes opp.

Gjennomføring

Tilsynet ble åpnet gjennom brev av 6. september 2016. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i denne rapporten er basert på skriftlig dokumentasjon, herunder rektors egenvurdering, som vi ba om i tilsynsvarselet, samt opplysninger fra intervju.

Det ble gjennomført stedlig tilsyn 19. oktober 2016. Dagen ble innledet med et åpningsmøte før Fylkesmannen avholdt intervjuer med rektor, lærerne, assistenter, foreldre og elever.

Forhåndsvarsel og foreløpig rapport ble sendt 18. november 2016 og Fylkesmannen avholdt sluttmøte 29. november 2016. Ski kommune hadde frist 6. desember 2016 til å uttale seg om innholdet i den foreløpige rapporten.

Ski kommune har ikke hatt noen kommentarer til lovbruddene som framkom i den foreløpige rapporten.

Avdekkede lovbrudd

Det framgår av kapittel 6 i rapporten hvilke pålegg som kan være aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen.

Status på rapporten og veien videre

Ski kommune har frist til 28. april 2017 for å gi tilbakemelding til Fylkesmannen om at lovbruddene som er konstatert i denne rapporten er rettet, jf. kapittel 6. Kommunen skal da erklære at lovbruddene er rettet og kort gjøre rede for hvordan dette er gjort.

1. Innledning

Fylkesmannen har i perioden fra 6. september 2016 til dags dato gjennomført tilsyn med

«Elevenes rett til et godt psykososialt miljø» ved Kråkstad og Skotbu skoler i Ski kommune.

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.

Den foreløpige tilsynsrapporten er å anse som et forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16. Ski kommune fikk frist 6. desember 2016 til å uttale seg om innholdet.

I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 28. april 2017.

Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen.

Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt.

2. Om tilsynet med Ski kommune – Kråkstad og Skotbu skoler 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf.

kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er «Elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø», jf. opplæringsloven kapittel 9a.

Tilsynets tema er delt inn i tre hoveddeler, hvor hver hoveddel igjen er delt opp i tre kategorier:

1. Elevenes psykososiale miljø: Forebyggende arbeid og internkontroll jf. oppl. §§ 9a-4 og 9a-3 første ledd

2. Individrettet arbeid, jf. oppl. §§ 9a-1, 9a-3 andre og tredje ledd og 9a-4 3. Brukermedvirkning, jf. oppl. §§ 9a-5 og 9a-6, samt kapittel 11

Kommunens ansvar, jf. opplæringsloven § 13-10 om forsvarlig system Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø.

Opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene.

Likevel er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Dette følger av

opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Bestemmelsen er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. Dette betyr at kommunen som skoleeier må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler.

Det er ikke ført særskilt tilsyn med opplæringsloven § 13-10 andre ledd i dette tilsynet.

Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter, og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med kommuneloven § 60d.

Formålet med tilsynet

Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av

formålsparagrafen i opplæringsloven § 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, og det vil kunne ha direkte betydning for læringsutbyttet.

Det psykososiale miljøet handler om mellommenneskelige forhold og er en positiv eller negativ følge av samhandling og kommunikasjon mellom alle de som er på skolen.

Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte eleven skal kunne utvikle seg positivt. Skolen er en av de mest sentrale arenaer i barn og ungdommers liv. Skolen er

stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev, vil ikke læring få det riktige fokus.

Tilsynet skal sikre at skoleeier og skoleleder:

 driver et aktivt og forebyggende arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

 sørger for at de tilsatte på en tilfredsstillende måte håndterer krenkende atferd som de får kunnskap eller mistanke om

 sørger for at elever, foreldre, råd og utvalg blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Ski kommune ble åpnet gjennom brev 6. september 2016. Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju.

Dokumenter som inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Se vedlegg 1.

Det ble gjennomført intervjuer med rektor, lærere, assistenter, elever fra elevrådet, samt et utvalg foresatte, på Kråkstad skole 19. oktober 2016. Gruppen med foresatte som ble intervjuet inneholdt foreldrerepresentanter fra foreldrerådet (FAU) og samarbeidsutvalget (SU).

3.1 Rettslig krav

Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven § 9a-4, jf. § 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal

arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket atferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig.

Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter § 9a-1 blir oppfylt.

De rettslige kravene var vedlagt tilsynsvarselet, og på åpningsmøtet informerte

Fylkesmannen nærmere om hva de innebærer. De rettslige kravene er også omtalt i vedlegg til denne rapporten.

Skolen må oppfylle kravene som følger av § 9a-4 – forebyggende arbeid og internkontroll.

Skoleledelsen har ansvaret for den daglige oppfølgingen av skolens systematiske arbeid.

Hensikten med det systematiske skolemiljøarbeidet er å sikre at elevenes rett oppfylles ved at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for et godt miljø og sikrer at problemer

oppdages og tas hånd om i tide. Dette kalles også internkontrollregler som skolen må følge for å oppfylle sin plikt til å jobbe systematisk og forebyggende.

Skolen må kunne sannsynliggjøre at de har et system for internkontroll. Systemet må vise hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres og hva som faktisk blir gjort.

Systemet må fange opp både hvordan elevene generelt og den enkelte opplever

skolemiljøet, og sørge for at det settes inn nødvendige tiltak dersom elevene generelt eller enkeltelever ikke får oppfylt sin rett etter § 9a-1. Systemet må hele tiden evalueres.

3.2 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger

Rektor skriver i egenvurderingen at skolens dokumenter er levende ved at de gjennomgås med personalet, elever og foreldre. Hun viser blant annet til Læringspartner, PALS,

relasjonskartlegging, trivselslederprogrammet, tiltaksplan mot mobbing, vennskapsgrupper, fadderordning og god overgang mellom Skotbu og Kråkstad. Hun viser også til innsendt dokumentasjon som skolens ordensreglement, plan for sosial inkludering, handlingsplan for pedagogisk utviklingsarbeid og trinnmøter.

I intervju trakk rektor fram utviklingssamtaler, elevsamtaler, ressursteam – internt og eksternt, inspeksjon og skolevandring som viktige rutiner på skolen. Videre vektla hun trivselsledere og klasseledelse. Når det gjelder handlingsplanen for skolen har denne kommet i ny form i 2016/17.

Den nye planen bygger på kommunens strategiplan. Rektor opplyste også om at det er en plan under arbeid i Ski kommune som omhandler oppfølging av elevers psykososiale miljø «Prosedyre for oppfølging av elevers psykososiale miljø». Denne planen er ikke politisk behandlet enda.

Lærerne på Kråkstad opplyste at de hadde god erfaring med Læringspartner som metode. Videre framhevet de PALS som et tiltak som de hadde holdt på med lenge. Disse lærerne opplyste også at det ligger mange planer og reglement på It’s learning (ITL). Også lærerne på Skotbu trakk fram PALS som et positivt tiltak. Videre sa de at tiltaket med trivselsledere har vært positivt, selv om det et ganske nytt. Assistentene vektla også PALS som er godt tiltak. Assistentene nevnte også mobbeplanen og ordensreglementet. Videre fortalte de at de også brukte informasjonsheftet

«Kråkstad og Skotbu skoler – velkommen til skolestart».

Skolen har også sendt inn «Handlingsplan for Kråkstad og Skotbu skole 2015 – 2016». Her framgår det mål for skolens ledelse, elevenes læringsmiljø (klasseledelse), samarbeid med hjemmet og lesing som grunnleggende ferdighet. I denne planen blir både sosialt og faglig

læringsmiljø behandlet. Skolen har også sendt inn «Handlingsplan 2016-2017». Denne omhandler mange av de samme temaene, men oppsettet er annerledes.

Etter Fylkesmannens vurdering har Kråkstad og Skotbu mange planer, metoder og tiltak for å nå målet om et godt skolemiljø. Skolen har også sendt inn plan som ikke er politisk vedtatt og som derfor ikke er tatt i bruk i skolen. Etter Fylkesmannens vurdering kan ikke denne legges til grunn for skolens nåværende systematiske arbeid. Mange av de øvrige tiltakene og planene er samlet i informasjonsheftet «Kråkstad og Skotbu skoler - Velkommen til skolestart». Ellers framgår arbeidet med PALS og Læringspartner som viktige tiltak for mange av skolens ansatte.

Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av dette at Kråkstad og Skotbu skoler har planer og tiltak for å nå skolens mål for det psykososiale skolemiljøet.

Har skolens ansatte en felles forståelse av hva de anser som krenkende ord og handlinger?

Skolen må vise til en prosess som har ledet fram til en felles forståelse av hva skolen anser som krenkende atferd. Prosessen må være kontinuerlig og skal inkludere hele personalet, både lærere, assistenter og øvrige ansatte. Det er ikke tilstrekkelig med kun

trinnvise/avdelingsvise prosesser; da kan skolen få flere og ulike definisjoner. Kravet er at alle skolens ansatte til enhver tid må ha samme forståelse av hva som er å anse som krenkende atferd ved skolen. Dette gjelder både elevenes atferd overfor hverandre og de voksnes atferd overfor elevene.

Hva skolen anser som krenkende atferd må ses i sammenheng med de ansattes plikt til å undersøke, varsle og eventuelt gripe inn (handlingsplikten), og at de ansatte må ha en felles forståelse av hva de skal varsle skoleledelsen om.

Skolens ordensreglement er et viktig redskap for å oppfylle elevenes rett til et godt

psykososialt miljø. Det følger av opplæringsloven § 2-9 at kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskole. Reglementet skal blant annet inneholde regler om atferd. Dersom de ansatte på skolen har en felles forståelse av hva som anses som krenkende atferd, vil skolen kunne reagere mer forutsigbart og behandle elevene likt ved brudd på

ordensreglementet.

Rektor svarer i egenvurderingen at skolens ansatte har en felles forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger ved skolene. Hun skriver at ordensreglementet gås gjennom hver høst og at alle har en omforent forståelse av tiltak mot problematferd. Videre skriver hun at alle vet hva en krenkelse er, og at alle er innforstått med handlingsplikten. Dette er

gjennomgått med alle ansatte.

I intervju svarte rektor at de ansatte har jobbet med hva krenkelser er, og hvordan det skal følges opp, blant annet i forbindelse med arbeid med Djupedalsutvalgets rapport i mai 2016.

Innsendt dokumentasjon viser at skolen kom fram til at det er behov for forbedring når det blant annet gjelder felles reaksjoner på mulige krenkelser, felles rutiner og felles reaksjoner på regelbrudd, samt når det gjelder å være konsekvent i bruk av reglene. Det er ikke opplyst hvordan dette påbegynte arbeidet er fulgt opp og bearbeidet videre i personalet.

Rektor sa at de har snakket om krenkende atferd i fellestid denne høsten, men at de ikke er ferdige med temaet. De har for eksempel snakket om at banning skal slås ned på, noe de også har tatt opp på trinnmøter. Assistenter deltar ikke på trinnmøter og ikke alle assistentene er med på fellestid. Rektor påpekte at en felles forståelse av hva som anses som krenkende atferd derfor må skje i klasserommet sammen med lærerne.

Lærerne ved Kråkstad opplyste at krenkende atferd er mobbing, rasisme, ord, handlinger og kroppsspråk. Dersom en elev opplever noe som krenkende, så er det krenkende atferd. Det er individuelt hvordan krenkende atferd oppleves. Det er også krenkende atferd selv om noen

elever har lav terskel for hva de mener er krenkende. Lærerne sa videre at de snakker om PALS-forventningene; for eksempel at man skal være en god venn. Dette knytter de opp mot PALS-symboler. Lærerne ved Kråkstad opplyste at de går gjennom PALS hver høst. Siden de gjennomgår PALS og ordensreglementet hver høst, lager de ikke lenger egne klasseregler.

Lærerne fortalte at de har snakket om felles definisjon på fellestid; diskriminering og mobbing er grunnpilarer - ellers tas diskusjoner som starter i fellestid inn i team. Der kan de komme inn på konkrete saker, men det ligger en felles forståelse i bunn før det tas på team. Teamleder tar det til plangruppen dersom det er ting som er uklart.

Lærerne på Skotbu sa at de har en felles forståelse av hva som er krenkende atferd. Mobbing, rasisme og diskriminering er elementer av det. Mobbing er gjentagende krenkelse. Det å kalle hverandre ting er krenkende, og det å tråkke på en gruppe mennesker. De voksne snakker mye sammen. Det er en liten skole med få voksne, så det er lett å få oversikt. Krenkende atferd oppleves ulikt fra person til person. Dersom eleven synes det er krenkende, så er det det. Lærerne opplever at de voksne har samme grense for hva som er krenkende. Temaet er diskutert i fellestid. På Skotbu har de laget regler sammen med elevene og med de voksne, og de har diskutert mye i personalet.

Fylkesmannen ser ut fra intervjuer at skolen har hatt krenkende atferd som tema i flere fora;

fellestid, team, trinn, plangruppe og i klasserommene. Innsendt dokumentasjon viser imidlertid at dette temaet kun er satt opp i fellestid i skolens halvårsplaner en gang i skoleåret

2015/2016 (mai), og en gang høsten 2016 (september).

I Opplæringsloven § 9a-3 blir mobbing, diskriminering, vold og rasisme brukt som eksempler på krenkende ord og handlinger. For at skolen skal kunne ha en felles forståelse må alle ansatte drøfte hva som ligger i disse vide begrepene, og hva som til en hver tid anses som krenkende ord og handlinger ved den aktuelle skolen. Personalet må derfor jevnlig ha temaet til diskusjon og alle skolens ansatte må være innforstått med hvilke problemstillinger som til en hver tid er på de andre trinnene.

Ut fra intervjuer og innsendt dokumentasjon kan det se ut til at personalet drøfter definisjoner på et generelt nivå. Det ble ikke tydelig for Fylkesmannen at skolen har hatt felles prosesser som bryter ned begrepet krenkende atferd til konkrete situasjoner og handlinger. De ansatte hadde i liten grad konkrete eksempler på krenkende atferd som skolen som helhet hadde kommet fram til.Dette inntrykket forsterkes av oppsummeringen fra skolens arbeid med Djupedalutvalget. Her kom personalet fram til at de har behov for forbedring når det blant annet gjelder felles reaksjoner på mulige krenkelser, felles rutiner og felles reaksjoner på regelbrudd, samt når det gjelder å være konsekvent i bruk av reglene. Det framkom videre i intervjuer med kontaktlærerne at det er den enkelte elevs subjektive opplevelse som er avgjørende for om eleven er krenket. Selv om det er den enkelte elevs subjektive opplevelse som er utgangspunktet for om elevens rett er oppfylt eller ikke, må skolens ansatte likevel ha sin forståelse av hva som er akseptabelt eller ikke.

Fylkesmannen kan ikke se at skolen har lagt til rette for å sikre en kontinuerlig og jevnlig prosess med hele personalet. Det framkommer også at ikke alle assistentene er med på fellesmøter, team og trinnmøter hvor dette er tema. Leder for SFO Skotbu deltar på

fellesmøter og trinnmøter, og tar med informasjon fra møtene tilbake til assistentene. Etter Fylkesmannens vurdering er det imidlertid ikke tilstrekkelig at assistentene drøfter krenkende atferd i egne møter. Det er heller ikke tilstrekkelig at SFO-leder informerer om prosessen som det øvrige personalet har hatt. Det er derfor uklart hvordan definisjoner og diskusjoner om hva som anses som krenkende atferd på de ulike møtene videreføres til resten av personalet, inkludert assistentene.

Det er ikke bare et krav om at de ansatte har en felles forståelse av hva som er å anse som krenkende atferd mellom elever. Skolene må også sikre at de voksnes atferd overfor

elevene er en del av denne prosessen. Fylkesmannen kan ikke se av innsendt dokumentasjon og intervjuer at hvordan dette er ivaretatt ved skolene.

Fylkesmannen vurderer det slik at Kråkstad og Skotbu skoler ikke kan vise til at de har en kontinuerlig felles prosess i hele personalet som sikrer at alle skolens ansatte har en felles forståelse av hva som skal anses som krenkende atferd ved skolene. Skolene sikrer heller ikke at voksnes atferd overfor elevene er en del av diskusjonen.

Sikrer skolen at elevene blir gjort kjent med hva som er krenkende ord og handlinger?

