Framtidens kommuner
- Med ansvar for egen utvikling
Det økonomiske utfordringsbildet for kommunene i Sør-Trøndelag fremover
KOMØKNETT Sør-Trøndelag
Håvard Moe, Seniorrådgiver, KS-Konsulent
Kort om meg
• Seniorrådgiver KS-Konsulent AS
– Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk og samfunn
– Jobber særlig med spørsmål knyttet til strategi, ledelse- og
organisasjonsutvikling, samt økonomiske, administrative og politiske analyser.
• Utdannet cand.mag UiO (sosiologi, historie, statsvitenskap) og Master of Managment BI (strategi, økonomi, ledelse og scenarier).
• Ledererfaring fra Oslo kommune
• Tretten år i KS-Konsulent as
• Tre år i KS Forskning
• Forfatter av boken ”Framtidens
kommuner – med ansvar for egen
utvikling”
havard.moe@ks.no
48148813
Dagsorden
1. Utfordringsbildet
2. Nytt inntektssystem
3. Kommunereformen
4. Styringsverktøy
Utfordringsbildet
Endring
- er det noe å mase med da?
Kilde: Alta Museum
Per Dahlin
• Den virksomhet som ikke endrer seg minst 10 % hvert år, står i
fare for å måtte endres
100 % hvert tiende år
Endring – er det noe å mase
med da?
https://www.facebook.com/NRK/videos/928010263939873/
SMS
• I 1990 vinner Johan Olav Koss VM på skøyter med tiden
14.42,52 på 10.000 meter
• I 2016 går samtlige som går
10.000 meteren i VM (vesentlig)
raskere enn dette
Hva har endret seg?
• Ny kunnskap og innsikt
• Enormt komplekse tjenester og enorme mengder data og saker
• Svært kompetente ansatte
• Krav til valgfrihet, tjenestetilpasning
• Lovfestede rettigheter og detaljerte forskrifter
• Konstant mangel på ressurser
• Kompetente, kravstore brukere som vet hva
de har krav på
“When We Understand That Slide, We'll Have Won The War”
US General Stanley McChrystal
Hvorfor er endring så
vanskelig?
Kommunal styringsidé: ”Bygdas beste menn”
Hva er poltikk?
Fordeling av knappe goder
Kompetansebehov
1990 Tid
Styringskompetanse
Ombudsrollen
Faglig kompetanse
Politisk lederkompetanse
Behov for endring?
Indre og ytre motivasjon
Mine arbeidsoppgaver er i seg selv en viktig drivkraft i jobben min
Det er gøy å jobbe med de
arbeidsoppgavene jeg har
Jeg føler at den jobben jeg gjør er meningsfull
Jobben min er veldig spennende
Jobben min er så interessant at den i seg selv er sterkt
motiverende
Av og til blir jeg så inspirert av jobben min at jeg nesten glemmer ting rundt meg
Dersom jeg skal legge inn en
ekstrainnsats skal jeg ha betalt for det
For meg er det viktig å ha en
”gulrot” å strekke meg etter for å gjøre en god jobb
Økonomiske ekstragoder som bonus og provisjon er viktig for
hvordan jeg utfører jobben min
Dersom jeg hadde blitt tilbudt bedre økonomiske betingelser
hadde jeg gjort en mye bedre jobb
Kommunene må gi svar på nasjonens utfordringer
• Hva er utfordringsbildet?
– aldring av befolkning – lav produktivitetsvekst – fornyelse etter oljevekst
– manglende bærekraft i offentlig økonomi – regional ubalanse
– utenforskap på arbeidsmarkedet – klima, mm
• Hva er svarene?
– Innovasjon og teknologi i tjenestene – redusert tjenestenivå
– Øke effektiviteten
– bedre by/kommuneorganisering,
– kommunene som sterkere utviklingsaktør
20
Produktivitetskommisjonen
Norsk mal:Tekst med kulepunkter
Tips bunntekst:
For å få bort
sidenummer, dato, samt redigere tittel på
presentasjon:
Klikk på
”Sett Inn” -> Topp og bunntekst -> Huk av for ønsket tekst.
