Skredfare i landbruket i et endret klima

(1)

Skredfare i landbruket i et endret klima

Steinar Schanche, Skred- og vassdragsavdelingen

(2)

Håndtering av skredrisiko – følger

velkjente metoder for å håndtere risiko

1.

Skaff deg kunnskap om farene – hvor, når og hvor store de er (kartlegging, overvåkning, varsling)

2.

Vurder konsekvensene

3.

Vik unna farene hvis du kan (styring av arealbruken)

4.

Beskytt deg best mulig hvis du ikke kan vike unna (sikringstiltak)

5.

Ta hensyn til at beskyttelsen nesten aldri er helt sikker (beredskapsplanlegging)

6.

Hvis ulykken er ute: Bøt på skadene

(erstatningsordninger)

(3)

NVEs arbeid med forebygging av flom- og skredskader

■

Kartlegging av fareområder

■

Retningslinjer for og bistand til arealplanlegging

■

Overvåkning, flom- og skredvarsling

■

Bistand til sikringstiltak

■

Bistand i beredskaps- og krisesituasjoner

Erstatning og gjenoppretting ikke NVEs oppgave – dekkes av erstatningsordningene

3

(4)

4

Ansvars- og rolledeling

Forebygging av skader og tap ved flom og skred

Arbeidsområder

:

■ Kartlegging

■ Arealplanlegging

■ Varsling

■ Sikring

■ Beredskap

■ Erstatning

Grunneiere/

tiltakshavere og kommuner har

førsteansvaret

Fylkesmannen gir uttalelser/ innsigelser og fører tilsyn

DSB, MD o.a gir retningslinjer og fullmakter

NVE gir

retningslinjer, råd, uttalelser/

innsigelser og bistand

Krd/DIBK gir

sikkerhetskrav for ny bebyggelse

Statlige eiere av infrastruktur har ansvaret for sine anlegg

Forsikringsselskaper og SLF har ansvar for

erstatningsordningene

(5)

5

Ansvars- og rolledeling

Forebygging av skader og tap ved flom og skred

Arbeidsområder

:

■ Kartlegging

■ Arealplanlegging

■ Sikring

■ Beredskap

■ Erstatninger

Grunneiere/

tiltakshavere og kommuner har

førsteansvaret

Fylkesmannen gir uttalelser/ innsigelser, mekler og fører tilsyn

DSB, MD o.a gir retningslinjer og fullmakter

NVE gir

retningslinjer, råd, uttalelser/

innsigelser og bistand

Krd/DIBK gir sikkerhetskrav

Statlige eiere av infrastruktur har ansvaret for sine anlegg

Forsikringsselskaper, SLF

(6)

Fordeling av ansvar og roller knyttet til sikker arealbruk og sikring mot flom og skred i Norge

■ Den enkelte grunneier/utbygger

■ Har ansvaret for at nye bygg, tomter og andre tiltak er sikre (TEK 10)

■ Har ansvar å sikre sine verdier mot skade, inkl. vedlikehold av sikringstiltak

■ Har ansvaret for at tiltak på egen grunn ikke påfører skader på andre (granneloven)

■ Kommunen

■ Har ansvar for å kartlegge farer og ta hensyn til farene ved arealplanlegging og byggetillatelser (PBL)

■ Ansvar for sikring av fareutsatt bebyggelse (naturskadeloven)

■ Staten (MD, DSB, BE, fylkesmennene og NVE)

■ Gir regler og retningslinjer for arealplanlegging, utbygging og beredskap

■ Gir kommunene veiledning, uttalelser og innsigelser til planer etter PBL

■ Gir bistand til kartlegging og sikring

■ Gir regionale varsler om flom- og skredfare

(7)

Landbruk og flom og skred

■

Tiltak i landbruket kan øke eller redusere faren for flom og skred

■

øke eller redusere faren for egen eiendom,

■

øke eller redusere faren for andre

avhengig av hvordan tiltakene utføres i ulike typer skredfarlig terreng, og hvordan grøfter, kulverter og bekkeløp etterses, renskes og vedlikeholdes

■

Klimautviklingen krever økt oppmerksomhet mot faren for flom og skred

■

Tiltak i landbruket har utløst flere farlige skred, både

kvikkleireskred og skred i bratt terreng.