Skoleledelsen må også sikre at det er føringer som angir hvem som skal gjøre elevene kjent med hva som er krenkende ord og handlinger, hvordan det skal gjøres, og når. Skoleledelsen må sørge for at dette blir gjennomført. Gjøre kjent med betyr at informasjonen må

formidles slik at den er forståelig for elevene. Det innebærer at innholdet/formidlingen må tilpasses ulike elevgrupper og årstrinn.

I egenvurderingen skriver rektor at elevene blir gjort kjent med hva som er krenkende ord og handlinger i forbindelse med gjennomgang av PALS-forventninger, problematferd og

ordensreglement.

Fylkesmannen har tidligere kommet fram til at skolene ikke kan vise til at de har en

kontinuerlig, felles prosess i hele personalet for å sikre en felles forståelse av hva som er å anse hva som er krenkende atferd ved skolene. Siden skolene ikke har jobbet fram en slik felles forståelse, vil det være vanskelig å formidle til elevene hva som er å anse som krenkende ord og handlinger ved skolene.

Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av dette at skolen ikke sikrer at elevene blir gjort kjent med hva som er krenkende ord og handlinger.

Har skolen et internkontrollsystem?

Kravet til internkontroll framgår direkte av overskriften i opplæringsloven § 9a-4.

Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir-4-2014, punkt 1.2 ”Krav til dokumentasjonen”

fastslår i andre avsnitt hvilke dokumentasjonskrav som stilles til internkontrollen:

”(…) Det viktigste er at den viser hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres, og hva som faktisk blir gjort. (…)

Det rettslige kravet om å dokumentere et internkontrollsystem inneholder flere delkrav. For å få en oversikt over helheten, lister Fylkesmannen her opp alle kravene før vi tar

vurderingen av hvert enkelt delkrav:

1) Sikrer skolene at elever og foreldre gjøres kjent med ordensreglementet?

2) Sikrer skolene at de skaffer seg kjennskap til og følger opp den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet gjennom:

 Inspeksjon?

 Elev- og utviklingssamtaler?

 Elevundersøkelsen, ev. andre trivselsundersøkelser?

3) Sikrer skolene at planer og rutiner etterleves i praksis?

4) Sikrer skolene at planer og rutiner evalueres?

1) Sikrer skolen at elever og foreldre gjøres kjent med ordensreglementet?

Det følger av ordlyden i opplæringsloven § 2-9 andre ledd at ordensreglementet skal gjøres kjent for elevene og foreldrene.

Rektor skriver i egenvurderingen at ordensreglementet gås gjennom i klassene og på foreldremøtene. Det revideres også hver høst i SU. Hun viser til informasjonsheftet og oversiktsplan for foreldremøter.

Innsendt dokumentasjon viser at ordensreglementet er i informasjonsheftet som deles ut til foreldre og elever. Dette er skolens ordensreglement og det framgår at det er vedtatt i SU november 2015. Fylkesmannen har også funnet at Ski kommune har et kommunalt

ordensreglement på sine nettsider. Her framkommer det at det kommunale ordensreglementet kan benyttes på den enkelte skole, og at skolene kan legge til andre forhold som ansees som nødvendig.

Rektor fortalte i intervju at ordensreglementet skal revideres. Det skal opp i FAU uke 43 og deretter i SU. Skolens ordensreglement bygger på Ski kommunes forskrift om ordensreglement.

Paragrafene fra det kommunale er tatt med over til det lokale, men det er også tatt med konsekvenser. Hver høst går de gjennom skolenes ordensreglement og deretter tas det opp i FAU. Videre legges det fram for SU og til slutt for elevene. På spørsmål om hvordan rektor vet at lærerne går gjennom ordensreglementet svarer rektor at når de blir enige om noe så blir det gjort. Det er forventet at plan for foreldremøter følges.

Lærerne på Kråkstad opplyste at alle hjemmene får informasjonsheftet ved skolestart, og her står skolens ordensreglement. Det er skolens ordensreglement som gjelder. De bruker ikke kommunens ordensreglement. Ifølge lærerne på Skotbu deles informasjonsheftet ut til alle 1. klassinger. Skolens ordensreglement bygger på kommunens ordensreglement. Lærerne på Skotbu opplyste om at de bruker planen for foreldremøter og da vet rektor at den er

gjennomgått. Assistentene informerte om at det er ordensreglementet som er i

informasjonsheftet som er i bruk. De har revidert det etter bruk av PALS. Videre opplyste de om at de har jobbet med det på plandager, og at de har fast gjennomgang av ordensreglementet.

Elevene fortalte at de kjenner skolens ordensreglement, og at det blir lest opp i klassen og at de får et ark om det. Det er skolens ordensreglement som gjennomgås. Foreldrene opplyste om at de får grundig gjennomgang av ordensreglementet før 1. klassene begynner på skolen.

Fylkesmannen vurderer at elever og foreldre gjøres kjent med skolens ordensreglement.

Ordensreglementet for kommunen og skolen er imidlertid ikke likelydende. I kommunens ordensreglement er det blant annet angitt flere sanksjoner enn i skolens. Det er heller ikke gitt noen henvisning til kommunens ordensreglement i skolens ordensreglement.

Skolens og kommunens ordensreglement ligger på skolens hjemmeside, men intervjuer viser at verken elever eller foreldre kjenner til det kommunale reglementet. Skolens ansatte opplyser at de kun informerer om skolens ordensreglement.

Skolen gjør ikke elever og foreldre kjent med kommunens ordensreglement. Kommunens

ordensreglement er overordnet skolens reglement og inneholder flere elementer enn skolens, og skal derfor også være kjent for elever og foreldre.

Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn det slik at skolen ikke sikrer at elever og foreldre gjøres kjent med gjeldende ordensreglement.

2) Sikrer skolen at den skaffer seg kjennskap til, og følger opp, den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet gjennom:

 Inspeksjon?

 Elev- og utviklingssamtaler?

 Elevundersøkelsen, ev. andre trivselsundersøkelser?

Forskrift til opplæringsloven inneholder bestemmelser som pålegger skolen/skoleeier å gjennomføre ovennevnte oppgaver:

• Inspeksjon *): § 12-1

• Elevsamtaler **): § 3-11 tredje ledd

• Foreldresamtaler **): § 20-3 tredje ledd

• Elevundersøkelsen: § 2-3

*) Begrepet ”inspeksjon” benyttes ikke i forskriften, men bestemmelsen heter

”Tryggleik for elevane”.

**) Forskriften benytter formuleringen ”(…) samtale med kontaktlærar”; skolene benytter ofte læringssamtaler, foreldresamtaler, alternativt utviklingssamtaler.

Inspeksjon

Beskrivelse av hvilke oppgaver den inspiserende lærer og assistent har, framgår av dokumentet ”Tilsyn ved Kråkstad og Skotbu skoler”. Tilsynsplanen viser hvem som inspiserer og når inspeksjonen foregår. Det framgår også hvilke områder som skal inspiseres. Alle som har tilsyn skal ha på gul vest, og de skal være i bevegelse og bruke både øyne og ører. Dersom man ser elever som er alene skal den voksne sjekke at eleven har valgt det selv. Hvis elever kommer og ber om hjelp, eller sier fra om noe som har skjedd, skal den voksne ta eleven på alvor og sjekke ut hva som har skjedd eller blitt sagt.

Den som har inspeksjon skal rydde opp der og da hvis det er mulig, og ikke overlate til kontaktlærer ting man selv kunne hatt mulighet til å rydde opp i.

Innsendt dokumentasjon viser at skolen har et meldeskjema som kalles

«Hendelsesrapport». Her skal man fylle ut informasjon om hvem som melder, hvilken elev det gjelder, hvem som er kontaktlærer og hva som har skjedd.

I intervju framkom det at meldeskjemaet ikke lenger er så mye i bruk. På Skotbu tar man det muntlig opp med kontaktlærer etter friminutt dersom det skjer noe. Dette fortalte både assistent og lærere. Lærerne på Kråkstad opplyste at meldeskjemaet ble brukt mer før. Nå tar man kontakt med kontaktlærer etter friminuttet, enten muntlig eller via It’s learning (ITL).

Fylkesmannen anser at Kråkstad og Skotbu skoler kan dokumentere hvordan de gjennomfører inspeksjon og følger opp den enkelte elev.

