Fiskerioversikt for uken som endte 16. februar 1957

FISKETS GANG

Ufgiff av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

43. årg. Bergen, Torsdag 21. februar 1957

A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Ann on se pris : Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefon 30 300, Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Nr. 8

Fiskerioversikt for uken som ^endte 16. februar 1957

Værforholdene var gjennomgående gode med unntakelse for den nord- ligste del av Troms og tildels Finnmark. De siste dagene under storsild- fisket og de første under vårsildfisket ga helst skuffende utbytte for snurperne, forholdsvis bra for garn. Settegarnfisl<et er kommet i gang i Haugesunddistriktet. Småsildfisket er nå praktisk talt slutt. Torske- fiskeriene gir et noe skuffende utbytte for Finnmark, Troms og Vester- ålen. For Lofoten og Yttersiden av Lofoten stiller det seg forholdsmessig best sammenliknet med fjoråret, men noen større fisketyngder er der ennå ikke i Lofoten. For fiskeriene på Vestlandet ble det et oppsving i seifisket med garn og pigghåfisket siste uke, mens distriktene sørover inklusive Rogaland hadde bra fiske etter torsk, hyse og sei. Rekefisket sies å ha vært slapt hittil.

Vintersildfisket:

Det ble i uken fisket på .strekningen ^U tsirahavet -Titran. Garnfangstene har stort sett vært tilfreds- stillende derunder også innbefattet settegarnfang- ster ved Urter nordvest for I-Iaugesund 1i slutten av uken. For snurperne har s1ilden stått for dypt og bortsett fra enkelte bra dager forN ord1nøre og Ale- sund har dette fiske vært skuffende 1ned s1nå fang- ster.

og nwl 4 409 6L10,

<13 890 hl. I fjor lO Hil 42:3 hl.

agn 26 77fi, innenlandsbruk sa1ntidig var totalut:byttet

Stors,ildsesongen gikk ut ^14. februar 1ned fangst på 5 671 485 hl1n.ot 9 653 153 hl i fjor og 8 034 939 hl i l 955. Stors,ildsaltingen lØp opp i 67 5 000 hl mot l 016 552 hl i 1956. Vårsildfangsten pr. 17. februar utgjØr 351 150 hl mot 508 270 hl i fjor. S<Lmlet er det fi·sket 6 022 635 hl, hvorav iset for eksport 766 835 hl, saltet 698 485, til hermet,ilzk 77 010, sildolje

Sm.åsildfishel:

Det 1nelcles at s1nåsild:(jisket i N ord-Trmns og F.innn1ark synes slutt. Sterk frost og frostrØk heln- tnet fisket i siste uke. Ukefangsten ble bare ¹²⁰⁰ hl, alt fisket i Finn1nark, ne1nlig på Laksefjord ⁴⁰⁰ og Sørøysund 800 hl.

Torskefiskeriene:

Lofoten hadde en bedre uke i år enn den nlot- svarende i fjor, 1nen de øvrige nord-norske distrik- tene 1ninclre tiske. Dette tØr ha stått i forbindelse 1ned den skarpe kulde og ~frostrØken.

Nr. 8, 21. februar 1957

Finnmark melder om ukefangst av torsk på 1007 tonn, som bringer totalfangsten opp i 4440 tonn tnot Il 215 tonn i fjor. I år er det hengt 982 tonn, saltet 2214, iset etc. 1244 tonn, produsert 1714 hl damptran, saltet av rogn 857 og iset 213 hl.

Av annen fiisk hadde Finnmark s~iste uke 208,4 tonn hyse, 6,6 .tonn sei, 14,8 ·tonn brosme, Il, l tonn kveite, 2,5 tonn flyndre, 11,5 tonn steinbit, 24, l tonn uer og 2,6 tonn blåkveite. Den samlede UJkefangst inkl. torsk ble 1292 tonn mot 1745 tonn uken før.

Troms:

I den nordLige delen av fylket var de hele drifts- dagene få. Linefisket synes best. Bjarkøy hadde ukefangst på 21, Berg og Torsken 389, Hillesøy 143, Trmnsøysund 140, Tromsø 39, KarlsØy Ill og Skjervøy 48 tonn eller for .fylket 891 tonn tnot 1287 tonn i n1otsvarende uke 1i fjor. I alt er det fisket 3335 tonn mot 5920 tonn ·i fjor. Det er hengt 420, saltet 2335, iset etc. 580 tonn, prod. 1170 hl danlp- tran, saltet av rogn 426 og .iset 989 hl.

Av annen fisk hadde Tronl.S i uken tils. 225,4 tonn, netnlig 23,5 tonn sei, 92,5 ·tonn brostne, 55,6 tonn hyse, 3,2 tonn kveite, 4,3 tonn blåkveite, 0,3 tonn flyndre, 25 tonn uer, l tonn steinbit satnt en del reker.

Vesterålen Ytterside·n:

Ukefangstene var fØlgende: Andøya 416,8, Nyk- sund 366, Bø 196,4, Borge 353 og Gimsøy 72,5 tonn. Fra Andøya berettes det otn mindre tnagTere Eisk denne uke. For øvrig går ~isken og jager i sild og lodde. Satnlet ukefangst ble 1406 tonn og for Vesterålen er det fisket .t.ils. 3181, Yttersiden 725 tonn - i alt 3906 tonn mot 6087 tonn i fjor. Det er hengt 1152, saltet 1580, iset etc. 1174 tonn, produ-

·s·ert 2224 hl damptran, saltet av rogn 457 (derav sukkersaltet 276), iset etc. 1314 hl.

