Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar 1953

l •

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra wFiskets Gang ^H tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag 5. mars 1953 Nr. 9

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s telefoner 1 6 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: NFiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar 1953

Uken som endte 28. februar ble nok en uværsuke med lite fiske- utbytte under samtlige fiskerier. Vårsildfisket på sin side ble omtrent pennanent værhindret i alle distrikter fra Hordaland og nordover. I Haugesundsområdet foregikk endel settegarnfiske, men det later ikke til å være store forekomster tilstede. Fetsild- og stnåsildfisket er fort- satt ubetydelig og værhindret. Den samlete ukefangst under torskefis- keriene i samtlige distrikter er bare en ubetydelighet større enn uken før. Det var bare Lofoten og Vesterålen, som hadde litt større uke- fangster, forøvrig var det mindre. Heller ikke de øvrige kystfiskerier gir noe større utbytte. Det kan bemerkes at seifisket med garn på Sunnmøre er begynt med lovende fangster. På garnseifeltene ved Karmøy synes det foreløpig ikke å være kommet større n1engder av fisk.

Vårsildfisket:

Fisket i distriktene fra Øygarden og nordover har vært hårdt rammet av været. Bare ved en enkelt anledning ble det stØrre adgang til å prØve drivgarn- fisket og snurpe.fisket utfor Bremanger-VågsØy og elet vi·ste seg da å være en god del sild til stede. På SunnmØre har elet vært tatt en del mindre og avtakende drivgarnlfangster, 1slik at drivgarnfisket nordenfor Stad nænnest betraktes son1 avsluttet.

I Haugesunds-området har værforholdene ikke vært 1så gale. SeUegarnf.iskert: \har kunnet drives for- holdsvis regelmessig. Det er især feltene Urter-Sve --RØvær so11n har vært drevet, men fisket må karak- teriseres !Som smått og ujevnt. Resultatene tyder ikke på tilstedeværelsen av stØrre forekomster. Dette synes også bekreftet av •snurpernes resuta.ter . D·isse har fått en del fang1s:ter sØ,r av Gjeitung, men gjennom- snittsuthyttet pr. båt har vært lavt og fangstene har vært få.

Vårsilclpartiet, som nå utgjØ·r 516 851 hlhg:ger 1,4 mill. hl lavere enn i fjor. Samlet vinterrs.ildfangst ut- gjØr nå 6 5.28

727

hl ,mot

7 707

596 hl på samme tid i fjor. Av årets parti er det eksporter.t fersk 483 576, saltet 832 986 (derav vårsild 83 389), til hermetikk 63 976, fahrikksrilcl 5 046 660, agn 50 218, fersk in_, nenlancls 51 311 hl 1mot i ~j.or henholdsvis 596 302 - 791 785 (195 811) - 153 479 - 6 078

607 --

44 971 - 42 452. '

Det er muli,g a,t fisket .kan ta seg noe opp

i

Hauge- sunds-distr-iktet, likeledes regne1s .elet med muligheter blant annet for snurping i dert nordlige Sogn og Fjor- dane og på SØ.re-SunnmØre i tilfelle gode værrfonholcl.

Fet- og småsildfisleet:

Fra Harstad berettes det, at det er meget sild t·il

~tecle på rrlere ,fjorder, n1en den står dypt. Det er atskillig åte i silden de få gangene man får tak i den.

I uken ble det l TromiS fisket l 090 hl, derav 150 hl

Nr. 9, 5. marci 1953

på Lyngen, 270 på Ersfjord, 500 på Katfjord og 170 på Gulleslfj ord. På Helgeland ble det ·tatt 850 hl - tils. i Norcl-N orge 1940 hl.

I di•striktet Buholmsråsa Stad ble elet ved !(ven- vær tatt ca. 130 hl hlandingssilcl og på Vannylven 100 hl Stmåsild -

tilos. 229 !hl til silclolj e.

Skrei- og toJ'skefisket: V ær•forholclene i siste uke var

meget dårlige. For Finnma·rk, Troms og Vesterålen

1kan man snart regne at Hsket har hatt sin beste ticl.

t

·1.1i:en 1son1 kom.mer 'Vil en hel del av deltakerne i

disse distrikter flytte .over til Lofoten med notbruk og lign.

Fhzmnark:

·ukefangsten ble på 552 tonn mot 695 tonn uken fØr. I alt er det f.isket 6020 tonn mot 87 46 tonn

i

fjor og 6630 !tonn i 1951 san1ticlig. I år er det hengt 1098, saltet 3342, .iset etc. 1580 tonn, produsert 2808 hl damptran, .saltet av rogn 306 og iset 1486 tonn.

Tro'llts:

Også her .går tiden bcwt i uvær med enkelte hele og noen delvise sjØ•vær. Ukefangsten ble 446 tonn mot 629 tonn .forrige uke. Fangstene kan •iblant være bra nok, men de blir lfor få. I alt er elet fisket 289 5 t·onn mot 4181 og 4460 tonn ·san1ticlig i fjor og i 1951. Det er hengt 107, saltet 1970, iset etc. 818 tonn, ·prod. 1355 hl clamptran, iset 1077 og saltet 229 hl rogn.

Vesterålen-Yttersiden:

I di•sse distr.ikter ble ukefangsten 605 tonn 1111ot 544 tonn uken fØ,r. I alt er elet fisket 3222 tonn mot 5612 og 5740 tonn i 1952 og 1951 samtidig. Det er .i år hengt 701, •saltet 1734, iset etc. 787 tonn, prod. 1780 hl damptran, anvendt 104 hl lever til annen tran, saltet av rogn 590 (derav s.ukkers. 301), iset etc. 1454 hl. Av årets •parti faller 2509 tonn på

\Test~rålen

og 173 tonn på Yttersiden.

Lofotfisket:

V æret har Ødelagt Hsket i uken, 1sies det. Det var en total lanclliggeclag, n1ens garn o:g line har kommet

se.g

ut de Heste andre dager. Hovedtyngden av deu stp.re j uksa1Håten har imidlertid hatt helt og delvi·s

l~d1dli.gge

nesten samtlige ukedager.

Ellers synes situasjon en å danne et bra grunnlag for et senere ibeclre Eske under bedre værforhold, idet det nå har •seget inn en del &isk, som nå står på !Strek- ningen Henningsvær-Kanstad.fjorden. For I-Ien- ningsvær hvor innsiget skj eclde siste uke heter det:

Et be.tydelig ·innsig kommet siste uken i sprengt mye

mager fi·sk. Fisken står på egga og oppover hele di- stroiktet•s fi,skehav

ⁱ

72-110 n1eters dyp.

Notfisket 1i Lofoten begynner 9. mars og en del av notbåtene er \begynt å ko1111:me.

u·keJfangsten ble på 2840 •tonn n10t 2263 tonn uken

f.Ør. Samt·id.ig Øket belegget fra 3036 til 3396 ·båter.

Antallet fiskere utgjØr nå 11 341 mann, mens det

ⁱ

fjor samtidig va:r til stede 3486 bålter med 11 696

ma111n. I alt er det fi•sket 6944 •tonn skrei mot 13 425

tonn i fjor og 8904 tonn

i

1951 sa1ntidig. Det er hengt 1275, saltet 4298, iset etc. 1371 tonn, produ- sert .3385 hl dam;ptran, tungsalte.t av rogn 645, suk-

ker•s. 20.37, iset 932, frosset 258 og hern1etisert 1818

hl :rogn. Garntfisk veier 460 kg pr. 100 stk, line- og j uksa&isket 400 kg. De.t fåes l hl lever av 770 tn 900 kg fisk .og leverens tran prosent er 52 - i fjor

pft sa!l11111e tid 53. Av kjØ:pere er det fremmØtt 286,

kj Øpefa.rtØyer 34 og i dri.ft av trandampe.rier 58.

