NVE – skred og flom Naturfare i arealplanleggingen

(1)

NVE – skred og flom

Naturfare i arealplanleggingen

Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst

Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, 02.12.2015

(2)

(3)

Norges vassdrags- og energidirektorat

Bedre føre var enn etter snar

Arealplanlegging Sikring

3 Foto: NGI

(4)

(5)

NVEs rolle i arealplanleggingen

■ Flom- og skredfare, inngrep i vassdrag (vannressursloven) og energianlegg

■ Flom- og skredfare - pbl § 28-1 og TEK 10 kap 7 – stiller krav til utbygger/kommune

■ Innspill ved oppstart av planarbeid – medvirkning underveis – rett til å fremme innsigelse

■ NVE er ingen kontrollør, og kvalitetssikrer ikke alt……men prøver å bistå kommunene så godt vi kan

■ Manglende innsigelse fratar ikke kommunene/tiltakshavere det selvstendige ansvaret de har etter loven. Kravet til sikker byggegrunn i pbl § 28-1 gjelder uansett:

Grunn kan bare bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare

(6)

Retningslinjer og veiledere

■ NVEs retningslinjer 2/2011 – Flom- og skredfare i arealplan

■ NVEs veiledere 8/2014 – Sikkerhet mot skred i bratt terreng

NVEs veileder 7/2014 – Sikkerhet mot kvikkleireskred

(7)

Risiko- og sårbarhetsanalyse

■ § 4-3.Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse

Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for

planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om

arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som

hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i

arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen,

herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap

(8)

Kunnskap om naturfare

Kartfesting er avgjørende

(9)

NVEs hovedkarttjeneste på internett –

http://atlas.nve.no

(10)

Farekart på 2 nivåer

■ Aktsomhetskart – skred i bratt terreng

■ Snøskred

■ Steinsprang

■ Jord- og flomskred

■ Aktsomhetskart – marine avsetninger (kvikkleire)

■ Marine avsetninger (NGUs løsmassekart)

■ Aktsomhetskart - flom

■ NYTT - Foreløpig versjon

■ Faresonekart

■ Kvikkleire

■ Flomsonekart

Potensiell fare – kan være fare

Reell fare – er fare,

Utarbeidet for områder

med høy risiko

(11)

Skred i bratt terreng

(12)

(13)

Norges vassdrags- og energidirektorat Aktsomhetskart for steinsprangog snøskred

• Landsdekkende

• Utarbeidet på grunnlag av terrengmodeller

• Godt nok på kommuneplannivå

• Reguleringsplannivå – reell fare må utredes

• NB – mindre skråninger (under 20 – 50 meter) kan falle utenom.

Utløsningsområde

Utløpsområde

(14)

Aktsomhetskart forjord- og flomskred

• Landsdekkende

• Utarbeidet på grunnlag av terrengmodeller + +

(15)

Sikkerhetskrav - skred i bratt terreng

■ Regulerinsplannivå - utredning av reell fare - snøskred, steinsprang, jord- og flomskred

■ Tek 10 § 7-3 – Sikkerhet mot skred

■ Sannsynlighet er gitt i gjentaksintervall = hvor stor

sannsynlighet det er for at et skred skal kunne inntreffe

Sikkerhetsklasse Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 (eks. garasje, uthus mv.) Liten 1/100

S2 (eks. enebolig, driftsbygning i landbruket, parkeringshus mv.)

Middels 1/1000

S3 (eks. boliger med mer enn 10 boenheter, skole/barnehage mv).

Stor 1/5000

(16)

Marine avsetninger og kvikkleire

■ Når kvikkleira blir forstyrret blir den flytende

■ Den glir selv ved veldig liten helling (1:20)

■ Skredet kan utvikle seg skalkvis bakover

Kvikkleireskred i Lyngseidet 2010.

Foto: Andrea Taurisano, NVE

(17)

Hva er kvikkleire?

Kvikkleire

https://tv.nrk.no/serie/schrodingers-katt/DMPV73000712/16-

02-2012#t=4m11s

(18)

Faresonekart kvikkleire

(19)

(20)

Kartlagte faresoner - kvikkleire

■ Er konstatert at det finnes kvikkleire

■ Utbredelse av kvikkleire innenfor sona er ikke kartlagt

■ Omfatter bare løsneområder – ikke utløpsområder

■ Omfatter bare større soner (over 10 dekar) – kan derfor finnes mindre soner utenfor disse

■ NB! Kan finnes kvikkleire i alle områder med marin

leire/havavsetninger (områder under marin grense - MG) også utenfor kartlagte faresoner for kvikkleire

Alle områder under marin grense =

aktsomhetsområder for kvikkleire

(21)

(22)

(23)

(24)

Krav til stabilitet - kvikkleire

■ Kvikkleireskred opptrer som en engangshendelse – i praksis umulig å angi sannsynlighet for et kvikkleireskred.

■ Tiltak er plassert i ulike tiltakskategorier (K0 – K4) jf. NVEs veileder 7/2014 – Sikkerhet mot kvikkleireskred.

■ Hver tiltakskategori har egne krav til stabilitet (sikkerhetsfaktor = F). Krav til detaljeringsgrad på utredning er avhengig av reguleringsformål og

tiltakskategori.

■ Vurderingene må som hovedregel gjøres av en geoteknisk fagkyndig

■ En geoteknisk vurdering/utredning skal inneholde en klar konklusjon på om

det er tilfredsstillende sikkerhet (tilfredsstillende områdestabilitet) eller ikke i

forhold til planlagt tiltak.