Lofotji.sher:

Det er jevnt gode garn- og linefangster for Ytter- siden av Røst og forholdsvis bra for Værøya inner- og ytterside. Ellers i Lofoten står fisken tynt og spredt og driften karakteriseres smn «rangelfiske»

tned best lineresultater. Ukefangsten ble 2138 tonn tnot 1776 tonn tilsvarende uke i fjor. I alt er det fisket 3660 tonn mot 4263 tonn i fjor. Det er hengt l 051 tonn, saltet 2237 tonn, iset etc. 372 tonn, pro- dusert 1484 hl damptran, saltet 169, sukkers. 1060, iset etc. 1245 hl. rogn. I fis1ket deltok 2145 båter med 7741 mann (i fjor 2313- 8262). Fisken veier 4, l uil 4,6 kg pr. stk. sløyd, leverinnholdet er l hl 106

av 865 til 955 kg fisk. Leverens tranprosent er 51.

F<iskeprisen er 70 øre, leverpris 55;65 øre, rognpris 60-100 øre.

Sør for Lofoten har nå Helgeland og Salten 123 tonn fisk (i fjor 60 tonn), Sør-Trøndelag 103 tonn (i fjor 118) og Møre og Ron1sdal 317 tonn (i fjor 738).

Landets samlede torskefiske viser totalfangst 15 884 tonn tnot 28 401 tonn i fjor og 18 804 tonn i 1955. Det er hengt 3637 tonn, saltet 8385 tonn, iset etc. 3862 tonn, produsert 6712 hl datnptran, saltet av rogn 2972 hl (derav sukkers. 1336), iset etc. 4170 hltnot i fjor henholdsvis 2774- 18 208- 7419- 13 363- 2552 (1146)- 7877.

Levendefi.sk:

Fra Norges Levendefisklags distrikt ble det i uken ført til Trondheim 40 tonn lev .. torsk, til Bergen 27 tonn og til Oslo 20 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 15 tonn lev. tors1<- (og 12 tonn sløyd sei) samt fra Hordaland 14 tonn lev. torsk og 6 tonn lev. småsei.

Bank- og kystfisket:

NI Øre og Romsdal: Fra Ålesund n1eldes det nå 0111 bedring i seifis.ket med garn. Enkeltfangstene i uken lå på opptil 30 tonn, men deltakelsen var liten. Ålesund og Kristiansund hadde ukeparti på 192 tonn fisk, hvorav 138 tonn sei, 38 tonn hyse og 7 tonn pigghå sanlt mindre mengder av andre slag.

Sogn og Fjordane:

Det tneldes om bra pigghåfiske for Bulandet.

En .del seibåter kom inn fra feltene nonl for Stad.

Alt i alt ble det en bra uke tned 997 tonn fisk, hvorav 9,6 uonn torsk, 194,6 tonn sei, 8,5 ·tonn lange, 39,5 tonn brosme, 21,7 tonn hyse, 1,4 tonn kveite, 721 tonn hå og 0,3 tonn flyndre.

Hordaland:

Ukefangs.ten som :inkltUderer omtalte 20 tonn lev. fisk ble 186 tonn. Av dØd fisk var der 22 tonn torsk, 81 tonn sei (l trålfangst 60 tonn), 53 tonn hå, 5 tonn lange og brosme, 5 tonn hyse.

Rogaland melder om bra ,niske med ukefangst på 150 tonn fisk, hvorav ca. 60 tonn torsk og 50 tonn hyse.

Skagerakkysten hadde også bra fiske tned 120 tonn fisk og 2 tonn fjo~dsild i ukefangst.

Oslofjorden (Fjordfisk) hadde ukefangst på 6 tonn fisk.

Skalldyr:

Rekefisket beskrives son1 noe slapt hittil. I uken hadde Oslofjorden l tonn kokte og 0,65 tonn rå reker. Skagerakkysten Il tonn kokte og 2 tonn rå, Rogaland 10 tonn kokte, lVIøre og Romsdal 1,1 tonn og Troms 20 tonn.

Sutnmary

The weather conditio·ns were mostly favowrable.

'!'h.e winter herring jishery took jJlace between Knsttansund and Haugesund. In the Hau.gesund district the fishing with groundnet began. The jnt.rse seine fishing this week was unsatisfactory with small individual landings. The drifters had good catches. The total catch of winter herrings amounts to 6 022 635 hectolif1·es against l O 161 423 hectolitres last yea.r. Of thi.s 766 835 hectolitres have been sold for fresh jJU1'jJoses 698 485 hecto- litJ·es for cu1·ing) 77 01 O hectolitres for canning) 4 409 648 · hectolitres for reduction) 26 77 5 hecto- litres for beit) 4 3 890 hectolitres for domestic con- sumj;tion.

The small-herring fishery seems to have come to an end. Last weeh 1200 hectolitres were landed at Finmark jJorts.

The sj;awning cod fishery is jJartly dissajJjJoint- ing. The shoals are chasing herrings and cajJll>ns.

Thus the groundnetfishing is badly influenced. In Lofoten waters larger shoals of fish have not yet arn:ved. The total landings of sjHtwning cod now amounts to 15 884 tons against 28 401 tons last yeaT.

Of this 3637 tons have been sold for drying) 8385 tons foT curing, 3862 tons for fresh j;urj;oses. Of steam. refined cod liver oil 6712 hectolitres have /Jeen j;roduced) 2972 hectolitres of roes been cured and 4170 hectolitres been iced or canned.

Of otlzer kinds of fish the Finmark landings this weeh amounted to 285 tons and the TT01ns landings to 225 tons. Niost of these landings consisted of haddoch) tush) ocean jJerch) and so1ne j;laice ænd halibut.

The JVIØre og Romsdal fisheries have imjJroved.

ATL S EKK D

RCA RA R

AKSJESELSKAPET

NERA

P.B. 4060 OSLO Tlf. 461.950

Nr. 8, 21. februar 1957 Som c nrt p;oals had lir'rtvy lrmdinp,s of sait he this wreh.

The Sogn op, Fjordane jln:l har/ a ,!!,DC)(l 1uceli with total land/:·ngs of 997 tons including 195 tons of saithe) 40 tons of tus/1, 22 tons of haddock) same halibut) ling and j;laice and 721 tons of dogfish.

The districts H ordalarul-Skagerack coast hacl favour- abLe catches. l\!Iuch saithe) cod and haclclock were landed. The jYrawn fishery imj;rovecl) but is said to have be en meagre this season.

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hvalfangst og andre produkter av fangst i des. 1956, og jan/des, 1956.

Fisk og fiskeprodukter:

Sild og fisk . . . ... . Hermetikk ... . Dyriske f6rstoffer, unntatt hvalkjøttmel ... . Sjødyrlever, unntatt hval ..

Rå sildolje ... . Tran i alt ... . Polymisert og raffinert sjø- dyrolje til matbruk (også hval og sel) ... . Sjødyrolje, annen ... . Malerolje av sjødyrolje ... . Sulfonert sjødyrolje ... . Fiskelim ... . Rogn, sal tet ... . Melke, silderisp o. a. prod.

I alt Hvalfangst:

Hval- og kobbekjøtt Hvalkjøttmel ... . Hvallever ... . Hval, spenn. og bottlenose- olje, rå ... . Produkter av sperm- og botlenoseolje ... . Herdet fett ... . Degras ... . Hvalbarder ... .

Andre pr od. av fangst:

I alt

Selolje, rå ...•..

Skinn av sel, kobbe og klapp- myss ... . Huder av hvalross og hvitfisk H valrosstenner ... .

I alt

Verdi kr. 1000

Des.

52 003 10 721 24 369 90 3 378

962 183 103 39 699

Verdi kr. 1000

1 I alt 1956

623 439 137 48() 219 792 6 2 829 48 Sol

8 839 5 816 420 462 4 416 5 419

1 - - - -

92 547

54 94 4

796 485 15 170 7 19 16 629

1057 485

7 305 2 225 71

11 351 8 408 162 904 37 42 192 343

1 - - - : - - - -

102 179 2 283

7 o03 8 986 1 29 16 619

WM. A. MOHN A/S ... BERGEN

Telegr.adr. «Wamohn» Etablert 1839 Sentralbord 15017 Produksjon og eksport - Tørrfisk og rogn

Nr. 8, 21. februar 1957

Rapport nr. 3 om skreifisket pr. 16/2 ^1957.

Uke-

Kg fisk pr.

Tran- pro- sent

Anvendelse Lever

An- Total- Damp- 'til

f~~~- ~~~~l fangst Hengt Saltet fr~r:: ^tran afr~~n

Rogn Fersk

nlm.

Distrikt fangst l 00 stk.

tonn fisk sløyd

Hl lever

fark. tonn tonn tonn tonn hl hl

Saltet

hl hl

Finnmark

vinterfiske ....•...

Finnmark vårfiske Troms ... . Lofotens opps.d . Lofoten førøvrig

1

Vesterålen . . . . J

Helgeland, Salten Nord-Trøndelag ..

Sør-Trøndelag ..

Møre og Romsdal Tils.

1007 891 2138 14061

108 60 183 5793

l

370 350/450 800/1070

410/460 865/955 375/500 800/900

45/55 246 51 1³) 2145 45/60 346 27 375/400 900/1000 50/51 255

l

3389

l

1672 4440 2) 982 2214 1244 1714 1333

7741

3335 420 2335 580 3660 19

) 1051 2237 l 372 1170 1484 l 2224

857 426

4) 1229

- 1) 457 3906 11521 1580 1174

123 31 15 77 ^{6 1 0 ) -}

541 103 317

l 102

4 ¹²)1, 313 3 111 - 115884

l

3637

l

8385

l

3862

l

6712

l

7) 4

-1

4 l 2972 l 213 989

5) 1245

6) 1314 64

4170

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk

År Finnmark

Lofotens Troms

Vinterf.

l

Vårf. opps.d.

l l l l l l l l l l l l

957 til¹⁶/2

956 -18/2

955 -19/2

954 -13/2

953 -14f2

952 -16/2

951 -17/2

950 -18/2

949 -¹⁹/2

948 -14f2

957 ^{l • • •} 956

....

4440 11215 7465 3127 4773 7347 5059 7112 3934

l

5970 1341 3487

l

-

l

³³³⁵

- 5920

- ³⁸¹⁸

- 2274

- 1820

- ³⁰¹⁹

- 3568

- ⁶²³³

- 2699

l

- 6306

-

l

815

l

- 1437 ^l l

l Anvendelse biprodukter

·-

^{~~:Cl ~:Cl}

Ar ^{~..c: ~:Cl}

~ ~ ^{~ ~ ~} > ^~ ro _~;±:: b.O..f.> o (1,) b.O..._. o ^(1,) A~ _{~ ~ro~} co _Ul ~.~

1957 til¹⁶/2 6712 4 l ^{2972 4170}

1956 -¹⁸/2 13363 2 2552 7877 1955 -¹⁹/2 8370 2 2438 5847 1954 -¹³/2 5059 55 1295 2517 1953 - 14f2 5374 79 976 3622 1952 -¹⁶/21 9698 97 1747 5745 1951 -17f2 9701 253 1611 6421 1950 -¹⁸/2 15343 55 6080 9054 1949 -¹⁹/2 6301

l

³ l

2495 l

5781 1948 -14/2 10360 1602 1066 8355

3660 4263 3980 2432 1841 3882 2852 5026 4914 4127 857 986

to~ _{~ ~}

(1,) o

:r:~

1051 1236 1435 473 332 851 458 401 146 54

Lofoten Helge- forøvrig land- og Vester- Salten

ålen

l

^{3906 123}

6087 60

2869 30

1544 37

2073 21

3264 31

3325 30

l

6995 107

3274 98

4497 87

i

924

l

31 1398 15

l

~

~ (1,)~ ~~~

;±::~ ^{Ul Ul ~}

ro o ~8o

Cf)..f.> ~-_b.O ...

o 2237 372 2254 773 1900 645 1315 644

906 603

2150 881 1766 630 3618 1007 782 3986 1395 2470 1957

1956 -

- l -

-

l -

-- ⁱ -^-

l

286 ^{2461 524} 521

l

179 87

l

Møre

Nord- Sør- og

Trøndel. Trøndel. Romsdal

- 103

l

³¹⁷

- 118 738

- 60 582

- 44 182

- 12 421

- 23 229

- 89 527

- 136 371

l

-

l

59 179

l

- 194 111

1000 stk.

-

l

27

l

83

l

- 32 202

Lofoten

l ...

~~

^~:Cl

o. ..et 100 stk.

s

^{~ o (1,) ~ ~} (l,)b.O ^sløyd

ro ro ~~

A~ ^fl:.to fisk veier

Ul ~

1484 l ^{1229 1245} l ^410/460

1911 1081 1999 400/450 1805 868 1962 410/440 1132 751 941 410/470 848 548 853 410/470 2252 906 1812 410/480 1508 529 1357 410/470 5191 1896 3692 440/500 l

1988 1397 l ^{2346 j 430/470}

2000 776 2372 380/430 1000 stk.

l= l= l

l Anvendelse torsk -·

Fersk Tils. Hengt Saltet og

tonn tonn fross.

tonn 15884 3637 8385

l

³⁸⁶²

28401 2774 18208 7419 18804 3991 9290 5523 9640 1462 4400 3778 10961 1704 5662 3595 17795 2159 10053 5583 15452 1604 9487 4361 25980 1897 18068 6015 15157 11041 2023 12030 21292 571 6066 14447

407811

^{925 l 2143}

l

1010 7557 697

i

^{4873 1987}

l Deltakelse Kg fisk

pr. hl

l

Kjop•-1 F"k•-1 l

^§

~

lever fart. fark. Fiskere E!:: ~

865/955 !l ^{3 l 2145}

l

^{7741 51}

815/940

l

6 2313 8262 53 760/870 6 1548 5688 55 710/820 4 1754 6563 54 750/850 11 2422 7905 53 700/800 9 2607 8660 55 685/800 23 2551 9003 55 700/840 29 2642 10201 56

l

800/890 30

l

^{2329 9744 l 51}

780/880 45 3317 12570 52

l Herav ~ukkersaltet 276 hl. ² Herav 39 tonn rotskjær. ³ Herav 553 garnbåter,492 linebåter og 1100 juksabåter, hvorav i Øst-Lofoten 294-144-844, Vest-Lofoten 236-235-253, Værøy og Røst 23-113-3. Tilstede 204 landkjøpere, 3 kjøpefartøyer og i drift 41 trandamperier. ⁴ Herav tungsaltet 169, sukkersaltet 1060 hl. ⁵ Herav til hermetikk 722 hl.

6 Herav til hermetikk 115 hl. ⁷ 106 hl. lever solgt fersk. ⁸ Herav til hermetikk 30 hl. ⁹ Herav 4 tonn rotskjær.

10 Oppført som iset 103 hl lever. ¹¹ Herav til hermetikk 4 hl. ¹² Herav til hermetikk 53 tonn.

108

Nr. 8, 2:1. februar 19.57 Vintersildfisket pr. 17/2 1957.

~-~"

-·-

Vårsild

l I alt

vendelse _{11/2 12/2 13/2}

l

pr. 10/2

An 14/2 I alt

storsild

l

I alt I alt

vårsild vintersild Mot. i

1956 19/2 15/2 16-17/2

hl hl hl hl hl hl

-

hl hl hl hl

rtert fersk . Eks p o

Saltet Herme Fabrik Agn ..

Fersk1

565 500 27 330 _{25 750 22 970}

l l

41 825 ¹)703 375 28 775 34 685 63 460 766 835 hl 766 360 l 063 795 85 185 8 607 755 49 895 43 890

...

