Kristenheten som misjonsmark- sin egen og andres
AV OLAV GUTTORM MYKLEBUST
Vi lever i en tid hvor religionen synes~ha mistet sin makt over sinnene.
Vi taler om sekularisering, om Gud som «den glemte faktor», om mennesket som aile tings mening og m~l, om evighets-dimensjonen som er blitt borte, - og vi gji<\r det med full rett.
Men religionen er allikevel ikke di<\d. Vi er vitne til, og det midt i det avkristnede Vesten, en religii<\s iver og aktivitet som bMe for- bauser og overvelder. leg sier med hensikt «religii<\s», for det er ikke kristendommen man er interessert i, men den innsikt og erkjennelse 0stens religioner tilbyr.
Mens stedet for mi<\tet mellom kristendommen og religionene tid- ligere var «misjonsmarken», er det i dag ogsc\ «kristenheten}). Dette mi<\te er et avgji<\rende trekk i den situasjon Kirken er konfrontert med i dag. Europa og Amerika, verdens kristne kontinenter, er blitt opera- sjonsfelt for ikke-kristne religioner. Og ikke bare det, men disse om- dder har i dag selv behov for den misjonsvirksomhet som kirkene her
s~lenge har drevet blant fjerne, fremmede folkeslag.
Den tilslutning de ikke-kristne religioner har f~tt i v~r vestlige verden, kan statistisk sett ikke sies ~vrere srerlig stor. Men det er heller ikke her den dypere betydning av dette fenomen er ~ si<\ke. Ut fra en kristell vurdering er det i fi<\rste rekke fenomenet som s~dant som interesserer, dvs. fenomenet som symptom p~ den ~ndeligekrise som kristenheten - som geografisk og sosiologisk sti<\rrelse - gjennomlever, og som skyldes svikt i selve trosgnlllniaget: Man er ikke lenger s~
sikker p~ at evangeliet er et hudskap av enestAende karakter og der- med et budskap med universell adresse.
Men f~r vi sier noe mer om dette, vii vi nevne noen trekk i den situasjon vi refererertil.
Et illustrerende eksempel pA den virksomhet som de fremmede religioner utfolder i Vesten, er bevelgelsen «The International Society for Krishna Consciousness» (Verdensforbundet for Krishna-bevisst- het), - Krishna er en av hinduism ens guder, den mest populrere av dem aile, en inkarnasjon - fremtredelsesform - av Vishnu, den hj;lyeste gud. Denne bevegelse har i Ij;lpet av kort tid bygget templer i en rekke store byer i Vest Europa og Nord Amerika. Den skal ha ca. 10 000 heltidsarbeidere i sin tjeneste, - i Europa og USA er det store fler- tall av disse europeere og amerikanere. Krishna-forbundet har sitt sentrum i London, hvor Krishna-dyrkerne utgjj;lr et karakteristisk trekk i bybildet. SA A si hver dag kan man se grupper av Krishna-dyrkere i virksomhet pA gatene, hvor de synger, spiller og driver misjon for sin tro.
Sommeren 1973 var noen av Menighetsfakultetels studenter, som var pA besj;lk i London, vitne til det opptog - Rathayatra (Vognreisen) - som finner sted en gang om Aret, og som for Krishna-dyrkeme er den store begivenhet. En av disse studenter, Vidar Kristensen, beretter i en leseverdig artikkel i VArt Land (4. oktober 1973) om de ca.
10 000 mennesker som var samlet pA Trafalgar Square, om sangen som bj;llget taktfast og j;lredj;lvende i over en halv time uten stans:
Hari Krishna, Hari Krishna (Krishna er Herre, Krishna er Herre);
- om frukten som ble vigslet til Krishna og deretter delt ut til for- samlingen som prasadam, dvs. Andelig mat som Apner veien for Krishna-bevissthet; - og om talen som den gamle inder som i mange Ar har vrert leder av Krishna-misjonen i London, holdt: Gud er Gud.
Han er hverken kristen eller hindu. Det spiller ingen rolle hvilken religion man tilhj;lrer, for det er bare en ting som teller, og det er kjrerlighet til Gud, og kjrerlighet til Gud fAr man nAr man synger (og legger hele sin sjel i sangen): Hari Krishna, Hari Krishna.