H elgcland ha:dde ukefangs•t på bare 2 tonn og har

totalfangst på 32 tonn - 57 i fjor. Sør-Trøudcla,(J hadde l delvis sjØværsdag med ukefangst 3 tonn. I MØre og Rom>Sdal lble ulmfang1sten 115 tonn og

ⁱ

alt er elet f•i!S'lcet 670 tonn mot 563 tonn

ⁱ

fjor og 1163 tonn :i 1951. Det er saltet 12 tonn torsk, heDmetisert 139 tonn, ·resten iset.

Landets samlede torslcefislce utviser pr. 28. februar

totalfan~st

på 19 800 tonn .mott 32 621 tonn i :fjor og 27 014 tonn i 1951 samtidig. Fangsten er used- vanlig liten for å være så vidt langt ute i fisket. I år er det

.heng~t

3202, saltet 11 356, i1set etc. 5242 tonn, produsert 9585 hl damptran, brukt 109 hl lever til annen tran, saltet av rogn 3840, ·iset etc. 7 498 hl :mot

i

.fjor henholdsvis: 4321- 19 328-8972- 18 849 -

254- 5738- 13 117.

Finmnarlcsfisl;:,et. ellers:

Den samlede uke.fangst inklusive torsk ble på 669 tonn mot 844 tonn uken fØr. Av fi·sken nevnes 85 tonn hyse, b.rosme 13,3 tonn, kveite 6,4 tonn, flyn- dre 4,2 tonn, steinbit 4,4 tonn, blåkveite l tonn.

T?. us ef'is leet:

Fis'læt går ·sin gang uten å imponere, men været leg.ger en del vansker i veien både for trekning av ruser og transport av hsken. I uken ble det tilfØrt T.rondhein1 46 tonn levende toriSk, hvorav en last egentlig var tiltenkt Oslo •sjØveien, men ikke kunne sendes grunnet været. Ellers ble Bergen tilfØrt 15 tonn.

](_ ystfZ:s!?et) bankfisket:

JJ1 øre og Rom,sdal ha:dde ·ukeparti på 118 tonn,

hvorav 5 tonn f}ordtorsk, 89 tonn sei, 8,4 tonn hyse, 10,3 tonn 1pigghå.

Fortsettes side 114.

Nr. 9, 5. mars 1958

Rapport nr. 4 om skrei- og loddetorskfisket pr. 28f2 1953.

l Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- Tran- An-

An- Total- Damp- til

Distrikt fangst 100 stk. pro- tall

tall fangst Hengt Saltet Fersk tran annen Saltet Fersk fisk hl lever sent fiske-

mann fross.

tran m.m.

tonn sløyd fark.

tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

finnmarkvinterfiske ₅₅₂ - - - 307 1237 6020 1098 3342 1580 2808 - _{306 1486}

Troms ... Lofotens opps.d .... 2840 400-460 446 250-500 800-1000 45-55 770-900 52 ¹)3396 11341 137 983 2895 6944 ¹¹)1275 107 1970 4298 1371 818 1355 3385 -- ₂₎₂₆₈₂ 229 ³) 3008 1077 Lofoten forøvrig .. \

605 380-510 700-900 50-60 382 - 3222 701 1734 787 1780 104 ⁴)590 ¹⁰)1454 Vesterålen ... .

J

Helgeland-Salien ... 2 -

-

^-

- -

32 21 - 11 13 -

-

¹⁸

Nord-Trøndelag .. - - - - - - -

- -

^--

- - - -

Sør Trøndelag ... 3 - -

-

-

-

17

-

- ⁷)17

-

8)5

-

⁹)13

Møre og Romsdal. Tils. 4563 115 320-370 800-1000 -

-

^-51 - -4654 14465 432 904 19800 670

-

3202 - - -11356 12 ⁵5242 )658 _{- - - -}9585 244

-

109 - -3840 33 ⁶7498 )442

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk ^l Anvendelse torsk

År Finnmark Lofoten Helge- Møre Fersk

Troms Lofotens forøvrig land- Nord- Sør-

og Tils. Hengt Saltet og Vinterf.

l

^Vårf. opps.d. og Vester-ålen Salten Trøndel. Trøndel. Romsdal tonn tonn fross.

tonn 1953 til28/₂ 6020 - 2895 6944 3222

l

^{32 17 -}

l

^{115 19800 3202 11356'}

l

⁵²⁴²

1952 - ¹/ 3 8746 - 4181 13425 5612 57

-

37 563 32621 4321 19328 8972

1951 - ³f3 6630

-

4460 8904 5740 36

-

114 1130 27014 '3529 17144 6341

1950 - 25/2 7974 ^-- 6792 8093 8070 119 - _{165 435 31648 2506 22326}

6816

1949 - 26/2 4804

-

3453 9312 4663 133 - 70 321 22786 1700 3313 17773

1948 - 28/2 9378

-

8270 12967 8058 364 - _{383 638 40058} 1674 19075 19309

1947 - ¹_{/ 8} 6099

-

13501 43145 17848 416 - 891 570 82470 10792 50128 21523

1946 - 2

/3 -

^- 7989 32599 13163 525

-

819 588 55683 8667 35754 11670

1945 - ³/ 3 --

-

117341 12527

l

^{5830 225}

l ^-

^{992 946}

l

^{22254 1599 3921 16734}

1944 - 26/2 1643 - 1319 11232 5489 _l 158

-

263 380 20484 369 3729 16386

1000 stk.

1953

....

1751

l

- l 723

^{l 1629}

l

730

l

5

l

-

l

5

l

190

l ^{503311 8041}

2870

l

1359

1952

....

6986

-

₂₇₅₂

l

^{5953 3240 32} - 121 320 19404 2452 11242 5710

1951

....

2076

-

1151 2067 1396 10

-

29 306 7035 898 4469 1668

l

Anvendelse biprodukter

Lofoten

:B~::cl ... _~

l ...

,!4::2 Deltakelse

+> +> _P;..c1

51~

År

s

~~ ~ ^{H O.l b.O+> ~,.q} 51~ ^{b.O~ l=l} ~ ;±:!~ ^{O) ~ .!4&~} ~~~ s~ ^rn 100 sløyd stk. Kg fisk pr. hl

Kjøpe-l Fi•ke-1 l ~ ~

<:> ~ ~ o O) o+> O) o ro o ~.!4-B ^{o O)} l0 ~

ro ro :> ~ ro fl:i:±:: fl:i.@ :r1+> ro ro fl:i:±:: f:ygf fisk veier lever

O H jro.!J ro ^Cl)+'

b.O O.tJ ro fart. fark. Fiskere E!:: [

-+-> rn

rn ^H

o 1953 til²⁸

/2

9585

1952 - ¹_{/ 3} 18849 1951 -

3/3

17469 1950 - 25

/2

18523 1949 - 26

/2

9794 1948 - 28/2118498 947 - ¹/3 47414 946 - 2/3 29433 1

l 1

1 945 - ³_{/ 3} 110121 944 - 26/2 7647

109 13840 7498,1275 254 5738 13117 2471 307 3686 12776 1602 107 7979 11283 737 7 4955 8795 320 1849 4826 15561 380 3455 21199 20545 7692 1424 25556 12044 6446 178 4838 11998 12541 132 856 13868 187 1953

1952

1951 _-

- l - l - l - l

^{- - -- - 1176 299 1}

- - - 373

4298

l

8293 5895 5875 1522 7621 28616 21684 3119 3036

1009

l

3574 1370

1371 3385 12682 30081 400/460 770/900

l

34 3396 1113411 2661 8372 4131 6529 400/470 740/830 49 3486 116961 1407 6090 1819 5393 390/450 710/800 59 3643 13261 1481 4874 3229 3115 430/490 720/890 59 2946 11489 7470 3922 3230 4031 430/460 800/910 64 3070 12599 4966 5631 3306 5603 380/420 800/920 140 4232 15513 6837 27717 13824 8520 380/420 790/940 247 4819 17614 4469 17254 17841 6362 374!427 760/880 95 4981 17825 8154 6578 38541 7577 360/400

l

800/930 33 3513 12274 5009 4396 187 9933 340/420 900/1040 28 3703 13321

1000 stk.

l~~i ^l l - ^l l

1) Herav 490 garnbåter, 432 linebåter, 2474 juksabåter, hvorav i Øst-Lofoten 279-88-1515, Vest-Lofoten 192-229-936, Værøy og Røst 19-121-23. Det er fremmøtt 286 landkjøpere, 34 kjøpefartøyer og er i drift 58 trandamperier. 2) Herav tungsaltet 64·5, sukkersaltet ₂₀₃₇ hl. 3) Herav fersk rogn 932, frossen 258 og hermetisert rogn 1818 hl. ⁴) Herav tungsaltet 289, sukkersaltet ₃₀₁ hl. 5) Herav til hermetikk 139 tonn. 6) Herav til hermetikk 63 hl. ⁷) Herav til hermetikk 1 tonn.

