Kvalitetsmelding 2020

Kvalitetsmelding 2020

for

Oppvekstsektoren i Tingvoll kommune

Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporterings- arbeidet hos oppveksteieren, og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Aktører som har vært involert i arbeidet med meldingen ja nei

Elever og foreldre X

Ansatte og organisasjonene X

Barnehage- og skoleledere x

Opvekstsjef og Kommunedirektør x

Politikerne i oppvekst og kulturutvalget X

En hånd å holde i, bilde fra Meisingset oppvekstsenter 2020

2 Lovkravet

Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at

styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte.

Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Kommuner har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten.

Innhold i tilstandsrapporten

Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen.

Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området.

Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund.

Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral.

Kvalitetsvurderingssystemet

Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille

informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren.

Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren.

Det generelle systemkravet

Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av

oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd og privatskoleloven § 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke.

Personvern

Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven.

Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk.

3

Innhold

Innledning ... 5

Tingvollrosa – Læring og utvikling i oppvekst ... 6

Organisering og ledelse av oppvekstsektoren... 7

Barnehagene i Tingvoll ... 9

Utvalgte nøkkeltall for 2020... 9

Innblikk i arbeid med Læringsløypen Språk og skriv i barnehagen ... 13

Brukerundersøkelsen i barnehagen ... 14

Barnehagene arbeider med organisasjonsutvikling ... 15

Oppsummering av barnehage ... 15

Grunnskolen i Tingvoll ... 16

Utvalgte nøkkeltall for 2020... 16

Læringsmiljø ... 20

Innblikk i arbeid med Trygt og godt lærings og utviklingsmiljø ... 23

Innblikk i arbeid med Vurdering - for læring og læringslyst ... 24

Elevenes læringsresultater ... 26

Kartleggingsprøver 1.-4. trinn ... 26

Nasjonale prøver ... 28

Skolebidragsindikatoren ... 31

Gjennomføring i videregående 2013-kullet ... 33

Innblikk i arbeidet med læringsløypa Språk og skriving ... 34

Oppsummering av grunnskole 2020 ... 36

Voksenopplæringen i Tingvoll ... 37

Oppsummering Voksenopplæringen 2020 ... 39

Produktiv kvalitetsarbeid i oppvekstsektoren ... 40

System for kvalitetsutvikling ... 41

Oppsummering av Kvalitetsmelding 2020... 43

Vedlegg ... 44

4

5

Innledning

I kvaliltetsmeldingen 2020 presenteres virksomhetene barnehage, grunnskole og voksenopplæringen.

Tjenestene som leveres til oppvekstområdet fra Kulturskolen, PPT, logoped, Barnevern og helsestasjon er ikke presentert i Kvalitetsmedlingen 2020.

Pandemiåret 2020 har vært et spesielt år det det har vært stort fokus på kontunerlig å tilpasse tjenestene i forhold til retningslinjer og smittevernsveiledninger. Vi har hatt en periode på våren 2020 med nedstengte barnehager og skoler, hvilket betød at skolene i løpet av få dager ble utfordret på å legge om til digital praksis og hjemeskole.

Selv om vi i Tingvoll har vært skånet for mye smitte har sektoren skulle forholde seg til stadige endringer i snitttevern o.l. Dette har krevet mye oppverksomhet fra ansatte, ledelse og administrasjonen i 2020.

Det ble gjennomført en foreldre- og lærer undersøkelse våren 2020, for å få informasjon om hvordan situasjonen ble opplevet av de ulike partene. Informasjonen ble brukt internt og presenteres derfor ikke her, men de ansatte i sektoren mobiliserte store krefter og la om praksis i løpet av kort tid – det var imponerende. Det ga et boost til den digitale praksis på alle nivå i sektoren og betydet at vi har prioritert inkjøp av digitale verktøy og læremidler høyt i 2020.

Kvalitetsmelding 2020, har på trods av smittevern og restriksjoner, blitt produsert med mer innvolvering av alle aktørene i oppvekstsektoren enn i 2019. Kvalitetsmeldingen 2020 er et dokument der flere av aktørene har bidratt med vurderinger og beskrivelse av kvaliteten i sektoren. Det betyr at dialogen om kvalitet i oppvekst, har vært holdt varm og flere har fått større eierskap til innholdet i meldingen. Dette er viktig for at arbeidet med Kvalitetsmeldingen skal bidra til kvalitetsutvikling og læring.

Kvalitetsmeldingen er bygget opp etter tema og type virksomhet. Presentasjonen av hver virksomhet er laget med utgangspunkt i prinsippet om rike data. Det betyr at det både er tellinger og fortellinger med i hver presentasjon av virksomhetene. På virksomhetsbesøkene i oktober 2020, ble alle virksomhetene oppfordret til å bidra til meldingen. De fikk selv lov å velge hvilke perspektiv og fortellinger de ønsket å bidra med. Dette sender signal om hvilke perspektiv virksomhetene selv opplever er sentrale i

kvalitetsarbeidet i 2020. Det har resultert i at vi får innblikk i disse tema:

 Språk og skriv fra både skole og barnehage

 Nytten av de nasjonale prøvene fra et lærerperspektiv

 Vurdering for læring og læringslyst fra skole

 Læringsmiljø fra skole

 Foreldreundersøkelsen fra barnehagene

Målene som danner utgangspunkt for vurdering av kvaliteten i oppvekstsektoren er fortsatt under bearbeidelse. Hele virksomhetsområder mangler målsettinger for kvalitet, som for eksempel i barnehage og voksenopplæringen. Målene for grunnskolen vurderes med utgangspunkt i erfaringer, forskning og evalueringer og det gis forsalg til nye mål for ulike områder. Ambisjonene i Tingvollrosa må avspeiles i de nye mål som må utvikles i samarbeid mellom aktørene for å sikre felles forståelse og utviklingskraft.

6

Tingvollrosa – Læring og utvikling i oppvekst

Dokumentet Tingvollrosa – Læring og utvikling i oppvekst 2021-2040 ble vedtatt av

kommunestyret 28. april 2021. Tingvollrosa bygger på arbeidet «Sammen skaper vi fremtiden - 2040».

Aktørene i oppvekst og samarbeidspartnere har bidratt til skaping av dokumentet i tidsrommet 2016- 2021.

Tingvollrosa er et uttrykk for hvilke tema oppvekstsektoren nå må fokusere på, for å sikre utvikling av den kompetansen barn, unge og voksne trenger for å kunne skape og leve gode liv nå og i framtiden.

Dokumentet inneholder både langsiktige ambisjoner for oppvekstsektoren samt presentasjonen av veivalgene (strategiene) for hvordan vi sammen vil bevege oss mot visjon og fremtidsbilde.

Målene i Kvalitetsmeldingene må speile ambisjonene i Tingvollrosa – Læring og utvikling i oppvekst.

7

Organisering og ledelse av oppvekstsektoren

Barnehage, grunnskole og voksenopplæring i Tingvoll kommune var i 2020 organisert i 6 virksomheter.

Det var i tillegg en felles kommunal oppvekstleder. Ledelse er et viktig element i drift og utvikling av kvalitet i organisasjonene innen oppvekstsektoren. Lederoppgaven er kompleks og omfangsrik – samtidig er lederrollen i endring. Lederoppgavene i en politisk styrt organisasjon består bla av ansvar for barnets lærings- og utviklingsmiljø, ledelse av utviklingsarbeid, administrasjon, økonomi og drift, personal og kompetanseledelse, foreldresamarbeid og samarbeid med og involvering av andre aktører. Denne oversikten viser hvor stor ledelsesressurs det har vært i 2020 på hver virksomhet.

Organisering og ledelse av oppvekstsektoren i 2020

Straumsnes barnehage Virksomhetsleder og styrer i 100% 100 % Tingvoll barnehage Virksomhetsleder og styrer i 100% 100 % Meisingset

oppvekstsenter

Virksomhetsleder/rektor/SFO-leder i 65%

Styrer barnehage i 45%

110 %

Tingvoll barne- og ungdomsskole

Virksomhetsleder og rektor 100%

Inspektør i 50%

Merkantil konsulent 70%

SFO-leder 20%

240%

Straumsnes barne- og ungdomsskole

Virksomhetsleder og rektor i 100%

Inspektør i 50%

Merkantil konsulent i 20%

SFO-leder 20%

190 %

Voksenopplæringen Ledes og koordineres i ca. 70 % stilling (Tingvoll videregående)

70 %

Felles oppvekst Oppvekstsjef 100% 100 %

Ledelse og ressursen til lederoppgavene i oppvekstsektoren er regulert i lov om barnehager og

opplæringsloven samt i særavtaler mellom partene. Barnehage og SFO har de tydeligste angivelsene av ressursene. Grunnskolen sitt lovverk og særavtaler har ikke like tydelige angivelser av ressurser til ledelse.