Det finnes mange andre former for hinduismen som misjonerende religion i yAre vesterlandske samfunn. som Leks. Divine Light Mission (Misjonen Guddommelig Lys), med Guru Maharaj Ji som den sen- trale skikkelse. Bevegelsen har som program A utbre til hele verden den lrere som den nA 15 Ar gam Ie Fullkomne Mester- den offisielle betegnelse - forkynner. Som sA mange andre «fremmede» religij;lse bevegelser i vAr tid hevder ogsA Divine Light Mission at den ikke er enflyreligion, men den «lrere» som hac vrertdechele tiden sam under- strj;lmmen og fellesnevneren i aile religioner. Ji er den store guru for
v~r tid. Han ~penbarerdet guddommelige Iys i mennesket. Han gjl/lr det mulig for oss aile~ f~del i en indre opplevelse av oss selv.
Bevegelsen «Guddommelig Lys» har vunnet en betydelig utbredelse i Vesten, i fl/lrste rekke USA, hvor i II/lpet av et par ~r70000 ameri- kanere skal ha sluttet seg til den, og England, hvor den bare i London skal ha vunnet 10 000 tilhengere. En av Maharaj Ji's fremste disipler i Amerika, Rennie Davies (en tidligere revolusjonrer), skildrer det inntrykk den 15-~rigeinder har gjortp~ham slik:
«Guru Maharaj Ji har nettopp landet i Los Angeles. For tredje gang g~r Mester-Sjelen omkring p~ amerikansk jord - og bare noen ganske f~ er klar over det. Han er historiens stl/lrste begivenhet, og vi sover. Hver trevl av meg I/lnsker ~ riste dette land opp av Sl/lvnen.
Jeg har Iyst til~ rope ut hans navn p~gaten. Om vi visste hvem han er, ville vi krabbe p~ v~re hender og knrer, om det s~ skulle vrere tvers over det amerikanske kontinent, for ~ hvile hodet ved hans fl/ltter.»
Et talende vitnesbyrd om den innflytelse hinduismen I/lveri Vesten, er de tallrike samfunn, grupper osv. som er opprettet, vesentlig i aka- demiske miljl/ler, for yoga resp. transcendental meditasjon. Mest kjent i Europa er inderen Maharishi Mahesh Yogi og hans «Bevegelse for
~ndelig gjenfl/ldelse». Bare i Norge har over 15.000 mennesker lrert den meditasjonsform som her anvendes. I Vest Tyskland har beveg- elsen over 25 000 tilhengere, og man regner med en ~rlig tilvekst p~
50 %. Bevegelsen understreker at den i religil/ls henseende er nl/lytral og derfor forenlig med hvilken som heist religion. Men det kan ikke vrere tvil om at den filosofi og religion den er brerer av, er lIi"dll- filosofien og lIi"dll-religionen.
Transcendental meditasjon vii si den sinnets samling som hjelper mennesket til ~ overskride den relative tilvrerelses grense og n~ inn til den livgivende kraft i tilvrerelsens kilde. Fra sitt ml/lte med livets utspring, den upersonlige guddom, vii mennesket vende fomyet og styrket tilbake til sitt liv i det relative. Det vii komme i takt med seg selv, med sitt kosmos-jeg, med Altet, - og dermed utvikle seg fullt ut. Transcendental meditasjon, hevdes det, er den metode som setter menneskene i stand til~leve slik religionen til aile tider har foreskrevet.
Gjennom denne metode kan vi heve oss opp til et hl/lyere plan, ja, det hl/lyeste plan: Guddommelig Livelier Absolutt Eksistens.
En Iremtredende representant i Nord Amerika lor transcendental meditasjon, var i mange ~r inderen Paramanhansa Yogananda. Han underviste personlig 100 000 studenter i USA i yoga, definert av ham som «vitenskapelig teknikk med sikte p~ ~ vekke menneskets gud-
dommelige bevissthet». Overordenllig karakteristiske er de ord som stad lese paf~rsteside av hans bok «Whispers from Elemity»:
«Tilegnet kristoe, muslimer, buddhister, hebreere, hinduere og aile andre religi~se mennesker, i hvem det Kosmiske Hjerte i like grad uopph~rlig banker; tilegnet videre de mangefargede lamper, forskjellige ulgaver av den sanne here, i hvilke den samme Iwite flam- me skinner, den flamme Gud selv har tent og holder ved like; til- egnet endelig aile kirker, moskeer, viharaer, tabemakler, pagoder og templer i verden, i hvilke den Ene Fader har sitt tilholdssted, upartisk og i sin herlighets fylde.»
