• No results found

Fiskerioversikt for uken som endte 16. februar.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fiskerioversikt for uken som endte 16. februar. "

Copied!
12
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

11

l

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ., Fiskets Gang" tillatt.

38. årg. Bergen, Torsdag 21. februar 1952 Nr. 8

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektø~~ens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ., Fiskets Gang" s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .,Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 16. februar.

Værforholdene i uken som endte 16. februar var noe vekslende, men gjennomgående med en a to landliggedager både i Nord- Norge og for Vestlandet-Møre. Vintersildfisket hadde en for- holdsvis god uke med størst og mest fiske

i

Måløydistriktet.

Fet- og småsildfisket nordpå lå tilbake for uken før. Torsk- og skreifisket har hatt atskillig ruskevær å kjempe mot, men lig- ger alt i alt fremdeles over det samtidige fangstutbytte ifjor.

Under de nåværende driftsforhold er det vanskelig å si hva fis- ket egentlig kan gi. Fangstene synes

i

alle distrikter å være temmelig ujevne. I Lofoten fiskes det best for Værøya, Røst og Sørvågen, men spredte forekomster synes det å være over hele feltet. Sørover langs kysten bærer de forskjellige distrikters fiske preg av værforholdene, men ligger noe bedre an enn uken før.

Vintersildfisket:

Ul<!efangsten under f.isiket utgjorde

l 537 880 hl'

Det lforegi1kk 1snurping

Sum11111Øre ,sa:n"lt mellom

·y tberØy og Kråkenes - etter hvert kons•entre:rte hele •snurpingen 1s:eg J.ndlon1 Kråkenes

og

Olclerveg-

·gen. D!riv:gar.nJfang-Jsif:.er ible ta.t:t

alle vanlitg.e f.elt JneUon1 Titran og Kær•mØy, men 01g1s~ dette f·iske ga

·best fangster i MålØydistriik.tet. .Det ble fonsØkt n1ed settegarn ved Urter 01g Sve •i Haug··es1tm.dsdi·s>tt·ikt·el1:,

·men utenom svak tbo11nen1n1dse ble det ingen fangst.

Stpl1Srtedelen av lf•ned31gen :sCl!mt lØrdag var det 1and- ligg•e.

360 714,

saltet

574 241,

levert ltil hern1eti:kk

63 754,

til si1dolj.e og m-el

4 543 860,

wgn

41 730,

·fer1sk innen- lands

35 7.07 hl. Arv

våtr\S1ild er elet rf.is'ket

783 756 hl,

hvorav iset

53 123,

•saltet

57 446,

Nl hern1ertikJk

18 201,

~sildolje

650 060,

aJgn

3380,

d:er.sk !innenlands

1546 hl.

Det ~San1lede vintenildutiby;tte utgjØr

6 403 768 hl,

hvor arv .iset for ·e1<isport

413 83 7,

•saltet

631 687,

her- .meti~l<Jk

81 955,

sildolje og n1el

5 193 926,

agn

45 110,

fer'sk inne:nlCl!nds

37 253

n1ot i fjor henho1dsv•ils:

7 358 512 - 504 792 - 803 393 - 97 324 - 5 849 986 - 59 538 - 43 479.

Storsildf·isket ble av's1u.Utet

12.

februar n1ed et tot.al- ntbyUe

på 5 620 012

·hl 11not

6 746 128

hl i

1951 og 6, l

mil!l. hl i

1950. I

år er det ell<1sportert fe.rs.k

Om fi'Sket hittil kan det :s1ies at det har vært ujevnt for de enkelte deltakere, dog .}~~ger det bedre an ~or snurperne enn driverne. LandnoH1i:s:ket ha1r vært mi,s- lykket.

85

(2)

Nr. 8, 21. februar 1952

F etsild- og sntåsildfisket:

Fra Ha:r:stad meldes det at ·si,Ldef.orekom,stene på fjordene

er

gode, IlDen at været n1ed ~atskillig kulde

·og :snefall h,ar hoo1met dr.ilf,t.en si1ste urke. Nord-Norge1s ukeJfaJngs:t utgjør.de

29 010

hl ·mot

52 740

hl uken fØr.

I Fim1111a·nk ble det ~~vs:lmt

15 850

hl .. lnr.orav på Ba:kke- fjond i 1\d:.å!sØy

1600

hl 101g på Indre Altafjord

13 850

hl. Tron1s hadde uke'fanJg~srt:

11 060

:hl, hvorav på U.bsÆjord

6200

hl og GuUesfjord 1i Kv,efjord

3100

hl.

I

No:rrdLand b'le det fi1sket

2100

hl, hVJorav

1300

hl på A!Ustnesifjorden, Lof.ot·en ag

800

hl på gidsfj.ord.

Torsk- og sl?J-eiJisket:

D1kens i1i:s1{Je å. Finnm.ark y,a,r atskiHig hindret av kuli:n·g. Ukefang~srf:,etn av tloPs:k

,lmm

opp i

862

tom1 n1ot

1203

tonn u:ken fØr. Det ·er i arlt i år fisket

7347

tonn tor,sk 1i Fin1111uad.: .mot

5059

tonn å. fjor på sa:nune

:tid.

Det er blitt hengt

707,

·saltet

4252,

iiSet

·etc.

2388

tonn, prouclsert

3482

hl tran, saltet

305

og iset l 024 hl rogn.

Troms:

V ædo:rholdene va·r hds1t 1mindre gode og fi1sk-et bærer pæg av ,de:Ue. F.ang.ste11.11e på både :garn og liner

·er ujevne. I uken,ble det :i H.i11esØy 101g ØyfJord fisket

266

,rton111, Be11g r01g To1··siken

23.7

'bonn, T:rom.sØysuncl

190

tonn, .SkjervØy

53 tonn,

l{a•rLsØy

28

tonn. I alt EJr det i Tnom:s fiskret

3019

tonn, hvorav sa:1tet

2197

tonn, hetngt

58

:tonn, ,i,set etc.

764

tonn, produsert

1742 hl

dan'lptr,an, sa'1tet

1162

og i1set

81

hl, rogn. I fjor ,s,an1nidig· va'r det ,i T~non1s tfiskret

3568

tonn.

Vesterålen-Y tterS'iden:

Og,så ·i deHe 'OJTJJråcle var det dåJdige værforhold o:g u }ev111t fiske. Ulkefang1sten r.Eor A and Øya oppgi1s til

157

tonn, N3nksuncl (~Øksnes og LanJgenes)

273,

.BØ

312,

Bonge

252,

Gi:msØy

72

tonn. I alt er det f.or

\resterålen fisket

2520

tonn, Y,tttensi.den 744 tonn - ilihanvn1·en

3264

tonn 'l11'01t

3325

tonn i fjor. Det er blitt hengt

534,

:saltet

1444,

is,ert: erte.

1286

tonn, pr:o- clusert

2120

hl dan1ptran, :saltet

449

(derav sukker- saltet

89)

hl 1rogn, ,iset

1523,

hern1eti-ser,t

45

hl.

Lofotfisket:

Helle·r ikke 1i sifste uke var vædorholdene gode.

