ELEVENES PSYKOSOSIALE SKOLEMILJØ TILSYNSRAPPORT

(1)

[Tilsynsobjektet]

TILSYNSRAPPORT

ELEVENES PSYKOSOSIALE SKOLEMILJØ

Bærum kommune – Gullhaug skole

Barnehage- og utdanningsavdelingen

(2)

Innholdsfortegnelse

Sammendrag

... 3

1. Innledning ... 4

2 Om tilsynet med Bærum kommune – Gullhaug skole

... 5

2.1 Fylkesmannens myndighet ... 5

2.2 Tema for tilsynet

... 5

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 6

2.4 Om tilsynsrapporten ... 6

2.4.1 Kommentarer til foreløpig tilsynsrapport ... 7

3 Kommunens forsvarlige system ... 9

3.1 Rettslige krav ... 9

3.2 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger ... 9

3.3 Fylkesmannens konklusjon – forsvarlig system

... 13

4. Skolens forebyggende arbeid og internkontroll ... 14

4.1 Rettslige krav

... 14

4.3 Fylkesmannens konklusjon – forebyggende arbeid og internkontroll ... 21

5 Skolens individuelt rettede arbeid ... 22

5.3 Fylkesmannens konklusjon – skolens individuelt rettede arbeid ... 28

6. Gullhaug skoles håndtering og oppfølging av konkrete saker ... 29

6.2 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger

... 29

6.2.1 Elev X

... 29

6.2.2 Elev Y

... 34

6.2.3 Politianmeldelsen

... 36

6.3 Fylkesmannens konklusjon - Gullhaug skoles håndtering og oppfølging av konkrete saker ... 40

7. Frist for retting av lovbrudd... 41

8. Kommunens frist til å rette ... 43

Vedlegg 1 ... 44

Vedlegg 2 ... 49

(3)

Sammendrag

Bakgrunn, tema og formål

Fylkesmannen mottok en henvendelse fra Bærum kommune den 22.09.2015. På bakgrunn av mistillit knyttet til Gullhaug skoles håndtering av konkrete saker som gjelder kapittel 9a i opplæringsloven, anmodet kommunen Fylkesmannen om å gjennomføre tilsyn med Gullhaug skole.

Tema for Fylkesmannens tilsyn med Bærum kommune er ”Elevenes psykososiale miljø”, jf.

opplæringsloven kapittel 9a og kommunens forsvarlige system, jf.§ 13.10.

Tilsynet med Bærum kommune følger hovedsakelig det samme oppsettet som tidligere felles nasjonale tilsyn. Det som er endret, er at tema brukermedvirkning er erstattet med tema kommunens forsvarlige system. Tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier:

 Forebyggende arbeid og internkontroll: §§ 9a-4 og 9a-3 første ledd

 Individuelt rettet arbeid: § 9a-3 andre og tredje ledd

 Kommunens forsvarlige system: § 13-10 andre ledd Fylkesmannen har kontrollert følgende:

 Bærum kommunes forsvarlige system for vurdering av kravene i opplæringsloven

§§ 9a-4 og 9a-3 for skoleåret 2011/2012 og for skoleåret 2015/2016, jf.

opplæringsloven § 13-10 andre ledd

 Gullhaug skoles arbeid med elevenes psykososiale miljø skoleåret 2011/2012 og skoleåret 2015/2016, jf. opplæringsloven §§ 9a-4 og 9a-3

Ved å undersøke kommunens og skolens nåværende og tidligere praksis skal Fylkesmannen avdekke om det har vært/er eventuelle lovbrudd på dette området.

Gjennomføring

Tilsynet ble åpnet gjennom brev 28.09.2015. Kommunen er blitt pålagt å legge fram dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, herunder kommunens og rektors egenvurdering, og opplysninger fra intervju.

Det ble gjennomført stedlig tilsyn 12.11.2015. Dagen ble innledet med et åpningsmøte før Fylkesmannen avholdt intervjuer med kommunalsjef, rektor, kontaktlærere, assistenter og far til tidligere elever.

Forhåndsvarsel og foreløpig rapport ble sendt Bærum kommune og Gullhaug skole 02.12.15, og Fylkesmannen avholdt sluttmøte 10.12.15. Bærum kommune fikk frist til 22.12.2015 til å uttale seg om innholdet i den foreløpige rapporten.

Fylkesmannen har innen fristen mottatt tilbakemelding fra Bærum kommune. Fylkesmannen har også mottatt tilbakemelding fra foreldrene til de tidligere elevene.

Avdekkede lovbrudd

Det fremgår av pkt. 7 i rapporten hvilke pålegg som er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen.

Status på rapporten og veien videre

Bærum kommune har frist 31.03.2016 for å gi tilbakemelding til Fylkesmannen om at de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten er rettet, jf. kapittel 7. Kommunen skal da erklære at lovbruddene er rettet og kort gjøre rede for hvordan dette er gjort.

(4)

1. Innledning

Fylkesmannen mottok en henvendelse fra Bærum kommune den 22.09.2015. På bakgrunn av mistillit knyttet til Gullhaug skoles håndtering av konkrete saker som gjelder kapittel 9a i opplæringsloven, anmodet kommunen Fylkesmannen om å gjennomføre tilsyn med Gullhaug skole.

Fylkesmannen har i perioden fra 28.09.2015 til dags dato gjennomført tilsyn med «Elevenes psykososiale skolemiljø» i Bærum kommune - Gullhaug skole.

I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet.

Fristen er 31.03.2016.

Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

(5)

2 Om tilsynet med Bærum kommune – Gullhaug skole

2.1 Fylkesmannens myndighet

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler, jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kapittel 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn, jf. kommuneloven § 60 b.

Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Det har i perioden 2010 – 2013 blitt gjennomført felles nasjonalt tilsyn med temaet skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a. Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Bærum kommune, skolene Hosle og Ramstad, i 2011.

Dette tilsynet med Bærum kommune følger hovedsakelig det samme oppsettet som tidligere felles nasjonale tilsyn. Det som er endret, er at tema brukermedvirkning er erstattet med tema kommunens forsvarlige system. Tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier:

 Forebyggende arbeid og internkontroll: §§ 9a-4 og 9a-3 første ledd

 Individuelt rettet arbeid: § 9a-3 andre og tredje ledd

 Kommunens forsvarlige system: § 13-10 andre ledd Fylkesmannen har kontrollert følgende:

 Bærum kommunes forsvarlige system for vurdering av kravene i opplæringsloven

§ 9a-4 og § 9a-3 for skoleåret 2011/2012 og for skoleåret 2015/2016, jf.

opplæringsloven § 13-10 andre ledd

 Gullhaug skoles arbeid med elevenes psykososiale miljø skoleåret 2011/2012 og skoleåret 2015/2016, jf. opplæringsloven § 9a-4 og § 9a-3

Kommunens ansvar

Opplæringsloven § 13-10 andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølging av alle lovkrav. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at den tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler.

Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er

skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter, og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med kommuneloven § 60d.

Formålet med tilsynet

Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av

formålsparagrafen i opplæringsloven § 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, og det vil kunne ha direkte betydning for læringsutbyttet.

(6)

Det psykososiale miljøet handler om mellommenneskelige forhold og er en positiv eller negativ følge av samhandling og kommunikasjon mellom alle de som er på skolen.

Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte elev skal kunne utvikle seg positivt. Skolen er en av de mest sentrale arenaer i barns og ungdommers liv. Skolen er stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev, vil ikke læring få det riktige fokus.

Det overordnede formålet med dette tilsynet er å kontrollere kommunens og skolens rutiner og arbeid knyttet til elevenes psykososiale skolemiljø. Videre er formålet med tilsynet å kontrollere om Gullhaug skoles håndtering og oppfølging av konkrete saker som gjelder to tidligere elever, var i henhold til regelverket.

Ved å undersøke kommunens og skolens nåværende og tidligere praksis skal Fylkesmannen avdekke eventuelle lovbrudd på dette området.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsynet med Bærum kommune ble åpnet gjennom brev 28.09.2015. Kommunen er blitt pålagt å legge fram dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, herunder kommunens og rektors egenvurdering, og opplysninger fra intervju.

Det ble gjennomført stedlig tilsyn 12.11.2015.

Det ble avholdt intervjuer med:

Siv Herikstad Fung. kommunalsjef Kari Kolbjørnsen Bjerke Fung. seksjonsleder

Ane Hauge Rektor

Engel-Marie Theisen Mette Munthe-Kaas Gunn Torseth Margaret Karlsen Mai Rese

Kontaktlærere

Gjertrud Emilsen

Cathrine Flekke Mathisen

Mariam Asif Assistenter

I tillegg avholdt Fylkesmannen intervju med far til de tidligere elevene, heretter benevnt X og Y.