₇

(8)

8

(9)

Kvikkleireskred, Mulstadvatnet , Nærøy kommune 2005

9

Utløst av utfylling av masser fra utgraving av byggegrop for gjødseltank

(10)

10

(11)

11

Skredutvikling i kvikkleireområde

(12)

■ LEIRE MED SALTHOLDIG POREVANN Åpen men stabil kornstruktur. Saltet binder partiklene sammen.

■ KVIKKLEIRE FØR SKRED

Åpen og ustabil kornstruktur. Saltet er vasket ut, og bindingskreftene svekket.

■ KVIKKLEIRE UNDER SKRED

Kornstrukturen kollapser ved omrøring.

Overskudd av vann. Tyntflytende leirsuppe.

■ OMRØRT LEIRE ETTER SKRED

Tettere og mer stabil kornstruktur. Leira mister sine kvikke egenskaper

Illustrasjon: Bygda og raset, Hegra Historielag 2002

Struktur i kvikkleire før, under og

etter skred

(13)

Utløsing av kvikkleireskred

Erosjon i vassdragene

Brattere og høyere skråninger Øker drivende krefter

Nedbør utover det normale

Øker poretrykk og svekker styrke, spesielt i øvre lag Økt fare for lokale initialskred

Menneskelige inngrep

Fylling ved toppen Skjæring i foten Peleramming mm

Øker drivende krefter, kan redusere styrke

(14)

(15)

15

(16)

16

(17)

Kartlagte kvikkleiresoner, Romerike (skrednett.no)

17

(18)

Kvikkleire - faresonene gir ikke hele svaret på hvor det kan være fare

Også i områder med marin leire (blå områder på kartet) der kvikkleiresoner er kartlagt kan det være skredfare utenom sonene.

(19)

Tiltaksklasse

Faregradklasse før utbygging

Lav Middels Høy

K1: Små tiltak uten tilflytting av mennesker.

Ingen negativ påvirkning på stabiliteten.

Veiledning ved små inngrep i

kvikkleiresoner

Veiledning ved små inngrep i

kvikkleiresoner

Faregradevaluering Stabilitetsanalyse:

Sikkerhetsfaktor ≥ 1,4 eller

ikke forverring Vanlig kontroll

K2: Tiltak av begrenset omfang uten tilflytting av mennesker.

Negativ påvirkning på stabiliteten.

ikke forverring Vanlig kontroll

forbedring Vanlig kontroll

K3: Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker.

Bygg og anlegg for viktige samfunnsfunksjoner

Sikkerhetsfaktor ≥1,4 eller

forbedring

vesentlig forbedring

Ved utbygging på kvikkleire gjelder kravene i byggteknisk forskrift.

Gjelder også landbruksbygg

(20)

Ved utbygging: Hele faresonen må vurderes, også arealer utenfor planområdet.

Sikkerhetskravene i TEK 10gjelder også landbruksbygg i LNF-

områder.

(21)

Veiledning, små inngrep i kvikkleiresoner

■

Gjelder grøfter inntil ca 2 m og andre små terrenginngrep

■

Viser hvordan inngrep bør utføres for å unngå skred

21

(22)

Grøfting

22

Ravineskråninger: Dersom massene legges vekk fra skråningen påvirkes ikke stabiliteten negativt

Jevnt hellende skråninger:

Massene fra den øverste grøfta kan øke skredfaren.

Grøfting og gjenfylling må derfor utføres i korte

parseller

(23)

23

(24)

Tiltak som forverrer stabiliteten

24

(25)

Tiltak som forbedrer stabiliteten

25

(26)

Tiltak som forbedrer stabiliteten

Etablering av nytt bekkeløp oppå fylling er bedre enn lukking både 26

sikkerhets- og miljømessig!

