T R A N K E B A R I B R E N N P U N K T E T
D E N LUTHERSKE K l R K E I - I N D I A FEIRER 2 5 0 - ~ R S J U B I L E U M
0 v
ARNO LEHMANN
Det er et interessant sporsmB1 hvilken dato etter 1517 so111 skal ansees soin den ribtigste innenfor den lutherske kirke. Indiske lutheranere h a r ~ n e n t a t den viktigste dato siden 1517 er Bret 1706. Det har de rett i nSr de ined det i fnrste rekke tenker pB India. For den 9. juli 1706 satte den lutherske liirkes fnrste mi- s j o n z r sine hen yS indisk jord, Det skjedde i Trankebar pB Iioro- mandelkysten. Med denne dato hegynner den lutherske liirkes historic i India.
illen hvor viktig denne dato er og m i v z r e for vSre indislre venner, innslirenker de ikke betydningen av den ti1 bare B gjelde India. De ser nelnlig hetydningen av den 9. juli 1706 i a t den lutherslie kirke den dagen forlot sitt snevre omride, tok skrittet over havet ti1 Asia og dermed for fnrste gang hle verdensom- spennende.
NB er det riktignok ikke s& a t den lutherslie kirke tidligere iklte hadde gjort noe son1 helst i misjonshenseende. Allerede i det 16. Srhundre hadde lutherdomlnen provd B omsette Luthers inisjonstanker (soin er lner tallrike og inntryklisfulle enn det ofte synes) i handling. Det kan Inan lese om hos W . Elert (Morphologie des Luthertums, 1). I, s. 336 f f . ) . Man hnrde heller ikke lenger orerse a t den forste o\~crsettelsen av Luthers lille liatekisine ti1 et uii~isjonssprBku r a r ferdig alt i 1648, neinlig svensken Joh. Campanius' osessettelse ti1 Delaware-indianernes sprSk. Den ble trykt i Stocliholnl s& tidlig son1 1696.
Men ellers h a r de indiske lutheranerne rett s i langt: den lutherslte kirkes egentlige initiativ ti1
B
drive hedningen~isjon, det forste son1 hle utfnrt plann~essig og i stnrse nlilestoltk og sorn koin ti1 B vare red, hle t a t t i 1705/1706.5
Dette ferste tiltak av storre og lner mBlherisst a r t var svaert uanselig. Denne uanselighet viste seg i omstendighetene sB vel som i ledelsen, i midlene s% vB1 som i menneskene. Men i den dynamiske uanselighet skjedde det store ting. Derfor kunne man skrive hele hegynnelseshistorien ti1 den lutherske kirke i India under overskriften aDet uanseliges miraltelw.
Det foreligger en ganske ny fren~stilling av den sBkalte DansB- Halleske misjon, soln Det lnthersbe kirlteforhund i India har an- modet forfatteren av denne artikkelen B skrive.' Vi henviser dern soln soker mer materiale samt kildeangivelser, ti1 denne boken.
Det var en konge, Frederik IV ax, Danmark, soln ga impulsen ti1 dette lutherske misjonsarheid. Han var sterltt opptatt av a t den lutherske kirke ennB ikke var blitt misjonsaktiv. Riktignok fantes det danske prester i Trankebar 11% den tiden, p% s a ~ n m e mete so111 det var hollandske og engelske prester for de respek- tive menigheter. hlen lned sin hesynderlige begrensning ax7 vitne- plikten og den ltristelige tjenesteplikt overhodet overfor alle mennesker, gjorde disse herrer ikke noe for og mellom hednin- gene. Heller ikke strBlte det noe lys u t fra deres menigheter.
Tvert om viste de europBiske kristne seg som en hindring for misjonsarbeidet, ja, soln den stPrrste av alle hindringer. Det fast- slo allerede de fPrrste misjonzerene. De kalte seg aKongelige danske Missionariin. Dette vakte - salnmen med det faktum a t
~ n i s j o n e n var satt i gang av en ltonge - n ~ i s t a n k e om a t det her kunne vzere tale om en kolonimisjon.
Faktisk var Trankebar (siden 1620) en dansk koloni. Men det sltal her slBs fast a t Trankebar-misjonen var en tvers igjenno~n kirkelig misjon. Det finnes i den ikke noe av slihe ting som ogsb p i den tiden syntes h e r e ti1 en akolonin~isjona. De egentlige amisjonsdirektorera, August Hermann Francbe og hans sonn, serget n i d k j z r t for B holde n~isjonens kirkelige karakter intakt.
Om enn misjonens egentlige evrighet var i K ~ h e n h a v n , s i k o n ~
1 Arno Lehmann: It began at Tranquehar: The History of the First Protestant Church in India (Madras 1955). Tysk utgave: E s hegann in Tranquehar. Die Geschichte der ersten evangelischen Kircho Iudiens (Berlin 1955). Svensk utgave: Det hande i Trankebar (Uppsala 1956).
likevel meget tidlig den faktiske ledelse av arbeidet ti1 B ligge i Halle. For ilcke bare de forste, men ogs% de fleste m i s j o n ~ r e r i den Dansk-Halleske tnisjon var tyskere. De k o ~ n fra Halle og hle tat1 ut av mennene i Halle. Ikke slik % forst% at tyskerne b0d seg fram og trengte seg inn i det dailske arbeid. &lye heller kan en si at de kom fordi de ble kalt. Danske teologer lot seg nemlig ikke oppdrive, og etter biskop dr. Bornemanns don1 skulle de vaere anon idonei ad hoc opuss (dvs. ikhe skiliket ti1 dette arbeidet).
Av den grunn falt kongens betydningsfulle ord ti1 den tyslce hoff- predikant dr. Lutkens: aSkaff n% De folkene ti1 oss, herr d o k t o r ! ~ Og da Lutlcens as% denne ild flamrne opp, sanlcet han brenne med glede*.
Liitkens utforte oppdraget: han utba seg azwey feine subjectau f r a Tyskland, nemlig Heinrich Plutschau og Bartholon~aus Ziegenbalg. Og
-
som det senere ble sagt ogs% om herrnhuterne- de samrhdde seg ikke med kjed og blod; uten avskjed og elldog uten sine holier dro de ti1 Knbenha~n. Der underkastet de seg en prove og ble ordinert. \Ted ordinasjonen ble de
-
idet den davaerende danske skikk ble fraveliet-
forpliktet 118 hele I<onkordieboken. Den 29. november 1705 gikli de ombord pB det danske .skip aPriucessa Sophia Hed~vigaa. Den 30. november 1705 lop skipet ut. De forste lutherske misjonaerer var 1 ~ 8 vei ti1 Asia!Ogs% denne dato har kirkehistorisk betydning, ikke minst aTr den grunn at det dessverre bare s% altfor ofte under skrivningen av ~nisjonshistorie~l blir ti1 at William Carey, son1 dog ikke kom ti1 Nord-India far 11. november 1793, kalles aden protestantiske misjons fara, ti1 at misjonsarheidet bare er 150 Br gammelt, eller ti1 at det r a r herrnhuterne son1 innledet misjonsaktiviteten. Sann- heten er at Ziegenbalg for lengst var dad etter B h a utfert sin gjerning so111 kirkestifter og kirkehygger, som oversetter og sprak- og religionsforslrer, og at ogs% menil av Christian Fried- rich Schmarz' og Ph. v. Fabricius' format hadde gjort sitt verk f e r \Villiam Carey oiste seg i billedfeltet. Falitum er at grev von Zinzendorf etter sitt eget vitnesbyrd ble ~ i n i s j o n s ~ l l a n n ~ ved de forste Trankebarmisjonrerers heretuinger, ved sin personlige om- gang i~led den1 og ved sitt lange liv i den Halleslie misjonsluft.
Det var ogsi Trankebarmisjonzrenes beretninger som utlwste herrnhuterues Swr-Afrika-arheid, som startet s i tidlig. P i vei ti1 India hadde de ne~nlig mellonllandet ved ICapp Det Gode H i p og derfra skrevet hjem 0111 hottentottene.
Den andre liirkehistoriske dato som en lutbersk teolog bor huske sorn en betydningsfull dato fm de forste ire hundreir av sin kirkehistorie, er 9. juli 1706. Denne dato er foranledningen ti1 jubileumsfestlighetene i Trankebar i 1956. Dette jubileet feires av den lutherske kirke son1 er synlig mellom oss som en frukt av det ga~nle arbeid, nemlig Tarnil Evangelical Lutheran Church.
Under feiringen vil den nivaerende biskop dr. Sandegren, som den siste europeislie leder av liirlien, overrelike hyrdestaven og bispee~nbetet ti1 den fwrste indiske hiskop, dr. hlanikam, under naervzr av mange representanter for Det lutherske verdens- forbund. Dermed har Inall nAdd det siste og etter v i r meniug for lengst aforfalnen utviklingstrinn i overgangen fra misjon ti1 autonom kirke.
Bartholomaus Ziegenbalg er blitt et forbilde for hele det lutherske misjonsarbeid, og szrlig for arbeidet i India, soln se- nere Leipzigermisjonen og Svenska Kyrlians Mission t r i d t e inn i.
Han kunne blitt en ~korttidsarbeiders, en agoing home mission- aryw, for ogsi han var bare ansatt for 3 eller 5 i r . Men etter hvert son1 han trengte dypere inn i spriket og begynte
B
studere heden- skapet i de litterzre kilder og slik det ble praktisert, bestemte han seg ti1B
se p% misjonaergjerningen son1 et livskall. Det fordret lnannen helt og ville-
s i snart han liadde l z r t A be- herske s p r i k og forhold -- mAtte utfores i India, blant landets barn, tamulene.Ziegenbalg lrerte seg tamil slik at hall kunne snakke soln en tamuler. I de ire forste Ar leste han <(nestell ikke noen tyske eller latinslie b@ker> - det gikk hare 113 tamil. Fra tidlig ti1 sent Irerte, herte og snakket ban. Mange tamulske bclker lot han lese opp for seg hundrer av ganger, inntil han behersket hvert ord og hvert idiomatisk uttrykk og inntil han laerte i tenke indisk.
Ivrig samlet han titusener av gloser ti1 en prosa-ordbok og likes%
ti1 en ordbok i det kunstrike diktersprAket. Dermed skapte han
grunnlaget for Tamil-English Dictionary, so111 ble trybt i Tranke- bar og som brukes den dag i dag. Ziegenbalg sltrev o g s i en Gram- matica Damulica, som ble trykt i Halle: eHalae Saxonum, Lit- teris & impensis Orphanostrophei h1DCCXVIo.
Den ferste lutherske A s i a - n ~ i s j o n ~ r ble sprikforslter. hIen for teologen skulle denne grundige Bunnskap bare tjene som verlt- to37 i forliynnelsen og i o\~ersettelsesarbeidet. Han has forresten ogsi skrevet andre ting p i tarnil. Men kronen p i hans spriltlige verk er oversettelsen av ltirkenb beker: Bihel, katekisme og salmebok.
Luthers lille katekisme r a r ferdig ferst
-
den fsrste over- settelse ti1 et asiatisk s p r i k . Den trengte han ti1 undervisningen av skolebarna og katelrumenene: nFordi jeg p i det tidspunkt hadde et sterlrt behov for dens. Den 28. juni 1707 var manu- skriptet ferdig. Det ble s i sltrevet a\, mange ganger og senere ogsA trykt.~ F u n d a m e n t e t ti1 opprettelsen og fortsettelsen,, av misjons- arbeidet var for ham selvsagt noverseitelsen av Guds ordw. uUn- der innerlig bsnnw begynte han den 17. oktoher 1708. Den 31.
mars 1711 hadde han hele Det nye testalnentet ferdig p i tamil, selv om han uten skyld hadde m i t t e t sitte som den danske bom- inandants fange i et nsvettehulls fra 19. norember 1708 ti1 26.
