FLOM OG SKRED

Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef

NVEs rolle

FLOM OG SKRED

Status og for ventninger - flom og skred

Økende krav til sikkerhet

Stor t behov for kunnskap om fareområder

Mange plansaker Flere hendelser

Økende etterspørsel etter god

varsling og faglig støtte

Kommunene må forberede seg på:

• Oftere kraftig nedbør

• Overvann

• Flere og større regnflommer

• Flere jord-, flom- og sørpeskred

• Økt stormflonivå

2005 «Loke» Rogaland 2007 Flom Numedalslågen

2009/10 Ekstremnedbør, sør-Rogaland

2011 Ekstremnedbør, Notodden (skader 100 mill. kr) og Hallingdal 2012 Ekstremnedbør, Nedre Eiker, Buskerud. Skader : 300 mill.

2013 Vårflom, Telemarksvassdraget. E18-bru kollapser, kvikkleireskred 2014 Ekstremnedbør Hå, Rogaland

2015: «Petra» Telemark og Vestfold. «Synne» Rogaland og Vest-Agder 2017: Ekstremnedbør, fire flommer fra oktober til julaften: Ro-Te 2018: Vårflom Hallingdal. Tørke. Ekstremnedbør Rogaland, september.

Flomsituasjoner i NVE Region Sør 2005 - 2018

Frecag6.aprzo1s [fienpoffen

Gradvis varmere vær. Litt kaldt om natten. Ute nedbør.

Det er været som gir snøsmelt ing uten dramatikk.

Nå får Østlandet vær,

som hindrer storflom

a,^INNENRIKS

W EHJNG llcRCiBENTZRØO

Over store deler avSer-

NorgQ erdet30-50prosent 111111'

sne enn normalt.Dot

grttoigeNVE betydellgsann- synllgtlQtrorstorVMflom pa

Ser-ogOstianaet.

Me n no mmedO\'l!f'S\'llmm elser og s kadepl hus, veter og mate riellan un ng ås me d d et «rettevaret.

Hva slags var er d et ?

- Det vi treng er fremover er grad- vis varmere var, med var me Ipasse mengder ogu tensrore nedl»r.imeng- d er.DaVIIa ltgåpe ntogrolgfor seg, sleravdeltngshire kter1sired- ogass- d ragsavdeltngen I NVE, Anne BrtrLe f- seth.

- WV vl fl vrflom, det harV1Joall- tid, m en m ed gr ad vis v.umere vær ut enmye nedbør, f11rst I lavlandet o g .såIfjellet., uteb lir d ramattkken, ser lelfseth.

Nettop p d etteslcJedcle 1988. Da var d et I fe lge NVE en da litt m er sn ø østa- fjel Is en nn1.Men m ed mo de rat va r- me og li teregnbledeten ordinzrvr-

no mut enproblemer.

Pl!l'ri!lltV .l!lv.ll'5l!I

S1 bva slags værer det som varsles for d enænnested agene, på d etutsatte Østla ndet?

- Def rst e d agene kommer det lttt nedbø r.MenIkke d estorem engdene.

Sl, I n es te u lte, Ur VI finere var. Det byggersegoppet hy trykk, med en go d d el sol.Men det b llrkaldtornnat- ten.sier statsmeteorolog Geir Ottar Fagertid.

- Det gi r vær som g1r sne sm ettt ng t

et fornu ftig tem po . Med 8- ro grader p4 da gi d og tanperaturer ned IJ}O(c

detsom gl r nattefrost, sier Fa ger l Id.

- Hva medvaeret palengrestkt' - Jeg kanbaresln oe sikkert for den ferste uken, menvthar In d1kasjoner pl ar d et v l fortsetre med no rmale vrt er peraturer ogsi etter uken som kommer.Detser ve ldig gu nsti gutfor flomdempendevær,Sier FagerlJd.

- Slspc.!rs dethvorlruigtid det Vl.1ta me d snl'ISmelttng t fjellene. Her ligger detan ttllen fordamptog I dagene som kommec,men llcltemyesmelttng. Her trengs1o-t 5gr ader0gh e lst overskyet vær for atsmeltin gen skal skyte fart, sterhan.

