V E R D E N S E V A N G E L I S E R I N G I D E T T E S L E K T L E D D
!a"
0. G. M Y K L E B U S T
To-tre generasjoner er g i t t i graven siden dette lesen ble ferst lansert,
-
og det e r flere hedninger i verden i dag enn noen- sinne fer!S i led a l t s i denne flammende appell forgjeves? S i var dette motto a l t s i e t feilgrep? E t uttrykk for indelig overspenthet, ja, kanskje bent fram for aamerikansk idealismea?
P i ingen mite! Historisk og faktisk har slagordet ~(Verdens evangelisering i dette slektledda spilt en veldig rolle. Under denne fane flokket skarer av kristne studenter seg i slutten av forrige og de ferste i r t i e r av dette irhundre. Vi sikter ti1 d r i - villigbevegelsem, denne merkelige og mektige indsrersle blant akademisk ungdom som verdensmisjonen s t i r i slik dyp takk- nemlighetsgjeld til. I lepet av de ferste femti i r i sin historie skaffet denne bevegelse kirkene i vesten 16 000 arbeidere ti1 evangeliserings-verket i fremmede verdensdeler.
Vi ukontinentale~ kristne har imidlertid aldri kunnet riktig forsone oss med dette lesen. Ja, vi har ti1 dels t a t t skarp av- stand f r a det. Gud har det ikke s i travelt som dere rastlese, aktive angelsaksere! Gud tenker og handler i sekler, ikke i generasjoner, enn si i Bn generasjon! Og bortsett f r a dette er det
-
n L en ser realistisk p% saken-
rett og slett umulig 5.evangelisere verden i v i r t slektledd! Slik argumenterte vi. Og vi mente vi gjorde det med full rett.
Men har vi n i ogsi f o r s t i t t hva lesenet i n n e b ~ r e r ? Allerede den ting a t slike nekterne misjonsledere som John R. Mott, Robert P. Wilder og J. H. Oldham gikk aktivt inn for det, burde ha manet ti1 ettertanke. La oss like godt innremme det straks:
Vi har ikke grepet den virkelige mening med det!
-
Verdens evangelisering i dette slektledd!
-
med dette motto har en aldri villet si a t det er mulig i lapet av tredve Hr eller s i i kristne folkene. Tanken bak mottoet-
slik f. eks. Wilder og Mott har tolket det for oss-
var denne: Hver generasjon av kristne har ansvar for a t den generasjon av ikke-kristne som lever samtidig med den, f i r hare evangeliet. Lasenet betyr a t hvert eneste menneske i verden m i f i anledning ti1 $ lrere Jesus Kristus i kjenne som sin personlige frelser og herre. Verdens evangelisering er imidlertid ikke et menneskelig foretagende.Det er fra farst ti1 sist Guds verk, Andens og Ordets gjerning, et arbeid i tro og bann
. . .
Nettopp slik forklarer Mott v i r t tema i en tale han holdt om det i 1900. Men han sier ogsi noe mere. Det er mulig, hevder han, i evangelisere verden i dette slektledd. Verden i dag
-
a l t s i for 50-60 Qr siden
-
er p i en egen m i t e blitt forberedt av Gud selv for utbredelsen av budskapet. Han viser ti1 ufforsk- ningen av de fremmede verdensdeler og det inngiende kjenn- skap vi n i har ti1 folkene som bor der. Han viser videre ti1 ut- viklingen av samferdselsmidlene, av post, telefon og telegraf som har aforenet de atskilte kontinenter ti1 Bn stor nasjon,.Langt viktigere enn dette, fortsetter Mott, er dog de inde- lige ressurser: de innfadte kirker, bibeloversettelsene og den vesterlandske kristenhet med sine millioner av medlemmer i organiserte menigheter, sandagsskoler, ungdomsbevegelser og misjonsselskaper. Kirken i vesteu har nok av arbeidere og av akonomiske midler ti1 i gjennomfare evangeliseringen i v i r generasjon, d sant den enkelte krkten ser sitt ansvar for denize oppgave og er vill3g bil Q ofre noe for den. Om bare en fjerde- del av de protestantiske kristne i vesten ville gi Bn cent pr. dag ti1 misjonen, ville det bli tilstrekkelig ti1 i gjennomfare den kristne verdensoppgave i dette slektledd!
S i langt Mott i 1900. Slagordet vi her har for oss, var i vir- keligheten et genialt grep. Det var en strategisk situasjon i
.
enestiende forstand kirken i vesten sto overfor i de to naennest foregiende generasjoner, en situasjon karakterisert av ipne darer og grenselase muligheter. Hvor ganske annerledes dypt 66
rotfestet og vidt utbredt ville ikke det kristne budskap ha v e r t i Asia og Afrika i dag om kirken i vesten i ferste halvdel av dette irhundre hadde helhjertet tatt opp utfordringen og satt alle krefter inn i forkynnelsen av evangeliet for folkene!