mars 1709. Oversettelsen ble foretatt ut fra grunnteksten og ved bruk av alle slags hjelpemidler. Trykkingen var ferdig den 13.
juli 1715 etterat det forste utkastet var blitt forbedret om og om igjen. Det gamle testamentet tok Ziegenbalg fatt p i s i snart han hadde gjennomfsrt oversettelsen av Det nye testamentet. Han korn ikke lenger enn ti1 Ruts bok, for allerede den 23. februar 1719 dode <(patriarken for de evangeliske misjoner blant tamn- leneo.
Sorn misjonsarheidets prototype hadde Ziegenbalg ogsi tenkt ph en tamil sangbok. Hans barn skulle synge, og ogsh sanger i tamulsk versemil og ph tanlulsk vis. Den 24. januar 1715 utkom den fcrrste sangboken p i trykk. Den inneholdt 48 sanger.
Det er typisk a t den forste lutherske I n d i a m i s j o n ~ r ogsh er blitt religionsforsker, og da i f 0 ~ s t e rekke dravidolog. Det er og 9
blir et forbilde hvor intenst og grundig Ziegenbalg beskjeftiget seg med den religiose omverden. Forutsetningen for dette Tsar hans sprikkuniiskap. Han suakket med hinduer og muhammed- auere, ha11 forte en stor korresl>ondanse med dem og g j e n n o ~ n - gransket litteraturen. Hans eRihliotheca Malabaricaa gir et over- bevisende vitneshyrd om hans flid. Resultatene a\, hans forslier- arbeid er tilgjengelig for oss: aGenealogie der Alalaberischen Gottera og aDas klalabarische Heidenturns saint hans nnlindrc skriftero soin inneholder NIDI\VUNPA, KONDEI \VENDEN og ULAGA NIDI. Hiktignok fant ha11 liten forstielse i Halle. Der mente Inan a t h a n var utsendt for B bekjcinl>e hedenskapet, ikke f o r B utbre det litterxrt i Europa. Av hans 16 verker har de tre nevnte hatt en lagnad som vel er sjelden i litteraturhistorien og enestiende i indologien: tle ble slik som de foreli funnet verdige ti1 trykning etter henholdsvis 154, 215 og 222 i r ! Lykkelige er vi som h a r slike gullgruver.
JIed rette holdt pion&nnisjonzeren kunnskap 0111 sedene i deres nlike Eormer, om hele det indiske levevis og 0111 religionen, som i detalj bestemte lioet for inderne, for B r a r e uvurderlig for hed- ningeprekenen. Flittig satte h a n seg inn i disse ting
-
i f i a n k e - bar og p i anstrengende reiser, soin hnn m8tte foreta i oksevogn.Ti1 forskjell f r a Ziegenbalg skaffet hails kollega seg god rede p i taillulenes medisinske litteratur. 0111 det vitner hans aMala- barischer AIedicus)), et skrift asom gir en kort underretning, dels om hva slags prinsil~per disse hedninger driver sin inedisin etter, dels 0111 hvordan og med hvilke medikamenter de hehandler syk- d o m m e r ~ .
OgsB senere, ja like inn i vBr tid, er det utgitt religionsviteu- skapelige arbeider av misjonzerer. For hele arbeidet, freinfor alt n i r det gjeldcr dannelse nv inenigheter og oppbygging av kirker, h a r de forste misjonzerer vist veien. Allerede den gang 1)le allc viktige sporsmil tatt opp, og tatt opp riktig.
Dette er lett i si. Men sake11 selv er hemerkelses~~erdig, for de forste m i s j o n ~ r e r koin uten erfaring inn i sin kirkes pionkr- arheid. Ledelsen manglet ogsi erfaring. Dessuten var den van- skelig i fi kontakt ~ n e d p% grunn av den langsotn~ne og s v x r t
tilfeldige sltipstrafikken. Det fantes intet misjonsvitenskapelig tidsskrift og ingen kolleger hvis r i d man kunne dra nytte av.
