REDAKSJONELLE REFLEKSJONER
Med forrige hefte (1951 nr. 4) fullfprte v i r t tidsskrift sin fenite Brgang. Dette faktum har inspirert redaksjonen ti1 visse refleksjoner.
Og den vil gjei-ne dele disse refleksjonene med leserne.
Vi
tenker tilbake - og takker.Da vi i sin tid satte fram forslag om utgivelse av et norsk tidsskrift for misjonsspprsmil, var det flere som ytret tvil om et slikt tiltak ville lykkes. Det ville bli vanskelig i skaffe stoff ti1 det, ble det sagt. Og enda vanskeligere ville det bli S skaffe abonnenter.
De fem irene dette tidsskriftet n i kan se tilbake pB, har vist at det virkelig var behov for et slikt organ her i landet. Hva artikkelstoffet angir, har dette komnet inn sS rikelig at vi ti1 dels ikke har visst hvordan vi sknlle skaffe ploss for det i de fire heftene pr. Sr som vi har hatt ti1 disposisjon. Og n i r det gjelder abonnenter, har vi mptt en oppslutting som liar vzrt i h$y grad gledelig og opp- muntrende.
Det,er med takk vi noterer dette. Og vi retter takken ti1 alle som har hjulpet oss nied i skaffe stoff ti1 tidsskriftet, og som gjennom sitt abonnement har vzrt ined B trygge det pkonomiske grnnnlaget.
N i r det gjelder pkonomicn, m i vi rcttc cn varm takk ogsi ti1 Norsk Misjonsrid som hvert Br har ytet et tilshudd p i lw. 1000,OO ti1 tidsskriftet. Fprst og fremst gar v i r takk imidlertid ti1 Ham hvis fredstanker med folkene dette tiltaket vil tjene. Ham alene men1 Mange er de som i disse fern i r e n e har gitt uttrykk for sin takk- nemlighet for ~ N o r s k Tidsskrift for hlisjon.. lkke minst har vire misjonzrer satt pris pS det. Men det er ogsi de som har hatt et og annet i innvende, som C. eks. at artiklene ti1 dels har vzrt for stunges eller drpftet svzrt ~spesiellea emner. Her m i en imidlertid
1
-
Sorsk Tidsskrift for Xirjan. I . 1huskc at det cr og mb vare forskjell p i et misjonsblnd og et niisjons- tidsskrift. Det siste vil gi en grimdigere og allsidigere behandling av misjonsspylrsniilene. Det er nettopp dette som e r dets id& og eksistensrett.
lJdr ofipgaue slik ui lrnv forstdtt den.
Et misjonstidsskrift sknl ha bide et pmktisk og et teoretisk siktc.
Det skal tjenr bAde misjo~isvirksoii~heten og misjonsvitenskapen.
Kett forstitt er disse bare to sider av en og sanlinc sak.
Et misjonstidsskrift skal skape horisont og lremme samkjensle. Det skal iylftc oss u t av isolasjonen og selvtilstrekkelighete~i. Det skal hjelpc oss ti1 i se det arbeidet d e enkelte misjonene driver, som ledd i e n sty)rre saminenheiig. Og det skal gjfire oss oppmerksommc 113 de felles oppg-avenc og problemene vi stir overfor, og gi cns innsikt og evne ti1 i finne fram ti1 en riktig Iylsning. av dissc.
Og videre: Et inisjoilstidsskrift skal
-
I I ~ fra studium av de bibelske skriftene og kirkens liv gjennom tidene - gi inisjons- gjerningen et fastere grunnlag og et klarere sikte. Det skal ta seg av den xtekniske. sideti ved virksomheten, soin f.eks. sp#rsmU om~nisjonsmetoder og misjonsorgmer (inkl. arbeidet for misjonen her hjemme). Og det skal beskjeftige seg nicd hclc dct kompleks av enlner son1 miljylet p i verdensfeltet rommer: spi-ik, mentalitet, religion, samiunnsforhold, mylte med Vestens kultur osv.
Spylr en si i hvor hyly grad ~ N o r s k l'idsskrift for M i s j o n ~ i de fen1 irene det n i har gjort sin gjerning, has evnet i virkeliggjylre dette programmet, er v i r t svar clet detaljei-te registerct over tidsskriftets innhold 1947-1951 soin vi offentliggjorcle i det siste numnieret vi sendtc ut i fjor (1951 s. 226--245). Der vil en finne tilstrekkelig materiale ti1 S kunne ielle hva vi kanskje kan kalle en kuantitatiu dom. En kunlitntiu vurdering - og det er i siste instans selvsagt d o m e det kommer an p5
-
kan vi qua redaksjon av gode grunncr ikke inillate oss p?? . . . .Saklig knnnskap og allsidig orientering
-
det har vzrt det dob- beltc siktet for vare redaksjonelle bestrebelser. 1 en rekke tilfelle liar vi bedt ikkc-norske misjonsledere og nlisjonsforskerc on1 bidrag.Og v i r anmodning er alltid blitt etterko~mnet. Vi er nicget takk- nemlige for dette samarbeidet. Blant de norske artikkelforfatterne i de fem irgmgene som foreligger, finner en flere fagforskere son1 har behandlet misjonen i lys av sitt spesialc. Mange av vire fors@k p i i aktivisere fagforskerne for tidsskriftet fdrte imidlertid ikke fram.