Det fi:skes for:holcls:ds bra for SØ.rrv.å1gen,

·v

ærØy ·og

Hø·st, og det rer noe ,fisk .spredt OVier hele feltet, 111:en fr.en1:deles n:reget 1Sirld .i sjØen. Ukefan.gsten ble

2438

tonn ( t.ilsvar·etncle uke i ifjor

·1661

tonn) og i .ah er det fis1mt

3882

tonn 1m01t

2854

tonn 1i fjor og

5026

tOl1!11 i

1950

rStamtidi,g. Det er hengt

851

tonn, saltet

2150,

i's·et etc.

881

tornn, 111:rodusert

2252

hl h·an tuno·-

:t' ' b

sa,lbe:t

228,

suJdænS!alt·et

678,

iset

716,

f,rosset

335,

herilnetisert

761

hl rogn. Deltakelsen i fisket talte

2607

båter 1111ecl

8660

mann

(2551 - 9003

i fj.or).

Av båtene var

389

:stykker utstyrt m·ed garn,

485

rrned Ene og

1733

n1ed J,u:ksa. Fang.stf.ordelingen på redskapene ·er henholdsvi:s:

810, 1606

og

1466

to111n.

I vcer.ene er det Ær·emmØtt

243

fiskekjØpere,

9

kjØpe- ttar:tØyer 101g

57

Jtranda111perier er 1i drif,t.

Fiskevekten i L·ofoten er for ga·rnf,isk

480,

linefi1s:k

410,

juksa{iisk

420

kg pr.

100

st,k. og var i Vester- ,ftlen

350-500.

Leverho1digheten i de to dist,ri.kter Utfd orde henholdsvis

700-800

og

650-850,

tran··

prosenten

55

og

50-70.

Fisiket

tor

Helgeland o.g Gi.Icles,l>Jål har hittil gitt

31

tonn.

. Også i Sør-Trøndelag er tisket be.g}~nt nå o:g ha,r etter ·en uke ·med ;meget uvær 1g1itt

23

tonn, alt anvendt fer:s1k. Il/føre og Romsdal har .også f'.or.elØpig et n1in- dre fisk.e og 1nelcler om

en

del uvær. Det er oppf•iske~

229

tonn mot

52i

tonn 'Salntidig i fjor.

Landets samlede tOJ'sl?- og slueikuantum utgjØr

17 795

tonn mot

15 452

to111n ~samtid.ig i fjor

og 25.980

tonn i

1950.

Det er i år :hengit

2159,

.saLtet

10 053,

iset etc.

5583

~tonn, produsert

9698 hl

damp- tran, anvendt 97 hl lever .t·il annen tran, saltet 1747 og iset

5745

hl rogn, :mot .i fjor .henholdsrvirs:

1604- 9487 4361 - 9701 - 253 - 1611 - 6421.

Fisket

i

Finnmark utenom torskefisket:

Det ·ble ·s,må r.esnLtater :bor de Ø.Yrige fiskesorter i Finnmark, nemtl~i.g :i tliken .av hyse

80

tonn, bros:me

18,7

tonn, J('vreite

27,5

tonn, flyndre

7,7

tonn, steinbit

1,1

tonn, uer

5,6

,to11111. .

Andenes:

Det n-velde.s at både ~tor·skefisket

og

det ø-v-·dge f.is.kc heller er IS·mårt:t. Det ble i uk1e111 i.landbra1kt

99

:tonn .tor,sk (s:krei),

5

tonn sei,

1,8

:tonn bro'Slme.

2,1

tonn hyse.

Levendefisk:

Fra Trondheim .meldes det om t~ilttØrsler av

33

tonn le\TJende tor:sk .i sirs,te uke. Bergen ble fra san1111e omr-åJde tilfØrt

·15

tonn. F1is:l<!en er nå :t1il dels telnme- lig stor.

Il/føre og Romsdal:

Ukefangste:n utgjorde

169,5

tonn, hvorav nevnes 80 .tonn tSei, 4 tonn lang.e og hros1ne 9 tonn hyse, 6 tonn s:kart:e,

63' 5

tonn rpigghå.

Forts. s. 93.

(3)

Nr.

8, 21. februar 1952

Rapport nr. 3 om . torskefisket pr. 16/2 1952.

Uke- Distrikt fangst

tonn l finnmarkvinterfiske 862 Troms ... 775 Lofotens opps.d .... 2 438 Lofoten forøvrig .. \ l 067 Vesterålen ...

J

Helgeland-Salten ... 28 Nord-Trøndelag ..

-

Sør. Trøndelag ... 23 Møre og Romsdal. 77 Tils. 5 270

Ar Finnmark

1952til16/2 1951 -17

/2

1950 -18

/2

1949 -19/2

1948 -14

/2

1947 -15/2

1946 -16/2

1945 -17

/21

1944 -19 / 12

1943 -13

/2

1952, ... . 1951, ... . 1950 .... .

Vinterf.

7347 5059 7112 3934 5970 3413

-

-

1433 2393 2197 1552 1934

l

Vårf.

- - -

-

-

-

-

-

-

-

l Kg fisk pr.

- - - -

Tran· An- An- Total- 100 stk. fisk hl lever pro-sent fiske-fark. tall mann tall fangst Hengt

sløyd tonn tonn

l

- -

-

451 1626 7347 5)707

250/500 800-1000 50-60 134 1052 3019 58 410/480 700- 800 55 1)2607 8660 3882 2)851 350/500 650- 850 50--70 380 - 3264 534

- - -

-

- 31 9

- - - - -

- -

- -

-

70 - 23

-

330/350 900 55 333 770 229 -

i -- -- -- -

-

- -

-

- 17795 2159

Sammenlikning med tidligere år.

Troms

3019 3568 6233 2699 6306 9242 3193

l

1973 762 9891

l

7551 896 1463

Lofotens opps.d.

3882 2854 5026 4914 4127 16993 7831 6154 4404 3046 898 646 1066

l

Tonn sløyd torsk Lofoten

forøvrig og Vester- ålen

3264 3325 6995 3274 4497 12069 8667 4504 4118 3697 764 792 1414

Helge- land- Salten

31 30 107 98 87 330 292 151 79 22 8 8 24

l

Nord- Sør-

Trøndel. Trøndel.

- 23

-

89

- 136

--

59

-

194

-

304

- 267

- 671

- 128

-

20

1000 stk.

i

7 22 32

l

Anvendelse Saltet

tonn 4252 2197 2150 1444 8 - -

2 10053

Møre og Romsdal

229 527 371 179 111 221 139 704 217 103 65 143 100

l

Lever Rogn Damp- til

Fersk tran annen Saltet Fersk

fr oss. m.m.

tran

tonn hl. hl. hl. hl.

2388 6)3483

-

305 102+

764 1742 - 81 1162

881 2252 - 3)906 4)1812 1286 2120 92 10)449 7)1568

14 9 - 4 5

-

- -

- -

23

-

11)5- - 10

8)227 92 - -

-

- -2 ~5 5583 9698 97 1747 574.5

l Anvendelse torsk Tils.