8) Dessuten solgt fersk 14 hl. lever. 9) Herav til hermetikk 2 hl. ¹⁰) Herav 7 hl til hermetikk. ¹¹) Herav 8 ton rotskjær.

52 53 55 55 52 51 51 52 50 49

Nr. 9, 5. mars 1953

Vintersildfisket pr. 1/3 1953.

1) I alt Vårsild

Anvendelse vårsild

l l l

pr. 23/2 24/2. 25/2 26/2 hl. l hl.

l

^{hl. hl.}

Eksportert fersk .. 46 512 15 736 1845 21 805 Saltet ...•.. 25 018 11502 7 835 4 840 Hermetikk ... 5 423 13 309 2 985 2 000 Fabrikksild ... 30 018 17 995 19 655 26 345

Agn ... 2 280 895

-

^-

Fersk innenlands. 4 965 1185 505 315

l

I alt 114 216

Fangstredskap:

Snurpenot

...

^{47 451}

Garn ... 66765 Landnot • • • • • l • • -

1 ) Korrigert.

60 622

4665 55 957

-

32 825 55 305

110 6450 32 715 48 855

- -

Ut-

landet.

Kommer også Kanada til å utvide sin fiskerigrense?

Fra «Fish Trades Gazet.te» for 21. februar hitsettes:

Den 30. januar ble det i det kanadiske House of Com- mons rforeslått en utvidelse av den kanadiske fiskerigrense

( ten.·,i,torialfarvann) rfor ^å bes.ky,tte fiskeriene på begge kyster mot for sterk beskatning Ifra utenlanske fiskeres side.

Forslaget gikk ut på a:t den nåværende tremilsgrense innen hvilken utenlandske fiskefartØyer ikke har adgang til fiske skulle utvides på nes til nes-basis eiler muligens helt til eggen på kontinentalsotkk:elen.

Diskusjonen fant sted da Underhuset clebaterte <<en lov til beskyttelse av kystfisker.iene», idet man skulle omarbeide en eldre .forholdsregel, som ikke har vært forandret siden 1913. Pr,oposisj.onen ble behandlet for annen gang (given a seconcl reacling) - den er med andre ord blitt approbert prinsipielt.

Forslaget o.m utvidelse av territorialgrensen ble frem- satt av Mr. C. vV. Carter og generalmajor G. R. Pearkes henholdsvis rfra Øst- og vestkys:ten.

Representanten Mr. Carter pekte på at en linje trukket fra Cape Sable på sydspissen av Nova Scotia til Cape Race på Nyfuncllancls syd-Østli.ge hjØrne ville .omfatte et s1tort område av Grand Banks. <<Dersom dette ikke er muHg», sa han, «tror jeg den tid vi lkmnme, at vi finner det på sin plas1s å overveie hvorvidt vi kan utvide vår territorial- grense til den lmntinentale sokkel».

General Pearkes fremholdt at n18Jn på vestkysten burde gå ifrem på samme måte som Norge hadde gjort i opptrek- ningen av fiskeri,grenser. Queen Charlotte Sound og Hecate Strait, som har rike Æisl<!erier, v:ille ·i 1ilfelle kornrrne innenfor

128/2-1/3

I alt I alt I alt Motil952 27/2 vårsild storsild vintersild 29;2

hl. hl. hl. hl. hl. hL

21130 27 290 134 318 349 258 483 576 596 302 10 094 24100 83 389 749 597 832 986 791 785 2 540 10185 36 442 27 534 63 976 153 479 43 060 114 203 251 276 4 795 384 5 046 660 6 078 607

- -

^{3175 47 043 50 218 44 971}

542 739 8 251 43 060 51311 42452

77 366 176 517 516 851 6 011 876 6 528 727 7 707 596

29 670 76 910 165 256 4106 068 4 271324 4 695 771 47 696 99 607 351 595 l 795116 2146 711 2 967 518

-

^-

-

^{110 692 110 692 44 307}

grenselinjer trukket fra utsiden av Vancouver Island til Queen Charlotte Island.

Fortsatt vilje til forhandlinger både fra britisk og islandsk side.

FØlgende redaksjonelle artikkel gjengis fra <<The Fishing News» for 21. februar :

<<F.orrige onsdag avla den islandske minister i London Mr. Agnar Kl.

J

6nsson et besØk å Fm·eign Office og over- leverte >til viseutenriksministeren l\tlr. Anhtony Nutting den

islandske re.gj erings svar på den britiske aicle-memoire av 21. januar angående den engelsk-i!Slandske fiskeri:tvist.

rl'ekslten til den bnitiske aide-memoire, som den islandske regj er·ing i .mellomtiden har overveiet, har aldri vært offent- liggjort.

Nå blir cle't islandske svar gjen stand for studium i Fore.ign OÆ,f.ice. Heller ikke dets innhold er blitt o&fentli.g- gj.ort, men man har Æor>S1tåelsen av at islendingene gir ut- trykk for v,ilj e til å fortsette forhandlingene med Stor- britannia .f.or å f.å en lØsning på ·floken.

Dersom ikke pa,ntene kan komme i overensstemmelse rnecl hinannen fØr London-konferansen angående overbe- skatningskonvensjonen av 1946 Æinner sted, er elet faktisk sikkert at tvisten vil k011nme opp til diskusjon p.å dette mØ.te.

Andre na1sjoner, som har signert konvensjonen, er heller ikke enige med Island i utvidelsen av fiskerigrensen.

Også fransk protest

mot den islandske fiskerigrense.

FØlgende gjengis fra <<The Fishing News» for 21.

februar:

Frankrike har .sendt en protestnote til Island angående den islandske r.egj.er.ing.s beslutning om å utvide sitt terri- torialrfarv ann. Den iranske protesct:note er .ikke bare gjort av pris,ip.ielle grunner, men også rfor å sikre seg et pr,otest- grunnlag fordi den i!Slandske regjer·ings beslutning berØ- l"er franske !fiskerettigheter i dette betydningsfulle område.

Fisk brakt i land i Møre og Ro ms d a l fylke i tiden 1. januar-21. februar 1953,

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Saltet!

H~~e-~Hengtl

^Fiske-

Iset _mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 206 202 - l 3 -

Sei, ... 387 293 - - 94 -

Lyr ... -

- -

- -

-

Lange ... 18 2 16

- - -

Blålange ...

-

^{- -}

-

^{- -}

Brosme ... 15 5 7

-

³

-

Hyse ... 80 80

-

^{- -}

-

Kveite ... -

-

^{- - -}

-

Gullfl., rødsp ...

-

^-

-

^-

- -

Smørflyndre ...

-

^{- -}

-

^{- -}

Uer ...

-

^{- -} -

- -

Skate og rokke 13 13

- -

^{- -}

Annen fisk .... 22 20 l - l -

Håbrann ... 70 70 - -

-

^-

Pigghå ... 300 300 ^{- -}

- -

Makrellstørje ..

