Fiskerioversikt for uken som endte 16. februar 1975.

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

20. FEBRUAR 1975

8

fi~K{l~ GANG

20. FEBRUAR 1975.-61. ÅRGANG

8

A V l N N H O L O ET l O ETT E NR.:

Side

Meldinger fra Fiskeridirektøren . . 97 Meldinger . . . 99 Loddeundersøkelser i Barentshavet

i september- oktober 1974 . . . 101 Mengde- og verdiutbytte av det

norske fisket i nov. 1974 og jan.- nov. 1973 og 74 . . . 105

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN

Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 8301/08/01474 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirek- toratets kassakontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40.00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 40.00 pr.

år. Øvrige utland kr. 50.00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

94

F. G. nr. 8, 20. februar 1975

Fiskerioversikt for uken som endte 16. februar 1975.

l uken som endte 16. februar hadde man bra driftsforhold langs den sørlige halvpart av kysten, variable og tildels ugunstige forhold fra Helgeland og nordover. Det går smått med skreifisket i Nord-Norge og denne uke var virksomheten dessuten noe redusert grunnet lokale streiker blant fiskerne.

Loddefisket viser en treg utvikling, men lodde finnes over et bredt felt om lag 150 mil av kysten. Sørover var fisket av nor- mal karakter. Det tas en god del storsei og landes gode pigg- håfangster. Utbyttet av reke har økt de siste ukene. Havbris- lingfisket fortsetter og det landes også litt nordsjøsild.

Dypvannsfisk.

I

Østfinnnwrk

var fi·

sket

overveiende

smått.

I Vestfinmnark

var det streik i

somme

fiskevær. Andre hadde · tildds brukbare garnfangster, helst

:små linefangster.

En tråler leverte 40

tonn i Honningsvåg, 9 trålere 35-45 tonn i Hammerfest.

Fangstene holdt opptil30 prosent hyse. Samlet

hadde Finnmark denne

uke

litt over

800 tonn

fisk

-

det

minste

ukeresultatet dette

året.

I Troms var

det

streik i

flere fi· skevær. Man får for

-

holdsvi• s brukbare garnfangster og linefangster, men meng- den

av skrei

i fangstene

·

sies nå

å være

mindre

enn

før.

Når det

gjelder skrei

har fylket hittil

2 481

tonn

-

i fjor

5

011. Til

Tromsø

kom

en

tråler med 70

tonn,

hvorav

20/25

prosent hyse.

I

Vesterålen

leveflte

5

trålere til sammen ca.

300

tonn fisk i Andenes, Myre · og Bø. For Vesterålen og

Yttersiden

hadde man denne uke

4

79

tonn

skrei mot 628

•

tonn uken

før,

og

fisket

ble beskrevet

som smått.

Man hadde j·

evnt over 4 sjøværsdager.

I

alt har Vesterålen/Yttersiden 2 499 tonn skrei mot 3 7 53

tonn i

fjor.

Under

Lofotfisket var ·

det · dårlig vær først i uken,

senere

brukbart,

men

fis:ket

er smått, skjønt

med en vi'

ss

bedring

for

innersiden. Det

er

fisket l

271

tonn

·skrei i Lofoten

hittil

-

i fjor

2 182 tonn.

Litt

skrei

er det også

blitt landet på Helgeland,

i Vikna

og på Møre.

T otalutbyttet av s/u·ei

og

Finnmarksfisk

har nådd 11 433 tonn (derav Finnmark

⁵

020) mot 16

258 tonn

i fjor

og 32 754

tonn i 1973

samtidig.

Det meldes om dårEg

vær

og heller dårlig

fi·ske

for

Helgeland, Nord- og Sør-Trøndelag.

llandbrakt fisk

i Norges Råfisklags distrikt i tiden 1. januar-

2. februar 1975

etter innkomne sluttsedler.

Tonn råfiskvekt.

1 Varanger, Vardø og Tana so- renskr. av Finnmark fylke (pris- sone 1).

2 Hammerfest og Alta sorenskr.

av Finnmark fylke, Lyngen, Malangen og Senja sorenskr. av Troms fylke og den del av Trondenes som ligger i Senja (prissone 2-3).

3 Resten av Troms fylke og Nord- land unntatt Brønnøy sorenskr.

(prissoner 4, 5, 6).

4 Brønnøy sorenskr. av Nordland fylke, Trøndelag (prissoner 7-8).

5 Nordmøre (prissone 9).

Anvendt til

Fiskesort I alt Fersk Frysing Salting Henging Herme- Dyrefor Opp-

Prissone l. Vardø¹ Torsk ... . . Sei ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette ... . Blåkveite ... . Uer ... . Steinbit ... . Reke ... . Annen fisk ... .

l 319 9 851 12 2 26

6 15

73 186 2

I ^alt . . . 2 2 40 2 61 Prissone 2- 3. Tromsø²

Torsk ... . Sei ... . . Brosn1e ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette ... . Blåkveite ... . Uer ... . Steinbit ... . Reke ... . Annen fisk ... .

5 010 966 401 l 916

58

l

15 73 15 144 27

217 6 378 54 l 30 36 2 I alt . . . 8 646 724 Prissone 4, 5, 6. Svolvær³

Torsk . . . 3 991 Sei . . . 891 Brosme . . . 77 Hyse . . . l 225 Kveite. . . 29 Rødspette . . . 8 Blåkveite . . . l 7 Uer . . . 72 Reke . . . 36 Annen fisk . . . l 02 I alt . . . 6 448 Prissone 7-8. Trondheim⁴

414 100 150 2 29 8 31 6 7 747

Torsk . . . 170 144 Sei . . . 303 37 Lange . . . 6 Brosme . . . 5 l Hyse . . . 12 11 Kveite. . . . 7 7 Uer . . . 13 13 Reke . . . 8 8 Krabbe . . . l l Annen fisk . . . 24 19

I alt . . . 549 241 Prissone 9. Kristiansund¹

Torsk ... . Sei ... . Lyr ... ... . Lange ... . Blålange ... .... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Uer ... . Reke ... . Krabbe ... . Annen fisk ... . I alt

87 615 13 13 15 33 9 2 l 7 795

59 13 12

6 2

5 97

l 057 6 5

615 26 6 15

l 730

l 888 652 8 l 283 4 41 12 15 108 l 4012

l 419 266 l 692 17 41 30 28 2 494 7 87

96

8 265 l

3

278

150 l l

152

2 611 203

43 26

3 2

6 2 888

l 963 298 17 152

15 2 44Q

9 76 5 2

4 96 112 20

13 15 12

173

31 2 6

20

59

291 135 350 165

4 941

122 174 57 172

2 527

lO 103 l 2

116

150

21

171

tikk maling

2 23

25

3 64

67 73 3 59

135

6 7

13

14 14

15 35

49

64 36

75

75

F. G. nr. 8, 20. februar 1975

95

Fisk brakt i land i tiden Anvendt til 1. januar-9. februar 1975

Fiskesort I alt Fersk Frysing Salting Henging Herme- Opp-

i distriktene til følgende tikk maling

Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn salgslag:

Sunnmøre og Romsdal fiskesalslag

Torsk ... 2 810 120 2 180 510

Sei ... 2 700 530 590 l 360 210 10 Lange ^{• • •• • •• • o • • •} 40 40

Brosme • • o o • • o. o o o 40 40 Hyse ^{o o . o} • • • • • o o • • 280 30 210 40 Pigghå • • • • o • • • • o . 20 20

Steinbit ... 40 40

I alt ^{o • • • o • • o . o •• •} 5 930 700 3 020 l 990 210 10

Sogn og Fjordane Fiskesalslagl

Torsk ... 6 6

Sei ... 300 26 46 193 35 Lyr ... 4 4

Lange • • • • o • • o o o • • 3 3 Brosme • • • • • • o • • • o 3 3 Hyse ^{• • o . o. o o} • • • o . 2 2

Pigghå ^{o . o o o • • o • • •} 236 161 75

Annen fisk ... 4 4

I alt •• o •• • o • • o . o . 5.58 199 121 199 35 4

Rogaland fiskesalgslag SfL¹

Torsk ^{• o o o o • •• • o • •} 17 17

Sei ... 706 64 642 Lyr ... 8 8

Lange • • • • o • • • o o • • l l Brosme o • • • • • • • •• • l l Hyse ^{• o . o • • o} • • • o . o 6 6 Flyndre ^{o • • • o} • • • • o 2 2 Pigghå ^{o • • o} • • • • o • • 16 16 Reke ^{• • o o . o . o} • • • • o l l Annen fisk ... 11 Il

I alt • o •• o o • • • •• • • 769 127 642

Skagerakfisk SfL²

Torsk • o . o o • • • • o • • 74 74 Sei ... 18 18 Lyr ... ... 15 15 Lange ^{• • o} • • • • • • • o . lO 10 Hyse ^{• •}• • • • o o o • • • • 12 12 Pigghå ^{• ••• o. o . o o.} 6 6

Reke • o • • • o . o • •• o . 46 30 16 Annen fisk ... 92 92

I alt • o • •• • • • • • o. o 273 257 16

Fjordfisk SfLl

Torsk ^{o • • o •} • • • • o o o 14 14 Lyr ... 3 3 Hvitting ^• • • • • o • • • • 3 3 Flyndre ... 4 4 Pigghå ^{• o o •• • o • • o o} 25 25 Reke • • o o o • • • • • • • • 27 27

l Gjelder tidsrommet 1.-27. januar. Sild • • • • • • • • • o o • • • 35 35

2 Gjelder tidsrommet l. januar.- Annen fisk ... 3 3

27. februar.