17795 11 15452 25980 15157 21292 42572 20389 12946 11368 11254 4694

'l

40591 6033

Hengt tonn

2159 1604 1897 1104 571 4535 2778 987 203 96 5711 412 440

Saltet tonn

10053 9487 18068 2023 6066 22331 11566 1861 1602 723 2661 2487 4213

l

Fersk og fross.

tonn 5583 4361 6015 12030 14447 15706 6045 10098 9563 10435 1462 1160 1380

Anvendelse biprodukter Lofoten

l , _ ~!=l:i:l

-

!=l

·-

Deltakelse

~..el ~..el -+-> ~..el !=l

:a

,.!4

Ar !=l~ 't>!=l Q) !=l ,.!4~1=l 100 stk. Kg fisk

~!=l

.... Q) b.O+' b.O !=l !=l ;±::!=l ~~!=l s~ b.O+' rn !=l sløyd pr. hl

Kjøp•·

l Fi•k•·l

F' k

l ~ ~

Q) = !=l o Q) o+> o Q) ~b.O

>=cO ~~ ~.~ Q) o ro o Q) ,.... o ro ro ~~ ~8

AE

~cO~ Il:+> Cf)+' ~"~-~-+->

o~ fisk veier lever fart. fark. lS ere ~ ~

rn b.O rJJ

o 1952 til16

/2

9698 97

1951 -17/2 9701 253 1950 -18/2 15343 55 1949 -19/2 6301 3 1948 -14/2 10360 1602 947 -15

/21

24141 2431.

946 -16/2 11783 210 945 -17/2 6231 94 l

l l l 1

944 -19/2

943 -1

%

41231 3452 1238 93

11747 5745, 851 1611 6421 458 6080 9054 401 2495 5781 146 1066 8355 54 9362 12307 2616 6316 6029 1445 1783 6844 825

520 7018 103

l

1195 3997 23 1952, ... .

1951, ... .

1950 .... . -

-- l -- l -- l --

- -- -- --·-

l

197 104 86

l

2150

l

1766 3618 782 1395 10125 4601 1265 1129 89 497

l

400 767

881 2252

l

906 18121 410/480 700/800 !l 9 2607

l

86601 630 1508 529 1357

l

410/470 685/800 23 2551 9003

1007 5191 1896 3692 440/500 700/840 29 2642 10201 3986 1988 1397 2346 430/470 800/890 30 2329 9744 2470 2000 776 2372 380/430 780/880, 45 3317 12570 4252 7526 5736 4025 310/420 730/810 149 3787 13998 1785 4110 3112 2281 367/422 760/865 32 3197 11709 4064 3121 1172 3873 360/400 790/900 12 2477 8553 3172 1.677 28 4253 350/420 1880/1010 19 2780 9995 2934 853 524 1723 390/416 976/1123 16 1910 7557

lOOOstk.

~ti l l l ·-- l

1) Herav 389 garnbåter, 485 linebåter, 1733 jukse båter, hvorav i Østlofoten 208/84/1054, Vestlofoten 165/277/664, Værøy og Røst 16/124/15. I fiskeværene er det frem:møtt 243 landkjøpere, 9 kjøpefartøyer og i drift 57 trandamperier. 2) Herav 2 tonn rotskjær. 3) Herav tungsaltet 228 hl, sukkersaltet 678 hl. 4) Herav til hermetikk 761 hl, ferskrogn 716 hl og til frysing 335 hl. 5) Herav rotskjær 2 tonn. 6) Herav 242 hl hysetran. 7) Herav iset 1523 og hermetisert 45 hl rogn.

8) Herav til hermetikk 56 tonn. 9) Herav til hermetikk 32 hl. 10) Herav sukkersaltet 89 hl. 11) Dessuten 19 hl fersk lever.

55 55 56 Sl 52 52 52 50 50 4G

(4)

Nr.

a, 21.

februar 19!52

Vintersildfisket pr. 17. februar 1952.

Vårsild All

l All

Anvendelse 11/2 12/2 Etter- I alt

l l

I alt

vintersild vintersild 116/2-

l

melding storsild 13/2 14/2 15/2 vårsild

pr. 17/2 1951

17/2 til 18/2

h] hl hl hl hl hl hl hl hl hl hl

Eksportert fersk ... 18 922 27138

-

360 714 11245 23 914 16 850 1114 53 123 413 837 504 792 Saltet ... 38 037 68 001

-

574 241 1836013178

4 3651 4 060

20 497 5411 57 446 631 687 803 393 Hermetikk ... 2 300 10 593 - 63 754 8 812 964 18 201 81 955 97 324 Fabrikksild ... 187 690 394 840 - 4 543 866 179605 232240 218389 19 826 650 060 5 193 926 5 849 986 Agn ... 1880 2 540 - 41 730 1 000 800 1580 - 3 380 45110 59 538 Fersk innenlands ... 1100 l 083 - 35 707 515 495 536 - 1 546 37 253 43 479

- - - -

I alt 249 929 504195 - 5 620 012 215090 274687 266664 27 315 783 756 6 403 768 7 358 512

1 -

Fangstredskap:

Snurpenot ... 170 075 244180

-

3 638 458 86 775 170465 140000 7 260 412 500 4 042 958 4 588 979 1283151104222 126664

Garn ..•... , ... 79 854 260 015 -- l 966 710 20 055 379 256 2 345 966 2 659 876

Landnot ... - -

-

14 844

- -1 - --

- 14 844 109 657

Ut-

landet.

Krav i parlamentet om å banlyse utenlandske trålere fra britisk kystfarvann.

Den 29. januar ble elet i underhuset stillet spØrsmål til Mr. J, Stuart, ministeren for SkottlaE'J 0~~1 en nå ville stenge Moray Firth, the Minch, Firth of Clyde og andre kystfar- vann for alle utenlandske fiskefartØyer.

Sp,Ørsmålet ble stillet av Sir David Robertsen (kons.

Caithness og Sutherlancl) og av Mr.

J.

Grimmoncl (lib.

Orkney og Shetland). Mr. J. Stuart svarte f,Ølgencle: Hans Majestets regjering overveier for tiden hvilken virkning den internasj anale Haagerclomstols avgj ,Ørelse angående den engelsk-norske fiskerisak kan få for britisk praksis med hensyn til .særlige britiske fiskerigrenser, og jeg beklager at jeg for ,Øyeblikket ikke kan avgi noen erklæring.

Sir D. Robertson: Er den ærede Minister oppmerksom på at elet i ,Øyeblikket befinner seg en stor utenlandsk flåte som fisker i Moray Firth på områder, som er alvorlig utt,Ømte og knapt gir til livsopphold for britiske fiskere, som bruker eler til tross for de hi~ye driftsomkostninger.

T ,Ør jeg også minne ministeren om de tunge straffer skotske fiskere har måttet bære fordi tidligere regjeringer har vært ute av stand til å beskytte disse områder?

Mr. Grimmond: Er ikke denne anledning en passende en for regjeringen til på ny å få i stand en alminnelig in- ternasjonal avtale om fiskerettighetene i N ords j ,Øen med henblild<: på fiskebestandenes beskyttelse ?

Mr. S.tuart: Jeg er enig. Jeg ville hilse en sådan avtale velkommen. Hva angår hovedspØrsmålet ber,Ører dette in- ternasj anale konvensjon er som North Sea Fisheries Con- vention 1882, og elet ber,Ører andre departementer enn bare departementet for skotske saker alene. V i skal gj y) re hva vi kan for .å fremme saken.

Mr. Kenneth Y ounger (Lab. Grimsby) : TØr jeg be herr ministeren om ·å huske på at elet .er av den st,Ørste betydning sett ut fra britiske fiskeriinteresser i alminnelighet at en ikke gir elet utseende av at avgjØrelsen i den norske sak nØd- vendigvis skal kunne anvendes på andre områder ?