Tips bokmål stavekontroll:
Klikk fane ”se gjennom”, klikk i tekstfeltet og huk av for bokmål under
”språk”
Hvorfor kan vi ikke fortsette som før?
Scenarioer med videreføring av siste 10-års
produktivitetstilvekst, lav sysselsettingsvekst og sterk vekst i helse og omsorg:
Stagnasjon i privat
verdiskapning per innbygger
Store offentlige underskudd noe fram i tid
Høyere produktivitetsvekst i offentlig sektor kritisk for
bærekraft i offentlige finanser
21
Vi er ved et
vendepunkt.
Befolkningsveksten forventes å fortsette, men nå er det i de eldste aldersgruppene veksten vil komme
23
Framskriving med SSB –
MMMM alternativet
24
2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 1612 Hemne 783 798 817 843 849 848 871 894 925 931 949 963 989 1003 1016 1037 1044 1074 1073 1097 1115 1133 1155 1153 1165 1617 Hitra 822 843 871 876 903 907 920 953 961 973 986 996 1008 1032 1045 1051 1072 1099 1117 1133 1146 1171 1185 1197 1224 1622 Agdenes 385 374 371 374 366 374 374 378 386 390 399 404 416 424 440 442 452 452 452 466 479 487 494 497 502 1627 Bjugn 899 920 962 994 1018 1044 1068 1089 1123 1127 1149 1162 1184 1206 1225 1257 1260 1269 1292 1305 1337 1346 1365 1379 1395 1630 Åfjord 679 704 704 713 728 741 747 764 765 776 768 786 798 800 817 822 846 870 885 916 936 953 966 981 997 1638 Orkdal 1844 1879 1951 2015 2073 2148 2189 2263 2346 2412 2481 2532 2592 2645 2712 2741 2799 2871 2930 2978 3057 3093 3139 3181 3240 1640 Røros 1093 1125 1155 1180 1220 1247 1274 1305 1343 1363 1402 1427 1458 1489 1521 1538 1547 1584 1600 1613 1649 1685 1697 1721 1743 1648 Midtre Gauldal 1065 1085 1097 1127 1142 1139 1158 1163 1177 1191 1214 1240 1273 1290 1315 1327 1361 1397 1420 1449 1476 1504 1540 1555 1577 1653 Melhus 2235 2284 2357 2405 2482 2544 2606 2693 2720 2784 2863 2908 2960 3018 3071 3148 3225 3274 3362 3439 3520 3584 3642 3691 3741 1663 Malvik 1559 1612 1669 1744 1826 1895 1953 2032 2092 2157 2221 2307 2382 2465 2535 2592 2673 2790 2870 2944 3042 3140 3232 3331 3423
0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000
Befolkningsfremskrivning 67 +
2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 1638 Orkdal 80-89 år 461 448 443 451 453 455 463 491 502 525 569 614 666 707 725 764 793 825 866 873 893 930 944 959 977 1638 Orkdal 90 år og eldre 95 103 99 103 109 109 117 120 117 118 116 110 112 117 121 124 132 141 147 154 172 189 207 220 225 1653 Melhus 80-89 år 535 529 526 522 530 552 570 608 659 694 747 781 819 864 884 915 932 964 974 992 1024 1016 1037 1056 1069 1653 Melhus 90 år og eldre 103 112 114 130 135 132 129 130 131 136 134 132 135 137 142 151 161 175 197 207 228 239 244 260 261 1663 Malvik 80-89 år 303 315 325 340 362 377 399 422 451 489 547 601 628 647 664 686 726 760 789 797 809 819 840 860 898 1663 Malvik 90 år og eldre 62 68 66 70 71 70 74 73 72 71 76 84 85 94 100 105 112 118 127 142 165 180 194 198 200
0 200 400 600 800 1000 1200
Befolkning 80-89 og 90 +
Flere veier til saligheten…
1. Øke produktiviteten
Produktivitet
• Produktivitet kan defineres som:
– Kommunens evne til å gjøre tingene riktig
• Med andre ord er det et uttrykk for produsert volum i forhold til innsats.