I Tingvoll har vi 100% ledelsesressurs i de to største barnehager og 15% mer enn minimumskravet på 30% i den minste barnehagen. I skolene har vi ulike ressurser til ledelse som avspeiles i størrelsen på skolene. Det er størst lederressurs på TBU og minst lederressurs på MOS. Vi ligger helt på

minimumsgrensen hva angår lederressurs i SFO. SFO skal høsten 2021 ta i bruk ny nasjonal rammeplan for SFO, dette arbeid må ledes av både rektor og leder for SFO. På MOS (oppvekstsenter) er det en felles virksomhetsleder som både har lederansvar for grunnskolen, SFO og delvis barnehagen. Det er fra august 2021 omdisponert ressurser til merkantiladministrasjon mellom skolene, slik at MOS formelt får 10% merkantil. Dette er en formell sak, da det har vært uformell støtte fra merkantil ressurs også til MOS tidligere. Administrasjonen har vært dialog med lederne om muligheten for mer samledelse mellom MOS og virksomhetene i Tingvollvågen. Det kom frem at utfordringene oppleves som større enn

8

mulighetene. Utfordringene med samledelse handlet spesielt om behovet for nærledelse, hva angår leders ansvar for barnas lærings- og utviklingsmiljø.

Utdrag fra lovverket om ledelse i oppvekst

Kilde: Lovdata Kilde: Utdanningsforbundet

Lov om barnehager § 24 om ledelse Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse.

Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som barnehagelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse.

Særbestemmelser for ledelse i barnehager og skolefritidsordninger SFS 2201 3.1.1

En barnehage skal som hovedregel ha styrer i hel stilling, jf. HTA kap 1 §2.3. I barnehager med plass til 42 barn eller mer, skal det avsettes hel stilling til lederoppgaver. I store barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer.

Styrer i mindre barnehager kan også utføre andre

arbeidsoppgaver enn dem som naturlig tilligger styrer (for eksempel arbeid i barnegruppe). Disse oppgavene

tidsdimensjoneres etter drøftinger lokalt, likevel slik at tid til lederoppgaver skal utgjøre minimum 35 % av styrers stilling

Opplæringsloven § 13-1.

Kommunen skal ha skolefagleg

kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivået.

Særavtale om SFO

I skolefritidsordninger som samlet har innskrevet 60 barn eller mer, skal det som hovedregel tilsettes daglig leder i hel stilling. I mindre skolefritidsordninger kan daglig leder også utføre andre arbeidsoppgaver utover funksjonen som daglig leder. Det foretas en forholdsmessig reduksjon av tid til ledelse, dog slik at minimum 20 % av hel stilling skal avsettes til ledelse

Opplæringsloven § 9-1. om ledelse Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.

Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda.

Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og

nødvendige leiareigenskapar. Rektorar kan tilsetjast på åremål.

Departementet kan etter søknad gjere unntak frå reglane i andre ledd og gi høve til andre måtar å organisere leiinga på.

Særbestemmelser for grunnskolen SFS 2213 8.2 om skoleledelse

Kommunen fastsetter, etter drøfting, samlet

ledelsesressurs ved den enkelte skole. I utgangspunktet videreføres ledelsesressursen fra foregående skoleår som et minimum. Ved nye skoler eller ved større endringer i elevtall/undervisningsomfang eller andre vesentlige driftsmessige forhold, fastsettes ledelsesressursen med utgangspunkt i sammenlignbare skoler.

I grunnlaget for drøftingene om å øke ledelsesressursen, bør det tas hensyn til lokal styringsstruktur og delegering, og videre det behovet for styrking av pedagogisk og administrativ ledelse som følger av et mer rammepreget avtaleverk og de nasjonale føringene som er lagt for endringer i grunnopplæringen.

9

Barnehagene i Tingvoll

Det er tre barnehager i Tingvoll, en på Straumsnes, en i Tingvollvågen og en i oppvekstsenteret på Meisingset. I denne Kvalitetsmeldingen presenteres bare tall på kommunenivå og ikke for hver enkelt barnehage.

Utvalgte nøkkeltall for 2020

Disse tall presenteres for regnskapsåret 2020 for både Tingvoll kommune, kommunegruppe 05, (sammen med Sunndal) og landet uten Oslo for sammenligningsgrunnlag.

Utvalgte nøkkeltall for 2020 (SSB) Enhet Tingvoll Kostra- gruppe 05

Landet uten Oslo

Antall barn korrigert per årsverk til grunnbemanning, alle barnehager

antall 5 5,3 5,7

Andel barnehagelærere i forhold til grunnbemanning

prosent 38,5 44 42,4

Andel barn i kommunale barnehager som får spesialpedagogisk hjelp

prosent 7,2 3,6 4

Netto driftsutgifter barnehager i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter

prosent 10,8 10,3 14,2

Netto driftsutgifter barnehager, per innbygger 1-5 år

kr 198 309 169 333 167 588

God voksentetthet i Barnehagene, men lavere andel barnehagelærere

Tabellen over viser at Tingvoll har en relativ god voksentetthet på 5 barn pr årsverk. Dette er litt bedre bemanningstetthet enn både kommunegruppe 05 og landet uten Oslo. Samtidig viser tabellen også at vi har lavere andel utdannede pedagoger enn de vi sammenligner oss med. Dette henger trolig sammen med at vi dels har hatt utfordringer med å få tak i personale med barnehagelærerutdanning.

Barnehagelærere har høyere lønn og mindre kontakttid med barna, enn andre ansatte uten

høyskoleutdanning, på grunn av planleggingstid. Det betyr at man må ha flere årsverk med utdannede for å få samme dekningsgrad av «hender og hoder» om man ansetter flere høyskoleutdannede.

Relativt mange barn med spesialpedagogisk hjelp

Tabellen fra SSB viser at Tingvoll kommune har nær dobbelt så stor andel barn med spesialpedagogisk hjelp enn de kommuner vi sammenligner oss med. Dette har trolig flere årsaker, men hovedsakelig beror dette i naturlige variasjoner. Vi har også hatt utfordringer med å skaffe nok kompetanse på det

spesialpedagogiske området og andelen av høyskoleutdannede er lavere enn de vi sammenligner oss med.

10 Høy kostnad pr barn – eller?

Etter SSB sine beregninger har vi et noe høyere kostnad pr barn enn både kommunegruppe 05 og landet uten Oslo. Samtidig ligger de samlede driftsutgiftene til barnehage på om lag 11% av det samlede budsjettet til kommunen, hvilket ikke er så langt unna kommunegruppe 05 og mindre enn landet uten Oslo. I den kostnaden er også ressurser til barn med bruk for spesialpedagogisk hjelp, så det er en god sammenheng mellom tallene.

Antall barn i barnehagene 2016 - 2020

Kilde: BASIL 2016 2017 2018 2019 2020

Antall barn 142 138 133 133 125

Andel barn med 41 uketimer eller mer

93% 98% 93% 96% 97,6%

Barnetallet er svakt fallende

Vi ser at barnetallet i barnehagene er svakt fallende og har falt med ca. 20 barn de siste 5 årene. I tallet for 2020 ligger 9 mottaksplasser for siste halvdel av 2020, som forstørrer dette tallet. Disse 9 plassene har i liten grad vært i bruk. Vi har høy andel av barn med over 41 timer pr uke, hvilket betyr at det er et stort press på bemanningen i åpningstiden og kan også forklare behovet for en relativ god voksentetthet.