Foreldrenes advokat deltok også under dette intervjuet.

2.4 Om tilsynsrapporten

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven etterleves, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for tilsynsrapporten.

Denne tilsynsrapporten inneholder frist for retting av ulovlige forhold som er avdekket, jf.

kommuneloven § 60 d. Frist for retting er 31.03.2016.

Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt.

(7)

2.4.1 Kommentarer til foreløpig tilsynsrapport

Fylkesmannen har innen fristen mottatt tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport fra Bærum kommune og foreldrene til X og Y. Fylkesmannen har vurdert tilbakemeldingene. Nye

opplysninger er sammen med våre vurderinger innarbeidet i rapporten under de tilhørende kapitlene.

De kommentarene som ikke spesifikt gjelder enkeltkonklusjoner og/eller som er av generell karakter, refereres og kommenteres i det følgende.

Bærum kommune

Bærum kommune har kommentert og sendt inn ny dokumentasjon når det gjelder det forsvarlige systemet, se side 10 i rapporten.

Videre har kommunen gitt følgende kommentar til lovbruddene som er påvist ved Gullhaug skole:

”Når det gjelder de forhold Fylkesmannen påpeker på Gullhaug skole, vil skolen ta den foreløpige rapporten til etterretning. Skolen vil ytterligere skjerpe og skriftliggjøre felles forståelse for å melde henvendelser videre til skolens ledelse. Skolens ledelse vil fortsette med å agere raskt med å iverksette prosess i henhold til kommunens

retningslinjer og gjeldende lovverk.”

Fylkesmannens kommentarer

Bærum kommune har ingen kommentar til lovbruddene som er konstatert ved Gullhaug skole.

Fylkesmannen avventer tilbakemelding vedrørende retting av lovbruddene med frist 31.03.2016.

Foreldrene

Foreldrene har i tillegg til kommentarene knyttet til kapittel 6 i rapporten, jf. side 34 og side 39, også kommentert kapittel 1 Innledning og kapittel 2 Om gjennomføring av tilsynet.

Foreldrenes kommentarer til punkt 1 Innledning:

”(…)

Dette er i beste fall upresist. Fra høsten 2014 og gjennom hele vinteren 2014/2015 korresponderte jeg med FMOA, Bærum kommune og Gullhaug skole om alvorlige krenkelser mot elev X og Y og hvilke konsekvenser disse ville få. Svarene var gjennomgående ”ingen konsekvenser”, og Siv Herikstad, fung. skolesjef i Bærum

kommune, rundet 08.05.2015 korrespondansen av med følgende kommentar: ”Vi anser drøftingene som avsluttet om det ikke bringes nye momenter inn i saken.”

”(…) Det er på tilskyndelse av det betydelige medietrykket som oppstod i den forbindelse at Bærum kommune 22.09.2015 gjør helomvending, og ser seg nødt til å be FMOA om tilsyn av seg selv og Gullhaug skole.

Bakgrunnen for tilsynet med Bærum kommune og Gullhaug skole er altså ikke et selvstendig initiativ, men et resultat av en regissert mediekampanje som har tvunget frem en holdningsendring hos primært skolesjefen i Bærum kommune. Sakskomplekset før og etter medieinnslagene har hele tiden vært det samme, det er kun graden av oppmerksomhet og trykket fra opinionen som har endret seg og lagt press på Bærum kommune og FMOA om ”å gjøre noe”.

Dette er svært viktig informasjon å få med i den endelige rapporten, fordi den viser at verken FMOA, Bærum kommune eller Gullhaug skole på fritt grunnlag har evnet å ta initiativ til det tilsynet som nå er i gang. Tvert i mot.”

(8)

Foreldrene hevder at det er upresist når Fylkesmannen skriver at begrunnelsen for tilsynet er en henvendelse fra Bærum kommune med anmodning om å gjennomføre tilsyn.

Fylkesmannen fikk i perioden 30.10.2014 til 08.09.2015 flere henvendelser fra far der Fylkesmannens tilsynsrutiner ble etterspurt, samt hvorfor Fylkesmannen ikke hadde jevnlig tilsyn med alle skoler i Oslo og Akershus. I våre tilbakemeldinger til far orienterte vi om våre tilsynsrutiner og den enkelte skoleeiers og skoles ansvar. Videre skrev vi at jevnlige tilsyn med alle skoler i vår region, ca. 500 skoler og 24 skoleeiere, både er urealistisk og heller ikke prioritert fra myndighetenes side.

Vi er også kjent med at Bærum kommune i samme periode besvarte mange henvendelser fra far når det gjaldt forholdene ved Gullhaug skole mens X og Y var elever der.

Fylkesmannen tar til etterretning at foreldrene mener bakgrunnen for tilsynet med Bærum kommune ”ikke er et selvstendig initiativ, men et resultat av en regissert mediekampanje som har tvunget frem en holdningsendring hos primært skolesjefen i Bærum kommune”.

Foreldrenes kommentarer til punkt 2 Om tilsynet med Bærum kommune – Gullhaug skole:

”Når man leser FMOAs valg av mandat og omfang av tilsynet (”temaet som er valgt”) opp mot konklusjonen i punkt 6. Gullhaug skoles håndtering og oppfølging av konkrete saker på s. 35-36, så er det nærliggende å spørre seg om hva som er hensikten med å gjennomføre et såpass snevert tilsyn som ikke gir et bredere og dypere bilde av både skoleeier og skolen sett opp mot §§ 9a-3 andre ledd og 9a-4. Selv om tilsynet avdekker feil og mangler både hos Bærum kommune og Gullhaug skole, finner FMOA det åpenbart ikke hensiktsmessig å gå grundigere til verks enn å ta for seg forhold kun knyttet til to barn, X og Y. Dette er følgelig en svakhet ved hele rapporten.

Selv med et såpass snevert mandat som her, finner FMOA feil og mangler både hos skoleeier og skolen som viser at rutinene verken er gode nok eller godt nok

implementert. Dette gir berettiget grunn til å frykte at det man har avdekket kun er toppen av isfjellet.”

Fylkesmannen viser til ovennevnte korrespondanse med far og til anmodningen om tilsyn fra Bærum kommune. Det ble uttrykt mistillit til Gullhaug skoles håndtering av en konkret sak som gjelder kapittel 9a i opplæringsloven. Den konkrete saken gjelder elevene X og Y.

På denne bakgrunn valgte vi å gjennomføre tilsyn på kommunenivå, skolenivå og individnivå.

Vi kontrollerte dessuten både kommunenivå og skolenivå for to skoleår; 2011/2012 og 2015/2016. Det er derfor Fylkesmannens vurdering at dette tilsynet er innrettet med den nødvendige bredde og dybde og dermed ikke kan anses som snevert.

(9)

3 Kommunens forsvarlige system

Opplæringsloven § 13-10 andre ledd stiller krav til kommunen om å ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt.

Dermed skal også elevenes rettigheter til et godt skolemiljø etter opplæringsloven ivaretas gjennom et internkontrollsystem.

3.1 Rettslige krav

For å oppfylle kravene til et forsvarlig system må kommunen kunne dokumentere hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, hvordan det skal gjøres og når det skal skje. Det er en forutsetning at systemet/rutinene kan dokumenteres skriftlig, og det må videre være

implementert i organisasjonen. De rettslige kravene er også omtalt i vedlegg 1 til denne rapporten.

3.2 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger

Har kommunen rutiner som sikrer at kommunenivået og skolene har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i opplæringsloven §§ 9a-3 og 9a-4?

Bærum kommunes «Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen» er sist revidert i august 2011. Fra og med skoleåret 2011/2012 har planen vært i bruk på alle skolene i kommunen. Bærum kommune har også utarbeidet et felles ordensreglement for alle skolene i kommunen. Både i reglementet for 2011/2012 og for 2015/2016 er det vist til at reglementet må ses i sammenheng med kommunens ovennevnte plan for det psykososiale miljøet. Videre har kommunen utarbeidet mal for enkeltvedtak. Dokumentene er med på å sikre at alle skolene har riktig og lik lovforståelse.

Dokumentet «System for kvalitetsvurdering av virksomheten etter opplæringsloven i Bærum kommune» ble benyttet i 2011/2012. Dokumentet inneholder en sjekkliste for innfrielse av opplæringsloven. Det framgår av punkt 2.1 i dokumentet at kommunalsjefen skal sørge for at sjekklisten blir gjennomgått med rektorene hvert år. «Plan for å sikre elevene et godt

psykososialt miljø i bærumsskolen» og kommunens ordensreglement er dokumenter som inngår i denne gjennomgangen. Det er videre nedfelt i punkt 4.3 at denne gjennomgangen skal skje i august/september.