Elev- og utviklingssamtaler

Rektor skriver i egenvurderingen at elevsamtalen med målark på ungdomstrinnet er bakgrunn for utviklingssamtalen, i tillegg til dokumentasjon om merknader på ITL. Skolen bruker ITL for

dokumentasjon av elevenes sosiale og faglige forhold. Rektor viser i egenvurderingen til innsendte skjema for elev- og utviklingssamtaler for småskoletrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn.

I skolens informasjonshefte framgår det at utviklingssamtaler skal gjennomføres minst to ganger i året, og at denne skal bygge på elevsamtaler. Innsendt dokumentasjon viser at trivsel og

skolemiljø er faste punkt i nesten alle skjemaene for elev- og utviklingssamtaler. Skolens skjema for elevsamtale på mellomtrinnet har imidlertid ikke dette som ett av punktene. Derimot har skjemaet for utviklingssamtalen for mellomtrinnet dette som et eget punkt. Rektor opplyste i intervju at alle utviklingssamtaler skal være gjennomført innen uke 45, og at dette sjekkes ved å spørre lærerne. Lærerne på Kråkstad opplyste at skjemaene for elev- og utviklingssamtaler er obligatoriske å bruke, og at trivsel og skolemiljø er tema i samtalene. Dersom det framkommer av samtalene at elever ikke trives tas det videre til for eksempel internt ressursteam. Lærerne

opplyser videre at dersom det framkommer i elevsamtale at elever ikke trives må lærerne selv kartlegge. De kan drøfte saken på trinnmøter og de forsøker å finne ut hva som er problemet. ITL

er sjekkpunkt for om samtaler er gjennomført. Det er mapper på hvert barn på skoleportalen hvor rektor kan sjekke.

Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av intervjuer og innsendt dokumentasjon at Kråkstad og Skotbu skoler skaffer seg kjennskap til og følger opp den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet på bakgrunn av elev- og utviklingssamtaler.

Elevundersøkelsen, ev. andre trivselsundersøkelser

Rektor opplyser i egenvurderingen at resultater fra elevundersøkelsen tas opp i personalet og elevråd. Elevundersøkelsen gjennomføres fra 5. – 10.trinn. Rektor fortalte i intervju at skolen kan se hva som er svart på det enkelte trinnet, men at elevrådet bare får resultatene som er offentliggjort i skoleporten. Videre opplyste rektor om at skolene har planer om å ta i bruk et nytt elektronisk verktøy for kartlegging av elevenes trivsel som heter

Klassetrivsel.no. Lærerne fortalte at resultatene fra elevundersøkelsen ble diskutert i kollegiet, og deretter i klassene.

Intervju med elevene bekrefter at de har jobbet med resultatene fra elevundersøkelsen i elevrådet. De fortalte videre at de hadde hatt møte med rektor på bakgrunn av resultatene.

Foreldrene opplyste at rektor informerer om resultatene av elevundersøkelsen, men ikke hvordan det blir jobbet med. Assistentene sier at resultatene gås gjennom på fellestid, og de drøfter hvorfor resultatene er slik og vurderer tiltak.

På grunnlag av ovennevnte vurderer Fylkesmannen at Kråkstad og Skotbu skoler gjennomfører elevundersøkelsen, samt at de følger opp resultatene.

3) Sikrer skolene at planer og rutiner etterleves i praksis?

En viktig del av et internkontrollsystem er at skolene kan dokumentere at planer og rutiner etterleves i praksis. De må vise at de har et system for oppfølging av kravene i kapittel 9a, og dette systemet må implementeres av de ansatte. Skolens forebyggende arbeid skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø, og må ses i forhold til den overordnede normen i § 9a-1 om elevens individuelle rett. Skolen skal jobbe etter et «føre-var-prinsipp» og forebygge brudd på elevens rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

På spørsmål om skolen har et internkontrollsystem for å sikre at planer og rutiner etterleves i praksis, viser rektor i egenvurderingen til skolevandring, samt skolenes halvårsvurdering og årsvurdering. Videre viser hun også til halvårsplaner og referater fra halvårsvurdering.

Fylkesmannen har imidlertid ikke mottatt referater eller oversikt over temaer for halvårsvurderingene.

I følge lærerne på Kråkstad sjekker rektor at de gjør det de skal gjennom skolevandring, og medarbeidersamtaler og team. De sa også at det er små forhold på skolen, slik at det er god oversikt. På spørsmål om hvordan en nyansatt vet hva han/hun skal gjøre sa lærerne at skolen har en rutine med fadderordning for nytilsatte hvor fadderen informerer om rutiner. Referat fra team legges på ITL slik at rektor har tilgang på det.

Også rektor svarte at nytilsatte får informasjon fra faddere. Skolen har ingen plan for hva det skal informeres om, men nytilsatte får informasjonsheftet og kommunale dokumenter/planer.

Skolen har sendt inn eksempel på skjema for skolevandring høst 2013 og høst 2015. I 2013 var temaet for skolevandring ros, anerkjennelse og klasseledelse, og i 2015 var temaet lesing som grunnleggende ferdigheter.

På direkte spørsmål om hvordan rektor vet at alle lærere går gjennom ordensreglementet, svarte rektor at alle følger plan for foreldremøter der det blant annet står at informasjonsheftet skal gjennomgås. I dette heftet finner man skolens ordensreglement.

Skolen har sannsynliggjort at det sikres at lærerne går gjennom ordensreglementet, og det er også lagt til rette for at rektor gjennom ITL kan følge opp at lærerne gjennomfører

utviklingssamtaler. Skolene har imidlertid mange dokumenter, planer og tiltak som omhandler mye av det skolen gjør knyttet til arbeidet med skolemiljøet, slik som for eksempel tiltaksplan mot mobbing, problematferdsplan og skolens handlingsplan. Rektor opplyste om at skolene bruker halvårsvurdering og årsvurdering, samt skolevandring for å sikre at planer og rutiner etterleves i praksis.

Det er ikke krav om at internkontrollsystem skal være nedfelt skriftlig, for eksempel i form av et årshjul. Skolen må likevel vise at arbeidet er satt i system, er innarbeidet blant de ansatte og at systemet blir fulgt. Rektor må ha et system som sikrer at hun vet hva som faktisk blir gjort.

Systemet kan ikke være personavhengig. I en halvårsvurdering og i skolevandring er det, i tillegg til skolemiljø, mange andre temaer og rutiner som skal gjennomgås. Fylkesmannen har ikke mottatt oversikt over temaer for halvårsvurderinger, og skolevandring dekker også andre utviklingsområder. Ut fra innsendt dokumentasjon og intervjuer mener Fylkesmannen at skolen ikke har sannsynliggjort tilstrekkelig at halvårsvurdering og skolevandring ivaretar kravet om et internkontrollsystem som sikrer at alle planer og rutiner etterleves i praksis.

Fylkesmannen vurderer det slik at Kråkstad og Skotbu skoler ikke kan sannsynliggjøre at de har et internkontrollsystem som sikrer at alle planer og rutiner etterleves i praksis.

4) Sikrer skolene at planer og rutiner evalueres?

Krav til internkontroll innebærer at skolens planer og rutiner må evalueres og vedlikeholdes.

Det viktigste er at skolene viser hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres, og hva som faktisk blir gjort. Skolen må kunne

sannsynliggjøre at de har et system for hvordan rutinene blir gjennomgått for å sikre at de fungerer og er tjenlige for å nå de målene som er satt (Evaluering av skolemiljøarbeidet).

Rektor skriver i egenvurderingen at de setter opp faste tider til halvårsvurdering og årsvurdering. Hun viser til handlingsplaner og halvårsplaner.

Innsendt dokumentasjon viser at det i skoleåret 2015/16 var satt opp arbeid med handlingsplanen i fellestid cirka en gang i måneden.

Innsendt dokumentasjon viser at det i «Handlingsplan for Kråkstad og Skotbu skoler 2015 – 2016» framgår mål for skolens ledelse, elevenes læringsmiljø (klasseledelse), samarbeid med hjemmet og lesing som grunnleggende ferdighet. Planen har kolonner for mål, kjennetegn for måloppnåelse, tiltak, tidsfrist og hvem som er ansvarlig. Skolen har også sendt inn «Handlingsplan 2016-2017». Denne omhandler mange av de samme temaene, men oppsettet er annerledes. Under hvert tema er det satt mål og tiltak for henholdsvis ledelse, lærere og elever.