^'

....

592 295 28 195 41080 41145 26 960 ²)67 5 000 8 820 14 665 23 485 698 485 tikk ... 50 630 870 5 740 3 420 2 855 ³) 65 815 5 855 5 340 11195 77 010 ksild ... 3103845 162 600 333 580 223 755 283 135 ⁴)4159 290 64 220 186130 250 350 4409 640

....

^{' . '} ...

l

41790 2 605 550 580 ^- 5) 25 525 650 600

nnenlands. 39 580 590 570 970 770 42 480 340 l 070

l 250 26 775 1410 43 890

I alt ... 14393640 lzzz 190 1407 270 lz92 840 1355 545 l 5 6714851108 660

l

242 490 l 351150 16 022 635 jl0616880·- gstredskap:

Fan Snurp Garn.

Landn

enot ...

... '

ot ...

l

2670740 1709110 ^l

13 790

1199 105 158 920 239 860 194 740

63 270 167 410 98 100 156 440

- - -

l

l

17 802 340-

3 463 3651 37 300 99 960 137 260 3600 625 2194 3301 71 360 142 530

l 213 890 2 408 220 12 787 825

13 790 - - _l - 13 790 26 715

Korrigert anvendelse (¹

+

20 000 (² --;- 54 675 (³

+

2 300 (⁴

+

52 375 (⁵ --;- 20 000.

Canadas fiskerinæring i 1980.

«fisheries Council of Canada Bulletin>> for 18. januar inne·

holder følgende:

Den midlertidige rapporten fra Royal Conunission on Cana- da 's Economic Prospects ble fremlagt i House of Commons den l O. januar. Den fremsetter en del forutsigelser om for- andringene i fiskerina.~ringens status de kommende 25 år.

l. Antallet av fiskere vil gå tilbake med om lag en sjettedel.

:..!. StØrre driftseffektivitet vil gi disse færre fiskere anledning til å fange omtrent 60 pst. mer fisk enn det blir ilandbrakt nå for tiden.

~L Denne mindre fiskebefolkning dl bli konsentrert på færre sentra enn nå, dog vil mindre avstengte fiskebygder holde seg pi\. visse steder.

'!. Fortsatt biologisk og teknisk forskning vil være nødvendig om full nytte skal kunne trekkes av fiskeforekomstene.

5. Omfonnningen av de forskningsmessige påvisninger til industriell anvendbarhet vil kreve store kapitalutlegg.

G. l'vfed en større befolkning - om lag 26 000 000 - og sannsynligvis større fiskekonsum pr. innbygger vil den samlede innenrikske etterspørsel bli øket.

7. United States vil fortsatt bli det mest betydningsfulle eksportmarked og en hvilken som helst økning i United States tolltariff vil få direkte skadelig virkning for den kanadiske fiskerinærings trivsel.

8. The Royal Commission melder at den er av den mening at

N .. ANTHONISEN & CO ..

BERGEN TLF. 13 3 07

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleier kjølelager for lettsaltet sild.

store fryserom. Dypfrysing.

a) diskrimineringen av kanadiske fiskefartøyer på over 65 fots lengde, som opererer utfor den østlige fastlandskyst, bør fjernes.

(Delte refererer seg til det kanadiske forbud mot fiske for disse fartøyer nærmere enn 12 miles av land - mens utenlandske fartøyer fisker inntil den internasjonale 3-milsgrense) og

b) Det vil være uklokt av Canada å instituere en politikk med kunstig hjelp eller gaver i sin fiskerinæring slik som det brukes i mange fiskeriland, idet de lyse økonomiske utsikter for Canada i de kommende 25 år vil gi mange alternative muligheter for heskeftigelse.

c) Canada bør i betraktning av den vitale betydning eksport- markedene har for fiskerinæringen benytte enhver anledning til forhandlinger, som fører til fjerning eller forminsking av stengsler for den internasjonale fiskehandel.

Kommisjonen vil i noenlunde nær fremtid publisere et studium av «The Commercial Fisheries of Canada», som er blitt utarbeidet for den av Fiskeridepartementets Økonomiske avdeling og av l<'isheries Research Board of Canada. Det ventes imidlertid ikke, at publiseringen av ytterligere materiale vil føre til noen forandring i tilrådingene i den midlertidige rap- port - som nærmer seg å va~re en oppsummering av kommi- sjonens påvisninger og tilrådinger.

Et skuffende og forbausende trekk ved denne rapport er at den er uten kommentarer til det store problem trusele-n om fortsatt hydro-elektrisk kraftutbygging i British Columbia inne- bærer for vår verdifulle laksefiskerinæring.

Kommisjonen mottok en omfattende saksfremstilling herom fra Fisheries Association of B. C., og saken ble også prominent fremhevet i den fremstilling dette råd (Fisheries Council of Canda) fremla for den. Dermed er en av de faktorer fiskerinær- ingen anser for å ha den ytterste betydning, i enhver spådom om næringens statqs 25 år frem i tiden, blitt fullstendig igno- rert. Vi fatter det ikke!

