Fiskets Gang

(1)

(2)

Fiskets Gang

I

Ulgltt av Fiskeridlrekleren 66, ARGANG Nr. 24

-

^{Uke 49}

-

¹⁹⁸⁰

Utgls hver 14. dag ISSN 0015

-

³¹³³

- Redakter:

Sigbjarn Lomelde Kontorsjef

Redaksjon:

Gunnar Christensen. (redsekr.) Vidar Høviskeland

Kari Ustervold Toft

1

Berit Marcussen Gullestad Ekspedisjon:

Dagmar Meling Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185, 5001 Bergen Telf.: (05) 23 03 00

Trykk: A.s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved Innbetaling av abonnementsbei~pet på postgiro- konto 5 05 28 57, pa konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.

Abonnementsprisen ph Fiskets Gang er kr. 90.00 pr. hr. Denne pris gjelder ogsa for Danmark, Finland. Island og Sverige. Øvrige utland kr. 110.00 pr. &r.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

Ill kr. 800 114 kr. 225 112 kr. 400 116 kr. 150 113 kr. 300 118 kr. 125 Omslagets 4. side (113 s.) kr. 400.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

I

^ISSN^0015-3133

INNHOLD - CONTENTS

FiskerlpollHsk jordskjelv I april?

-Distrikts-Norge ber Ikke opprettholdes glennom sysselsetting som er verre enn gjure ingen ting..

Earthquake in the Norwegian fishing policy?

767

Havtorskarane vil ha inspeksjonsordning l Barentshavet Marine researchers want an arrangement with inspections in The Barents Sea

772

Ressursoversikten 1880

Marine resources - yearly report from the Marine Research Institute

Lodda - Capeiin Makrell

-

Mackerei Pigghå - Picked dogfish Lanse, blhiange, brosme Ling, Blue ling. Tusk Innlegg

Contribution

TrBltorsek med 0kt maskevidde hesten 1980 Trawi-Survey with iarger mesh slze

Nytt fra flskellåten The fishing vessei market

drsmete i Sunnmere fiskarlag

Yearly meeting in Sunnmore fiskarlag Fra taksestyremate i Trondhelm 1980 Okt linefiske etler laks ved Færeyene Problems concerning the salmon-resources Flskeforedlingsbedritlenes livssyklus The life cycle of fish processing piants

Hordaland Fiskarlag: Fiskerisjefen v11 ha klarere tale

-

og handling

-

fra politikerne

Yearly meeting in Hordaland Fiskarlag

800

Stalistlkk Statistics

Redaksjonens deadline for Fiskets Gang nr. 2411980 er:

3. desember 1980

Forsldefoto: Gunnar Christensen

(3)

Fiskeripolitisk jordskjelv i april?:

((Distrikts-Norge b ~ r ikke opprettholdes gjennom sysselsetting som er verre enn

å giøre ingen ting!»

Ferste utkast av den reviderte langtidsplanen grunn for arbeidet med den reviderte lang- for norsk fiskerinæring vil være ferdig i januar tidsplanen, tanker som vi tror vil fales som 1981. 4. april skal den nye langtidsplanen leg- jordskjelv ikke bare i fiskerinæringa. Vi brin- ges frem som stortingsmelding. Dette opplyste ger her Bj0rn Brochmanns innlegg og vil ineste utredningsleder BjBrn Brochmann, Fiskeride- nr. av Fiskets Gang komme tilbake til ordskif- partementet tirsdag i Øystese på kurs for tet etter innlegget, og andre saker som var oppe rettledningstejensten. I sitt innlegg skisserte på konferansen 2 . 5 . desember.

Brochmann de hovedtankene som ligger til

1. Lønnsomhets- situasjonen

Når en snakker om fiskerinæringas økonomi er det viktig åskille mellom på den ene siden den wkonomien fiskere, redere og bedriftsledere opplever, og på den andre siden økono- mien slik den reelt sett er.

Det fiskere og redere opplever er en fiktiv-okonomi, langt bedre enn den reelle situasjonen.

Jeg vil - som bakgrunnsstoff for vurdering av framtida ^-ta for meg næringas reelle lwnnsomhet i idag, dvs. lønnsomheta fraregnet stats- støtte.

Jeg skal ta for meg hele næringa under ett: dvs. se på fiske, fiskefor- edling og omsetning ikke hver for seg, men samlet.

Salg av norske fiskeprodukter vil utfra en prognose for 1980 kunne innbringe næringen omlag5mld. kr. i inntekt. Detteer brutto inntekta.

Av dette vil ca. 2,5 mld. kr. gå til å dekke drifts- og kapital-utgifter til fiskeflåten mens nærmere 2.0 mld.

kr. vil gå til å dekke kostnadene i foredlinqsindustrien i eksportleddet.

~ i l s a m 6 e n blir det 4,5 mld. kr. Utgif- ter til råfisk og arbeidskrafl i fiske og foredling er ikke medregna.

Etterat alle regninger er betalt og

egenkapitalen har fått en passe av- lønning, er det dermed for 1980 en netto på 0,5 mld. kr. tilbake avsalgs- inntekta, og som kan utdeles som belønning til arbeidskrafta i fiskebå- ten og i fiskeindustrien.

«Stettebehovet er stort, men det er prisen vi må betale for å opprettholde sysselsettinga i kyst-Norge., -er galt!

Det utføres årlig ca. 15.000 årsverk i fiske, basert på Budsjettnemndas definisjon. Etter den vil fiskere, som hver står ombord i båten et halvt driftsår, omregnes til et årsverk.

Ca. 15.000 årsverk utføres i fiskeindustrien. Tilsammen betyr det at ca.

30.000 årsverk skal dele fiskerinær- ingens netto i 1980 på 0,5 mld. kr. Det blir 17.000 kr. pr. årsverk i gjennomsnitt. Dette er fiskerinæringas reelle lønnsevne.

Det er f i t i v ekonomi uteverne i fiskerinæringa opplever.

Statsstette utgjer 50-70% av Iennsevna.

For 1980 er det innvilga en stats- støtte på 1,4 mld. kr. Av dette går 320 mill. kr. til ulikestrukturtiltak. 1,l mld.

kr. er ren inntektsstwtte.

Det blir i gjennomsnitt en støtte på ca. 37.000 kr. pr. årsverk i tillegg til grunnintekta på 17.000 kr. Lwnsev- nen, inklusuve støtte. blir 54.000 kr.

pr. årsverk. Dette innebærer at stats- stetten står for70 pst. av iønnsevnen i fiskeog foredling.

Regnestykket er imidlertid basert på prognoser. Eksportinntektene kan bli høyere eller lavere enn hva prog- nosene sier. Hvis markedsforbedring medfører at salgsinntektene av fiske- varer stiger fra 5,O til 5.5 mdl. kr. vil Iønnsevnen i næringastige fra 17.000 kr. til 34.000 kr. pr. årsverk. I så fallvil statsstøtten stå for noe over 50 pst. av arbeidsinntektene. Skulle derimot salgsinntektene svikte med 0,5 mld.

kr. i forhold til den opprinnelige prognose vil det ikke være penger tilbake til arbeidskrafta når alle regninger er betalt. I så fall står staten bak 100 pst. av lott og Ionn.

Det store støttebehovet er en sterk belastning på næringas anseelse, og det er tvilsomt om en langsiktig poli- tikk som baserer seg på at næringa i den grad skal være avhengig av støtte, er en smart bruk av statsinn- tektene.