- -

^-

-

^-

-

Hummer

... -

^{- -}

- - -

Reker ... 12 12 ^-

- -

^-

Krabbe • l l • • • • -

-

^- - - - -

-

^-

- - -

I alt 1123 997 24 l 101 -

Herav til:

Ålesund ... 484 478 6

-

^-

-

Kristiansund N. 93 93 -

- - -

Smøla ... 80 4

- ^-

⁷⁶

^-

Bud-Hustad 9 9

- - -

^-

Ona- Bjørnsund 61 61

- - - -

Bremsnes l • • • • 91 75 14 1 l

-

Haram ... 16 16

- -

^-

-

Søre Sunnmøre 151 151 ^-

-

^{- -}

Grip ... 42 21 - - 21

-

Kornstad ... 96 89 4

-

3

-

Leverkvantum 511 hl.

Ekspedisjonen av denne note v.il ha til virkning en ivare- takelse av franske interesser ;f,or det tilfelle a:t fremtidige britisk-islandske rforhandlinger skulle fØre til en ordning.

Fransk-islandske forhandlinger ville da formodentlig bli fØrt på samme bas.is. Det antas at Belgia og Holland av samme årsaker snart vil gå til et lignende skritt.

I den franske .note gis det uttrykk for at den islandske regjerings beslutning var egenmektig og krenket «den in- ternasjonalt anerkjente regel .o.m en tre mil>S fiskegrense».

Den islandske regj er.ing hadde ikke bare utvidet grensen med en mil å regne fra lavvannsmerket, men hadde truldmt en ny linje 4 mil fra bas,islinjen (en linje trukket mellom to punkter eller nes).

Utvidingen av grensesonen hadde fØrt til at franske trå- lere var blitt utelukket fra de beste fiskebankene utfor Is- lands vestkyst. Franske skip hadde drevet fiske på disse felt i århundrer og Frankrike ville holde på sine «historiske~

rettigheter. I noten ~is elet uttrykk for at Island kunne ha oppnådd sine mål i ly av 12-nasjons overbeska.tningskon- vensjonen av 1946. I noten .rettes elet anmodning til den islandske regjering om å revidere sin beslutning og det

Nr. 9, 5. mars 1953

DIESEL- OG

SEMI DIESELMOTORER

10-400 HK 1-6 CYLINDRER

•

AKTIEBOLAGET

JØNKØPINGS MOTORFABRIK

JØNKØPING- SVERIGE Representanter:

For Nord-Norge: Herr ANTON ARVE SEN, Engenes For Syd-Norge: Firma BJ. BERGESEN

Store Markavai 8-10

Noregs Sildesalslag

Salgssentral for Stor- og Vårsildfiskerne Kontorer:

RRLESUND, BERGEN, HRUGESUND OG EGERSUND

Telefon Bergenr Direktør l 5 635. Kontorsjef 16 995 Telegramadresse .,Samhald"

JTÅLIKIP

Ny bygninger- Reparasjoner Moderne maskineri for sildolje- og fiskemelindustrien

Afs ITORD

S. BART Z -JOHAN NES SEN

,foreslå-s samtidig· at fiskerigrense-korreksjoner foretas etter felles overenskomst med andre land.

Nr. 9, 5. mars 1953

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 21. februar 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Iset

l

^Saltet!

tonn tonn tonn

Torsk ... 18 18

-

Sei ... 12 12 - Lange ... 54 21 33

BroEme .... 41 29 12

Hyse ... 5 5 -

Kveite ... 2 2

-

Gullflyndre -

-

^-

Skate ... 2 2 -

Annen fisk. l l -

Størje

...

- - -

Håbrann ...

- -- -

Pigghå ... 2137 1817

-

Hummer ... - -

-

Reker ... l l -

Krabbe ...

-

^-

-

I alt 2 273 1908 45

Spania har ratifisert

overbeskatningskonvensjonen.

Herme- !Hengt' Fiske-

tikk mel

tonn tonn tonn

- - -

-- -

-

-

- -

- -

-

-

-

^-

-

- -

- -

-

- - -

- -

-

-

- -

-

-

^-

- -

³²⁰

-

-

^-

- -

^-

-

_{- - - - -}

- -

-

^{- 320}

Av «Fish Trade.s GazeHe» for 21. februar fremgår det, at ov.erbeskatningskonvensjonen av 1946 nå er blitt ratifi- ser.t av Spania, hvormed samtlige signatar-land har ratifi·- sert. KonvensJonen vil bli satt i krC!tf1t den 5. april. Der skal f.orinnen foregå en konferanse mellom representanter for de berØrte land i London den 4. mars.

En tror at bes;temmelsene i Konvensjonen angående fm- bud mot å beholde, levere eller selge umoden fisk allerede vil være virksom fra 5. april, men det 'Vil ta opptil 18 måne- der fØr bestemmelsen om Økning av maslæstØrrelsen fra 2:X tomme til 3 X: tomme kan tre i kraft.

Storstilet bjergning av strandete fiskekuttere.

I de .svære februarsto.nnene i år dr.ev 25 s,ildedrivere på bnd ved Loch Broom i Skottland. Nå holder man på stedet på med masseflottbrjngelse av fiskekutterne. . })et gjØres bruk av bulldozere. 1\¹Ian sØker nemlig å bringe havet til- bake til fartØyene 1istedenfor omvendt. Stein og ujevnheter på bunnen fjernes o,g sjØsettingsvogger lages slik at man ntlr det blir s.pringflo kan få båtene ut av fellen i.gjen.

Verdien av de strande de fartØyer kan settes til 300 000 pund sterl1ing. Improvi.sasjon og samarbeid feiret tr.iumfer.

I lØpet av en helg fikk man u,t 8 drivere. FartØyenes mann- skaper sam1nen med arbeidere fra skips•ve.rft foretok de nØd- Y'(:ndige repa.rasj oner på stedet. (Fra Fish Trades Gazette).

Kanadas fiskerier

i

1952.

Etter en fangst i desen1ber måned på 14 387 tonn til verdi

$ 3 539 000 kom den kanadiske årsfangst opp i 533 358 tonn til verdi $ 63 897 000 mot 594 303 tonn til verdi $ 72 437 000 i 1951. Utby,ttet .i 1952 Egger sålede,s 10,2 pst. lavere i kvantum og 11,7 pst. lavere i verdi enn utbyttet i 1951. I disse og etterfØlgende taU er Newfoundland ik~e medregnet.

På Stillehavskysten var desemberfangsten (fjor årets tall i parentes) 2066 tonn, verdi $ 155 000 (69 592 tonn

$ 2 360 000). Fiskerstreiken fortsatte hele måneden gjennom slik at en 'sammenligning mellom resultatene i desember andre år bli.r meningslØs, bortsett fra at den viser at en del 2v innbyggerne i Br,itish Columbia tapten en hel del pen- ger. Årsutbyttet på kys.tavsnittet på 180 491 tonn til verdi

~· 28 674 000 var henholdsvis 35,1 og 28,3 pst. lavere enn i 1951. Med unntakelse av kvei1efisket ga samtlige andre fi.skerier lavere vercliutbytte enn i 1951.

På Atlanterhavskysten var fangsten og fangstverdien i desember - 12 322 tonn og $ 3 384 000 - henholdsvis 6.8 pst. mindre, men 10,5 pst. verdifullere enn i desember 1951. Totalfangsten i området på 352 867 tonn til verdi

$ 35 313 000 var henholdsvis 10,4 og 8,1 pst. hØyere enn i 1951.

N e.clenfor f9ilger en oppstilling vedrØrende fangstutbyttet av de viktigste fiskesorter på de to kystavsnitt hver .f.or seg i 1952 og 1951.

Atlanterhavskysten

Fiskesort Kvantum 1952 Kvantum 1951

Torsk . . . . , . . . Hyse . . . . Sei og lyr . . . . Lysing og brosme ..

U er o,g steinbit . . . . Kveite . . . . RØdspette. . . . Annen flatfisk . . . . Sild . . . . Sardiner (sn1åsild) ..