Men nye forsylk vil bli gjort. Den linjen vi her har pekt pi, er vi overbevist om har meget for seg. Av allc vitenskaper er misjons- vitenskapen den mest nmfattende. En misjonsfnrsker kan umulig vrere fagmann 121 alle de omridene det her er tale om. Nettopp derfor er det s i viktig i fa hjelp fra de forskjellige fagfolskerne, bide de teologiske og andre. Og disse har p i sin side tneget A vinne ved i se sitt spesiale i misjonssikt.
Ved siden av spesialistene er det ogsi mange andre som e n n i ikke lrar sett seg i stand ti1 i levere de artiklene vi har bedt om: misjonig- rer, misjonsledere, pester osv. Men de kommer nok etter hvert.
Den ekumeniske linjen vi fyllger, hadde vi gjerne sett var kommet tydeligere ti1 uttrykk. S i takknedige som vi er for alle bidrag vi har nlottatt fra medlemmer av Den norske kirke, ville vi p i den andre side11 ha satt pris p i at flere ogsi innen frikirkene hadde skrevet i v i r t tidsskrift.
Den aktuelle orienteringen i verdensmisjonen og framfor alt i den stadig y)kende litteratnren om denne, har nok langt fra vrert s i instruk- tiv sorn den burde. Her n t i en ngdvendigvis gjylre et utvalg, som igjen n$dvendigvis 11~: bli subjektivt og ofte tilfeldig. En m i ogsi huske at sidetallet som har stitt ti1 disposisjon for disse meldingene, har vrert begrenset. Vi ville f. eks. gjerne ha hnldt vire lesere i jour med hva andre misjonstidsskrifter inneholder, men av plasshensyn har dette ikke urert mulig.
Vi beklager at vi ikke har f9tt virkeliggjort en tanke vi lenge har arbeidet med: ?I utgi et spesialnmnmer med artikler om de unge kirkene, skrevet av ledende menn og kvinner innen disse kirkene.
Vi har i verdensmisjonen g%t inn i de unge kirkenes rera. Denne kjensgjemingen t r flere ganger blitt understrekt i virr tidsskrift
-
bide i artikler og nyhetsstoff. Men den lmrde nok ha kommet enda tydeligere ti1 uttrykk.
Hun leserne mener om odrt tidsskrift.
S i langt var vi kommet i vire refleksjoner da vi tok fatt p i sva- rene p i de tre sp8rsmilene vi stilte abonnentene i det spesielle skrivet som fulgte med det siste nummeret (1951 nr. 4). Det viste seg at bare 2 prosent av abonnentene hadde etterkommet anmodnin- gen om i meddele redaksjonen hva de mener om tidsskriftet og 3 komme med forslag ti1 forbedringer. Vi m i bekjenne at vi hadde ventet at atskillig flere tingere ville ha wart p i v i r henvendelse.
Men tidens opptatthet og en altfor stor beskjedenhet hos abonnen- tene ( ~ M i n mening har da ikke noe i si.) bzrer nok den vesentlige del av skylden for dette. Ti1 de som sendte oss svar, vil vi f i rette en varm takk.
Hva viser s i svarene?
AUe er enige om at eNorsk 'l'idsskrift for Misjom er et verdifullt tiitak. Det har vist seg i fylle et behov i norsk misjonsliv, og det fortjener all den statten det kan f i . Et par av abonnentene nevner at enkelte artikler har ligget for h@yt for anenigmann*, men inn- rgmmer sarntidig at et fagtidsskrift for misjon ngdvendigvis m i behandle spfirsmilene p i et hayere plan. De fleste mener at den linjen tidsskriftet har fulgt, har vzrt den riktige. En abonnent (for 8vrig en kjent dansk prest og misjonsmann som i en menneskealder har beskjeftiget seg meget med misjonslitterzre saker) skriver at tidsskriftets styrke etter hans mening er xdets Forening af 1) Livlig.
hed og Letlzselighed samt 2) solid videnskabelig Grundighed~.
De fleste skriver at de synes det stoffet tidsskriftet har brakt, har vzrt verdifullt og interessant. Hva en n i mitte mene om dette, s i leser en i hvert fall tidsskriftet. Og det er jo det viktigste! En abonnent skriver: a1 den tid jeg har hatt tidsskriftet, har jeg lest alle artiklene, lest alt i det. Mange artikler har vzrt givende, men en del uinteressante, men de og er blitt lest.. Nettopp slik skal det vzre!
N i r det gjelder konkrete fonlag, viser svarene
-
som en kunne vente-
ikke liten variasjon. Interessant er det at flere peker p i@nskeligheten av mere biografisk stoff. Slikt stoff har jo tidsskriftet allerede brakt en god del av. Men en 8nsker altsi mere. I de fem f8rste irgangene vil en finne ikke mindre enn 14 artikler av bic-
grafisk art. Vi nevner videre at et par artikler som ble bestilt for lengre tid siden og som vil behandle norske misjonzrer, vil for- hipentlig komme i i r . Artikkelen om Bodding i Norsk H4ndbok for blisjon (1949) var egentlig bestemt for tidsskriftet.