Den fremste talsmann i var tid for hinduismens tanke om religio- nenes fundamentale enhet er Sarvepalli Radhakrishnan, den indiske tenker, diplomat og statsmann, - en mann som gjennom sin foreles- ningsvirksomhet og Sill forfallerskap har~vetstor innflytelse i var vest- lige verden, og daf~rstog fremst gjennom sittfors~k pa a forene Vest- ens tenkning med 0stens religi~sitel.Religion, hevder Radhakrishnan, er personlig og umiddelbar erfaring av enheten med det absolulle,m~d tilvrerelsens urgrunn, Gud. Denne mystiske opplevelse er felles- nevneren i religioqene, og det er ut fra den de rna betraktes og vur- deres. M~tet mellom religionene rna i dagens situasjon ta form av et fellesskap hvor hver enkelt religion bidrar til a gj~re helheten rikere, pa samme mate som den enkelte note bidrar til helheten og harmonien i en symfoni.
Som Johannes Vrerge har vis! i Sill bidrag til skriftet «Nyreligi~s
itet» (den danske serie Synspunkt nr. 13), har popmusikken, nrer- mere bestemt beat-musikken (The Beatles), sterke innslag av hindu- ismens guds- og livsbetraktning, - gud er oppe og nede (<<above and below»), inne i oss og overalt (»within you and without»), men han er ogsa en personlig gud som setter i frihet den som pakaller hans navn (<<By chanting the names of the Lord you'll be free»), - i an- ropelsen av navnene pa indiske guder glir ogsa det kristne halleluja inn, ubesvreret og uten konflikl. Den ytre verden er en illusjon. Sann- he ten, kjrerligheten, livet vinner bare den sam ser innover i seg selv (<<Try to realise it's all within yourself - no one else can make you change» ).
1 Danmark ble for noen ar siden det f~rstehindukloster ~pne! p~
Gylling Nres ved Horsens Fjord. Den f~rste hindunonne heter Anne Lise Dresler, eller som hennes nye navn Iyder: Swami Vivekananda, - en tidligere interi~rarkitekt, d~ptsom bam og oppdratt som kristen (hennes mor var prestedatter). Menneskets innersle vesen er Gud,
hevder hun. Det er bevisstheten om detle det gjelder ~ utvikle. Det er likegyldig om man er hindu, muslim eller kristen. AIle veier milles til slult. Hindusamfunnet i Danmark har virksomhetp~ Here sleder, b!.a. i Kilbenhavn, hvor del kan vrere opp til hundre deltakere p~
millene.
Ogs~andre religioner, i filrste rekke buddhismen og islam, har vrert og er virksomme i yAre vestlige land. Mest bemerkelsesverdig er det at buddhismen, tradisjonelt en innadvendt, kontemplativ religion, er blitt aktiv, misjonerende. Det sjette buddhistiske verdenskonsil, som ble holdt i Rangoon, Bunna, 1954-56, og som samlet titusener av buddhister fra hele verden ink!. Here land i Europa samt USA og Canada, gjorde b!.a. dette vedtak:
«l dette kritiske ilyeblikk i menneskeslektens historie vil vi, represen- tanter for buddhister tilhilrende aIle nasjoner, hilytidelig forplikte oss til i Buddhas hellige nrervrer~ forene de buddhistiske krefter i verden,
~ forkynne Buddhas sannhet for aIle folkeslag og ~ virke for varig fred og lykke gjennom gjensidig tillit, ljenesle og kjrerlighet.»
N~r det gjelder buddhismen i Europa, st~r England og Tyskland i en srerstilling. I begge disse land er det dannet buddhistiske samfunn resp. etablert sentrer for innfilring i meditasjon etter den s~kalte
zen-metode. Man regner at 20000 lyskere prakliserer daglig denne fonn for meditasjon, og tallet p~ sympatisilrer og interesserte er langt hilyere. Lederen av buddhistene i England, Christmas Humphreys, har i mange~rspillel en fremtredende rolle i Det buddhistiske verdens- forbund ogp~de verdensmilter dette har arrangert. Srerligm~ nevnes hans bestrebelser p~ ~ forene de to hovedrelninger innen buddhismen som i Arhundrer har levd sitt liv helt atskilt fra hverandre, den silrlige (theravada- eller hinayana-buddhismen) og den nordlige (mahayana- buddhismen).
Hva er det som gjilr at mennesker dilpt som bam og oppdratt i den kristne trog~rover til buddhismen? El fremtredende motiv hos tyske buddhister er at buddhismen er en religion «uten dogme, uten bilnn, uten kultus og uten sakrament» og denned «den hilyeste bekreftelse av menneskelig frihel». Buddhismen, hevdes det, er «den mest psyko- logiske, den mest etiske og den mest rasjonelle religion». Mennesket er «sin egen frelser, sin egen skrift og sitt eget lys». Gud er - inlet.
Av de nordiske land er det vel Danmark som har vist stilrst interesse for buddhismen, - vi sikter b!.a. til utstillingen «Buddhas veje» i Brede for noen ~rsiden, som ble besilkt av 50000 mennesker. Og hvorfor?
En av sympatis;Jrene med den fremmede religion sa det uten omsv;Jp slik: Fordi kristendommen har utspilt sin rolle, mistet sin livskraft, blitt «et sp;Jgelse», - og fordi det Vestens mennesker i dag lrenger, er tid og ro til selvfordypelse, slik at vi mlr inn til de positive tanker inne i oss og lar dem lede oss. Makt, innflytelse og levestandard er ikke det viktigste, men sam ling om sjelens dypesle og reneste krefter, den samling som 0stens visdom, i dette tilfelle slik den kommer til uttrykk i buddhismen, formidler.
For noen h siden fikk Sverige, gjennom innflytelse fra den budd- histiske gruppe i Finland, sin f;Jrste buddhistnonne, Ingrid Wagner eller s;Jster Amita (hennes buddhistnavn), - tidligere - i 25 ~r- aktivt med-
!em av en menighet i Stockholm, gift med en kunstner og forsker sam sammen med henne gikk over til buddhismen, men sam opph;Jrte ~
vrere hennes mann i og med at hun ble nonne og dermed bestemte seg for ~ g~ selvutslettelsens vei mot nirvana. (Hennes tidligere mann skal senere ha forlatt buddhismen.)
Sam nevnt opplever ogs~ Islam en fornyelse i vh tid, bLa. en iherdig og omfattende misjonsvirksomhet i de vestlige land. St;Jrst iver etter ~ utbre Muhammeds budskap - Allahs ord slik det er ned- skrevet i den hellige Koran - har den retning lagt for dagen, som brerer navnet Ahmadia-bevegelsen (og som for;Jvrig ikke anerkjennes av den ortodokse islam). Denne bevegelse har vunnet srerskilt stor utbredelse i Vest Afrika, men har ellers tatt opp arbeid ogs~ i S;Jr;Jst Asia, USA og flere land i Europa inkL de nordiske land (bLa. Norge).
I K;Jbenhavn, det skandinaviske sentrum for misjonen, ble det i1967 innviet en moske, bygget for midler - i alt kr. 700 000,- - innsamlet av kvinner i Ahmadia-bevegelsen verden over. Bevegelsen har utgitt en «autentisk» biografi over Muhammed oglikes~en «autentisk» over- settelse av Koranen (i tre bind), - med den arabiske grunntekst p~
den ene side og den danske oversettelse p~ den annen side, og for- synt med tallrike og fyldige noter.
Lederen av Ahmadia-bevegelsen i Danmark er den tidligere lrerer Svend Aage Madsen, som i og med sin overgang til Islam forandret sitt navn til Abdul Salaam Madsen. Sin overgang til islam begrunner han med mangelen p~ «en fornuftig teologi» i kristendommen. Som teologisk student, skriver han, fikk han sin kristne tro sl~tt i stykker gjennom ~ f;JIge forelesningene i kristen dogmatikk. «Men», fortsetter han, «i Koranen fandt jeg, at der ikke val' nogen mods(Ctning mellom fornuft og aabenbaring.»
Den f;Jrste nordmann som har g~tt over til islam, Noor Ahmad
Bolstad (Iidligere Truls Bolstad), skriver om sin omvendelse bl.a.
«Da jeg gikk p~ realskolen, Iraff jeg en som gay meg noen skrifter om islam utgitt av Ahmadiya-misjonreren Kamal Yousuf i Sverige.