- Hva er normale n edborsm eng dertperioden vi ertnne I?

- W har normalt gans ke trt va r,ster f.agerllcl

Kan Illstornom

Snu rd l!ll'lmot vzrer ka ndet fortsatt b il problemer for destorevassdrage- ne,som Glornrru, Gu d brands dalsU- gen, Dram rnensvassd raget og vass- d rag I Te lem.rlc. Detster NVEs Anne Bn tt l.elf:seth.

Fortsatt ligger l\"VEs oppfordringer ut e p1egnehJemmeslder omJ tafora.

byggende grep,tf rsteor gang Lave religgende strek.

Deth andler o m bo lde.J\lløpsom s11kkrenner og ku mmer åpne.

Luten fareandreeder1an0et Nord I Tra ndelag og I Nord-Norge er det mind re sannsynligh et enn nor- m alt for storvArflom.

OgsåpaVestland et erdet noe m er snoenn normalt, men - uavhenglg av snomengd er - er vassdragene pd Vest- landetgen erelr ml nd re u w tt focstor vArflom,o pplyserNVE.

Reisaelva v/Svar tfossberg et

Sannsynlighet fo r vårflom i utvalgt e vassdrag

O ppgitt e pro sent e r angir sannsynlighet e n for ao vers i ge gitt e var sling sniv ae r.

Ber egningene e r basert på år ets snø me ngde r, værprognose r nest e 9 dager og vær utviklingen slik de n var i år ene 1958til20 17. De rmed får vi 60 flommer vi kan base re sannsynlighetsbe regningen på.

Dato: 09.04.20I8

40%

«.

Milselvv/Malselvfossen "

50% ^{20% .}

Rauma v/ Ho rgheim

90%

Mjøsa Gud brandsdalslagen v/Lo sna

@

Vo sso v/ Bulke n

Ekst re m sit uasjo n so m for eko mme r svæ re sje lde n. kreve r t ett o ppfø lging og kan m edfø re sco re skade r .

Alvo rlig sit uasjo n so m fore ko m mer sjelden, kr eve r ber eds kapsmessige for ber e de lse r og kan medfø re a lvo r lige s kade r .

Utfor dr ende situasjo n so m krever o ppfø lging og kan me dfø re skade r lo ka lt.

O r sjo ren i N umedalslågen

o la iSira • \

j

) . .

Ham merfest

•

Vardø

0

Grunnlagskart et er utarbeidet av NVE, basert på data fr-aKartverk et

Et na i Dramme nsvassdraget

Stor tingsmelding: Hvordan leve med farene

NVEs grunndokument om flom og skred.

Budskap: Vi må tilpasse oss og leve med naturfarene

Økende utfordringer pga utbygging, økte verdier og klimaendring

Mest effektive virkemidlet: Styre arealbruken gjennom god arealplanlegging

Helhetlig for valtning av nedbørfeltet Ansvar : Grunneier, kommune , stat

Bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og

skredrisiko

Naturfare

Kar tlegger flom- og skredfare Gir innspill til arealplaner

Planlegger og utfører eller gir tilskudd til, sikringstiltak mot flom, erosjon og skred Gir råd og veiledning i vassdragstekniske og geofaglige spørsmål

Oppgaver etter vassdragslovgivningen Beredskap- og krisehåndtering i flom- og skredsituasjoner

Regiontjenesten i NVE

Flomkartlegging

• Arealplanleggingen og i byggesaker,

• Vurdering av flomsikringstiltak

• Beredskapssituasjoner/flom

NVEs aktsomhetskart for flom viser

• hvilke arealer som kan være utsatt for flomfare.

• er godt nok til å gi en indikasjon på hvor flomfaren bør vurderes nærmere

• Nivået på aktsomhetskartet er tilpasset kommunens oversiktsplanlegging

(kommuneplannivået).