I alt 114 111 3

Oppgave mangler for S/L Hordafisk. ^{o • • • •• o o} • • • • o

96

F. G. nr. 8, 20. februar 1975

Storseifisket: Ca. 6 garnbåter deltar nå på Halten- banken ·og det tas opptil 30 tonn på 2 netter. Godt 200 tonn ble landet i Sør-Trøndelag i uken. På Nord- møre ble det landet 13 trålfangster hovedsakelig av storsei tatt på bankene utfor Sunnmøre. De var på 3-40, i alt 220 tonn. Sunnmøre og Romsdal fikk inn l 380 tonn storsei i uken og Sogn og Fjordane 370 tonn. Det går noe tregt med avset·ningen, og kor- tere tids fang~stinnstilling gjennomføres, når det er nødvendig for å få klaret unna.

Det er nå svært smått med småseifisket på Nord- møre og Vestlandet og dermed mangeUull tilgang på råfi·s·k til fryseri og filetbedriftene i området.

Fra Shetland ble det landet l O hå fangster, til sam- men 550 tonn i Sogn og Fjor dane og 2 i Hordaland på 61 sammen 125 tonn. Hordaland hadde for øvrig bra fiskefot'syninger.

Rogaland, Skagenahkysten og Oslofjorden hadde bra fisketilgang under g·ode driftsforhold denne uke.

Dette gjelder også reke med til sammen 40/50 tonn og litt kreps.

Pelagiske sorter.

Av nordsjøsild ble det ·denne uke sør for Stad lan- det 5 550 hl med avhending til fersk eksporot (l 18 7 hl), frysing og ·salting. Nord for Stad ble det landet 494 hl til salting, mens saltetallet sør for Stad var

l 481 hl.

Fjordsild fisket hadde en god uke i Fj ordfisks dist- rikt med ukefangst 74,5 tonn og enkeHfangster opptil rundt om 20 tonn. I Skagerakfis1cs di'S'trikt var fangs- ten 22 tonn. I uken ble ·det av disse fangster elcspor- tert iset 44 tonn, det øvrige ble solgt fersk innenlands.

ØyejJål: Utbyttet nord og ·sør for Stad ble 3 195 og 69 091 hl.

H avbrisling: Utbyttet denne ttke ble 340 643 skjep- per, hvorav 278 ·skjepper ble levert nord for Stad til dyrefor. Sør for Stad fordeler ukens landinger seg med L! 900 skjepper til hermetikk, 8 316 skjepper til dyrefor, 78 694 skjepper til matmel, 221 455 skjepper til minkmel og 27 000 'skjepper til mel og ·olje.

Loddefisl~et: Det ble i ukens løp fra felt beliggende mellom 71 og 72° Nord og 31 og 38° Øst, altså fra et bredt område (ca. 150 mil av land) innmeldt en rekke helst mindre fangster på •til sammen 164 210 hl. Fisken s·tår dypt og er vanskelig å få tak i, men dette vil ofte være slik i fasen før stimene kommer oppunder kysten. Det er hiHil blitt landet og opp- losset i alt 396 530 hl lodde, mens man i fjor samtidig hadde 616 434 hl.

Summary.

The southern half of the coastline had good

Til'eather during 7nost of the weeh ending February

16th, while the conditions were more variable

in:

North Norway. Loe al strihes anwng fishermen ha.d also lowering effect on the landings in Finm1wrh and Troms counties. There is disag1·eement over the fish jJrices.

The sjJawning cod fishery has so far been jJoor.

The landings including Finn1narh c od anwunt to 11 433 tons co7nfxtred with 16 258 and 32 7 54 tons conesfJondingly last yeca and in 1973.

Qnite good catches of big or 7nature saithe are landed by net boats at Møre and Sogn og Fj01·dane jJorts.

The sujJlies of dogfish were also amjJle at Måløy' and Bergen this week.

The landings of sjJnlt from, waten off Newcastle amounted this week to 340 643 shjejJjJer (20 litres).

The cajJelin fishery has so fm· given 396 530 hec- tolitres.

Forshrifter 01n ny minsteehsjJortjJris for fersh iset hyse.

I medhold av lov av 30. juni 1955 nr. l O om regu- lering av og kontroll med produksjon, ·omsetning og utførsel av fisk ·og fi·skevarer

§

2 si,ste ledd, fastsatte Fiskeridepat•tementet 22. januar 1975 ny minste- eksportpris for fersk i•set hyse u/h over 7 hg til Stor- britannia, Vest-Tyskland, Ned erland og Belgia.

Den nye forskrift om minsteeksportpris for hyse er ved sirkulære fra Eksportutvalget for ferskfisk, Åle- sund, videregitt til samtlige registrerte eksportører av ferskfisk.

F. G. nr. 8, 20. februar 1975

97

Fisket etter slid og industrifisk samt brisiing og makreil uken

10/2-16/i

og pr.

16/2 1975

l l

I uken I alt

Feitsildjiskernes Salgslag, Hl Hl Harstad

(Grense Jakobselv- Buholmråsa)

Feitsild ... ^{- -}

Småsild ^{• o. o} • • • • • • - - Lodde ^{• • • o • • • o o • •} 159 144 396 530 Øyepål ... - - Polar torsk ... ^{- -}

To bis • • ' . o . o • • • • o -

=l

Kolmule ^{o • • o • • • • • -}

I alt ... . 1 159144/ 396 5301 Feitsildfiskernes Salgslag,

Trondheims kontoret.

