Klima 2100 – hva skjer i Buskerud?

Klima 2100 – hva skjer i Buskerud?

Arealplanlegging og naturfare i fremtidens klima

Heidi Mathea Henriksen

Norges vassdrags- og energidirektorat

Region sør

Villere, våtere, vakrere..

■ Klima 2100 – hva skjer i Buskerud? Arealplanlegging og naturfare i fremtidens klima

■ La elva leve – muligheter og begrensninger – Demonstrasjon av Nevina

■ Kommunens ansvarsforhold ved naturskader- flom og skred

St. meld. 42 (1996-97) Tiltak mot flom

3

NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i

endring

■ Varmere? JA!

■ Mer nedbør? Ja (?)

■ Flere intense

nedbørepisoder? JA!

■ Havnivåstigning? Ja

■ Flere stormer? Tja

■ Mindre snø? Ja, men ….

Hovedbudskap

Foto: Hans Olav Hygen

Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix

Globale utslippsscenarioer , CO ₂

HØYT

MIDDELS

LAVT

Global klimamodell

Fra globale utslipp til klima i Norge

Globale utslippsscenarier

Hydrologisk modell for

Norge Temperatur,

nedbør, flom og vannføring, skred,

Skalering og korrigering av nedbør og temperatur

Regional klimamodell

Norge blir varmere

RCP2.6

Observasjoner Høyt

Middels Lavt Scenarioer

:

4,5

C

2,7

C 1,6

C

Telemark

(høyt utslipp)

Hele året: 4,0 ^o C Vinter: 4,5 ^o C Sommer: 4,0 ^o C

relativt til 1971-2000

Norge blir våtere

Observasjoner Middels

Høyt

+18 %

+ 8 %

Telemark

(høyt utslipp)

Hele året: 15 % Vinter: 30 % Vår: 25 % Sommer: 0 % Høst: 10 %

relativt til 1971-2000

Klimaprofiler for alle fylker

■ Klimaendringer og effekter på flom og skred

■ Et kunnskapsgrunnlag for planlegging

■ www.klimaservicesenter.no

Kommer snart

Klimaprofil Buskerud kommer til

våren

Stortingsmelding

”Hvordan leve med farene”

■ Vi må tilpasse oss og leve med naturfarene

■ Holde flom- og skredrisikoen på et akseptabelt nivå

■ Økende utfordringer pga utbygging, økte verdier og klimaendring

■ Arealplanlegging er det beste og mest effektive virkemiddelet

■ Kommunen har ansvar for at sikkerhetskrav ivaretas i kommuneplan og

reguleringsplaner

Klimatilpasning i NVE - flom og skred

Ikke bygge seg inn i nye problemer

Eksisterende bebyggelse og infrastruktur

Aktsomhets- og farekart

Vassdrag, flom og skred i arealplaner – NVEs rolle

■ NVE er statlig fagmyndighet for vassdrag, flom og skred

■ Bistå kommunene med

opplysninger, råd og veiledning

■ Rett og plikt til å medvirke i kommunale planprosesser

■ Innsigelsesmyndighet

Foto: NVE

Hvordan fyller NVE sin rolle?

■ Lager retningslinjer og veiledere

■ Arrangerer og deltar på fagsamlinger

■ Gir innspill, uttalelser og ev.

innsigelser til kommunale arealplaner

■ MEN er ikke kontrollør av planer.

Kommunen har ansvaret.

Generelle prinsipper

■ Kunnskap er viktig for å styre arealbruken

■ Kartlegg fare så tidlig som mulig

■ Gjør planen forutsigbar og gjennomførbar

Kravet til sikker byggegrunn i pbl § 28-1 og TEK10

er førende for plan!

Utredning må tilpasses plannivå

Kommuneplan:

Kan det være (potensiell) fare?

Reguleringsplan:

Er det (reell) fare?

Byggesak:

Tilstrekkelig sikkerhet

skal være dokumentert!

Naturfarekart på to nivå

Aktsomhetskart

■ Landsdekkende

■ Potensiell fare, ikke tallfestet

■ Tilpasset

kommuneplannivå

Faresonekart

■ Utarbeidet for områder med høy risiko

■ Reell fare, kvantifisert TEK10

■ Tilpasset

reguleringsplannivå og

byggesaksnivå

Karttjenester

Nytt Atlas – både

vassdrag,

skred og

flom ++

NVEs klimaarbeid skal gi svar på:

■ Hvordan blir det?

■ Hva gjør vi?

Flommene blir større her og mindre der

Regnflommene blir større og kommer oftere.

Snøsmelteflommene blir færre og mindre.

Prosent endring, store flommer

Foto: Ingjerd Haddeland

For klimatilpasning bruker NVE en tredeling:

■ 0%

■ Store nedbørfelt dominert av snøsmelteflommer

■ 20%

■ Nedbørfelt hvor regnflommer vil dominere i fremtiden

■ Alle små nedbørfelt som reagerer raskt på regn

■ 40%

■ I noen områder er forventede endringer enda større. Der anbefaler vi at en 40% økning vurderes i tillegg.