(27)

27

Generelt råd: legg alle bygg i god avstand fra

ravineskråninger. For søknadspliktige tiltak gjelder

kravene i byggteknisk forskrift.

(28)

Foto: Atle Hauge, Bioforsk 28

Erosjon fra drensutløp i leirskråninger kan

utløse skred!

(29)

29

Foto: Atle Hauge, Bioforsk

(30)

Aktsomhet mot erosjon i leirskråninger

■ Drensrør må føres helt fram til bekk, og utløpet må sikres mot erosjon.

Må etterses regelmessig

■ Erosjon i elver og bekker kan utløse skred. Bør sjekkes etter hver flom.

■ Flomvann på avveie kan utløse

erosjon og skred. Grøfter og bekker bør renses.

■ Rotvelt/vindfall av store trær kan skape terrengsår og økt erosjon.

Hogst og skjøtsel som holder skogen ung reduserer faren.

■ Sprekkutvikling og mindre

utglidninger er tegn på ugunstig utvikling.

30

Foto: Atle Hauge, Bioforsk

(31)

Skogbruk og skredfare i bratt terreng

■ Skogbruk kan redusere skredfaren

■

Skog demper snøskredfare - hindrer utløsing av snøskred (i løsneområder). Frisk skog med ulike treslag og ulike aldre er en fordel

■

Skog kan bidra til å hindre utløsing av jordskred (i løsneområder)

■

Skog med store trær kan dempe steinsprangfare ved å stoppe steiner (i utløpsområdet)

31

(32)

Skogbruk kan øke skredfaren

■

Skogsveier med uheldig linjeføring, feil/mangelfull drenering og erosjonssikring

■

Dårlig drift/vedlikehold av veger, grøfter og kulverter

■

Terrengsår/endret drenering som følge av barmarksdrift

■

Storflatehogst i skreddempende skog

■

Skogkultur som fremmer skog med én type treslag av samme alder (sårbar for vindfall, skogbrann og sykdom) Nødvendig med aktsomhet særlig ovenfor bebyggelse

32

(33)

Hogst kan bidra til økt skredfare

(34)

Aktsomhetskart snøskred

■

Viser hvor det kan være snøskredfare (løsne- og utløpsområder) Tar bare

hensyn til terreng, ikke skog

■

Nærmere undersøkelser vil friskmelde områder, fordi skogen stabiliserer

■

Forutsetning: Hogst skjer slik at skogens skreddempende effekt bevares (særlig i løsne- områdene)

34

(35)

Skogsveger kan øke skredfaren

35

Feil eller dårlig drenering kan føre til vann på avveier og utløsing av skred.

Viktig med:

• Riktig utforming av vegkropp, veggrøfter, skjæringer og fyllinger

• Tilstrekkelig med stikkrenner/kulverter med tilstrekkelig kapasitet

• Erosjonssikring av grøfter og kulverter

• Vedlikehold, regelmessig rensk av grøfter og kulverter

• Avbøte skader ved terrengkjøring

(36)

Drenering av skogsveier

36

(37)

37

(38)

Rensk av kulverter

38

Barlegging av basvei

(39)

Jord- og skogbruk kan redusere eller øke flomfaren

■

Skogskjøtsel som fremmer variert og frisk skog langs bekkeløp, bidrar til redusert flom- og erosjonsfare

■

Dårlig ettersyn, rensk og vedlikehold av grøfter,

rør/kulverter og bekkeløp øker faren for vann på avveier og gir dermed redusert flomfare.

■

Vann i rør (lukking av bekker) øker flomtoppene ned-

strøms. Lukking reduserer også mulighetene for kontroll.

■

Bevaring av naturlige dammer og forsenkninger fordrøyer flomvannet og reduserer flomtoppene nedstrøms.

■

Drenering som samler/leder vann utenfor naturlige løp øker flomfare

39

(40)

40

Klimaet endres - hva skal vi tilpasse oss til?