For skoleåret 2015/2016 er «System for kvalitetsvurdering av virksomheten etter

opplæringsloven i Bærum kommune» erstattet av det elektroniske systemet 1310.no. Ifølge opplysninger på internett er 1310.no et system som hjelper skoleeiere å oppfylle kravet til et forsvarlig system. I systemet er det lagt inn et ferdig årshjul med gjøremål som er lenket opp mot aktuelle paragrafer i opplæringsloven.

Fylkesmannen har mottatt utskrift fra systemet som blant annet viser gjøremålene knyttet til opplæringsloven kapittel 9a for skoleåret 2015/2016. Under gjøremålene er det lenker til gjeldende regler. Videre er det lenker til informasjonsskriv og rundskriv fra

Utdanningsdirektoratet. Kommunens «Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen» og ordensreglement inngår også i gjøremålene.

I kommunens egenvurdering (EVS) for begge skoleårene, 2011/2012 og 2015/2016, er det opplyst at en ansatt i kommuneadministrasjonen har et særskilt ansvar for å følge med på endringer i lover og forskrifter, og at denne personen også deltar på Fylkesmannens samlinger. Denne personen har ansvar for at skolene får nødvendig informasjon om regelverket.

(10)

Kommunalsjefen og rektor opplyser i intervju at aktuell informasjon om regelverket er tema på rektormøter. I tillegg får rektorene informasjon gjennom ukebrevene. Dette er brev som kommunen sender skolene, og som blant annet inneholder nyheter og informasjon knyttet til lovendringer og lovtolkninger.

Både rektormøtene og ukebrevene framstår etter Fylkesmannens vurdering som en sentral del av kommunens forsvarlige system etter opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Fylkesmannen har mottatt flere eksempler på innkalling til rektormøter hvor kapittel 9a er tema, herunder

heldagssamlinger. Vi har imidlertid ikke mottatt dokumentasjon for noen av årene, f.eks. i form av et årshjul, som viser en oversikt over tidspunkt og tema for rektormøtene. De ukebrevene vi har mottatt, inneholder mye praktisk informasjon, men de omhandler ikke kapittel 9a. Dette gjelder både skoleåret 2011/2012 og 2015/2016.

Skoleåret 2011/2012 benyttet Bærum kommune «System for kvalitetsvurdering av

virksomheten etter opplæringsloven i Bærum kommune». Dokumentet har informasjon om hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det og når det skal gjøres. I 2015/2016 benyttes det elektroniske systemet 1310.no. Systemet har gjøremål som viser hva som skal gjøres og angir en frist for når det skal skje, men ikke hvem som skal gjøre det.

Ut ifra mottatt dokumentasjon og informasjon vurderer Fylkesmannen det slik at Bærum kommune for begge skoleårene har en praksis som sikrer at kommunenivået og skolene har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i opplæringsloven §§ 9a-3 og 9a-4. Dokumentasjon av denne praksisen er imidlertid ikke tilstrekkelig ivaretatt.

For skoleåret 2015/2016 kan Bærum kommune ikke dokumentere hvem som har ansvar for de ulike gjøremålene i 1310.no. Videre kan kommunen ikke dokumentere at opplæringsloven kapittel 9a er tema på rektormøter og i ukebrev.

På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen det slik at Bærum kommune ikke i tilstrekkelig grad kan dokumentere at den har rutiner som sikrer at kommunenivået og skolene har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i opplæringsloven §§ 9a-3 og 9a-4. Dette gjelder både skoleåret 2011/2012 og 2015/2016.

Kommunens tilbakemelding

Kommunen skriver følgende i sin tilbakemelding:

”Skoleeier innførte systemet 13.10.no skoleåret 2014/2015. Viser til innsendt dokumentasjon vedrørende systemet, perm 1, vedlegg 9 og 10. Tidligere innsendt dokumentasjon viser ikke at rektor/enhetsleder er ansvarlig for at gjøremålene er gjennomført.

Vedlegget viser hvem som er ansvarlig. I systemet ligger det en mulighet for å trykke på ikonet

”Mer”. Da vil det framkomme hva oppgaven går ut på og hvem som er ansvarlig (se bilde 2 i vedlegget).”

Fylkesmannens sluttvurdering

På bakgrunn av kommunens tilbakemelding og ny dokumentasjon som er mottatt, vurderer Fylkesmannen det slik at kommunen kan dokumentere hvem som har ansvar for de ulike gjøremålene i 1310.no. Kommunen kan imidlertid ikke dokumentere at opplæringsloven kapittel 9a er tema på rektormøter og i ukebrev.

Etter Fylkesmannens vurdering kan Bærum kommune ikke i tilstrekkelig grad dokumentere at den har rutiner som sikrer at kommunenivået og skolene har tilstrekkelig kunnskap om

innhold og krav i opplæringsloven §§ 9a-3 og 9a-4.

(11)

Har kommunen rutiner som sikrer at den får nødvendig informasjon om det som faktisk skjer på skolene når det gjelder kravene i opplæringsloven §§ 9a-3 og 9a-4?

Det framkommer i kommunens EVS at det for begge skoleårene er resultatene fra

Elevundersøkelsen som er kommunens viktigste informasjonskilde når det gjelder hva som skjer på den enkelte skole. Det framgår av «Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen» at Elevundersøkelsen skal gjennomføres på 5. – 10. trinn på alle skoler.

Skolens arbeid med kapittel 9a er, sammen med resultatene fra Elevundersøkelsen, tema på samtaler/møter med skolene. Skoleåret 2011/2012 var det to resultatoppfølgingssamtaler i løpet av året. Skoleåret 2015/2016 er det utvidet til tre dialogmøter i løpet av året. Rutiner for de tre dialogmøtene framkommer i kapittel 3.0 i dokumentet «Responsen –

kvalitetsutvikling i bærumsskolen» som Fylkesmannen har mottatt.

På side 5 og 7 i «Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen» er det vist til kommunens avvikssystem, der det framgår at rektor skal sende avviksmelding når det er brudd på § 9a-1.

Gjennom kommunens EVS og opplysninger i intervjuer med kommunalsjef og rektor er det opplyst om kommunens praksis. Fylkesmannen har i tillegg mottatt dokumentasjon knyttet til samtalene/møtene for skoleårene 2011/2012 og 2015/2016.

For 2011/2012 opplyser kommunen i e-post av 18.11.2015 at avtaler om resultat-

oppfølgingssamtalene ble gjort via e-post og telefon mellom kommunens rådgiver og den enkelte rektor. De har derfor ikke en samlet oversikt over når samtalene ble gjennomført.

Fylkesmannen har imidlertid mottatt både agenda og rammene for disse samtalene. Vi ser at kapittel 9a har vært fast tema, herunder spørsmål om antall enkeltvedtak.

For 2015/1216 har kommunen i e-post av 18.11.2015 vedlagt to eksempler på møteplan, med tilhørende agendaer. Eksemplene viser at kapittel 9a er tema i dialogmøtene, herunder spørsmål om antall enkeltvedtak, systematikk og foreldresamarbeid. Det framgår også hvem som deltar i disse møtene.

Etter Fylkesmannens vurdering kan Bærum kommune dokumentere at den har rutiner som sikrer at kommunen får nødvendig informasjon om det som faktisk skjer på skolene når det gjelder skolenes oppfølging av kravene i opplæringsloven §§ 9a-3 og 9a-4. Dette gjelder både skoleåret 2011/2012 og 2015/2016.

Har kommunen rutiner for å vurdere denne informasjonen, dvs. skolenes praksis, opp imot lovkravene i opplæringsloven §§ 9a-3 og 9a-4?

Kommunen skriver i EVS at vurdering av skolenes praksis i henhold til lovkravene inngår i resultatoppfølgingssamtalene/dialogmøtene, og at dette har vært praksis begge skoleårene.

Kommunalsjefen opplyser i intervju at kommunenivået er svært tett på skolene, og at

kommunen derfor har god kunnskap om det som skjer på den enkelte skole. Rektor bekrefter at det er tett dialog med kommunen og lett å ta kontakt hvis behov.

Sjekklisten i kapittel 2.1 i «System for kvalitetsvurdering av virksomheten etter

opplæringsloven i Bærum kommune», som ble benyttet skoleåret 2011/2012, inneholder alle bestemmelser i opplæringsloven. I kapittel 4.1 framgår det at sjekklisten skal gjennomgås, og at avvik skal følges opp. I årsplanen i kapittel 4.3 er dette tidfestet til periodene august- september og august-desember, med kommunalsjef og rektor som ansvarlige personer.