– Antall behandlede saker
– Antall elver pr voksen
– Antall brukere pr ansatt
– etc
Produktivitetskommisjonen
Norsk mal:Tekst med kulepunkter
Tips bunntekst:
For å få bort
sidenummer, dato, samt redigere tittel på
presentasjon:
Klikk på
”Sett Inn” -> Topp og bunntekst -> Huk av for ønsket tekst.
Tips bokmål stavekontroll:
Klikk fane ”se gjennom”, klikk i tekstfeltet og huk av for bokmål under
”språk”
Produktivitetsvekst – de lange linjer
Gjennomsnittlig vekst i timeverksproduktivitet. Glattet.
1891-2012 i prosent
Kilde: Bergeaud, Cette og Lecat (2014)
Nye livsfaser
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 1920
Ansvar Barndom
Alderdom
1960
Ungdom
1980
Frihetstid
2000
2. ungdomstid
1936
Produktivitetskommisjonen
Norsk mal:Tekst med kulepunkter
Tips bunntekst:
For å få bort
sidenummer, dato, samt redigere tittel på
presentasjon:
Klikk på
”Sett Inn” -> Topp og bunntekst -> Huk av for ønsket tekst.
Tips bokmål stavekontroll:
Klikk fane ”se gjennom”, klikk i tekstfeltet og huk av for bokmål under
”språk”
33
Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent
Svakere norsk produktivitetsvekst
Produktivitetskommisjonen
Norsk mal:Tekst med kulepunkter
Tips bunntekst:
For å få bort
sidenummer, dato, samt redigere tittel på
presentasjon:
Klikk på
”Sett Inn” -> Topp og bunntekst -> Huk av for ønsket tekst.
Tips bokmål stavekontroll:
Klikk fane ”se gjennom”, klikk i tekstfeltet og huk av for bokmål under
”språk”
Trendveksten er nå under 1%
34
Årlig vekst i arbeidsproduktivitet
Kilde: OECD.
Produktivitetskommisjonen
Norsk mal:Tekst med kulepunkter
Tips bunntekst:
For å få bort
sidenummer, dato, samt redigere tittel på
presentasjon:
Klikk på
”Sett Inn” -> Topp og bunntekst -> Huk av for ønsket tekst.
Tips bokmål stavekontroll:
Klikk fane ”se gjennom”, klikk i tekstfeltet og huk av for bokmål under
”språk”
Utvikling i arbeidsproduktivitet i k- og s-sektor. Indeks 1995=100
Lav produktivitetsvekst i mange tjenestenæringer
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Produktivitetskommisjonen
Norsk mal:Tekst med kulepunkter
Tips bunntekst:
For å få bort
sidenummer, dato, samt redigere tittel på
presentasjon:
Klikk på
”Sett Inn” -> Topp og bunntekst -> Huk av for ønsket tekst.
Tips bokmål stavekontroll:
Klikk fane ”se gjennom”, klikk i tekstfeltet og huk av for bokmål under
”språk”
36
Lav produktivitetsvekst etter 2005 har vært maskert av høy oljepris
0 100 200 300 400 500 600 700 800 900
0 100 200 300 400 500 600 700 800 900
1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
Disponibel realinntekt og produksjonsinntekt per innbygger
Disponibel inntekt tillagt endring i utenlandsformue Disponibel inntekt
Produksjonsinntekt i alt som følge av volumvekst fra 1970
Produksjonsinntekt, olje- og gass, som følge av volumvekst fra 1975
Produksjonsinntekt, utenom olje og gass, som følge av volumvekst fra 1970
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Produktivitetskommisjonen
Sverige
Maskiner Elektronikk
Treforedling
Kjemisk Plast
Metaller Biler
Fra ressursorientert økonomi til mer kunnskapsbasert næringsliv
Kilde: Harvard Economic Complexity Index.
Norge
Fisk Olje
37
Produktivitetskommisjonen
Flere veier til saligheten…
2. Øke kommuneramma
Produktivitetskommisjonen
Norsk mal:Tekst med kulepunkter
Tips bunntekst:
For å få bort
sidenummer, dato, samt redigere tittel på
presentasjon:
Klikk på
”Sett Inn” -> Topp og bunntekst -> Huk av for ønsket tekst.