Jeg begynte ~ korrespondere med ham, og senere ogs~ med en svensk muslim ved navn Mahmud Eriksson. Takket vrere disse mennesker og den forsl~elseAllah gay meg i sin n~de, forslod jeg snarl at islam er sannheten. 2. februar 1957 undertegnet jeg troserklreringen og ble muslim. Jeg f~ler at jeg den dag sluttet meg til millioner av muslimer over he Ie verden, som trorp~og elsker sannheten, og siden da har jeg
pr~vd ~ leve som muslim. Jeg h~per al det vii bli mulig for meg ~
komme til Rabwah og studere islam, ogs~ reise ut i verden som misjo- nrer. Jeg ber Allah om at han villa dette skje med meg.»
Oppst~tt i et muslimsk milj~, men for~vrig helt og fullt en selv- stendig religion er Baha'i-troen, en tro som Arnold Toynbee, den
verdensber~mlehistoriker og filosof, stiller seg srerdeles sympatisk til, - da han en dag bes~kteBaha'i-templet i Wilmette (Ulenfor Chicago), skriver han i en av sine b~ker,slo det ham at dette tempel, bygget i form av en syvkant, med syv porter (en for hver av de syv verdens- religioner), som aile f~rer frem til det samme sentrum, er en «forut- sigelse av fremtiden», dvs. del fellesskap av religioner som vii danne det ~ndelige gmnnlag for det verdenssamfunn og den verdenskultur som er en virkelighet allerede i dag, men som vii bli det i langt h~yerc
gradichene som kommer.
Baha'i-troen finnes i de f1este land i verden. Den har bygget prakt- fulle templcr p~ s~ forskjellige sleder som Haifa i Israel (hvor reli- gionens hovedsele er), Ashkhabad i SSR/Turkestan, Sydney i Austra- lia, Kampala i Uganda og Frankfurt aiM i Tyskland samt - som alle- rede nevnt - Wilmette nrer Chicago i USA. Bevegelsen har f~tt fot- fesle ogs~ i v~rt land. Ja, av de fremmede religioncr er det nok denne som har vunnet f1est tilhengere.
Baha'i-leologien er ytterst enkel og fOrIluftig, hetcr det i et skrift som de nne religion har utgitt (Trygghet i verdens kaos), nemlig «at Gud- dommen i sin uendelighet og kjerne er ufattelig og ubeskrivelig, men al Gud ikke desto mindre kan meddele seg til menneskene; at verdens- religionene er autentiske budskap og~penbaringerfra den Guddomme- lige kilde; at sannhelen fra tid til annen er blitt ~penbart, og at den vii fortsette ~ gj~redette ved hjelp av slOre lrerere og religionsstiftere;
at Baha'i Troen er en av disse periodiske ~penbaringer;at dens hensikt er~ fullbyrde aile de eksislerende verdensreligioners budskap ogm~l;
og at den viI skape en univcrsell og ideell verdenssivilisasjon».
Synkretistisk og idealistisk er ogsA bevegelsen «Den forente familie», hvis grunnlegger og leder er Sun Myung Moon, S¢r-Korea.
Hans lrere, hevdes det, er en ny Apenbaring fra den Gud som stAr bak den fremadskridende Andelige utvikling vi kan spore i menneske- slektens liv, og som arbeider pA en spesiell mAte i visse perioder i historien, - slik som den vi i dag lever i. Den fullkomne verden, bygget pA menneskets enhet med Gud, er aldri blitt en virkelighet, men i og ved Moon - i kraft av hans ekteskap og familieliv - kan dette ideal bli realisert. Den samme fullkommenhet han selv er i besittelse av, fAr ogsA hans tilhengere del i. Bevegelsen gj¢r bruk av bibelske fore- stillinger og tanker, hvis lid imidlertid er forbi. Oet gamle testamente (Moses) ble avl¢st av Oet nye testamente (Jesus), og dette igjen er i vAre dager avl¢st av Oet fullf¢rte testamente (Moon). Forholdet mel- 10m disse tre uttrykkes slik: Oet gamle er roten, Oet nye er stammen og Oet fullf¢rte er frukten.
Den innflytelse som Ostens religioner ¢ver i vesten er pA ingen mAte begrenset til de bevegelser som nA er nevnl. Den kommer til uttrykk hos forfattere som Aldous Huxley og Arthur Koestler, hos en kunstner sam Andre Malraux, hosen vitenskapsmannsam C. F. vonWeizsacker, - og i en veritabel «eksplosjon av okkultisme»: astrologi, teosofi, spiritisme, djevledyrkelse osv.