(Buholmråsa- Stad)

Norsdsjøsild ... 494 494

Feitsild ... - 74

Småsild ... - -

Øyepål ^{' • • • o • • o • • •} 3 378 12 453 To bis • • • • • •• • • o • • - - Kolmule • o • • o • • • o - - I alt ... / 3872/ 130211 Noregs Sildesalslag

(Sør for Stad)

Nordsjøsild o • • • • • o 5 550 7 331 Feitsild ... - -

Småsild ^{• o} • • • • • •• • - - Øyepål ... 69 091 150 421

Lodde ... ^{- -}

To bis ^{o • •• • • o . o • • o} - -

Kolmule ^{• • o} • • • • • • - -

Vincersild • • • o o • • • - - Ialt ... / 746411 1577521 I alt ^{• o • • • o • • • o o • •}

Nordsjøsilo ... Feitsild ...

Småsild • • • • • • o • • •

Vintersild • • • • • • o.

Islandsild ^{• • • o} • • • • •

Fjordsild ^{• • • o • •• o .} Sild i alt ...

·j

« « pr. 17/2 - 74 Lodde ... l

Øyepål ...

To bis • • o • • • • • • • o o

Polartorsk ^{• • o • • • ••} Kolmule • • • • • o • • •

60~1

1

o~ ~

159 144 72 469 - - -

7 825 74 - - 3 1261 11 025! 148031

396 5301 162 8741

=l

I alt ...

· l

^{2316131 5594041}

« pr. 17/2 - 74 667606

Makrell (tonn)

l

- l

Norges lvfakrellag SJL. -

Feitsildfiiskernes Salgslag

Trondheim 1 - l ^-

Makrell 1 alt .. .. ·1

« « pr. 1712 - 74

=l =l

Brislmg (skjepper)

l

340 36512312 0181 Sør for Stad ...

Nord for Stad .... 2 7851 4 340 Brisling i alt ...

· l

« «pr. 17/2 - 74,

3431501¹23163581 - 368 948J

Fersk, Eksport l

l

Hl

- - - - -

-

-

-l

- - -

-

-

-

-l

l

l

1~1

='

- - - - l 187/

l 187 - - - - l 408 2 5951 l 633

- - - - -

=l

- -

_l =l

-l

3 3421

Brukt til ising

l

^Frysing

l

Innenl. Konsum j Agn Hl

- - - - -

-

-

- l

l

- 74 -

=l

- - - - - - - -

-l

- 74

- - - l 718 l 7921 l 989

- - - - -

=l

-

=l

=l

=l

Hl

-

=l

- - - -

-l

l

- - - -

- -

- l

3 591 - - - -

-

= l

3 5911 3 5911

- - - -

-

3 5911 10 142

- - -

=l

=i

- -

=l

= l

=l

Hl

- - - -

- -

-

- l

- - - -

- -

l

-

-

-

-

- - - -

- l

_ j

- - - - -

=l

- - - - -

=l l

!

=l

=l

=l

1 Herav 2313 182 skj. havbrisling. ² Herav matmel 923 182 skj.

98

F. G. nr. 8, 20. februar 1975

Salting

l

Hl

- -

- - - -

·-

- l

l

494 - - - -

-

4941

l 481 -

- -

-

- - - l 4811 l 975

- -

- - - l 9751

16

-

- - - -

=l

- -

=l

l 2571

- l

l 2571 950

Herme-_tikk

l

^Dyre-_fiskefor ^og

l

^Mel _olje ^og

Hl

-

-

-

- - - -

- l

- - - -

-

-

-l

_l

- - - -

-

-

-

- - - - - -

- - -

=l

=l

l

=l

630~1 =l

63 0601 235 025

Hl Hl

- ^-

- -

- 396 530

- -

- -

- -

- -

-1

^{396 530}

l

- -

- -

- -

686 11 767

- -

- -

686/ 11 767

- l 072

- -

- -

2 827 147 594

- -

- -

- -

- -

2 827/ 148 666

- -

-

-

- -

=l

- 3 513

- -

-

l

l 072 -

-

-

-

-

l 072

709

396 530 159 361 -

-

- 35131 555891

589, 667 017

- -

- -

=l

l 09 9991² 2137 702 4 340, - 114339\ 2137 702

16 956 112 675

Rapport nr. 3 om skreifisket pr. 16. februar 1975

Rogn Distrikt

l Uke-l ^l/

~fangst

Kg fisk pr.

1 hl lever

l

!

tonn

Tran- prosent

l

l

l Anvendelse li Lever

Antall Total-1 _ _ _ __ -:----:---

f. l Is <e- A nta Il f angst H ^l . l

l

Damp- til 1- ---:---- f l · eng- Sal-~ F _ k Filete- tran annen Sal- Fersk

ar <OS- mann _ter

l .

