Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder

(1)

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder

Børge Tomter, seksjonssjef Bufdir

Side 1 Innlegg Fylkesmannen i Oslo og Akershus

(2)

Barne-, ungdoms og familiedirektoratet

• Et fagorgan for barnevern, familievern, adopsjon, likestilling og ikke diskriminering, samt vold og overgrep i nære relasjoner

• Fem regioner- Barne-, ungdoms og familieetaten (Bufetat)

• Overordnet må for Bufdir er å fremme vekst og utvikling for barn, unge og familier samt arbeide for inkludering, likestilling og

forebygge marginalisering for alle aldersgrupper og på tvers av alle diskrimineringsgrunnlag

(3)

Barnevernets hovedoppgave og samfunnsoppdrag

• Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår

• Barnevernloven § 8-1 fastslås prinsippet om at det er den kommunen der barnet til enhver tid oppholder seg som har ansvaret for å yte tjenester og tiltak som omfattes av loven.

(4)

Taushetsplikt

• Den forvaltningsmessige taushetsplikt- forvaltningsloven § 13

• Den profesjonsbestemte taushetsplikten- ulike profesjonslover

• Barnehageloven § 20, Privatskoleloven § 7-3, Opplæringsloven

§ 15-1

(5)

Alle offentlig ansatte har meldeplikt!

• Barnevernloven § 6-4, annet ledd;

«Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av

taushetsplikt, gi opplysninger til barneverntjenestens når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt…når et barn har vist vedvarende

alvorlige atferdsvansker…eller når det er grunn til å tro at det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel.»

• Meldeplikten gjelder alle offentlige myndigheter

• Meldeplikten er likevel presisert i spesiallovgivning; Barnehageloven, helsepersonelloven, opplæringsloven

(6)

Hvorfor meldeplikt?

• For at barnevernet skal kunne ivareta sine oppgaver og oppdrag overfor utsatte barn er barnevernet avhengig av at det blir meldt ifra dersom noen er bekymret for barnet.

• Barnehager, skoler, legekontorer, tannlege

• Konsekvenser av omsorgssvikt

(7)

Et selvstendig ansvar for å melde ifra

• «Av eget tiltak»

• Eidsivating lagmannsrett av 1. februar 1999- meldeplikten (opplysningsplikten) påhviler den enkelte lærer.

• Meldeplikten faller ikke bort selv om den ansatte selv prøver å avhjelpe situasjonen- det skal meldes ifra.

• Opplysningsplikten er ikke oppfylt dersom opplysningene gis anonymt.

(8)

Nærmere om vilkårene for meldeplikt

• Meldeplikten for offentlig ansatte er begrenset til de mer alvorlige tilfeller; mishandling, alvorlig omsorgssvikt og alvorlige

atferdsvansker.

(9)

Ulike bestemmelser i bvl

• Bvl § 4- 10; Gjelder der barn lider av livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og foreldrene ikke sørger for at barnet kommer til undersøkelse eller behandling

• Bvl § 4-11; Gjelder der foreldre ikke sørger for at et

funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket særlige behov for behandling eller opplæring

• Bvl § 4-12 bokstav a til d; Beskriver ulike former for omsorgssvikt og mishandling i hjemmet

(10)

Barnevernloven § 4-12

• Barnevernloven § 4-12 regulerer vilkårene for å overta omsorgen for et barn;

• Bokstav a) Gjelder alvorlige mangler ved den daglige omsorg barnet får eller alvorlige mangler ved den personlige kontakt og trygghet barnet trenger etter sin alder og utvikling.

• Bokstav b) Gjelder der foreldre ikke sørger for at et sykt,

funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring

• Bokstav c) Gjelder der barn blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet.

(11)

Forts. barnevernloven § 4-12

• Bokstav d) Gjelder der det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.

• «Barn i risiko» av Øyvind Kvello (2010), og Raundalen- utvalgets utredning (NOU 2012:5)

(12)

Konsekvenser av omsorgssvikt

• Forskning på virkningene av barnemishandling, forsømmelse, misbruk, vold, stress, uforutsigbarhet og andre påkjenninger har påvist flere og alvorlige negative effekter på barns helse. (NOU 2012:5)

• Ettervirkninger av traumatiserende hendelser i barndom og oppvekst av psykolog Arne Blindheim

« Det er en langt større risiko for å bli traumatisert når personer blir utsatt for hendelsene i barndom og oppvekst, når de traumatiske opplevelsene skjer i barnets omsorgssystem og når de er gjentatte og kroniske, enn når dette ikke er tilfelle.»

(13)

Barnevernet i Norge 1993 - 2005

• Clausen/Kristoffersen, en longitudinell studie over alle barnvernbarn i perioden (Novarapport 3/08)

– Utdanning: 34 % av barnevernbarna har gjennomført videregående opplæring, 80 % i sammenligningsgrunnlaget

• Større andel av fosterhjemsbarna (44 % gjennomfører)

– Inntekt: 55 % under kr 200 000 i årsinntekt, mot 35 % i sammenligningsgrunnlaget

– Sosialhjelp: 70 % mottatt hjelp, mot 12 %

– Arbeidsledighet: 70 %, mot 40 % er eller har vært

– Tidlig innsats: problembelastingen (rusmisbruk, kriminalitet, tidlig død, sosialhjelp etc) øker med debutalder i barnevernet

(14)

Forts

• Grunn-/hjelpestønad, uførepensjon og død

– Grunn- og hjelpestønad: 12 % mot, 3 %

– Uførepensjon: 8 % av de over 18 år blant barnevernklientene, mot 1

% (ved utgangen av 2005)

– Født før 1989, 1,5 % av klientene døde, mot 0,7 % i sammenligningsgrunnlaget

– Menn har høyere problembelastning enn kvinner

• Ettervern virker!

(15)

Atferdsvansker som grunnlag for meldeplikt

• Atferdsvansker hos barnet selv- barnevernloven § 4-24

(16)

Menneskehandel

• Meldeplikt når det er grunn til å tro at det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel jf bvl § 4-29

• Ofre for menneskehandel er personer som er utsatt for vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd, og er utnyttet til;

prostitusjon eller andre seksuelle formål,

tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging,

krigstjeneste i fremmed land,

 organhøsting

(17)

Meldeplikt fort.

• «Grunn til å tro»

• Det foreligger ikke brudd på taushetsplikten dersom det viser seg at situasjonen var mindre alvorlig enn antatt

• Ved tvil kan man diskutere anonymt

(18)

Hva skjer når bvt mottar en bekymringsmelding?

1. Ved mottak av en bekymringsmelding har bvt 1 uke på å gjennomgå meldingen→

2. Resultat: Henleggelse eller undersøkelsessak

3. Dersom det er grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven, skal

barneverntjenesten snarest undersøke barnets omsorgssituasjon→

4. Resultat: Henleggelse eller iverksettelse av tiltak

(19)

Melder skal få tilbakemelding

• Barneverntjenesten skal gi den som har sendt melding til barneverntjenesten en tilbakemelding innen 3 uker etter meldingen ble mottatt (bvl § 6-7a)

• Barneverntjenesten skal bekrefte at meldingen er mottatt.

• Særlig om offentlige meldere

(20)

Meldingsvegring

• I løpet av de siste 10 årene har 50 barn dødd av mishandling eller vanskjøtsel (Torleiv Rognum)

• Ca 3,7 % av barna har kontakt med barnevernet i løpet av et år

• 10 % av barna vil ha kontakt med barnevernet i løpet av barnetiden

• Ca 10 000 barn bor i fosterhjem

• Ca 2 000 barn er plassert i institusjon i løpet av ett år

• Hjelp av barnevernet = dårlig foreldre?

(21)

Eksempel

• Sinna rusmisbruker med barn i barnehagealder. Svinger mellom fortvilelse og sinne. God mor i de gode periodene, men det har virkelig gått nedover den siste tiden. Mange besøk av skumle typer til alle døgnets tider. Barnet virker mer og mer slitent og går tydeligvis for lut og kaldt vann. Du har bestemt deg for å melde saken til barneverntjenesten.

• Hvilke faktorer kan hindre deg i å melde

(22)

«Ansvarspulverisering»

• Ett eksempel:

• «Overordnede har ansvaret og vet best»

• «Noen andre har sikkert sett det»

• «Barnevernet er sikkert inne allerede»

• «Det er sikkert ikke så ille som jeg tror»

(23)

Vegring

• Mulige faktorer

– Påføre andre usikkerhet og belastninger – Kan bli utsatt for sinne/hevnaksjoner – Kanskje barnet får det verre

– Tilhører den private sfære

(24)

Barneverntjenesten i kommunen

• Fra Riksrevisjonens tilsyn og det nasjonale tilsynet med barneverntjenestene

– Kommunene mangler internkontroll – Fristbrudd på undersøkelser

– Uriktige henleggelser av meldinger – Ingen plan for undersøkelser

– Barn og unge blir ikke hørt

– Stor fare for at barn ikke får hjelp – Føres ikke tilsyn i fosterhjem

(25)

Forts

• Mediasaker

– Alvdalsaken – Gjerdrum

– Vestfoldsakene – Drammensaken

• Hvor fristende er det å melde til et slikt barnevern?

(26)

Konsekvenser for folkemeningen

• «Barnevern i krise»

• «Barnevernet som en hemmelig tjeneste»

• «Gjemmer seg bak taushetsplikten»

• «Dårlig kvalitet i tjenestene»

• «Tjeneste preget av omtrentlighet og synsing»

• «Tillitskrise»

(27)

Men:

• Familier som mottar hjelp har høyere tillit til barnevernet enn befolkningen ellers

• Eksponert for en stor aktivitetsvekst

• Høy kompetanse

• Økt fokus på ledelseskompetanse

• Kjennetegnet ved at det jobber mennesker der som brenner for jobben sin

• Vanskelige vurderinger uten fasit

(28)

Viktige momenter

• Riktig ansvarsplassering, personlig ansvar

• Hvordan håndtere uenighet og likevel støtte den som melder

• Melde i samarbeid med familien der det er mulig

• Hvordan håndtere ev sinne og fortvilelse fra foreldre

• Ha en viss oversikt over hva barnevernet kan bidra med

(29)

Samhandling skole/barnehage - barnevern

• Felles rutiner for samhandling

– Anonyme drøftinger

– Jevnlige samarbeidsmøter – Faste kontaktpersoner?

– Systematisert informasjon til skole, elever og foreldre – Rutine for å evaluere de vanskelige sakene

– Lederinvolvering

– Felles mål, barnets beste

(30)

Fylkesmennene

• Har potensiale for å ha en unik oversikt over status på begge områder

• Er det rutiner for å koble dette sammen internt?

• Kan bildet gis tilbake til sårbare kommuner?

• Lære av de gode eksemplene

• Kompetanseheving