II
Bakgrunnen for det fenomen vi her behandler, er den kontakt folkene og kulturene, og dermed ogsA religionene, har fAtt med hverandre i vAr nye verden, i kraft av det globale fellesskap som har vokset frem.
Fjerne, fremmede religioner er blitt en del av tilvrerelsen ogsA i Europa, en verdensdel der kristendommen i over tusen Athar preget kultur- og samfunnslivel. SA sant vi hyller religionsfrihetens prinsipp, har vi ingen grunn til A nekte dem dette. Hinduere, buddhister, muslimer osv. har selvf¢lgelig den samme rett til A drive misjon blant oss som vi til A drive misjon blant demo
Men sp¢rsmAlet om den innflytelse de fremmede religioner har fAtt i det «kristne» vesten, er ikke besvart med dette. Slik vi ser det, har to faktorer vrerl avgj¢rende her, en positiv og en negativ.
Den positive faktor er den store nye kjensgjerning i vAr tid som heter selvstendiggj¢ringen av folkene i Asia og Afrika (hvor to tredjedeler av menneskeslekten har sitt hjem), i og med avviklingen av det euro- peiske kolonivelde og det vesterlandske verdensherred¢mme i det
hele. Den nasjonale og politiske frihetsbevegelse hal' flilrt til en for- nyelse av de stedegne religioner, en fornyelse som hal' hatt sd meget stlilrre gjennomslagskraft som de ide miljliler det her gjelder, ikke bare er religioncr, men - som religioner - ogs,," Iivs- og samfunnsformer.
I kraft av den nye silllasjon er religionene pd en ny mdte blitt seg bevisst de dndelige verdier de er brerere avo Og ikke bare det, men de hal' brutt lit av sin isolasjon og er blitt misjollerellde religioner, med Vesten - det hvite Vesten, det kristne Vesten - som sin viktigste arbeidsmark.
Et godt eksempel pd den nye tingenes tilstand er den maktstilling islam hal' fdtt i de tidligere franske kolonier i Nord Afrika. Mens kristendommen tidligere hadde en priviligert stilling, er den i dag - som de fremmede makthaveres religion - sd godt som utryddet. Den kirke som ennd eksisterer, er en kirke uten kirkehus og fast preste- Ijenesle, en kirke hvor ddp ikke kan forrettes offentlig og hvor all misjon er forbudt, - del tause nrervrers kirke. Islam er statsreligion, undervisning i Koranen er obligalOrisk fag i skolen, blilnnerom er inn- redet pd arbeidsplassene og kirker er omgjort til moskeer, - eller til museer, som Leks. den romersk-katolske katedral i Bizerte (Tunisia), hvor man i dag i stedet for korset og andre kristne symboler, mlilter et monumentalbilde av frihetshelten og folkeflilreren Bourguiba.
En tilsvarende utvikling hal' funnet sled i de land del' buddhismen hal' vrert og er den herskende religion, - etter den siste krig er budd- hismen blitt statsreligion bdde i Bum,a og Sri Lanka (Ceylon), og del kristne arbeid her er i h0y grad blitt vanskeliggjort. Forbundsrepu- blikken India derimot er en sekulrer stat, hvilket imidlerlid ikke hal' forhindret al hinduismen, den religion det slOre flertall av befolk- ningen tilhlilrer, oppviser den samme selvflillelse og livskraft som de religioner vi nettopp nevnte.
Den negative faktor er den svekkelse av krislen lro og moral som harfun net sted idette :lrhundre i «kristenheten», og sam ivAr tid har flilrt til et sammenbrudd av livsverdiene og livsnorrnene. Hele de nne ut- vikling - med negativt fortegn - hal' etterlatt et dndelig tom rom, og det er det behov for hjelp tillivs- og verdensforstdelse som dette IOm- rom hal' skapt, 0stens forskjellige former for filosofi og religion for- slilker d im0tekomme.
Vestens vitenskap og teknikk, som dominerer vdrt tenkesett og handlingsm0nsler i en langt hlilyere grad enn de fleste er klar over, hal' hatt som resultat en menneskelig fremmedgj0relse, og denne hal' i sin tur utllilst en intens slilken etter identitet og en meningsfylt lil-
vrerelse. Nettopp denne s¢ken er forutsetningen for den innflytelse 0stens religi¢sitet ¢ver mellom oss, gjennom sitt tilbud om «indre vekst og integrasjon i en kosmisk hannoni», - kristendommen sam skulle vrere den nrermeste til ~ gi veiledning her, synes ikke ~ kunne makte denne oppgave, bl.a. p~ grunn av den institusjonalisering som har foreg~tt,og som har ber¢vet den meget av den varme og sponta- liitet den tidligere hadde.