_{mg ting} ^ers _ring

l

^{anv. ting m.m.}

tonn l tonn tonn tonn tonn hl hl hl hl Finnmark, vinterf. 6451

_-l

^{1851 749! 5 0201 1301 11711}₁^{. 4721 3 2471 217 _-)}

1

1

Finnmark, vårfiske -~

-1

^-~

-

^j

Troms . . . 431 800-1200 so¹

1

821 302 2 48111

771 2 2081 751 121 l 214 29j Lofoten opps.d. . . . 529 850-1400 52 837

1

2 564 1271 69 958 109 1351 403 9/¹

Lofotex; for øvrig . } ¹

l l

^{1 /1}

Vesteralen . . . 4791 880-1000

1 ^{45-52 267} l 011 2 499 133 1550 195~ 621 964 671

-l

⁴

295 319 91

108 511 319 629 14 2 68

Helgeland, Salten . 5 -~ 18 44 44 2 24 181 - _ \ 371'

Nord-Trøndelag . .

l

^{51' - - 201 30 5 l 11 3} -~ ²

Sør-Trøndelag .... - -

-1 -1 -

^{1,, - - ,}

^{-1 - 1 - -}

^{- 1}

Møre og Romsdal . 641^{1000-1400 45 70, 259 113 21 30l 811 - 13,}

- 1

----~---~----~----~---~--·--~--~----~--·~---~~--~----~--~----~--~---

2158/

l

1479\ 4 959111433/ 4141 5 941/ ¹951\ 4127/ 2 811/ 1441 ²7091 1651 Sammenlikning med tidligere år

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

År Finnmark Lofoten H 1 ^{N d} l S Niøre

f f . e ge- or -~ ør-

Lo otens or øvng ₁ d T T og Henging Sahing Fersk Fil ete- ring Vin- j ,

ter- l Var- fiske l fiske

Troms an røn- røn-

opps.d. og Vester- S lt d 1 d 1 Roms- Tils.

ålen a en e ag e ag dal

tonn tonn tonn tonn

l 1975 til¹⁶/21 5 020 1974 - ¹⁷/21 4 96~

1973 - ¹⁷/2 6 016 1972 - ¹⁹/2 10 9391 1971 - ¹³/2 8 0221 1970 - ¹⁴/2 4 8151 1969 - ^{1 5/2} 8 749 1968 - ^17/2 5 666

- l

^{2 4811}

- l

5 011

- l 110981 - 16 6631 - 10 214 - 6 7541

--l

^{5 674 6 452}

1967 - ¹⁸/2 2 967 - 1966 - ¹⁹/21 5 026 -

3 432 5 119

1271 2182 ,' 6 831 19 270 9 039 7 288 6 505 7 672 3 845 5 094

2 4991 441 3 753 116 8 2381 258

l

14 394 610

7 303 260 6 486

l

³⁰³

6 600 165 5 561 192 4 656 323

l

5 838 256

5

l

1131114331 1 17 13 198 16 258 1170

l -_

_{l 019} ^{303 132 7541} _{62 912}

15 1

l

474 135 3271 21 - 513 26 180

8 26 481

!

28 2081' 3_:.-::; ,' -_

l

⁵⁴⁵ ₅₄₈ ^{j26 088} _{15 806}

31 - 435 21 799

414 107 2 351 l 992 2 235 2 098 5 210 3 739 3 008 l

3 508

5 941

l

10 471 19 122 l 41 270 l

21414

l

13 452 l

10 201 11. 14120

7 183 9 641

951

l

l 288 2 726 5 383 2 919 2 665 l

2 525 2 179 1 2 230 2 531

4127 4 392 8 555 14 267 8 759 7 965 10 272 6 060 3 385 6119

1 Herav rundfrosset 331 tonn, hvorav 327 tonn i Finnmark og 4 tonn på Møre. ² Alt sukkersaltet.

Varsel om utsetting av to strømmålingsrigger i inn- løjJet til H eisafjorden (Borgund/jorden) sjøkart nr.

31.

Hver strømmålingsrigg består av en rød toroid (sirkelformet) overflatebøye med et ca.

l ,5

m høyt tårn. Bøyen er merket UNIVERSITETET I BER- GEN, og på toppen av tårnet er festet en lykt med gult lysblinr k (hurtigblink).

Riggene er forankret på 7 5 m dyp. Under over- flaten er det anbragt to strømmålere, en i 20 m og en i 70 m dyp. Ca.

l

O m under overflaten er det plassert flottører.

Posisjonene er:

I) N 62

°27,0'

Ø 06

°05,8'.

Dette er på nordsiden av fjorden ca. 650 m sør for K valneset og i overgangen mellom hvit og rød sektor til Kveiteskjeret lykt.

2) N 62°26,7'

Ø

06°05,8'.

Dette

er

sørsiden av

fjorden ca.

550

m nord for

Kalves

tad og i grønn

sektor

til K veiteskj er

et

lykt.

Riggene

settes

ut

13.

februar 197

5

og tas inn i siste halvdel

av mars-7 5.»

~---~

BYGGING AV FISKE- OG FANGSTFARTØY ALT l SKIPSREPARASJONER

•

VRIPROPELLERE FRA

•

300-35000 HK

F. G. nr. 8, 20. februar 1975

99

Parlamentsmedlem krever tidlig debatt om uredelig fiske.