Antall ansatte i barnehagene 2015-2019

Kilde: BASIL 2016 2017 2018 2019 2020

Antall årsverk alle ansatte 46 44 43 45 44

Antall årsverk styrerressurs 2,15 2,15 2,15 2,30 2,30

Antall årsverk pedagogiske ledere

13,9 13,5 14,8 14,2 13,6

Antall årsverk annen grunnbemanning

- 21,04 21,6 20,7 19,1

Antall årsverk til minoritetsnorsk

- 0,4 0,4 0,4 0,4

Antall årsverk ekstra ressurs/spesped hjelp

6,8 5,6 2,4 5,7 7,1

Antall barn pr ansatt 5,39 5,29 4,92 5,03 4,99

Gjennomsnittlig åpningstid i antall timer pr dag

10,17 10,17 10,17 10,17 10,17

Antall årsverk har falt fra 2016 til 2018, hvilket samsvarer med nedgangen i antall barn, men antall årsverk har gått opp igjen i 2019/2020, hvilket antakelig er en kombinasjon av høyere andel barn med rett til spesialpedagogisk eller annen hjelp. Vi oppfyller både pedagognormen og voksentetthetsnormen, og har hatt 4,33 årsverk mer enn normert høsten 2020. Dette har kommet godt med i et år med høyt sykefravær og mangel på vikarer. Bildet samsvarer godt med karakteristikken av små kommuner og mindre barnehager, der det er færre barn pr ansatt enn større kommuner og i større barnehager.

Åpningstiden i våre barnehager ligger 10, 17 timer pr dag. Bare 43% av alle barnehager i Møre og Romsdal har åpningstid på over 10 timer pr dag (mer enn 50 timer i uken).

11

Åpningstiden i hver barnehage er innenfor rammen på 10,25 timer pr dag, tilpasset foreldres behov.

Foreldre som pendler langt på jobb har behov for lengere åpningstid enn om man har sin arbeidsplass nærmere. Den relativt lange åpningstiden må også ses i lyset av at over 97% av barna i våre barnehager har fulltidsplass og man trenger en viss fleksibilitet til ulike hente/bringe tidspunkter i åpningstiden. Man må være oppmerksom på at bemanningsnormene ikke tar hensyn til utstrekning i åpningstiden. Jo lengere åpningstid jo færre ansatte er tilstede hver time i åpningstiden. Jo kortere åpningstid jo tetter bemanning i de timene barnehagen har åpen. Det kan være en utfordring både å sikre barna god oppfølging og trygge rammer med nok voksne og samtidig få frigjort tid til samarbeid og

kompetanseutvikling. I tillegg har det et høyt sykefravær som gir ustabilitet for både barn og voksne.

Mulighet for å regulere oppholdstid og alder for opptak - for bedre kvalitet

Vi må diskutere muligheten for å regulere oppholdstid for barna i barnehagene, gjennom å sette en begrensning på tid pr dag. Det kan oppleves som en kvalitet for foresatte med fulle jobber, at det ikke er begrensninger på oppholdstiden, men fra et barns perspektiv er dette ikke nødvendigvis positivt. Å begrense oppholdstiden vil sikre at enkelte barn ikke er over 50 timer i barnehagen hver uke og at det er bedre bemanningsgrad pr barn når de fleste barn er i barnehagen. Vår nabokommune Sunndal har en slik begrensning. Tingvoll kommune har vedtatt at barn som søker opptak pr. 1. mars har rett på opptak fra 15. august, hvilket betyr at barn på 6-7 måneder kan opptas i barnehagen. Dette krever en ekstra god bemanning – gjerne 1:1 for barn under 1 år. Vedtaket går ut over de nasjonale retningslinjene, som sier at barn har rett til barnehageplass fra den måneden de fyller 1 år, til og med november det året

hovedopptaket er. Kommunen får rammeoverføringer etter den nasjonale loven.

Mulighet for felles feriestengt - for bedre kvalitet

En annen løsning for å forbedre kvaliteten i form av høyere voksentetthet i kjernetiden, er å se på mer felles feriestengt. Tingvoll barnehage har de siste årene hatt sommeråpent alle uker i sommerferien og kan ta imot barn fra alle barnehagene. Erfaringen viser at denne ordningen bare brukes av foresatte i Tingvollvågen. Man bør derfor vurdere å ha felles feriestengt i alle barnehagene 2-3 uker på sommeren.

Man har også erfart at det ofte er mange barn påmeldt i feriene, men at mange (opptil ¾ deler) av de påmeldte melder avbud for sent til at man kan omdisponere personalet. Ikke alle sier ifra, men blir borte selv om de har meldt på barna i feriene. Det brukes i tillegge store ressurser på å planlegge og sy sammen timeplaner for bemanningen i feriene. Dette er utfordringer man bør se på å finne en bedre balanse i bruken av ressursene.

Satsning på språk og inkluderende felleskaper

Som tidligere nent har barnehagene tidligere satset på å skape gode barnefelleskaper og er i 2019-2021 inne i et satsning på språk sammen med skolene. denne satsningen koordineres av Nettverk Nordmøre og fagkompetansen fås av skrivesenteret og Dronning Mauds Minde høyskole i Trondheim.

12

Pedagogisk- og spesialpedagogisk kompetanse må videreutvikles

I 2020 er andelen årsverk med pedagogisk utdanning på vel 38%. Kommunestyret har tidligere satt seg som mål at minst 50% av de ansatte skal ha pedagogisk utdanning. Det er derfor avsatt lønnsmidler i modellen for ressursfordeling 2.0 for barnehageåret 21/22, til at alle barnehagene kan ansette 50%

høyskoleutdannede. Dette lave nivået vises også i kommunebarometeret, der Tingvoll kommune kommer helt ned på 280 plass for barnehageområdet, dels på grunn av utdanningsnivået hos ansatte. Det har lenge vært utfordringer med å få tak i utdannede pedagoger og især spesialpedagoger. Det har derfor vært lagt til rette for at ansatte uten pedagogisk utdanning, har kunnet ta formell utdanning parallelt med deres arbeid i virksomheten. Denne strategi må videreføres nå da det er mulig å ta barnehagelærer utdanning på deltid i Kristiansund. Det er også mulig å bruke andre initiativer for å få opp andel med formell pedagogisk/høyskoleutdanning, som for eksempel å ansette barnevernspedagoger og

vernepleiere. For å utvikle den spesialpedagogiske kompetansen må vi delta på Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis for allw ansatte i barnehager, skoler, SFO og PPT. Vi bør samtidig bygge opp et kommunalt ressursteam på tvers av barnehage, skole og PPT, mfl.

13

Innblikk i arbeid med Læringsløypen Språk og skriv i barnehagen

Utviklingslæreren på MOS barnehage har skrevet en rapport med utgangspunkt i to av hovedmålene for læringsløypen språk og skriving: Utviklingslærer har deltatt på alle fellessamlingene i det fagspesifikke nettverket og har også deltatt på ROLU-samlingene sammen med rektor og utviklingslærer fra skolen.

 Å skape en felles forståelse for helhetlig språkarbeid gjennom hele læringsløpet Vi har arbeidet med det teoretiske grunnlaget, sett videoer og diskutert mellomarbeidene på

personalmøter som blir gjennomført ca. 1 gang i mnd. Enkelte artikler har vi arbeidet med individuelt som forberedelse til personalmøte. Vi har, som på skolen, startet hvert møte med en repetisjon av målet og av tidligere mellomarbeid for på den måten å prøve at alle har fått tatt del i den helhetlige

tankegangen.

 Utvikle kompetanse til å drive systematisk og godt språkarbeid i barnehage og skole Vi har koblet utviklingsarbeidet til rammeplanen og brukt den tett opp mot mellomarbeidene vi har jobbet med. Metodene vi jobbet med er bl.a. GLL skjema, IGP skjema og dialogspill. Det har skapt gode

refleksjoner og vi har blitt mer bevisste våre egne holdninger og praksis. Arbeidet med læringsløypen har ført til større delingskultur på tvers av avdelingene og det har vært mer faglige diskusjoner. Det har vært interessant og lærerikt å samarbeide med utviklingslærene på de andre barnehagene og skolene i

Tingvoll kommune.

 Veien videre

På grunn av fravær har vi ikke fått til noe utviklingsgruppe det siste året. Det skal på plass igjen fra våren/høsten 2021/22. Det har innimellom vært utfordrende å skulle dra hele prosjektet alene og ikke ha flere å diskutere og delegere mellomarbeidene med. Så det skal bli godt å få flere inn i den gruppen igjen og nyttig for det videre arbeidet.