I avdelingen som er viet «Utbyggingen av energi-kilder» frem- holder kommisjonen: Kjerneenergi (Nuclear energy) kan komme i bruk i kommersiell målestokk fØr 1970 mest sannsynlig loka·

list:rt ril det sydlige Ontario og de maritime provinser. I likhet med hydro-elektrisk kraft er den en effektiv energikilde og innen 1980 an tas dens netto bidrag til energi behovene ~l v:-ere -l pst. Den relatin beskjeJnc rolle som forutsees for kjerne- energi kan Yirke forbausende, og det tØr være at uforutsette

Nr. 8, 21. februar 1957

teknologiske fremskritt kan gjØre kjerne-produsert elektrisitet konkurransedyktig på et tidligere tidspunkt enn forutsett her.

l'v1uligens er det mest slående enkelttrekk i forutsigelsene om Canadas stadig stigende energifornødenheter, at mellom to tredjedeler og tre fjerdedeler av en sterkt Økt samlet mengde innen 1980 vil bli levert fra olje og naturgas. Kapitalutlegg til hydro-elektriske installasjoner innbefa ttende overførings- og for- delingsanlegg i de kommende 25 år tør belØpe seg til 15 ^~~ 20 milliarder dollars, mens netto verdien av den samlede produk- sjon av hydro-elektrisk kraft i 1980 kan bli fire til fem ganger så stor som i 1955 :Med så store kostnader for store hydro- elektriske installasjoner og vanskene med finansieringen tilsvar- ende fryktinngydende, må det med økende klarhet være fnm- tredende at det før disse prosjekter kan bli satt i gang og finansiert må stå ferdige markeder rede til ft avta den !..raft det er foreslått at de vil generere.

Finnlands fiskerier viser nedgang Drar finske fiskere til Norge?

1956.

I fjor ble det i alt fanget seksti l us en tonn fisk i Finnland.

Dette <:.r en liten nedgang sammenlignet med årsfangsten i 1955 som var på 63,3 millioner kg, mens tallene for den samlede verdensfangst viser Økning for 1956. I og med frigivningen av Porkala-området har jo også fangstvannene va·rt større i år.

Arets strømming-fiske har vært dftrligere enn på mange år og skapt arbeidslØshet. I finske aviser nevnes avtalen om felles nordisk arbeidsmarkeder som en mulighet for at finske fiskere kan søke seg sysselsetting på norske fiskebåter.

lVIelding fra Fiskeridirektøren.

Lover og bestemmelser gitt i medhold av lov.

Fishe 1ned snurrevad i Lofoten.

Fiskeridepartn1entet har 14. februar el. å. i lned- holcl av § l ,i Besten11ndser 0111 fiske med notred- skaper under Lofotfisket l 957, fastsatt ved Kran- prinsregentens resolusjoner a-v 16. nove1nber 1956 og 18. januar 1957, besten1t:

«Under Lofotfisket i 1957 kan de ordinære ut- valg for besten1te felter og besten1te tidspunkt og etter nærn1ere bestenn11elser gi adgang t~il bruk av snurrevad (rundfisknot).»

Fredning av gullflyndre.

Ved Kran prinsregentens resolusjon av 15. februar 1957 er fatsatt nye fredningsbeste1n1nelser for gulf-

flyndre: ·

Ǥ 7 i Kronprinregentens resoluson av 22.

desmnber l 955 om saltvannsfiskeriene utgår og er- stattes 1ned ny § 7 sålydende: «Fangst av ~ul1flyndre

er :liorbudt i tiden fra og 1ned l. mars t¹il og 1ned 31. 1nai. Resolusjonen trer i kraft straks og gjelder for fangst 1ned alle redskaper. De ticlliger.e tidsfred- 111ingsbestmn111elser er bortfalt.»

CHR. IRGENS SØNNER .... BERGEN

Telegramadresse: l R GEN SES

TAUVERK • SNØRER • TRÅD .. LINER

110

Fisk brakt i land Finnmark tiden l. januar - 16. februar 1957.

Anvendt til Fiskesort

Skrei ....

l

Lodde torsk Annen torsk

Mengde

tonn 4440

Hyse . . . 1 097 Sei . . . 31 Brosme.... 88 Kveite . . . . 54

Blåkveite 17

Flyndre 17

Uer 38

Steinbit .. , _ _ 2_6_

I alt 5 808 I alt pr.

l

18/2-56 l3 886

Ising og

l

frysing

l

~o;~ ~~

956 12 54 17 17 38 26 2 365

Sal- ting tonn 2 214

2

5 281

l

^{7 557}

~eng- /Herme mg tikk

tonn l tonn 981

139 19 88

l

/'-l

¹²²⁷

l l 048

l

2 Lever 4155 hl. Utvunnet damptran: 1714 hl. Rogn 1070 hl, hvorav 213 iset, 857 saltet. ¹)Rotskjær 39 tonn.

Eksport av alle sorter SILD Kfølelagere

Telefoner:

11192, 11991 Telegr. Hausviko

BERGEN

llandbrakt fisk i Troms i tiden l. januar- 16. februar 1957.

Anvendt til

Fiskesort Meng-1---~--·----~---~--- de Ising og

l

^Sal-

l

^Henging

l

frysing ting

l

tonn tonn

l

Skrei . . . 3 335 Annen torsk Sei . . . 42 Brosme . . . . 207 Hyse . . . 266 Kveite . . . . 29

Blåkveite 5

Flyndre

Uer 95

Steinbit 2

Lange ... .