■ Økte flomtopper i alle små- vassdrag (20 % økning i alle vassdrag under 100 km²)

■ Økte flomtopper i områder som i dag domineres av regnflommer som på Vestlandet og langs kysten

■ Reduksjon i flomtoppen i store vassdrag som i dag domineres av snøsmelteflommer som på Østlandet og i innlandet i Midt- og Nord-Norge

(41)

41

Klimaet endres - hva skal vi tilpasse oss til?

■

Flere og større lokale

intense nedbørepisoder til alle årstider. Små, bratte vassdrag og urbane

områder blir mer utsatt

■

Økt hyppighet av isgang vinterstid i vassdrag som i dag har stabilt isdekke om vinteren

■

Økt fare for jord- og

snøskred

(42)

Kilde:

Deborah Lawrence, NVE

Endring (%)

Beregnet endring i 200-årsflom

fra 1961-1990 til 2071-2100,

median av 325 fremskrivninger

(43)

43

Hydrological projections for floods in Norway

August 2011

ØSTLANDET

■ 20% økning – Nedbørfelt nær kysten (Akershus, Oslo og

Østfold)

■ 20% økning – Alle nedbørfelt <

100 km².

■ 0% økning – Innlandsfelt

dominert av snøsmelteflom på våren

(44)

44

Hensyn til klimautviklingen - flom

■ Nødvendig med økt aktsomhet mot flomfare og masseføring i bekker og mindre elver, særlig i bratte områder

■ Nødvendig med bedre

håndtering av overvann i byer og tettsteder.

■ Nødvendig med justering av flomsonekart (og hensynssoner for flom) for vassdrag i regioner der flommene vil øke betydelig

(45)

45

Forebygging av skader fra styrtregnflommer

■ Unngå utbygging nær bekker og områder som kan oversvømmes av overvann

■ Redusere den raske avrenningen – infiltrere, samle, forsinke og fordrøye vannet:

■ Grønne tak, regnbed (dammer/ våtmarker), permeable flater, fordrøyningsmagasiner. Landbruksarealer rundt tettsteder kan bidra til å fordrøye vannet og dermed redusere flommer

■ Sørge for sikker bortledning av flomvann

■ Redusere bruken av rør. Avsette arealer og forme overflata for sikker bortledning av flomvann

■ Sørge for at bekkeløp har tilstrekkelig kapasitet

■ Ha orden på kulverter, overvannsrør og rister

(46)

46

Klimaendringer og skredfare

■ Økt hyppighet av noen typer skred i deler av landet (flomskred,

sørpeskred jordskred og snøskred)

■ De store, sjeldne skredene vil neppe få større utstrekning. Ikke nødvendig med ”ekstra

sikkerhetsmargin” i forhold til kravene i TEK 10

■ Store fjellskred og kvikkleireskred vil neppe påvirkes nevneverdig av klimautviklingen.

(47)

47

■ Fareutredninger må skje tidlig i planleggingen.

■ Fareutredningene må være tilstrekkelige til å avgjøre om planen er gjennomførbar.

■ Kommunene må styre arealbruken:

Unngå utbygging i fareområder dersom det er mulig.

■ Der det er aktuelt å bygge til tross for fare: Bestemmelser som

ivaretar sikkerheten. Kostnader ved sikringstiltak bør vurderes før plan vedtas

■ Faremomenter kan ligge utenfor planområdet. Dette må sjekkes!

NVEs retningslinjer for areal-

planlegging i flom- og skredfarlige områder

(48)

Stortingsmelding om forebygging av flom- og skredskader

Behandler alle sider ved flom- og skredforebygging:

• Ansvarsdeling stat, kommune, grunneier

• Sikkerhetskrav

• Kartlegging av flom- og skredfare

• Hensyn til flom- og skredfare ved arealplanlegging og utbygging

• Sikringstiltak

• Overvåkning og varsling

• Beredskap og krisehåndtering

(49)

49