14

Brukerundersøkelsen i barnehagen

Alle barnehagene i Tingvoll har gjennomført

foreldreundersøkelsen i 2020. Svarprosenten er over 60% i alle barnehager. Spørsmålene er lagt opp med graderte svaralternativer som omregnes på en skala fra 1-5, der 5 er høyest score. I analysen og fremstillingen brukes begrepene svært fornøyd med score som ligger mellom 4-5 og over middels om score mellom 3-4. Det er ingen resultat som ligger under 3,5, hvilket må regnes som et svært bra resultat. Resultatene som presenteres her, er et gjennomsnitt for alle

barnehagene i kommunen. Det kan være større forskjeller på de ulike temaene mellom barnehagene.

Lederne har i samarbeid med utviklingsgruppen involvert hele personalet og foreldreutvalget i evaluering av undersøkelsen.

Ute- og innemiljø

De foresatte er svært fornøyde med både hygienen og hvordan de ansatte ivaretar barnas sikkerhet. Sammenlagt er foresatte over middels fornøyd med mattilbudet. Ca.

10% av de spurte har svart at de er svært misfornøyde Relasjon

mellom barn og voksen

Foresatte svarer at de er svært godt fornøyde med både barnets trygghet, at barnet får oppfylt sine behov og at de ansatte er engasjerte i deres barn (4,7). Foresatte er over middels fornøyde med bemanningstettheten i barnehagen, men likevel et av to punkter de er minst fornøyd med (3,5).

Barnets trivsel

Foresatte er hovedsakelig enige i at barnet deres trives og har venner i barnehagen.

Noen få vet ikke eller er hverken enig eller uenige. Trivsel og venner har en score på (4,8), hvilket er den høyeste score på hele undersøkelsen. Det re også høy score på opplevelsen av at barnehagen legger til rette for allsidig lek og aktiviteter (4,4).

Informasjon Foresatte er generelt svært godt fornøyde med informasjonen de får om barnet og innholdet i barnehage, og over middels fornøyde med informasjon om endringer i personalgruppen (3,5) og et av to punkter foresatte er minst fornøyd med.

Barnets utvikling

Foresatte svarer stort sett at de er svært fornøyde med dialogen om deres barns

utvikling, barnehagens bidrag til barnas sosiale utvikling, bidrag til å oppmuntre barnet til nysgjerrighet og lyst til å lære samt barnehagens tilrettelegging for barnets

språkutvikling.

Medvirkning Foresatte er mer usikre på i hvilken grad barnets medbestemmelse blir ivaretatt. Her svarer mange delvis enig, verken enig eller uenig eller vet ikke. Scoren ligger over middels (3,9), men tilsier likevel at dette er et tema man bør arbeide med i felleskap. Foresattes svar er bedre når det dreier seg om foresattes egne mulighet for medvirkning (4,1).

Flertallet av foresatte opplever foreldremøtene som ganske nyttige – over middels (3,7).

Man bør spørre foreldrene om hva som kan gjøre foreldremøtene enda bedre.

15

Henting og

levering De fleste foresatte er svært eller ganske førnøyde med hvordan personalet møter dem ved henting og levering. (4,3-4,1)

Tilvenning Foresatte svarer sammenlagt, at de er svært fornøyde med hvordan barnet ble ivaretatt i tilvenningsperioden (4,5). Ingen har svart at de er svært misfornøyd.

Samlet tilfredshet

Samlet svarer flertallet (94%) av de foresatte at de enten er svært eller ganske fornøyde med sin barnehage (4,3). Det er å regne som et godt resultat, men det er likevel rom for sammen med foresatte og barna å arbeide med forbedringer og bruke undersøkelsen til å jobbe med neste praksis i alle barnehagene. Medvirkning er stikkordet!

Barnehagene arbeider med organisasjonsutvikling

Alle barnehagene har samtidig gjennomført ståstedsanalysen i regi av Utdanningsdirektoratet, der alle ansatte er involvert i arbeidet. Resultatene sammenfaller i høy grad med foresattes opplevelse av kvaliteten i barnehagene. Arbeidet brukes intern i hver barnehage og utdrag presenteres for

foreldreutvalget. Det vises i resultatene at barnehagene har arbeidet med satsningene «Være sammen», IKT og språk og skriv. Samtidig viser analysen også at det må arbeides videre med IKT, barns

medvirkning og utvikling av de pedagogiske utforskende aktiviteter. Den nasjonale satsningen på inkluderende felleskaper og spesialpedagogisk kompetanse vil være nyttig å kombinere med disse tema.

Oppsummering av barnehage

 Relativ høy ressursbruk pr barn i 2020

 Høy bruk av spesialpedagogiske tiltak i forhold til de vi sammenligner oss med

 Litt høy bemanning i forhold til de vi sammenligner oss med

 Lang åpningstid og ferieåpent Foreldrene sier at de er:

 Godt fornøyde hva angår innhold og omsorgen i barnehagen

 Minst fornøyd med voksentettheten og informasjon om endringer i personalet

Hva kan være årsaken til at vi har relativ høy voksentetthet, samtidig som at foresatte er mest misfornøyd med dette punktet?

 Foreldre får deres opplevelse av voksentettheten i hente og bringe situasjonen. Det er de tidspunktene på dagen det er lavest bemanning. Bemanningen er fortettet i kjernetiden fra 10- 14.

 Man kan også tenke seg at det handler om ustabilitet i bemanningen på grunn av fravær.

Det er nødvendig å se nærmere på løsninger som fremmer høyere nærvær, da dette vil gi bedre kvalitet i form av stabilitet og trygghet ved at barn og foreldre møter samme voksne i barnehagen.

Kapittelet om barnehage er utarbeidet i samarbeid med styrene for barnehagene.

16

Grunnskolen i Tingvoll

Det er tre skoler i Tingvoll, en på Straumsnes, en i Tingvollvågen og en i oppvekstsenteret på Meisingset. I denne Kvalitetsmeldingen presenteres bare tall på kommunenivå og ikke for hver enkelt skole.

Utvalgte nøkkeltall for 2020

Disse tall presenteres for regnskapsåret 2020 for både Tingvoll kommune, kommunegruppe 05, (sammen med Sunndal) og landet uten Oslo for sammenligningsgrunnlag.

17

Elever, undervisningspersonale og økonomiske resurser

Indikator og nøkkeltall 17/18 18/19 19/20 20/21

Tallet på elever 364 361 349 336

Årsverk for undervisningspersonale 40,8 41,8 38,2 35,3

Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning

92 96 99 98

Tingvoll kommune skoleeier GSI

Oversikt over fordelingen av elever på de ulike skolene i 20/21

Elevtallet har vært fallende de siste 25 årene. Den tendensen fortsetter de neste 5 årene også. Det betyr at det kommer inn færre elever enn det går ut. Ifølge fødselstallene for Tingvoll kommune for årene 2016-2020, vil det i 2025 være i underkant av 300 elever i grunnskolen. Dette vil trolig bety flere sammenslåtte årganger og mere fådelt undervisning. På Meisingset har man lang erfaring og kunnskap med den fådelte praksis, der flere årganger får undervisning i samme klasserom. Det kan bli utfordrende å skaffe ret og bred nok kompetanse på alle skolene, spesielt i ungdomstrinnet, der det er høyere krav til faglig fordypning i basisfag og språkfag.

Fødselstall pr. 15. oktober 2020

Skolekrets / årgang

20 19 18 17 16 I alt

Mos 3 7 6 5 5 26

Tingvoll 11 9 6 16 14 56

Straumsnes 4 7 11 7 8 37

I alt hele kommunen 18 23 23 28 27 119

Lærertetthet i ordinær undervisning

Lærertetthet (gruppestørrelse 2) er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I 2018/2019 trådte normene for lærertetthet i kraft. De skal sikre at det er nok lærere i den ordinære undervisningen

18

til å oppfylle alle elevers rett til tilpasset opplæring, samt ressurser til tidlig innsats i 1-4 trinn. For å sikre at eleven får hjelp så tidlig som mulig i skoleløpet er noemen for lærertetthet høyere i 1-4 hovedtrinn enn de andre trinnene. Normene beregnes gjennomsnitlig for et helt hovedtrinn og er ikke en norm for

størrelsen på en klasse/gruppe. Normen for lærertetthet må derfor ikke forveksles med det gamle klassedelingstallet, som be avskaffet i 2003. Før 2003 brukte man klassedelingtallet, som veiledende: 18 elever i 1 klasse, 28/30 elever i 2-10 klasse. På fådelte skoler var det veiledende klassedelingstallet 24 elever ved to sammenslåtte årganger, 18 elever ved tre sammenslåtte årganger og 12 elever ved 4 sammenslåtte årganger. Selv om man gikk bort fra klassedelingstallet i 2003, kan man fortsatt se til disse som veiledende i arbeidet. Lærertetthetsnormen utløser i de fleste tilfeller flere ressurser til elevene enn klassedelingstallene.

Den nye normen brukes både i full- og fådelte skoler, idet den tar utgangspunkt i hovedtrinnene 1-4, 5-7 og 8-10 årgangen sett under ett. Om en gruppe elever i 8-10 hovedtrinn er på 30 elever sier normen at det må være to lærere i denne gruppen i minst halvparten av timene. Er er det 40 elever på hovedtrinn 5-7 på en skole sier normen at det skal være minst to lærere til gruppen i alle timene. På Meisingset oppvekstsenter var det høsten 2020 17 elever i 5-7 hovedtrinn. Denne gruppen er da inna for normen på gjennomsnitlig 20 elever med en lærer i alle timene. Utfordringene i Tingvollskolen er at det er ferre elever i hver årgang enn normen utløser. Så et må tilføres ekstra lærerresurser for å opprettholde årgangen i egen klasse, samt evt timer om man ønsker to-lærersystem/deleing i de grunnleggende fagene i tillegg. Skolene må da velge om de vil ha større og sammenslåtte klasser for å få deling i fag – eller bruke ressursene på ha opprettholde mindre årgangsklasser. Skolene må også avsette ressurser til tidlig innsats iform av flyt til intensiv undervisning i perioder i 1-4 trinn – med utgangspunkt i normen.

Oversikt over lærertetthetne de siste 5 årene, fordelt på hovedtrinn og skoler

1.-4. trinn (norm = gj 15 elever pr lærer) 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 20/21+

MOS 8,8 8,2 8 5,3 7 1

TBU 13,5 16,9 15,3 12,1 13,8 1,2

SBU 10,6 10,5 10,4 14,5 10,4 1,2

I alt 1-4 - årsverk mer enn normen 3,4

5.-7. trinn (norm = gj. 20 elever pr lærer) 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 20/21+

MOS 11,7 11,6 10,4 13,7 16,6 0,2

TBU 16,1 18,3 16,1 17,6 16,6 0,7

SBU 12,1 11 8,7 10,8 13,1 0,9

I alt 5-7 - årsverk mer enn normen 1,8

8.-10. trinn (norm = gj. 20 elever pr lærer) 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 20/21+

MOS

TBU 15,9 19,3 13,8 16,4 17,2 0,7

SBU 10 12,5 14,7 13,3 12,1 1,3

I alt 8 – 10 - årsverk mer enn normen 2

I alt flere årsverk til undervisning enn normen i 2020 7,2

Data i tabellen stammer fra lærertetthetskalkulatoren på udir.no,

19

Vurdering av kvalitet med utgangspunkt i lærertettheten

Tabellen viser at det høsten 2020 var i alt 7,2 lærerårsverk mer enn minstenormen. Disse ekstra ressursene er fordelt med 3,4 årsverk mer i 1-4 hovedtrinn, 1,8 årsverk mere i 5-7 hovedtrinn og 2 årsverk mer i 8-10 trinn. Det er 1,2 årsverk mer enn normern på Meisingset avd. skole, 2,6 årsverk mer på Tingvoll barne- og ungdomsskole og 3,4 årsverk mer enn normen på Straumsnes barne- og

ungdomsskole.

Tabelen viser at normen for lærertetthet har vært brutt i 17/18 og 18/19 på TBU. I denne

overgangsperioden under innføring av normen, fikk Tingvoll kommune et regulerende tilskudd fra utdaningsdirektoratet, til tidlig innsats i 1-4 trinn for å få opp lærertettheten på dette hovedtrinnet.

Lærertettheten i Tingvoll kommune ligger litt over landsgjennomsnittet, men tilsvarer nivået sammenlignbare kommuner i kommunegruppe 2.

Samlet sett er det godt med lærerressurser i Tingvollskolen til å drive god tilpasset undervisning i det ordinære tibuddet. Siden disse er litt ulikt fordelt mellom hovedtrinnene og mellom skolene vil denne kvaliteten trolig oppleves ulikt fra skole til skole og trinn til trinn - og på bakgrunn av lokale behov. 1-4.

trinn som har flest ressurser i tillegg til normen og mellomtrinnet minst. Det er rektor som vurderer hvordan de ekstra ressursene bør fordeles på hver skole, så lenge normen holdes innen for hvert hovedtrinn. Det kan være en utfordrende oppgave, når de fleste årgangene på alle skolene utløser mindre ressurser ifølge normen enn det krever å opprettholde en ren årgangsklasse. Man må da vurdere hvilke årganger som må eller bør slås sammen.

Økonomiske ressurser i grunnskolen

Disse indikatorene ble tatt inn i kvalitetsmeldingen for 2019 og videreført i 2020. Det er ikke lovpålagt å legge frem denne informasjon i forbindelse med kvalitetsmeldingen, men det er tatt med for å få et grunnlag for arbeid med sammenhengen mellom bruken av økonomiske ressurser og kvalitet i tjenestene. Tabellen viser utviklingen i ulike sider av driftsutgifter pr elev de siste 5 årene.

Indikator og nøkkeltall 2016 2017 2018 2019 *2020

Tingvoll kommune skoleeier 129 542 132 885 140 832 152 635 144 960 Kommunegruppe 02/*05 129 006 133 699 139 188 148 889 144 0846*

Møre og Romsdal fylke 113 690 119 399 124 485 131 286 123 130

Nasjonalt 112 208 116 183 121 243 126 820 118 219

Skoleporten og SSB, Tingvoll kommune skoleeier, Grunnskole, Økonomiske ressurser *2020-tall er fra SSB med den nye kommunegruppeinndeling.

Vi har redusert utgiftene pr elev i 2020 med ca. kr. 8.000,-. Samme trend vises både på fylket og nasjonalt. Tingvoll ligger nå helt på linje med gjennomsnittet i vår nye kommunegruppe 05 – sammen med Sunndal.

20

Læringsmiljø

Elevundersøkelsen

Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring i skolen. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra

Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I kvalitetsmeldingen er disse læringsmiljøindekser obligatoriske:

 Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer.

 Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring.

 Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet.

 Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.

 Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.

 Fravær av mobing: Indeksen viser elevees opplevelse av hvor inkluderende felleskapet på skolen er. Det spøres om elevene har opplevd å bli mobbet og om de har blitt mobbet de siste månedene.

Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat.

Lokale mål for læringsmiljøet i Tingvollskolen:

 Alle er verdsatt for den vi er og inkludert i felleskapet

 Vi arbeider med både psykisk og emosjonell mestring

 Vi setter elevene i situasjoner der det er rom for å lykkes og mislykkes

 Vår vurderingspraksis involverer elevene og fører til læring og lærelyst

 Vi har meningsfulle oppgaver som fremmer læring og lærelyst

Målene er delvis videreført fra 2019, supplert fra Tingvollrosa og elementer fra andre styringsdokumenter

21

Elevundersøkelsen 7 trinn skoleåret 2016-2020

7. Årgang

5-årig gj.

snitt Støtte fra lærerne

Tingvoll 4,36

Nasjonalt 4,40

Vurdering for læring

Tingvoll 3,64

Nasjonalt 3,90

Læringskultur

Tingvoll 3,80

Nasjonalt 4,06

Mestring

Tingvoll 3,90

Nasjonalt 4,06

Elevdemokrati

Tingvoll 3,60

Nasjonal 3,80

Fravær av mobbing

Tingvoll 4,72

Nasjonalt 4,70

Data er fra skoleporten.no.

Der kan man finne hver enkelt år om man ønsker en dypere innsikt i enkelte årganger.

Kommentar til resultatet 7.trinn

Resultatene er presentert i et gjennomsnitt for de siste 5 årene, både for tingvoll kommune og nasjonalt.

Elevene har vurdert læringsmiljøet på en skala fra 1-5 der 1 er lavest og 5 er best. Alle resultat ligger over middels (3) – det er veldig bra!

Elevene vurderer læringsmiljøet som svært godt (4-5) hva angår både støtte fra lærerne og fravær av mobbing, som vi gjør aller best, ikke bare i år men i et 5. årig gjennomsnitt, som også ligger over

landsgjennomsnittet.

Elevene vurderer læringsmiljøet som vel over middels og opp mot 4 hva angår læringskultur og mestring.

Elevene gir vurdering for læring og

elevdemokratiet litt lavere skor enn de andre, men likevel over middels. Elevene viser oss hva de er minst fornøyd med over tid.

Vi bør derfor fortsette å jobbe videre med å utvikle neste praksis på vurdering som fremmer læring og lærelyst – og involvering av elevene i dette arbeidet – men uten å miste fokus på inkluderende læringsmiljø med fravær av mobbing.

Hver skole og klasse må se på sine individuelle resultat og få i gang samtaler mellom elever, foreldre og ansatte for å finne ut hvilken praksis som skal bevares og videreutvikles og hvilken praksis som skal avvikles.

22

Elevundersøkelsen 10 trinn skoleåret 2016-2020

10 Årgang

5-årig gj.

snitt Støtte fra lærerne

Tingvoll 4,06

Nasjonalt 4,00

Vurdering for læring

Tingvoll 3,36

Nasjonalt 3,30

Involveres i

vurderingsarbeidet

Tingvoll 2,44

Nasjonalt 2,58

Læringskultur

Tingvoll 3,64

Nasjonalt 3,80

Ok å gjøre feil

Tingvoll 4,28

Nasjonalt 4,20

Mestring

Tingvoll 3,92

Nasjonalt 3,92

Elevdemokrati

Tingvoll 3,44

Nasjonal 3,36

fravær av mobbing

Tingvoll 4,82

Nasjonalt 4,70

I de følgende avsnitt presenteres bidrag fra virksomhetene som gir innblikk i hvordan det arbeides med elevenes læringsmiljø og læringslyst.

Kommentar til resultatet 10. trinn

Resultatene er presentert som et 5-årig gjennomsnitt, både for tingvoll kommune og nasjonalt. Elevene har vurdert ulike sider av læringsmiljøet på en skala fra 1-5 der 1 er lavest og 5 er best. Alle resultat ligger over middels (3) unntatt et – det er veldig bra!

Elevene i 10 trinn vurderer læringsmiljøet som svært godt (4-5) hva angår både støtte fra lærerne, ok å gjøre feil og som 7. trinn aller best: fravær av mobbing. Denne indikatoren ligger samtidig over det nasjonale snittet. Dette er svært bra og viser at det har virket å stase fokusert over år på godt og trygt læringsmiljø. Men vi kan ikke slippe dette fokus, det er fortsatt enkelte elever som opplever utestenging og vi har 0-toleranse for utestenging og mobbing. Elevene vurderer læringsmiljøet som vel over middels hva angår støtte hjemmefra, læringskultur og mestring. Bra det også.

Elevene i 10 trinn gir også vurdering for læring og

elevdemokratiet lavest skor, men likevel over middels. Det er ikke dårlig, men resultatet viser hva elevene er minst fornøyd med over tid.

Å bli involvert i vurderingsarbeidet er en av kriteriene under vurdering for læring. Dette ranker 10. trinns elevene lavest og under middels. Det må vi ta på alvor, da lærelyst kan trikkes av å

involvere elevene i vurderingsarbeidet. Dette elementet er derfor også det første punktet av fire i god praksis for vurdering for læring.

Vi må trolig jobbe med de tradisjonelle holdningene til vurdering som springer ut av rettferdighets og sorteringsprinsipper.. Fokuset må rettes mot å utvikle en vurderingspraksis som først og fremst fører til læring og læringslyst Jvf § 3-3 i opplæringsloven

Hver skole og klasse må se på sine individuelle resultat og få i gang samtaler mellom elever, foreldre og ansatte, for å finne ut hvilken praksis som skal bevares og videreutvikles og hvilken praksis som skal avvikles.

Hver skole og klasse må se på sine individuelle resultat og få i gang samtaler mellom elever, foreldre og ansatte for å finne ut hvilken praksis som skal bevares og videreutvikles og hvilken praksis som skal avvikles.

23

Innblikk i arbeid med Trygt og godt lærings og utviklingsmiljø

Straumsnes barne- og ungdomsskole har bidratt til Kvalitetsmelding 2020 med et innlegg om arbeidet med godt og trygt skolemiljø. «Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i skolene i Tingvoll» er Tingvoll kommune sitt plandokument som viser hvordan skolene i kommunen arbeider for å oppfylle krava i Opplæringsloven kap. 9A (Kapittel 9A = elevens arbeidsmiljølov).

Arbeidet med elevenes psykososiale skolemiljø har som mål at:

 Hver enkelt elev opplever trivsel og trygghet på skolen

 Hver enkelt elev opplever et skolemiljø trygt for mobbing og krenkende atferd

 Hver enkelt elev føler tilhørighet og inkludering i egen klasse og skole

 Brudd på retten til et godt skolemiljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte Kommunens etiske plattform - EIKR

Tingvollskolene skal preges av et konstruktivt samarbeid mellom elever, foreldre og ansatte, der elevene opplever seg selv som verdifulle deltagere, og som medansvarlige for et godt fellesskap der verdier som engasjement, inkludering, kompetanse og respekt blir vektlagt.

Praksis i skolen

I tillegg til å utarbeide plan for psykososialt skolemiljø, har skolene arbeidet særskilt med elev- og foreldresamtaler, voksenkontroll i skolegården og klasseledelse. Et godt samarbeidsklima i kollegiet sikrer høy beredskap mot mobbing. Gode strukturer og økt kompetanse om

mobbing skaper gode holdninger blant barn og voksne. Alle på skolene skal være trygge på at voksne griper inn når elever ikke har det trygt og godt på skolen.

Plan for å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø rulleres og justeres i skoleåret 2021/2022.

Psykososialt barnehagemiljø

Barnehagene har ikke en slik plan, og skal i løpet av 2022 utarbeide egen plan for å sikre barns psykososiale

barnehagemiljø. Barnehagene kan trolig ha nytte av erfaringene skolene har gjort seg i dette feltet, når deres plan skal skrives.

Denne planen skal sikre felles forståelse og rutiner i arbeidet med å sikre barnas trygghet og trivsel i barnehagen. Ifølge lov om barnehager § 42. Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt), skal

barnehagen på lik linje med lovverket i skolen, undersøke saken og sette i gang egnede tiltak for at barnet skal får et trygt og godt barnehagemiljø.

24

Innblikk i arbeid med Vurdering - for læring og læringslyst

Lærerne på TBU har bidratt til Kvalitetsmeldingen 2020 med beskrivelser av ulike måter å drive vurdering for læring – også kallet underveisvurdering. Bakgrunnen er at elevene i KM 2019 ga vurderingspraksisen lavere score enn de fleste andre tema i elevundersøkelsen. Forskriften for vurdering ble også endret i sep. 2020, der «lærelyst» ble tatt inn i formålet med vurdering i fag (underveisvurdering), fra Lovdata:

§ 3-3.Vurdering i fag

Formålet med vurdering i fag er å fremje læring og bidra til lærelyst undervegs, og å gi informasjon om kompetanse undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget.

Skolene har derfor satt tema vurdering på planen i utviklingstiden i 2020 og laget denne listen av ulike praksiser for vurdering for læring.

Beskrivelser av ulike typer vurderinger på TBU Småskoletrinnet sin underveisvurdering:

 Samtaler underveis i alle fag. Tilbakemeldingen er tilpasset hvor eleven er, og hva de trenger å ha fokus på.

 -Læringspartner (de sitter to og to, og får konkrete oppgaver ift vurdering),

 -Konkrete og tydelige læringsmål der de ofte er tilpasset hver enkelt elev.

 -Veiledet lesing.

 -Kartlegging fra Udir og læreverk. Disse gir oss viktige pekepinn på hvor eleven står.

 -Muntlig gjenopphenting; vi er bevisst på å hente opp hva elevene allerede kan/ha lært (f.eks. dagen før) før vi går videre.

 -Exitlapper: Elevene får en konkret oppgave å svare på en gul-lapp før de går ut. Kan også gjøres muntlig (hentet fra UIU).

 -Tommel opp er hyppig brukt for å sjekke ut hva elevene hat fått med seg og i hvilken grad de mestrer ulike oppgaver.

 -Vurderingene blir mest muntlig på de laveste trinnene. Etter hvert vil det bli mer vekt på også skriftlig vurdering. Dette så vi (spes. jeg og Lena) på hjemmeskole at fungerte godt da vi brukte både chat og svar på oppgaver.

Mellomtrinnet sine ulike typer underveisvurdering:

Skriftlig fag.

 Muntlige samtaler i klassen.

 Leksesjekk med tilbakemelding om det er ting de ikke har forstått.

 Kapittelavslutninger: Kapittelprøve med og uten hjelpemidler.

 Innføring.

 Løpende samtaler med elevene i klassen.

Muntlige fag:

 Muntlige samtaler i klassen.

 Kahoot

 Presentasjoner på PowerPoint.

 Bookcreator

 Muntlig gjenopphenting. Hva husker dere fra forrige time? Hva gikk vi gjennom forrige time? Hva var nøkkelord i det vi arbeidet med sist?

 Naturfagrapporter, tilbakemeldinger undervegs og slutt vurderinger.

 Oppgaver på nett t.d. skolen cdu med raske tilbakemeldinger.

25 Felles for begge typer fag.

 Skrive timens læringsmål på tavla, la elevene vurdere seg selv etter timen.

 Trafikklysmodellen, elevene legger fram rød, gul eller grønn lapp på pulten for å vise hva de synes om stoffet, slik blir det lettere å gå til de som trenger hjelp fordi de opplever stoffet som vanskelig.

 Jobbe prosessorientert, ingen ferdige resulteter. Elevene får vurdering fra seg selv, lærer og læringskamerat etter tydelige kriterier. Forskjellige skjema for de tre typer vurderinger. Viktig at kriteriene er veldig konkrete og detaljerte. Dette er en type mappevurdering.

 Målark: bruke disse for å la eleven forstå når målet for emnet er nådd.

 Kartleggeren / Carlsten/ M prøven. Standardiserte prøver som viser hvor eleven ligger, og som kan vise framgang når prøven blir bruka flere ganger.

Underveisvurdering på ungdomstrinnet

 Daglig dialog med elevene om oppgaveløsning og arbeid videre med ulike problemstillinger.

 Ukentlig samtale med elever med elever om deres tanker om eget arbeid.

 Differensierte oppgaver av ulik type tilpasset den enkelte elev.

 Vurderingssamtaler etter store innleveringer og presentasjoner.

 Fagsamtaler en gang i halvåret.

 Prosessorientert skriving.

 Elevrespons til hverandre.

 Framovermeldinger på prøver og innleveringer.

 Stiller spørsmål som gir elevene mulighet til å reflektere over egen læring.

I elevundersøkelsen 2020 finner man ikke ennå spor av endring innen vurdering for læring (og læringslyst), men det eksperimenteres og noe er på gang:

Tenk om ryktet er sandt – da er vi på vei mot neste vurderingspraksis i Tingvollskolen. Ifølge forskriften skal vurderingen underveis (mot avsluttende standpunkt i 10. trinn) føre til læring og læringslyst. Noen vil si at de tradisjonelle prøvene fører til læring, fordi eleven ønsker en god score/karakter og derfor vil forberede seg (lyst til å lære). Dette stemmer for noen barn, men andre barn vil oppleve det motsatte og i verste fall slutte å lære og få opplevelsen av å mislykkes – gang på gang.

Mange har kanskje fortsatt en oppfattelse av at vurdering er noe som skal brukes til å måle hva et individ kan få til helt alene uten hjelp – den forståelse må utvides, da vurderingsbegrepet omfatter mange flere ulike vurderings og læringssituasjoner, der elevene er involvert i vurderings og læringssituasjonen - både alene og sammen. Listen over viser at praksis er i utvikling. En god vurderingspraksis utvikles i et samarbeid mellom lærere, elever og foreldre.

Rykte:

En lærer har hatt en prøve med elevene sine. Hun ga dem prøven med hjem for at de kunne forberede seg til dagen etter. Da de kom på skolen ba hun elevene gå sammen to og to for å dele kunnskap og stille hverandre spørsmål om prøven. Elevene syntes det var litt rart – det er jo fusk – eller hva?

26

Elevenes læringsresultater

Kartleggingsprøver 1.-4. trinn

(2020-tall - ble presentert i kvalitetsmeldingen 2019, tall for 2021 er ikke klare ennå) Det finnes både obligatoriske og frivillige kartleggingsprøver i lesing, regning, engelsk og digitale ferdigheter. Oppgavene er laget for å finne de elevene som trenger ekstra hjelp og støtte, så man kan sette inn tidlig innsats og intensiv hjelp tilpasset barna som trenger det. Man kan altså ikke konkludere med at en elev er ekstra god i regning fordi hun eller han fikk til alle oppgavene. Det er ikke meningen at skolen og elevene skal øve på kartleggingsprøvene. Da mister lærerne muligheten til å finne de elevene som trenger ekstra støtte og hjelp. Utdanningsdirektoratet samler ikke inn resultata på

kartleggingsprøvene. Resultata skal ikke brukes til å sammenligne skoler eller kommuner. Dei sier ingenting om kvaliteten på en skole. Dersom resultata viser at en elev har behov for ekstra oppfølging, skal foreldra få tilbakemelding om prøveresultata og bli informerte om hvilke tiltak skolen setter inn.

(udir.no).

Denne informasjonen fra Utdanningsdirektoratet presiserer hva målet med kartleggingsprøvene er. I Tingvoll kommune ble det i forbindelse med satsningen på tidlig innsats i barnehager og skoler (2014- 2018) satt et lokalt resultatmål for kartleggingsprøvene:

Vurdering av lokalt mål

Dette målet har vært diskutert og vurdert av ledelsen, ressurslærere og PPT, i forbindelse med evalueringen av den omtalte satsningen på tidlig innsats. Resultatet:

Det er gode rutiner på skolene for å fange opp elever som har behov for tidlig innsats og intensiv forløp i 1-4 trinn. Resultatet er ikke ment for offentliggjøring, men for internt bruk.

Resultatet på kartleggingsprøvene for 2020 lå mellom 64-89% på klassenivå, og med samlet gj. for 1-3 trinn på 74%. Målet er endret til 80% i tilstandsrapporten for 2018.

Resultatet vurderes som over middel. Men det er uenighet mellom politikk og fag hvorvidt disse tallene bør presenteres i en offentlig rapport. Målet vurderes som under middels attraktiv å jobbe etter, da alle barn uansett skal få og får tidlig hjelp for å forbedre sine kunnskaper.

Resultatet er interessant for barnehagene for kunne vurdere sin del av ansvaret av arbeidet med barnas grunnleggende ferdigheter. Fra systemnivå er det også interessant å få innblikk i disse resultatene for å dels kunne disponere individuelle og kollektive kompetansemidler og ressurser.

De ansatte i skolene er kritiske til at disse resultatene offentliggjøre, da direktoratet er tydelig på at «Dei sier ingenting om kvaliteten på en skole». Samtidig ønsker både barnehager og politikere innsyn i resultatene. Om man skal ta utgangspunkt i vurderingsforskriften der målet med underveisvurdering er læring og læringslyst må det finnes en løsning på den interne og eksterne bruken av resultatene på kartleggingsprøvene, som ivaretar dette målet best mulig. Alle partene er interessert i elevenes læring.

 Vi skal ha 80 % av elevene over kritisk grense på Utdanningsdirektoratet kartleggingsprøver på 1, 2, 3 trinn i lesing og regning

27

For barnehagene betyr det å få innsikt i hvordan deres (tidligere) barn klarer seg i skolen en mulighet for å vurderer egen praksis og justere den. For politikerne betyr det å få innsikt en mulighet for å vurdere hvilke området det bør settes inn ressurser for å støtte opp under utvikling av elevenes læring og de ansattes kompetanse. Dette krever en systematisk tilnærming og analyse av data over en årrekke.

