Fiskerioversikt for uken som endte 20. februar 1960

FISKETS GANG

Ufgitt av fiskeridirekføren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «fiskets Gang» tillatt.

46. årg. Bergen, Torsdag 25. februar 1960 Nr. 8

Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor «fiskets Gang»s telefon 30 300.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: « Fiskenytt».

Fiskerioversikt for uken som endte 20. februar 1960

Værforholdene var overveiende gode langs hele kysten

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar - 20. febr. 1960

i uken som endte 20. februar. Bortsett fra i Troms ligger skreifisket_ nå fremfor_fjorårets. Siste uke ga et bra pluss i skreipartiet, mens samme uke i fjor var uvanlig dårlig og stormfullt. Forholdsvis best synes det å gå for Vester- ålen- Yttersiden -Lofoten. Skreien er meget stor i år -ca. 3-4 hekto større gjennomsnittlig enn i fjor. Av annen fisk nordpå var det heller mere beskjedent. l de vestlige distrikter merker man seg Sogn og Fjordane med ganske betydelig håfiske. l de sydlige områder var tilgangen på reker god. l Finnmark har loddefisket slått til utfor Vadsø og samler en økende flåte. Sildefisket nordpå var endel hemmet av frost og ga mindre ut- bytte enn uken før. Storsildfisket hadde en etter måten bra om ikke tilfredsstillende uke. Trålsildfisket ga også noen fangster.

Fisk m.v. utenom sild og brisling.

Skreifisket og armet fiske:

Finnmark: I uken ble det ilandbrakt 765 tonn skrei og torsk mot 159 tonn i saJmine uke i fjor.

I alt har Finn1nark nå 4862 tonn torsk (i fjor 3332), hvorav hengt 738, sa1tet l8ll, iset etc. 2243 tonn, produseN 1832 hl damptran, saltet 349 og iset 853 hl rogn.

Praktisk tal:t alt fiske i Finnmark i uken foregikk ves,tenfor KjøllefjoLd. Der ble .også ilandbrakt 50,6 tonn hyse, 60,6 tonn sei, 6 tonn brosme, 2,7 tonn

Fiskesort

Skrei

...

Loddetorsk ..

Annen torsk Hyse

...

Sei

...

Brosme

....

Kveite ....••

Blåkveite

..

Flyndre

....

Uer ...

Steinbit ....

Reker ...

1 I alt I alt pr.

21/2-59

Anvendt til Mengde

Isin f ~ 0 g Salting Henging

l l l

H~e ^!Fiskemel og

rysmg dyrefor

tonn tonn tonn

l

tonn / tonn tonn

4 862 2 243 l 881 738 - -

-

-

- - - -

-

-

- - - -

955 816 2 137

-

^-

162 108 2 52 -

-

68

-

- 68

- -

33 33

- -

^{- -}

13 13 -

- - -

22 22

-

=i

^{- -}

158 158

-

- -

6 6 - - , - -

5

- _l -

5 -

6 284 J399 l-1 885 \ - 995

1-s-1-=- l

^{4 319}

l

^{2 256}

^l

^{11231 9291 11 3}

1 Lever 4 397 hl. Tran l 832 hl. Rogn 1202 hl hvorav 349 hl saltet, 853 hl fersk.

lZJveite, 1,5 tonn flyndre, 0,4 1tonn ,steinbit, 12,3 tonn uer og 21 kg blåkvei,te. Den samlete ukefangst inkl. torsk blir 899 tonn 1not 7 59 tonn uken før.

Troms: Under skrei<fisket var det i uken opptil

!J hele og l delvis sjøværsdag, nemlig i Berg og

Torsken, hvor

fi~ket

slo bra til med ukefangst 325

tonn. Hillesøy hadde 173 tonn, de øvrige dis,trik-

ter ,mindre og dertil 1nindre enn uken før. Uke-

103

Nr. 8, 25. februar 1960

Fisl< bral<t i land i Troms i tiden l. januar- 20. febr. 1960 Anvendt til

Meng-

Fiskesort de Ising og _frysing

l

_ting ^Sal-

l

Hengmg metikk

. \

^Her-

tonn tonn

l

^{tonn tonn tonn}

Skrei ²2 638 480 1812 346

Annen torsk 807 486 151 170

Sei

...

⁵⁵ 16 16 23

Brosme .... 161 161

Hyse ... 571 550 l 20

Kveite

. . . .

¹⁴ 14 Blåkveite .. 14 14

Flyndre .... 8 8

Uer ... 74 74 Steinbit .... 9 9 Størj-e ...

Annen

....

^{2 l l}

Reker 185

l

^{133 52}

I alt¹

l+

^{538 / l 785 l 980 721 52}

1 Inkluderer Tromsø by.

2 Lever 866 hL Tran 1251 hL Rogn 1349 hl, herav saltet 1180 hl, fersk 169 hl.

partiet for fylket ble 652 tonn (i fjor 579), og i alt er elet fisket 2638 tonn skrei (i fjor 3770), hvorav hengt 346, saltet 1812, iset etc. 480 tonn, clarnptran 1251 hl, saltet av. rogn 169, iset og hermetisert ll80 hl.

Vesterålen-rttersiden: Det gikk bra rned fisket, som ga for Andøya 283, Øksnes og Langenes 341, Bø 184, G:iJrnsøy 36 og Borge 125 tonn - i alt

¹

uken 969 tonn mot 331 tonn i fjror. I alt er elet fisket 3488 tonn (i fjor 3136), hvorav hrengrt 658, saltet 2105, iset etc. 725 tonn, tran 2111 hl, saltet rogn 340 (derav sukkers. 116), iset etc. 1455 hl.

Lofoten: Det var bra vær unntatt fredag, son1 hadde delvis landligge. Fi,sket for Værøy og Røst var stort sett bra. For Øsdofoten var det bedre enn forrige uke - hest på line. For M:iJdt- og Østlofoten var .elet nærrnest skralt. UkefangSJten ble 2234 itonn (i fjor 1013) og i alt er det filSket 4997 tonn rnot 3156 tonn i fj.or. Det er hengt 1197, saltet 2516, iset etc. 1284 tonn, produsert 2161 hl tran, saltet 205, sUJkkersaltet 550, iset etc. 2450 hl rogn. Båt- tallet var 2186 og bernanningen 7324 mann (i fjor

1489- 5625). Fisken er stor og veier 4,1 til4,6 kg.

En .får l hl lever av 780 til 930 kg fisk og tranpro- senten i leveren er 55.

For øvrig kan det nevnes, at det i uk·en for Helge- land ble fisket Ill tonn og· der er i alt taH 224 tonn mot 136 tonn i fjor. Videre hadde iVIØre og

104

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar - 13. februar 1960.¹

Mengde l "Ising l

Anvendt til

Fiskesort Sal-

l Hen-~ Her-~Fi<komol

log.fry- ting . me og

smg gmg tikk dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ⁴ 228 215 13 - -

-

Annen torsk .... l 078 504 330 4 240 --·

Sei ... 2 148 1187 724 87 150 ^---

Lyr ... 53 53

-

^{- -}

-

Lange ...

·l

^{103 2 101}

^{- -}

^-

Blålange ... - - -

- - -

Brosme ... 108 34 29 45

- -

Hyse ... 255 250 5 - -

-

Kveite . . . ' l 3 3 ^-

- - ^-

Rødspette ...

·i

^{14 14}

l

-

- - -

Mareflyndre ....

- ^-

^-

- ^{- -}

Ål ... ^-

^-

^{- -} - -

Uer • • • • • • • • • 4 16 16 -

- - -

Steinbit. ...

- -

- - ^- -

Skate og rokke 20 20 -

- - -

Håbrann ... -

-

^-

- ^{- -}

Pigghå ... 405 405 -

- - -

Makrellstørje ..

-

^{- -}

^-

^-

l -

Annen fisk

....

128 128 - ^-

- -

Hummer ... l l -

-

^-

^-

Reker ...

1

15

15 - -

- ^-

Krabbe... -

- -

^{- -}

^-

~-~ - -- - ^{- - - -} - - - -

2 I alt 4 575 2 847 l 202 136 390 - Herav:

Nordmøre ... 1160 715 309³ 136

-

- Sunnmøre og

Romsdal

...