I notat av 21.10.2015 vedrørende Bærum kommunes kvalitetsoppfølgingssystem står det følgende: «Med utgangspunkt i hver enkelt skoles grunnlagsdata, og de suppleringene

(12)

skolelederne gir, er hovedmålet å få en drøfting om skolens eksisterende praksis, ivaretakelsen av gjeldende statlige og kommunale føringer, (…) og hvordan skolen kan utvikles videre.»

Videre når det gjelder vurdering av skolenes praksis, opplyser kommunen i e-post av

18.11.2015 at dersom det er usikkerhet knyttet til håndtering av kapittel 9a, blir kommunens spesialrådgivere involvert. Både rektor og kommunens seksjonsleder kan ta kontakt med aktuelle spørsmål. Fylkesmannen har forstått det slik at dette gjelder både skoleåret 2011/2012 og 2015/2016.

Bærum kommunes «Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen»

inneholder på side 9, punkt 11, følgende rutine: «Kommunalsjefene vil føre tilsyn på skolenes arbeid med det psykososiale miljøet.» Det framgår videre at slike tilsyn skal være uanmeldte, men det er ikke nedfelt i planen hvor ofte de skal gjennomføres. I intervju opplyser

kommunalsjefen at rektorene ikke fikk vite tema på forhånd når det gjaldt tilsynene som ble gjennomført i 2012. Tema for disse tilsynene var handlingsplikten og hvordan skolene fulgte opp etter at de hadde fattet enkeltvedtak.

Fylkesmannen har mottatt et eksempel på en oppsummering etter internrevisjonen våren 2012.

Rapporten omhandler både forebygging og individrettet arbeid og omfatter 11 skoler. Den inneholder vurderinger og konkrete tilbakemeldinger fra kommunalsjef til den aktuelle skole.

Kommunalsjefen opplyser i intervju at det ikke er gjennomført en tilsvarende internrevisjon/

tilsyn så langt inneværende skoleår.

Ut ifra ovennevnte er det Fylkesmannens vurdering at Bærum kommune har rutiner for å vurdere om det som faktisk skjer på skolene, er i henhold til lovkravene i opplæringsloven

§§ 9a-3 og 9a-4. Dette gjelder både skoleåret 2011/2012 og 2015/2016.

Har kommunen rutiner for å sette inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at praksis ikke er i samsvar med lovkravene?

Dokumentet «System for kvalitetsvurdering av virksomheten etter opplæringsloven i Bærum kommune» ble benyttet i 2011/2012. Det framgår av kapittel 3.1 at: «Skolebasert vurdering gjennomføres årlig ved evaluering av skolenes utviklingsplan og ved resultatoppfølging av skolene.» I kapittel 4.1 framgår det at sjekklisten skal gjennomgås, og at avvik skal følges opp. I årsplanen i kapittel 4.3 er dette tidfestet til periodene august-september og august- desember, med kommunalsjef og rektor som ansvarlige personer.

I årsplanen står det i tillegg: «Skolebasert vurdering gjennom resultatoppfølging ute på skolene med plangruppene hvor faglige resultater, Elevundersøkelsen og evaluering av utviklingsplanene drøftes.» Dette skal gjennomføres i april-juni, og kommunalsjefen er ansvarlig.

For skoleåret 2015/2016 framkommer rutiner for de tre dialogmøtene i kapittel 3.0 i dokumentet «Responsen – kvalitetsutvikling i bærumsskolen». Under «Dialog 1» står det blant annet: «(…) skoleeier og rektor blir enige om mål, tiltak og ansvarsfordeling for videre utvikling av skolen. Disse nedfelles rektors resultatavtale sammen med rektors individuelle mål.» Under «Dialog 3» står det blant annet: «Fokus for samtalen er skolens

utviklingsområder og rektors resultatavtale».

I notat av 21.10.2015 vedrørende Bærum kommunes kvalitetsoppfølgingssystem står det følgende:

«Responsen er en skriftlig tilbakemelding til den enkelte skole på bakgrunn av innhentet data. Responsen gis i januar måned hvert år. Dokumentet inneholder en samlet oversikt over hver enkelt skoles resultater innenfor læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. I tillegg er

(13)

det foretatt analyser og refleksjoner over resultatene, samt at skolens utfordringer skisseres.

Responsdokumentet skal legges fram internt på skolen, i skolens rådsorgan og for de foresatte (SU og FAU).»

Kommunalsjefen opplyser i intervju at det i resultatoppfølgingssamtalene/dialogmøtene blir drøftet ulike aspekter knyttet til kapittel 9a. Dette innebærer at dersom skolenes praksis ikke er i samsvar med lovkravene, så vil iverksetting av tiltak for å rette dette bli drøftet i

samtalene/møtene. Dette har vært praksis begge skoleårene.

Fylkesmannen har mottatt et referat fra et dialogmøte 15.09.2015. Det framgår av referatet at status i skolens arbeid med kapittel 9a er ett av flere temaer, og rektor får til slutt en oppsummering av «skolens utfordringsbilde». Her får rektor en punktvis liste over tiltak som skolen skal arbeide med fram til neste dialogmøte, hvor oppfølgingen blir drøftet.

Fylkesmannen vurderer det slik at Bærum kommune har rutiner for å sette inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at praksis ikke er i samsvar med lovkravene. Dette gjelder både skoleåret 2011/2012 og 2015/2016.

3.3 Fylkesmannens konklusjon – forsvarlig system

Bærum kommune har ikke oppfylt opplæringslovens krav til forsvarlig system, jf. § 13-10 andre ledd. Bærum kommune må i denne forbindelse sørge for at:

 det foreligger rutiner som sikrer at kommunenivået og skolene har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i opplæringsloven §§ 9a-3 og 9a-4. Kommunen må dokumentere at opplæringsloven kapittel 9a er tema på rektormøter og i ukebrev

(14)

4. Skolens forebyggende arbeid og internkontroll

For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en nødvendig forutsetning at det blir utført et forebyggende arbeid som skal forhindre uønsket/krenkende adferd. Dette innebærer at skoleledelsen må ha en ”føre – var” holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negativ innvirkning på elevenes skolemiljø.

Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven § 9a-4, jf. § 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket adferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig.

Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter § 9a-1 blir oppfylt.

De rettslige kravene var vedlagt tilsynsvarselet, og på åpningsmøtet informerte Fylkesmannen nærmere om hva de innebærer. De rettslige kravene er også omtalt i vedlegg 1 til denne rapporten.

Har skolen planer og tiltak for å sikre alle elever et godt psykososialt miljø?

Rektor viser i EVS til en rekke planer og tiltak, hvorav enkelte som gjelder inneværende skoleår, også ble benyttet skoleåret 2011/2012:

 Bærum kommunes «Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen», som personalet signerer på at de har lest. I tillegg signerer personalet på at de har lest ordensreglementet.

 Dokumentet «Rutiner ved Gullhaug skole», der inspeksjonsoppgavene og tiltak mot mobbing er beskrevet.

 Gullhaug skoles plan for internkontroll, hvor blant annet risikovurdering av elevenes utemiljø er nedfelt i et årshjul.

 Ulike regler fra PALS-matrisen gjennom året, og oversikt over skolens arbeid med dem.

 Informasjonshefte for alle ansatte ved skolen.

 Dokumentasjon som viser at elevenes trivsel er fast punkt på agendaen på elevrådsmøtene.

 Dokumentasjon som viser at skolen innhenter jevnlig informasjon om elevenes trivsel.

Planene og dokumentene inneholder en rekke aktiviteter og tiltak som er egnet for å skape et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. I tillegg vil Fylkesmannen framheve Gullhaug skoles skolegårdsundersøkelse som også ble benyttet skoleåret 2011/2012.

For skoleåret 2015/2016 har skolen utarbeidet et årshjul for arbeidet med det psykososiale miljøet.

Det framgår av årshjulet når ulike tiltak og aktiviteter skal gjennomføres, hvem de gjelder for, samt hvem som har ansvar for at de blir gjennomført. Skolen har dessuten «Plan for

skoleutviklingstid høsten 2015» som viser hvordan det pedagogiske personalet bruker fellestiden.

På bakgrunn av ovennevnte er det Fylkesmannens vurdering at Gullhaug skole har planer og tiltak for å sikre alle elever et godt psykososialt miljø. Dette gjelder både skoleåret 2011/2012 og

2015/2016.

(15)

Har skolen definert hva den anser som krenkende adferd?