(4)

FISKETS GANG

Sett fra mitt synspunkt er hoved- problemet i dag næringassvake øko- nomi.

Og dasnakkerjeg ikkeomden øko- nomien som redere og fiskere opplever og føler vanskelig. Nei, jeg snakker om den reelle situasjonen, som er langt verre enn den situasjonen fiskere og redere står i. Hvis situasjonen føles vanskelig etterat 1,l mld. kr. er ytet i inntektsstøtte, tenk hvordan den da egentlig er, dvs. før slikstøtte gis.

2. Årsaken til den vanskelige økonomiske situasjonen

Hvorfor er den reelle økonomiske si- tuasjon så vanskelig?

Hvorfor er støttebehovet så stort?

Etter min mening er hovedforklar- inga denne: Statsstøtten har opprettholdt en viss Iønnsomhet i nær- inga. Uansett svikt i kvantum, svake markedspriser, økt forbruk av og priser på innsatsfaktorer som drivstoff.

redskap mm. så har næringasvolum.

regnet i produksjonsfaktorer, kunnet bli opprettholdt i ly av statsstøtten.

Over en tid vil næringas volum ake Daa. statsstøtten. Dette kan forklares

slik:

En gang i blant kommer gode år som øker aktiviteten i fiske. Denne økteaktivitet, og derav et høyere nivå på de samlede kostnader, biir regn- skapsført av rederne og registrert av Budsjettnemnda for fiskerinæringa.

Budsjettnemndas materiale blir lagt til grunn for beregningene av neste års støttekrav fra Norges Fiskarlag. I den grad kravet blir innfridd vil det høyere kostnadsnivået bli opprettholdt.

I dårligere år synker ikke kostnadene fordi støtten opprettholder det tidligere aktivitetsnivå.

Statsstøtten virker dermed som en mot-hake: Produksjonsfaktorens mengde kan ikke avta. bare øke.

Dette illustreres ved at i perioden 1968 til 1978 økte volumet av produksjonsfaktorer i fiske med ca. 20 pst.

Det betyr at økt forbruk av olje, redskap, elektronisk utstyr m.v. har langt mer enn oppveid nedgangen i antall helårsdrevne fartøy og nedgangen i sysselsetting i fiske. Fangst- innsatsen i fiske har m.a.0. økt.

Det økte omfang på næringa rned- fører synkende Iønnsomhet ikke bare p.g.a. økte kostnader. men også p.g.a. at økende fangstinnsats før eller

siden vil medføre biologisk nedfisk- ing av bestandene.

I så fall vil fisket svikte og støtte- behovet øke ytterligere.

For å verne bestandene mot den økende fangstinnsats innføres det gjerne etter ei tid kvoter.

Dersom kvotene skal være effek- tive må fangstinnsatsen båndlegges.

Det medfører teknisk overkapasitet.

Ca. 2000 arbeidsplasser er knytta til overkapasitet i fangst, foredling og omset- ning.

Hvis en beholder dagens støtte- system og forøvrig ikke legger om politikken, vil innføring av kvoter bety at en etter hvert får en stadig større teknisk overkapasitet og synkende Iønnsomhet.

Mange vil nok protestere og heved at den svake lønnsomheta skyldes ressurssvikt og myndighetenes kvo- tereguleringer.

Til dette er å si at den eneste res- surs som har sviktet samtidig med den sterke økninaa i støttebeløoet er norsk-arktisk torsk. ~oddestammen er normal. hyseiisket og seifisket er normalt. Sildefisket er rett nok for- budt eller meget strengt kvoteregu- lert. Det kan likevel ikke kalles en svikt, ettersom det eren tilstand vi har hatt i over 10 år.

Svikten i torskefisket er imidlertid av stor økonomisk betydning. Det kan derfor være grunn til å spørre:

Ville støttebehovet falt bort eiler kommet ned på et noenlunde rimelig nivå dersom torskekvantumet ikke hadde blitt redusert?

Tekniske forbedringer bare Øker overkapasiteten med dagens system!

Svaret er nei: Hvis en sammeiigner torskefisket i 1976 og 1977 med de prognoser støtten på 1.4 mld. kr. er basert på, så dreier det seg om en svikt i størrelsesorden 150 mill. kg.

rund vekt.

Omregna til filet og konvensjonelle produkter betyr det tapte salgsinn- tekter påomlag 500 mill. kr.

Dette er betydelige beløp, og nær-

ingas økonomi ville vært langt bedr uten denne svikt i kvantumet.

Ikke desto mindre ville det likevel gjenstått et støttebehov på ca. 900 mill. kr. Støttebehovet ville me andre ord ha vært rekordhøyt selv uten svikt i torskefisket.

Altså må den svake økonomien i næringa forklares på andre måter.

Jeg tilbyr til dette formål min teori om at det nettopp er statsstøtten som har gjort næringa ulønnsom.

3. Mål for fiskeripolitikke

Etter denne analysen av dagens si- tuasjon, skal jeg gå over til en vur-

dering av frarntidsmuiighetene. Disse

1

vil forøvrig legges fram våren 1981 i en langtidsplan for perioden 1982 4 5 .

Hovedmålene for fiskeripolitikken, slik de går fram av den forrige langtidsplanen er:

- verne om ressursgrunnlaget - hovedtrekkene i bosettings-

mønsteret skal søkes bevart.

- folk skal sikres trygge og gode arbeidsplasser.

Disse målene vil sta fast i langtids- olanen for 1982-85. Men det vil oå bakgrunn avdet jeg tidligere har sagt om næringas elendige reelle Iønn- somhet være nødvendig å ta inn et fjerde hovedmål;

- søke &forbedre den reelle lønn- somhet i næringa.

(Med reell lønnsomhet menes lann- somheten fratrukket inntektsgivende statsstøtte). Egentlig er det ikke noe nytt mål: En rekke av tiltakene i forrige langtidsplan var innretta på å forbedre næringas relie økonomi.

Eksempelvis foreslår planen at en skal få bort overkapasitet i fiskeflå- ten. Hensikten er å redusere kostnadene.

Men målet om en sunn økonomi må ikke bare være underforstått. Det måetter min mening fram i lyset.

Det kan imidlertid bli motsetning mellom på den ene siden målet om god reefl økonomi og på den andre siden om å bidra til bosettinga langs kysten.

F.eks. kan det hevdes at nedskjær- ing av kapasitet i flåte- og anleggs- sektoren for å bedre lønnsomheta vil medføre tap av arbeidsplasser.

Dette er rett nok, men det vil for det første være snakk om et beskjedent tap av arbeidsplasser. For det andre

768

^{F. G.}^nr.24, uke 49,1980

(5)

kan en ikke opprettholde et kunstig stort omfang på næringa bare for bosettinga sin del.

Ei hver næring skal gi et positivt økonomisk bidrag, ellers kunne yr- kesutøverne heller bli betalt for åsitte dagen lang på trappa og nyte sola.

I fiske gir overkapasiteten et negativt økonomisk bidrag. Fiskeflåten og fiskeindustrien som representerer overkapasitet gir ikke noe positivt, fordi kvantumet uansett ville blitt fanget og produsert, derimot medfø- rer overkapasitet kostnader.

Det vil si: økonomisk sett er det verre å sysselsette folk gjennom overkapasitet enn å betale dem for å sitte på trappa og kose seg i sola.

Distrikts-Norge kan ikke bygges på en aktivitet som økonomisk sett er verreenn å gjøre ingenting.