Tips bokmål stavekontroll:
Klikk fane ”se gjennom”, klikk i tekstfeltet og huk av for bokmål under
”språk”
Økt ressursbruk i helse/ omsorg på bekostning av privat forbruk
39
Kilde: Holmøy og Strøm (2016).
Forholdet mellom privat og offentlig sektor
Produktivitetskommisjonen
Norsk mal:Tekst med kulepunkter
Tips bunntekst:
For å få bort
sidenummer, dato, samt redigere tittel på
presentasjon:
Klikk på
”Sett Inn” -> Topp og bunntekst -> Huk av for ønsket tekst.
Tips bokmål stavekontroll:
Klikk fane ”se gjennom”, klikk i tekstfeltet og huk av for bokmål under
”språk”
Må de unge betale dobbelt så mye skatt som foreldrene?
40
Kilde: Holmøy og Strøm (2016).
Skatt i prosent av husholdningsinntekt. Lav og høy arbeidsproduktivitet (AP)
Kommunesektoren som helhet var ved utgangen av 2015 ikke rammet av nedgangen, snarere tvert imot
41
Nto driftsresultat for 2015 ble det beste siden 2006
– etter flere svake år
Større inntekt/lavere kostnad – kompensert for skattesvikt
med 1,2 mrd kroner i RNB, resultatet ble merskatt på 0,8, til sammen 2 mrd kr – pensjonskostnader 2 mrd
mindre enn forventet
Skatteanslaget for 2016
oppjustert med 0,7 mrd
Befolkningsvekst 2017 - 2030
42
Produktivitetskommisjonen
Norsk mal:Tekst med kulepunkter
Tips bunntekst:
For å få bort
sidenummer, dato, samt redigere tittel på
presentasjon:
Klikk på
”Sett Inn” -> Topp og bunntekst -> Huk av for ønsket tekst.
Tips bokmål stavekontroll:
Klikk fane ”se gjennom”, klikk i tekstfeltet og huk av for bokmål under
”språk”
Eller omfordele innenfor kommuneramma…..
Tre hovedforklaringer
1. Skatteutjamningen
– Fordi det ikke er full skatteutjamning har de som har høye skatteinntekter betydelig bedre grunnlag for å gi stort omfang av tjenester
2. Regionalpolitiske virkemidler
– Bredt flertall på stortinget for at tjenestetilbudet skal være bedre i distrikts-Norge enn i resten av landet (Nord-Norgetilskudd, Distriktstilskudd Sør- Norge, Småkommunetilskudd, etc)
3. Lokale inntekter
– Eiendomsskatt, eiendomsskatt på store statlige
anlegg, kraftinntekter, finansinntekter, mm
- 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000
H ORT EN EID MAL VIK TØN SB ERG HAREID EIDE U LLE N SA KE R H ARA M VE ST VÅG ØY H OBØ L G JE SDA L ME LH U S ÅS KLÆ BU G RIMST AD H ERØY SØ RRE ISA G JØV IK LIL LE H AMME R RIS SA SA U H ERAD G AU SDAL BE RG EN RØ ROS RAN D ABE RG AS KE R RAN A ÅL ME LDA L KV IN N H ERAD TJ ELDS U N D KV AM N ESN A SN ILL FJ ORD N ARV IK H JART DAL ROA N KA RASJ OK SK JÅK BR EM AN G ER ÅML I VA K SD A L SA N D ØY BA RDU N ORE O G U VDA L N ORDD AL LOP PA U TSIR A
Inntektsforskjellen i kommune-Norge er enorme
Hvis Malvik skulle hatt samme utgangspunkt som Tydal så måtte de øke sitt budsjett med 3,3 milliarder (hvert år…)
Tydal
Malvik Trondheim Roan
Snitte av de 20 rikeste kommunen i Norge har ca 100 % mer å rutte med (utgiftskorrigert) hvert år enn snittet av de 20 fattigste
Orkdal
Ørland
Flere veier til saligheten…
3. Øke effektiviteten
Effektivitet
• Effektivitet kan defineres som:
– Kommunens evne til å gjøre de riktige tingen riktig.