(25)

Områdestabilitet Lokalstabilitet

■ En lokalt avgrenset

stabilitetstilstand – eks. små utglidninger, setningsskader mv.

■ En lokalt initiert brudd/erosjon kan sette i gang et større skred dersom en har kvikkleire/

sprøbruddmateriale i grunnen

(26)

NVEs veileder 7/2014 – Kapittel 5.2

Krav til utredning og sikkerhet for ulike

tiltakskategorier (K0 – K4)

(27)

(28)

Kvikkleire i reguleringsplan

1) Er det marine avsetninger i planområdet?

www.ngu.no/kart/losmasse/ eller http://atlas.nve.no

2) Er det terreng som tilsier mulig fare?

■ Jevnt hellende terreng:

brattere enn 1:20 og total skråningshøyde > ca. 5m

■ I platåterreng:

høydeforskjeller på 5 m eller mer fra elvebunn/ bunn ravine.

■ Maksimal bakovergripende skredutbredelse =

20 x skråningshøyde, målt fra fot skråning/bunn ravine/elv.

Marine avsetninger og terrengforhold som tilsier at det kan gå

et skred  Behov for geoteknisk utredning av stabiliteten

(29)

Eksempel – detaljreguleringsplan for Kværnerområdet,

Oslo kommune

(30)

(31)

(32)

■ NVE Atlas - Faresone for kvikkleire

(33)

Krav til utredning

(34)

■ Geoteknisk utredning – faresonen for kvikkleire

utvides

(35)

(36)

F=1,46

(37)

■ Ser greit ut men…..hva med plankart og bestemmelser?

■ Ingen faresone innarbeidet i plankartet

■ Ingen planbestemmelser som ivaretar tilstrekkelig sikkerhet

■ Innsigelse…………

(38)

Faresone innarbeides i plankartet og tilknyttes bestemmelser for å

(39)

Be om en tydelig konklusjon i geoteknisk rapport!

Er det tilfredsstillende områdestabilitet iht. NVEs veileder 7/2014 eller ikke?

Hvilke tiltak må eventuelt til for å oppnå tilfredsstillende områdestabilitet?

Faresoner skal vises som hensynssone på plankart Planbestemmelser skal ivareta tilstrekkelig sikkerhet

Usikker??

(40)

Flom

(41)

Sikkerhetskrav - flom

■ Tek 10 § 7-2 – Sikkerhet mot flom og stormflo

■ NVE anbefaler i tillegg en sikkerhetsmargin (oftest 0,3 m - 0,5 m)

■ Flomsonekart finnes for en del større vassdrag

Sikkerhetsklasse Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 (eks. garasje, uthus mv.) Liten 1/20

F2 (eks. bolighus, industri, skole og barnehage,

parkeringshus mv.)

Middels 1/200

F3 (eks. sykehjem, sykehus, brannstasjon, politistasjon mv).

Stor 1/1000

(42)

(43)

(44)

Vassdrag som ikke er flomsonekartlagt

■ Generell anbefaling – minimum 20 meter på hver side av bekker, 50 - 100 meter på hver side av elver.

■ Konkret vurdering av flomfaren må normalt utføres av fagkyndig

■ NYTT - Aktsomhetskart for flom www.nve.no (kartkatalog)

(45)

(46)

(47)

(48)

(49)

(50)

(51)

Behov for klimatilpasning!

■ Flere og større flommer i små vassdrag

■ Raskere og kortere varighet

■ Økt fare for erosjon og massetransport (bratte vassdrag/kvikkleireområder)

■ Økt fare for at elver og bekker tar nye løp

■ Flere og større urbanflommer

■ Kan gi store skader på infrastruktur og bygg nær vassdraget

■ Ofte problemer knyttet til kulverter, rør og bruer

■ Vassdrag med nedbørfelt <100 km ²

- minimum 20 % økt flomvannføring neste 50 – 100 år

■ Hva med lukka bekker i tettbygde strøk?..og overvann?

51

(52)

Bekk i tettbebygd strøk

Hvor kommer den fra? – hvor er utløpet?

Jeg fant – jeg

fant!

(53)

Foto: Kristin Ø. Bryhn

(54)

(55)

■ Sett inn bilde fra Alnaelva – erosjon v/…….?

(56)

Bedre hjelpemidler gir mulighet for kartlegging og planlegging

■ Laserdata

■ Terrengmodell

■ 3D-visning

(57)

Håndtering av overvann

■ NVE er ikke overvannsmyndighet……

■ Økt mengde overvann til bekk/elv må ikke øke flomfaren

■ Generelt gjelder aktsomhetsregler ved tilførsel av overvann til bekker og elver

■ Krav til fordrøyningsanlegg /maks. påslippsmengder / sikre flomveier bør inn i reguleringsplan

■ Sikrer at overvann ikke medfører unødig fare for

flomsituasjoner (i vassdrag eller som overvannsflommer)

(58)

Teglverksdammen, Oslo

(59)

Handlingsplan for overvanns- håndtering i Oslo kommune - jan 2016?

- Urbane flomveier - Blågrønne

overvannsløsninger

- Prinsipper for gjenåpning

av bekker og elver

(60)

Eksempel 5 – varsel om planoppstart Ullveien 3, Oslo kommune

(61)

(62)

En reise langs Skurva, Lillehammer juni 2014

(63)

(64)

(65)

(66)

(67)

(68)

(69)

(70)

(71)