Derfor var alle avgjorelser fnrstegangsavgj0relser som ble fattet gjennom vedholdende benn, Alan m i ogs& legge ti1 at Ziegenbalg kom ti1 India soln en helseveilr mann, at han bar den auvanlig store hetenr nten 5. klage - og det uten i bruke den fjzerlette tropedrakten man hruker i dag ( f o r den gangell har man ogsi der lilzer av tykt stoff samt undertny og dertil ogsi parykk), og at han mBtte arbeide og lzere i denne stekende varmen. Han fikk helle iltke sin Brlige ferie i de l t j ~ l i g e fjellene, soln hver nybe- gynner i vase dager blir forunt. Legger man alt dette sammen, kan man bare undre seg over halls store rnengde arbeid og alt han ydet bide innenfor det egentlige ~nisjonso~nr&de og p i det vitenskapelige felt. Slik virket Gud inye ut av lite og fullendte underet gjennom det uanselige.
Enkelthetene i arbeidet ltan vi ikke her gi noen frenlstilling av. Vi nnyer oss med i vise ti1 den fullgode behandling og 10s- ning av det vanskelige kasteproblemet. Helt fra begynnelsen av var parolen: aovervinn systemet innenfraw, i motsetning ti1 den lovmessige hindhevelse som nok er lnnlig, og som senere ogsi er fordret og praktisert av andre. Lutheranernes varsomhet var ingen halvhet. Allerede den gang faiites det bare en nattverdltalk for alle, for kastefolkene som for pariaene.
Det var intet alunkent evangeliuni>> de fnrste lutherske mi- sjonzerer brakte sine tilhnrere. De ga dein hele evangeliet og Bibelen s o ~ n Guds sanne ord, uten B trekke fra eller legge ti1 noe av egen oppfinnelse. At de skulle vaere g&tt ut ti1 hedningene ined Konkordieboken under armen, er bare ondsinnet mistenkelig- gjorelse. Nei, ganske enfoldig og bibelslt forkynte de den kors- festede Frelser, redningslnannen fra synd, d0d og djevel (so111 for den1 e n n i var en virkelighet og soln de ogsB s i i funlcsjon i hedenskapet). For d e ~ n var misjon sjelevinnerarbeid og intet annet. Axen ingen vil finne blind iver og unlitelig omvendelses- mani hos apietistene fra Haller.
Hvis de hadde villet, dvs. hvis de hadde gjort det lettere i bli en kristen, ville de kunnet melde on1 stclrre resultater. Nei, grun-
dig og nnkternt In de grunnen gjennoin en god undervisning. De avviste ettertrykkelig enhver tvang. Heller ikke var undervisnin- gen avsluttet i og ~ n e d dQpen, for son1 hallensere visste de hva en mangesidig katekisasjon hetydde for unge soln for gamle.
Hele arheidet ble gjort under store vanslier og trengsler, ja, ti1 og ined fiendskap og forfolgelse. I de ahalleske ineldingern, det forste nlisjonsblad (som ogsS Goethe leste), kan man 1'Q 15 sider finile anfort 180 grunner for arbeidets vansker. Blant den1 gjelder hele 32 aforskjell pQ kastera.
En h a r sagt at nBr nlan virkelig I)rm8er Q oinvendc en indisk hedning, er det like SR vailskelig s o ~ n 0111 Inan ville trekke n t en oyentann pQ en levende tiger. Og lilievel frenlsto menigheten.
Selvsagt hle det sagt a t ~nenighetslen~incne oar ariskristne,, soin man hadde alijjopt,> ved unde~~stottelse. I virkeligheten inStte katekumenene arbeide, Inan lot dein ti1 og nied strikke, stromper.
Og n Q r det i tilfelle av stor nnd inatte gis hjelp, f , eks. fordi kate- kurnenene ble forfulgt og fraravet sitt ernaringsgrunnlag, sS bor nlan ikke anse lnenneskelig h j e l l ~ og liristen ltjierlighet so111 noe nvanlig.