Skolen må vise til en felles prosess som har ledet fram til og/eller bearbeidet en felles

forståelse/definisjon av hva skolen anser som krenkende adferd. Prosessen må inkludere hele personalet, herunder både lærere og assistenter. Det er ikke tilstrekkelig med kun trinnvise/

avdelingsvise prosesser; da kan skolen få flere og ulike definisjoner. Den enkelte skole må derfor ha nedfelt skriftlig hva den anser som krenkende adferd. Dette gjelder både elevenes adferd overfor hverandre og de voksnes adferd overfor elevene.

Hva skolen anser som krenkende adferd, må ses i sammenheng med de ansattes plikt til å undersøke, varsle og eventuelt gripe inn (handlingsplikten), og at de ansatte må ha en felles forståelse av hva de skal varsle skoleledelsen om.

Skolens ordensreglement er et viktig redskap for å oppfylle elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Det følger av opplæringsloven § 2-9 at kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskole. Reglementet skal blant annet inneholde regler om adferd. En felles forståelse av krenkende adferd vil ha betydning for forutsigbarhet og likebehandling for elevene ved eventuelle sanksjoner for brudd på ordensreglementet.

«Forskrift om ordensreglement for skolene i Bærum kommune» fastslår både i 2011 og 2015 at elevene ikke skal bli utsatt for «krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold og rasisme eller utestenging på skolen eller på skoleveien». I ordensreglementet som brukes inneværende skoleår, er det lagt til at dette også gjelder «gjennom digitale medier».

For begge skoleårene står det at reglementet må ses i sammenheng med Bærum kommunes

«Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen».

Kommunens plan inneholder et kapittel «Definisjoner på krenkende ord og handlinger», hvor mobbing, utestenging, vold, rasisme og diskriminering er forklart. Det står at dette er hentet fra Utdanningsdirektoratets brosjyre om elevenes skolemiljø. I tillegg står det en definisjon på mobbing som benyttes i Elevundersøkelsen. På side 8 i planen, punkt 14, står også voksnes adferd overfor elevene omtalt: «Hvis det er voksne ved skolen som plager elever, kan dette bli en personalsak.»

Både assistenter, lærere og rektor opplyser i intervju at psykososialt miljø er tema på den planleggingsdagen som alle ansatte er til stede på, før skolestart i august. Da deltar også assistentene og ansatte på SFO. Alle bekrefter at de bruker definisjonene i Bærum kommunes plan, samt at de signerer på at de har lest planen. Dette gjorde de også skoleåret 2011/2012, noe Fylkesmannen har mottatt dokumentasjon på.

Lærerne opplyser i tillegg at dette er tema på tirsdagsmøtene (fellestid) og på teamtid, samt at assistentene har tilsvarende. Både lærerne og rektor framhever viktigheten av å ta elevens subjektive opplevelse på alvor. Assistentene sier at de jobber mye med begrepet mobbing, og hvordan de kan forebygge det. De har dialog med lærerne om hva som er greit og ikke greit.

Alle opplever at dette er tema «hele tiden».

Gullhaug skole kan vise til at den har en prosess i hele personalet med hensyn til å bearbeide hva skolen anser som krenkende adferd. Drøftingen er en fast del av planleggingstiden før skolestart i august, og vi anser det som sannsynliggjort at drøftingsprosessen foregår gjennom skoleåret i forbindelse med aktuelle hendelser. Både assistenter og lærere bekrefter at dette også var skolens praksis i skoleåret 2011/2012.

Når det gjelder kravet til skriftlighet, er det Fylkesmannens vurdering at det delvis er ivaretatt gjennom kommunens ordensreglement og Bærum kommunes plan. Ifølge rutinene på side 9, punkt 1, i planen, skal imidlertid skolens ansatte ved skolestart både drøfte og skriftliggjøre skolens syn på følgende spørsmål:

(16)

 Hva er et godt psykososialt miljø?

 Hva er krenkende adferd?

 Hva er terskelen for å gripe inn?

 Når skal skoleledelsen varsles?

Fylkesmannen kan ikke se å ha mottatt dokumentasjon på at skolen har skriftliggjort sitt syn på disse spørsmålene. Både de ansatte og rektor viser kun til det skriftlige som kommunen sentralt har utarbeidet. Vi viser i den forbindelse til våre vurderinger på side 23-24, om varsling til skoleledelsen og felles forståelse.

På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen det slik at Gullhaug skole ikke i tilstrekkelig grad har definert hva den anser som krenkende adferd. Dette gjelder både skoleåret 2011/2012 og 2015/2016.

Kan skolen dokumentere et internkontrollsystem?

Kravet til internkontroll framgår direkte av overskriften i opplæringsloven § 9a-4.

Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir-4-2014, punkt 1.2 «Krav til dokumentasjonen»

fastslår i andre avsnitt hvilke dokumentasjonskrav som stilles til internkontrollen:

«(…) Det viktigste er at den viser hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres, og hva som faktisk blir gjort. (…)»

Det rettslige kravet om å dokumentere et internkontrollsystem inneholder flere delkrav.

For å få en oversikt over helheten, lister Fylkesmannen her opp alle kravene før vi tar vurderingen av hvert enkelt delkrav:

1) Kan skolen dokumentere hvordan elever og foreldre gjøres kjent med ordensreglementet?

2) Kan skolen dokumentere hvordan skolen skaffer seg kjennskap til og følger opp den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet gjennom:

a) Inspeksjon?

b) Elev- og utviklingssamtaler?

c) Elevundersøkelsen, ev. andre trivselsundersøkelser?

3) Kan skolen dokumentere hvordan de evaluerer planer og rutiner?

4) Kan skolen dokumentere at de etterlever planer og rutiner i praksis?

1) Kan skolen dokumentere hvordan elever og foreldre gjøres kjent med ordensreglementet?

Det følger av ordlyden i opplæringsloven § 2-9 andre ledd at ordensreglementet skal gjøres kjent for elevene og foreldrene.

inneholder på side 9 rutiner som alle skoler skal følge. Punkt 4 fastslår: «Nye foresatte gjøres kjent med at planen og ordensreglementet ligger på skolens hjemmeside. Nye foresatte skal underskrive på at de har lest dokumentene.» Ifølge rutinen skal dette skje på første foreldremøte om høsten, og rektor er ansvarlig.

Videre fastslås det i punkt 5: «Elever og foresatte informeres om planen og ordensreglementet.»

Dette skal skje hver høst, og kontaktlærer er ansvarlig.

Fylkesmannen har mottatt «Forskrift om ordensreglement for skolene i Bærum kommune», både for 2011 og 2015. Begge utgavene inneholder en svarslipp hvor foreldre skal signere på at de har lest reglementet. Vi har også mottatt et eksempel på en oversikt som viser at foreldre

(17)

har lest både ordensreglementet og Bærum kommunes plan. Lærerne bekrefter i intervju at denne rutinen også følges inneværende skoleår.

På spørsmål fra Fylkesmannen om hvordan dette sjekkes, svarer de at lærerne holder oversikt ved å samle inn alle svarslippene og deretter legge dem i elevarkivet. De sier også at rektor minner om dette både på møter og via e-post, og at de har samme system for dette nå som de hadde skoleåret 2011/2012.

Rektor opplyser at ordensreglementet signeres ved oppstart i 1. klasse, og ellers kun av foreldre til nye elever som begynner på skolen på øvrige klassetrinn. Det framgår imidlertid av punkt 5 i ovennevnte rutine at både elever og foreldre skal gjøres kjent med ordensreglementet hver høst.

Ut ifra mottatt dokumentasjon vurderer Fylkesmannen det slik at Gullhaug skole har skriftliggjort en rutine som viser «hvem, hva, når og hvordan» elever og foreldre skal gjøres kjent med

ordensreglementet. Dette gjelder både skoleåret 2011/2012 og for inneværende skoleår.

Skolen kan på denne bakgrunn dokumentere hvordan elever og foreldre gjøres kjent med ordensreglementet. Dette gjelder både skoleåret 2011/2012 og 2015/2016.

2) Kan skolen dokumentere hvordan den skaffer seg kjennskap til og følger opp den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet gjennom:

a) Inspeksjon?

b) Elev- og utviklingssamtaler?

c) Elevundersøkelsen, ev. andre trivselsundersøkelser?

Forskrift til opplæringsloven inneholder bestemmelser som pålegger skolen/skoleeier å gjennomføre ovennevnte oppgaver:

• Inspeksjon *): § 12-1

• Elevsamtaler **): § 3-11 tredje ledd

• Foreldresamtaler **): § 20-3 tredje ledd

• Elevundersøkelsen: § 2-3

*) Begrepet ”inspeksjon” benyttes ikke i forskriften, men bestemmelsen heter

«Tryggleik for elevane».