3 415 2132 l 893

-

³⁹⁹

^-

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag og Håbrandfiskernes Salslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Saltfisk er omregnet til sløyd hodekapet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 prosent. ² Lever 370 hl.

3 Av dette 125 tonn saltfisk :>: 215 tonn råfisk.

4 Tran 100 hl. rogn 167 hl, hvorav iset 87 hl saltet 40 hl, til hermetikk 40 hl.

Ro·msdal i uken 105 tonn og har i alt 333 tonn tnot 286 tonn i fjor.

Skreifiskets totalsum, er 16 542

~tonn

samrnenlik- net rned 13 816 tonn i fj.or og 17 182 t.onn i 1958.

Det er hengt 3059, saLtet 8364, iset etc. 5119 tonn, produsert 7627 hl damptran, saltet av rogn 2004 og iset samt hermetisert 6226 hl mot i fjor hen- holdsvis 5115 - 4138 - 4563 - 6147 - 1562 - 4428.

Levendefisk: Fra Levenclefisklagets distt,1kt ble

det i uken ført til Trondheim 25 tonn lev. torsk,

Bergen l 7 tonn, tnens en båt ankommer Oslo i

uken til 27. februar m.ed 22 tonn. Bergen ble dess-

uten tilfØrt 9 tonn lev. torsk ,fra Sogn og Fjordane

og 5,5 tonn fra Hordaland.

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar 13. februar 1960.

l Fiskesorter

l

Torsk ... . Sei ... . Lange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette ..

Mareflyndre Pigghå ....

Makrell- størje ... . Hummer ..

Reker ... . Krabbe .... . Annen fisk I alt¹

l

I alt

tonn 163 53 130 ll)l 21

+

l 2 7lJl)

3 362

Av dette til

ising og _frysing

l . l

heng- ihermel opp- sal tmg ing tikk maling tonn

l

tonn

l

^{tonn tonn tonn}

23

HO

53 130 lLJl 21

+

1 2 799

=l

2 901

1 Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag

NIØre og Rmnsdal: Kristiansund N hadde fersk- f,isketilo·ano· i uken

b b

IJå 71,3 tonn, hvorav 10,7 tonn torsk, 46,9 tonn sei, 3,5 tonn lyr, 2,8 tonn lange og bros1ne, 2 tonn hyse, 1,5 tonn hå, ;mindre ktvanta av andre Diskesor:ter og 2550 kg reker. Sunn- lnØre og Romsdal hadde 117,7 fisk, hvorav 44 tonn sei, 5 tonn lyr, l tonn lange, 14 tonn hyse, 53 tonn hå og litt kveite.

Sogn og Fjordane: Det gikk bra 1ned fisket, smn o·a

ukefano~st

på 687 tonn (uken før 254 tonn),

b b

hvorav 22 tonn torsk, 10,1 tonn sei, 3,9 tonn lange, 14,6 tonn brosme, 1,7 tonn hyse, 0,5 tonn kveite, 634,1 tonn hå og 0,1 tonn flyndre. Håfangstene tas for tiden 25-30 n. 1n. av land.

}!

ordaland: Det ble iland brakt 88,5 tonn i uken, hvorav 6 tonn lev. hsk, 3 tonn sløyd torsk, 6,5 tonn lyr, 2,5 tonn lange, 5 ,tonn bros1ne, l tonn hys,e, l tonn diverse, 0,5 tonn rogn, 61 tonn hå (rnncl) og 2 tonn reker.

Rogaland: Det ble brakt inn 65 tonn fislz.

Skagerakhysten: Det ble en ukefangst på

GO

tonn fisk.

Oslofjorden (Fjonlfisk) haclcle 17 tonn Fisk.

J-Iålnrlll": Det bl

C'

bra,kt inn en fang;st prt 10,7

!Oil Il.

S!wlldyr: Av reker hadde Fjordfisk 10 tonn kokte o o· 7 tonn rå av SJ. økrel)S 7,5 ttonn rå. Skagerakfisk

_{i"'l ' •}

h;clcle 2 5tonn kokte ,og 7 tonn rå lleker, ·Rogaland l O tonn kokte og l tonn procluksjonsreker, HoTlcla- 1ancl 2 -tonn, Kristiansund N 2550 kg. Av hummer hac1cle Rogaland 500 kg.

Sild og brisling.

Feitsild og

snulsildfl:;.Ju~l: I

Nord-Norge var fiske,!

atskillig he1n1net av h

¹

ost og hostrr6k. Det ble i Finnmark på Øksfjord tatt l 000 hl. Trmns hadde 44;30 hl, hvorav på Kvænangen 750, Lyngen 1250, Esrfjorxl, Hillesøy 450, La vangen 141 O, Gratangen LJOO og K vefjorcl 170 hl. Sa11nlet fangst for N orcl- Norge ble 5530 hl 1not 22 480 hl uken før.

Storsildfisket:

I

siste halvpart av uken 'Eoregikk det oo·så en del

_o S¹

tm<si1dfiske sør ,for Sta:d på feltene

_.

sr6rover til Bulandet, 1nen 1nesteparten av fangstene og

s~ilclen

ble tatt ]angs lVIørekysten. Det var gode værbor,hold oo· forholdsvis stabilt fiske fra dag til

b

dag, 1nen spesielt snurpefisket skuf]fer. Det er blitt oppfisket pr. 21. ·februar i al

¹

t l 754 355 hl 1not sam1ne dato i fjor 3 461 800 hl. Av fangst1nengden er l

4~)6

340 hl ilandbrakt i

distr~ktene

nollCl for Stad

o

o· 318

_o

O 15 hl sør for Stad. J\!Ied snurpenot er det fisket l 033 725 og 1ned garn 720 630 hl.

Fjordsild: I OslofJorden ble det i uken tatt l g tonn fjordsild.

Trålsildfisket: Fistket ble i uken atskillig hindret av vind og tung sjø ttil havs og både norske og uten- landske trålere søkte seg inn i Tlorske havner. I Eger- sund leverte en tråler (1nedlem av et parlag) 318 hl. Fra smnme lag

l~evertes

på Karn1øy 138 hl, n1ens et annet lag leverte 70 hl.

Loddefisket: Dette fiske har tatt en uvanlig ,t1cUig begynnelse i år. I uken slo fisket

t~l

uttfor Vad!y5 og en rekke 1nindre .snurpere tok

1

uken 25 l ...,o

hektoliter.

Summary.

The weather conditions cl11ring the weeh endz>ng February 20th were mostly good.

The sjHtwning cod fishery was frroollrecl by good wealher, lnt 1 the cafe hes) especially off Fhunm1:

ml(/ TroJJls,

arr~ 1101

rts p;ood as

f~XJH~c!erl.

A

l IJJ[olr~n

105

Nr. 8, 25. februar 1960

Vintersildfisket p;·.

Iset for eksport . . .

l

40 7 551 29 77 5 Frosset for eksport . . . 70 495 34 855 Saltet . . .

1

128 735 ^l, 46 250 Hermetikk . . . 23 375 9 445 Fabrikksild.. . . 179 900 Sl 240 Agn . . . \ 20 540 [' l 100 Fersk innenlands__,_._._._· --~90, 3 985

I

alt .. .. .. .. .. .. .. .. l 487 890 1176 650 Fangstredskap:

Snurpenot ... 335 310 134 070 Garn ... 152 580 42 580

Landnot ... ^-

-

l)

Korrigert

lf>/2 17/2 28 840 22 870 33 135 30 945 62 600 60 840 7 650 4 415 1102 610 63 580 4 085 l 540 2 550 2 595 l241 470 I18G 785

132 460 83 860 109 010 102 925

- -

only smaller shoals have arrived on the main fishing grounds. The total landings of sjHtwning cocl are higher than last year's) but s1naller than those of 1958. UjJ till now 16 542 tons have been landecl comjHtrecl with 13 816 tons in 1959 and 17 182 tons in 1958. Of the cocl lanclings 3059 tons were sold for clrying) 8364 tons of for cun>ng and 5119 tons for fresh jJurposes.