Mr. Stuart: Nei, det var ikke min mening å gi inn- trykk av dette. Jeg beklager det dersom noen har fått elet.

·Tilveksten til Islands trålerflåte.

Den niende i rekken av de ti nye stortrålere som Island har latt bygge i Storbritannia kom ,til Reykjavik den 23.

januar el. 'å. Skipet er tildelt Reykjavik Kommunale Fiskeriselskap.

Denne tråler som er utstyrt med dieselmotor, har både fiskemelsfabrikk og hurtigfryseri ombord, og er den stØrste i den islandske trålerflåte. Fiskemelsfabrikkens kapasi,tet er 20 tonn, og hurtigfryseriet 2,5 tonn pr. dØgn. Tråleren har en lasteplass for 300 tonn iset fisk. Under isfiskfangst er besetningen på 30 mann. Under saltfiskfangst, når både fiskemelsfabrikken og fryseriet skal benyttes, er besetningen på 48 mann.

Den nye tråler har fått navnet ;> Torkell 1\!Iani«.

Britisk fiske i 1951.

»An1111al Re~'ie~r.-'«.

I forbindelse med forlØpne års oppgaver over britisk fiske inneholder »Fish Trades Gazette<< for 2. november en del kommentarer fra forskjellig hold i form av årsrevy.

Denne begynner n1ed f,Ølgende ord, som British Trmvler Federation's sekretær John H. Ra y har uttalt: »Fra pro- dusentenes synspunkt må en si at det forlØpne år 1951 taler for seg selv<<. Bladet utdyper deitte gjennom en rekke sita- ter, som kan synes l,Øsrevne, men har nØye forbindelse inn- byrdes når elet gjdder fiske :

»Det ~~arsles kuling til s1:ne tider med stormbj'ger for havområdene :ved Island) Færøyane) Hebriderne, Shanuon) Fastnet-Dogger«. (BBC - værvarsel).

»Kulldirektoratet he'ver prisen med gjeJ/11011/sn/ttlig 5 sh.

pr. to1111 på produksjonssted for kull som forseudes fra gr11-

(5)

Nr. 8,-21. februar 1952

Fetsild- og småsildfisket 1/1-16/2 1952.

Finnmark- Buholmråsa Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland Sam let fangst

Fetsild

l

Småsild · Fetsild

hl hl hl

Fersk eksport ... - - 221

Saltet ...

-

665 75

Hermetikk ...

..

- 16 517 -

Fabrikksild ... 27 809 201 513 -

Agn ... 99 412 160

Fersk innenlands ... - - 231

I alt 27 908 219 107 687

'fne el?er lastes Z: skip til iuneulands!?e bestemmelsessteder.

Bestem111elsen vil tre i lcraft fra og med 31. desember 1951.

Prisøkningen gjelder også for Jr. ull som leveres til Nord- Irland, Øj'ene i Kanalen og Øj'a JY!an, laugs kysten og til trålerbnnkers<<. (National Coal Boards Press Statement).

»Vi beklager

ei

måtte meddele Dem at de a'l'talte priser for alle grader av bunkersolje ·vil bli ølwt.<< (Fra et brev som

~~arsler prisforhØj'else jJå brenselsoljer).

»Økningen på 10 pst. 1: jernbane-frak:tratene, som settes i

!?raft ved slutten av året, ~~il sette den nå ~~ellcjeute omlwsl- 1!ingsøkningsprosess i gang for samtlige basis-artikler og 'Z'arer. Prisene på lwll og stål 'Z'il stige f1~rst (k:ulleni? vi.{

sannsj'nlig·vis bli dyrere i hvert tilfelle) og prisene på el?s · j>ortvarer og nesten alle varer som lwnsumeres innenlands

·uil følge etter.« (The Fznancial Times, 7. desbr. 1951).

cwts.

»Totalfangst av Z·ysz:ng ilandbra!?t i England og

vVales . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 802 541 Totalfangst av bunnfislc ilandbra!?t .z: England og

T:Vales fra Nordsjøområdet . . . . . . 1865 823<<

(Sea Fisheries Statistical Tables 1947).

cwts.

>>Totalfangst av l~vsing ilandbralcl i England og

TV ales . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 414 628 Totalfangst av bunnfis!? ilandbrakt i England og

Hl ales fra J.VordsJøamrådet . . . . . . . . 1 356 999«

(Sea Fisheries Statistical Tables 1950).

]Jfr. Lewis spurte forsyningsministeren (JJ!inister of Food) om han i betralctniug av den stadige jJrisstigning på denne vare ville gjeninnføre prisbestemmelse/le for fish.<.<

(Hansard, 3. desember 1951).

»leg vil gjerne slutte med å gi nttrj'lch for 111in fal~lc­

ncmlighet overfor alle de j1arlamentsmedlemmer som j1å en eller annen måte har tatt del i drøftelsene angcle11de dette lovforslag, samt med å si at jeg ønslcer alt godt for »The Anthoritj'<<. l eg tror at ~~i har vært heldige i ~~alget av 1·epresentanter. Jeg er helt overbevist om at de går til siue

~'en' ·med elltlfsiasme, og ~~i håper for deres skjlld og av lzensj11t til dem som fanger fislcen - en meget farefull be- skjeftigelse - og av heiiSjln til de mange millioner fiske- lwnsu:menter, og likeledes av hensj'll til selve Underhuset, at »The Authoritj'« vil være i stand til å gjøre næriugen til en god levevei. Det er ·vårt felles håjJ.« (Hansard 5. april 1951. JI!Ir. T. TVt:Uianzs sluttinulegg i debatten om Tlzc Sea Fish Industr)' Bill).

l

l

Småsild

l

Småsild Fetsild Fetsild

l

Småsild

hl bl hl hl

l

hl

361 - - 221 361

442 -

-

75 1107

7 580 - - - 24 097

257 - - 27 809 201 770

975

-

- 259 l 387

- - - 231 -

9 615 - - l 28 595 228 722

»Av disse årsaker har domstolen med ti mot sto stem- mer funnet, ,idet den a-uviser alle fremlegg av motsatt art, at den måte som er benyttet til avgreJzsJzhzg av fisl?erisoueJt gjennom det lcongelige uors!?.e dekret av 12. jnli 1935 ild~e

er ·i motstrid med internasjonal lov, samt fnnnet med 8 stemmer mot 4 at de grunulhzjer som er fastsatt på gntllll-

lag av uevnte dekret ·z: bruke1z av denue måte ik!?e står i motstrid til internasjonal lov«. (Dom av 18 desember 1951 avsagt av Den Iuternasjonale Domstol i Haag i fisl~eri­

saken United Kingdom-Norge).

Økningen i utleggene til de materialer som benyttes for å produsere fisk, nedgangen i avkastningen fra nære fangst- felter, stormfulle værforholds innvirkning på fisket, the

>> \1\Thite Fish Authority«, den i111ternasjonale domstols av- gjØrelse i den engelsk-norske fiskeritvist - er ting som synes å kreve gjeninnfØring av prisbestemmelsene for fisk.

Den kunne skrives serier av artikler om disse emner.

Samtlige og mange andre er betydningsfulle fra ferskfisk, produsentens synspunkt. Trålernæringen har sine proble- mer, hvorav noen er felles for fiskerinæringen i sin helhet, mens andre er særskilte for selve arbeidet å fiske.