Klimatilpasning, flom og klimapåslag

NVEs kartkatalog

Flomaktsomhetskart

Obs! plasser i bekken/elva som kan gi stor oppstuvning –

innsnevringer, bruer, kulverter

Kalibrering Drammen

Flomsonekart og klimapåslag

■ Flomsonekart Lier (20%)

■ Flomsonekart Drammen (0%)

■ Flomsonekart Hønefoss (0%)

■ Flomsonekart Nesbyen (20%)

■ Flomsonekart Gol (0%)

■ Flomsonekart Hemsedal (0%)

■ Flomsonekart Tuv (0%)

■ Flomsonekart Kongsberg (20%)

Der elv møter sjø

Der elv møter sjø – utløpsområder –

NVEs metode

Hva flomsonekartet ikke svarer på

■ Flom i sidevassdrag

■ Flom pga isganger og isoppstuving

■ Flom pga. skred, dambrudd eller erosjon som medfører endringer i elveleiet.

■ Problemer med massetransport

■ Tilstopping av inntaksrister og kulverter kan gi flom i

sidebekker

Isgang, Bingselva, Skotselv i Øvre Eiker kommune,

OBS!

■ Bruer, kulverter og kritiske punkt

■ Fare for nye løp i bratte masseførende vassdrag

■ Redusert infiltrering - økt overvann

■ Klimaendringer – større og hyppigere flommer i små vassdrag

■ Erosjon og massetransport

Potensiell flomfare utenfor kartlagte områder

■ Kartanalyse og befaring

■ Flomaktsomhetskart

■ Lokalkunnskap om historiske hendelser og observasjoner

■ Min. 20 m på hver side av bekker

■ 50-100 m på hver side av elver

■ De fleste vassdrag vil holde seg innenfor en

Jakten på

flomvannstanden

Bli med du også!

Frida

22.16 Myglevatn

Stortingsmelding 15 (2011- 2012)

– Hvordan leve med farene

■ Vi må tilpasse oss og leve med naturfarene

■ Kommunene bør kartlegge

flomforholdene knyttet til bekker og overvann i tettbebyggelse som

grunnlag for planlegging av

framtidsrettede løsninger for flom- og overvannshåndtering

■ Åpne løsninger for overvann og bekker.

■ God overvannshåndtering for å

redusere sannsynlighet for løsmasse-

eller fjellskred

Veiledere/retningslinjer

Foto NVE

Overvannstiltak

treleddstrategi - åpne løsninger

Sørpeskred Berge i november 2011, Høyanger kommune

Foto: Jomar Bergheim, NVE

Økt sannsynlighet for visse typer skred

■ økt fare for flom-, jord-, og

steinsprang

■ økt fare for

våtsnøskred og sørpeskred

 Økt aktsomhet Sunndal kommune i Møre og Romsdal.

Foto: Andrea Taurisano, NVE.

Aktsomhetskart for skred

Potensiell fare

Grove kart

Aktsomhetskart for jord- og flomskred

Potensiell skredfare

- utenfor kartlagte områder

■ Lokalkunnskap

■ Registrerte hendelser

■ Vurdering av mindre skrenter (under 50 m)

■ Vurdering av skredvifter med liten helling

■ ( Faktaark 2/2013 Identifisering av skredvifter )

Identifisering av skredvifter

Beskriver en metode for å kartlegge

skredvifter som kan utføres av kommunen ut fra topografiske

kart, flyfoto og ev.

befaring

■ Klimautviklingen gir ikke grunn til å legge til en

ekstra sikkerhetsmargin i forhold til kravene og

prosedyrene beskrevet i NVEs retningslinjer

2:2011 og

sikkerhetskravene i

TEK10 (1000-års skred)

 Kartlegging viktig

Klimatilpasning, skred og klimapåslag

1. Utslippsreduksjoner!

2. Vedlikehold!

3. Økt kunnskap

Bruk klimafremskrivninger (og klimapåslag) i

dimensjonering, kartlegging, arealplanlegging, sikring.

Klimatilpasning - Hva kan vi gjøre?

Foto Notodden kommune

Villere, våtere og varmere

Klimatilpasning innen NVEs ansvarsområder:

■ Flom i bekker, elver: klimapåslag 0-20-40%

■ Kritiske kulverter og broer

■ Skred: økt nedbør – økt hyppighet

■ Dimensjonering av sikringstiltak

vakrere

I Buskerud blir det

■ Økt hyppighet og intensitet - kraftige nedbørsepisoder

• Utfordringer med overvann

• Flere og større regnflommer

• Økt fare for skred

■ Økt havnivå - økt

stormflonivå

■ Styring av arealbruken bort fra vassdrag og vannveier er det beste virkemiddelet for å ta vare på

vassdragsmiljø og begrense vannrelatert fare.

Vigrestad, Hå kommune 7. august 2014

Foto: Hå kommune

Definisjoner

■ Flom – vannføring i elver og bekker som fyller elveløpet eller går ut over elvebredden (varsom.no)

■ Flomveier – Norsk vann – lavpunkt/strekning i terreng eller bebygd område hvor vannet kan avledes ved flom

■ Vassdrag – Vannressursloven § 2

■ Små vassdrag – 100 km2 – 50 km2, 5-2 km2

■ Bekk – NVE retningslinje 2/2011, nedbørfelt < 20 km2

Definisjoner forts.

■ Overflatevann – alt vann som er på overflaten

■ Overvann –

■ Norsk vann - vann som renner på overflaten fra tak, veger og andre tette flater. Dette vannet kan håndteres lokalt eller

føres til avløpsledninger

■ Forurensningsforskriften (kommentarene) overflateavrenning fra gårdsplasser, gater, takflater osv. som avledes på

overflaten, i overvannsledning eller sammen med sanitært avløpsvann

■ NOU 2015: 16

Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs