39
Pr august antar vi pr 15 april 2021, at det er mellom 4-9 deltakere som har rettigheter etter
introduksjonsprogrammet (med rett til introlønn) i 30 timer pr uke, ca. 4-8 innvandrere med rett og/eller plikt til norsk og samfunnsfag i 10 timer pr uke, og (om trenden på asylmottaket fortsetter) mellom 15-25 deltakere i asylnorskgruppen som skal ha 10 timer pr uke til de har gjennomgått i alt 215-25 timer. Det kan i tillegg komme et ukjent mindre antall deltakere på voksenopplæringen i regi av NAV. Disse tall danner grunnlaget for den avtalen med Tingvoll videregående for skoleåret 21/22.
Om det ikke bosettes flere innvandrere i løpet av 2021, må aktiviteten i voksenopplæringen nedskaleres for skoleåret 22/23.
Om rett og plikt og betaling for tjenesten
Rett til opplæring i norsk betyr at elevene skal ha undervisningen gratis. Undervisningen skal helst avvikles innen et år, men elevene har maksimalt tre år til å gjennomføre. Da opphører rettet til gratis tilbud.
Plikt til opplæring i norsk betyr at elevene må ta opplæring, men skal betale selv om de ikke (lengere) har rett til gratis opplæring. Det kan for eksempel skje om de bruker mer enn 3 år på å gjennomføre de pliktig 600 timer norsk med samfunnsfag.
Egenbetalingen for de som ikke har rett på gratis norskopplæring har lenge ligget kr 1000,- pr semester for 10 timer pr uke. Prisen bør justeres med utgangspunkt i lignende tilbud i våre nabokommuner, som ligger på ca. kr 10.000 pr semester (Kristiansund).
Ny lov om integrering fra 1. januar 2021
Ny lov om integrering trådte i kraft 1. januar 2021. Den gjelder for bosatte innvandrere og asylanter ankommet etter 01.01.21. Den nye loven betegnes av Integrerings og mangfolds direktoratet IMDI, som den viktigste endringen i norsk integreringspolitikk på 20 år:
Mange innvandrere har ikke den formelle kompetansen som skal til for å komme i jobb. Med "Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid» får vi en startpakke for nyankomne flyktninger og deres familiemedlemmer som tar formell utdanning og kvalifisering på alvor og setter tydeligere krav til norskkunnskaper.
Målet med den nye loven er derfor at flere skal få varig fotfeste i norsk arbeidsliv. Gapet mellom hva hver enkelt har med seg og behovet på arbeidsmarkedet, skal fylles og det blir satt tydelige mål for flyktninger og kommunene.
Alle innvandrere og asylsøkere som kommer til Norge etter 1. jan 2021 skal ha tjenester etter den nye loven. Det medfører bla. større grad av kartlegging og samarbeid mellom tjenestene i kommunen for å lykkes i å nå målet.
40
Produktiv kvalitetsarbeid i oppvekstsektoren
I de foregående kapitlene har det blitt gjennomgått og tolket både lovpålagte og ikke lovpålagte resultater fra både barnehage, grunnskole og voksenopplæringen. Målet med arbeidet som legges i kvalitetsmeldingen er kvalitetsutvikling og læring - både individuelt og kollektivt i organisasjonsnen.
Knut Roald fra høyskolen i Sogn og Fjordane har forsket i godt skoleeierskap. Hans studier viser at noen kommuner lykkes i å utvikle produktive samhandlingsformer mellom elever, foreldre, ansatte, ledere på skolenivå, faglige ansvarlige på kommunenivå og politisk nivå. Andre kommuner har håndtert arbeidet slik at organisasjonen taper utviklingskraft. Dette er illustrert i figuren under:
Tradisjonell regelstyring er hierarkisk innrettet med klare skiller mellom de ulike nivåene. (fig. Nr. 1) Styringslinjene er tydelige, men den hierarkiske styringsmodellen gir avgrensa handlingsrom for et dynamisk lokalt kvalitetsutviklingsarbeid. Med økt tilgang på resultatinformasjon, som for eksempel resultater fra nasjonale prøver, syntes det å ha blitt større forskjell på hvordan man forstår forholdet mellom styring og kvalitetsutvikling – noe som kan bli karakterisert gjennom to ytterpunkt: I en kontraproduktiv utviklingskultur medfører økt resultatinformasjon konflikter og spenninger som gir økt avstand mellom nivåene (fig nr. 2). I en produktiv utviklingskultur blir samhandlingsdynamikken mellom politikk, administrasjon, profesjon, elever og foreldre stimulert. (fig nr 3). Det blir etablert fungerende møtearenaer på tvers av de hierarkiske nivå, der alle aktørene inngår som ansvarlige og medskapende deltakere i en lærende organisasjon.
Behov for flere produktive samskapende møtearena for utvikling av kvalitet
Utvikling, erfaring med resultatstyring og forskning på området, tyder på at vi må snakke mer sammen på tvers av aktørene innen oppvekst enn vi tidligere har gjort. Kvalitetsmeldingen 2020 har forsøkt å være en produktiv arena i form av et samskapt dokument mellom lærere, ledere og kommunal administrasjon. Politikerne blir involvert under og mellom to politiske behandlinger i oppvekst og kulturutvalget og endelig i kommunestyret, der det skal være dialog om resultat og kvalitet og videre utvikling sektoren.
I fremtiden må dialogene om utvikling av kvalitet i høyere grad foregå med alle aktørene i fysiske møter på tvers av rollene: elever, ansatte, foresatte, administrasjon og politikere. Vi må sette fokus på hva som er kvalitet og lede der den finnes – både i tellinger og fortellinger om oppvekstsektoren. Nye felles mål for kvalitet må utvikles i produktive samskapende arena mellom partene, for å gi kraft til arbeidet.
Tillit mellom partene er en viktig del av dette arbeidet.
41
System for kvalitetsutvikling
Årshjul for evaluering av kvalitet og utvikling av neste praksis i oppvesktsektoren
(del av internkontrollsystemet)
Måned Kvalitetsutviklingsoppgaver Ansvar
Januar Rapportering BASIL for barnehagene
Kvalitetsmeldingen er under utarbeidelse og aktørene involveres i arbeidet.
Styrer/merkantil Oppvekstleder
Februar Resultat av Elevundersøkelsene er analysert, tolket og drøftet sammen med ansatte, elever, foresatte, ledelse samt politisk skoleeier og oppvekstleder. Det er skrevet en rapport som skal inngå i Kvalitetsmeldingen, med fokus på mål for videre arbeid med læringsmiljø sett i lyset av visjon 21
Oppvekstleder og rektor
Ressursteam
Mars Det er avholdt Foreldre-, klasseråd-, FAU-, SU- og elevrådsmøter med tema «kvalitet og utvikling av neste praksis» Resultatene tas med i arbeidet med
kvalitetsmeldingen, som ferdigstilles til politisk behandlinger
Rektor Styrer
Oppvekstleder April Modell for ressursfordeling for neste barnehage og skoleår
er klar
Skolene har gjennomført de obligatoriske
kartleggingsprøvene i 1-3 trinn, samt digital kompetanse.
Ansatte fra barnehage og skole hospiterer hos hverandre og bygger gode overganger for nye 1. klassinger.
Rektor
Styrer
Mai Resultatet av kartleggingsprøvene er analysert av lærere og leder. Elever med behov for oppfølging er identifisert.
Resultatet brukes til allokering/god disponering av ressurser og andre tiltak. Resultatet deles med foresatte, elever og
barnehagen. Resultatet deles om ønsket på relevant måte andre aktører som elevrådet, FAU og SU.
Rektor og oppvekstleder Ressursteam og utviklingsgruppene Styrer
Juni Halvårsevaluering av utviklingsarbeid er gjennomført og kursen er justert med personalet i alle virksomheter.
Styrer, rektor
Juli Restitusjon Alle
42
August Ansatte i barnehage og skoler har planlagt barnehage/skoleåret sammen. Det er utarbeidet årsplaner for arbeidet med rom for eksperimentering og utvikling av neste praksis med
utgangspunkt i visjon 21, rammeplan, overordnet del og kompetanseløftet 2020. Elevene, FAU og SU involveres i arbeidet
Rektor og ansatte
September Nasjonale prøver er gjennomført Rektor/lærere
Oktober Ansatte og barn/elver utforsker neste praksis Det er avholdt Foreldre-, klasseråd-, FAU- og
elevrådsmøter med tema «kvalitet og utvikling av neste praksis» Resultat er en av flere elementer i møtene.