Da lederen av den internasjonale Ahmadiya-bevegelse, den paki- stanske katif Mirza Nasir Ahmad, ifjor bes¢kte K¢benhavn, holdt han en pressekonferanse. Han hadde tatt med seg en bibel, for - som han sa - ~ kunne forsvare Jesus mot de kristne. Det hadde nemlig sjokkert ham ~se og h¢re den ringeakt som de kristne i Europa viste Menneske- s¢nnen. Han fikk imidlertid ikke bruk for Bibelen, for de sp¢rsm~1
han hadde ventet at de danske journalister ville stille ham om Jesus, t1teble. Joumalistene var slett ikke interessertiJesus .. ..
Ogs~ det omstridte danske film-prosjekt om Jesu «kjrerlighetsliv»
kan nevnes i denne forbindelse. Regis¢rens plan om ~ ta opp filmen i et arabisk land, kunne ikke virkeliggj¢res, fordi samtlige arabiske stater nedla forbud mot dette - muslimenes respekt for Jesus er altfor stor til at man kunne gi tillatelse til noe stikl.
Hvor kristen er «kristenheteI1»? Det er god grunn til ~ stille dette
sp¢rsm~1.Til tross for de store medlemstall som kirkene iv~rvestlige verden opererer med, befinner disse seg i en minoritetssituasjon, - det gjelder ogs~ de land hvor som f.eks. i Norge s~ godt som hele befolkningen er kristne i og med at de st~ri en statskirkelig eller folke- kirkelig sammenheng.
En omfattende unders¢kelse i Vest Tyskland, hvis resultater ble offentliggjort i 1970, viste at av katolske kristne er bare 9,4 % og av protestantiske kristne bare 1,8% «virketige kirkemedlemmer».
Og if¢lge en unders¢kelse som verdensforbundet av anglikanske kirker nylig har foretatt, er det i Church of England, den engelske statskirke, bare 5 % av medlemmene som kan sies~ ha et personlig og forpliktende forhold til den. Kirke- og misjonsledere i Storbritannia, hvor kristendommen hal' hatt en sterkere stilling i (olket enn i noe annet land i Europa, hevder i dag at misjonens basis i hjemlandet er
n~ et av de felter IlVor det er aller st¢rst behov for misjonsvirksomhel.
Og de tilf¢yer: Kirkene i Asia, Afrika og Latin Amerika m~ hjelpe kirkene i Vesten til~virkeliggj¢re sitt misjonsoppdragi Vestell.
Landene og folkene i Vest Europa og Nord Amerika kan nok ikke karakteriseres som kristne land, kristne folk. Kristi kirkc konfron-
teres ogs~i den f~rsteverden (den frie, demokratiske verden) med en livsholdning og en livsform som setter melllleskeri sentrum, som gj~r
mel/I/eskel til utgangs- og orienleringspunkt for aile overveielser og foretagender. Man gj0r riktignok ikke oppr~r mot Gud (skj~nt ogs~
dette forekommer), slik det skjer i den annen - den kommunistiske - verden, Man ganske enkelt overser ham, Man sjalter ham ut av sin bcvissthet, sin tilvrerelse.
I den utstrekning religionen fortsatt tillegges en viss betydning iv~re vesterlandske samfunn blir den cnten rcdusert til et feoomen scm bare har med en sektor av livet ~ gj~re (en rolle som religionen p~
grunn av sin helhetskarakter ikke kan spille), eller omtolkel i retlling av en religi~s ateismc, en «religion utcn~penbaring)},en «humanistisk religion som verdisystem». Troen p~ en personlig Gud, troen p~ at livet og tilv",relsen har en transcendent dimensjon eravl~stav troen p~
vilenskapen, - «den herskende religion iv~r tid» (som den ikke uten rett er blitt kalt).
