Slik forvalter vi for å gi kundene lavest mulig pensjonskostnader
TBUs fagseminar om pensjonsreformen i kommunene
Oslo, 5. desember 2019
Åmund T. Lunde, adm. direktør i Oslo Pensjonsforsikring AS
Litt om Oslo Pensjonsforsikring
Våre kunder
Prosent av premiereserve. 30.09.2019
69,6 % 1,6 %
5,5 % 1,4 %
20,1 %
1,8 %
Oslo kommune Kommunale foretak Sporveien-konsernet Andre AS-er
Oslo universitetssykehus Andre helseforetak
Nøkkeltall.
Millioner kroner
31.12.2018 30.09.2019 Forvaltningskapital 95 170 101 797
- Premiereserve 63 589 66 784
- Buffere 16 796 21 469
- Ansvarlig kapital 9 931 10 321
Premieinntekter 4 903 4 116
- Kollektiv pensjon 4 704 3 963
- Personskade 109 79
- Tingskade 90 74
2
Hvorfor i all verden ser porteføljen slik ut?
Kollektivporteføljen. Allokering i prosent. 30.09.2019
4,0 % 3,5 %
13,3 %
20,7 %
3,4 % 19,0 %
3,4 % 4,4 % 2,7 % 3,0 %
21,7 %
Pengemarked og bank, Norge Utlån
Omløpsobligasjoner Anleggsobligasjoner Hedgefond
Eiendom Direct Lending
High yield og konvertible Infrastruktur, belånt Private Equity
Aksjer notert, samlet
Porteføljen ser slik ut fordi Oslo kommune stiller konkrete krav til oss, og fordi det er et regelverk for forsikringsselskaper
Oslo kommunes krav til OPF:
1. Kommunen skal ikke uforutsett
måtte tilføre selskapet egenkapital.
2. OPF skal sikre kommunen lavest mulig pensjonskostnader.
3. Det er ønskelig med stabilitet i premier og pensjonskostnader.
4
Vi må starte med rammebetingelsene skapt av våre forpliktelser og av myndighetskrav når vi skal sette sammen porteføljen.
Kjennetegn ved kommunale pensjonsordninger:
1. Ytelsesbasert ordning med en
beregningsrente («garantert rente»).
2. Skal til enhver tid være fullt finansiert.
3. Alle forpliktelser kan finansieres ved en premie.
4. Kapitaldekningskrav, basert på risiko- nivå, beregningsrente, markedsrente.
Årets pensjonskostnad
Årets pensjonsopptjening Bestemt av pensjonsplanen og sammensetningen av arbeidsstyrken i dag
+ Rentekostnad Rente bestemmes av KMD. Forpliktelse av arbeidsstyrken historisk
- Forventet avkastning Rente bestemmes av KMD. Midler av leverandørs avkastning og kundes bruk av premiefond
= Netto pensjonskostnad
+ Amortisering av premieavvik Bestemmes av leverandørs tilbakeføring og kommunens bruk av premiefond
+ Administrasjonskostnad Bestemmes av leverandør og av risikonivå i forvaltningen
= Samlet kostnad
Økonomien i en pensjonsordning
Premiereserven
Kursreguleringsfond Tilleggsavsetninger
Premiefond
Risikoutjevningsfond Egenkapital Sparepremier
Risiko- premier
Administrasjon og rentegaranti
Realiserte finansinntekter lik
garantert rente
Urealiserte finansinntekter
Realiserte finansinntekter utover garantert
rente
Finansinntekter på egenkapital
Premier Balansestørrelser Forvaltning
Risikopool
Garantert rente på premiefond
Finansinntekter på fondet
Begrenset usikkerhet om pensjonskostnad inneværende og neste år. Den materialiserer seg først i økonomiplanperioden
• Pensjonsmidlene fastsettes 1. januar. Bevegelser knyttet til svingninger i finansmarkedene etter det får ikke konsekvens for inneværende års
pensjonskostnad.
• Budsjettprognosen, basert på juni-bestand, vil ha et halvt års usikkerhet om pensjonsmidler og bestand frem til budsjettåret begynner.
• Premiene som bestemmer administrasjonskostnaden i kommende år fastsettes dels i august, dels i desember.
• Gitt at man tilpasser seg kjente endringer gjennom høsten, oppstår vesentlig usikkerhet først i år 1 i økonomiplanperioden.
• Denne usikkerheten gjelder hvor store midlene og hvor høy rentegarantipremien er. Den kommer på toppen av usikkerhet knyttet til bestand, KMD-forutsetninger og lønns- og G-vekst kommende år.
Optimal portefølje er dermed den som gir høyest mulig
avkastning over tid, uten risiko for å trenge mer egenkapital
• Vi vet at vi ikke kan oppnå høy avkastning uten å ta risiko.
Porteføljen må ha aktiva med risiko. Eksempler er børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer i ulike typer selskaper, eiendom og
obligasjoner med kredittrisiko.
• Vi vet at ulike aktivaklasser ikke varierer i takt, slik at vi kan øke forventet avkastning ved å tilføre flere aktivaklasser til porteføljen uten å øke risikoen.
8 2,2 %
2,7 % 3,2 % 3,7 % 4,2 % 4,7 % 5,2 % 5,7 %
2% 4% 6% 8% 10%
Forventet avkastning (aritmetisk)
Volatilitet (standardavvik)
Høy avkastning forutsetter at vi ikke blir tvunget til uønskede tilpasninger i risiko over tid
• Kapitaldekningskravet er absolutt for oss.
• Vi mener det er helt avgjørende for god avkastning at vi ikke blir tvunget til å redusere risiko på et ugunstig tidspunkt.
• Riktig risikonivå i forvaltningen må
derfor ta høyde for at vi kan sitte med porteføljen gjennom kriser, over tid.
• I tillegg kan vi ha syn på markedene som påvirker viljen til å ta risiko.
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Sannsynlighetsvifter for kapitaldekning over tid
90% konfidensintervall 98% konfidensintervall 99% konfidensintervall
Porteføljen ser slik ut fordi
4,0 % 3,5 %
13,3 %
20,7 %
3,4 % 19,0 %
3,4 % 4,4 % 2,7 % 3,0 %
21,7 %
Kollektivporteføljen. Allokering i prosent. 30.09.2019
Pengemarked og bank, Norge
Utlån
Omløpsobligasjoner Anleggsobligasjoner Hedgefond
Eiendom Direct Lending
High yield og konvertible Infrastruktur, belånt Private Equity
1. Vi skal oppfylle kravet til kapitaldekning.
2. Vi skal oppnå lavest mulig
pensjonskostnad over tid og trenger derfor høy avkastning.
3. Vi skal diversifisere for å få høyest mulig avkastning for gitt risikonivå, og unngå at pensjonskostnaden stiger for mye gjennom økt
rentegarantipremie.
4. Vi skal ikke bli tvunget til å selge aktiva når vi minst ønsker det.
10