Fiskeripolitikkens bidrag til Syssel- setting i kyst-strøkene børderforikke gå ut på å opprettholde overkapasitet, men ved å legge til rette for et arbeidskrevende fiske i stedet for et fiske med få mann og masse kapital og ved å gå inn for arbeidskrevende foredling av råstoffer. Videre bør en gå inn for et desentralisert mønster i fiskeog foredling.

Går en inn på en slik linje, og det har en i stor grad gjort i norsk fis- kerinæring, vil det kunne bli et reelt motsetningsforhold mellom Iønn- somhet og målet om å bidra til bosettinga. Det vil være tilstede dersom kostnadene ved ei arbeidskrevende og desentralisert næring er større enn ved ei kapitalintensiv og sentra- lisert fiskerinæring.

Dette motsetningsforholdet vil variere med markedspriser, kostnader og fiskerimulighetene i havet.

Generelt kan en si at noe av støt- tebehovet skyldes en noe urasjonell struktur på næringa sett i fra et rent bedriftsøkonomisk synspunkt. Dette er betaling for å opprettholde den spredte bosetting.

Men hoveddelen avstøtten skyldes overkapasitet i flåte og foredlings- forhold. Det er derfor ikke grunnlag for å hevde at *statsstøtten er stor, men det er den prisvi må betale for ei spredt bosetting langs kysten,). Bare en del avstøtten går med til å fremme dette formålet.

4. Ressursutsiktene

Jeg må av tidshensyn ta for meg et begrenset antall arter og velger å se nærmere på norsk-arktisk torsk og

artene. Torsk f.eks. er fangstbar for Ar trål i 3-4 års alderen, er gytemoden i

8-årsalderen og kan bli opp mot 20år 1965

...

gammel.Det fiskes m.a.0. på flere 1966

...

årsklasser samtidig. Det gir stor sta- 1967

...

bilitet fra år til år i tilgjengelig fiske- 1968

...

mengde. Om en årsklasse svikter, så 1969

...

er det flere andre årsklasser som 1970 606 115

...

..

holder bestanden oppe. 1971 : 157

1 972

...

¹⁴⁰

1973

...

684

Overkapasiteten i fiskerinær-

1974

... ...

inga blir stadig stflrre!

¹⁹⁷⁵₁₉₇₆

...

³⁴³43 ¹⁷⁰112 1977

...

173 116 '

...

1978 106

...

Årsklassenes størrelse, dvs. tallet 1979

på yngel som overlever egg-stadiet, ^{' ' ' ' '}

'.

^'

'.

^{' '}

kan variere kraftig. Tendensen for

torskeartene er at i en lo-årsperiode Dessverre ble begge disse årsklas- har vi 7 4 år med middels og dårlige sene sterkt beskatta i perioden 1976 årskiasser. En svak årsklasse er -78. dvs. allerede PA ungfiskstadiet.

gjerne 50-80 pst. ,,,indre enn en Eksempelvis hadde Norge rekord- store torskekvanta de årene, trass i at middels.

s å en gang i mellom dukker det Lofotfisket var beskjedent disse år- opp gode årskiasser; og da gjerne s& ene. Dvs. at antall ungfisksom ble tatt det virkelig monner. Yngeltallet kan må havært

være pst. større enn i et Det var dyrekjøpte kvanta som ble delsår. tatt ute i Barentshavet de årene. Det Det er disse gode årsklassene som gjelder naturligvis ogsa for Sovjets gir typiske topp-år. Vi kan følge dem fiske.

fra de dukker opp som 3-4 åringer og Men trass i nedfiskingen av disse gir godt trålfiske og rikt ,,årfiske årsklassene vil de kunne gi et visst utafor Finnmark, til de noen årsenere Oppsving i skreifisket de kommende gir et markert oppsving i skreifisket. 2 3 år. Det betyr ikke at gytebestan- Det gode skreifisket varer deretter den blir stor. Det betyr bare at den i 2 3 år, inntil den årsklassen dag er ekstremt lav, slik at selv en som dominerer skreibestanden i stor beskjeden tibang P& ny gytemoden grad er oppfisket eller ded på annen fiskvil slåsterkt Ut, regna i prosent av

måte. dagens bestand.

Vi ser av tabell 1 at etter 1975 har vi

Stor utlånsramme i statens fiskarbank kan ruinere norsk fiskerinæring på lang sikt!

Tabell 1 viseranslått mengde yngel av torsk og hyse fra 1965 til og med 1980.

For torsk har vi i 1970-åra hatt tre gode årsklasser: 1970,1973og 1975.

Normalt ville de to sist nevnte års- klassene gitt opphav til et godt kyst- fiskeog skreifiske fraog med 1981 og noen år utover.

hatt heller svake årsklasser. Sovjetisk fiske er i stor grad basert på fiske etter ungtorsk i egen sone. Av tabell 1 skjønner vi at det er beskjedent med torsk yngre enn 5 år. Dette har ram- met sovjets fiske i egen sone sterkt og er bakgrunnen for at de ikke har maktet å ta sin torskekvote hverken i 1979 eller 1980. Det kan også forklare den sovjetiskeomlegging til kolmule- fiske.

Norges fiske er basert på noeeldre fisk og har i dag fordelene avde fortsatt relativt gode 1973 og 1975 års- klassene. Fisken oppholder seg for tida i hovedsak i norsk sone og gir norske fiskere et bilde av at det er F. G. nr. 24, uke49.1980

769

(6)

rikelig med fisk. Bildet er korrekt nok, sikre seg at en viss mengde lodde synspunktet at desto større låneram- men det gjelder bare for et begransa lever lenge nok til å sikre ei vellykka me i Fiskarbanken, desto bedre.

geografisk område. gyting. Store Iånerammer kan føre næringa

Når det relativt gode skreifisket i Framover må en regne med de opp i e i hengemyravgjeld.

perioden 1982-85 er over, vil norsk samme naturlige svingninger i års- Fiskeindustrien er langt større enn fiske i stor grad måtte basere seg på klassene som hittil. Forutsatt uendra nødvendig for å ta imot og bearbeide årgangeneetter 1975. Disseersvake. delingsnøkkel med Sovjet vil kvan- de kvantaenventerframover.

De magre år flytter seg således suk- tumet bli som desenereår. Allerede i den forrige langtids- sessivt fra sovjetisk sone over til Betrakter en lodde, makrell, hav- planen ble det påvist over kapasitet i

brisling, kolmule under ett, kan en foredlingsindustrien. Siden 1976 har Fra et norsk synspunkt er det der- regne med at ringnotflåten står over- imidlertid frysekapasiteten i Nord- for livsviktig å ta vare på de svake for et framtidig fangstpotensiale på Norge økt med 25%. Samtidig er ungfiskkullene. slik at noe av dem 14-15 mill. hl. pr. år. 11979var norsk kvantumet gått ned med 20-30%.

kan vokse opp og gi grunnlag for et fangst av disse artene omlag 17 mill. Hvilket betyr at overkapasiteten har norsk fiske i slutten av 1980-åra. hl. Nedgangen somventeser b1.a. for økt betydelig. De mangeanlegg fører Videre må vi håpe at vi snart får en ny makrell og brisling pga. nedfiskede med seg svak utnyttelse av kapasi- sterk årsklasse, og at den ikke blir bestander i Nordsjøen. teten på årsbasis og svekker be- nedfiskaallerede påungfiskstadiet. driftenes evne til å betale fiskerne en

Regna i kvantum er det grunn til å

stOttebehovet vært re-

^god^prispå råfisken.

tro at torskekvoten som er satt for

kordhOyt i 1980 sj#I

For å bedre økonomien i næringa 1981: 260.000 tonn pluss 40.000 tonn. må antall fiskeindustrianlegg redu- Murmansk torsk og 40.000 tonn

svikten i ressursgrunnlaget for

seres, fortrinnsvis påsteder med flere norsk kysttorsk vil kunne gjelde som

torskefiskeria.

anlegg og steder med alternative sys-

anslag for kvantumet de kommende selsettingsmuligheter.

Den gjenværende fiskeindustri må Samla for de nord-norske torske-

1-5. ~ i l av flåte ~ og ~

^bringes

~

^{opp på}

~

^{et høyt}

i

^nivå

~

^både

~

^pro-

fiskeriene; torsk, hyse. sei. blåkveite, duksjonsteknisk og når det gjelder reker m.v., må en regne med et

fiskeindustri til ressursene

arbeidsmivø, E~ ytterligere videre- kvantumsnivå som ligger 2-5 pst. Basert på et mål om rimelig god øko- foredling av råstoffet kan gi flere ar- under de kvanturnsmessige gode nomi i næringa, bør den kapasitets- beidsplasser, noe som er sårt trengt årene 1967-77. messig ikke være større enn det som når kvantumet svikter.

At kvotene må reduseres når be- er nødvendig for å fange og bear- Spørsmålet er imidlertid om det standene er små er imidlertid bare beide de kvanta som Norge kvote- lønner seg bedriftsøkonomisk med halve uløkka. Det er bortimot like ille messig disponerer. videreforedling. Når noen få anlegg at fangstkostnadene pr. kilo vil øke Som nevnt vil det kunne bli for- driver slik produksjon kan det lønne pga. at det i gjennomsnitt er større holdsvis bra med torskeartet fisk uta- seg. Men hvis en rekke anlegg gjør avstand mellom fiskene. for norskekysten fram til 1985. Kyst- det, kan en risikere at markedet for Sommerloddefisket i Barentshavet flåtens fanastevne vil derfor være ri- høvt bearbeidde orodukter mettes oa

5

^foregårⁱhovedsak på 3 112 år gam- melig god.-~n torskekvote på høyde saksprisen synker.

, . ^mel^fisk,^dvs.^enårgang. Vinterlod- med den for 1981 vil i så fall kunne bli Dersom staten av den grunn må defisket foregår ~å 4 år aammel tatt av kvstflåten aleine. Selv om alle subsidiere videreforedlina. så øker gytemoden fisk. dvs. den samme år-

gangen som sommerlodderfisket høsten før beskatta. Ettersom det i hovedsak fiskes på en årgang slår gode og dårlige årsklasser fullt ut i fisket 3 4 år etter yngelstadiet. Dette kan gi store år til år svingninger i bestandsgrunnlaget.

Ettersom fisken kan beskattes først ved 3 112 årsalderen oo stort sett dør etter gytinga i 4-årsalderen, er det lite spillerom for vurderinger om en skal fange ungfisk eller voksen fisk. Stort ' sett gjelder det å fange lodda før den

døravseg selv.

Det kan imidlertid være verdt å nevne at beste vekstperiode for lodda er i juli-august. Hvis en venter med å starte fisket til etter den tid vil samla kvantum som er tilrådelig å fiske kunne økes noe.

b Videre må en ved vinterloddefisket .I

n 0

F. G. nr. 24, uke49.1980

ferskfisktrålerne ble lagt i bøyavil en ikke komme utenom en kvantumsre- gulering av kystfisket.

Ettersom det neppe er aktuelt å ta alle trålerne ut av fiske nødvendig- gjør det en ganske omfattende kvan- tumsregulering av kystfisket.

Muligens må en sette kvoter ikke bare for ferskfisktrålerne, men også for såkalte småtrålere og for snurre- vad. I tillegg kan det bli aktuelt med tak på skreifisket og vårt torskefiske eller periodevis stopp i fisket. Den ak- tuelle kvotesituasjonen vil måtte av- gjøre hvor hardt en er nødt til å gå til verks.

Men dette illustrerer at en måvære varsom med utbygging av fiskeflåten.

Også kystflåten må begrenses i omfang. Dette innebærer at det vil være riktig med investeringsbegrensning i fiskeriene. En må komme bort fradet

u.

det den totale støtte til næringa, noe som er politisk ømtålig ettersom støt-

ten _Ikkepå forhånd kan _desto_mindresynesstor nok. _kan_det_Sam- _{' '}

I

funnsøkonomisk være en fornuftig bruk av penger ettersom det mest trolig også vil koste noe å opprette alternative arbeidsplasser i distriktene.

Ringnotflåten er større enn nød- vendig for å ta kvantumet på 14-15

,

mill. hl. Siden 1976 har lastekapasi- teten til denne flåten økt noe, trass i en nedgang på 30 helårsdrevne far- tøyer fra 1976 til 1979, dvs. far kon- demneringsordning ble satt i verk.

Dersom en reduserer ringnotflåten til et nivå som gjør at den akkurat klarer å ta kvotene. Kan enstå tilbake med så pass få fartøyer at hvert far- tøys fangstinntekt blir uvanlig stor.

Lønnsevnen kan i år med normalt

(7)

gode priser på fiskemel og fiskeolje fulle virkemiddel i norsk fiskeripoli- ser. Prosentsatsen er et resultat av bli langt over f.eks. industriarbeider- tikk er statsstøtten. Som nevnt tid- inntektsfordelinga mellom reder og nivå eller hva den er i andre fiskerier. ligere anser jeg stettesystemet som mannskap.

Det finnes ingen god begrunnelse den viktigste årsak til at næringa har De resterende 65% av støtten går for at de få utvalgte som etter en til- kommet i et økonomisk uføre. med til å dekke drivstofforbruk, red- pasning av flåten fortsatt har ring- Bakgrunnen er b1.a. at Fiskarlagets skap, vedlikehold, renter og avskriv- notkonsesjon skal få slike overnor- krav om støtte normalt tar utgangs- ninger. Noe av dette, f.eks. vedlike- male inntekter. punkt i den eksisterende flåte og kre- hold, gir sysselsetting i distriktene, Avgift på oppmalingsråstoff - en ver tilfredsstillende lønnsomhet for men stort sett går mesteparten av slags konsesjonsavgift vil derfor den. Dette er vel og bra dersom fiske- stettemidlene raskt ut av næringa væreaktueit forådrainndisseekstra flåten var passe stor, sammenligna som betaling for drifts og kapitalut- inntektene. Etterpå kan midlene på med kvoter og bestander. gifter. Dette gir i liten grad syssel- en eller annen måte deles ut igjen til Men når fiskeflåten er langt større setting i distriktene.

fiskerinæringens utøvere. Dermed vil enn nedvendig, så vil det føre galt av Dersom det var antall arbeidsplas- fordelene av en konsesjonsordning sted å tildele næringa støtte slik at ser en hadde i tankene, burde stats- bli fordelt både til de som har konse- overkapasiteten opprettholdes. Det støtten gå til arbeidskrafta, og ikke til sjon og de som ikke erså heldige å ha er det som har skjedd over en år- oljeselskap og elektronikkfabrikker.