Rektor opplyste i intervju at «Handlingsplan 2015/16» er revidert og fått ny form i 2016/17.

Begge planene bygger opprinnelig på Ski kommunes handlingsplan. Den nye

handlingsplanen bygger på kommunens strategiplan som er under utarbeidelse og skal vedtas i kommunestyret før jul. Rektor fortalte at handlingsplan mot mobbing antakelig vil fases ut når den nye kommunale prosedyren skal implementeres. Videre opplyste rektor om at det også er endringer på årshjul for ressursteam, men der er det lite endringer. På

spørsmål om «Tiltaksplan for sosial inkludering» som står i skolens informasjonshefte fortalte rektor at hun ser at denne også må revideres.

Lærerne på Kråkstad fortalte at planer og tiltak i informasjonsheftet tas opp i plangruppa, og deretter på team. Heftet revideres hver vår. På spørsmål om hva det vil si at planer blir gjennomgått svarte lærerne på Skotbu at de arbeider med det på fellestiden, og det er spørsmål om de skal revideres. De sa at de også kan jobbe med ting på team eller i blandet

gruppe. Videre sa de at dette er en kontinuerlig prosess, og at de har hatt hele plandager på å gå gjennom planer. Assistentene opplyste om at de diskuterer planer som for eksempel mobbeplanen. Dette gjøres ofte, spesielt i forhold til revidering. En av assistentene sa at hun tror informasjonsheftet skal revideres igjen. Da arbeides det først i team, så i plangruppen, og deretter i felles tid.

Intervjuer og dokumentasjon viser at skolene jevnlig gjennomgår og reviderer skolenes ordensreglement. Dette tas også opp i brukerorganer. Skolene har imidlertid mange planer og tiltak – noen kommunale og andre som er skolens egne. Fylkesmannen ser at noen av planene har blitt endret, slik som handlingsplanen, ressursteam og kommunens prosedyre for oppfølging av skolemiljø. Det framkommer av halvårsplanen at skolen har

halvårsvurdering og årsvurdering, men det er ikke tydelig at evaluering av planer og rutiner for skolemiljøarbeidet er fast punkt her.

Rektor opplyste også om at det er flere av planene som skal revideres. Det er imidlertid ikke klart for Fylkesmannen om skolen har et system for hvordan planer og rutiner blir

gjennomgått jevnlig for å sikre at de fungerer og er tjenlige for å nå de målene som er satt.

Det framkommer ikke at dette arbeidet er satt i system.

Fylkesmannen vurderer det slik at Kråkstad og Skotbu skoler ikke kan sannsynliggjøre at de har et internkontrollsystem som sikrer at alle planer og rutiner jevnlig blir evaluert.

3.3 Fylkesmannens konklusjon

Ski kommune – Kråkstad og Skotbu skoler har ikke oppfylt opplæringslovens krav til

systematisk arbeid når det gjelder forebyggende arbeid og internkontroll, jf. § 9a-4 og § 9a-3 første ledd.

Ski kommune må i denne forbindelse se til at Kråkstad og Skotbu skoler

 sikrer at alle skolens ansatte har en felles forståelse av hva som skal anses som

krenkende ord og handlinger, inkludert voksnes atferd overfor elevene, gjennom en felles prosess som inkluderer hele personalet

 sikrer at elevene blir gjort kjent med hva som er krenkende ord og handlinger

 sikrer at elever og foreldre gjøres kjent med gjeldende ordensreglement

 sikrer at planer og rutiner etterleves i praksis

 sikrer at planer og rutiner blir evaluert

4. Skolens individuelt rettede arbeid

Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende

tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis.

Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av § 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i § 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å fremme elevenes helse, trivsel og læring.

4.1 Rettslig krav

Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter § 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i § 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.

4.2 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger

Har skolen rutiner for hva de ansatte skal gjøre når de har mistanke eller

kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, herunder varsling til skoleledelsen?

Skolene må ha rutiner som sikrer at skolenes ansatte vet hva de skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Dersom de ansatte har undersøkt saken og kommet til at det er forhold som bør følges opp, skal skolens ledelse informeres. Varslingen kan gjøres både skriftlig og muntlig, dette avgjøres av skolen. Skolen må imidlertid ha klare rutiner for varsling som en del av internkontrollen, jf. § 9a-4. Dette henger sammen med skolens plikt til å arbeide systematisk med det psykososiale miljøet, jf. opplæringsloven § 9a-4.

Rektor skriver i egenvurderingen at handlingsplikten er gjennomgått med alle ansatte og at de ansatte opplever å få god oversikt og dokumentasjon på hvordan det psykososiale miljøet er.

Tiltaksplanen mot mobbing og internt ressursteam er sentralt i skolens arbeid med å oppfylle handlingsplikten. Internt ressursteam har faste møter, og meldinger til ressursteamet kommer fra lærere og trinnmøter. Rektor sier at det er lav terskel for å melde saker til ressursteamet.

Skolens tiltaksplan mot mobbing inngår i skolens informasjonshefte. Det framgår av planen hvilke tiltak som skal iverksettes ved mistanke om mobbing. Det er beskrevet hva kontaktlærer skal gjøre og at skolens ledelse skal informeres når en utredning starter og når utredningen er avsluttet. Videre framgår det at det avhenger av alvorlighetsgrad om foreldre skal informeres og om rådgiver/helsesøster/ledelsen tas med i selve utredningen. Det framkommer også i planen at klassestyrer eller annen lærer skal registrere elever som går alene, elever som forandrer atferd, medelever som forteller om mobbing og andre bekymringsfulle signaler. Det framgår imidlertid ikke tydelig i planen at de ansatte har en plikt til å undersøke saken ved mistanke eller kunnskap om alle former for krenkende atferd. Planen omfatter ikke engangshendelser og

situasjoner/tilfeller der man har mistanke eller kunnskap om at elever ikke har det bra/ikke trives. Fylkesmannen kan heller ikke se at det framgår tydelig av planen at de ansatte har plikt til å gripe inn i en situasjon dersom det er nødvendig og mulig.

Som navnet på tiltaksplanen tilsier gjelder planen kun mobbing. Planen omfatter ikke hva de ansatte skal gjøre ved mistanke eller kunnskap om andre typer krenkende atferd. I skolens ordensreglement under «Uønsket og/eller ulovlig atferd» står det at skolens mobbeplan blir iverksatt ved mistanke om uønsket atferd og/eller mobbing. Fylkesmannen understreker at når skolene velger å ha en egen plan for «mobbing» og en annen for håndtering av problematferd er det viktig å være tydelig på hva som ligger i de ulike begrepene.

Skolene har også en rutine for å håndtere problematferd. Denne rutinen omfatter andre former for krenkende atferd. Her skiller skolen mellom mindre alvorlig problematferd og alvorlig problematferd. Rutinen beskriver hvordan de ansatte skal reagere ved ulik type atferd, slik som for eksempel erting, ødeleggelse av lek, banning, krangling og å svare frekt.

Eksempler på alvorlig problematferd er slag, fysisk vold, trusler, sjikane og rasistiske

uttalelser. Ved de fleste typene problematferd er det tydelig at de ansatte skal gripe inn ved for eksempel korrigerende samtaler eller utvisning fra felles lek. Det er imidlertid ikke tydelig i alle tilfeller at ledelsen skal varsles. Ved alvorlig problematferd som vold, trusler, sjikane og rasistiske uttalelser skal ledelsen tilkalles i akutte fysiske situasjoner. Det er heller ikke tydelig at de ansatte skal undersøke dersom det ikke umiddelbart er mistanke om mobbing.

Kontaktlærere og assistenter opplyste i intervju at de reagerer dersom en elev ikke har det bra. De undersøker saken, snakker med elever og kolleger og observerer dersom de har mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har det bra. Hvis de mener at det er forhold som bør følges opp blir ledelsen varslet. Kontaktlærere opplyste om at de mener at de reagerer likt om det er mobbing eller krenkende atferd. På spørsmål om de har lik forståelse av hva det reageres på, mente noen at dette er ivaretatt fordi alle forholder seg til de

samme planene; problematferdsplanen og mobbeplanen. I tillegg drøfter de mye i fellesskap.