I v i r generasjon er det som kjent de stengte grenser og van- skelighetene med i f i innreise- og oppholdstillatelse for vester- landske misjonerer i de nye selvstendige stater som mer og mer preger bildet. Det betyr ikke a t det e r ute med evangeliet blant de ikke-vesterlandske raser. Slett ikke! Men for kirken i vesten betyr det - og nettopp dette er det rystende alvorlige i situasjonen
-
a t dens innsats-muligheter n&r det gjelder ver- dens-evangeliseringen er blitt drastisk redusert.Hvor radikalt forandret situasjonen er blitt, g i r fram av en uttalelse av <<Whitby 1947)>
-
og av det sorn hendte senere. I et land som China, heter det i et vedtak fra dette verdensmete av ledere og eksperter i det kristne misjonsarbeid, kan vi kan- skje bare gjere regning med i kunne fortsette virksomheten i tyve i r . Det ble to &r! Siden 1949 har jordeas folkerikeste land-
med 500 mill. mennesker-
v e r t stengt for kristen misjon Era vest, ja for kristen misjon utenfra i det hele. . .
Men forevrig vurderte <<Whitby 19478 den nye tid i verdens- misjonen helt riktig: Misjon er i dag en oppgave som hele kir- ken utferer overfor hele verden! Og vel i merke: Denne opp- gave kan og ber loses i dette slektledd!
<<Evangeliet skal forkynnes for alle mennesker. Kan det bli forkynt for dern alle i v i r t slektledd? A forkynne er ikke det samme som i omvende. Gud alene kan fare verket fram. Men- neskene kan alltid motsette seg hans vilje. N i r vi ser hvilken utstrekning kirken har f i t t i vire dager og hvilke guddomme- lige og menneskelige kraftkilder den r i r over, drister vi oss likevel ti1 i tro a t det e r mulig, for v L generasjon g i r i graven, i forkynne evangeliet for s i godt sorn alle mennesker i verden p i en slik m i t e a t det blir klart for dem hva tro p% Jesus Kristus og forkastelse av ham innebserer.,
Det gamle lesen uVerdens evangelisering i dette slektleddw
v z r t sttlrre enn nettopp n i . For bare i minne om noen fi enkle men avgjnrende kjensgjerninger:
For det fplrste: Verden er blitt Qn! Rasene, folkene, kontinen- tene, landene er rykket hverandre nzrmere enn noen sinne. Vi er blitt gjensidig avhengig av hverandre i en grad som vi tidli- gere trodde ikke ville ha v z r t mulig. Var det allerede i 1900 slik a t vestens vitenskap og teknikk hadde <forenet de atskilte kontinenter ti1 Qn stor nasjonz (jfr. Mott-sitatet ovenfor), hva skal vi s i si om stillingen i dag
-
i jetflyenes, kringkastingens og fjernsynets Brhundre?For det annet: Vi har g i t t inn i atomalderen! Denne kjens- gjerning md sette en egen aksent over evangeliseringen, og NB evangeliseringen i dette slektledd. Kongens mend har alltid hatt hast. Men i dag mer enn noen sinne. Frigjeringen av atom- kreftene, er det med rette blitt sagt, ser en appell ti1 alle kristne om b0nn og arbeid f o r verdens omvendelse, en appell langt mer inntrengende enn noen annen som er g i t t ut siden mennesket korsfestet sin Frelserz.
For dei tredje: De fargede rasene
-
folkene i Asia og Afrika- har gjort sin entrQ p i verdenshistoriens skueplass! De har revet seg 10s
-
eller e r i ferd med i rive seg 10s - f r a den hvite manns herrednmme, og vil f r a n i av i stigende grad kom- me ti1 i bestemme verdensutviklingen. Fremtiden borer de ikke- vesterlandske kontinenter til, disse kontinenter hvor to tredje- deler av menneskeslekten har sitt hjem, hvor befolkningen oker med mange rnillioner hvert eneste i r (400 mill. bare i lapet av siste slektledd!), hvor det finnes alle de ristoffer og naturher- ligheter verden i dag trenger, og hvor det foregir en omvelt- ning-
politisk, sosial, okonomisk, teknisk, kulturell-
i et omfang og i et tempo som er uten sidestykke i historien.Dette er situasjonen i den kristne verdensmisjon anno Domini 1957. Denne generasjon av kristne
-
i 0st som i vest-
har i sannhet et veldig ansvar for forkynnelsen av evangeliet blant folkene. Hva vestens kirker angir, er - som vi har nevnt -ekspansjonsfeltet i geografisk forstand blitt drastisk beskiret, men desto mer vil det kreves av oss i innsats p i den indre og 68
. -
avgjerende front
-
innsats i tro og bsnn, i kjserlighet og ut- holdenhet, i offervilje, ydmykhet, visdom og samhold.lnnsats i tro og benn! Vi har med hensikt gitt disse ordene vekt ved i nevne dem ferst. John Eliot, en av merkesmennene i misjonshistorien, formulerte sitt livsprogram slik: <Bonn og arbeid gjennom tro p i Jesus Kristus utretter hva som heist>>
(Prayer and pains, through faith in Jesus Christ, will accom- plish anything).
Det er farst og fremst denne sannhet situasjonen i dag under- streker for oss. Kanskje vBrt misjonsarbeid i altfor hey grad var blitt bestemt av vire egne anstrengelser? Kanskje vi sto i fare for B sette v i r lit ti1 ytre organisasjon, pengeinnsamlinger, statistiske resultater?
Historiens herre minner oss i dag om a t det er halt som kal- ler, dyktiggjer, leder, gir vekst. Han alene! Det er derfor det nytter!
aMeg er gitt all makt i himmel og p i jord, g!i derfor ut
. . . )>
Tro og benn i Jesu navn utretter hva som helst!