**) Forskriften benytter formuleringen «(…) samtale med kontaktlærar»; skolene benytter ofte læringssamtaler, foreldresamtaler, alternativt utviklingssamtaler.

a) Inspeksjon

Fylkesmannen har mottatt «Plan over voksenpersoner i utetiden høsten 2011» og en revidert utgave for våren 2012. Dokumentene inneholder både hvilke voksne som skal være ute, og hvem som skal være i klassen i pausene. Det står der hvilke områder de ulike voksne har ansvar for, samt på hvilke tidspunkter.

I tillegg til selve planen har Fylkesmannen mottatt retningslinjer for hvordan inspeksjonen skal foregå, herunder «Bevegelse og skanning». Hovedpunktene her er «kontinuerlig, planlagt og målrettet». Det står at den voksne skal være spesielt oppmerksom på kjente problemområder, aktiviteter og elever med problemadferd. I dokumentet «Rutiner for Gullhaug skole» for

skoleåret 2011/2012 står det på side 6 også utfyllende retningslinjer for inspeksjonen, herunder at alle lærere og assistenter skal bruke «inspeksjonsvest».

Fylkesmannen har mottatt tilsvarende dokumentasjon for skoleåret 2015/2016; inspeksjonsplan for høsten 2015 og skolens rutiner for inspeksjon.

(18)

Når det gjelder oppfølging av observasjoner/hendelser under inspeksjon, framgår det av dokumentasjonen at den voksne skal være aktiv og løse opp i konflikter og slåssing. Det står videre at den inspiserende kan hente hjelp i administrasjonen eller i kollegiet dersom det oppstår en vanskelig eller truende situasjon.

Både assistenter og lærere opplyser i intervju at de griper inn og løser situasjoner «der og da»

under inspeksjon. Dersom det er en alvorlig sak, blir kontaktlærer informert.

Etter Fylkesmannens vurdering kan Gullhaug skole dokumentere hvordan den gjennomfører inspeksjon og ivaretar oppfølging av den enkelte elev. Dette gjelder både skoleåret 2011/2012 og 2015/2016.

b) Elev- og utviklingssamtaler

I dokumentet «Rutiner for Gullhaug skole» for skoleåret 2011/2012 står det på side 9 om utviklingssamtalen. Det står blant annet at «Kontaktlærer avholder minst to samtaler

á 30 minutter med foreldre/elever hvert år». Tilsvarende tekst står på side 7 i skolens rutine for 2015/2016. Der står det i tillegg at skjema for utviklingssamtale skal benyttes.

Skolen hadde ikke et eget årshjul skoleåret 2011/2012, men i «Årshjul 2015/2016» er både elev- og utviklingssamtaler oppført, foreløpig kun i høstsemesteret.

Rektor skriver i EVS at utviklingssamtaler blir gjennomført to ganger i året, og Gullhaug skole benytter Bærum kommunes mal for slike samtaler. Elevsamtaler blir gjennomført ved behov og minst to ganger i året. Både elev- og utviklingssamtaler inneholder faste spørsmål om trivsel og venner. Dette gjelder både skoleåret 2011/2012 og 2015/2016.

Lærerne opplyser i intervju at de ikke nødvendigvis bruker samme mal/skjema for elevsamtalene, men alle elevene skal bli spurt om de har det bra/ikke bra. Kontaktlærerne bestemmer selv om de vil bruke skjema eller skrive i egen (logg-)bok, men de må innom temaer som trivsel,

friminuttene (sosialt) og faglig.

Når det gjelder utviklingssamtalene, opplyser lærerne at de bruker kommunens mal. De sier videre at utfylte skjemaer etter utviklingssamtalene blir lagt i arkivet, samt at rektor sender ut påminnelser om å gjennomføre dem.

Når det gjelder oppfølging, inneholder Bærum kommunes «Plan for å sikre elevene et godt

psykososialt miljø i bærumsskolen» på side 5 og 9 rutiner som alle skoler skal følge. På side 5 står det følgende: ”(…) Kontaktlærer rapporterer funn til rektor. Rektor bestemmer videre oppfølging”.

Videre fastslår punkt 8 på side 9: «Funn i utviklingssamtaler vurderes to ganger i året.»

Kommunens mal for utviklingssamtaler inneholder dessuten et punkt 5 som heter: «Oppfølging av utviklingssamtalen og underskrifter». Der skal lærer i løpet av samtalen fylle ut mål, tiltak og

”hvem som skal gjøre hva”. Skjemaet skal underskrives av både kontaktlærer, elev og foresatte.

Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn det slik at Gullhaug skole kan dokumentere hvordan den skaffer seg kjennskap til og følger opp den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet

gjennom elev- og utviklingssamtaler. Dette gjelder både skoleåret 2011/2012 og 2015/2016.

(19)

c) Elevundersøkelsen, ev. andre trivselsundersøkelser

Gullhaug skole gjennomfører flere ulike undersøkelser, både den nasjonale Elevundersøkelsen og lokale trivselsundersøkelser.

For skoleåret 2011/2012 står rutinene nedfelt i Bærum kommunes «Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen». På side 5 står det at Elevundersøkelsen skal

gjennomføres årlig på 5. – 10 trinn, og at rektor/kontaktlærer er ansvarlig. På side 9 står det i punkt 7: «Gjennomgang av elevundersøkelsen tas opp i personalet, elevråd, FAU og skolemiljø- utvalg.» Dette skal skje hver vår, og rektor er ansvarlig.

Rektor opplyser i EVS at skolen også gjennomførte en lokal trivselsundersøkelse åtte ganger i året, en PALS-undersøkelse våren 2012, samt skolegårdsundersøkelse to ganger i året.

For inneværende skoleår har skolen, i tillegg til det som er nedfelt i Bærum kommunes plan, utarbeidet dokumentet «Årshjul 2015-2016». I årshjulet framkommer blant annet:

 Oppstartssamtaler med foreldre på 1. klassetrinn i august/september

 Logg; elevene svarer på faste spørsmål, 3-4 ganger både i høst- og vårsemesteret

 Klassetrivsel.no, for alle klassetrinn, samt gjennomgå resultater på teamene, både i høst- og vårsemesteret

 Skolegårdsundersøkelse med oppfølging, både i høst- og vårsemesteret

 Elevundersøkelsen for 5. – 7. klassetrinn i desember, samt gjennomgå resultater på teamene

Rektor skriver i EVS at den lokale trivselsundersøkelsen med faste spørsmål gjennomføres åtte ganger i året, både i 2011/2012 og i 2015/2016. Fire av spørsmålene i denne undersøkelsen er bestemt fra kommunens side, og de brukes også under utviklingssamtalen:

 Er du blitt plaget/mobbet av noen? Hvem?

 Har du deltatt i å plage/mobbe noen? Hvem?

 Har du sett/vet du om noen som blir plaget/mobbet? Hvem?

 Hvis du vet om eller har sett noen som ble plaget/mobbet:

o Sa du ifra til en voksen?

o Bidro du for å hjelpe/støtte den som ble plaget/mobbet?

Når det gjelder skolegårdsundersøkelsen, opplyser rektor i EVS at denne blir gjennomført to ganger i året, både i skoleåret 2011/2012 og 2015/2016. Fylkesmannen har mottatt malen for denne undersøkelsen. Malen inneholder en tegning av bygninger og uteområder på skolen, og i veiledningen til lærer står det følgende:

 Fortell eleven at du gjerne vil vite hvordan de opplever friminuttene. Har de noen å være sammen med/noe å gjøre, eller opplever de friminuttene som lite positive?

Har de blitt plaget/sett noen bli plaget?

 Svarer eleven at ikke alt er greit; legg arket «For elevene» foran eleven og be han/henne peke på det/de stedene i skolegården hvor de føler det er «utrygt» eller hvor de vet det foregår plaging. Du setter et kryss på tilsvarende sted på dette arket. Alle elevene presenteres altså et tomt ark for at de ikke skal bli påvirket av hva andre har sagt.

 Dette arket leveres Ane (rektor) når alle elevene på gruppa har hatt samtale.

Rektor opplyser i intervju at hun samler inn resultatene av skolegårdsundersøkelsen. Dersom det framkommer steder som oppleves som utrygge av elever, settes det inn tiltak, for eksempel ekstra voksen eller mer observasjon. På direkte spørsmål bekrefter hun at skolen hadde de samme rutinene for denne undersøkelsen i skoleåret 2011/2012 som de har i dag.