Flaumfare langs bekker – råd og tips om kartlegging (NVE-rapport 3/2015)

NVEs bistand til kommunene - arealplanlegging

Nasjonale og vesentlige regionale interesser Temadata, verktøy, veiledere og retningslinjer på www.nve.no

Fagsamlinger, seminarer, møter m.m.

Deltakelse i planforum og samordning med fylkesmannen

Tettere oppfølging av kommuner som har store utfordringer innenfor NVEs

saksområder, gjennom opplæring og veiledning

Overvann - statsbudsjettet 2019

NVE skal bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann

gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk og veiledning til kommunal arealplanlegging.

12

Bistand til sikring mot flom og skred:

Utredning, planlegging og

gjennomføring av sikringstiltak for å redusere risikoen for eksisterende bebyggelse som er utsatt for flom- og skredfare .

Miljøtiltak i vassdrag der det er utfør t tiltak som har forringet

miljøkvalitetene i vassdraget.

Nytte/kost, streng prioritering

H å, august 2014

Bistand fra NVE til sikrings- og miljøtiltak

Hovedformålet med ordningen er å hjelpe kommuner faglig og økonomisk med å sikre eksisterende bebyggelse mot flom- og skredskader.

Økonomisk tilskudd. Kommunen er normalt ansvarlig planlegger og utfører.

NVE tar oppgaven og er ansvarlig planlegger og utfører, kommunen formell tiltakshaver.

I begge tilfeller : Krav om distriktsandel, minimum 20%

Ikke rettighetsbaser t

Prioriteringskriterier

Nytte-kost - størst samfunnsøkonomisk nytte i forhold til de totale kostnadene ved tiltaket.

Risiko – Sannsynlighet (faregrad) x Konsekvens (skade på eksisterende bebyggelse og fare for liv og helse)

Særlig vekt på sikkerhet for menneskeliv Allmenne interesser, f.eks. naturmangfold

I hvilken grad kommunen har tatt hensyn til kjente farer ved godkjenning av utbygging

I hvilken grad utbygging har bidratt til å skape problemer

Ansvarsprinsippet

Den i organisasjon som har ansvar for et fagområde også har ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser.

Likhetsprinsippet

Den organisasjon man opererer med under ekstraordinære hendelser bør i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig.

Nærhetsprinsippet

Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå.

Samvirkeprinsippet

Myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

Beredskapsprinsipper

NVEs rolle og ansvar i flom- og skredsituasjoner

NVE er ikke kriseeier, men bistår med vår kompetanse

NVE er varslingsinstans om utvikling i en flom- og skredsituasjon

NVE er faglig rådgiver i å håndtere flom- og skredhendelser

• Gir råd til politi, kommune og fylkesmann/

fylkesberedskapsråd

• NVE har kompetanse selv (flom, noe skred) eller formidler dette (skred)

Foto: Ronny Blix

Hva gjør regionkontoret i en hendelse?

Er faglig rådgiver og gi bistand til politi, kommune og fylkesmann

Informasjon og råd om situasjonen og håndtering av den

• Avgrensning av farlige områder

• Behov for evakuering

• Restriksjoner på ferdsel

• Videre utvikling i en flom- eller skredhendelse

• Vurderinger og undersøkelser som bør gjøres

• Krise-/hastetiltak

Foto: NVE

Lokal kunnskap

Skaffe oversikt over situasjonen lokalt Kartlegging og prioritering av tiltak

Etter en naturskadehendelse

1. Aktuelt for bistand fra NVE (permanent sikring) 2. Hva kommunen må engasjere seg i selv

3. Hva grunneiere må løse selv

Beredskapsløsninger (beredskapsplan) for kritiske punkter (ROS)

Handlingsplan

Det gjøres mye godt sik ringsarbe id, me n…

Behovet er stor t og økende

Midlene vil alltid være begrenset

Mye er det ikke samfunnsøkonomisk forsvarlig å sikre

Beredskapsløsninger vil alltid være viktig forebygging

NVEs oppgave er å hjelpe kommunene til å utøve

sitt ansvar.

Foto: NVE