Makrell . . . . Hummer . . . . . . Kveite . . . . Tungeflyndre . . . . . . S.ild . . . . Laks, alle 6orter . . . . . . . .

tonn tonn

105 647 24 905 11 730 12 670 5 871 l 808 14 783 4460 80484 24748 10 071 19 939

98 619 24 730 7 466 10102 3 456 3 504 9 494 5 183 61251 29 262 10 779 20 340 S tilleha vskys.ten

lO 493 9 060

6 301 4 476

84860 163599

65183 89369

Ilandbrakte sjØprodukter som kommer i tillegg til oven- stående var på Atlanterhavskysten blant annet 2461,7 tonn torskelever til verdi $ 107 718.

Av utbyttet biprodukter på Atlanterhavskysten nevnes fØlgende: Fersk lever 71,1 tonn, hermeti,sert lever 13 tonn, levermel 1322 1tonn, mel av .!fiskeavfall 13 420 tonn, fiskeav- fall 13 478 tonn, torsketran, råtran 204,8 hL damptran, uraf- f.inent 5923,2 hl, medisintran 1154 .. 8 hl, diverse kvaliteter

(,også b.ody-oil) 834,2 hl, silder,isp 318,6 tonn, sildolje nr. 2 161,4 hl, c:wfallsolje sild 32,9 hl, annen levertran alle kvali- teter 236,5 hl.

Anvendelsen av de viktigste fisli:esorter (fjorårets tall i parentes): Torsk, lfensk 21024 tonn (20 118), frosse·t 26 200 tonn (18 442), rØykt 7818 tonn (7593), saltet 50 077 tonn ( 49 803). Hyse, fersk 13 349 tonn ( 14 393), fros·set l O 833 tonn (9175). Sei (lyr), fensk 1877 ~tonn (1000), ,frosset 903 tonn (1053), saltet 8715 tonn (4644), lysing og brosme 2977 rt:onn ( 1707), saltet 6056 tonn ( 4445), hermetisert 2547 tonn (3263). Uer o.g steinbit, fersk 757 tonn (1013), fros- set 5067 tonn (2443).

De1t kan nevne:s at kveitefangstene på Atlanterhavskysten hovedsakelig omsettes fersk slØyd. Av rØds.pettepa.rtiet j

1952 på 14 783 tonn ble 12 979 tonn frosset filetert mot av fjorårets parti på 9494 .tonn 7870 tonn. Silden ble anvendt således: Fersk 21 247 tonn (8820), frosset 2334 :tonn (1960), rflykt 1851 ti:onn (1286), eddikbehancllet 8612 tonn (8453), saltet 2978 tonn (2818), saltet og rØykt 13 682 tonn (12128), hermetisert (inkl. snacks) 3058 tonn (2021), s.ildolj e og mel 26 721 tonn (23 765). Sardiner (.småsild), fer<Sk og .saltet 11 260 tonn (13 665), hermetikk 12 547 tonn (15 363). Ma- krell, fersk 2296 tonn (2544), frosset 2004 (1541), saltet 4683 tonn (5173), hermetikk 131 tonn (86), mel 957 tonn

( 1304).

Beholdningsoppgaver: De samlede beholdninger av frosne fi.skevarer den l. januar 1953 utgjorde 24 726 ton11 mot motbeholdningene ett år >tidligere 21144 tonn. Herav utgjØr frossen rØykt fisk 1413 tonn mot 941 tonn samtidig i fjor.

De kanadiske beholdninger av våtsaltet fisk utgjØ.r 6219 tonn mot 6028 tonn den 31. desember 1951. Klippfiskbe- holdningene ved årets utgang utgjorde 2847 tonn mot 2826 tonn den 31. desember 1951. De ny.f.undlandske kli.ppfiskbe- holdninger inklusive <<sal.tbulb utgjorde på sin side 20.

desember 1952 tils. 18 012 tonn mot 19 893 tonn den 20.

desember 1951.

Import- eksport: Kanada importerte i 1952 fiskeripro- dukter fra utlandet til en verdi av S 5 384 099 mot i 1951

·~· 5 881116. Herav utgjØr .fersk og frossen fisk i 1952

~ 958 551 mot i 1951 $ l 383 275, virket fisk og sild hen- lwldsvis $ 339 352 og S 287 799, hermetikk henholdsvis

$ l 283 372 og $ l 47 4 886, skalldyr henholdsvis S l 629 906 og$ l 347 630, diverse henholdsvis $ 1172 918 og S l 387 826.

Ek:Sportverdien av kanadiske fiskevarer i 1952 var

$ 108 308 000 mot i 1951 $ 112 237 000. Dette fordeler seg således:

Fersk og frossen, rund ..

- » - filet ..

RØykt fisk . . . . Saltet fisk (også klippfisk) ..

Lakesaltet fisk og sild Hermetiske fiskevarer ..

Skalldyr . . . . . . . . Diverse . . . .

1952 1000 $

30102 19 707 1828 17 058 3 591 10 882 15 817 9 323

1951 1000 $ 30 715 18 677 l 752 18 331 3 747 12 493 14 191 12 331 Prisindeksen: Engrosprisindeksen for ,f.iskevarer viste for november 1952 254,6 mot .i november 1951 284,4. I 1952 lå indeksen hØyest i januar med 310,4, og har senere s.tort sett vært fallende. De gjennomsnittlige indekstall for 1951, 1950 og 1949 var henholdsvis: 283,3 - 260,7 - 257,:1.

Indeksens basisår er årene 1935--1939.

Priser: Den 15. november oppgis det å være betal.t fØl- gende fØrstehåndspriser: Torsk i 1952 i Halifax 4 ned til 3% cents pr. pund, St. John's Nfl. 2X cents (mot 1951 hen- holcl.svås 472--4 og 272), hyse i Hal.ifax 6X ned til 5% cents pr. pund, St. J ohn's Nfl. 3X cents (mot 1951 henholdsvis 6 og 4 cents).

Engrosprisen pr. pund den 15. desember i Halifax fo~·

fersk torskefilet, upakket vare 23,4 cents tfor frossen torske- filet, upakket 22,2 cents, frossen pakket tor.skefilet 22,9 cents, iersk hyse,f:ilet 34 cents. TUsvarende priser i Toronto var:

31,9 - 28,4 - 29,9 - 38,6. Samtidig ble det i Halifax

Nr. 9, 5. mars 1953 Ilandbrakt fisk til Andenes tiden l. januar·- 21. februar 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l l

Iset Saltet Hengt tonn

l

tonn tonn tonn

Torsk ...

...

^{364 106 171} 87

Sei ... 125 23 27 75

Lange ... ·}

Blålange ... ^{l - 1 -}

Brosme

...

9

-

^{- 9}

Hyse ... 5 5 - -

Kveite ... -

-

^-

--

Svartkveite ... -

- - -

Uer ... - - - -

Steinbit ... -

-

^{-- -}

Pigghå ...

- -

^-- -

Annen fisk . . .

1

4 3 - 1

I alt 508 137 199 172

Lever 654 hl, tran 320 hl.

Rogn 166 hl, 1set 131 hl, saltet 35.

betalt fØlgende de·talj priser: F en~k eller fr01ssen torskefilet, u pakket 38,6 cents pr. pund, pakket frossen torskefilet (i Toronto) 36,6 cents, fersk hysefilet 44 cents.

Islands fiskerinæring i 1952.

(Utdrag av redegjørelse skrevet av direktør Sigurour H. Egilsson).

Forts. fra forr. nr.

Dette skyldes delvis e,t nytt fangstredskap, som ble tatt alminnelig i bruk for fØrste gang, nemlig .flytetrålen.

Etter sesongens .slutt fisket trålerhe i stor utstrekning for frysehusene ( ishus og kjØle hus etc.), men :fiskeprisene var mindr.e fordelaktige, bare 0,85 pr. kg -for slØyet torsk med hode.

Frann på sommeren be·gynte Æislmt og saltfiskprocluksjo·- nen ved GrØnland og ble av stØrre omfang enn noem.inne tidligere. En tid fisket stØrstedelen av trålerflåten der vest.