580 34 221 29 5 95 2

Annen ^{3 3}

Reker 42 lO

I alt /4026

l

979

tonn 2335

2335

tonn 420

8 207

45

680

Her- metikk

tonn

32 32 Tranll70 hl. Rogn ialt 1415 hl, hvorav iset 989 hl, saltet 426 hl·

K. &

J•

SÆTVEIT A.S ... BERGEN

Telefonsentral 19627 Telegramadr. •Kittel»

Engrosomsetning og eksport av sild og fis~

Spesialitet i sesoagm: Laks og ørret

Nr. 8, 21. februar 1957

Sammenhengen mellom fiskefartøyers lengde og tonnasje

Ved sekretær Sverre Niollestad.

I 1954 ble det foretatt en beregning av salnmen- hengen n1ellon1 lengden og bruttotonnasjen av fartøyer innført i Merkeregisteret. Resultatet av undersøkelsen er offentliggjort i «Fi·skets Gang»

nr. 22/1955 og i «Fi~keflåten 1954». Undersøkel- sen ble den gang foretatt for alle dekte fartØyer under ett. På grunnlag av opptelling av Nlerkcre- gisteret pr. l. juli 1956 har en nå foretatt nye be- regninger, denne gangen for dekte tre- og stålfar- tØyer hver for seg.

Grunnnen til at en har foretatt beregningene er det forhold at bare en del av de fartØyene sotn er innført i Nlerkeregisteret er tnålt. Ofte har en bruk for å finne et uttrykk for tonnasjen når denne ikke er oppgitt og for mange .fonnål kan et bereg- net tall være tilstrekkelig. Da det er betydelig for- skjell på tonnasjen for tre- og stålfartØyer n1ecl san11ne lengde i alle fall for større fartøyer, har en foretatt beregninger for hver av disse gruppene for seg.

Tonnasjen er selvsagt avhengig av både lengde, bredde og dybde og dessuten av fartøyets form.

Det viser seg itnidlertid at forskjellen n1ellom far- tØyene vanligvis ikke er stØrt·e enn at en finner ganske god sæn1variasjon også n1ellmn bare leng- den og tonnasjen.

Ved opptellingen av registeret pr. l. juli 1956 ble elet foretatt en spesifisert fordeling etter lengde og tonnasje av alle dekte stål- og trefartøyer hver for seg. l alt otnfatter tnater,ialet smn en har benyt- tet til disse beregningene 340 l dekte trefartøyer fra 24 til 137 fot og 313 ståHartøye1· fra 35 til 170 fot.

Beregningsgrunnlaget for ståHartøyene er således 1nye n11indre enn for trefartØyene, noe smn gir seg utslag i langt større spredning i de gjennotnsnitts- tall smn er bvukt ved beregningen (se figuren).

Ved hjelp av dette materialet har en beregnet san1n1enhengen 1neHom lengden og tonnasjen som en ~matematisk kurve. Beregningen er ^foreta~tt på grunnlag av gjennmnsnittstonnasjen for hver fot- gruppe (hver hele fot) av lengden og n1ed antall far- tØyer i hver gruppe smn vekter. En har gått ut fra den generelle ^for~melen for en annengradskurve:

Y= a bX

+

cX2

hvor Y står for tonnasjen og X for fart~oyets lengde.

En har så beregnet koefisien tene a, b og c ved

«tninste k1vadraters n1etode» for avvikene fra kur- ven. Ved disse beregningene .kom en fre1n til føl- gende funksjon .for dekte trefartr6yer:

Y = 6,76 -;- 0,53X

+

^0,019X2

og 1for dekte ståLfartøyer:

Y = -;- 43,4

+

0,26X

+

^0,017X2

Både de beregnede kurvene og gjenno1nsnittlig tonnasje i hver fotgruppe er tegnet opp i fig. l. En kan her av1lese tonnasjen mntrentlig når en kjen- ner lengden, og mnvendt kan en avlese leng·clen tilnænnet når en kjenner tonnasjen.Som det frenl- går av figuren føyer kurven for trefartøyer seg ganske godt til punktene son1 angir gjennomsnittet i hver fotgruppe, unntatt for de aller største far- tØyene smn det var svært få av. For disse ^l~igger gjennmnsnittlig tonnasje over kurven. Smn alle- Tede nevnt ovenfor eT det langt stØTre spredning om.kTing kuTven for s.tålfartøyer på grunn av at elet er langt færre ståLfar,tØyer. Denne kurven kan neppe brukes foT fartØyeT ^.m~indTe enn 70 fot, da elet er tneget få fartøyer i disse gru p pene og kur- ven således er lite påvi11ket av disse. Kunren ligger hele t1den under gjennmnsnittene for far- tØyeT tnindre enn 70 fot. Det seT dessuten ut t,iJ at foT de største fartyJyene liggeT de fleste punktene over den beregnede kurven. En antar in1icllertid at de beregnede kuTvene skulle være brukbare .for dekte trefartøyer fra 25 til 130 fot og for dekte stål- fartøyer fra 70 til 160 fot.

Tab. l. Sammenhengen mellom lengden (kjennings1engden ⁱ fot) og bruttolonnasjen av trefartØyer, beregnet på grunnlag av

Merkeregisteret.