Trankebannenighetens kirkebok gir oss inngQeude opplysnin- ger om n~enighetsleinnlenes yrker og ogs& om hvilke kaster de tilhnrte. I 1720 var det ikke lnindre en11 147 siidraer av 250 kristne. Mindre enn halvdelen var liastelose.
Kirken son1 ble bygd allerede i 1707, viste seg snart for liten for de kristne og for de hedniuger og inuhaln~nedanere som konl for B hore. Trass i den kroniske pengennd (allerede den gang!) bygde inan
-
uten Q h a betalingen klar - den store Ny-Jerusa- lemskirken, som stBr den dag i dag. EL troens byggverk. I den hviler de jordiske levninger av inisjonaeren og grunnleggeren Ziegenbalg. I den ble de farste indiske diakonisser innviet. I den fant bispevigslene sted, og i derine eldste lntherske kirke i Asia vil ogsQ den nye bisltopen, inderen dr. theol. Rajah B. hIanikam, bli innsatt i sitt h0ye elnbete den 14. januar 1956. Her og i de mange andre menigheter a\, den lutherske t a n ~ n l k i r k e synger Inan de alntherske kjernesalmerw, soin den store oversetteren Fabricius h a r skjenket den1 hundrevis av. Her leser Inan frem-deles bibeltekstene fra den agyldne oversettelsew, som det igjen er Fabricius soln har fullfort. I denne kirken holdes hele arven fra en svnnnen tid ved lag.
Helt f r a forst av er denne kirken hygd son1 en luthersk ltirke av lutherske kristne. Det gjelder 0111 hjennneledelsen, og det gjel- der om feltarbeiderne. Hvor sterke var ikke de ordene som Au- gust Hernlalln Francke f o r ~ n a n t e sine hrodre med, a t de stadig pB ny matte studere hekjennelsesskrifte~le! Visstnolt m!ater vi i Trankebarrnisjonen et av de fnrste eltu~neniske samarbeids-til- takene. Tyskere, dansker og engelslinlenn (son1 bl. a. ga det forste trylikeriet) arbeidet her sammen. Men kildene sier helt ltlart a t arbeidet hadde et luthersk preg, sonl m a n holdt fast ved
0111 enn angliliauerne mislikte aden tyske lutheranismez (mens de selv befordret anglikanismen) og so111 de satte opp mot de forste unionsforsok. hiisjonzrene r a r luthersk ordinert. Og de holdt sitt lnfte og s k a ~ n m e t seg ikke over sin enfoldige tillit, soln ga d e ~ n en y d n ~ y k sikkerhet om den sannhet so111 var gitt dem.
At troskapen ikke gjorde den1 trangsynt, var misjonzrene et 11evis p i . hIen allerede de visste a t en luthersk kirke mB ta seg selv alvorlig om andre skal ta den alvorlig. De lutherske piet- istenes troskap var ikke hoylyclt. De hadde ingen trang ti1 hoy- m z l t e konfesjonelle deklarasjoner, - det viser ogsB kildene.
Glad og enfoldig levde nlan sitt trosliv og hang ikke ti1 enhver tid - billedlig talt - den lutherske kirkefane ut av vinduet.
hlen huset selv var luthersk, - det gjaldt s z r l i g k e n og alteret. Dette k a n Inan betvile eller angripe, men m a n kau ikke viske disse f a k t a ut av kildene.
Hvor beskjedent det lutherske s z r d r a g Tar, ser man pB ett punkt: I lnpet av de forste 160 Br hle, av alle bekjennelsesskrif- tene, bare Luthers lille katekisme oversatt. Forst i 1856 fulgte Augustana, og enda senere I<onkordiehoken og sm8 prover pB Luthers skrifter.
I den lner utforlige frelnstillillg vi har vist til, kan man lese hvordan arbeidet ble utbredt. Der er hellcr ikke de nedbrytende meningsforskjeller og stridigheter misjonzrene in~ellonl fortidd.