Alle mente at rektor ble varslet i alle tilfeller, og rektor ga uttrykk for at hun opplevde at alle har en felles forståelse av hva det skal varsles om. Enkelte lærere sa imidlertid at det kunne være forskjell på «tolkning» av alvorlighetsgrad. En varsling til ledelsen innebærer ifølge noen av lærerne at saken også tas opp i internt ressursteam, mens andre lærere mente at det er rektor og eventuelt spesialpedagogisk koordinator som avgjør hvilke saker som skal til internt ressursteam. Rektor opplyste i intervju at det er kontaktlærerne selv som melder saker til internt ressursteam, og at de skal fylle ut internt henvisningsskjema.

Ut fra de rutinebeskrivelsene vi har vurdert; mobbeplanen og problematferdsplanen, finner vi at planene ikke viser tydelig til handlingsplikten – plikten til å undersøke, gripe inn og varsle.

Selv om skolens ansatte sier at de alltid varsler rektor i alle tilfeller, ser Fylkesmannen at dette ikke framkommer tydelig i skolens skriftlige rutiner. Fylkesmannen mener derfor at skolens rutiner for handlingsplikten er uklar siden ikke alle de skriftlige rutinene er tydelige på alle deler av denne lovpålagte plikten. Det kan da bli forvirring om for eksempel hvilke

situasjoner man skal varsle og ikke. Skolenes planer og rutiner omtaler heller ikke hvordan de ansatte skal håndtere situasjoner der det er voksne som krenker elever.

Fylkesmannen vurderer det slik at skriftlige rutiner er uklare og ikke tilstrekkelige når det gjelder de ansattes plikt til å undersøke og gripe inn ved mistanke eller kunnskap om

krenkende atferd. Skolenes rutiner for varsling til skoleledelsen er også uklare når det gjelder hvordan skoleledelsen skal varsles.

På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen at skolen ikke har tilstrekkelige rutiner for hva de ansatte skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, herunder varsling til skoleledelsen.

På hvilken måte gjøres de ansatte kjent med sin handlingsplikt?

Skolen må vise til en aktiv handling som sikrer at skolens ansatte kjenner til

handlingsplikten, og hva denne innebærer. Dette henger sammen med skolens plikt til å arbeide systematisk med det psykososiale miljøet jf. opplæringsloven § 9a-4. Etter

opplæringsloven § 9a-3 andre ledd innebærer handlingsplikten at man ved kunnskap eller mistanke snarest skal undersøke saken og varsle skoleledelsen, og selv gripe inn dersom det er nødvendig og mulig. De ansattes handlingsplikt må sees i sammenheng med hva de anser som krenkende atferd ved skolene, det må være en felles forståelse av hva

skoleledelsen skal varsles om.

I egenvurderingen skriver rektor at handlingsplikten er gjennomgått med alle ansatte. Rektor bekreftet i intervju at informasjon i innsendt skriv om handlingsplikten er hentet fra

Utdanningsdirektoratets nettsider. I tillegg er det gitt informasjon om handlingsplikten i forbindelse med gjennomgang av ordensreglementet, PALS-forventningene og problematferd.

Ovennevnte gjennomganger har skjedd i felles planleggingstid der lærerne og SFO-leder deltar.

Kontaktlærerne opplyste at de var gjort kjent med handlingsplikten gjennom et informasjonsskriv som hele personalet hadde mottatt på e-post fra rektor. De viste også til at handlingsplikten er nedfelt i tiltaksplanen mot mobbing.

Fylkesmannen har mottatt dokumentasjon fra fellessamling 18. mai 2016 der arbeidet med sentrale faktorer for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø var tema. Det framgår av

oppsummeringen at skolene mener det er behov for forbedring når det blant annet gjelder felles reaksjoner på mulige krenkelser, felles rutiner og felles reaksjoner på regelbrudd, samt å være konsekvent i bruk av reglene. Det er ikke opplyst hvordan det påbegynte arbeidet 18. mai 2016 er fulgt opp og bearbeidet videre i personalet.

Videre framgår det av halvårsplanen for høsten 2016 at krenkende atferd og handlingsplikten var tema på felles planleggingstid 21. september for lærere og SFO-leder.

Skolene har ikke skriftlig nedfelte rutiner som viser hvordan de ansatte gjøres kjent med handlingsplikten. Det er derfor særlig viktig at skolene kan vise til gode innarbeidede

systemer som alle kjenner til. Fylkesmannen mener at skolene kan vise til en aktiv handling som gjør at lærerne blir gjort kjent med handlingsplikten sin. Skolen kan ikke vise til en tilsvarende aktiv handling som sikrer at alle assistentene blir kjent med handlingsplikten.

På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen det slik at Kråkstad og Skotbu skoler ikke i tilstrekkelig grad gjør alle ansatte kjent med sin handlingsplikt.

Undersøker, varsler og griper de ansatte inn når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger?

Har skolens ansatte en felles forståelse av hva de skal varsle skoleledelsen om?

De ansattes handlingsplikt inntrer ved kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Om de ansatte skal gripe inn må vurderes konkret i den enkelte situasjon. Etter at en ansatt har undersøkt saken og kommet fram til at dette er forhold som bør følges opp, skal skoleledelsen varsles.

For å sikre at alle hendelser som burde vært varslet, skal nå fram til skoleledelsen, må de ansatte på skolen ha en felles forståelse av hva det skal varsles om. Hvorvidt de ansatte har en felles forståelse, må ses i sammenheng med om skolen har definert hva de anser som krenkende atferd. Fylkesmannen viser i denne forbindelse til de rettslige kravene i vedlegg 1, som blant annet fastslår:

”Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan varslingen skal skje … Disse avklaringene og rutinene for dette må innarbeides i internkontrollen etter § 9a-4.”

Vi har ovenfor vurdert at skolene har uklare rutiner for hva de ansatte skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger,

herunder varsling til skoleledelsen. Vi har også konkludert med at ikke alle ansatte gjøres tilstrekkelig kjent med handlingsplikten. Gjennom intervjuene har vi undersøkt hva slags praksis skolene har, og om det er en felles praksis blant skolenes ansatte.

På bakgrunn av intervjuene med kontaktlærere og assistenter er vårt inntrykk at alle reagerer. Hvordan de reagerer er imidlertid avhengig av alvorlighetsgrad, og om det er et engangstilfelle. Følgelig kan det også bli tilfeldig og opp til den enkeltes skjønnsmessige vurdering om rektor blir varslet. Dette innebærer at det er en fare for at «like» hendelser kan bli behandlet ulikt, og at saker som skulle vært meldt videre, ikke blir det.

Elevene sa at de opplever at lærerne reagerer når de ser at elever ikke har det bra. De ga imidlertid uttrykk for at lærerne er forskjellige, at de reagerer ulikt og behandler elevene forskjellig.

Fylkesmannen mener at alle skolens ansatte må ha en felles forståelse av når skoleledelsen skal bli varslet. En varslingsrutine som alltid skal gå gjennom elevens kontaktlærer,

jf.rutinen som framkommer i tiltaksplanen, kan derfor innebære at hendelser ikke kommer fram til skolens ledelse.

Fylkesmannen har forståelse for at det kan være vanskelig å se hvor grensen for krenkende atferd går, og dermed for hva som skal varsles videre. Etter vår vurdering må arbeidet med å få en felles forståelse av hvilke tilfeller som skal varsles skoleledelsen, være en prosess i hele personalet. En felles forståelse vil bidra til at skolens ansatte vil reagere likt og ha samme terskel for å varsle rektor. Dette arbeidet må sees i sammenheng med prosessen med å definere krenkende atferd, se side 7 - 9 i rapporten.

Etter Fylkesmannens vurdering reagerer de ansatte ved Kråkstad og Skotbu skoler når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkelser og mobbing. Vi vurderer det imidlertid slik at de ansatte ikke har en felles forståelse av hva de skal reagere på, når de skal reagere, hvordan de skal reagere og i hvilke tilfeller skoleledelsen skal varsles.

Har skoleledelsen rutiner for hvordan varsling skal følges opp?