• I kommunal sektor skiller man ofte mellom:
– Prioriteringseffektivitet
• Ressursfordelingen mellom tjenesteområder i forhold til overordnede politiske mål og prioriteringer.
– Formålseffektivitet
• Realisere mål/sikre behovsdekning på lavest mulig
innsatsnivå (de riktige oppgavene for de riktige brukerne).
– Resultateffektivitet
• Forholdet mellom hvilke resultater som oppnås og
ressursbruk.
Behovet for styring av knappe ressurser
Effektiv Ineffektiv Produktiv Gjøre det riktige bra
Riktige tjenester til lavest kostnad
Gjøre det gale bra Gale tjenester til lavest kostnad Uproduktiv Gjøre det riktige
dårlig
Riktige tjenester til høye kostnader
Gjøre det gale dårlig
Gale tjenester til
høye kostnader
Men resursene er ikke likt fordelt..
Eksempel Hammerfest (9.900 innbyggere)
+ 218 834 (eiendomsskatt) + 3 158 (utbytte)
+ 11 172 (renteinntekter)
+ 75 308 (Nord-Norgetilskudd)
= 313 467
• Hammerfest betaler ikke arbeidsgiveravgift…..
• Orkdal
– 7 214 (utbytte) + + 16 622 (renteinntekter)
– = 23 836
Hvor er sammenhengen mellom penger og resultater?
• La oss avklare det først som sist…
– Er det noen sammenheng mellom ressursinnsats og resultater i
norske kommuner?
•NEI!
Fürst og Høverstad ANS
Sammenheng mellom enhetsutgifter og kvalitet?
KS-FoU mai 2011 – Fürst og Høverstad
Pleie- og omsorgsinstitusjoner:
- Ingen sammenheng mellom utgifter per plass og resultater i bruker- og pårørendeundersøkelser.
- (83 kommuner med bruker- og 93 kommuner med pårørendeundersøkelser i 2008/09)
Grunnskolen:
- Ingen sammenheng mellom utgifter per elev og læringsresultater (nasjonale prøver, grunnskolepoeng og overgang til videregående opplæring).
Enhetsutgifter i kommunene er avhengig av:
- Kommunens økonomiske handlingsrom – «man bruker de pengene man har».
- Kommunens valg ift. tjenestestruktur (skole- og institusjonsstørrelse).
- Og strukturkvalitet – lærertetthet, tilpassede enerom.
- Vi finner ingen tegn på at høy ressursbruk/høye utgifter per
tjenesteenhet fører til bedre resultatkvalitet.
Man bruker de penga man har…
• Kommunens frie inntekter har en klar og sterk positiv effekt på tjenesteomfanget og er den enkeltfaktoren som har størst betydning for forskjellene i dekningsgrad mellom kommuner.
– Jo mer kommunen selv må bekoste av pleie- og omsorgstjenestene, desto lavere dekningsgrad.
– Rapportens beregninger tyder på at langtidsopphold har lavest
egenfinansieringsgrad, ca 80 %,
mens korttidsopphold har høyest, ca 95 %. Hjemmetjenester og
heldøgnsbemannede omsorgsboliger har en nokså lik
egenfinansieringsgrad på rundt 85 %.
Konklusjon
• Vi må bli langt bedre på å levere resultat(kvalitet) som står i forhold til ressursinnsatsen!
• Vi må styre ressursene dit hvor de har størst effekt og vi må tørre og ta reelle prioriteringer
• Vi må begynne å styre på de virkelige målene og ikke bare på virkemiddelene
– Hvor mange her er det som bedriver reell
mål/effektivitetsstyring?
Kommunereformen
Vi må ha vilje til å se behovet for endring
Kommunegrensene er tross alt ikke
en del av skaperverket
Tankeeksperiment
• Tenk at vi hadde alt vi har i dag
(kompetanse, bosetningsmønstre, penger, samferdselsløsninger, etc), men ikke kommuner. Så finner vi ut at vi vil lagge et lokalt folkevalgt nivå med de oppgavene
kommunene har i dag.