Men for. @wig er gnskemilene
-
som nevnt - bide mange og forskjellige: flere aktuelle streif fra den kristne verdensmisjon; artik- ler som presten uten stgrre vanskelighet kan legge ti1 grunn for foredrag i menigheten; en fyldigere behandling av misjonsprinsip- pene og misjonsmetodene; en mere inngiende innfgring i verdens- misjonen ut fra ekumenisk synspunkt; mere orientering om de geografiske forholdene der Ute, om sprikene en taler ow.; flere artikler om norske misjonsstasjoner samt om legemisjon og om tryk- keri- og forlagsvirksomhet pB norske misjonsmarker; hvordan vi best kan arbeide for misjonen her hjemme osv.En abonnent foreslir at vi tar ordet cniisjonn i videste betyd- ning, dvs. om all virksomhet hjemme og ute som sikter p i ?I vinne mennesker for Gnd. Ogsi andre er inne p i denne tanken.
Disse uttalelsene reiser spgrsm4let om hva misjonen egentlig er og vil
-
et spgrsmil som i de siste irene har f4tt ny aktualitet, og som det lenge har vzrt v4r hensikt 4 gi en utgreiing om.En abonnent synes det er beklagelig at vire tidsskrifter - inkl.
eNorsk Tidsskrift for hfisjonn
-
nesten utelukkende inneholder artik- ler av nordmenn - et forhold so111 fgrer ti1 at vi blir et folk av sheimefgdinger~. Ti1 dette er i si at vi i disse fem irene bevisst har arbeidet for B gi virt tidsskrift det preg av perspektiv og syn- tese som v i r venn her g i r inn for. Av 107 artikler i de fem fgrste irgangene er ikke mindre elin 19-
eller nesten 18 pst. av samtlige bidrag-
skrevet av ikke-norske. De ngyaktige tallene p i utenland- ske artikler er: svenske 6, amerikanske 5, danske 4, engelske 2, tyskeI og sqhfrikanske 1.
N i r det gjelder det formelle, skriver en abonnent (som for gvrig synes tidsskriftet er utmerket) at NOTM etter hans mening aer vel tnykje anglo-amerikansk i stilpreg og innllald. Eit xkontinentaltn islett ville gjera godt, trur eg. Den angelsaksiske, journalistisk- globalistiske stilen (eg kan og laga gloser, m i de tru) er nok festleg, men eg m i vedgi at den atyske. verkar nieir vederheftig.~!
Abonnentlallet md fo~dobles!
Det e r ingen lett sak i gi u t et niisjonstidsskrift. n e t kan vi nevne mange eksempler 113, bide fra tidligere tider og i dag. Chr. G.
Barths aBeleuchtungen der hlissionssachcm (det f@rste misjonsviten- skapelige tidsskriftet p i Kontinentet, utgitt 1842-1852), Cnlstav War- necks <Allgemeine Missions-Zeitschriftn (kanskje det solideste mi- sjonstidsskriftet vi kan vise ti1 i de evnngeliske kirkene, utgitt 1874-1923), det amerikanske .The blissionary Review of the World.
(grunnlagt av R. G . Wilder og etter ham redigert av A. T. Pierson og D. L. Pierson, utgitt 1878-1939) og det norske rKvartalsskrift for Missionslzsning~ (grunnlagt og redigert av S. E. J@rgensen, utgitt 1888) - alle disse nlitte etter kortere eller lengre tid g i inn p.g.a.
mange1 11% stgitte. ~Kvwtalsskrift for Missionslzsnings var det fgirste inisjonstidsskriftet som koln nt i de nordiske landene, nien det ble dessverre bare en episode (jfr. NOThl 1948 s. 173-180).
Av misjonstidsskriftene i dag arbeider de fleste, kanskje alle, meget tungt gikonomisk. Det kan ikke nektes at ogsi vdrt tidsskrift trenger 9 trygge sitt gikonomiske grunnlag. Tallet p i betalende abonnenter har dessverre g l t t noe tilbake de par siste drene. Vi hadde pr.
31. deselnber 1951 1240 Caste tingere. Vi er takkne~nlige for at det er s i mange som holder tidsskriftet. hIen \ i er p i den andre siden overbevist on1 n t tallet kan @kes betraktelig - on1 vi bare setter noe inn p i dette.
En av vire venner slutter sine merknader 0111 tidsskril'tet med 5 uttale ginsket on1 a t misjonsfolket mi3 fi giynenc opp for hva de eier i Norsk Tidsskrift for hfisjon s i abonnenttallet kunne 10-dobles!.
Vi har ikke frimodighet ti1 i Cores13 at vi g l r inn for en tidohling av tallet p i abonnenter, men en fordobling av dette cr et m i l som fullt og helt ligger innenfor det praktisk oppnielige.
Altsi: 1240 nye abonnenter i 19521
0. G . M.