På grunnlag av ovennevnte vurderer Fylkesmannen det slik at Gullhaug skole kan dokumentere et internkontrollsystem som viser hvordan skolen skaffer seg kjennskap til og følger opp den

(20)

enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet. For den obligatoriske Elevundersøkelsen, som omfatter 5. – 7. trinn, gjelder dette begge skoleårene. Når det gjelder skolens lokale undersøkelser for alle trinn, er disse nedfelt i skolens internkontrollsystem kun for skoleåret 2015/2016.

3) Kan skolen dokumentere hvordan den evaluerer planer og rutiner?

Krav til internkontroll innebærer at skolens planer og rutiner må evalueres og vedlikeholdes.

Fylkesmannen viser til rundskriv Udir-4-2014 punkt 1.2 «Krav til dokumentasjonen», andre avsnitt:

«(…) Det viktigste er at den viser hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres, og hva som faktisk blir gjort. Skolen må kunne legge frem skriftlig dokumentasjon for (…)

- hvordan rutinene blir gjennomgått for å sikre at de fungerer og er tjenlige for å nå de målene som er satt (Evaluering av skolemiljøarbeidet)

(siste kulepunkt)»

inneholder på side 9 rutiner som alle skoler skal følge. Punkt 9 fastslår: «Skolen skal evaluere sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid hvert år. Evaluering og evt. revidering foretas i personalmøte, elevråd FAU og skolemiljøutvalg.» Det står videre at rektor er ansvarlig, og at det skal skje hver vår.

Gullhaug skoles «Plan for skoleutviklingsarbeid høsten 2015» inneholder i oktober et punkt om «Årshjul § 9a» og i desember et punkt «Informasjon og evaluering av planer/(…)».

Det står imidlertid ikke hvilke planer som skal evalueres, hvem som skal delta, eller hvordan dette skal gjøres.

På spørsmål om dette svarer rektor i intervju at de «evaluerer alt»; for eksempel årshjulet og hvor de har kommet når det gjelder skolens pedagogiske utviklingsplan. Fylkesmannen vil presisere at kravet til internkontroll forutsetter at dette må være nedfelt skriftlig.

Punkt 10 i rutinene på side 9 i Bærum kommunes plan fastslår: «Vakt- og tilsynsordningen evalueres to ganger i året.» Fylkesmannen kan ikke se at Gullhaug skole har nedfelt hvem som skal delta i evalueringen, eller hvordan dette skal gjøres.

Skoleåret 2011/2012 benyttet Gullhaug skole Bærum kommunes «Sjekkpunkter/praksis i forhold til oppfølging av opplæringsloven § 9a, (…)». Der står det at «Rektor må bruke denne sjekklista hvert år.» Under tema «Rett til et godt psykososialt miljø» står det under kolonnen

«Interne rutiner og dokumenter» at rektor/lærere skal «Evaluere arbeidet med planen hver vår.» Når det gjelder rutiner for å kartlegge og vurdere elevenes psykososiale miljø, står det at rektor har ansvar for å «Evaluere rutinene hvert år.» Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at det er nedfelt hvilke planer/rutiner som skal evalueres, hvem som skal delta, eller hvordan dette skal gjøres.

Et internkontrollsystem forutsetter at skolen må ha skriftlige rutiner som fastslår hvilke planer og rutiner som skal evalueres, hvem som skal involveres i de ulike evalueringene, samt hvordan og når arbeidet skal foregå. Ut ifra mottatt dokumentasjon kan ikke Fylkesmannen se at Gullhaug skole i tilstrekkelig grad kan dokumentere hvordan den evaluerer planer og rutiner. Dette gjelder både skoleåret 2011/2012 og 2015/2016.

(21)

4) Kan skolen dokumentere at planer og rutiner etterleves i praksis?

En viktig del av et internkontrollsystem er at skolen skriftlig kan dokumentere at planer og rutiner etterleves i praksis. Kravet omtales i Udirs rundskriv i punkt 6.2 «Krav til

dokumentasjonen», hvor tredje avsnitt innledes med følgende ordlyd:

«I tillegg til det som dokumenteres skriftlig, må skolen kunne dokumentere at

- tiltakene blir satt i verk og planer og rutiner blir fulgt i praksis» (nest siste kulepunkt) Skoleåret 2011/2012 benyttet Gullhaug skole Bærum kommunes «Sjekkpunkter/praksis i forhold til oppfølging av opplæringsloven § 9a, (…)». Sjekklisten har en egen kolonne

«Dato for gjennomført».

Inneværende skoleår benytter Gullhaug skoles «Årshjul 2015-2016». Årshjulet har en egen kolonne «Utført». Lærerne opplyser i intervju at de krysser av på årshjulet der de har ansvar.

Utfylt årshjul leveres til rektor. Rektor bekrefter skolens praksis i intervjuet; hun sjekker at lærerne har krysset av når hun har medarbeidersamtale med den enkelte lærer.

På denne bakgrunn er det Fylkesmannens vurdering at Gullhaug skole kan dokumentere at planer og rutiner etterleves i praksis. Dette gjelder både skoleåret 2011/2012 og 2015/2016.

4.3 Fylkesmannens konklusjon – forebyggende arbeid og internkontroll

Bærum kommune – Gullhaug skole har ikke oppfylt opplæringslovens krav til systematisk arbeid når det gjelder forebyggende arbeid og internkontroll, jf. § 9a-4 og § 9a-3 første ledd.

Bærum kommune må i denne forbindelse sørge for at Gullhaug skole:

 definerer hva den anser som krenkende adferd, ved å skriftliggjøre skolens syn på de fire spørsmålene som framkommer i rutinene på side 9, punkt 1, i Bærum kommunes

«Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen»

 dokumenterer hvilke planer og rutiner som skal evalueres, hvem som skal involveres i de ulike evalueringene, samt hvordan og når arbeidet skal foregå

(22)

5 Skolens individuelt rettede arbeid

Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis.

Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av § 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i § 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å fremme elevenes helse, trivsel og læring.

Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter § 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i § 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.

Se for øvrig vedlegg 1 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet.

Individuelt rettet arbeid - § 9a-3 andre ledd

Har skolen rutiner for hva den skal gjøre når den har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, herunder rutiner for varsling til skoleledelsen?

Skolen må ha rutiner som sikrer at skolens ansatte vet hva de skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Dersom de ansatte har undersøkt saken og kommet til at det er forhold som bør følges opp, skal skolens ledelse informeres. Varslingen kan gjøres både skriftlig og muntlig, dette avgjøres av skolen. Skolen må imidlertid ha skriftlige rutiner for varsling som en del av internkontrollen, jf. § 9a-4. Dette henger sammen med skolens plikt til å arbeide systematisk med det psykososiale miljøet, jf.

opplæringsloven § 9a-4.

Bærum kommunes «Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen» er sist revidert i august 2011. Gullhaug skole brukte planen skoleåret 2011/2012, og de bruker den samme planen skoleåret 2015/2016. Under punkt 4 «Avdekking» er lovteksten i § 9a-3 andre ledd sitert. Deretter er det tydeliggjort hva handlingsplikten innebærer. Det er blant annet vist til at ansatte skal benytte det vedlagte meldeskjemaet, vedlegg 1 i planen, når rektor skal varsles.

Fylkesmannen legger til grunn at et utfylt meldeskjema synliggjør at ansatte har undersøkt saken og eventuelt grepet inn.

Skolens rutiner for å avdekke krenkende adferd er listet opp på side 5 i planen. Her er det angitt hva som skal gjøres, og hvem som har ansvaret for gjennomføring og oppfølging. Videre er det på side 7 i planen en oversikt over 14 faser for problemløsing. Her framgår hva som skal gjøres, hvem som har ansvar for de ulike oppgavene, samt hvordan oppfølgingen skal dokumenteres.

(23)

Fase 1 er å undersøke og observere. Ansvarlig for denne fasen er rektor/kontaktlærer, og oppfølgingen skal dokumenteres ved å benytte meldeskjemaet.

På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen det slik at skolen har rutiner for hva de ansatte skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, herunder varsling til skoleledelsen. Dette gjelder både skoleåret 2011/2012 og 2015/2016.

Kan skolen dokumentere hvordan de ansatte gjøres kjent med sin handlingsplikt?

Skolen må vise til en aktiv handling som sikrer at skolens ansatte kjenner til handlingsplikten, og hva denne innebærer. Dette henger sammen med skolens plikt til å arbeide systematisk med det psykososiale miljøet jf. opplæringsloven § 9a-4.

Det framgår av «Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen» på side 9 at rektor ved skolestart har ansvar for å gi opplæring og informasjon til alle ansatte om

kommunens plan for det psykososiale miljøet og kommunens ordensreglement.