fått det. rekke, og som er årsak til at over- En slik omlegging avstettebruken Fiskemel og -olje fabrikkene har kapasiteten både på sje og land har er allerede igang: Midlene til ferie- betydelig sterre kapasitet enn nød- økt, trass i synkende reell lønnsom- ordning og minstelott gårf.eks. til ar- vendig for å kunne ta imot og bear- het. beidskrafta. Men en kan utvilsomt gå beide de forventete kvanta på en for- Staten bør etter min mening garan- lenger den veien.

svalig måte. Dette gjelderselv når en tere inntektene til fiskerinæring som Dersom støtten kan økes mot å tar hensyn til leveransene av tobisog er tilpassa ressursene. Dersom næ- oppnå redusert arbeidstid i fiske, vil øyenpål fra industritrålerflåten. ringa er større enn nødvendig, bar det være svært positivt, både av vel- I forrige langtidsplan ble det kon- statsstøtten beregnes med utgangs- ferdsgrunner for fiskerne og for å statert overkapasitet. Siden da har 5 punkt i de kostnader ei tilpassa kompensere for tapte arbeidsplasser fabrikker i Sør- og Midt Norge blitt næring ville hatt. pga. lavere kvantum framover.

lagt ned. Prosess-kapasiteten har Overkapasiteten vil i så fall med- Jeg håper at en fornuftig bruk av imidlertid okt med over 20% de føresvekka Iønnsomhetfor redereog støttemidlene kan bli etviktig innslag seneste 4 år. Gjennomsnittsstørrei- fiskere. Men dersom det kombineres i den nye planen.

sen på fabrikkene har m.a.0. økt. med tilbud om tilskudd til kondem- Overkapasiteten nå er derfor større nering av båt og fiskeanlegg eller ved enn ved utarbeidelsen av forrige salg av fartøy til utlandet, så kan jeg langtidsplan. ikke se at det er spesielt sosialt ufor-

Noen ord om konsumfisket ser for svarlig.

Stadt:

Dansk

Det hevdes at statsstøtten bidrar til

erstatningsordning

De norske kvotene av bunnfisk; å opprettholde bosettinga og at en

torsk, hyse, hvitting i Nordsjøen blir derfor ikke kan legge reine økono- Ogsådanskefiskararvil haerstatning ikke tatt av norske fiskere. Men en må miske araument til arunn når en skal forskade på reiskap på qrunn av olie- være oppmerksom påat kvotene ikke

går tapt. De byttes bort til EF mot at Norge får større kvoter av makrell, brisling. pigghå m.v. En skal ikke se bort fra at det er en mer lønnsom til- pasning enn å bygge opp det sør- Norske torskefiskeri.

7. Retningslinjer for bruken av støttemidler

Som vist foran har overkapasiteten jamt over økt siden forrige langtidsplan. Det illustrerer at det nytter lite å påvise overkapasitet og si at en vil gjøre noe med det, så lenge en opprettholder en lønnsomhet u.h.a.

støtte slik at overkapasiteten får leve i beste velgående.

Jeg skal derfor si litt om hvordan en kan gå fra for å få til den tilpasninga som er aniydet foran.

Det overlegent mest betydnings-

vurdereGatsstøtte& ramme.

Til dette vil jeg si et par ting:

Overkapasitet teller negativt for lønnsomheten. Den som jobber påen slik båt gjør ikke noe annet enn å redusere nabofartøyets inntekt. Blir den for mye redusert må staten kom- pansere med støtte.

Dersom det var bosettinga en hadde for øye, ville det gitt langt flere arbeidsplasser om en istedet for å opprettholde overkapasitet brukte støttemidlene til å subsidiere alter- nativ virksomhet i distriktene: tjenes- teytende næringer eller industri. Det ville i aliefall ikke redusere naboens inntekt.

Det andre punktet som kan være verdt å nevne er at selv om en fant grunn til å bruke subsidier for å opprettholde en viss overkapasitet av hensyn til sysselsettinga, så er det bare ca. 35% av subsidiene som går til å opprettholde ekstra arbeidsplas-

verksemda. Kravet blir mellom anna sett fram i forhandiingane mellom Noreg og EF om Nordsjøolje. - Det er rimeleg at oljeselskapa vert påiagde opprydding, meiner danske fiskarar.

Fiskarane krev at den danske fis- keriministeren får det til slik at bore- og hefteposisjonar vert oppgjevne i Decca-posisjonar, ikkje i lengde- og breiddegrad. i felgje D F i har ikkje danske fiskebåtar navigasjonsutstyr som kan nyttigjere seg desse informasjonane.

1 fiskar = 4-5

arbeidsplassar i land

-Kvar fiskar gir arbeid til 6 5 mann

1

land, det er tommelfingerregelen i den danske fiskebyen Hvide Sande skriv DR.-Dette gir lyseutsikter når vi veit at torskesesongen i år ser ut til å bli rekordstor i detteområdet.

i

F. G. nr. 24, uke49.1980

771

(8)

Havforskarane vil ha

inspeksjonsordning i Barentshavet

Når engelske fiskarar ikkje lenger får fiska i Barentshavet Unyttig informasjon

og andre nordlege farvatn, misser norske forskarar viktige

^-^M^,^, russarane nyttar jo og desse

informasjonar. Havforskningsinstituttet sin avdeling for

^feltaⁱstor utstrekning. Er det ikkje tilstrekkelig med deira fangstinfor-

botnfisk har difor søkt fondet for fiskeleiting og forsøk om

_masionar _i_tillegg _til_dei _de_får_frå

midlar til fire ambulerande inspektørar i Barentshavet og

norske fiskarar?

tre trålarar til forsøksfiske i same området.

-Nei, slik det er i dag kan vi ikkje nyttegjera oss dei informasjonane vi får frå russarane, og det tyderat vi får Inspektørane skal særleg sjekke bi- ^-Det skuldast først og fremst at for dårleg materiale å arbeide med fangstar av torsk, sei og hyse i reke- norske loggbøker ikkje inneheld alle når engelskmenna forsvinn frå nord- trålfangstane. dei biologiske data vi treng for å gi områda. Men i tillegg til dette må vi sikre bestandsoversyn. Først og intensivere innsatsen for å få tak i

Sjekke bifangst

fremst harvi bruk for fangst pr. enhet informasjonar frå norske farty som fangstinnsats, noko som vi sjølvsagt fiskar i sonen.

- Kvifor mådesjekkefangstanesom finn i loggbøkene, men i tillegg treng norske båtar tek i Barentshavet, vi alder, lengde og eventuelt utkast av

forskningssjef Arvid Hylen? fisk.

Botnfiskavdelinga

har og søkt om å få midlar til å senda tre trålarar i Barentshavet saman med -G. O. Sarsm. Desse treskal sær- leg undersøkje årsklassane på torsk, sei og hyse - som er dei viktigaste fiskeslaga for denne avdelinga.

«Johan Hjort» kan ikkje brukast

- Kva med #Johan Hjort.. kunne ikkje den vore nytta til dette føre- målet?

E t t e r at .Johan Hjort,, vart bygd om er den blitt ubrukeleg til mellom anna sidetråling. Det inneber ein ri- siko for mannskapet å arbeide ombord på den båten. Vi har difor ikkje i det heile tenkt på å nytte den i dette prosjektet.