Rapportering GSI
Ansatte og elever Rektor/merkantil Oppvekstleder
November Resultatet av de nasjonale prøvene og andre prøver i voksenopplæringa er analysert og drøftet med ansatte, elever, foresatte og ledelse. Det er skrevet en rapport som skal inngå i Kvalitetsmeldingen, denne har fokus på mål for videre arbeid - sett i lyset av visjon 21
Rektor og Oppvekstleder
Desember Skolene har gjennomført elevundersøkelsen med 5-7 og 8-10 trinn.
Halvårsevaluering av utviklingsarbeid er gjennomført og kursen er justert med personalet i alle virksomheter.
Rektor og styrer Ressursteam Utviklingsgruppene
Årshjulet for kvalitetsarbeid må evalueres og justeres jevnlig for å være et godt redskap for systematisk utvikling av kvalitet i oppvekst.
43
Oppsummering av Kvalitetsmelding 2020
Utvikling av kvalitet i oppvekst skal foregå som et systematisk samarbeid mellom aktørene i sektoren og synliggjøres i den årlige Kvalitetsmeldingen. Den skal baseres på rike data. Det betyr å ha god balanse mellom tellinger og fortellinger i vurderingsarbeidet, som til sammen danner grunnlaget for justering av retning og mål samt planlegging av videre arbeid og disponering av ressurser i oppvekstsektoren.
Oppsummering av barnehage
Relativ høy ressursbruk pr barn i 2020, som delvis skylles:
o Høy bruk av spesialpedagogiske tiltak i forhold til de vi sammenligner oss med o Litt høyere bemanning i forhold til de vi sammenligner oss med
o Lang åpningstid og ferieåpent Foreldrene sier at de er:
Godt fornøyde hva angår innhold og omsorgen i barnehagen
Minst fornøyd med voksentettheten og informasjon om endringer i personalet Oppsummering av grunnskole 2020
Utgiftene pr elev er mindre enn i 2019 og ligger på snittet i KOSTRA-gruppe 05
Litt flere elever har behov for spesialpedagogisk støtte enn gjennomsnittet
Svært høy andel utdannede lærere
Relativ høy lærertetthet – alle innenfor loven, men ulikt fordelt mellom skolene
Elevene sier det er høy grad av fravær av mobbing, og vi må fortsette med dette arbeidet
Elevene er mindre fornøyd med graden av medbestemmelse og vurdering for læring
Mønsteret på elevenes læringsresultater er kjente: Resultatet er mindre enn forventet i småskolen og på gjennomsnittet eller høyere enn forventet i ungdomsskolen.
Det arbeides skolebasert, forskningsinformert og profesjonelt med læringsløypa gjennom Nettverk Nordmøre.
Det arbeides med å utvikle neste praksis innen vurdering for læring og læringslyst
Det arbeides fortsatt systematisk med å skape trygge læringsmiljø og motvirke mobbing
Vi må sette av tid og ressurser til å delta på Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og
inkluderende felleskaper fra våren 2022 og se dette i sammenheng med og tilpassing av neste læringsløype.
Det må utvikles nye felles mål for kvalitet, som balanserer signalene fra:
Økokommuneplan, Tingvollrosa, Evaluering av tidlig innsats, Revisjonen på grunnskole, strukturkartleggingen og ikt-strategien for Tingvoll kommune (under utarbeidelse)
Nasjonale lover mht. bruk av styringsverktøy, LK-2020, forskning
Oppsummering Voksenopplæringen 2020
• Elevtallet er fortsatt fallende
• Ny lov om integrering påvirker Voksenopplæringen fra 01.01.21
• Ny kontrakt med TVGS for 21/22
44
Vedlegg
- Fritatte fra nasjonale prøver
- Protokoll med innspill fra 1 behandling i oppvekst og kulturutvalget 6. mai 2021 - Evalueringen av satsningen på tidlig innsats i barnehage og småskolen 2014-2018
45
Vedlegg: Andel fritatt fra nasjonale prøver - 2016-2020 – sammenligning geografisk