• Ville vi da laget noe som var i tråd med den
kommunestrukturen vi har i
Trøndelag/Norge i dag?
Framtidens kommunestruktur?
eller
Framtidens kommuner?
X-faktoren
Hvor kommer pengene fra?
62
Men ingen vet hva netto resultat blir!
Saker med særskilt for- deling 790 mill. kr, herav
Inndelingstilskudd 102 mill. kroner
124 mrd. kr
1 612mill.kr 964 mill.kr 460 mill.kr
N-N-tilskudd
(inkl Namdalen)
Småkommune- tilskudd
Storbytilskudd
117,6 mrd.kr
Likt innbyggertilskudd,
kr 22.668 per innb.
1 849 mill.kr 409 mill.kr 441 mill.kr
Skjønn
Distriktstilskudd for Sør-Norge
Vekstkommune- tilskudd
Nytt
regionsenterkriterium 200 mill.kr
1 milliard er 194 kr pr innbygger eller 1,2 million i
redusert innbygger-
tilskudd for Røros
Andre
X-faktorer
Skatt?
Regjeringserklæringen
Avtale H+Frp+V
Andre
X-faktorer
Politikken?
Men haster det
sånn da?
«Likevel skjer det altså praktisk talt ingen ting med kommuneinndelingen. Å tale om
sneglefart i denne sammenheng ville være en undervurdering av sneglene, for de når jo faktisk frem. Det kommune-Norge
risikerer med sitt bedrøvelige reformtempo er at når man når målet, oppdager man at den videre utvikling for lengst har ført til at målet burde vært et annet. […] En realistisk analyse vil derfor vise at man ikke vil få
noen effektiv kommuneinndelingen i Norge, uten at regjeringen og Stortinget selv fyller sitt konstitusjonelle ansvar for
organiseringen av hele landets offentlige sektor, inklusive kommuneinndelingen».
(side 126)
Kåre Willoch
1999
Hva gjør vi når
politikerne (folket)
«ikke vil»….?
Interessenter
Innbyggere, bruker, næringsliv, nabokommuner, stat, mm
Ressursinnsats (input)
Budsjett/
økonomiplan
KOSTRA (Kommune- barometeret)
Produkter (output)
Tertial/
Årsmelding
KOSTRA (Kommune- barometeret)
Prosesser Resultater
(outcome)
Tertial/
Årsmelding
BedreKommune Skoleporten
SSB etc
Impact
Politikk
Strategier,
Budsjetter og mål
Hva er Kommunekompasset?
• For enklest å forklare hvordan Kommunekompasset virker, kan man trekke paralleller til skolen:
– I skoleverket finnes det beskrevet i læreplanen, en ”idé”
om hva som er det optimale kunnskapsnivå for en elev – Elevene får så karakterer som forteller noe om hvor nære
eller langt unna dette idealet de er.
• På samme måte finnes det en ”idé” om hva som er den optimale kommune.
– Kommunekompasset vurderer så hvor langt unna eller hvor nærme kommunen er dette idealet.
– ”Ideen” om hva den optimale kommune bør ha av rutiner, prosesser, arbeidsformer og samhandlingsmønstre er utviklet av KS/KS-K, KL og SKL, i samarbeid med
professor H. Baldersheim (UiO) og 1. amanuensis Morten
Øgård (UiA )
Hvordan ser idealkommunen ut?
• Idealkommunen er en kommune som:
– jobber systematisk og planmessig – jobber helhetlig og integrert
– vektlegger resultater og effektivitet – er åpen og brukerorientert
– kontinuerlig evaluerer sine tiltak og resultater – evner å lære av denne evalueringspraksisen.