Lengde i fot O 2 3 5 6 7 8 9

( ... Brutto reg. tonn ... )

20 5 6 6 7 7

30 8 9 9 lO 11 11 12 13 14 15 40 lG 17 18 19 20 21 23 24 25 26 50 28 29 31 :32 34 35 37 38 40 42

(j() "~3 45 ,!7 ₄₉ !Il 53 :)5 57 59 Gl

70 ^{(j" ;J} 65 67 69 72 74 76 79 81 8:3

80 86 88 91 94 96 99 102 104 107 110 90 113 116 119 122 125 128 131 13't 137 141 100 144 147 150 154 157 161 164 168 171 175 l lO 178 182 18G 189 193 197 201 205 209 21:) 120 217 221 225 229 233 237 242 24G 250 255

Nr. 8, 21, februar 1957

o

~

1-~

360

320 280

240 200

160 120

50

40

o

a: 560

CD

w

520

l IJ)

<( 480

z ~ 440

~

400

360 320 280 240 200

160

120

80

40

r-

r-

1--

-

-

-r-

-1--

• •

•

•

• •

.

^/

•

/

/

/ /

. /.·

TRE FARTØYER

l ' : / •

~

^•

/~ ·/- .

. ~

~ ^~

~ ^~

-""'! ~

l

l

l l

•

400 '---- STÅLFARTØYER)I

l /

320

,

l

/

V •

^{•• l}

i.,// • ^IP

l

240

^~

_V

^fl

"

~ ^•

^{c / /}

160

V

~TREFARTØYER ^~

^V

80 ^l

^•

VI

^•

^~/

V

•

;/

• 40 60

80

IDO 120 140 160

••• ^1..,

l l l l l y•

^{l •}

o ~ l

STALFARTØYER

_~·l

^, •

le./ • ••

. ^,

^~

^{. • ..}

• ^Gl

• _,

^/

.

•

_{•• •}

•

• ø/•

l

l

/ ••

•ø ...

l

·.~

^•

•

^~

.

•

'~'·

••• ^{• l}

.. _•

_~/

• ^{, ...}

••

_•

. l

30 40 50. 60 70 80 90 100 IlO 120 130 140 150 160 170 KJ EN NI NGSLENGDE- F01

Fig. l. Sammenhengen mellom lengde og tonnasje av dekte ståL og trefartøyer.

Av diagrammet fremgår elet ellers at spredningen mnkring kurvene er mye større for de store far- tØyene enn .for de 1nindre. Det kmn1ner i alt vesent- lig av at forandringen i tonnasjen ved en lengde- forandring øker 1ned fartøyenes størrelse. I tillegg til dette kmn1ner også at det er få fartøyer i de, stØrste gruppene og av den grunn vil til1feldige avv>ik gjøre seg sterkere gjeldende for disse enn for de andre. Spredningen mnkring den beregnede kurven av de enkdte observasjoner er naturlig nok betyddig større enn spredningen av gjennomsnit- tene for hver fotgruppe.

Når det gjelder lengden skal en bare gjøre opp- lner,ksonl på at etter reglene for registrering og 1nerking av fiskefartøyer er det kjenl11ings1engden som skal oppgis til Nlerkeregisteret. Da de fartøy- ene som det er oppgitt tonnasje for dessuten er 1nålt av offentlig måleinstitmsjon, antar en at det er kjenningslengden som er oppgitt for de aller fleste. En kan også gå ut fra at Eor de aller fleste er dimensjonene oppgitt i engelsk fot, men det kan nok også være noen enkelte som er oppgitt i norsk fot uten at en har skilt mellom d:Lsse to målenheter.

På grunnlag av den funne funksjon har en be- regnet tonnasjen for hver fotgruppe for trefartØyer fra 25 til 129 fot og for stålfartøyer fra 70 til 159 fot. Tallene er tatt n1ed i tabell l og 2. I forspalten står «tierne» og ~i tabellhodet «enerne» ,i lengden, og tilsvarende tonnasje står inne i tabellen. Skal en for eksempel finne beregnet tonnasje av trefar-

Nr. 8, 21. februar 1957

tØyer på G5 fot, følger en linjen for 60 fot ⁱ tabell l t,iJ en kmn1ner rett under 5-tallet ⁱ tabell hodet, og finner da at tonnasjen et 5~~ brutto tonn.

Tab. 2. Sammenheng mellom lengden (k j enningslengden fot) og bruttotonnasjen av stålfartøyer, beregnet på grunnlag

av Merkeregisteret.

Lengde i fot o 2 3 4 5 6 7 8 9

( ... Brutto reg. tonn .. ·~·. , ... ) 70 58 61 63 66 69 72 75 77 80 80 86 89 92 95 98 102 105 10,8 111 90 118 121 124 128 131 135 138 142 145 100 153 156 160 164 168 171 175 179 183 110 191 195 199 203 207 211 216 220 224 120 233 237 241 246 250 255 259 264 268 130 278 282 287 292 297 302 306 311 316 140 326 331 336 341 347 352 357 362 367 150 378 383 389 394 400 405 411 416 422

FRANCKAERT & VAN RANSBEEK

P. V. B. A.

ANTWERPEN

Telefon: 37 17 75 - 37 62 30 - 37 18 14 H. Franckaert privat: 37 61 93

Telegramadr.: Franckaertvis Dansk korrespondanse

Import av alle sorter fersk fisk

---~

\

83 114 149 187 228 273 321 373 428

«Musikk til arbeidet». - «RHODIA»-gut til fisket.

Opplegg: Plastic-spoler - Bunter - Store sneller.

merket er

gu'W: