Utvalg om lønnsdannelsen

(1)

Tips for engelsk mal Klikk på

utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL–

engelsk under ”oppsett”.

Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi

Steinar Holden

9. desember 2013

Utvalg om lønnsdannelsen

(2)

Tips bunntekst:

For å få bort

sidenummer, dato, samt redigere tittel på

presentasjon:

Klikk på

”Sett Inn” -> Topp og bunntekst -> Huk av for ønsket tekst.

Tips bokmål stavekontroll:

Klikk fane ”se gjennom”, klikk i tekstfeltet og huk av for bokmål under

”språk”

Mandatet

Utvalget skal

• vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12 årene som er gått siden handlingsregelen og

inflasjonsmålet for pengepolitikken ble innført

• drøfte makroøkonomiske utviklingstrekk som kan skape

utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelsen framover, herunder:

– høy lønnsvekst og høyt kostnadsnivå

– voksende petroleumsnæring med høy lønnsevne – økt tilgang på arbeidskraft fra EU etter 2004

– produktivitetsveksten har falt de senere år

(3)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

Sammensetning av utvalget

• Professor Steinar Holden (utvalgsleder)

• Sjeføkonom Stein Reegård, LO Sjeføkonom Erik Orskaug, Unio Sjeføkonom Helle Stensbak, YS

Assisterende forhandlingssjef Greta Torbergsen, Akademikerne

• Avdelingsdirektør Torill Lødemel, NHO Sjeføkonom Per Richard Johansen, KS Direktør Lars Haartveit, Virke

Prosjektdirektør Lars Haukaas, Spekter

• Ass. departementsråd Målfrid Bjærum, Arbeidsdep.

Avdelingsdirektør Arent Skjæveland, Finansdep.

Forsker Brita Bye, Statistisk sentralbyrå

(4)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

Utvalgets hovedkonklusjoner

• Det inntektspolitiske samarbeidet har bidratt til en god utvikling i Norge

• Utvalget slutter opp om frontfagsmodellen

• Det høye kostnadsnivået reflekterer høy produktivitet og store bytteforholdsgevinster, men er en utfordring for konkurranseutsatte virksomheter

• Nedtrappingen av petroleumsvirksomheten vil kunne utfordre stabiliteten i norsk økonomi

• Arbeidsinnvandring skaper nye utfordringer for lønnsdannelsen

• Lønnsdannelsen må bidra til økt produktivitet i alle sektorer

(5)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Island Sveits Norge Nederland Sverige Tyskland Danmark Østerrike Australia Cananda New… Storbritan… Finland USA Frankrike Belgia Portugal Irland Italia Spania

A. Sysselsetting. Andel av befolkningen i alderen 15-64 år i 2012. Prosent

B. Arbeidsledighet. Sesongjustert.

Prosent av arbeidsstyrken

0 3 6 9 12 15

1991 1996 2001 2006 2011

Norge USA

Sverige Tyskland

100 110 120 130 140 150 160 170

Sverige Tyskland

Norge USA

C. Reallønn¹. Indeks 1991=100 D. Lønnskostnadsandel i fastlandsøkonomien

60 65 70 75 80 85 90 95 100

60 65 70 75 80 85 90 95 100 Industri

Markedsrettet virksomhet

(6)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

Høy lønnsvekst og styrket krone har gitt et høyt kostnadsnivå

B. Konkurransekursindeksen. Stigende kurve betyr sterkere krone. Indeks 2000=100.

A. Relative timelønnskostnader i industrien.

Indeks 2000 = 100

70

80

90

100

110 70

80

90

100

110

jan.90 jan.95 jan.00 jan.05 jan.10 Inflasjonsmål for pengepolitikken

90 100 110 120 130 140

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Nasjonal valuta

Felles valuta

(7)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

• Det høye kostnadsnivået reflekterer høy produktivitet og store bytteforholdsgevinster

• Innebærer en utfordring for k-sektor

• Andre områder utsettes for økende konkurranse

• For å redusere risikoen for en sterk nedbygging av k-sektor, bør ikke den kostnadsmessige konkurranseevnen svekkes ytterligere

• På lengre sikt er det trolig nødvendig med en forbedring, særlig dersom oljeprisen skulle falle markert

• Moderat lønnsvekst vil bidra til bedre konkurranseevne både direkte, og indirekte gjennom lavere rente og svakere

kronekurs. Det vil gi tryggere grunnlag for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet framover

Høyt kostnadsnivå en utfordring

(8)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

• Lønnsveksten må være tilpasset den sektoren som er utsatt for internasjonal konkurranse

• Derfor bør lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet være normgivende for lønnsveksten i resten av økonomien

• Frontfagsoppgjøret har direkte gjennomslag i en rekke andre oppgjør

Utvalget slutter opp om frontfagsmodellen

(9)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

Stor grad av parallellitet i årslønnsveksten

Gjennomsnittlig årslønnsvekst 2000-2012

4,6 4,3

4,8 4,0

5,1 4,6 4,4 4,5 4,4

Industri i alt Industriarbeidere Industrifunksjonærer Varehandel (virke) Finanstjenester Stat Kommune i alt Spekter -Helseforetak Spekter -Øvrige bedrifter

Årslønnsvekst

0 5 10 15 20

1974 1980 1986 1992 1998 2004 Alle grupper

Industriarbeidere¹ Industrifunksjonærer¹ Statsansatte

2012

(10)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

• Lønnsveksten må være tilpasset den sektoren som er utsatt for internasjonal konkurranse

• Derfor bør lønnsveksten i industrien for arbeidere og

funksjonærer samlet være normgivende for lønnsveksten i resten av økonomien

• Frontfagsoppgjøret har direkte gjennomslag i en rekke andre oppgjør

• Etter frontfagsoppgjøret bør NHO, i forståelse med LO, angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i

industrien

• Koordinering og dialog bidrar til felles virkelighetsoppfatning om utsiktene framover

• Profilen i frontfaget skal ikke overføres til andre sektorer, men bestemmes på bakgrunn av behovene i de enkelte sektorene

Utvalget slutter opp om frontfagsmodellen

(11)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

Økt etterspørsel fra petroleumsvirksomheten og en markert forbedring i bytteforholdet

80 130 180 230 280

1900 1915 1930 1945 1960 1975 1990

B. Bytteforhold. Indeks 1990=100

2014 0

2 4 6 8 10 12 14

0 2 4 6 8 10 12 14

1970 1976 1982 1988 1994 2000 2006 2012

A. Nettoetterspørsel fra petroleumsvirksomheten målt som andel av BNP Fastlands-Norge

Investeringer

Produktinnsats

Lønnskostnader

(12)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

• Høy vekst og god lønnsevne har ført til klart høyere lønnsvekst i leverandørvirksomheten enn ellers i konkurranseutsatt sektor

– Taler for at leverandørvirksomhet tas ut av frontfaget

Men:

• Frontfaget må fungere som en troverdig norm for lønnsveksten over tid – kan ikke designe frontfaget med sikte på lavest mulig lønnsvekst

• Industrioverenskomsten er rimelig representativ for fastlandsbasert konkurranseutsatt sektor

• Leverandørvirksomheten møter økende internasjonal konkurranse

• Utvalget ser ikke behov for å endre frontfaget nå

Sammensetningen av frontfaget

(13)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

• Nedtrappingen av petroleumsvirksomheten vil kunne utfordre stabiliteten i norsk økonomi

• En forskyvning i tid av deler av virksomheten vil kunne bidra til en jevnere utvikling

• En gradvis nedgang vil delvis bli motvirket av en gradvis økt bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet, i takt med økningen i fondskapitalen. Dette forutsetter en

forholdsvis jevn innfasing og tilbakeholdenhet med å øke bruken av oljeinntekter opp mot fireprosentbanen

Petroleumsvirksomheten vil etter hvert

trappes ned

(14)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

Etterspørsel fra petroleumsvirksomheten og budsjettunderskudd

-4 -2 0 2 4 6 8 10

1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 Strukturelt

budsjettunderskudd Prognose for oljekorrigert budsjettunderskudd

Budsjettunderskudd som andel av trend BNP Fastlands-Norge Etterspørsel fra

petroleumsvirksomheten

0 2 4 6 8 10 12 14 16

1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 Faktisk

Prognose

(15)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

• Nedtrappingen av petroleumsvirksomheten vil kunne utfordre stabiliteten i norsk økonomi

• En forskyvning i tid av deler av virksomheten vil kunne bidra til en jevnere utvikling

• En gradvis nedgang vil delvis bli motvirket av en gradvis økt bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet, i takt med økningen i fondskapitalen. Dette forutsetter en forholdsvis jevn innfasing og tilbakeholdenhet med å øke bruken av oljeinntekter opp mot fireprosentbanen

• Større konsekvenser om betydelig svakere vekst i verdensøkonomien fører til kraftig fall i oljeprisen

• En koordinert lønnsdannelse gjennom frontfagsmodellen godt egnet til å bidra til en tilpasning til et lavere

kostnadsnivå for å bedre konkurranseevnen

Petroleumsvirksomheten vil etter hvert

trappes ned

(16)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

Fall i oljeprisen kan gi økt arbeidsledighet

0 1 2 3 4 5 6

2014 2018 2022 2026 2030 2034 2038

Referansebane

Tilbudsdrevet oljeprisnedgang

Etterspørselsdrevet oljeprisnedgang

(17)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

A. Bruttoinnvandring etter innvandrings- grunn. 1000 personer. Årlige tall

¹

0 5 10 15 20 25 30 35

2003 2005 2007 2009

Tusener

Tusener Arbeid Flukt Utdanning Familie

B. Sysselsatte personer etter bostatus (i 1000).

Akkumulert vekst fra 2004 (4. kvartal hvert år) Markert oppgang i innvandringen til Norge etter 2004

0 100 200 300 400 500

2004 2006 2008 2010 2012

Innvandrere på korttidsopphold Bosatte innvandrere

Befolkningen ekskl. innvandrere

Arbeidsinnvandringen har økt betydelig

2012

(18)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

Lønnsutvikling i utvalgte bransjer og befolkningsframskriving

B. Folketallet i Norge. Registrert 1850-2013 og framskrevet 2013-2100. Millioner mennesker

¹

2012 100 120 140 160 180

100 120 140 160 180

1995 1998 2001 2004 2007 2010 Industri

Bygg og anlegg

Forretningsmessig tjenesteyting Overnatting og servering

A. Reallønn per utførte timeverk etter næring (NR). Indeks (1995=100)

0 2 4 6 8 10 12

1846 1896 1946 1996 2046 2096

Registrert

Høy innvandring Middel nasjonal vekst Lav innvandring

Ingen nettoinnvandring

(19)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

• Omfanget av arbeidsinnvandring bestemmes i stor grad av mulighetene til å få jobb i Norge

• Forskjellen i levestandard og arbeidsledighet taler for at mange europeere vil ønske å komme til Norge for å søke arbeid også i årene framover

• Arbeidsinnvandringen har avhjulpet flaskehalsproblemer i arbeidsmarkedet og dempet lønnspresset i økonomien

• Gevinsten ved arbeidsinnvandring, både for innvandrerne selv og det norske samfunnet, avhenger av at de kommer og forblir i produktive jobber

• Høy innvandring kan gjøre det mer krevende å

opprettholde organisasjonsgraden og at vanlige standarder følges i arbeidsmarkedet

Arbeidsinnvandring gir utfordringer for

lønnsdannelsen

(20)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

• Det er nødvendig med ordninger for å motvirke sosial dumping og lavlønnskonkurranse i lang tid framover

• Allmenngjøringsinstituttet spiller en viktig rolle ved å

motvirke svært lave lønninger i en del bransjer, men kan også ha problematiske sider

• Også gode kontrollordninger under Arbeidstilsynet og

andre relevante instanser som politiet og skatteetaten, og godt samspill mellom instansene, er viktig

• Trygdeordninger må gi insentiver til å jobbe, både for de som allerede er bosatt i Norge og for innvandrere

Bruke handlingsrommet slik at

innvandringen fungerer best mulig

(21)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

Arbeidsproduktivitet i ulike land

90 100 110 120 130 140 150 160

1990 1995 2000 2005

Frankrike Danmark

Fastlands-Norge Sverige

USA Tyskland

G7-landene

A. Arbeidsproduktivitet i noen land. Indeks 1990=100

2012

(22)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

80 100 120 140 160 180 200 220 240 260

1990 1995 2000 2005

Varehandel og rep av motorvogner Fastlands-Norge

Markedsrettet virksomhet Privat tjenesteyting¹

Industri

B. Arbeidsproduktivitet i fastlandsøkonomien. Indeks 1990=100

2012

Arbeidsproduktivitet i ulike bransjer

(23)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

Produktivitet og lønnskostnader

A. Utvikling i produktivitet og reallønninger i fastlandsøkonomien.

Indeks 1990=100

80 100 120 140 160 180

Reallønn¹

Produktivitet²

(24)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

BNP per innbygger i Norge relativt til OECD. Kjøpekraftspariteter

0,8 1 1,2 1,4 1,6 1,8 2

0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2,0

1970 1980 1990 2000 2010

Norge eksklusive petroleumsrente/OECD

Norge/OECD

(25)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”

• Koordinert lønnsdannelse => mindre lønnspress => lavere likevektsledighet

• Koordinert lønnsdannelse => mindre lønnsforskjeller

– Lavproduktive jobber blir borte

– Høyproduktive jobber blir mer lønnsomme

– Økt produktivitet så lenge man greier å holde sysselsettingen oppe

• Lokale forhandlinger gir deling av verdiskapingen – gir gunstige insentiver

• Lokal fleksibilitet for å rekruttere, motivere og holde på arbeidskraften

• Koordinering kombinert med sentral og lokal

lønnsdannelse kan i noen grad oppnå fordelene med alle typer lønnsdannelse

Lønnsdannelse og produktivitet

(26)

Tips bunntekst:

For å få bort

presentasjon:

Klikk på

”språk”