Å sette i gang bygging av en tråler i dag krever betydelig mer av tro på fremtiden fra rederens side enn elet gjorde fØr. Elementenes ustadig-het er alltid mer eller mindre herre over en næring som fravris~er naturen sin levemåte. Og i den ubarmhjertige tid vi lever formØrkes horisonten dess- uten av andre ting som aldri fØr.

Produlcsjonsomlwstninge11e: De stadige stigninger i pri- sene på de materialer og varer som benyttes i fiske gjØr elet bydende nr6dvendig, at produsenten til enhver tid oppnår en pris for sin fisk, som setter ham i s1tand til å fortsette med driften. Problemet med de stigende produksj onsomkostnin- ger er et stadig mareritt for alle som er beskjeftiget i bran- sjen i dag, da særlig for produsenten som er avhengig av sft mange uberegnelige faktorer.

lY! ange ·1nennesher er fremdeles besatte av de nvirkelige priser som finnes i fl![ a;rinutm Priccs Order, som stod ~~cd

ma!?t da prisbestemmelse/le ble oj1phevet i 1950. Desto !mr- tigere disse villfarelser blir bortryddet, desto bedre er det for alle berørte. VZ: lever hverhen i 1938 eller 1950 men -i 1952' s barslw ~1erden.

I lØpet av 1951 ble elet flere ganger krevet gjeninn- fØring av prisbestemmelsene. Dette er noe som vil gjen ta seg i 1952. Dårlig informerte salong-kritikere som angriper fiskeprisene og næringen er ikke oppmerksomme på de fak- tiske forhold som produsentene må binde an med. Trålerfor-

89

(6)

Nr. 8, 21. februar 1952

Ilandbrakt fisk til Troms ø 9. februar 1952.

tiden l. januar- Anvendelse

--

Fiskesort Meng-

de Iset

l

Filet / Saltet/HengtiFiske-\ mel met1k

He~-

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 182 12 63 78 9 20 -

Sei ...

..

- - -

- -

- -

Brosme .... 7

- -

1 6

- -

Hyse • • l l • • 180 10 130 - 9 31

-

Kveite ... 1 l - -

-

- -

Gullflyndre -

-

- - -

-

Smør flyndre - - - - -

-

-

Uer ... 4 2 1

-

- - -

Steinbit .... - - -

-

- -

-

Makr.størje

- - -

-

-

- -

Annen ... 4 l 2 l - 1 -

Reker ... 21 - - - -12 - - - - - -

-

- 9

I alt 399 38 196 80 24 52 9

232 hl lever. 23 hl. rogn, hvorav iset 9, hermetisert 14.

Iland brakt fisk til A n d en e s 2. februar 1952.

Fiskesort Mengde

tonn Torsk ...

...

245 l

Sei ... • ' l . l . 457 Lange ...

·l

Blålange ... . j 2

Brosme

....

'

...

8

Hyse ... 8 Kveite ... -·

Svartkveite ... - Uer ...

-

Steinbit ... - Pigghå ...

-

Annen fisk ...

l 3 I alt 723 Lever 1187 hl, tran 550 hl.

Rogn 199 hl, Iset 199 hl.

Iset tonn

154 327 2 8 8

- -

-

- -

2 SOl

tiden 1. januar-

Anvendelse l Saltet

l

Hengt

tonn tonn

47 44

108 22

- -

- -

- -

-

-

-

-

- -

- -

-

-

-

1

155 67

buncle1ts publisitetskampanj e tar sikte på å gi publikum stØrre innsikt i de vansker næringen har å kjempe med, samt å korrigere de misoppfatninger mange folk synes å ha fått angående trålfisket.

Driften i fjerne farvann, som rederne har gjenopprettet for egen regning og risiko har gjort sitt for å holde for··

syningene så store som mulig. Men disse store moderne fartØyer hvis clr.ifitsomkostninger er meget hØye kan hurtig tape store pengesummer, dersom prisene faller lavere enn til et visst nivå.

Fisket i nære farvann, som spiller slik stor rolle for oppretholclelsen av etterspØrselen på grunn av den rike variasjon av fiskesorter dette fiske frembringer, er rammet

av de vansker som fyJlger med sviktende fiskeforekomster.

Besttemmelsene i konvensjon en om overbeskatning av 1946 Yen ter fremdeles på å bli satt ut i livet, ennskj Ønt elet ventes at tiden nå snart er inne. Andre signatarmakter har av en eller annen grunn utsatt ratifikasjonen, og overbeskatnings- problemet kan bare lØses på internasjonalt grunnlag.

Selv med de priser denne gren av næringen nå får for

~in fiskefangst, og selv med de nåværende subsidier, vil elet dersom utgiftsØkningen fortsetter med sin nåværende hastig- het, komme derhen at denne del av flåten enten blir lagt opp for godt eller desimeres. Det vil ha tragiske fØlger for alle som arbeider i næringen.

I elet siste har fiskeprisene under de knapphetsperiocler, som værforholdene har forårsaket vært beskrevet som

>-fantastiske«. Slike uttrykk burde overhode ikke brukes i fiskehavnene. Det er nesten utrolig at elet overhode har kunnet fiskes og ilandbringes fisk i slike stormperioder som en har hatt de par siste uker. \'ille overhode noen lam l- krabbe trives ute på kanten av pieren med fiskestang o.~·

line i en hylende storm? Likevel ville det være komfor- tabelt i forhold til livet ombord i en tråler pa denne årstid.

I lovverket har en nå Sea Fish Industry Act og det in- strument som ble opprettet i medhold av loven for å regulere, reorganisere og utvikle ferskfisknæringen, nemlig the \iVhite Fish Authority, som har trådt i funksjon. En kan bare yJnske elet nye organ lykke til med den vanskelige oppgave for i likhet med trålernæringen kan elet bare utrette li1k overfor ting som elet ikke har kontroll over - elementene:

inflasjonen, fiskeforekomstene i havet og domsavsigelsene

Y ed den internasjonale domstol i Haag.

Svensk fiskerioversikt.

I sin fiskerioversikt skriver »Svenska Vastkustfiska1·en«

den 10. februar at værforholdene i de senere uker har tillatt fiske i ga11ske stor utstrekning, og at tilfØrslene har vært

st~,)rre enn fy)r ikke bare når elet gjelder sild og brisling, men også fisk. Is::cr har elet vært Økning; 1 tilgangen på torsk. I flere tilf-=ller har elet oppstått overskudd både i Gy.ltc-

lx.rg~ fiskehavn og på Hallanclsky~·;ien. Torskefisket i de vestlige områder foregår hovedsakelig på lhllandskysten, hvor båter fra dette distrikt samt fra Bohuslen deltar. De torskefangster som Svensk Våstkustfisk har overtatt har en til dels kunnet plasere på eksportmarkedene og til dels har torsken vært !:kåret til filet og frosset.

Noen båtlag fra vestkysten nar trålet torsk i y)stersj ).len, men har måttet .slutte dciften på grunn av avsetnmgsvansker.

Et gamke stort fiske p~ sydkysten lnr fylt alle behov og;

{oren ingen S yclkustfisk har måttet overta gan~;ke betydelig'~

. partier til fileterjng og frysing. Vestkystfiskerne har inge,l avtale med denne salgsorganisasjon.