Stortingsmelding om fiskeriforskning

En stortingsmelding om fiskeriforskningens organisering og finansiereing ble framlagt forstoriingen fredag 28. november. Storiingmeidingen er en oppfølging av tidligere stortingsmeldinger om dene emnet, men særpreget ved denne e r f ~ r s l og fremstat denserp8 de ulike forskningsinstitusjonerog administrative organisa- sjonerisammenheng. Den kommermedendelforslag tiladminstraliveendringer.

Avhovedpunkter imeldingen kan b1.a. nevnes:

Akvakultur, administrative endringer, behov som ikke blir tilstrekkelig dekket og bearbeidelse avde eksisterende forskningsapparater.

772

F. G. nr. 24. uke49.1980

(9)

RESSURSOVERSIKTEN 1980 I 1'

Havforskningsinstituttet presenterer i nær- For utfyllende opplysninger henvises til selve meste fremtid andre del av sin ressursover- publikasjonen: %<Fisken og Havet» som fåes sikt for 1980 i serien «Fisken og Havet., ved henvedelse tilHavforskningsinstituttet.

redigert av Erling Bratberg. Ressursoversiktens fflrste del er beskrevet i Ffllgende artikler er i utdrag og forkortet Fiskets Gang nr 2211980.

form en beskrivelse av rapportens syn på noen viktige fiskeslag.

Lodda i Barentshavet:

Fangstreguleringer har svart til forventningene Makrellen i Nordsjøen:

Gytebestanden faretruende lav Pigghå:

Ingen internasjonale reguleringer Lange, blålange, brosme:

Optimistisk Utvikling

F010:ThorB. Melhus.

F. G. nr. 24, uke 49,1980

773

(10)

forventningene

- Loddebestanden i Barentshavet må ha en tonn for vinter-loddefisket i 1981 og 700 000 sikker rekrutering, mener havforskningen. tonn for hastloddefisket i 1981.

Fangstreguleringer har svart til forventnin- - For loddefisket i Norskehavet har den gene og sikret en god gytebestand i 1979 og norsk-islandske fiskerikommisjon anbefalt 1980. Den norske-sovjetiske fiskerikommi- en forelØpig kvote for hosten 80lvinteren 81 sjon anbefaler en totalkvote på 1200 000 på 775 000 tonn hvorav Norge skal kunne ta

15% og Island 85%.

'.

.

Lodda i Barentshavet

3 (Lodda i Barentshavet blir beskattet

-

:hovedsakelig av Norge og USSR. Fis- ket siden 1971 fremgår avTabell1.1.

Høsten 1979

For sommerioddefisket i 1979 var det fastsatt en total kvote på 875 000 tonn. fordelt med 525 000 tonn på Norge og 350 000 tonn på USSR. Det norske fisket ble åpnet 15. august, og det ble stoppet 25. oktober. Fisket foregikk hele tiden på de tradisjon- elle feltene øst av Hopen. Oppfisket norsk kvantum var 556 000 tonn mens russerne fisket 296 000 tonn, tiisammen 852 000 tonn.

Forvinterloddefisket i 1980var den totale kvoten 900 000 tonn, fordelt med 540000 tonn på Norge og 360 000 tonn på USSR. Norge fikk senere overført ytterligere 16000 tonn av russernes høstkvote.

Vinteren 1980

Gyteinnsiget var vinteren 1980 delt i en vestlig og en østlig del (Fig. 1.1), og det norske fisket startet 28. januar i området vest av Nordkappbanken.

Lodda trakk herfra i sydvestlig ret- ning, og 8. februar ble det tatt fangster i østkant av Fugløybanken. Etter hvert som mer lodde seg til. spredte den seg langs land, og i midten av februar foregikk det fiske utenfor Sørøya. Det var antakelig ogsa det vestlige innsiget som gav grunnlag for fiske på Sleppen i midten avmars.

Fisket på det østlige innsiget startet 8. februar på Skolpenbanken, og 15. februar startet fisket i Varan- gerfjorden. Etter hvert seg det mer lodde til fra det østlige innsiget, og i begynnelsen av mars foregikk fisket både i Varangerfjorden og i vestkant av Skolpenbanken. Ettervanlig møn- ster fortsatte loddafradet østlige innsiget vestover langs kysten. og i slut-

T a b e l l 1.1. A r l i g f a n g s t av lodde f r a B a r e n t s h a v e t i d r e n e 1 9 7 1 - 8 0 (Tusen tonn).

A r

Land 1 9 7 1 7 2 7 3 7 4 7 5 76 7 7 7 8 7 9 8 0 Norge

v l n t e r 1 3 0 0 1 2 0 8 1 0 8 4 7 5 1 5 4 9 1 2 3 1 1 4 1 5 7 7 2 5 5 3 + 556*

sommer 7 1 3 4 8 2 0 7 2 3 6 394 7 1 8 7 0 1 3 5 0 556' 420*

t o t a l t 1 3 7 1 1 5 5 6 1 2 9 1 9 8 7 9 4 3 1 9 4 9 2 1 1 6 1 1 2 2 1 1 0 9 ~ 976' USSR 2 1 37 45 1 6 2 4 3 1 5 9 6 8 2 2 747' 669' 457*

Andre 4 3 2 28+ 5 + 5+

Sum 1 3 9 2 1 5 9 3 1 3 3 6 1 1 4 9 1 4 1 7 2 5 4 6 2 9 4 0 1897' 1783' 1438'

+ F o r e l Ø p i g e t a l l

ten av mars ble det fangstet utenfor Makkaur. De siste norske vinterlod- defangstene ble tatt 18. april, og det var da fisket 556 000 tonn.

Den russiske trålerflåten begynte å arbeide i januar 100-200 nautiske mil nordøst av Murmanhalvøya. Snur- perne fisket i perioden 10. februar til 15. april på bankene utenfor Mur- manhaivøya og fra 16. til 30. april 4 0 5 0 nautiske mil lenger nordøst.

Den russiske fangsten var 327 000 tonn.

Under vinterloddefisket 1980 ble det også tatt 4 600 tonn av båter fra Færøyene, og den totale fangsten var 888 000 tonn.

Høsten 1980

Forsommerioddefisket i 1980vardet fastsatt en total kvote på 700 000 tonn. fordelt med 420000 tonn til Norge og 280 000 tonn til USSR.

Det norske sommerloddefisket ble

Flg. 1 .l. Forekomster av modnende lodde i januar 1980 (skravert), antatte Innsigs- ruter (piler) og fiskefelt p& forskjellige tidspunkt (innrammede datoer).

774

F.G. nr. 24, uke49.1980

(11)

R E S S U R S O V E R S I K T E N 8 0

åpnet 18'august'og _{Tabell 1}

.?. Akustiske målinger av loUdehestan6ens tatt samme dag sørøst av Hopen. Den

20.-22. august ble det tatt noen få størrelse og alderssammensetning om hosten 19i3-80, fangster omkring 75°30'N 42"0, men _imillloner tonn. I parentes er gitt gjennomsni tts\.ekt dette fisket ble det ikke mer av. Fra

20. august startet det opp et av fisken i hver aldersgruppe, i gram.

fiske i Storfjordrenna, mellom Hopen Alder sum

og Sørkapp, og dette viste seg å bli

langt det viktigste feltet for det nor- Ar 3 4 5 2 år og

2

ske loddefisket høsten 1980. En del eldre

gode fangster ble imidlertid også tatt 1973 2. O. 8

o.