In jJorts of Sogn og Fjorclan,e) 687 tons of white fish) including 634 tons of dogfish) 22 tons of cocl) 18)5 tons of ling and tush) same saithe) haddoch and halibut were landed.

The s1nall herring fishery in N orthern 1Vorwa)' gave 5530 hectolitres comjHtred wUh 22 480 hecto-

21. februar 1960.

lK/2 19/2 120/2-21/21

I alt pr. 1\!Iot i 1959 21/2 1960 til 22/2 11285 23 755 ! _{17 545} l 174 825 312 700 28 975 27 660 32 595

l

258 660 376 715

69 695 59 025 75 655 502 800 820 310

3 935 6 815 7 450 63 085 70 830

98 520 52 235 137 345

l

^{685 430} l 797 665

l 050 440 2 250 31005 38160

l 2 255 ll30 l 945 38 550 37 535

l

l215 715 1171 060 27+ 785 l 754 355 3 453 9] 5

l

i

106 400 86 730 154 895 l 033 725

l

2 051 640 109 315 84 330 119 890 720 630 l 402 275

-

^{- - -}

-

li tres last week. In Finnmark shoals of cajJelin ajJjJeared off Vadsø and jJurse seiners took catches amounting to 25 130 hectolitres this

^1t'Cf

h.

The winter herring fishery goes on) [;ut is not satisfactory. This week l 266 465 hectolitYes have be en lande el and the total landings am

^o

unt to l 754 355 hectolitres) or only the half of last year's catch of 3 461 800 hectolitres) at the same ti·me.

T i l tjeneste

Fartøyer som deltok i trålfisket etter sild og tobis i 1Vordsjøert og Skagerak ⁱ 1959 fordelt etter far-

Hjemstedsfylke

Østfold ... . Aust-Agder ... . Vest-Agder ... . Rogaland ... . Hordaland ... . Bergen ... . Sogn og Fjordane ..

l\!Iøre og Romsdal ..

Nordland ... .

tøyenes hjemstedsfylke og stØrrelse.

⁴

T rålsildfisket Tobisfisket Samlet deltakelse²

40-160-190 fot

l

I alt

l

Gj.sn. 40-160-190 fot

l

I alt

l

Gj.sn. 40-160-190 fot

l

I alt ^l' Gj.sn 59 fot 89 fot ogover lengde 59 fot 89 fot

1

ogover

1

!lengde 59 fot 89 fot ogover lengde Antall fartøyer Fot Antall fartøyer

l

Fot An tall fartøyer

16

~l

7

52

2 - 2 66 - - - 2

3 - ¹20 49 - l - l 61 16 3

7

20 l

10 14 44 78 - 4 14

l

18 103 201 l 10

6 ^l 15 22 93 - 2 149 l 21 100 6

=

^{,l l l 3 4 94 - - 41105 l}

19 20 4

7

2

120

49 27 23 :

~l

Fot 52 66 49 79 95 99 69 89

~

^l

l~ ⁱ ~

^l

⁴¹ ii ~

^l

~

^1,

~ ^l l:

^l

^{i~ j i l~}

^l

^l~

^l 86

I alt ... .. 1 45 1_3_9_1,--42--;-IL-3·1_2_71 _ _ 7_6_,_j_I_I __

l~6--:~---4o-lc---5-7~1- 2 ^{9-6 -~~~}

^-4·5 _ __:1_3_9 1- 53 IL:LJ38j 70 l i

1 Av disse l fartøy med uoppgitt lengde. ² Fartøyer som har deltatt i begge fiskerier er her bare regnet med en gang. Det gjelder i alt

46

fartøyer. ³ Dessuten deltok en fabrikktråler. ⁴ Utarbeidet p.\ grunnlag av opp,4·.wer fra Sild- ^og brislingsalslaget.

106

Rapport nr. 4 om skreifisket pr. 20/2 1960.

Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- An- Total- Damp- til

fangst 100 stk. Tran- tall Antall fangst Heng- Fersk, tran annen Salt- Fersk

Distrikt pro- fiske- ing Salting

frysing tran ing mm.

fisk Hl lever mann

sent fark.

tonn sløyd tonn tonn tonn tonn hl hl hl hl

Finnmark

l

l l

l l l

l

vinterfiske ... 765 - ^- - 396 1420 4 862 738 1 881 2 243 1 832

-

349 853

Troms ... 652 400/500 800/1000 50/55 178 890 2 638 346 1 812 480 1 251 ¹866 169 1180 Lofotens opps.d 2 234 410/460 780/930 55 ⁴ 2 186 7 3}.4 4 997 1197 2 516 1 284 2161

-

⁵ 755 ⁶ 2 450 Lofoten førøvrig

1

_{969 400/520 650/900 52/55}

l 307 1 861 3 488 658 2105 l 725

l

2111

l

⁹³

7 340 ^{l 8}1455 Vesterålen

....

j

l l

77!

^{46 l}

Helgeland, Salten 111 - - ^l -

1241

- 224 120 27 123 40 89

Nord-Trøndelag ..

-

^l

-

^{- ·}

-

^- - - _l - -

=l

^-

Sør-Trøndelag

..

^-

-

^{- -} - -

=i

^{- 10 310}

^l

¹⁴⁹¹

^-

^-

Møre og Romsdal 105 400 800/900 50/52

l l

609 333 23 - 45

l

⁹¹⁹⁹

Tils. _{4 836} l

- l l

3191112104 165421 30591 83641 51191 76271 999/ 20041 6226

1 1 1 1 1 1 l l l 1

År

960 til²⁰/2

959 - 21/2

958 - 22/2

957 - 23/2

956 - ¹

%

955 - ¹

%

954 - 20/2

953 • 21/21

952 - 23/2

951 -

17/2

1960 1959

Finnmark

Troms Lofotens Vinterf., Vårf. opps.d.

4 862 _{3 332}

l -l

_- ^{2 638 4 997}

3 971 -

5 451 -

11 215 -

7 465

-

3 903 -

5 468 -

8 015

l ^-

5 059 -

l 006

137311

--1

3 770 3156 3 610 4 509 3 939 6 045 5 920 4 263 3 8181 3 980 31401 4 608 2 449 4104 3 8031 8120 3 568 2 852 592/ 1135 892i 774

l

Anvendelse biprodukter År

1.960 - 20;21

1959 - ²¹/2

1.958 - 22/2

1.957 - 23/2

J956 - 18/2

1955 • ¹⁹/2

1954 - ^20/2 1953 - ^21/2 1952 - ²³/2

1951 - ¹⁷/2

1960 1959

6.:2

:E~~

s

~ ^{1-< V~~ V}

Cl! Cl! :>p Cl!

~l-< _-+-> ..3ro.tl

7 6271 999

l

6147 128 7 281 266 9 293 137 13 363 2 8 370 2 7 978 63 7 373 79 14 3731 225 9 701 253

~b.O

::a

b.O~

0·.-;

~~ Cl!

Ul

2 0041 15621 3 6661 5 109 2 552 2 438 2 293 2 0451 3 4671 1611

ø ..C::

b.Ob.O

o

p

~

...

.~

6 226r 4 428 4 897 6 031 7 877 5 847 4 605 5 899 9 369 6 421

.8

b.O ~ b.0$:1

~

o

a.>-+->

p::

1197¹ 1 544 1 888 1 772 1 236 1 435 1 015 770 16941 458 272' 3781

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk

Lofoten Helge- Møre

forøvrig land- Nord- Sør-

og Vester- Trøndel. Trøndel. og

Salten Romsdal

l

ålen 3 488 3 136 4409 5 208 6 0.87 2 869 2 416 2 617 4724 3 325 776 744

... 1:1 gp~

l

²²⁴

^-

136 -

275 133

289 -

60 -

30 -

58 -

30 -

33

l ^-

30 -

1000 stk.

~~ l = ^l

~b.O ~~

::a

~~.0

~·~ § s

O•,...

·- l

- - 166 118 60 113 14 32 89

333 286 275 684 738 582 361 555 414 527 83 76

Lofoten

~::a 100 stk.

Ul sløyd

1-< ~

l

~o v ~o cd p _Vo.o

ro-+-> ~1-<-+-' ~!:l ^{~~ ~o} fisk veier

(j) c'O

2 516 509 1 948 3 758 2 254 1 900 2 639 2 374 4 822 1 766 572 125

1284 1103 673 515 773 645 954 960 1604 630

291

l

271

l

-+-> _Ul 1-<

21611 755 2 450

l

410/460 1289 460 1144 390/430 1 900 1552 1671 400/450 2 574 2 532 1 867 410/450 1911 1 081 1 999 400/450 1 805 868 1 962 410/440 2 734 1406 2149 400/460 1 943 1 329 l 931 400/470 5 106 2 2321 3 939 410/450 1508 529 1 357 410/470

1000 stk.

l

Tils.

16 5421

]3 8161 17182 21782 28 401 18 804 14 599 15 237 25 141 15 452

Kg fisk pr. hl

lever 780/930

810/890 845/980 900/980 815/940 760/870 710/820 720/900

l

^{685/800 700/810}

Anvendelse torsk

--

Heng- Fersk

Salting

ing tonn og

frysing tonn

tonn

l l

l

3 059 5115 5 048 5 067 2 774 3 991 2 381 2 464 3 284 1604

8 364 4138 6 955 11 940 18 208 9 290 7 209 8 324 14 586 9 487 1981 1 053

l

Deltakelse 5119 4 563 5179 4 775 7 419 5 523 5 009 4449 7 271 4 361 1295 1202

Kjøpe· ^fart.

l l l .

Fiske-^{fark. Fiskere} . ^{~ ~}

*

^~

- 12186

l

^{7 324 55}

- 1489 5 625 53

-

2 002 7172 51 3 2 483 8 790 50 6 2 313 8 262 53 6 1548 5 688 55 12 2 384 8 883 55 22 3 036 10 073 53 23 13 138 10 5531 55 23 2 551 9 003 55

1 534 hl lever oppgis å være eksportert. ² Herav sukkersaltet 2 hl. ³ Herav til hermetikk lO hl. ⁴ Herav 938 med garn, 519 line, 694 juksa, 15 snurrevad, hvorav Østlofoten henholdsvis 715-195-556-5, Vestlofoten 211-237-121-10, Værøy og Røst 32-87-17. ⁵ Herav sukkersaltet 550 hl. ⁶ Herav til hermetikk 886 hl. ⁷ Herav sukkersaltet 116 hl. ⁸ Herav til hermetikk 212 hl. ⁹ Herav til hermetikk 49 hl. ¹⁰ Herav til hermetikk 55 tonn.

107

Mengde- og verdiutbyttet av det norske fisket i november 1959 og januar-november 1958 og 1959.

Quantity and Value of the Norwegian Fisheries in November 1959 and January-November 1958 and 1959.

Fiskesorter og salgslag Species and sales organiszations

November

1959

Januar- november

1958

Januar- november

1959

l

Av dette til Of whichfor

l lising og l l

¹

fersk her- opp-

bruk frysing hengingi salting meti- maling fresh freezing drying salting

seri~g

lreduction

consump- canmng

tion

^l

agn ba it

Tonn llOOOkr.l Tonn lOOOkr. Tonn

1

1000kr.1 Tonn \ Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn

1

Tonn

Fiskesorter Species l ^l

Ål Eel .. .. .. .. . .. .. .. .. .. .. . 61 20, 422 l 716 437 l 730, 437 - - - Lodde Capelin . . . - - 91 679 7 341 78 967! 8 8121 - - -1 - Laks, sjøaure Salmon, trout

¹) . . .

O l 64 719. 64 6851 641

1

_ ,

-l -

Kveite Halibut . . . 452 l 482 4 930 14 7481 4 854 15 597 3 105 l 7431 -l O -

~~

Mareflyndre Witch . . . l 2 39 71 38 54·1 38 -1 _-, - -

Annen flyndre Flatfish, other . . . . 99, 157 l 022 l 5801 l 008 l 596

₁

9781 30 0' - 1 O·

Blåkveite Greenland halibut . . . 187' 1271 2 902 l 884 4 194, 2 8981 l 2531 2 8511 - ' 41 86!

Brosme Cusk . . . 7031 514 15 344 10 257 15 045110 696 187l' 125! 8 301) 6 361\ 441 271 Hyse Haddock... 2 77!_ 2 169, 40 513 24 040J 34 969 24 4181 20 860. 8 5271 5 109/ 24

₁

105 3441' Skrei Spawning cod ... , . . - 70 589 59 3131 89 8261 75 576: 11 806i 7 515 55 342 14 6291 5301

1 4 Loddetorsk Finmark cod . . .

-~

- 69 299 50 6991 52 484 41 5031 240i 7 482 41 8821 2 868

1

12 -

Annen torsk God other . ... 15 317 14 390 97 2511 77 978 1010101 83 753~ 17 115.1 11681 32 293l 38 432

l

0901 3991 øyepål . . . 1 4591 263 -· _ 1s 7271 3

201

-1 _ _, -r _ ^{1s 727}

Hvitting Whiting . . . 8 1

1

7 62 75 l 904) 335 1181 - -1 - -

l

786

Lyr Pollack . . . 87 84 2 158

l

864 2 236' 2 005! 2 199

¹

19j l li 21 -1 51 Sei Saithe .. . . .. .. . . .. .. . . . .. . 4 747 2 530 67 985 34 5221 88 163 39 6441

1

11 4991 5 992l 49 954 6 270t 359 14 089,

Lysing Hake . . . 4 8 66 92 49 85 48 li - -l - -

Blålange Blue ling . . . 16 14 220 151 348 2781

l - -~

3471 - -

Lange Ling . . . .. .. .. .. . . .. . 256 313 lO 487 8 710 13 2651 13 579

1 912 205i 539 11 609 - -

Skreilever Liver, spawning cod . . . - - 6 191 3 864 8 150, 3 818t 564 -1 - - - 7 586

Loddetorsklever Liver, Finmark cod - - 5 746 2 874J 4 226 l 548 43 -J -1 - - ^{4 183}

Annen torskelever Liver, other cod l 049: 567 7 440 3 500 7 414 2 951 -,

-~ -~

- - 7 4141 Seilever Liver, saithe . . . 37_71 15_21 4 020 l 5301 4 153

l

552 341 -~ -! ^{3 812}

Skreirogn Roe spawning cod . . . 3 773 3 371: 4 808 3 949 l 512 341 - 2 423 8391 --

¹

Annen torskerogn... 11 l 152 1141 135 99 1 42 -1 - 80 -~ 13!1

Hoder . . . . . 72 . . 2 0731 . . 2 2861 - -1 - - Vintersild Winter herring . . . - - 345 294 80 878 416 360!115 280

1

44 0321 53 189 - 80 143 16 o i i 216 878 Feitsild Fat herring... 6 2551 l 577 53 534 13 4651 44 374J 12 062 l 5541

-~

- l 814 l 180

¹

32 319'l

- 78 967

- - - - - - -

-

-

-

- - - - -

- 6 lO 7 50

79 Småsild Small herring ... 65 893 1 10 560 143 491\ 26 582Jl37 271124 1221 839ll - - 465 11 2~~

¹

123 8~l

- Fjordsild F.jordherring . . . ^{2091 164 l 188 878 l 229 939. l 207 221 - -}

Trålsild Trawl herring . . . 7461 227 7 298 2 224116 780 5 8461 - 40 1

l - 56

¹

1 2 616 1

12 6311 l Islandssild Icelandic hen·ing . . . 191 71 48 724 30 032 55 280, 33 290, - - - 25 167 - 30 030, Brisling Sprat . . . 50

1

71 5 550 8 134 11 059! 16 8521 - -\ - 450 10 5941 8 MakrellMackerel ... l 05-9

0

717 14444 92101 170341 11048 5992 63981 - 1365j 7971 1723

15~

~~

Pir Toung mackerel . . . O 41 1

60, 601 125 60 -1 - =1 - - -

~~b~~ey:~d;Jz Tuna . . . -~~ ⁼ i~~~ t 6~~~1 ~ ~gi,l t ~~~~~ ^{l 5391} 9~~ ^{=il -i} -= ^{7 29)} =

UerRedfish .::::::::::::::::: 440 258 38301 2319 4394 2514t 2011! 20781 3 114' - 188 -

Steinbit Wolffish . . . 111 46 2 772 l 233 3 322!

l

5471 l 0391 2 170\ 15

O -

98 -

Horngjel Garfish . . . - - 12 41 4 l 3 1 - - - - l -

BreiflabbAnglerfish ... ... 6 9 228 331 223 3491 219j 4 - - - - -

Pigghå Dogfish . . . 2 198 843 21 470 8 4711 17 908 7 103j12 484

1

5 226 _=4

1

- , -~

194 -

Håbrann Pm·beagle . . . 51 193 711 2 484 865 3 271! 305 560 - - - -

Skate, rokke Skate, ra)' . . . 50 25 585 306

1 649 364 643 l - - 5 -

Krabbe Crab... l 097 684 3 310

l

9401

3

071 l 9511 300, - - 2 7711 - -

Hummer Lobster . . . 112

¹

1

l 176 510 5 2321 525 5 6151 4921 - - - 331 - -

Sjøkrebs Norway lobster . . . O l

^j

87. 128 63 109 11 - - - 521 - -

Reker Deep water prawn . . . 629 l 972 1

6 713 20 914 9 431 1

29 329 2 098 2 963 - - 4

3~

-

~

Annen fisk Fish, other... 1981 54 l 904 821 3 918 l 251 8631 186 66 4 2 7991

^l

Annen lever Liver, other . . . 1451 50 2 6821 l 002 2 972 l 2671 204 7 - - =l 2 761 1

1 ~

Annen rogn Roe, other... l I! 4 l 105 46 59 - - 23 23 -

I alt Total ... 106 9821 41 57211174514!535 286Jl293151iG22 8151149 316\119 997\193 519!192 6501 52 702\568 2701 16 691

Salgslag Sales organizations l ¹

^j

^{l l}

^il

^l

^li

l' l ,

Fjordfisk S/L . . . 278 535 2 418 4 772 2 4041 5 5191 l 803 - - - 521 80 Skagerakfisk S/L .. .. .. .. . .. .. 271 731 4 859 9 449\ 4 828 10 9821 3 1931 206 - - l 4191 10 -

~~~ci;i~~:;rs~~~~:~~~ ~~~.:::: ~ijl i~1 ~ 6~~ ~~ ~~~~ ~ ~~~~ l~~~~, 1 ~~~,~ ~i~ 132 2 ~~~~ ~6~\ §~~ ^:_

Sogn og Fjordane Fiskesalslag . . 2 288 l 219 27 284 14 5151 22 365 13 477 10 637 6 212 l 165 3 466 538: 347

Sunnmøre og Romsdal l l ^{l l l}

Fiskesalslag . . . 7 935 8 887 61 424 51 251 61 3461 58 625 13 057 3 505 l 768 37 988 2 202' 1

2 826 Norges Råfisklag... 18 388 13 544 336 188 240 365

¹

1

365 790 256 984 54 585, 46 751190 4541 34 427 l 224 38 349 Norges Makrellag S/L . . . l 059' 717 14 399

1

' 9 123 16 741110 9041 5 9431 6 398 - l 365 791, l 4851

Håbrandfiskernes Salslag ... .

l

51 193 710 2 479 864 3 268'1 304 560 - - -l -

NorgesL.evendeflsklagSfL ... 1542 2271, 8167 118691 8651114661 33111 2065 - - 32751

-~¹

NoregsS1ldesalslag ... -345294 80878j416360I115280 44032153189 - 80143 16011216878 61C

Sild- og Brislingsalslaget . . . 5 703 l

686~

29 617f 15 541 66 281 32 09411 451 39 - l 368 21 626 39 640 2 15 Islandssildfiskernes Forening . . . - ~ 26 4601 22 9991 25 1671 22 489 - - ---1 25 167 - - Feitsildfiskernes Salgslag 66 800 10 6091274 017142 405 224195 35 690 9631 - - 1417 4 068 210 156 7 5S Omsatt utenom salgslagene . . . . 2 109, 476 30 258 11 732 61 8701 19 787

1 - -

4 088 - 57 699 _J 75

Ialt Total ... 1069821 41572111745141535286J1293151J622815Il49316Jll9997Jl93519J192650J

5270215682701166~

1

Oppgavene er ikke fullstendige. Data incomjJlete.

DIAGRAMlVIER: Månedsfangster for en del fiskesorter.

1958 - - - - 1959

Meng1der tonn.

350ooor---, Sl LD OG SRI SLING

300000~==============~---~

!50000

100000 50000

F M A M J J A

s o

^N D 14000

12000 10000

Booo

6000 4000 2ooo

F M A M J A

s

o N D

1000

PIGGHÅ

6000 5000

4ooo

3ooo 2000

IOOO

J F A M J J. A

s o

^{N D}

140o 1200 IOOO

8oo

600 400 200

F M A M A

s

o N

o

350

HUMMER

300 250 2oo 150 100 50

?Oooo

60000 50 o o o 40ooo 30000

20000 10000

J F M A M J J A

s o

N D

.---.7000 6ooo

J

F M A M

J J

A S O N D

35oo

1-<VE:IIf;

3000

2500 2ooo

,.

/ \ l \

~

^{l l l}

-

^{\ \}

^'

~ ____

^, ~---~~~ ~-~

' _'

...

1500 /000 5o o

J

F M A M

J A 5 ^l O N D

J A M J J A 5 O N D

Nr. 8, 25. februar 1960

Ut-

landet.

Landbruks- og fiskeriministeren:leder for den britiske delegasjon på sjørettskonferansen

Geneve.

«Fish Trades Gazette» melder i sin utgave for 6. februar, at det er blitt bekjentgjort at landbruks- og fiskeriministeren, the Rt. Hon. John Hare, O.B.E., 1vi.P. skal lede den britiske delega- sjon under konferansen om Havets folkerett i Geneve neste måned

Utenriksministeren, Mr. Selwyn Lloyd tilfØyet i et skrevet svar til Mr. Patrick \Vall (kons . . M.P. for Haltemprice) at Sir Gerald Fitzmaurice, Utenriksdepartementets legale rådgiver blir

«Senior official delegate».

Delegasjonen vil innbefatte representanter for de forskjellige departementer som berøres, og fiskerinæringen vil bli anmodet om å oppnevne rådgivere.

Det britiske fiske i januar-november 1959.

IfØlge offisielle oppgaver brakte britiske fiskere i land 518 589 tonn fisk utenom skalldyr i England og \'\Tales i januar-novem- ber 1959. Av dette var 53 644 tonn tatt i Barentshavet, 88 130 tonn ved Bjørnøya og Spitsbergen og 34 104 tonn ved norske- kysten. Til samme tid i fjor var det tatt 'l9 489 tonn i Barents- havet, 63 402 tonn ved Bjr->rnøya og Spitsbergen og 37 299 tonn ved norskekysten.

Av torsk ble det i 1959 på disse felt tatt 137 107 tonn sammen- liknet med 109 761 tonn i samme tidsrom i 1958.

Svensk fiskerioversikt.

Av «Aktuelt om fisket» i «Svenska Vastkustfiskaren» den lO.

februar skrives det at det sto,re svenske sildefisket på Egersund- kanten og Marlspiken er det dominerende for tiden. Flytetrålerne har i flere uker hatt kontakt med gode forekomster i disse om- råder, men det ustadige vær har .tidligere bevirket at fisket ikke har lykkes helt ut. Den siste uken i januar kom med godt vær i denne del av No11;dsjøen og fiskeflåten fikk sin etterlengtede sjanse. I visse områder, særskilt ved :Marlspiken sto silden ganske tett og det gjaldt om ikke å gjøre for lange hal. :Men tross at man ved flere tilfeller ikke dro lengre enn 10-15 minutter hendte det likevel iblant at trålene sprengtes. Tross slike uhell slo fisket meget godt til og i uken ble det fanget 120 000 kasser kon- sumsild. Silden var denne gang av større sort enn tidligere og bare en liten del ble klassifisert som to-ere.

Vastkustfisk fikk naturligvis motta den største del av par- tiet og aldri tidligere i foreningens historie har man tatt hånd om så store partier på så kort tid. Det dreide seg om 100 000

N. ANTHONI o.

ETABL. 1868

BERGEN

TLF.13 307

110

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

kasser, hvorav halvparten ble solgt fersk til eksport og halvpar- ten frosset.

Det fine Va'Jret ble i første uken av februar avløst av hånle sørostlige vinde1-, som bevitket at hele sildeflåten søkte ly i norske havner. Først fredag 5. februar kom flåten seg ut igjen og lØrdag ble det også tatt en del fangster. Det virket imidlertid som. om hovedtyngden av silden nå hadde trukket seg lengre ut i Nordsjøen, og muligens blir ikke det svenske sildefisket i disse områdene langvarig denne gang.

I Skagerak og Kattegat er det for tiden uYanlig liten tilgang på sild.

Rekefangstene var i beretningstiden middelmådige - i siste januaruken ca. 60 til 100 kg kokte reker pr. dag pr. båt og første uken i februar betydelig mindre. Været var for øvrig en del til hindring.

Fra Østersjøen rapporteres det om god tilgang på torsk om- kring Stolpebank. En bohustTåler som en tid har fisket i Øster- sjØen, tok på en uke 400 kasser konsum torsk og liknemlc fang- ster ble tatt av blekinge-trålere.

Rekordfangst på første tur.

På sin jomfrutur til fa,rvann ved Labrador tok tråleren «Augs- burg» i lØpet av åtte dager 332 tonn konsumfisk, som nylig ble levert i Cuxhaven sammen med 547 sekker fiskemel, fremstillet av 3000 zentner annen fisk og fangstavfall. Hele turen tok 22 døgn. Tråleren er på 976 brutto tonn og fangsten er den største noen enkelt tråler har losset i Cuxhaven. «Augsburg>> tilhører Vest-Tysklands største trålrederi «Nordsee>>, som har bestilt yt- terligere to trålere av denne skipstype for levering 1960/61 sam- men med fire ultramoderne hekktrålere. («Dansk Fiskeritidende>>

nr. 7).

To nye hekktrålere bestilt av rederi i Cuxhaven.

I «AFZ>> av 13. februar berettes det, at etter at «Nordsee>>

Deutsche Hochseefischerei AG på slutten av fjoråret bestilte to hekkbrålere hos Rickmerswerft i Bremerhaven, vil også Cux- havener Hoch~eefischerei GmbH la samme verksted bygge to trålere av denne type. De blir 73 meter lange overalt, får 11 meters bredde og kommer til å måle mellom 100 og 1200 brutto- tom1. Som driftsm.askineri installeres Deutz-Dieselmotor av 2000 hestekrefters styrke.

TRANKURS

Ved Statens Forsøks- og Lærebruk, Vardø, tar et kurs for utdanning av trandampere og separatØrer til 19. april.

Kurset varer til 30. juni. Det gis unde-rvisning i tranpro- duksjon etter vanlige dampmetoder og etter separator- metoden med Laval og Titan apparater. Det undervises også i kontroll med damperi- og seperatoravdelingen, derunder kontroll av fettsyreinnhold, vann og smuss i tran og bestemmelse av tapene ved forskjellig fettprosent i limvannet. Elevene får fri undervisning, fritt opphold med kost og sine ,reiseutgifter til og fra Lærebruket dek- ket. Lærebøker og arbeidsklær må en holde selv.

Skriftlig søknad n1.ed helseattest og avskrift av skole- vitnesbyrd sendes lærebruket innen 15. mars d. å.

Beskyttelse av gresk atlanterhavsfiske.

I februarutgaven av «Aleia» opplyses del, al industriministeren på spØrsmål fra et parlamentsmedlem meddelte at produksjonen av frossen fisk i Grekenland nå dreide seg om 5000 tonn, men at den ville nå 16 000-18 000 tonn når samtlige de fryseritrålere som er under bygging kommer i drift.

Hele dette kvantum vil bli disponert for dekning av gresk behov, idet konsumet nå er bemerkelsesverdig. For import av fros- sen fisk fra utlandet blir det tolløkning, hvilket er nØdvendig til beskyttelse av gresk atlantisk fiske mot konkurransen fra andre land, hvis fiske forlengst er blitt Økt .

Den nye toll sies å skulle bli 35 pst. ad valorem av cif-verdien.