Skolens ledelse må ha rutiner for hvordan varsling skal følges opp på en egnet måte slik at en elev som har vært utsatt for krenkende ord eller handlinger, får oppfylt retten til et godt psykososialt miljø. Det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om det er behov for å iverksette tiltak og hvilke tiltak som er egnede. Det er ikke formulert noe krav om at skolen må fatte et enkeltvedtak når skolen selv har mistanke eller kunnskap om krenkende atferd.

Rektor skriver i sin egenvurdering at oppfølging av varsling skjer på møter i internt ressursteam, at nærmere undersøkelser settes i gang og at tiltak iverksettes. Internt ressursteam vurderer også om saker skal bringes videre til eksternt ressursteam. For melding av saker til internt ressursteam skal meldeskjema fylles ut av kontaktlærer, jf. «Retningslinjer for arbeid i ressursteam for 2016-17».

Ifølge retningslinjer for arbeid i ressursteam skal det avholdes møter hver uke. Rektor opplyste imidlertid at ressursteamet møtes fast hver 14. dag. Dette gjør at man kan stille seg spørsmålet om det i noen tilfeller kan gå lang tid fra rektor blir varslet om en sak til den blir fulgt opp.

Tiltaksplan mot mobbing viser primært hva som er kontaktlærers ansvar. Det framgår at skoleledelsen skal informeres, men det framgår ikke noe om hvordan skolens ledelse skal involveres og følge opp saken. Videre gjelder rutinen kun ved mobbing og ikke andre former for krenkelser. Bruk av internt ressursteam er ikke direkte omtalt i tiltaksplanen. Når det gjelder problematferd ser vi at ledelsen skal varsles ved akutte fysiske situasjoner

(slag/vold/trusler). Denne sier ikke noe om hvem som varsler eller hvordan varslingen skal følges opp.

Fylkesmannen ser at rutinen i tiltaksplan mot mobbing kan sikre at elever som er vurdert som offer i en mobbesak blir fulgt opp. Fylkesmannen presiser at kravene i opplæringsloven gjelder alle former for krenkelser og ikke bare når elever har vært utsatt for mobbing. Dette må også ses i sammenheng med det vi har skrevet tidligere om manglende felles forståelse av hva som anses som krenkende atferd.

Vi har tidligere påpekt at det er ulik oppfatning blant de ansatte når det gjelder hvem som har ansvar for å melde saker til internt ressursteam. Fylkesmannen kan heller ikke se at skolenes praksis, slik den er beskrevet i rektors egenvurdering, er nedfelt i skolenes tiltaksplaner.

På bakgrunn av dette er det vanskelig å se at det foreligger noen klar rutine som viser hvordan skolenes ledelse skal følge opp varsling ved mistanke og kunnskap om at elever har vært utsatt for krenkelser.

Har skolen rutiner for å vurdere om det er nødvendig å fatte enkeltvedtak når den iverksetter tiltak som er av inngripende karakter og bestemmende for elevens rettigheter og plikter?

I de situasjoner hvor skolen selv oppdager at en elev har vært utsatt for krenkende atferd og på denne bakgrunn iverksetter tiltak, må skolen vurdere om disse tiltakene krever et enkeltvedtak. Dette vil være i de tilfeller der tiltakene som skolen beslutter

å iverksette, er av en slik art at de må anses å være av inngripende karakter og bestemmende for elevens rettigheter og plikter. Tiltak for å fremme et godt og trygt læringsmiljø kan hjemles i opplæringsloven § 9a-3. Det må da vurderes om tiltaket er saklig, nødvendig og rimelig for å sikre et godt psykososialt miljø. Dersom tiltaket er av en slik art at det også må anses som en sanksjon mot en eller flere elever, må dette imidlertid være hjemlet i skolens ordensreglement.

Rektor skriver i egenvurderingen at det gjennomføres samtaler med elev/foreldre og at det fattes enkeltvedtak etter drøfting i internt eller utvidet ressursteam.

Enkeltvedtak er ikke omtalt i tiltaksplanen mot mobbing. I skolens informasjonshefte for skoleåret 2016-2017 er enkeltvedtak omtalt på side 16, under ordensreglement, og på side 31. Det framkommer imidlertid ingen henvisninger til § 9a-3 andre ledd eller opplysninger som presiserer at det er tiltakets art som er avgjørende for om det skal fattes enkeltvedtak eller ikke.

Kravet til et vedtak vil gjelde tiltak både overfor den som har vært utsatt for krenkelser og tiltak overfor den som krenker. Den konkrete vurderingen som skal foretas når det gjelder om tiltakene som iverksettes er av inngripende karakter, er ikke nedfelt i noen av skolens dokumenter.

Etter Fylkesmannens vurdering har ikke skolene sannsynliggjort at de har rutiner for å vurdere om det skal fattes enkeltvedtak når den iverksetter tiltak som er av inngripende karakter og bestemmende for elevens rettigheter og plikter.

Individuelt rettet arbeid - § 9a-3 tredje ledd

Har skolen rutiner for hva de skal gjøre når elever/foreldre ber om tiltak knyttet til skolemiljøet?

Når foreldre/elever ber om tiltak som gjelder elevens skolemiljø, har skolen en vedtaksplikt.

Dette innebærer at skolen skal behandle saken så raskt som mulig etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.

Rektor skriver i egenvurderingen at dette gjøres gjennom samtaler med elever/foreldre. Det tas opp i internt eller utvidet ressursteam. Skolen benytter seg i tillegg av verktøyet

«Innblikk», som brukes for å forebygge og avdekke skjult mobbing. I intervjuet opplyste rektor at de vurderer hva som skal gjøres i hver enkelt sak.

I skolens informasjonshefte, som deles ut til foresatte og lærere, er rutiner som omhandler hva skolen skal gjøre dersom elever/foresatte tar kontakt beskrevet to steder. I rektors Velkommen til nytt skoleår er det en forventning fra rektor om at foresatte raskt tar kontakt dersom en har behov for at noe skal tas opp. Videre er det nevnt at tiltak skal vurderes dersom elever/foresatte rapporterer/tror det forekommer, dette står i tiltaksplan mot mobbing.

Enkeltvedtak er nevnt som rutine to steder. Første gang i etterkant av ordensreglementet, deretter i et punkt som heter Enkeltvedtak (s. 31). Her er det beskrevet hva denne

bestemmelsen innebærer. Etter Fylkesmannens vurdering bærer innholdet her mer preg av å være en informasjon, enn en klar og tydelig rutine om skolens vedtaksplikt. Inntrykket forsterkes gjennom intervjuer av skolens ansatte. I tiltaksplan mot mobbing og i

ordensreglementet framkommer det heller ikke hvordan en henstilling fra elever eller foreldre skal følges opp videre.

For å oppfylle kravet til en rutine, må det framkomme klart og tydelig hvem som skal gjøre hva og når det skal gjøres. Etter Fylkesmannens vurdering har ikke skolen klare rutiner for hva de skal gjøre når elever/foreldre ber om tiltak knyttet til det psykososiale skolemiljøet.

Informeres elever/foreldre om sin rett til å få enkeltvedtak:

- Generelt, slik at alle får denne informasjonen?

- Konkret, når den enkelte gjør en slik henstilling til skolen?

Elever/foresatte må få generell informasjon på for eksempel foreldremøte for å være klar over sin rett til å be om tiltak vedrørende det psykososiale miljøet, og å få enkeltvedtak. Det må også gis konkret informasjon når elever/foresatte kommer med henvendelser om dette til skolen.

Når det gjelder generell informasjon, skriver rektor i egenvurderingen at informasjonsheftet gjennomgås og viser blant annet til plan for foreldremøtene. Rektor opplyser i tillegg i oversendelsespapirene at kapitlet om enkeltvedtak må revideres. Foresatte bekreftet også i intervju at de kjenner til retten til å få enkeltvedtak.

I de konkrete tilfeller der eleven/foreldrene henvender seg til skolen om forhold som gjelder skolemiljøet, fikk vi gjennom intervjuene en noe sprikende informasjon om skolens

vedtaksrutiner. Det var tydelige gitte forventninger fra rektor om at de ansatte skulle undersøke saken dersom de fikk en henvendelse. Intervjuene vi hadde med lærere og assistenter støttet dette bildet. Etter Fylkesmannens vurdering ser vi gjennom intervjuer og henviste planer at det skilles lite mellom plikten til å handle (2. ledd) og plikten til å fatte vedtak (3. ledd).