4 O. 006 3.5 i bakkekanten nordøst av Bjørnøya.

(5.6) (18.6) (23.3)

-

Den norske kvoten var praktisk talt

oppfisket 15. oktober. 1974 3.1 1.6 O. 07 0.002 4.8

Det russiske sommerloddefisket (5.6) (9.1) (21.2)

-

startet 15. august. Snurperne ar- 1975 2.5 3.3 1.5 0.01 7.3

beidet i området mellom 73*40'N og 75'30'0 og mellom 41°20'0 og 48°00'0 inntil 15.-20. september.

Etter 20. september begynte snurperne å arbeide 2 0 4 0 nautiske mil nordøst av Hopen. Trålerne arbeidet 120-140 nautiske mil nordøst av Hopen. Inntil 1. oktober hadde russerne tatt ca. 130 000 tonn.

Bestandsgrunnlaget

På grunnlag av de akustiske meng- demålingene iseptember-oktoberog yngelundersøkelser i august kan bestandsgrunnlaget høsten 1980 opp.

summeres slik:

Årsklassen 1976 gir fremdeles et betydelig bidrag til den modnende bestand, pågrunn avden meget høye gjennomsnittsvekten.

Årsklassen 1977 har øket betrakte- lig i vekt sommeren 1980 på grunn av høy individuell vekst. Middelvekten av 3-åringer utgjorde høsten 1980 18.2 gram sammenlignet med 135 gram høsten 1979 (Tabell 1.2).

Årsklassen 1978 er ca. 40% mindre i antall enn 1976- og 1977-årsklassene var som toaringer, dvs. den er av under middels styrke. Årsklassen har imidlertid hatt god individuell vekst.

Årsklassen 1979 er meget tallrikog syneså ha braindividuell vekst.

Årsklassen 1980synesogsååvære

(6.81 (10.4) (16.0) (19.0)

1976 2.0 2.1 1.4 0.3 5.8

(8.2) (12.4) (16.4) (18.2)

1977 1.5 1.7 O. 9 0.2 4.2

(8.1) (16.8) (20.9) (23.0)

1978 2.5 1.7 0.3 0.02 4.5

(6.7) (16.5) (20.7) (23.1)

1979 2.5 1.5 O. 1 0.0005 4.1

(7.4) (13.5) (21.1)

-

1980 1.9 2.8 0.8 0.006 5.5

(9.4) (18.2) (24.7)

Tabell 1.3. Arliy fanyst a v lodde fra Island-Jan Pla?en i

arene 1971-80 (Tusen tonn).

A r Land

1971 72 73 74 75 76 77 78 79 80 Island

vinter 183 277 441 462 458 339 550 470+ 524'390~

somme* 3 111 259 197' 440+

totalt 183 277 441 462 461 450 809 966' 964'

Norge 154 123+ 118'

FaerØyene 22 37+ 19+

. , d , ,

sum ^{183 277} 441 c62 461 450 831 1 1 5 7 + 1 1 0 6 + + ForelØpige tall

sommeren 1980 gjør likevel at gyte- lativt svak vil derfor bestandsgrunn- god, men obseivasjonene på denne bestanden vinteren 1981 blirvesent- laget for fisket vinteren 1982 bli noe årsklassen er foreløpig meget usikre. ligstørreenndetoforegåendeårene. dårligere enn i 1981.

De akustiske målene for loddebe- Høstloddefisket i 1981 må baseres

standens størrelse siden 1973 og års- klassenesgjennomsnittsvekterergitt på 1978-årsklassen, med et noe usik- kert tilskudd fra 1977-årsklassen og

Reguleringer

i Talbell 1.2. et relativt sterkt bidrag fra 1979-års- Målsettingen med reguleringene for Enantaratgytebestandeni1981 vil klassen. Gytebestanden i 1982 må loddebestanden i Barentshavet er å bestå vesentlig av 1976- og 1977-års- også basere seg på disse årsklas- oppnåstwrst mulig vevarende avkast- klassene, idet 1978-årsklassene er sene, men bare en liten del av 1979- ning av bestanden, dvs. størst mulig relativt svak. årsklassen kan ventes å gyte i 1982. fangst sett som gjennomsnitt over en Den gode individuelle veksten På grunn av at 1978-årsklassen er re- årrekke. Første og viktigste forutset- F. G. nr.24. uke49,1980

775

(12)

- ning for detteer at man sikrer rekrut-

: teringen, dvs. sørger forat en tilstrek-

Fisket i 1979/80 Reguleringer

kelig mengde lodde får gyte. De Det norske fisket ved Jan Mayen i I forbindelse med det første møte i strenge fangstreguleringene i 1979 1979 bleåpnet 23. juli og bleavsluttet den norsk-islandske fiskerikommi- : _og1980 har nettopp tatt sikte på å 22. august. Fisket foregikk i et om- sion i iuni 1980 anbefalte en gruppe

sikre en tilstrekkelig gytebestand, og rekrutteringen i 1979 og sannsynlig- vis også i 1980synes å bli god. Resul- tatet har således svart til foiventnin- gene.

For vinterloddefisket 1981 har den norsk-sovjetiske fiskerikommisjon anbefalt en samlet kvote på l 200 000 tonn mensdet ble anbefalt ensamlet kvote på 700 O00 tonn for hestlodde- fisket i 1981.

For vinterloddefisket 1982 foreiig- ger det en forelepig fangstprognose på 600 000-800 000 tonn. Denne vil bli revurdert når resutateneav under- søkelsene høsten 1981 foreligger.

Den eksisterende fredningsperio- den f r a l . mai til 15. augustogminste- målet på 11 cm er foreslått opprettholdt i 1981.

Lodda i Norskehavet

Lodda i Norskehavet blir beskattet av Island og Norge, men også Færøyene tar en del. Fisket siden 1971 fremgår avTabell 1.3.

råde 100-120 nautiskemil vest og sørvest av Jan Mayen.

11980 bledet norske fisket åpnet6.

august, og avsluttet 15. august. Fis- ket begynte 6. august omtrent midt- veis mellom Jan Mayen og Grønland, og det ble fisket i dette området til 14.

august. De siste dagene ble det også fisket mye nærmere Jan Mayen. To- talt norsk kvantum ble 118000 tonn.

Inntil 15. oktober hadde Island tatt ca.

115 000 tonn og Fmroyene ca. 30 000 tonn.

Bestandsgrunnlaget

Lodda i Norskehavet gyter hovedsakelig som 3-åringer, og rekrutteres til fisket om høsten når den er 2 år gammel. Fisket nå i hffst har således vært basert hovedsakelig på 1978- årsklassen, og det er også dennesom vil danne grunnlaget for det island- skevinterloddefisket i 1981.

Fisket høsten 1981 og vinteren 1982 må baseres på 1979-årsklassen.

Foreløpig har en bare meget uslkre obseivasjoner av denne årsklassen, men disse antyder at 1979-årsklas- sen er av samme styrke som 1978- årsklassen.

av norske og islandske forskere at den totale fangst (TAC) forsesongen høst 198Olvinter 1981 måtte settes lavere enn gjennomsnittet for de fire foregående sesonger (1976-1980), dvs. lavere enn 895 000 tonn. Bak- grunnen for dette var en tilsynelat- ende svikt i rekrutteringen. Yngelun- dersøkelsene i 1978 ga således den laveste O-gruppeindeks som var registrert for denne loddestammen.

Kommisjonen anbefalte en fore- løpig total kvote (TAC) for høsten 1980ivinteren 1981 på 775 000 tonn hvorav Norge kunne ta 15% og Island 85%. Denne kvoten skulle kunne en- dres hvis nyevitenskapelige data gjør det nødvendig.