Den var 0,11 Drs. pr. kilo.

Ennå en Ross Group utvidelse gjør firmaet til Storbritannias største trålrederi.

«The Fishing News>> opplyser 12. februar fØlgende:

Da nyheten om innslutningen av Hudson Bros. (Trawlers) Ltd. i Ross Gtoup Ltd. ble kjent i Hull siste weekend vakte det en naturlig bestyrtel,se i lokale fiskerisirkler, idet sammen- slutningen er den største sammenbinding mellon1 Humbersides tråler- og grossistinteresser man kunne gjenkalle i erindringen.

Hudson Bros. (Trawle1•s) Ltd. er et meg·et progressivt familie- konsern, som ble eta.blert for 47 år siden. Ved siden av en flåte på 12 stortJrålere har det som dattersdskap det velrenom- merte fiskegrossist-fim1a

J

eff Field Ltd.

Det mest bemerkelsesverdige av firmaets skip er den tre ftr gamle dieselelektriske tråler «Ca.Pie T:rafalgatl'>>. Andre skip i Hudson-flåten er <<Cape .Adair>> (byggeår 1956), <<Cape Camp- bell» (1936), «Cape Cleveland>> (1949), <<Cape Columbia» (1956),

<<Cape Crozier» (1948), <<Cape Duner» (1949), <<Cape Mariato>>

(1936), <<Cape Pal1i.ser» (1936), <<Cape Portland» (1936), <<Cape Sparteh (1949) og «Cape Tan·ifa» (1948).

Gjennom denne sammenslåing vil antallet av Ross Group- trålere med basis i Hull stige til 22, idet gruppens derværende datterfirma Charleson-Smith Trawlers Ltd. har 10 trålere og en i ordre.

Det har versert mange rykter i Hull om summen som innbe- fattes i denne siste sammenslåingen mellom Hudson og Ross, og høyst varrierende beløp har vært antydet. Nøyaktige finansielle detaljer er ikke blitt åp.enbaret, men Mr. Tom Hudson,

J.

^P.

beskrev et rykte om at summens størrelse dreide seg om L 2 500 000 som absolutt latterlig. Han ønsket ikke å diskutere de finansielle aspekter, men <<Fishing News>> har fra annet hold fått fmståel- sen av at et tall på L l 000 000 ligger nærmere det faktiske.

Kostnaden vil, meddeles det, bli gjort opp delvis ved utsted- else av aksjer i Ross Group og delvis kontant.

Da han bekreftet amalgameringen bemerket :rvir. Tom Hud- son: «Vi blir helt forbundet med Ross Group. Driften av våre trålere vil bli fortsatt som før, men på den distributive side vil elet finne sted en tett sammenknytning mell01n

J

eff Fields' og Ross Group.

Mr. Tom Hudson som er direksjonsformann i Hudson Bros.

og likedan sammen med sin bror Gilbert, administrerende direk- tØr i selskapet skal gå inn i styret i Ross Group.

Denne siste amalgamering er det enighet om mellom selskape- nes direktører og en avtale om detaljene vil bli fullfØrt i den nærmeste fremtid.

Ross Groups fiskeflåte kommer med denne siste amalgamering opp i 62 skip og blir den største på De Britiske Øyer. Amalga- meringen er for øvrig den annen gruppen har gjennomfØrt i år - den forgående var med Rinovia Steam Fishing Co. Ltd., Grimsby, og føyet 7 deep water tmw1ers samt et skipsbyggings- og båtbyggerkonsern til Ross Groups interesser i en transaksjon på L 300 000.

Som kommentar til Hudson-sammenslåingen uttalte Mr.

J.

Carl Ross: «< mange år har Hudson (Trawlers) Ltd. og Charle- son-Smith Trawlers Ltd. - sistnevnte er for tiden Ross Groups trålerdisponerende firma i Hull - arbeidet sammen og denne nærmere sammenbinding, mener jeg er en naturlig sekvens.

Hudson Bros har en flåte på 12 stortrålere, som inkluderer

<<Cape Trafalger>>, en diesel elektrisk tråler som nylig ble levert.

De har også fisk-engros interesser som vil passe beundringsverdig godt inn i Ross Group Ltd.'s meget vidtspredte interesser i om- setningen.>>

Hundrer av skrog under bygging skipsbyggerier.

Perus

<<Pacific Fisherman>> beretter i sin januctJrutgave, at båtbyg- geriene i Peru arbeider med rakettfart på grunn av etterspØr- selen fra fiskemelindustrien.

I dager er båtbyggeriene i Callao overfylt til siste kvadrat- fot av skrogene til nye fi,skebåter. Verkstedene har utvidet, ervervet ny grunn og fylt den med båter under bygging. Hver krok langs kjørebaner og bakom skur er oppfylt av skiffs (Øyre- båter) og småbåter, mens de større skirog står side om side på hovedbeddingene.

Boomen i fiskemel kom på et tidspunkt, da den peruvianske fiskeflåte holdt på å bli gammeldags. Mange båter var blitt gamle og trengte å utskiftes, og ela melfabrikkene krevde større og større f01rsyninger for hver dag, ble de eldre båtene for små.

Dermed kjemper verkstedene nå nted en dobbelt etterspørsel på nye, større fartøyer til større forsyninger, og på utskiftninger.

Nok en grunn til anskaffelse av større båter, er at fremsynte fiskere og fab11ikanter ikke vil stole på at ansjosfisket utfor havnen i Callao alltid kommer til å være i stand til ^å tilfreds- stille den økende etterspørsel fra den økende industri.

Hittil har Consejo Hidrobiologico del Peru ikke kommet frem til endelige konklusjoner vedrørende forekomstene og ingen vet med sikkerhet hvilken konklusjon rådet vil komme frem til. De fleste fiskerne mener å vite, at selv om det fort- satt blir nok av fisk, vil båtene bli nødt til å gå lengre ut for er de skrog som nå bygges 60 fot eller stØl're. Flere er på 80 fot, å fiske den. Støm·e fangst må til for å gjøre en lengre tur lønn- som og til større fangst trenges større fartøy.

Mens den gamle flåte mest besto av 55 fots båter og mindre,

111

Nr. 8, 25. februar 1960

er de skrog som nå bygges 60 fot eller stØrre, flere er på 80 fot og mange har planer om ennå større. Men stØrrelse er ikke elet eneste man tenker på. Peruvianske konstruktører setter ut i livet

!Jr-)yst originale ideer og oppmuntres dertil av de mere fritt- tenkende fiskere og fabrikanter.

Båter med maskinen akter bygges. En del h:ltcr innrettes med delt rom akter, andre med doble rom forut og akter, og med bommer som svinger begge veier. En ny metode for pumping av fisken fm noten til rommet med et miniJlllllll rann ul- eksperimenteres. Det er hensikten ~~ pumpe vann inn igjen i rommet ved losningen.

Astilleros Maritimos y Fluviales Hulmer, SA i C:allao (l llJb- ncr Marine & River Shipbuilcling Co.) holder pi\ fl hygge en ny type stålfarlØy av peruviansk konstruksjon utelukkende for Cal- lao-ansjosfisket.

Disse nye båter måler 78 fot i lengde og ~O fot i bredde og 10 fot i dybde med romkapasitet på 5200 kubikkfot eller 1·10 tonn ansjos. De er konstruert for maksimumslast og kort aksjons- radius.

De har tre rom, hvert delt i tre avdelinger, således at bi\te11 kan føre stor last trygt og stØdig. Skilleskottene kan fjernes straks og hele lasten vil bli losset gjennom sentralluken.

Fartøyene er utstyrt med 8 toms peruvianske pulllper for pumping av fisk fra not til rom med henblikk pi\ i\ unngi\

enhver friksjon, som beskadiger fisken, så godt som mulig, og til ~t skipe så lite vann som mulig sammen med fisken.

:Materiellet til skrogene er ~ toms stålplate av amerikansk legering fra Bethlehem Steel under navn l\-Iayari R. JVIayari R sies å Y<rre seks ganger mer korrosjonsmotståendc enn yarm- valsete stålplater, og Huhner-verkstedet bruker det i alle sine skrog.

Stålbåtene av denne type utstyres med Caterpillar D-3!13 () syl, 290 Hk diesel med 3 : l recluksjonsgir. Propellene er Colum- bian bronze 60" gange 39", treblad$.

Der installeres ingen hjelpemaskiner. Remm·erfylring fra hoved- maskinen driver den elektriske generator og en annen rem- overføring skal drive vinsjen. Også vinsjen er av perll\ iansk fabrikat fra Talleres Hernan Caballero. Callao.

For innføring av vann i rommet for lossing brukes 2 og ~~/:!

tommers plastikkslanger, som også fabrikeres i Peru.

Hubner-verksteclet har ogs~t under bygging flere ensartede fartøyer med maskinen akter. Dessuten har verkstedet bygget

«Agadir» - en båt med maskin akter av s<ermerkt konstruksjon.

:Melfahrikantene Franco Peruana de Industrias SA har bestilt denne båt, som er sj9Jsatt. Også dette fartØy har bro, mast og derikker forut, mens maskinen er plasert akter under i\pne l ukedeksler.

Trefartøyene med maskin akter måler 60, 18 og 8 fot 0 o·

har avrundet akterende for å oppnå mer fart.

V~d

plas;rin;.

av maskinen akter eliminerer man den forlengete propeller- aksling og vibrasjonen den forvolder, som kan v;ere alvD'l·lig nok for åpne nater. Disse fartøyer utstyres med Caterpillar diesler på 220 hk.

Hubner-verkstedet hadde Il stålbåter og en del trefartyJyer under bygging da dette ble skrevet. Firmaet drives av tre tid- ligere peruanske marineoffiserer, hvorav den ene er u teksa-

mine1~t fra Massachusetts Institute of Technology, Boston.

Callaos største verft er Astilleros San ta Rosa og bygger for

Etablert

1909

Als Halfdan Nagelgaard

B E R G E N

Telegr.adr.

Nagelgaard K j ø per Tørrt=isk • Saltt'isk. Sild • Rogn

112

Liden en del fiskebr1ter etter legninger fra Marine Construction and Design Co., Seattle. Som alle andre Callao-verft er ogsi\

Santa Rosa-verftet et bilde på toppaktivitet. I I%8 bygget fir- maet 100 fartøyer, hvorav 95 i lengder pt1 (i() til G!> fot. I ilr vil produksjonen bli ca. 120 båter av samme styjrrelse eller sly)lTC.

Verftet ledes av adm. Enrique Labarthe. Hans syjnn er admini- strerende leder. Han kjenner fisket fra innsiden, idet han i seks år har drevet fiske etter tunfisk fra i\Jancora, hvor Perus dyk- tigste fiskere har fått sin opphering.

Santa Rosa er foreløpig ikke gf1tt inn for stttlskipsbygging, men spesialiserer seg i tre. Treverket ,~om brukes i skrogene er for 40 pst.'s vedkommende peruansk tre, som vesentlig bc- nyltes til strukturelle formål. For l'jvrig bruke~ Oregon pine.

som gf1r til dekk, hud og kjøl. Spcsialbehandlcl finer brukes i en del båter til rorhus og overbygninger.

Den nasjonale tresort, som er meg·et h;trd og tung, er ifølge Senor Labarthe kanskje verdens beste til skipskonstruk- sjon. Den er ikke bare meget stabil og holder seigt p~1 nagler, men har også stor motstandskraft mot alle slags groe og rftte.

Tresorten finnes langs hele Peru, og elet er rikelig av den, men forsyningene kan være knappe i regntiden - elet vil si i regn- tiden i fjellene, for ved kysten regner det aldri.

Senor Labarthe kan ikke tenke seg noen sakte-kjØring i Cal- laos nåværende skipsbyggings-boom. Han ser fremover mot kon- tinuerlig aktivitet, og sier, at hele Perus flr1te trenger ombyg- ging til stØrre kapasitet og bedre konstruksjon for å kunne vare lengre. Den nåværende typiske lastekapasitet dreier seg om 80 tonn, hvilket er for lite for en båt i Peru under de nå- rådende betingelser. Hele flåten må endres eller byttes ul, sier Senor Labarthe, og alle innen industrien er oppmerksom

p~t det.

lVIekaniseringsg'raden ved verftene i Callao er liten, men Senor Labarthe sier at faglært arbeidskraft ikke er noe pro- blem - i hvert fall ikke i hans verft, som beskjeftiger om lag 100 mann. Byggingstiden på et fiskefartøy på 60 fot dreier seg for tiden i Callao om fem mftnecler. Ved siden av å bygge for peruanske eiere, bygger Santa Rosa-verftet ogsft h[lter for Chile (Iquitos).

Et bemerkelsesverdig peruansk båtbyggeri er Fabricationes Metalica under ledelse av Henry

J.

Koehler. Dette verft er vel- mekanisert og spesialiserer seg på bygging av stålsnurpere, teg- net av Marine Cons.truction & Design Co., Seattle. Firmaet har for tiden bestillinger på 22 sekstifotere av ·Marco design og full- førte fire slike pr. måned. Marco-fartr6yene rommer lett 93 tonn ansjos.

Sistnevnte verksted foratrbeider også spesielle føringsbehol- clere for lastebiler beregnet på transport av ansjos fra kai til fabrikkanlegg. Ennvidere fabrikerer det beholdere (tanks) og tørkere til meUabrikkene og annet.

Lima har minst en helmekanisert notfabrikk og produserer nøter av alle maskestønelser, hvortil benyttes DuPont Nylon filament. Denne fabrikk - Textil Maritima - spinner sin egen tråd og slår sitt notlin, hvortil brukes franske og engelske vev- stoler. Et datterselskap lager bomullstekstiler en viktig indu- stri i Peru, som dyrker bomull i stor mengde selv.

Hva lønnsomhet angår har nylonnøtene «skapt» ansjosfisket i Peru, fremholder velinformerte folk i industrien. Tidligere, sies elet, oppnådde fiskerne så vidt fl få sine nøter betalt når

OLAF THUESTAD A/S - Haugesund

Telegr.adr.: SILD Telefon: Kontor 6030- Privat 1016,3145,1205,1705 Kommisjon og Meglerforretning

sesongen var slutt - og før neste sesongs begynnelse var elet nødvendig å skifte noten ut helt eller delvis.

Nylonnøtene er varige og mange fiskere har v;crt i stand til å få syv eller åtte års bruk ut av en not. Dette har forandret fortjenestebildet fra grått til lyst, og nylonnøter kommer nå hurtig i alminnelig bruk i Peru.

Power blocks tas også i bruk av stadig flere fiskere etter hvert som større nøter gjØr elet påkrevd. Ifølge informert anslag skal om lag 12 Power blocks v;ere i bruk i Peru. En venter at 1960 med de mange større fartøyer klar til bruk for alvor vil bli Power Blokkens år i Syd-Amerikas voksende fiskerier.

Lover og bestemmelser gitt i medhold av lov.

U tvi det lovbeskyttelse for 1Vorges Råfisldag - rognkjeks.

Ved Kgl. res. av 12. februar 1960 er beste111t:

I.

I Kronprinsregentens resolusjon av 16. clesen1- ber 1955 vedrørende Norges Råfisklag skal lyde:

I .medhold av § 2 i lov 0111 mnsetning av råfisk av 14. desember 1951 er det forbudt å tilv.il1ke, 0111- sette dler utføre blåkveite,

bro~tne,

gullflyndre og andre flyndrearter, hyse, kvei,te, lange, tnakrell- størje,

pigg~hå,

sei, skate, steinbi·t, tors-k, uer, rogn- kjek;s og småkval son1 er ilandbrakt eller brakt i havn på kystrekningen fra og med Finntnark fylke 61 og med Nm>dmøre, uansett hvor .fisken er fanget, dersom råfisken ikke i første hånd er on1Satt gjen- nom eller med godkjenning av Norges Råfisklag.

Fo11budet gjelder også deler satnt produkter og biprodukter av de nevnte fis.kesorter og stnåk va l.

Unntatt fra foDbnclet er sei og torsk so111 omsettes levende.

li.

Denne resolusjon trer i kraft l. n1ars l9GO.

Lokale reguleringer av fisket i Trorns. - Kgl. reso-- lusjon av 12. februaT 1960.

I medhold av § 4 i lov av 17. juni 1955 0111 salt- vannsfiskeriene beste111111es at § 16, 2. ledd, nr. l, i K.ronprinsregentens res,olusjon av 22. desetnber 1955, endret ved

kg~l.

resolusjon av 30. januar 1959, om fo11bUJd tnot bruk av snurpenot i Troms fylke, skal lyde:

I.

Inntil 31. desetnber 1963 er bruk av snnrpenO't, snurrevad og andre notreds.l(laper til annet enn fangst av sild, brisling, tnakrell eller lodde forbudt i følgende områder i Troms i tidsr01n1net fra og tned 15. ,februar til og med 30. april:

a)

T.orskenrå~Sa

1ned Gryllefjord og Torskenfjord, Torsken herred, kaN nr. 82, innenfor en linje

~trukket

fra lVIånesodden på fjordens nordside 69°22,5' N og 16°52,4' O i rettvis,ende retning 170° til Kjerringnesset,.fjordens syds,ide 69° l8,W N og 16°54,3' O.

b) Mefjord, Berg herred, kart nr. 85, innenfor en linje trukket fra Oksnesset på

fjm~dens

sydvest-

side 69°32,6' N og 17°19,2' O, i rettvisende retning 45

o

til K.jølva på fjoJ1dens nordøstside 69°36,05' N og 17°29,5' O.

c) Strautnbotn, Andørja herred, innenfor Strau- tnen.

el) Badderfj.orden, Kvænangen herred, kar:t nr. 94, innenfor en linje trukket fraSekkemo, fjordens syd syd vestside 69° 50,4' N og 21

o

58' O i rett linje 17° til Undereidet på fJordens nordØst- side 69°52,3' N og 21 °59,9' O.

e) Sørs,traumen, Kvænangen herred, kart nr. 94-, innenfor en rett linje trukket fra Kvænangen- straumen fyrlykt over et stående jernstake- tnerke til N ordstrautnen .

f) Jøkelfjord, Kvænangen herred, kart nr. 94, innenfor en linje trukket fra

Gam~buk~t,

fjor- dens nord vestside 70° 5,53' N og 21

o

59,6' O i rett linje 145

o

til Saltnes på fjordens sydØstsiclc 70°5' N og 22°0,7' O.

g) 01derfjord, Kvænangen herred, kar,t nr. 95, innenfor en linje trukket fra Nærsok, Older- fjordens sydostside 70°8,75' N og 21 °23' O i rettvi,sende retning 318° til Grunnøra, fjordens nordvestsid.e 70°9,45' N og 21 °24,9' O.

h) Ind11e Ka1dfjord, Trotnsøysund herred, kar•t nr. 86, innenfor en linje trukket fra Vikarnes- set på fjordens Østsi-de 69°42,35' N og 18°41,3' O i ret1tvisende retning 283

o

til Indre Susanna- jord på fJordens vestside 69°42,5' N og 18°39,3' o.

i) DåÆjord, He1gøy herred, kart nr. 92, innenfor en linje trukket fra Skarpenes 70°0,80' N og 19°23,4' O i rettvisende retning 267° til Berge- nesset 70°0,72' N og 19° 19,7' O.

j) Skogs:fjo11d, HelgØy herred, kart nr. 88, innen- for en linje trukket fra Gammelgårdnes, Skogs- fjordens nordøstside 70°2,6' N og 19°3,2' O i rettvisende retning 220° til ]Øvikfjordens syd- side 70°2' N og 19° 1,5' O.

k) Ersfjord, Berg herred, kart nr. 85, innenfor en linje trukket fra Bøneset på fjordens nordside 69°31,9' N og 17°18,5' O i rettvisende retning 170° til Tongenesset på fjo11dens syds1ide 69°24,4' N og 17°20,4' O.

Il.

Denne resolusjon trer i kraft straks.

Unngå ergrelser - Reduser kostnadene

Bruk TETTE - KONTROLLERTE

SILDETØNNER

•• ••

O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs

FLEKKEFJORD

113