I EVS viser rektor til at skolens rutiner er de samme for begge skoleårene, og at kapittel 9a er fast tema på planleggingsdager om høsten. Rektor, lærere og assistenter opplyser i intervjuer at både lærere og assistenter deltar på én av planleggingsdagene om høsten der kapittel 9a er tema. Fylkesmannen har dessuten mottatt signerte lister for begge skoleårene som viser at de ansatte har lest Bærum kommunes plan og ordensreglementet.

Lærere og assistenter sier i intervju at i tillegg til gjennomgang på planleggingsdag om høsten, blir temaet tatt opp flere ganger i løpet av skoleåret, i planleggingstiden på tirsdager og ved påminnelser på It`s learning.

På bakgrunn av ovennevnte er det Fylkesmannens vurdering at Gullhaug skole kan dokumentere hvordan de ansatte gjøres kjent med sin handlingsplikt. Dette gjelder både skoleåret 2011/2012 og 2015/2016.

Undersøker, varsler og griper de ansatte inn når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger?

Har skolens ansatte en felles forståelse av hva det skal varsles om?

De ansattes handlingsplikt inntrer ved kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Om de ansatte skal gripe inn, må vurderes konkret i den enkelte situasjon. Etter at en ansatt har undersøkt saken og kommet fram til at dette er forhold som bør følges opp, skal skoleledelsen varsles.

For å sikre at alle hendelser som burde vært varslet, skal nå fram til skoleledelsen, må de ansatte på skolen ha en felles forståelse av hva det skal varsles om. Hvorvidt de ansatte har en felles forståelse, må ses i sammenheng med om skolen har definert hva de anser som krenkende adferd. Fylkesmannen viser i denne forbindelse til de rettslige kravene i vedlegg 1, som blant annet fastslår:

«Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan varslingen skal skje (…) Disse avklaringene og rutinene for dette må innarbeides i

internkontrollen etter § 9a-4.»

Vi har ovenfor vurdert at skolen har rutiner for hva de ansatte skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, herunder varsling til skoleledelsen. Gjennom intervjuene med rektor, lærere og assistenter har vi undersøkt om disse rutinene blir fulgt.

(24)

Skolens rutiner er den samme for begge skoleårene. Det blir opplyst i intervjuer med lærerne og assistentene at de undersøker og griper inn når de har mistanke eller kunnskap om at en elev er blitt utsatt for krenkende adferd.

Når det gjelder å varsle skoleledelsen, er det tydelig nedfelt i Bærum kommunes plan at meldeskjemaet, vedlegg 1 til planen, skal benyttes.

Rektor opplyser i intervju at hun blir varslet muntlig av lærerne, og at alvorlighetsgraden avgjør om meldeskjemaet brukes. Hun bekrefter at lærerne ikke alltid bruker meldeskjemaet, men at det alltid brukes når foreldre innkalles til møte hos rektor.

Assistentene sier at de varsler til elevens lærer eller kontaktlærer dersom de har mistanke eller kunnskap om at en elev er krenket. Når det gjelder bruk av meldeskjemaet, sier assistentene at dette blir fylt ut av lærer/kontaktlærer når det er alvorlige saker/«mobbesaker».

Lærerne opplyser at ledelsen får informasjon om krenkende hendelser hvis det er alvorlige ting som de ikke får ordnet opp i, eller hvis det er snakk om gjentatte hendelser. På direkte spørsmål om bruk av meldeskjemaet svarer de at de foretar en vurdering av hendelsen. Hvis den er alvorlig og de tenker det kan være aktuelt å fatte enkeltvedtak, så benyttes skjemaet.

Ved en mindre alvorlig hendelse, bruker de ikke meldeskjemaet.

I intervjuene med lærere og assistenter kommer det fram at det er alvorlighetsgraden i hendelsene som avgjør om rektor blir varslet, og om meldeskjemaet benyttes. Ut ifra en slik praksis anser Fylkesmannen at det er en fare for at «like» hendelser kan bli behandlet ulikt.

Etter Fylkesmannens vurdering kan det bli for mye opp til den enkelte å vurdere om rektor skal informeres. Skolens prinsipp om å løse saken på lavest mulig nivå forsterker dette inntrykket.

Ifølge skolens rutiner er meldeskjemaet obligatorisk å bruke, både når skolen selv oppdager krenkende adferd, og når foreldre ber om tiltak.

Fylkesmannen har forståelse for at det kan være vanskelig å se hvor grensen for krenkende adferd går, og dermed for hva som skal varsles videre. Etter vår vurdering må arbeidet med å få en felles forståelse av hvilke tilfeller som skal varsles skoleledelsen, være en prosess i hele personalet. Dette arbeidet må sees i sammenheng med prosessen med å definere krenkende adferd, se side 15-16. Vi viser dessuten til våre vurderinger på side 26-27, om skolen fatter enkeltvedtak i alle tilfeller der foreldre/elever ber om tiltak.

Etter Fylkesmannens vurdering undersøker og griper de ansatte ved Gullhaug skole inn når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger.

Vi vurderer det imidlertid slik at de ansatte ikke har en felles forståelse av hva det skal varsles om, og rektor blir følgelig ikke varslet i alle tilfeller. Dette gjelder både skoleåret 2011/2012 og 2015/2016.

(25)

Har skoleledelsen rutiner for hvordan varsling skal følges opp?

Skolens ledelse må ha rutiner for hvordan varsling skal følges opp på en egnet måte slik at en elev som har vært utsatt for krenkende ord eller handlinger, får oppfylt retten til et godt psykososialt miljø. Det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om det er behov for å iverksette tiltak og hvilke tiltak som er egnede. Det er ikke formulert noe krav om at skolen må fatte et enkeltvedtak når skolen selv har mistanke eller kunnskap om krenkende adferd.

Rutiner for oppfølging av varsling er omtalt flere steder i «Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen». På side 6 i planen står det at rektor har det overordnede ansvaret for oppfølging, og at skolen skal sikre at saksbehandlingen og oppfølgingen er i tråd med lover og forskrifter. Videre står det at rektor etter å ha undersøkt saken, skal avgjøre om det skal fattes et enkeltvedtak.

På side 7 i planen, «Faser for problemløsning», er rutiner for oppfølging konkretisert i fasene 2-6. Fase 2-5 viser at rektor/kontaktlærer har ansvar for å følge opp og undersøke saken, og at dette skjer gjennom samtaler med involverte elever og deres foresatte. I fase 6 skal rektor foreta en vurdering på bakgrunn av fakta som foreligger, samt ta stilling til hvilke tiltak som skal iverksettes. Dersom rektor kommer fram til at det er brudd på § 9a-1, skal det sendes avviksmelding til kommunen.

På denne bakgrunn er det Fylkesmannens vurdering at skoleledelsen har rutiner for hvordan varsling skal følges opp. Dette gjelder både skoleåret 2011/2012 og 2015/2016.

Har skolen rutiner for å vurdere om det skal fattes enkeltvedtak når den iverksetter tiltak som er av inngripende karakter og bestemmende for elevens rettigheter og plikter?

I de situasjoner hvor skolen selv oppdager at en elev har vært utsatt for krenkende adferd og på denne bakgrunn iverksetter tiltak, må skolen vurdere om disse tiltakene krever et enkeltvedtak.

Dette vil være i de tilfeller der tiltakene som skolen beslutter å iverksette, er av en slik art at de må anses å være av inngripende karakter og bestemmende for elevens rettigheter og plikter.

Tiltak for å fremme et godt og trygt læringsmiljø kan hjemles i opplæringsloven § 9a-3. Det må da vurderes om tiltaket er saklig, nødvendig og rimelig for å sikre et godt psykososialt miljø.

Dersom tiltaket er av en slik art at det også må anses som en sanksjon mot en eller flere elever, må dette imidlertid være hjemlet i skolens ordensreglement.

På side 6 i «Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen» står følgende:

«Ved varsling fra ansatte om kunnskap om eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger skal rektor etter undersøkelse avgjøre om det skal fattes enkeltvedtak. Dersom det settes inn tiltak som er inngripende for den eleven det gjelder, må det fattes enkeltvedtak.»

Opplæringsloven § 9a-3 andre ledd inneholder ikke krav om at det skal fattes enkeltvedtak når skolen selv oppdager krenkende adferd. Skolen må imidlertid vurdere om tiltakets art er så inngripende at det er nødvendig med et vedtak. Ved at Gullhaug skole benytter kommunens plan for psykososialt miljø, er rutinekravet etter Fylkesmannens syn ivaretatt.

Fylkesmannen vurderer det slik at Gullhaug skole har rutiner for å vurdere om det skal fattes enkeltvedtak når de iverksetter tiltak som er av inngripende karakter og bestemmende for elevens rettigheter og plikter. Dette gjelder både skoleåret 2011/2012 og 2015/2016.