Reykjaviks byrederi tok elet fØrste skritt til å sende et skip med 'salt til grØnlanclsfeltet, og siste sommer lladde cle også et saltskip stasjonert i Færinghavn, hvor trålerne kunne få saltforsyning når de trengte det. Men dessuten ble elet ordnet adgang til kjØp av olje samme s.ted. En del av salt- fisken fra GrØnland ble levert på Island. Trålerne .gikk også direkte til utlandet med den. I Esbjerg ble det for eks. los>Set 54 'ganger li 1952.

Da den nye sj Øter.ritoriallinj e ble fastsatt, ble elet klart, at store fiske.felt som ,trålerne tidligere hadde benyttet, nft ville bli stengt [or dem. :Men trålereierne innså nØdvendig- heten av denne bestemmelse og; uttalte sin tilslutning til riksstyrets forordninger ·i denne henseende. Det var derfor uventet for dem, a.t de britiske trålereiere 'satte seg i mot sine islandske kollegar, som sel.v ble hårdest rammet av de nye

Nr. 9,5. mars 1958 Ilandbrakt fisk 21. februar 1953.

Troms tiden l. januar- Ovenstående tall ,gjelder eksportpakket s,ild unntagen til

Meng- Fiskesort

de

Anvendelse

---

SvePige og Danmark. Ennvidere ble en del av Finnlands- silden ekspedert fiskepakket be,gge åJrene.

Forskjellen mellom eks,pedert kvantum til de enkelte land og forhåndskontrak,ten ligger deri, a.t noen helt eller Iset

tonn tonn

l

^Filet

l

SaltetJHengtJFiske-\ mel metll r

H~~-

delvis har gått med på å ta SØrlandssild til oppfyllelse av det manglende kvantum, 11nen andre ikke.

tonn tonn tonn tonn /tonn

Skrei ...

- - - - -

^-

-

Torsk ... , 126 56 l 68 l - -

Sei ...•..

- - - - - - -

Brosme, ... 11 3 4

-

^{4 - -}

Hyse

...

^{102 29 72 - l - -}

Kveite .... , 4 4 - - -

- -

Blåkveite

..

^{- -}

-

^-

-

^{- -}

Flyndre ....

- -

^-

- - -

^-

Uer ... 2 l l

- - -

^-

Steinbit .. ,, l - l

- -

^-

-

Makr.størje. -

- - - - -

^-

Annen ... 5 5

-

^{- - - -}

Reker ... 39 31 -

- -

^{- 8}

I alt

l

290 / 129

l

79

l

68 \

61 - l

⁸

territorial-bestemmelser. Lukningen av det britiske fiske- marked og fØlg,erne derav er en kjent sak, som ikke trenger kommentarer, men en del av de vansker dette medfØrer kan nevnes:

For Øyeblikket kan for -eks. f,rysehusene ikke ta i mot til1frysing mer enn en sterk1t begrenset del av trålerfangsten.

Saltfiskmarkedet .er usikkier,t, og ennå er den heldigste tiden for tØrrHskpr.oduksjonen ikke kommet. - Det er derfor då,rlige utsikter for trålerrederne nettopp nå, og fØrst og fremst på grunn av ,losseforbudet i England.

Salg av fiskeprodukter:

SildfiskenenH1den ,gj or.de forhåndskontrakt 1952 om sal""

av >over 200 rt:usen tØnner salts.ild, men på grunn av det

dåt~

lige IS¹ildefiske ble bare mulig å levere 11 O tusen tØnner.

Nedenfor fØlger en oppsetting vedkommende de kontrak- ter som ble 6luttet om salg av Nordlands- og SØrlanclss·ild, s:om også v.i;ser hvilke kvanta som ble levert.

Sverige

. .

^.

. .

. Finnlancl

..

Polen

.. .

. . . Danmark ..

U.S. A ...

.. . .

Sverige . . . . Fitmlancl

Folen . . . . Danmark ..

U.S. A . . . .

Kontrakt.

112 000 tnr . 44 000 » 25 000 » 20 000 » 10 000 » 211 000 tnr.

Kontrakt.

116 000 tnr.

50 000 » 13 636 » 15 000 » 12 000 » 206 636 tnr.

1951.

Ekspedert.

58 620 tnr.

46 409 » 21906 » 16 580 » 2 455 » 145 970 tnr.

1952.

Ekspedert.

40 323 tnr.

46 261 » 13 636 » 7 333 » 2 755 » 110 308 tnr.

Det er vanskelig :å si noe bestemt om 6algsutsiktene i 1953. Det kan ventes Økende konkurranse fra det norske og færØy.i6ke drivgarnfå.ske på havet aust av Island og ved FærØyene. Begge disse nasjoner planlegger antageHg sterkt y_'kete sildefiske til sommeren, men samtidig innskrenkninger i !Sitt GrØnlandsf.iske. Til tross for at det ble lite av saltsild herhj emme å. år, har ,imidlertid både &.æringer og nordmenn en del igjen av sommersilden, som det har vist .seg vanske- lig å omsette.

Frossen fisk::

I året 1951 ble to,talprocluksjonen av frossen fisk ca.

30 360 tonn av iØlgende fiskeslag og kvantum:

l. Torske-filet («flak») . . . . 2. Hyse-filet . . . . . . . . 3. Steinbit-Æilet . . . . 4. Uer-filet (rØdfisk) 5. Flatfisk ..

6. Annen !fisk

17180 2 235

913 6.900 2 500 730

tonn

»

»

»

»

» StØrs-tedelen av den !frosne fisk ble solgt til U. S. A., nemlig vel halvdelen av totalproduksjonen. Det har i senere

?1r lyhes, - hovedsakeHg på grunn av S. H. («Samband HraOfrystihusanna») og dets fullmektigs initiativ å opp- arbeide et stadig voksende mad<:ed f,or islandsk frossen-fisk i De Forente Stater. Andre betydningsfulle markedsland er Tsjekkoslovakia, England, Israel, Frankrike, Polen, og dess- uten gikk en del [rossen fisk til Ungarn og Australia. Sal- get i 1951 gikk svært fort og lett, så at nesten hele årspro- duksjonen var blitt avhendet 'Ved års·sk.i,ftet 1951/52 med unntakelse av ueren, hvorav det meste ble produsert i slutten av året. Prisene var i elet hele temmelig gode, men noen varierende i de respektive land. Henimot slutten av året gikk prisene noe opp, særlig i U. S. A. Arsaken var mangel på hskefilet.

1952:

I det iforlØpne år ble totalproduksjonen av ca. 37 300 tonn med fØlgende fordeling:

l. Torske-Æ,ilet . . . . 2. Hyse-filet . . . . 3. Steinbit-filet 4. Uer-filet ..

5. Flatf.isk ..

6. Annen fisk

frossen-fisk 22 600 tonn 2 020 » 1490 » 8120 ⁾⁾

750 » 2 330 » På grunn av den nye sjØterritorialgrense er elet blitt et stort omskifte med hensyn til flatfisken. I begynnelsen av året gikk salget temmelig lett, men ·innen sesongen slutt tok det til å gå meget tregere, antagelig [ord i produl\:isj on en var blitt stØrre enn noensinne tidligere. Nes ten intet har vært solgt til Israel på grunn av de forretningsmessige vanskeligheter og den hårde lwnkurranse. Polen kjØpte intet i 1952, skjØnt elet var !forutsatt sal,g av 1000 1tonn fros- senfisk i en forhåndskontrakit med dette land. Til Tsjekko-

slovakia har salget også gått meget tregt i iforhold til tid- ligere år. Dette land har bare tatt en liten del av det for-- utsatte kvantum.

Likesom tidligere gikk stØrstedelen av frossen-fisken til U.S. A.

I alle foraru1evnte land gikk torskeprisen ned i sis.te halvår 1952, og har vist ytterl,igere fall de siste ukene.

SkjØnt salget gikk nokså tregt i 1952, lyktes elet dog å åpne nytt marked i Øst-Ty~Skland, hv.ortil det ble solgt 3000 tonn torskefilet mot varer derfra (clearing).