Felles norsk-islandske under- søkelser i oktober 1980 viste at be- standens biomasse var vesentlig lavere enn på samme tid i 1979. l rap- porten fra dette toktet anbefalte derfor norske og islandske forskere at loddekvoten for høstivinter 1981 blir revurdert.

Det foreligger for tiden ikke noen anbefaling om kvote for sesongen høst 198llvinter 1982.

Videotilbodtilfiskarar I Canadisk-dansk

. Frå årsskiftet får truleg fiskaran i Sogn og Fjordane eit nytt velferdstil- bod. Fiskerirettleiaren i Vågsøy, Lars Goteberg, vil då freista få i stand ein bytesentral for videokassettar.

-

^Det^er^meininga^at^tiltaket^skal

vera sjølvfinansierande, seier Gotte- berg til Fiskets Gang. - I staden for at mannskapet på ein fiskebåt spleiser på ein videofilm til 500 kroner, kan mannskapa på til dømes ti fiskebåtar w gåsaman om den same filmen. Det er klart at billettprisen vil verta rnykje Iågare, og når filmen er lelgd ut til- strekkeleg mange gonger er det håp om at han tener seg sjølv innatt.

-

Vi skal basera filmleiga på antal mannskap om bord, og ikkje pr. far- tøy. Dette for at det ikkje skal verta så

dyrt for de smR båtane, sier Gotte- berg vidare.

- De har alt kome fleire positive reaksjonar frå fiskarane, men ein del reiarar har vore skeptiske. Dei er redde for at mannskapa skal buka heile den korte tida dei har til av- slapning til å sjå på video. Dette trur eg ikkje vil skje, men skipperen må sjølvsagt ha ansvaret for at ikkje vi- deoutsiyret vert misbrukt, seier Gotteberg.

Han legg til at den største vansken nett no er å skaffa startkapital. Fleire utvegar er drøfta, men Iøysnlnga er truleg å ta eit banklån.

Og då skulle alt vera klart for Fis- kernes Videoservice, Måløy. Vi ønsk- jer lukke til med tiltaket.

satellittsamarbeid

Canada og Danmark sumarbeider nå om værsateliilt i Sondre Stromfjord på Gronland. Satellitten ventes å være i virksomhet i januar 1981 og den skal kunne gi en bede værvarsling for de arktiske omrider. Dette vil ha stor betydning for skipsfart i arktiske farvann, for off-shorevirksomhet og flygninger i nordlige områder. Canada regner o&

med at satellitten vil ha stor betydning for utviklingen av den arktiske del av eget land.

Canada skal iinansiere to tredjedeler av satellitten og levere det meste av nt- styret. Det danske Metemlogiske hli- tutt får lån til sin del av fiansieringen i Canada.

776

^F.^{G. nr.}^24,uke49.1980

(13)

Makrellen i Nordsj~en:

Gytebestanden faretruende lav

- Gytebestanden av makreil i Nordsjeen er -Makrellen i området vest for de britiske på et faretruende lavt nivå: Øyer:

Gytebestanden må holdes på et nivå som Fisked0deligheten i 1981 må reduseres til er tilstrekkelig til at bestanden kan pro- det anbefalte nivå på 14%: Dvs. en total- dusere sterke årsklasser. fangstkvote på 333 000 tonn i 1981. Hvor Det internasjonale råd anbefaler fiske- stor del av denne kvoten som kan fiskes av forbud i Nordsj0en og Skagerrak - eller at norske fiskere er forel0pig ikke bestemt.

fangster ikke må overstige 40 000 tonn.

I Nord-Europa er det to større gyte- områder for makrell: ett i den sen- trale del av Nordsjøen og ett i Celtic Sea, sørvest av Irland. Dette girto bestander; den ene med hovedutbred- else i Nordsjøen og Skagerrak, den andre vest og sør av De britiske øyer.

Ungmakrellen opptrer nær gyteom- rådene mens eldre makrell foretar videre vandringer. Vandringene fører til en viss utveksling mellom om- rådene, og en blanding av makrell fra de to bestandene særlig der utbred- elsesområdene grenser mot hveran- dre.

Beregninger av mengde og beskat-

ning foretas separat for nordsjøbe- standen og for vestlig bestand. Fang- sten, f.eks. fra Nordsjøens nordlige del, fordeles på bestand l henhold til beregnede blandingsforhold. Ogsa ved fastsettelse av maksimale fangst- kvoter og andre reguleringstiltak blir blandingen mellom bestandene vur- dert. På dette grunnlag gis anbefal- inger om kvoter som av forvaltnings- messige grunner er knyttet til be- stemte, avgrensede geografiske fangstområder. Disse områdene er:

- Nordsjøen, Skagerrak og Norske- havet

(ICES områdene IV, Illaog Ila.

- Området vest for De britiske øyer (ICESområdeneVI. VI1 og VIII.

Nordsjøen, Skagerak m.v.

Tabell 2.1 viser de enkelte lands års- fangst av makrell i dette området i siste 10-års perrode. Totalfangsten i 1979 var 158 500 tonn, omtrent som året før. Foreløpige tall for 1980 tyder på at totalfangsten kan bli anslagsvis 80 000 tonn.

Det internasjonale råd for hav- forskning (ICES) hadde for 1979 anbefalt en maksimal fangst på 145 000 -

mnd 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 197911

Belgia 19 85 129 7 8 145 134 292 49 10

Danmark 26 753 17 590 2 023 7 459 3 890 9 836 27 988 21 833 L8 068 19 171 Fhreyene 2 114 3 603 7 551 11 202 18 625 23 424 63 476 42 0 3 6 ~ ) 34 1 9 4 ~ ) 28 124 Frankrike 4 677 9 061 6 882 636 2 254 2 749 2 607 2 529 3 452 3 6 2 0 en tyske dem.rep. 51 166 346 214 234 141 259 4 1 233 17

Forb.rep.njskland 225 406 374 563 270 276 284 . 284 385

Island 1 492 649 687 3 019 4 689 198 302 .

-

^.

Nederland 2 956 4 945 4 436 2 339 3 259 2 390 2 163 2 673 1 065 1 009 Norge 3)

278 611 200 635 160 141 298 877 255 132 241 533 207 867 182 200 86 826 96 190

polen 205 130 244 561 4 520 2 313 2 020 298 .

~l)erige 4 401 3 163 4 748 2 960 3 579 4 709 6 448 4 012 4 501 3 935

Storbr. (Eng. ,Wales) 35 23 32 31 61 33 89 105 142 95

Sforbr. (Skot~landl 148 616 395 2 943 390 578 1 199 1 590 3 704 5 272

s o v ~ e t u n ~ a n e n 718 2 600 611 17 150 8 161 9 330 1 231 2 765 488 162 Totalt 322 451 243 673 188 599 348 092 305 209 297 724 316 225 260 931 152 967 157 980 11 ForelBpige tall

2) Inkluderer TCES omrida VI

31 rnkluderer fangster fra ICEC onride IXa ( s e s. 4). 1973 - 21 571 tonn, 1974 - ^{6 818}^tonni 1975 - 34 662 tonn; 1976 - l0 516 t o m ; 1977 - 1 400 tonns 1978 - 3 867 fonn

41 Inkluderer fangster fra IC6S omride rra Ise ^{8 .}4). 1978 - 283 tonn.

F. G. nr. 24, uke49. i980

777

I . i i ., -