Derfor bør målet endres så ikke enkelte årganger blir grunnlaget for den offentlige systematiske vurderingen. Det bør settes opp ulike målsettinger for ulike aktører:

Mål for elevene: Oppnår best mulig resultat i de grunnleggende ferdighetene ved endt skolegang Mål for skolene: Setter inn intensiv undervisning tidlig for de barn som har behov, samt vurderer og justerer sin praksis i den ordinære undervisningen.

Mål for barnehagene: Vurderer og justerer sin praksis med utgangspunkt i resultatet

Mål for politikere og administrasjon: Vurderer resultatene sammen med partene og prioriterer bruk av ressurser til kompetanseutvikling og satsningsområder. Resultatet ses i sammenheng med resultatene på nasjonale prøver, elevundersøkelsene og andre relevante informasjoner om praksis i oppvekst.

Forslag til nye mål som ivaretar retning og kraft i kvalitetsarbeidet:

Videre bruk av resultatene for kartleggingsprøvene:

 Drøftes i teamet på skolene, brukes til å vurdere tidlig innsats og justering av ordinær praksis

 Deles med foresatte

 Drøftes i leder- og utviklingsteam, brukes til å vurdere ressursbruk og arbeid med å utvikle ordinær praksis og spesialundervisning

 Drøftes på tvers av skolene for deling av erfaring og vurdere arbeid med å utvikle ordinær praksis og spesialundervisning.

 Deles med barnehagene som bruker det til å vurdere deres praksis

 Det kollektive perspektivet på resultat i 1-4 trinn vurderes etter skolebidragsindikatoren

 Resultat for kartleggingsprøvene kan presenteres som 5-årige gjennomsnitt i KV fra 2023?

 Resultat kan presenteres for årganger i lukket fora for oppvekst og kultur om det er ønsket.

Obs: Direktoratet lagrer ikke resultatene, vi må derfor selv ha et system som lagrer disse, pt. er det Conexus. Pr april. finnes bare resultater for 2019 og 2020, hvilket ikke gjør det mulig å presentere 5- årige gjennomsnitt før 2023.

 Individuelt mål: Elevene opplever mestring og progresjon i de grunnleggende ferdighetene

 Kollektivt perspektiv: Skolen bidrar som forventet eller mer til elevenes faglige utvikling (skolebidragsindikatoren i KM)

28

Nasjonale prøver

De nasjonale prøvene gjennomføres i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn hvert år i oktober.

Formålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet. For eleven skal resultatene fra nasjonale prøver være et redskap i

læreprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker kompetansen sin i fag (forskrift til opplæringsloven kap. 3).

Tingvoll satte i forbindelse med «Satsning på tidlig innsats i barnehagen og småskolen» et lokalt

resultatmål med utgangspunkt i de nasjonale prøvene, som sa at resultatet skal ligge over det nasjonale snittet. Det ble siden justert til dette resultatmålet:

Vurdering av det lokale mål for nasjonale prøver:

I forbindelse med evalueringen av satsningen på tidlig innsats i barnehager og småskolen, som ble gjort av virksomhetsledere, ressurslærere og PPT, ble både resultatet og de tilhørende målene evaluert og vurdert. Dette kom frem i evalueringen:

Resultatet på nasjonale prøver (sett som et gjennomsnitt over en 5 årsperiode) ligger litt under gjennomsnittet for 5 trinn og stiger til å ligge på eller over det nasjonale gjennomsnitt for 8-9 trinn. Deltakerne vurderer likevel at måloppnåelsen er under middels.

Samtidig oppleves målet under middels nyttig og attraktiv å jobbe etter. Det er en utfordring å jobbe etter et mål som inkluderer andres resultater (nasjonale gjennomsnitt), hvilke samtidig er i bevegelse. Det betyr at de andre kan ha forbedret seg 4% poeng og vi bare 2 %poeng – altså en saktere progresjon, hvilket ikke vises.

Man bør hellere sammenligne seg med seg selv. Det kan også være mer nyttig å sammenligne seg med forventet resultat i forhold til sosioøkonomiske forhold som man finner i

skolebidragsindikatoren. Skolebidragsindikatoren fantes ikke som måleinstrument da hovedmålene ble utformet i 2013.

En av våre utviklingslærere med erfaring og kompetanse og erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid i det nasjonale senter for skriving og lesing, har bidratt med følgende innlegg til Kvalitetsmeldingen 2020 om bruken av de nasjonale prøvene:

Eksempeloppgavene kan gi en pekepinn om hvilke ferdigheter som kreves, og på den måten være et redskap i planlegging av undervisningen. På samme måte kan den generelle beskrivelsen av mestringsnivåene være veiledende for lærere i underveisvurdering for læring.

Men mange lærere opplever ikke at tilbakemeldingene fra de nasjonale prøvene er et godt redskap for videre arbeid med elevenes læring. Resultatene gir ikke informasjon ut over det som lærerne allerede vet fra før. Mange lærere uttrykker også misnøye med måten prøvene

gjennomføres på. De peker på at resultatene kan påvirkes av at elevene i 5. klasse må sitte i 90 minutter og lese fem lange tekster i ulike sjangre, og etterpå besvare både direkte spørsmål og tolkingsspørsmål som krever konsentrasjon og leseforståelse. For mange elever kan situasjonen bli så krevende at svaret de trykker, ikke er representativt for deres faktiske ferdighetsnivå i for eksempel lesing. Prøvene kan være like mye en utholdenhets- og oppmerksomhetstest som en

 Resultatet på de nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk ligger på eller over det nasjonale snittet

29

faktisk leseferdighetstest. I og med at prøvene er digitale, kreves også en digital kompetanse som ikke alle elever behersker uten videre. Å lese digitalt er en annen ferdighet enn å lese på papir. For lærerne kan det være andre kartlegginger som er mer nyttige og som gir bedre grunnlag for tilpasset opplæring enn de nasjonale prøvene.

Utfordringer med styring gjennom resultatmål for nasjonale prøver

Norge utviklet i likhet med mange andre land, standardiserte tester, som for eksempel de nasjonale prøvene, i etterkant av pisasjokket i 2001. Disse skulle brukes som verktøy for systematisk utvikling av kvalitet i skolen. Det har sideløpene vært forsket både nasjonalt og internasjonalt på hvordan bruken av standardiserte tester har påvirket skolesystemet. Cecilie Haugen, professor i pedagogikk, Institutt for lærerutdanning, NTNU, viste i november 2020 til forskning som bekrefter noe av problematikken ved bruken av de nasjonale prøvene, som utviklngslæreren vår også peker på.

Med bakgrunn i denne forskningen advares det mot å legge for stor vekt på standardiserte tester i politikk og skoleutviklingsformål. Det er på grunn av mange problemer knyttet til:

 utformingen av testene: Hva skal testes og hvordan?

 gjennomføringen av dem: De kan få for stor innvirkning på praksis

 hvordan man skal tolke resultatene

 politikere og ledere som uttrykker høye resultatforventninger, står i fare for å stimulere til perverterende adferd.

Med bakgrunn i både evalueringen av satsingen på tidlig innsats i barnehager og skoler (2014-2018), erfaringer fra våre egne lærere og ny forskning på feltet må målet for bruken av de nasjonale prøvene revideres i fremtidige kvalitetsmeldinger. Det er endringer på gang på nasjonalt nivå, der nye verktøy for utvikling av praksis er i gang. Skoleporten der resultater presenteres blir nedlagt fra juni 2021 og et nytt og bedre verktøy presenteres i juni 2021.

Forslag til justert mål:

I påvente av at direktoratet utvikler nye og bedre kartleggingsverktøy, ivaretar vi lovverket om rapportering og bruk av resultatene fra de standardiserte testene på følgende måte:

Med bakgrunn i nytt mål brukes resultatene på kartleggingsprøvene, nasjonale prøver, sammen med annen relevant kartlegging, av personalet på skolene for å nå det individuelle målet for elevene.

Resultatene vurderes, ses i sammenheng med annen relevant informasjon, og brukes på ansvarlige måter til systematisk utviklingsarbeid kommunalt nivå.

I det følgende blir det bare presentert lokale resultater fra nasjonale prøver uten sammenligning med andre kommuner. Landsgjennomsnittet ligger på 50 poeng. Mere dypgående studie av fakta vedr resultatene på nasjonale prøver finnes her

 Individuell: Elevene opplever mestring og progresjon i de grunnleggende ferdighetene

 Kollektiv: Skolen bidrar som forventet eller mer til elevenes faglige utvikling