Parallelt med styrkelsen av misjonsviljen ide ikke-kristne religioner har det g~ttog g~rdet stadig en svekkelse av misjonsviljen i kristen- heten. Ikke bare det, men selve n~dvendigheten av misjon blir det vanskeligere og vansk~ligere ~ vinne forst~else for. Det er i v~r tid en utstrakt enighet om at misjon er en virksomhet man m~ stille seg avvisende til, hevder en autoritet som W, A Visser't Hooft (<<The eon- sensus of the Zeitgeist is clear. It is an anti-missionary consensus.») En del av forklaringen p~ denne holdning er nok den feilaktige fore- stilling om misjonen som utslag av vesterJandsk overlegenhelsf~lelse.
Men prim",rt er del en svikt iforsl~elsen av misjonen som den Iydig- hetshandling den er overfor Kirkens Herre, som vi her st~r overfor.
Asiatiske og afrikanske kirkeledere har gang p~ gang uttalt sin forbauselse over den usikkerhet og passivitel SOIll r~deri den vester- landske kristenhel nh det gjelder misjonen. De mest klartskuende av disse ledere ser i dette fenomen et utslag av den relativisme og pluralisme sam karakteriserer den hvite manns verden, og sam bl.a.
kommer Iii uttrykk i en levende interesse for ikke-kristne kulturer og religioner. S~ positiv som en slik interesse i og for seg kan sies ~ v,ere, inneb",rer den ikke desto mindre - i kraft av den ~ndelige hold- ning den avspeiler - el forsvar for de verdier og krefter som utfordrer den kristllc lroiVaTtid.
Det slore ord i dag er toleranse. Og loleranse erel stort ord, dvs.
loleranse i betydning av vilje til ~ forst~ og respeklere andres over- bevisning og slandpunkt. I v~r vestlige verden er toleranse imidler-
tid mer og mer blitt ensbetydende med en holdning bestemt av det syn at aile sannheter, verdier og normer har bare relativ gyldighet.
Ingen religion kan gj¢re krav p~ ~ eie den absolutte sannhet, hevdes det. At Gud skulle ha ~penbart seg - avgj¢rende og endegyldig - i et enkelt folk (Israel), ja, i en enkelt person (Jesus Kristus) er i dette perspektiv en urimelig og forkastelig tanke.
De f1este av hdslivets representanter i Vesten i v~r tid ser det nettopp slik: vitenskapsmenn, filosofer, historikere, pedagoger, psyko- loger og forfattere. V~r egen' Philip Houm, litteratnrhistorikeren og -kritikeren, er en av dem, - gjennom sin publisistiske virksomhet har han n~ i f1ere h med kraft og nidkjrerhet bekjempet kristendommen fordi denne, ved siden av islam, er «den eneste store religion sam har gjort intoleransen til dyden over aile dyder».
Religionene kan ikke, slik det alts~stadig gj¢res, uten videre side- stilles med det kristne budskap. Som livets og universets Herre er Kristus nrervrerende og virksom ogs~ i religionene, men det er et skjult nrervrer og en skjult virksomhet det er tale om her. Religionene er vitnesbyrd om den sannhet at mennesket er skapt til samfunn med Gud, og at det if¢lge sitt vesen m~ s¢ke Gud, om det dog kan f¢le og finne ham (Ap.gj. 17). Gud har gitt seg til kjenne ogs~ utenom den bibelske ~penbaring, nemlig gjennom skaperverket, historien og samvittigheten (Rom. 1 og 2), men til frelse har han ~penbart seg i Kristus alelle. Erkjennelse av Gud er ikke det samme som delaktig- gj¢relse i «syndsforlatelsens og forl¢sningens gave».
Utgangs- og orienteringspunktet for det kristne budskap er Guds handling i historien gjennom utvelgelsen av Israel og sendelsen av S¢nnen. Det er kjensgjerninger det dreier seg om, historiske kjens- gjerninger, med kjensgjemingen - den historiske kjensgjerning - Jesus Kristus som det samlende seotrum og siktepunkt, - hans liv og gjeming, hans d¢d og oppstandelse. Det var dette srerdrag ved kristen- dommen som ga den profil og gjennomslagskraft i de f¢rste ~rhundrer
av dens historie, - alts~ da den m¢tte den greske kultur, det romerske verdensrike og de hellenistiske religioner. Et vitnesbyrd om denne kjensgjeming er hva Augustin skriver i sine «Bekjennelser» om den platonske filosofi og det kristne budskap: «H¢ye tanker finnes der,
men frelsende begivcnheter bare her.»