OgsB de forskjellige h j e l p e s n l e ~ l ~ l i Europa kan en der finne ney- 13
aktig oppfert. Hadde det g i t t slik misjonrtirene onsket, ville alle- rede deli gang arbeidet i India \,rest drevet so111 et fellestiltak av ulike kirker. Disse menn hadde et vidt syn for og en hengivenhet ti1 saken, so111 kan st8 so111 et forbilde for alle lnisjonrerer i alle tides.
Et eksempel pir dette er at de meget tidlig, alt i 1707, ytret enske om B fir innfedte medarbeidere, ogsa prester. Det herer ti1 denne niisjons store gjerninger a t det sB tidlig som 23. oktober 1716 ble Apnet en lrtirerskole i Trankebar, og den forste anasjonal- pastorw, Aron, fikli sin ordinasjon allerede 28. deselnber 1733, altsi etter bare 27 Brs arbeid. For 1. juni 1949 hadde Aron f i t t en anselig flokk p i 140 etterfelgere i det hellige presteembete.
I den gamle Trankebar-misjonens tid, son1 falt inlienfor opplys- ningstiden med dens virkninger, ble hele 14 indere ordinert. Ikke alle unge kirker i gainme1 og nyere tid kan vise ti1 et slikt tempo n%r det gjelder B ansette innfndte prester. Det niest uvan- lige elcsempel fra nlisjonshistorien finner vi pB oya Ambon. Der ble den ferste amlioniske prest tilsatt forst i 1882, 360 %r e t t e ~ dBpen av fnrstegroden og 270 Br etterat hele Anibon var kristnet.
Hvor helt annerledes var det ikke i Trankebar, hvor mall kunne h a ventet aluthersk kvietismew !
OgsB ellers har det hendt lnye ufor fnrsle gang), i den~le den lutherske kirkes ferste misjon. En del liar vi alt nevnt, hIen det er ogsB verd B vite a t den ferste pikeskole i Ser-India, og sann- synligvis ogsB i hele landet, blir omtalt i en beretning allerede den 28. deseniber 1707. Og hva enn andre rapporter forteller, ble ogsA det ferste evangeliske trykkeri opprettet i Trankebar, hvor man tidlig og klart erkjente verdien av misjonenes litteraturar- beid. OgsB den evangeliske kirkes ferste tamulske trykkeri ble opprettet i Tranliebar. De ferste misjonsleger som har reist ut for den lutherske kirke, ja, for den evangeliske kirke i Tyskland overhodet, har hatt sitt virke der.
Og selvsagt ble det i Trankebar~nisjonen de fnrste misjonzr- hustruer p i asiatisk jord fikk sitt virke. Ar hjemmestyrene i Kebenhavn og Halle var de ferst slett ikke velsett, men der ute ble de heyt skattet.
SB kan det da sies liiye godt 0111 denne misjon og om kirken som er skapt der nte, uten a t m a n trenger B ty ti1 tolnt skryt.
Andre lutherske misjoner fra forskjellige land h a r senere tatt opp arbeid i India. De kirkene soln disse har dannet, er i dag sl&tt s a n ~ m e n i Indias lutherske kirkeforbund. Dette h a r godt og vel 600.000 kirkelenimer og star tilsluttet Det lutherske verdens- forhund.
Skal man glede seg over a t de son1 besaker jubileu~nsfestlig- lietene i Trankehar ennB vil treffe tyske og svenske misjonsar- beidere i den lutherske kirke blant tamulene og l>B dette galnle misjonsfelt?
Hvor stor v&r glede elin er over denne mellomkirkelige hjelp son1 ennB er mulig, er det ogs& vBrt anske at denne selvstendige kirken, son1 nB vil st8 under en indisk biskop, niB vokse i Bndelig styrke og evangeliserende iver - og dermed eke tallet pB sine lemmer. For den forste lutherske kirke i India er ikkc den ster- keste. MBtte denne kirken gB frem i indre styrke og ytre selv- stendighet, slik at den kan stB og vaxe ti1 tjeneste n8r engang den ekumeniske hrorhjelp opphorer!