• Med andre ord en effektiv,
utviklingsorientert, lærende og politisk
målstyrt kommuneorganisasjon
8 fokusområder
1. Offentlighet og demokrati
2. Tilgjengelighet, innbygger og brukerorientering
3. Politisk styring og kontroll
4. Lederskap, ansvar og delegasjon 5. Resultatfokus og effektivitet
6. Kommunen som arbeidsgiver
7. Utviklingsstrategi og lærende organisasjon
8. Kommunen som samfunnsutvikler
Poenggivning
• 8 fokusområder – 177 spørsmål/målepunkter
– 100 poeng på hvert område – Maks 800 poeng
• Poenggivning på hvert spørsmål gis ut i fra:
– System/prosess – hvor omfattende, gjennomarbeidet og dokumentert er systemet/prosessen?
– Omfang – i hvor stor del av kommunen benyttes systemet?
– Resultat – hvordan evner kommunen å lære av resultatene samt ta de inn i organisasjonen?
– Evaluering/analyse – hvordan utvikler kommunen
systemet/prosessen og bruker det over tid?
Metode
• Intervjuer med:
– Formannskapet – Rådmann
– Kommunalsjefer
– Et utvalg virksomhetsledere – Ledere og medarbeidere i stab – Hovedtillitsvalgte
På bakgrunn av svarene i intervjuene har KS-K gitt
en scoresetting på de åtte fokusområdene.
Midtre Gauldal skårer 374 poeng
374 354 343
0 100 200 300 400 500 600 700 800
Midtre Gauldal Alle kommuner Snitt kommuner mellom 5.000 og 10.000
innbyggere
Midtre Gauldal vs kommuner med 5.000 -10.000 innbyggere
353
465
0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500
Gjennomsnitt Norge Gjennomsnitt Sverige
265 272 320
266
245 242 244 271
246 273
343 314 316
440
386
316 324
254 315
287 430
374
292 425
274 318
358
249 361
347 456
333 519
329 442
410 535
0 100 200 300 400 500 600
En ge rd al Ib es ta d H amarø y Sto rf jo rd Re n d ale n 2 010 Kåf jo rd Ma rn ar d al 2009 Ørs ko g H jel m e lan d Van vy lv e n Eid e Me lda l Sko d je H em n e 20 11 Sau d a Ørlan d Ty n se t 201 2 Røro s G lop p e n Mid tre G au ld al 2010 G au sd al Mid tre G au ld al 2015 Sun d Ska u n Me lan d Ås n es Sy kk yl ve n 2 012 Sør- Od al U ls te in 2 013 Le n vik Ork d al N an n e sta d Ma n d al N es od d e n 2 01 1 Kris tia n su n d 2010 Lille h amm er Bæ ru m
1. gangs resultat Kommunekompasset 2.0 Norge
17
27
34 37
28
43
13
46 41
37 35
42
31
38
31
51 72
43
70
58
74
84
54
88
65 63
82
69
75
52
68
75
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
1. Offentlighet og demokrati
2. Tilgjengelighet, innbygger og brukerorientering
3. Politisk styring og kontroll
4. Lederskap, ansvar og delegasjon
5. Resultatfokus og effektivitet
6. Kommunen som arbeidsgiver
7. Utviklingsstrategi og lærende organisasjon
8. Kommunen som samfunnsutvikler
Kommunekompassevalueringer i Lom kommune 2002 -2011
2002 2005 2008 2011
242 244 245 246 249
254 265
266 271 272 273 274
287 292
299 314
315 316 316 318 320 320 324
329 333
343 346 347 347
358 358 361
374 382
386 392
410 412
415 425
430 431 433
440 442
445 456
507 519
535 550
0 100 200 300 400 500 600
Kåfjord Marnardal 2009 Rendalen 2010 Hjelmeland Sør-Odal Røros Engerdal Storfjord Ørskog Ibestad Vanvylven Meland Midtre Gauldal 2010 Sund Aurland Meldal Gloppen Skodje Ørland Åsnes 2013 Hamarøy Vanylven Tynset 2012 Nesodden 2011 Nannestad Eide Marnardal 2011 Lenvik Rendalen 2012 Sykkylven 2012 Melhus Ulstein 2013 Midtre Gauldal 2015 Øvre Eiker Sauda Åsnes 2015 Lillehammer Marnardal 2013 Skien Skaun Gausdal Tynset 2015 Ulstein 2015 Hemne 2011 Kristiansund 2010 Nesodden 2014 Orkdal Kristiansund 2012 Mandal Bærum Lom 2011