De fåtallige notlag som har deltatt i vinterens sildefiske er blitt ytterligere færre, ela flere bg har sluttet og gtitt oYer til annet fiske.

Trålfisket etter sild har gitt ganske gode fangster ch~

siste ukene selv om fang~·tene i mange tilfeller har vært ujevne. Flytetrålernes sild har i alminnelighet vært av gorl kvalitet. På slutten av beretningsticlen trakk imidlertid sil- den lengre vestover, hvorfor de svtnske deltagere i stor ut·

:trekning gikk oyer til leveranse i Hirtshals. Den 30. januar ble det således ilanclbt akt ikke milidrc enn 18 000 kasser :;Ycnskfanget sild i nevnte havn. Det har dertil vært iland- brakt sild i Skagen. Alt i alt har mer svenskfanget sild yært ilanclbrakt i Danmark i de to siste uker enn i Sverige.

(7)

Den sild som bk ib.nclbrakt i Sverige er for elet meste blitt ov~rtatt av Vastkustfisk og; da ikke alt lot seg plaserc på eksportmarkedene er ganske betydelige kvanta blitt sal- tet. De minskecle eksportmulight;>ter skyldes for elet meste

<d elet norske vintersildfisket er kommet i gang for alvor, og er blitt solgt på elet tyske marked til forholdsvis la ve priser.

Brislingfisket inne i fjordene foregår fremdeles. U van- lig store fangster er dag for dag blitt tatt i Gullmarsfj orden.

1 et enkelt tilfelle måtte fisket ~toppe.:.; en dag for at elet

~kulle bli tid til å få unna elet :50111 allerede var ilandbrak:.

Disse fangster på denne tid hai' gjort at resultatet av dette fiske har rykket betraktelig frem. D~t gikk som kjent tregt i begynnelsen av seso11gen. OgMi i traktene s~Jr for Mar-

;:;t rand har elet vært ganske gode forekomster av brisling og mange lag som ellers ikke fisker hl·isling har holdt til der og har tatt gode fangster med la11clny)ter og andre lignench~

redskaper. Da fangstene er blitt for betydelige har elet iblant oppstått ganske store overskudd.

Fisket etter reker i elet nonlre Bohuslen byr nå aldri mer på overraskelser av behagelig· art. I alminnelighet er fangstene små og selv om prisene bruker å være h)6ye blir fisket i elet store hele lite lyh111SOl11t.

Senkning av den Svenske fangstrasjon av sild.

De svenske sildefiskerne fisker som bekjent på rasjon.

l den senere tid har elet vært vissr. vansker med avsetningen og fiskernes kooperative omsetuing·sorgan Svensk V~is<tlmst­

fisk har måttet gå til oppkjØp og salting a\' ganske ~.tore

kYanta.

Av disse årsaker ble elet den 4. februar pft et mØte i

sve

besluttet å senke fangstrnsjonen pr. mann pr. uk-c fra 60 til 45 halv kasser. Av den 11å fastsa!He ra,:.;j on tillates det ikke ilanclbrakt st)6rre kvanta enn 25 kasser pr. mann på engang.

Ennviclere har silclkomiteen i1111~11 Svenska Vastkustfiskar- nes Centralforbuncl behandlet et sp~>rsmål om tidsbegrens- ning av flytetrålfisket. Komiteen foreslo som et f~Jrs.t': til- ink at flytetrålfisket hver uke skulle stanses kl. 24 natten mellom fredag og lØrdag. Styrd i SVC har godkjent dette forslag. (Fra Svenska \l~istkustfiskaren 10. februar 1952).

Japan har undertegnet utkastet til fiskeriavtale med Canada og USA.

Japan samtykker i å forhindre at dets fiskere fanger laks, kveite og sild på fiskeplasser so111 traelisj on elt sett tilhØrer e:ller hovedsakelig beskattes av Canada og USA forutsatt at disse to land utnytter disse fiskerimuligheter maksimalt og under hensyntagen til det som finnes påkrevd til be-·

skyttelse av bestanden. Til gjengjeld for denne praktisering av havenes frihet, skal Japan fritt kunne fiske andre fiske-·

slag i elet nordlige Stillehav utenfor USA og Canadas territorialfarvann. De fiskesot·ter som vil komme på tale blir forskjellige sorter torskeartet fisk, pilchards, st~Jrje,

sardiner, og makrell. :Mens enkelt·~ grupper har gitt tiL kjenne misnØye med avtalen htll' Canada og· USA funnet frem !til elet beste for sine egne fiskere, og traktaten må sies .8. være rettferdig for alle parter. Det er blitt gjort foran-

~.taltninger til å hindre utnyttelse til overmål av visse fiseksorter hvis bestand Canadn og USA har bygget opp gjennom årrekker. Det.te alene har stor betydning til sikring·

ay amerikanske og kanadiske fil'lkcres rettigheter. (Canadian Fisherman - januar 1952).

Nr. 8, 21. februar 1952

Skotlands fiskerier i 1951 og 1950.

Nedenstående tabell viser de av britiske fiskefart)6yer på den skotske kys.t i 1951 og 1950 ilandbrakte fiskemengcler.

Tabellen skriver seg fra »Fish Trades Gazette<< for 2.

februar.

Pelagisk f'isk:

Sild ...

Brisling

...

>>Sparlings<< ....

Makrell ...

Tilsammen Bu1mjisk:

Rund:

Torsk ...

Lange ...

Brosme

...

Sei • • • • l • • • • •

Hyse

...

Hvitting

....

Havål ...

Knurr ...

Steinbit l • • • • Breiflabb

....

Lysing • • l • • •

Flatfisk:

Pigghvar ...

I\: veite ...

Lomre

...

Skrubbe ...

Rødspette ....

Sletthvar

....

Sandflyndre ..

Marefl ynclre

. .

Glasshvar

....

Skate

...

Akkar ...

Uer ...

Diverse

...

Lever ...

Rogn • • • • • • l .

I alt bunnfisk Totalfangst Skalldyr:

Krabbe ...

Humm.er

....

Østers

...

Skjell ...

Muslinger

....

Uoppgitt ...

Total verdi av skalldyr Total verdi av alt fiske ..

Lifterafu r.

1951 1950

---~---7--- - - - - Tonn

91 286 2 010 021 1 545 12 904

4 614

3 711 49 553 96 546 2 073 092

31 218 1 654 657 4123 118 740 2 107 43 431 4 281 72 538 42 21L~ 2 731 567 35 128 1 355 832 388 12 911 145 1 735

260 7 864

l 531 36 601 4 260 509 180

- - - -- - - -

l 663 73 276 3 565 555 143 3 147 454 371

44 1 239

4 402 5+14221

22 2 329

1 036 44 775 1 070 71 249 988 60 9+7

- - - -

5 107 245 579

13 258

319 6 863 1 641 53 217 3 016 58 545

853 71152

- - - - - - 151 541 8 785 445

- - - - 248 087 10 858 537

- - - · - - - - -

Stykker

2 557 980 58 562 945 149 181 962

25 000 500

Tonn

142 9176

1 7+9 9 526 1 075 36 670

· - 296 396 - - - - - - 11 154 933

Tonn

æ

101 461 713 1 2 388

- - - -

104 563

39 065 4 683 2 255 5 314 46159 22 962 387 238 348 1611 5 371

- - - -

651 5 109 3 310 39 4 548 18 1100 994

- - - -785 5 253

23 - 2 047

2 752

- - - -914 155 946

- - - -

260 509

- - - -

Stykker 2 133 187 1 152 435 14 000 Tonn

47 1 392 988

- - - -

- - - --

-

1 822 84 12 01 6 27 41 3 9 8 5 1 862 345

l 4+2 88 105 27 39 75 5 o 2 85 955 2 337 308 823 29

11 87 4 6 2 572 7 305 31 09

o

526 435

- -

65 00 704 29 394 48 2 24 9

o

8 4 474 727 1 94 42 22 54 26 4 2 7 35 921

- - -

203 14 34 -

6

o

49 561 40 79 9 49 921

- - -

7 542 621

- - - -

9 404 96

- - - - -

40 47 173 38 35 3 07 6

8 5

o

6 6 59~ ?