Hammish V\Tatt, MP for Banffshire har anmodet the Leader of the House of Commons, Edward Short, om å avsette tid til en tidlig debatt om fiskerinærin- gen.

Mr. vVatt uttalte i Underhuset at det var latterlig at skotske fiskefartøyer måt- te ligge i sine havner, fordi det var slutt på deres sildekvote, mens båter fra mange nasjoner feiet sjøen ren like utfor 12 mils grensen.

I en uttalelse etterpå understreket Mr.

Watt at den nåværende situasjon ikke kunne fortsette. På grunn av registrerin- ger av sitt tidligere industrifiske hadde Danmark maktet å forhandle seg til en sildekvote 12 ganger så stor som den bri- tiske. Dog var Danmark en adskillig gan- ger mindre nasjon enn den britiske. Man- ge nasjoner med grense til Nordsjøen overbeskattet bestandene rundt UK og be- skyttet sine egne til den dag britene tok fornuften fangen og utvidet fiskerigren- sen.

~.1r. \Vatt gjorde det klart hvilket stort potential for eksportøkning fisket har om det bare ble befridd for ulike og unfair kvotarestrigeringer. Fis'ket er praktisk talt den eneste næringsgren, som kan utvide eksporten uten først å måtte importere kostbare råmaterialer.

Nå da UK befant seg i et slikt økono- misk uføre, måtte det være av vital be- tydning å fremme landets opprinnelige næringsgrener, som fiskeriene.

Mr. Short lovet å merke seg anmod- ningen, men kunne ikke love noen snarlig debatt.

Britiske oljefolk villige til å danne erstatningsfond for fiskere.

Planer legges for oppretting av et kompensasjonsfond, som skal dekke krav fra fiskere, hvis fiskeredskaper blir ska- det på grunn av oljevirksomhetens etter- latenskaper på bunnen av Nordsjøen, opplyser «Fish Trades Gazette» (25. ja- nuar).

Etter et møte i den konsultative gruppe for fiskeri og offshore oil i Edinburg 16.

januar ble det bekjentgjort at UK off- shore operators' association prinsipielt har samtykket i å opprette et fond.

I alt 33 saker verd. angivelige skader

100

F. G. nr.· 8, 20. februar 1975

påført fartøyer på grunn av oljeaktivi- teten ble rapportert i fjor fra fiskere.

Gruppen godkjente også et nytt krav fra fiskere, som forlater sine redskaper for å unngå å skade rørledninger, slik at fis- kerne kan kreve kompensasjon fra eierne av rørledningene.

I møtet deltok representanter for Scott- ish Fishermen's Federation, British Traw- lers' Federation, Offshore Operators' As- sociation og representanter fra statens departementer.

Skippere fra Skotland og U Ister på Londonbesøk for å kreve 50 mils grense.

«Fishing News» (24. januar) beretter om besøket som skotske skippere og skip- pere fra Ulster har avlagt i London (se

«F.G.» nr. 6), at regjeringen ble gitt en måned til å komme sildeflåten til hjelp.

Om ikke antydes det at fiskerne vil ta sakene i egen hånd for å få 50 mils grense innført. 120 skotske sildefiskere øvet press for sin 50 mils sak på parlamentsmed- lemmer og regjeringen. En sterk gruppe fra Nord-Irland deltok også.

The Rt. Hon. Jo Grimmond (Shetland) og 17 andre parlamentsmedlemmer ho- vedsakelig fra skotske fiskeri-valgkretser deltok og lyttet til inntrengende opp- [ ord ringer om aksjon straks, før det blir for sent.

Mr. Graham Fulton, formannen for Scottish Herring Producers' Association uttalte til Fishing News, at man hadde mottatt forsikringer om at en a.lle par- tier omfattende parlamentarisk komite ville bli dannet for å studere skotske sildefiskeres vansker. Produsen.tforbundet hadde rådet fiskerne til å vente en må- ned og gi MP-ene tid til å komme frem til en løsning før aksjoner ble iverksatt.

Mr. Fulton understreket imidlertid at Fo·r- bundet ikke ville støtte farlige militante aksjoner fra fiskernes side.

Det hadde vært avholdt et møte med utenriksministeren Mr. Ennals. Under dette, sa Mr. Fulton, ble det innprentet ham, hvilken frykt fiskerne næret i for- bindelse m.ed de nylig avtalte kvoter.

«Det er absolutt umulig å kontrollere om kvotesystemet blir etterlevd», uttalte Mr. Fulton.

Utenlandske båter, især de større, fin- ner det for tiden lett, fullstendig å igno- rere kvotene. Det ble foreslått å danne en komite på vestkysten med ansvar for streng regulering av sildefisket.

Under Westminster Palace-møtet mel- lom fiskere og parlamentsmedlemmer ble det fra førstnevntes side gitt uttrykk for hvilken utryddelse av sildebestandene utenlandske flåter hadde avstedkommet

- derunder også East Anglia-bes,tanden.

