46. årg. Bergen, Torsdag 7. april 1960 Nr. 14

FISKETS GANG

Utgift av fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt.

46. årg. Bergen, Torsdag 7. april 1960 Nr. 14

Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor «Fiskets Gang»s telefon 30 300, Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: «Fiskenytt».

Fiskerioversikt for uken som endte 2. april 1960

Fiskeriene i uken som endte 2. april var for det meste begunstiget av gode værforhold. Torskefiskeriene ga et klart betydelig mindre utbytte enn i tilsvarende uke i fjor og viste tilbakegang i forhold til foregående uke især for Lofoten, men en fremgang i Finnmark, Troms og Vester.

ålen- Yttersiden. l Lofoten var garnfisket direkte dårlig, og mange garnbåter sluttet av. Linefisket var bra. Fra de sydligere distrikter meldes det om forholdsvis bra utbytte av seifisket for Møre og Romsdal og for Sogn og Fjordane, og disse distrikter hadde også bra tilgang på annen fisk.

Likeledes ble det tatt gode fiskefangster i de sørfor liggende distrikter. Loddefisket ga en del fangster i Finn- mark og for Ytre

Senja~

men synes å ebbe ut. Sild ble fisket i Varanger og i enkelte distrikter i Troms.

Fisl< m.v. utenom sild og brisling.

Vårfisket i Finnnw.rk) skreifisket og annet fiske.

Finnmarh: Vårfisket ga forholdsvis bra ut:Jbytte, 1nen

i~kke

så godt so.1n sa1n1ne uke i fjor, da del- takelsen var større enn i år. Det ble 1i ulZJeh fisket 3032 ,tonn vårtorsk n1ot 2237 tonn Eor:rige uke og·

4325 tonn sa1nn1e uke i fjor. I al1t har vårfisket git1t 5269 tonn torsk 1not 4325 tonn i fjor. Det er hengt 2998, sal,tet 1506, iset etc. 765 :tonn, prod. 2369 hl tran og saltet 357 san1t iset 52 hl rogn. I fisket del- tok 781 bårter (derav 65 trålere) med 3726 n1ann 1not 850 bålter og 3746 mann i fjor.

U tenon1 torsk ble det i uken tatt 307,9 1tonn hyse, 65,5 tonn sei, O, l tonn br;osn1e, 4,8 tonn kveite,

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar - 2. april 1960

Fiskesort

Skrei

...

Loddetorsk ..

Annen torsk Hyse

...

Sei

...

Brosme

....

Kveite ....••

Blåkveite

..

Flyndre ....

Uer ...

Steinbit ....

Reker ...

1 I alt I alt pr.

4/4-59

Anvendt til Mengde

. Sal ting Henging e_rmo og

Ising og

l l l

^H

l

Fiskerne l

frysmg tikk dyrefor

tonn tonn tonn

l

^tonn

^l

^{tonn tonn}

212 079 3 705 5 536 2 838

- -

3 5 269 765 1506 2 998 -

-

- - - - - -

1704 1141 8 555

- -

472 338 3 131 -

-

87

-

^{- 87}

- -

81 81

- - - -

24 24

- - - -

30 30

- ^{. -}

^-

-

260 260

- - - -

47

47

=l = ^{- -}

156 156

--,--1--

20 209 6 391 7 053 6 609 156 119 325

l

5 618

l

3 217,10 4691 21

1Lever 15 378 hl, ² Damptran 4 301 hl, rogn 2 521 hl, hvorav 890 hl saltet, 1 631 hl fersk. ³ Damptran 2369 hl, rogn 409 hl, hvorav 357 hl saltet, 52 hl fersk.

11,5 tonn steinbit, 37 tonn uer og 1,8 tonn blå- kveite, hvormed den samlete ukefangst inkl. ttorsk ble 3460,6 tonn .mot 2418 tonn uken før. I

tille~g t~il

dette ble det i uken fisket 39,8 tonn reker.

Trorns: Av

~krei

ble tatt 175 tonn i Berg og Tor-

sken, 28 :tonn i Hillesøy og 24 tonn i Skjervøy. Uke-

fangsten ble 228 tonn og i a1t er det fisket 4892 tonn

mot 6441 tonn i fjor. Det er hengt 691, saltet 3402,

Nr. 14, 7. april 1960

Fisk brakt i land i Troms i tiden l. januar- 2. april 1960 Anvendt til

Meng-

Fiskesort de/ Ising og

l

^Sal-

l · . l

^Her-

frysing ting H~ngmg ~etikk

l

^{tonn tonn}

l

^{tonn tonn tonn}

Skrei ... ²4 892 799 3 402 691

Annen torsk 1382 593 428 361

Sei

...

^{73 27 16 30}

Brosme •... 293 293

Hyse ... 714 665 l 48

Kveite

....

^{35 35}

Blåkveite .• 14 14

Flyndre .... 9 9

Uer ... 204 204 Steinbit .... 11 11

Pigghå 1 1

Annen

. .. .

^{2 1 1}

Reker

....

⁶³³

l

^{450 183}

I alt¹

l

8 263 / 2 809 3 848 1423 183

1 Inkluderer Tromsø by.

2 Tran 1910 hl. R9gn 2913 hl, herav saltet 552 hl, fersk 2361 hl,

iset etc. 799 tonn. Utenom torsk ble det fisket 204 tonn annen

~fisk.

og reker mot 178 tonn uken fØT.