31 94 7 255 82c1 9 660 79

+

--~---~-

Akvarium i tilknytning til Fiskeridirektoratets Havforsk- HØst, Per: Selmer king på N ev,rfoundland-feltet. Kort refe·- rat av foredrag i Norsk Polarklnbb. N.polartid. 1951, nr. 9-12, s. 55.

91

(8)

Nr. 8, 21. februar 1952 Fisk brakt i land til 16. februar 1952.

Finnmark tiden 1. januar Storbritannia, hvori også tallene for Skottland er inkludert.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

Filet

l

Saltet\ Hengt\ Fiske·

fro~~ mcl

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 7 347 2 069 320 4 252 706 - Hyse ... 2465 1667 704 9 1) 85 -

Sei ... 66 24

-

41 l -

Brosme

...

125 9 - 25 91 -

Kveite ... 99 99

-

- -

-

Blåkveite .. 2 2 - - - -

Flyndre .... 28 27 - l

-

-

Uer ... 49 37 10 2 - -

Steinbit .... 11 11

- -

- -

- - - - I alt 10192 3 945 :1034 4 330 883

-

Utvunnet damptran: 6183 hl, rogn 1574 hl, herav saltet 305, iset 1269. 1)Herav til rotskjær 2 tonn.

Rekordfangster for småtråler fra New Brunswick.

En av nykommerne i New Brunswicks småtrålerflåte - fartØyet »Chaleur II<< - har prestert rekorclfangst i sesongen 1951.

Småtrålerne som er på 48 fot er tegnet av H.

J.

Robi- chaucf fra Freclericton og bygget i Caraquet N. B. Far- tØyets fØrer er kaptein Omer Gi011et.

»Chaleur II<< ilandbrakte på sine fØrste fangstreiser av tils. 4!0 måneds varighet samlede fangster på 700 000 lbs.

(318 tonn). New Bruns\vicks fØrste småtrålere er nå 5 år gamle.

»Chaleur<<S ,suksess har dessuten beveget Statens Låne- kasse for Fiskere (Government's Fishermen's Loan Baard) til å plasere orclres på ytterligere 10 småtrålere av lignende type.

TilfØyelsen av »Chaleur Il« til provinsens småtråler- flåte Øket denne til 25 far,tØyer, hvorav 24 er av 60-fotstypen.

Mr. Robichaucl, som er formann i Loan Baard opplyste at 12 av disse fartØyer hadde i 1951 hatt fangster på over l 000 000 lbs ( 454 tonn) fisk i lØpet av en fem måneders fiskesesong. Ingen steder på Atlanterhavskysten, opplyste han, hadde denne stØrrelse av småtr:ålere fisket så godt.

I ly av Lånekassens direktiver selges båtene til private fiskere med finansiell stØtte fra lånekassen. Samtlige N e\v Brunswicks 25 sn1åtrålere er blitt konstruent og bygget innen provinsen i lØpet av de 5 siste år. Siden kassens opprettelse i 1946 er elet blitt ytet lån til fiskere til et samlet belØp av

$

l 150 000. Herav er $ 700 000 tilbakebetalt.

(Canadian Fisherman- januar 1952).

Fiskeriene

i

England og Wales i 1951 og 1950 med sammendrag for Storbritannia ialt.

I nedenstående tabell finnes spesifisert oppgave over de enkelte fiskesorter av fisk av britisk fangst som er blitt ilandbrakt i England og Wales i 1951 og 1950. I tabellens nederste tre linjer gis et resyme over samlet fangst for

»Fish Trade Gazette« for 2. februar som er kilden til tabel- len peker på at såvel fangstmengden, som verdien av fang- sten er stØrre enn i 1950. Men, skriver bladet, ingen stati- stikk kan vise den uhyre viktige faktor, som heter kvalitet.

Ilandbringelsen av fisk av hØyere kvalitet, som tok sin begynnelse med opphevelsen av priskontrollen, fortsatte i 19 51 u,ten tilbakefall.

Kvantum l Verdi

Fiskesort 1951

l

1950

l

1951

l

1950

Tonn l Tonn

æ l æ

Havbras . . . 716 742 10 161 8 622 Sletthvar . . . . 466 332 73 880 47 626 Steinbit . . . 6 329 5 436 201 318 140 872 Torsk . . . 346 766 288 021 15 096 882 9 934 950 Havål . . . l 882 1 818 57 841 37 330 Sandflyndre . . 3 283 2 973 180 026 134 222 Pigghå . . . 12 915 9 585 453 253 266 549 Petersfisk . . . . 80 97 5 039 4 606 Skrubbe . . . 179 204 6 815 7 604 Knurr . . . 2 553 2 715 58 240 42 922 Hyse . . . 77 422 82 273 4 607 844 4 007 563 Lysing. . . 20 312 21 063 2 829 494 2 372 ' 864 Kveite. .. . . 2 709 2 812 515 603 470 Lomre . . . 2 511 2 330 327 755 264 Lange . . . 6 195 6 432 183 886 130 Glasshvar . . . . 2 216 2 182 136 356 103 Breiflabb . . . . 1133 1132 57 375 48

Muller . . . 100 70 5 678 3

Rødspette . . . . 24 227 28 401 2 961 136 3 040 Lyr . . . 717 712 44 657 31 Uer . . . 14 636 8 994 401 515 170 Sei . . . 28 188 22 496 676 564 361 Skate . . . 14 555 14 387 969 699 759 Tunge . . . 3 960

l

4 426 818 302 810

Brosme . . . 728 512 21 548 10 Pigghvar. . . 2 191 2 639 298 656 345 Hvitting . . . . 12 978 11 528 579 626 460

Mareflvndre . . 684 722 37 935 32

Lever".... . . 28 264 24 675 575 318 432 Rogn . . . 2 872 2 054 237 593 127 Diverse . . . 2 458 1 968 121 692 95

~- - - - -

Rundfisk i alt 624 226 1 553 731 32 551 687 24 705 Sild . . . 75 490 77 665 1 618 412 1 392 Makrell . . . 2 604 l 765 129 762 69

Hestemakrell 7 5 44

Sardiner . . . 5 803 4 151 131116 88 Brisling ... ____ ?_8_9~8- 2 598 38 314 -~4~1

Pelagisk fisk i alt ... . Muller, grå ... . Småsild ... .