St. Kilda-feltet, 50 miles vest av Hebri- dene, ble funnet å være det eneste gjen- værende felt, men 80 russiske fangstbåter og fire fabrikkskip der siste sommer hadde redusert «vår» [angst fra 60 000 crans i 1973 til 30 000 i 1974.

Fiskerne var åpenhjertige i sine ut- talelser. En av dem sa: «]eg har ikke lenger noen tro på «eksperter». Vi har så altfor lenge lyttet til tjenestemenn;

andre vokter sin fisk - vi må vokte vår.»

Danmarks fiskerier desember 1974.

Den offisielle fiskeriberetning for de- ember måned opplyser at værforholdene var dårlige og at mange fiskedager gikk tapt. De i danske havner av innen- og utenlandske fartøyer landete fangster ut- gjorde 78 000 tonn, hvilket er 37 000 tonn mere enn i samme måned 1973. Det ble avhendet 12 000 tonn til konsum - 2 000 tonn mindre enn i sam.menlikningsmå- neden.

Flatfisk inngår med l 700 tonn - ned- gang 200 tonn. l 300 tonn av måned- fangsten var rødspette.

Av torsk (hel fisk) ble det landet 6 000 tonn - 800 tonn mindre enn i desember 1'973. Av torsken ble l 400 tonn tatt i Nordsjøen, i Øtersjøen l 800 totm, Katte- gat og Belthavet l 200 tonn og 600 tonn.

Det ble landet 2 800 tonn konsumsild mot 3 600 tonn i desember 1973. Nord- sjøen og Skagerrak ga l 200 og 100 tonn, Kattegat l 200 tonn.

Av ål hadde man 126 tonn.

Det ble tatt 191 tonn laks i Østersjøen mot 88 tonn i desember 1973.

Samlet fangst av forfisk beløp seg til 64 000 totm (desember 1973: 25 000), hvil- ket bringer årstilgangen på forfisk opp i l 507 387 tonn mot l 199 133 tonn i 1973.

Det ble tatt 54 000 tonn forfisk i Nord- sjøen, 3 000 tonn i Skagerrak, 5 000 tonn i Kattegat og 2 000 tonn på Belthavet.

De tilsvarende tall i desember 1973 var:

17 000, 4 000, 3 000 og l 000 tonn. For- fiskens for deling på sorter var denne:

Øyepål 43 000 tonn, sild 7 000 tonn, bris- lin 7 000 tonn og andre sorter 7 000 tonn mot i sammen måned 1973 henholdsvis:

16 000, 5 000, l 000 og 3 000 tonn.

På fiskeauksjonene ble det oppnådd følgende gjem1omsnittspriser (danke øre pr. kg) for de viktig-te sorter: Rødspette, lev. 413 (406) øre, sløyete 418 (469) øre, torsk (hel fisk) 286 (302) øre, sei og lyr 357 (421) øre, hyse 371 (389) øre, kon- sumsild, dansk 235 (211) øre, utenlandsk 237 (234) øre, forfisk 43 (54) øre, laks 2 033 (2641) øre. Tallet i parentes gjelder desem.ber 1973.

LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET I SEPTEMBER-OKTOBER 1974

[Capelin investigations in the Barents Sea in September-October 1974]

Av

R. BuzETA,

J.

^DALEN, A. DoMMI\SNES

J. HAMRE og O. NAKKEN

Fiskeridirektoratets Ha vforslmingsinstitutt

ABSTRACT

BuzETA, R., DALEN, J., DoMMASNES, A, HAMRE, J. og NAK- KEN, O. 1975. Loddeundersøkelser i Barentshavet i september

-oktober 1974. [Capelin investigations in the Barents Sea in September-October 1974]. Fiskets Gang, 61: 101-104.

During September- October 1974 observations were made on the distribution, abundance and year-dass composition of capelin in the Barents Sea. Specifically it was of great impor- tance toget an abundance estimate of the 1975 spawning popu- lation. Dense concentrations of capelin were found over a larger area than at the same time in 1973. The total popula- tion was estimated to be essentially larger than in 1973.

l and 2 years old capelin showed reduced growth compared to

«normal». As a res ult, the proportion of 2 years old capelin that is maturing, is als o lower than «normal». Besides this, the abundance of 3 years old fish is found to be rather low and consequently the total spawning population will be reduced.

INNLEDNING

I tiden 15. september-12. oktober 1974 ble det med F jF «G. O. Sars» og MjS «Havdrøn» foretatt undersøkelser av lcddebestanden i Barentshavet. For- målet var å få et overslag av størrelsen på gyteinn- siget 1975 og kartlegge årsklassenes utbredelse og mengde. Fra Havforskningsinstituttet deltok på «G.

O. Sars»: O. Bostrøm, B. Brynildsen, R. Buzeta,

J.

Hamre, E. Klæt, H. Larsen, K. Lauvås, W. Løtvedt, O. Martinsen, O. Nakken, A. Nøtvedt, A. Raknes, A.

Romslo, H. Solli og på «Havdrøn»: O. Alvheim,

J.

Dalen, A. Dommasnes, K. Forberg og Ø. Torgersen.