242 244 245 246 249
254 265 266 271 272 273 274
287 314 315 316 316 318 320 324
329 333
343 346 347 347 358
361 374
386 410
412 425
427 430 431 440
442 445
456
507 519
535 550
0 100 200 300 400 500 600
Kåfjord Marnardal 2009 Rendalen 2010 Hjelmeland Sør-Odal Røros Engerdal Storfjord Ørskog Ibestad Vanvylven Meland Midtre Gauldal 2010 Meldal Gloppen Skodje Ørland Åsnes Hamarøy Tynset 2012 Nesodden 2011 Nannestad Eide Marnardal 2011 Lenvik Rendalen 2012 Sykkylven 2012 Ulstein 2013 Midtre Gauldal 2015 Sauda Lillehammer Marnardal 2013 Skaun Ulstein 2015 Gausdal Tynset 2015 Hemne 2011 Kristiansund 2010 Nesodden 2014 Orkdal Kristiansund 2012 Mandal Bærum Lom 2011
Poeng – 8 fokusområder
34 31
74
56
38 40 46
56
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
1. Offentlighet og demokrati
2. Tilgjengelighet, innbygger og brukerorientering
3. Politisk styring og kontroll
4. Lederskap, ansvar og delegasjon
5. Resultatfokus og effektivitet
6. Kommunen som arbeidsgiver
7.
Utviklingsstrategi og lærende organisasjon
8. Kommunen
som
samfunnsutvikler
Poengfordeling område 1
Sum Max
1 Offentlighet og demokrati 31 100
1.1 Fins det en plan / strategi for utvikling av demokrati og informasjon? 4,5 15,0
1.2 Hvordan informeres innbyggerne? 8,2 20,0
1.3 Hvordan informeres innbyggerne om resultater? 2,9 25,0 1.4 Hvordan fremmes innbyggerdialog og deltakelse? 12,3 30,0
1.5 Etikk - hvordan motvirkes korrupsjon? 3,3 10,0
Poengskår:
Fokusområde 1:
Offentlighet og demokrati
31
18
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
2016 2014
Styrker Utfordringer Svakheter
Møteinnkallinger, saksutredninger og protokoller ligger i sin helhet tilgjengelig på kommunens
internettsider
Gjennomfører systematisk
Innbyggerundersøkelse
God kontaktinformasjon til politikerne på nett
Forankre informasjons- strategi en i hele
organisasjonen
Bli bedre på mer helhetlig og systemati sk bruk av sosiale medier
(Facebook/Twitter/
Instagram, etc)
Bruke video/YouTube mer i markedsføring av
kommunen
Bli bedre på å markedsføre politiske møter overfor innbyggerne
Tilgjengeliggjøre resultatene fra
forvaltningsrevi sjonen på en bedre måte
Utvikle innbyggerdialogen videre for å involvere innbyggerne i
beslutningsprosesser
Utvikle flere arenaer hvor innbyggerne kan komme i kontakt med politikerne
Forankre og gjøre kjent de etiske retningslinjene i hele organisasjonen
Har ikke en egen strategi for utvikling av lokaldemokratiet
Gir ikke ut egen kommuneavis/
informasjonsblad
Har ikke elektronisk forslagskasse fra innbyggerne til politikere
Har ingen løsning for overføring av kommunestyremøter på nett
Kommuniserer ikke kommunens
resultater systematisk ut til innbyggerne
Har et ikke et helhetlig internkontrollsystem
Lager ikke sammendrag/ kortversjoner av politiske saker myntet på innbyggerne
Sammenstiller ikke, sammenligner ikke og presenterer ikke resultatene
systematisk for innbyggerne
Bruker ikke resultatene som fremkommer til systematisk dialog med innbyggerne for å skape engasjement
Ingen etablerte eksterne kanaler for tips om etiske betenkelige forhold