86 802 39 127

86 184 6 67

1 917 651 1 591 1 917 3 764 2 Fisk i alt . . 711194 639 988 34 475 019 26 299 Skalldyr: Hundrede Hundrede

Krabbe . . . 74 362 63 132 240 860 196 Krebs . . . 346 361 12 654 9 Hummer . . . . 7 018 7 053 123 010 106 Østers . . . 88 560 89 529 l6t~ 842 168

Tonn Tonn

Andre skalldyr _1 ?~3~8~6 _ ~-1~4_5_67_ -~3_3 8_6_2_8 ~_3_39 Total verdi

skalldyr . . . . - -- 879 994 720

665 452 558 841 080 204 145 717 880 492 559 620 485 902 947 231 223 359 172 262 751 001 10 27 44 9 4 4 48' 193 243 182 528 84 00 43 8 8 8 341 16 3

ia~:~~~rerdi

_ - - -

--~~5:~55

013 27 019 - -

Storbritannia

bunnfisk . . 77 5 765 pelagisldisk 183 350 Fisk i alt. . . 959 281

34 5 706 014 41 337 132 32 247 8 3 8 190 747 3 990 7431 3 453 829 896 833 45 556 322 35 704 148

(9)

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval- fangst og andre produkter av fangst i jan./des. 1951.

Fisk og fiskeprodukter

Sild og fisk ... . Hermetikk . , ... . Dyriske f6rstoffer, unntatt hvalkjøttmel ... . Sjødyrlever, unntatt hval..

Rå sildolje ... . Tran i alt ... . Polymisert og raffinert sjø- dyrolje til matbruk (også hval og sel) ... . Sjødyrolje, annen ... . Malerolje av sjødyrolje ... . Sulfonert sjødyrolje ... . Fiskelim ... . Rogn, saltet ... .

Desbr.

1951 Verdi 1000 kr.

31448 9 356 6 856

- -

5 207

8 687 149

-

33 70 78

Jan./Desbr.

1951 Verdi 1000 kr.

453 537 145 584 116 947 1605 5 88 264

151202 4594 397 308 497 4 203

36 1095

Melke, silderisp o. a. prod. _______

1

_ _ _ _ _ _ _

I alt Hvalfangst:

Hval- og kobbekjøtt ... . Hvalkjøttmel ... . Hvallever ... . Hval, sperm. og bottlenose- olje. rå ... . Produkter av sperm- og

botlenoseolje . . . . .... . Herdet fett ... . Degras ... . Hvalbarder ... .

I alt A n d r e p r o d. av

fangst:

Selolje, rå ... . Skinn av sel, kobbe og klapp-

myss ... . Huder av hvalross og hvitfisk

I alt

Oversikt, forts. fra s. 86.

61920

5 17 30 41 1386 14 995 1

-

16 475

275 803 1078

968 238

1762 212 535 17 084 9 802 162 428 27 52 191902

15 765 6 912 459 13 136

JYI ål

Ø)' hadde ukefal1J@S.t på

334, 5 tonn, hvorav .nevnes 320 tonn pigghå, 5 tonn torsk, 3 tonn la111ge og 4, 5 .tonn hros.me.

1-! ordaland:

Ukefangsten utgj1orde 70 tonn, hvorav 9 tonn lev.

tor.sik, 2 .tonn rund o1g ·sl·Øyd torsk, 2,9 ,tonn sei, 54 tonn pi.gighå o.g n1i111dre mengder av en rekke andre fi,skes:lag.

Nr. 8, 21. februar 1952 Fisk brakt i land i M ø r e og R o m s d a l . fylke i tiden 1. januar-9. februar 1952.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

SaltetJ

Htif:tt

IHengtJ

Iset Fiske· mel

tonn tonn tonn ton.n tonn tonn

Torsk ... 191 187 3 l - -

Sei ... 324 273

-

lO 38 3

Lyr ... 2 2

- - - -

Lange ... 17 15

- -

2

-

Blålange ... -

- - -

- -

Brosme ... 16 1.)

-

-

-

Hyse ... 122 122 - -

- -

Kveite ... 2 2 -

- - -

Gullfl., rødsp ...

- - -

-

- -

Smørflyndre ...

-

- -

-

-

-

Uer ...

- -

- -

- -

Skate og rokke 26 26

- -

-

-

Annen fisk .... 23 22

-

- 1

-

Håbrand ... 10 10 - -

- -

Pigghå ... 323 323

-

- -

-

Makrellstørje .. - -

-

-

- -

Hummer ...

- - - - - -

Reker ... 16 16 -

- - -

Krabbe

...

-

- -

- -- - -

- - - -

I alt 1072 1013 3 11 42 3

Herav til:

Ålesund ... 543 543

- -

-

-

Kristiansund N. 91 88

- - -

3

Smøla ... 22 14 3 - 5 -

Bud-Hustad 5 5

- - -

-

Ona- Bj ørnsund 51 51

- - - -

Bremsnes

...

'. 153 139 - 10 4

-

Haram ... 32 32

- - - -

Søre Sunnmøre 16 15

-

1 -

-

Grip ... 45 17 -

-

28

-

Kornstad ... 114 109 -

-

5 -

Leverkvantum 568 hl. Rogn 1 hl, iset.

Rogaland:

Det var forholds1vis bra fislke med ukefangst på 45 000

.kg f.~sk

omfattende 3-4000

:kg pigghå,

3 .tonn stoPs.ei 10tg des1suten lyr, tor.sk,

thy~S>e,

s1nå's.ei etc.

Slwgerakk}sten var u:kefan.gsten 35 000 kg f1i·sk, 1111es.t sei og

.lyr.

Rekejt:sket:

Det bJ,e tatt forhoklsvis tmeget reker i de sØrHge områder. Således hadde

Ska.geral~kysten

l O tonn kokte .og 5-6 ,tonn rå r.eker, Rogaland 6 tonn kokte og 3

tm1:n

!rå reker. Mål,Øy melder om

~tilgang

på 500 l.g reker

og

MØre

og

Rom:sdal om 1600 kg.

Abonner på Fiskets Gang!

93

i

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

.Fig. Disse tntlligheter har derfor også vært nyttet av biologer i Lofoten i flere generasjoner. En vil kanskje spørre om hvilken interesse den individuelle atferd

Fiskerioversikt for uken som endte 16. l Finnmark går det tregt med vårfisket. Troms hadde bra med fisk, blant annet en del trålfisk fra Bjørnøyfel- tet. På Møre

l. Fangstfolkene må under fangsten utvise den største hensynsfullhet og anvende humane fangstmetoder for å hindre unødige lidelser for dyrene. Voks- ne

Undersøkelsene: i dette området tok sikte på å kartlegge utbredelsen av pelagiske fiske- forekomster, i første rekke O-gruppe fisk.. Detaljerte planer for

pro- tall tall fangst Hengt Saltet fersk tran annen Saltet fersk fisk hl lever sent fiske-.. mann

Skipene seilte direkte til utlandet (dansk og britisk marked). Med en stor del av denne fisken, og hele fangsten på ca. - «Samband Islenzkra Fiskiframleioenda»: De

Dette viste seg atskillig van- skeligere, ikke minst i begynnelsen da en regnet med at fisken måtte passere pressen uten bæreinnretninger som kunne gi skjemmende

Vest av Spitsbergen ble polartorsk bare observert i mindre antall på to stasjoner vest av Hornsund, mens den ble fanget på de fleste stasjoner i Barents- havet