Dessuten deltok vV. Dickson og L. Brunvoll fra Fiske- riteknologisk Forskningsinstitutt på «G. O. Sars».

l\IIATERIALE OG METODER

Feltarbeidet foregikk etter de samme retningslin- jene som ved tilsvarende undersøkelser tidligere (BLINDHEIM et al. 1971, DoMMASEs, NAKKEN, SÆTRE og FRørLAND 1974, DALEN og DoMMASNES 1974, GJø- SÆTER et al. 1972, HAuG og NloNSTAD 1974).

Fisketettheten ble registrert med ekkointegratorene, _og registreringene ble identifisert med pelagisk trål og for «G.

O.

Sars» vedkommende også med bunntrål.

De tre ekkointegratorene ombord i «G. O. Sars»

var tilkoplet 38 kHz EK-loddet som var innstilt på sendereffekt l O

fl

og mottakerforsterkning 20 log R

+

^{2aR, -} 20 dB. Forsterkningen på integratorene var for det meste 30 dB, re l V, og terskelen var satt

til l for alle kanalene. En integratorkanal ble brukt til å dekke et skikt som varierte mellom 8-50 m og 12- 50 m under svingeren. Fire integratorkanaler dekket hver sitt 50 m skikt fra 50 n1 ned til 250 m under svingeren (i 6 m dyp). Den siste kanalen ble brukt til å dekke et dybdeintervall på 50 m fra bun- nen og oppover. Integratorene ble lest av regne- maskinen, og middelverdier av integratorverdier per nautisk mil ble regnet ut for hver 5. nautiske mil. I områder hvor lodde var blandet med andre arter, ble integratormengden fordelt på art slik det er beskrevet av BLIND HEIM et al. ( 1971).

De to ekkointegratorene på «Havdrøn» var også tilkoplet et 38 kHz EK-lodd som var innstilt på sen- dereffekt l

fl

og n1ottakerforsterkning 20 log R

+

2aR, - O dB. Integratorforsterkningen varierte mel- lom 20 og 30 dB re. l V etter fisketettheten, og ter- skelen var satt til l for alle kanalene mesteparten av toktet. En integratorkanal ble brukt til å dekke et skikt som varierte mellom 3- 50 rn og l O -50 m under svingeren (i 4 m dyp). De tre andre integrator- kanalene dekket hver sitt 50 m skikt fra 50 m og ned til 200 m under svingeren. Integratorverdiene på

Fig. l. Kurser og stasjoner. l) STD-sondestasjon, 2) bathyter- mografstasjon, 3) pelagisk trålstasjon, 4) bunntrålstasjon, 5) F/F «G. O. Sars», 6) M/S «Havdrøn». [Survey routes and grid of stations. l) Hydrographic station with STD-sonde, 2) hydro- graphic station with bathytermograph, 3) pelagic trawl station, 4) bottom trawl station, 5) R.V. «G. O. Sars», 6) lVI.S. «Hav-

drøn>>].

F. G. nr. 8, 20. februar 1975

101

j

l Q

:~1

_{,, .~;,} ^·<:.

7o· · ·

_20'

ogg~

_{30' 40'}

Fig. 2. Temperatur t⁰e i Om. [Temperature toe at Om].

v--l

76'

74'1

j

" L ,, .<ti

70' .• o

20' 40' 50' GO'

Fig. 3. Temperatur t⁰e i 50 m. [Temperature t⁰e at 50 m].

«Havdrøn» ble avlest fra skriveren, og middelverdier av integratorverdier per nautisk mil ble regnet ut for hver 5. nautiske mil.

Integratorene på «G. O. Sars» og «Havdrøn» ble kalibrert mot hverandre to ganger i løpet av toktet.

Kalibreringene ga følgende uttrykk for sammenhen- gen mellom integratorverdiene fra de to båtene:

M «G. O. Sars»

=

M «Havdrøn» ' 8.2

+

²⁰

hvor M står for den avleste integratorverdi på de respektive fartøyer. Korrelasjonskoeffisienten var 0.97.

Kurser og stasionsnett er vist i Fig. l.

102

F. G. nr. 8, 20. februar 1975

76'

72'

70' ·'.·o

20' 40' 50' GO'

Fig. 4. Temperatur toe i l 00 m. [Temperature t⁰e at l 00 m].

74'

72'

70' .'.·o

20' 30' 40' 50' GO'

Fig. 5. Ekkomengde av lodde. [Echo abundance of capelin].

RESULTATER OG DISKUSJON

HYDROGRAF!

I Fig. 2, 3 og 4 er vist temperaturfordelingen i hen- holdsvis O, 50 og l 00 m dyp. Sammenligner en tem- peraturfordelingen i Barentshavet høsten 1974 med tilsvarende fordelinger observert til samme tid i 1973 (DoMMASNES et al. 1974), synes det som om havet var litt kaldere høsten 1974 enn høsten 1973. Denne kaldfrontforskyvningen kan være noe av årsaken til at man i år fant større mengder lodde lenger mot sør enn høsten 1973.