Ennå er et betydelig kva;ntum av siste års produksjon usolgt. I U. S. A. mØter islendingene sterk konkurranse f,ra Canada, Norge, Danmark, Holland og England. De if.leste land tilsluttet EPU -forbundet, kjØper svært lite eller slett ikke noe Ærossen-i,isk, da de selv har rikelig og til og med eksporterer f1sk.

Det vites for tiden ikke med ·sikkerhet, hvor meget det i år kan selges til clearing-landene, men dessverre synes meget å peke i retning a,t også disse markeder er usikre.

Saltfis!?prod1åsjonen 1952 ble omtrent dobbelt så stor som i 1951. Da var den 31 500 tonn. N Øykatige tall [or produksjonen 1952 f.oreli.gger ikke, men det antas, at den ble på henimot 60 000 tonn. I det hele tatt kan en si, at salget av dette store kvantum fisk har gått både fort og godt til tross Ifor den store produksj ansØkning. En kan si, at saken har ta•tt en ny vending i 1952 i og med trålerflåtens GrØnlands-fiske. Skipene seilte direkte til utlandet (dansk og britisk marked). Med en stor del av denne fisken, og hele fangsten på ca. 20 tusen tonn ble solgt til noenlunde samme og .forholdsvis bra pris, som elet lyktes å holde stabil, da

~alget hele tiden var på en hånd (S. I. F. - «Samband Islenzkra Fiskiframleioenda»: De isl. produsenters forbund).

Men det er også en kjensgjerning, at saltfisken som dan- skene kjØper ;f.ra Island til videre-eksport til forbrukslan- dene, hovedsakelig Italia, vil virke markeclsinnskrenkencle for senere eventuell direkte handel.

Salget hjemmefra av båt""'saltfisken og annen hjemme- saltet fisk, som S. I. F. har eksportert til Italia direkte ifra Island, ble i året 1952 forelØpig ikke utsatt fo.r stØn-e hem- ninger på grunn av den GrØnlands-[isk, som ble solgt gjen- nom Danmark. Derimot ligger det nok nå hos italienske importØrer usedvanlig store forsyninger, som eventuelt kan få innÆlytelse på salget av sal.tfisken i 1953.

Salget av saltfisk til andre land enn Italia har også gått temmelig bra. V ed iårssk:iftet lå det bare ca. 5000 tonn saltfisk (klippf~sk) usolgt ·på lager. For tiden pågår elet forhandlinger om .salg, og når denne handel blir avsluttet, vil bare ca. 3.000 tonn av fangsif:en 1952 ennå ligge usolgt.

Av klippfisken skal elet snart skipes ca. 2000 tonn til Spania og andre 2000 tonn til S. Amerika. Kj Øpekontrak- ter er f.orlengs.t avsluttet for begge disse partier, men det har stått på importlicense til Spania og Brazilia, som nå synes å gå i orden.

Om klippfisken er det ellers å si, både hva Spania og Brazilia angår, at det ikke er mangel på kjØpere av islandsk fisk, men derimot forskjellige vanskeligheter i forbindelse med importen eller rettere med de Øvrighetspersoner, som steller med dette. Islands innkjØp fra disse land er s.om bekjent forholdsvis små. Eksporten tfore.går på clearings- basis, og Islands ekspo1~t der til bestemmes av vårt innkjØP der fra. I særdeleshet ·er elet de stØrste vanskeligheter med hensyn til Spania, som helt fra de eldste ±ider har kjØpt stØrstedelen av den islancl.ske klippf:iskproduksj on.

Fisk brakt i land til 28. februar 1953.

Fiskesort Mengde

-·

tonn

Torsk ... 6 020 Hyse ... 2 258 Sei ... 76 Brosme .... 149 Kveite ... 46 Blåkveite ... 9 Flyndre .... 34 Uer ... 41 Steinbit .... 31 I alt 8 664

Nr. 9, 5. mars 1Q53 Finnmark i tiden l. januar

Anvendelse

Fersk og

l

^Filet

l

SaltetiHengtiFiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn l 347 233 3 342 l 098 -

l 567 473 20 198

l

-

5 6 17 15 33

lO - 5 134

-

46 -

-

-

-

9

- -

^{-- -}

34

- -

^-

^-

41 -

-

^-

-

31

l

⁷¹²

-

- -

3 090 3 384 1445 33

Lever: 6 910 hl. Utvunnet damptran: 2 808 hl. Rogn: 1792 hl.

Iset; l 486 hl. Saltet: 306 hl.

Uts.iktene for ·salg av klippfisk i år er i så henseende Yanskeligere enn på samme tid i fjor. Som bekjent har hovedmarkedet Italia meget s•tØrre forsyninger enn da. Det er derfor fare for, at de .italienske ilnportØrer vil være for- siktigere med sine innkjØp enn ela iallfall til samme pris som elet S. I. F. lyktes å oppnå i 1952. Det var den hØyeste pris som ennå har vært oppnådd ;f,or klippfisk (saltfisk?).

Det kan neppe ventes, at prisene skal holde seg like hØye i år.

Tørrfiskproduksjonen (<<Skreia») utgjorde i 1952 ca.

2500 tonn 11101t ca. 1000 tonn i 1951. Det har vært stor etterspØrsel etter denne vare, og salget har gått raskt. Så vidt elet kan se.s, vil etterspØrselen holde seg uforminsket, samtidig 11necl a:t prisutsiktene er temmelig gode. Det har vært gjmt forskjellige stØrre forberedelser til å Øke tØ.rr- fiskproduksjonen i 1953.

Lov og bestemmelser gitt medhold av lov.

Reketrålens bru!' og dimensJoner.

V ed kgl. res. av 22. februar 1952 i tillegg til kgl. res.

av 14. cleseJ.nber 1951 om reketrålens bruk og dimensjoner ble det av hensyn til den norsk-svenske overenskomst av 20. desember 1950 angående fiskeriforholclene i visse sjØ- områder tilhØrende Norge og Sverige gjort en unntakelse fra maskeviddebestemmelsene i kgl. res. av 14. desember 1951 i Oslofjorden for området Østenfor lOo O.Lgcl. Ved kunngjØringen av bestemmelsen var imidlertid <<i Oslofjor- den>> falt ut. Ved kgl. res. av 7. februar 1953 er denne unn- takelsesbestenhl11else endret til å lyde :

<<Fiskeridepartementet kan ;for en viss overgangstid treffe bestemmelser om bruk av redskap med mindre maske·- viclcle enn i fØrste ledd bestemt.»

Nr. 9, !5. mars 1953

I medhold av denne bestemmelse vil det med det fØrste bli utferdiget visse overgangsbestemmelser for Oslofjorden.

Bes1temmelsene om reketråLens bruk og dimensjon er er nå sålydende:

Kgl. 1'es. av 14. desember 1951 om reket1·ålens bnt/( og ditnensfoner med endl'ing ved kgl. 1'es. av 7. februar 1953.

I medhold a,v midlertidig lov av 6 mai 1938 om fredning av sal,tvannstfisk § 6, jfr. § 11, fastse.ttes [Ølgende bestemmel- ser om relætrålens bruk og dimensjoner.

§ l.

Reketl··ål må bare brukes til fangst av reker. Fisk som herunder k,ommer ,med i trålen kan dog nyttes, hvis den ikke er mindre enn de minstemål som er lfastsat,t i § l i mid- lertidig lov av 6. mai 1938 om fredning av Baltvannsfisk.

§ 2.

På kysten ifra Svenskegrensen til Jærens re.v må reke- trål ikke bruke·s på grunnere vann enn 60 meter og på kys.ten if1ra Jærens rev til Grense Jakobselv 1kke på grun- nere vann enn 100 meter.

§ 3.

Minste maskev.idde i reketrålen skal være slik at et flatt mål 30 J.nm bredt og 2 :mm tykt lett kan fØres gjennom maskene når no,ten er våt og strukket i lengderetningen.

Det er forbudt å bruke eller ha ombord reketrål med min-·

dre maskevidde enn her bestemt.

Fiskeridepantementet kan for en vi.ss overgangstid treffe hestemmelser om bruk av redskap med mindre maskevidde enn i fØrsrte ledd bestemt.

§ 4.

Fiskenidepartementet kan ~Eor hele kysten eller for enkelte clis,trik.ter fastsette nærmere bestemmelser om reketrålens bruk og dimesjoner med sikte på å forhindre at reketrål nyttes til fangst av f,iiSk.

§ 5.

Oventredelse av dis·se bestemmelser s,traff.es med bØter og ulovHg fangst eller dens verdi samt ulovlig brukt redskap kan inndras til fordel for sta·tskassen i medhold av midler- tidig lov av 6. mai 1938 om fredning av saltvannsJ,isk § l l.

§ 6.

Denne resolusjon trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves kgl. res. av 5. desember 1947 om reketrålens bruk og dimensjoner.

O v er sikt, forts. fra s. 106.

Sogn og Fjordane:

Må·lØy og 01megn hadde nkeifangist på 65 tonn,

hv.oraJV 9 ~tonn

torsk, 2 tonn lange, 3,5 tonn brosme og 50 tonn pi,gghå.

l-l ordalan d:

Her ble ukefang,sten 131 tonn, hvorav 12 tonn lev, torsk, 0,3 tonn annen lev. ·fis:k, 3,8 tonn slØyd tors·k, 21 tonn sei og lyr rsamt 93 tonn pig.ghå.

Rogaland:

F'isket var heller små.t.t med 30 tonn fisk og 20 tonn pigghå.

Skagerakk)ISten:

Det ble ilanclbrakt ca. 20 000 kg fisk og 1000 kg .fjords ild.

Oslofjorden:

Man hadde 7000 ·l<1g fisk o.g 1500 kg

~sild.

Se1:jisl<et med garn:

Fisket på SunnmØre med garn er begynt og har gitt lovende Æang,ster på opptil 23 000 kg. Ukepartiet var på 88 tonn (:se ovenfor). 'l æret ha·r .Jmidlertid hemmet drilften. Også Hordaland har nå en del sei- og lyrriske med gann, 1nen forelØpig er det ikke stØr:re fart

i

det. Rogaland på sin side har så vidt sett garn- seien, men noen tyngde av den er det ikke.

Det har

i

år 01gså foregått et til dels godt

seifiske med trål

på bankene utfor Svin Øy (SunnmØre).

Flere

¹bå1:er har deltatt

og clagsfangstene har til dels yænt på over 20 000 kg, men elet har vært mange avibrudcl ·i driften på grunn av dårlig vær. Seien leve- res fersk

i

.l\1Øreibyene og Bergen.

Skalldyr:

Rekefm~gsten i

de for,skjelhge distrikter var fØI- .gende: Oslofjorden1500 kg kokte, 500 kg rå, Ska:ge- rakkys:ten 20 000 kg kokte, 5000 kg ·rå, Rogaland 2500 k·g kokte, MålØy 900 kg og MØre og Romsdal 2900 kg. Av hu1111mer hadde Skage:rakkysten 6000 k·g.

13åbrann:

Det ble 'tatt noen

få

stykker fisk langs kysten.

In1icllertid kan elet ventes fisk om ikke så lenge, idet noen av kutterne nå er ute.

ltalian firm established since 25 years, specialized in livestock feedstuffs, would like to represent in Italy a first class Norwegian firm producing veterinarian grade Cod liver Oil, Fish meal, and Fish liver meal, dry and condensed fish solubles. W ould also import on own account as exclusive agent. Fjrst class bank and commercial reference. Please write to :

Firma Din o Tirelli - P. O .Box 33.

Reggio Emilia - Italy.

Nr. 9, 5. mars 1953

BE E K DIT N

BERGEN OSLO

Filialer: Vesterålens Kreditbanh:, Melbu - Rana Kreditbanlt, Mo

i

Rana

E s ^{p F} 1952

DEBET Vinnings- og tapskonto pr. 31. desember 1952.

Adminis1trasj onsomkostninger . . . . . . kr. 3.035.777,02 Skatter . . . . . . . . . . . . . . » 1.023.579,00 OverfØrt til konto for avskrivninger på

utlån m. v. . . . . . . . . . . . . . . . . . . » 1.200.000,00 Overskudd . . . . . . . . . . kr. 648.170,09

OverfØrt fra forrige år. . . . » 118.891,64 kr. 767.061,73 som anvendes slik :

Avskrives på bygninger. . . . . . . . . . » OverfØres ekstraordinært til pensj onskas-

kassens premiefond 5 % utbytte for 1952 OverfØres til neste år

» .. » .. »

44.000,00 180.000,00 385.000,00 158.061,73 kr. 6.026.417,75

OverfØrt fra forrige år . . . . . . . . . . kr.

Renter, diskonto, provi-

sjon og agio . . . . kr. 6.140.169,64

~- uopptjent diskonto .. » 362.190,45 - - - » Inngått på tidligere avskrivninger . . . . »

kr.

AKTIVA Balansekonto pr. 31 . desember 1952.

Kassebeholdning og in- nestående i Norges

Bank m. v. . . . . kr. 31.707.017,89 Statskasseveksler. . . . » 7.000.000,00

- - - k r . 38.707.017,89 Tilgodehavende på anfordring, opp-

sigelse eller bestemt tid :

Innenlandske banker og sparebanker » U tenlanske banker . . . . . . . . . . . . »

\,'erdipapirer . . . . . . . . . . . . . . . . » For garanti overfor Private Aksjeban-

ker.s Garantifond er deponert stats- eller statsgaranterte verdi pa pirer til en verdi av kr. 2.420.433,00.

Innenlandske veksler . . . . . . . . . . » V ekse lo bli gas joner og gjel ds brev . . » Diverse debitorer, kassekreditt m. v. » l!tenlandske veksler . . . . . . ~)

LØpende remburser . . . . . . . . »

8.749.667,97 9.922.732,43 58.776.073,39

12.920.112,77 15.251.216,61 112.753.098,27 719.809,87 684.068,83

Aksjekapital .. kr.

Reservefond . . . . » SkattE)f.ond. . . . . . » U disponert overskudd » Utbytte:

Ikke hevet fra tid- ligere år . . . . . . kr.

5 % for 1952 . . »

7.700.000,00 3.850.000,00 1.000.000,00 158.961,73

20.838,00 385.000,00

kr.

- - - »

Forplik~telser på anfordring, oppsigelse eller bestemt tid :

Innskudd fra almen-

heten. . . . . . . . . . kr. 196.731.479,31 I regning rmed in-

nenlandske banker og·

sparebanker . . . . » 30.372.683,93 I regning med utenl.

banker . . . . . . . . » 2.109.804,25

KREDIT 118.891,64

5.777.979,19 129.546,92

6.026.417,75 PASSIVA

12.708.061,73

405.838,00

Bankbygninger - - - » 229.213.967,49

(skattetakst kr. 3.099.640,00). . » Inventar . . . . . . . . . . . . . . . . » 1 regning mellom avdelingene. . . . »

1.941.425,00 1.001,00 591.792,43

kr. 261.018.016,46 Bergen og Oslo, den

Bankremisser, adviserte sjekker og in- kasso . . . . . . . . . .

Diverse kreditorer . . . . . . . . . . LØpende remburser . . . . . . . . . . U opp.tj ente diskonto . . . . . . . . Iliknete, ikke forfalne skatter . . . . Garantiforpliktelser ... kr. 16.074.413,97

31. desember 1952.

23. januar 1953.

»

»

»

»

»

11.004.892,66 5.287.164,41 1.520.645,39 362.190,45 515.256,33 kr. 261.018.016,46

Klaus Wiese Hansen. Andr. Odfjell. Harald Aase. Olaf Dahll.

Harald Lone. Wm. Neumann. Jens Lien. Sv. Martens.

Johs. Endregaard.

Banksjef, Bergen.

S. Fougner, adm. direktør.

Hans Ravn Bredal.

Banksjef, Oslo.