På denne bakgrunn anser Fylkesmannen at det ikke gis konkret nok informasjon om retten til enkeltvedtak når elever eller foreldre ber om tiltak. Fylkesmannen finner at det gis generell informasjon om retten til enkeltvedtak til elever og foreldre.

Fattes det enkeltvedtak i alle tilfeller når elever/foreldre ber om tiltak knyttet til skolemiljøet?

Dersom elever/foreldre ber om tiltak som vedrører det psykososiale miljøet, har skolen plikt til å behandle en slik henstilling etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Skolen må fatte et enkeltvedtak uansett om de anser at elevens rett til et godt psykososialt miljø etter

§ 9a-1 er oppfylt eller ikke.

Rektor opplyser i oversendelsespapirene at de er klar over at de skal fatte vedtak også når elevens rett til et godt skolemiljø er oppfylt. De har imidlertid ikke hatt mange slike tilfeller.

Rektor opplyste også i intervjuet at denne prosessen må bli bedre.

Rektor opplyste også i intervjuet at det har vært en diskusjon om hva det vil si «å be om tiltak», men sa videre at skolen bør ha en bredere diskusjon på hva dette dreier seg om.

Det framkommer ikke av tilsendt dokumentasjon og rutiner at det alltid skal fattes vedtak snarest mulig ved henstillinger fra foreldre/elever. Det at skolen ikke skiller klart mellom § 9a-3 andre og tredje ledd, men sier om sine rutiner at man undersøker, skriver ned og vurderer i hver enkelt sak, vil kunne innebære at det går for lang tid i saker der skolen har en vedtaksplikt.

Et eksempel som forsterker inntrykket er et vedlagt referat fra et internt ressursteam. Her vises det til at en foresatt har tatt kontakt. Bekymringene startet høsten 2015, men ressursteamets referat er fra februar 2016. Skolen har satt i gang tiltak (jf. mobbeplanen). På direkte spørsmål til rektor om det ble fattet vedtak i saken svarte hun at det ikke ble gjort.

På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen at det ikke er sikret at det alltid blir fattet

enkeltvedtak, snarest mulig, i de tilfeller elever/foreldre ber om tiltak knyttet til skolemiljøet.

Tar skolen i vedtakene stilling til den enkelte elevs rett etter § 9a-1, tidspunkt for evaluering, er det skissert tiltak, og blir det opplyst om forvaltningslovens

klageregler?

Skolen må i enkeltvedtaket gi en vurdering av om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. Dersom elevens rett ikke er oppfylt, må det i vedtaket skisseres hvilke tiltak som skal iverksettes. Videre må det opplyses om klageregler.

I de tre tilsendte vedtakene Fylkesmannen mottok er det redegjort for sakens faktum. Ingen av vedtakene har tatt stilling til om elevens rett til et godt skolemiljø jf. § 9a-1 er oppfylt eller ikke, dette selv om tiltak er skissert i alle tre. Vedtakene viser til § 9a-3, og siterer bestemmelsens tredje ledd. Vedtakene har opplyst om klageadgang, men det er ikke satt av tidspunkt for evaluering av tiltakene.

Fylkesmannen anser at det i vedtakene skisseres tiltak og blir opplyst om forvaltningslovens klageregler. Skolene tar imidlertid ikke stilling til den enkelte elevs rett etter § 9a-1 i

vedtakene, og skolen vedtaksfester heller ikke tidspunkt for evaluering av tiltakene.

4.3 Fylkesmannens konklusjon

§ 9a-3 andre ledd

Ski kommune – Kråkstad og Skotbu skoler har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder det individuelt rettede arbeidet, jf. § 9a-3 andre ledd, jf. § 9a-4.

Ski kommune må i denne forbindelse se til at Kråkstad og Skotbu skoler

 utarbeider klare rutiner som sikrer at alle ansatte kjenner til og oppfyller sin handlingsplikt, og at skoleledelsen faktisk blir varslet

 sørger for at alle ansatte blir gjort kjent med handlingsplikten

 sørger for at alle ansatte har en felles forståelse av hva de skal reagere på, når de skal reagere, hvordan de skal reagere og i hvilke tilfeller de skal varsle skoleledelsen

 utarbeider klare rutiner for hvordan skoleledelsen skal følge opp varsling

 utarbeider rutiner som sikrer at det blir vurdert om det skal fattes enkeltvedtak når skolen iverksetter tiltak som er av inngripende karakter

§ 9a-3 tredje ledd

Ski kommune – Kråkstad og Skotbu skoler har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder det individuelt rettede arbeidet, jf. § 9a-3 tredje ledd.

Ski kommune må i denne forbindelse se til at Kråkstad og Skotbu skoler

 utarbeider klare rutiner for hva de skal gjøre når elever/foreldre ber om tiltak knyttet til det psykososiale skolemiljøet

 gir elever og foreldre konkret informasjon om retten til enkeltvedtak når de ber om tiltak som gjelder skolemiljøet

 sikrer at det alltid blir fattet enkeltvedtak snarest mulig i alle tilfeller når elever/foreldre ber om tiltak som gjelder skolemiljøet

 tar eksplisitt stilling til den enkelte elevs rett etter § 9a-1 i vedtakene og vedtaksfester tidspunkt for evaluering av tiltakene

5. Brukermedvirkning

Opplæringsloven inneholder krav om at elevene og foreldrene skal gis mulighet til å involvere og engasjere seg i arbeidet for et godt psykososialt miljø ved skolen. Et av

virkemidlene fra lovgiver for å sikre brukermedvirkning har vært å stille krav til opprettelse av diverse råd og utvalg og å gi disse rådene og utvalgene muligheten til å uttale seg før endelig avgjørelse blir tatt.

Brukermedvirkning er ikke en statisk tilstand som kan oppnås en gang for alle i skolen, det er tvert imot noe det må arbeides kontinuerlig med. Tilhørighet i et sosialt og faglig

fellesskap gjennom verdier og virkemiddel som verdsettelse, aktiv deltaking og medvirkning er noe som må gjennomføres kontinuerlig i hverdagen.

Det er skolen som skal sørge for at elevene blir engasjert i skolemiljøarbeidet. Skolen i denne sammenheng vil si skoleledelsen, men det er skoleeier som blir ansvarliggjort dersom ikke det er tilrettelagt for at elevene eller deres foreldre blir involvert og engasjert i

skolemiljøarbeidet.

5.1 Rettslig krav

§ 9a-5 fastslår at elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både i planleggingen og i gjennomføringen av det. Ellers er det gitt regler for ulike organ for brukermedvirkning både i § 9a-6 og i kapittel 11. Det framgår blant annet at rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og gis en reell mulighet til å uttale seg. Rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i

internkontrollen ved skolen etter § 9a-4.

Se for øvrig vedlegg til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet.

5.2 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger

Det følger av § 9a-5 at alle elevene skal involveres i skolemiljøarbeidet, og det følger av

§ 9a-4 at skolen skal arbeide aktivt og systematisk for at elevene skal få et godt skolemiljø.

Rektor skriver i sin egenvurdering at elevenes skolemiljø blir tatt opp i elevrådene og i klassemøter. Hun skriver at alle klassene har PALS-mål på arbeidsplanen og at det arbeides med elevundersøkelsen.

Kråkstad og Skotbu skoler er PALS-skoler, og de har en plan for forventet atferd. I planen er det i kolonnene ansvar, respekt og omsorg listet opp hva som er forventet atferd i alle soner, i klasserommet, i ganger og garderober og ute.

Kontaktlærerne fortalte i intervju at de setter ulike PALS-mål på ukeplanene. Fylkesmannen har fått tilsendt eksempler på ukeplaner som viser dette; «Ta ansvar for å snakke sant» og «Vær en god venn og hjelp til med at alle har noen å være sammen med». I tillegg opplyste lærerne at elevene bidrar ved utarbeidelse av klasseregler, samt vedlikehold av disse.

Rektor fortalte i intervju at det er to elevråd ved Kråkstad skole, med en kontaktlærer for hvert elevråd. Mange av sakene som initieres er praktiske ting. Når det gjelder ordningen med

trivselsledere på barnetrinnet, har elevene gitt gode bidrag og kommet med gode kriterier på hvordan en trivselsleder skal være. Rektor opplever at ordningen med trivselsledere er