Herav kan nevnes 77,5 tonn fjordtorsk, 1,9

^~tonn

sei, 5,1 tonn brosme, 7,4 tonn hyse, 36,7 tonn uer, 0,5 tonn steinbi·t, 72,9 tonn reker.

Vesterålen) Yttersiden: Det ble fisket 146 tonn for Andøya, 76 for Øksnes-Langenes, 89 for Bø, 21 for Gi.msøy og 266 tonn for Borge, hv.or fisket tok s.eg godt opp. I alt har dis:trilZ!tet 9161 tonn .mot 5958 tonn i fjor. Det er hengt 2295, saltet 5547, iset etc.

1319 ·tonn, prod. 4969 hl damptran, saltet 1572 (der- av sul(Jkers. 745) hl. rogn, iset etc. 4334 hl.

Lofoten: Garnfisket var dårlig over hele Lofoten, mens linefisket især på .rekeegnete liner var godt i Vesttlofoten og .for Værøy-Røs•t. Juksafisket ga dels bra resultat. Det var gode vær- og dri:Ets:6ovhold, men ukefangsten ble kun 3810

¹

tonn mot 4294 tonn uken før og 6153 tonn i uken pr. 4. april i fjor. Del- takelsen i fisket gikk ned ·fra 2604 til 1724 båter, vesentltig ved fraflytting av garn.båter. FisketaUet

~ar

5807 mann. I fjor

s~amtidig

var deltakelsen 2302 båter og 8247 mann. I alt er det fisket 33 100 tonn mot 35 024 tonn i fjor, 30 938 tonn i 1958. Det er saltet 10 499 ,heng1t 18 897, iset etc. 3704 tonn, prod.

16 917 hl damptran, tungsal:tet 8734, sukkers. 3987, hermetisert 8302, iset 2945 og frosset 986 hl

^1~ogn.

Fisken veiet 3,9 til 4 kg. Tranpr.osenten i leveren var 50.

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar - 26. mars 1960.¹

Anvendt til

Fiskesort Mengde _{og_fry-}

Ising l

Sal-

l Hen-l Her-~

^Fhkomol

ting · me og

smg gmg tikk dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ⁴3 165 2149 664

-

³⁵²

-

Annen torsk .... l 717 502 662 15 538

--

Sei ... 6 722 2 520 3 879 173 150 -- Lyr

...

^{211 210 l}

- - -

Lange

...

^{187 3 184}

- - ^-

Blålange

... - - - - - -

Brosme ... 250 47 46 157

- -

Hyse ... 434 419 15 -

- -

Kveite ••••••• ' i 25 25

- - - -

Rødspette ...

·l

^{15 15}

^- - ^{- -}

Mareflyndre ....

- - - - ^- -

Ål ...

-

^-

- - ^- -

Uer

...

^{53 53 -}

- - ^-

Steinbit. ...

- - - - ^- -

Skate og rokke 28 28

- - ^{- -}

Håbrann ...

- - - - ^{- -}

Pigghå ... 1451 1451

- - - ^-

Makrellstørje ..

-

^-

- - - -

Annen fisk

....

^{213 213}

- - - -

Hummer ... l l

- - ^{- -}

Reker

...

^{28 28}

- - - ^-

Krabbe ...

- - - -

^-

-

- -^{- -}- -

- -

2 I alt 14 500 7 664 5 451 345 l 040

-

Herav:

Nordmøre ... 2 800 1937 568³ 295

- -

Sunnmøre og

Romsdal

...

¹¹⁷⁰⁰ 5 727 4 883 50 l 040

-

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag og Håbrandfiskernes Salslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Saltfisk

er

omregnet til sløyd hodekapet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 prosent. ² Lever 811 hl.

3 Av dette 189 tonn saltfisk ~: 325 tonn råfisk.

4 Tran l 544 hl. rogn 1656 hl, hvorav 421 hl saltet, 117 hl til hermetikk og 1118 hl fersk.

Helgeland: Det er i alt fisket 819 tonn mot 1364 1tonn i fjor. Det er hengt 549, saltet 108, iset etc.

162 t:onn.

Nord-TrØndelag: Ukefangsten ble 200 tonn og i ah er det fisket 677 :tonn mot 1595 tonn 1i fjor.

Det er hengt 419, saltet 164, iset 94 tonn.

SØr- TrØndelag: Ukdangsten var 172 :tonn og det er fisket 611 tonn mot 516 ·tonn ^.i fJor. Det er hengt 50, sa1tet 113, iset etc. 448 tonn.

1\!JØre og Rom,sdal: Fisket tok sterkt av tnot slut-

ten av uken, som ga 911 tonn. I alt er det fisket

4076 tonn mot 7314 tonn i fjor. Det er saltet 1124

og iset etc. 2822

~tonn.

Fisl< brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar 26. mars 1960,1

Fiskesorter

- l

Torsk ... . Sei ... . Lange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette ..

Mareflyndre Pigghå ....

Makrell- størje ... . Hummer ..

Reker ... . Krabbe .... . Annen fisk I alt

I alt

tonn 313 2 261 161 256 30 6 2 4 831

7 860

ising og frysing

tonn 119 480

30 6 2 4 831

Av dette til

l

^tonn

l

tonn tonn tonn

194 -

710 1 071 161 256

=l

5 468

il

³²¹

Il

^{071 1}

1 Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag

Den samlete fangst av vårtorsk og shrei er 70 684 tonn mot 76 011 i fjor og 73 199 tonn i 1958. Det er i år hengt 28 737 1t;onn, sa1tet 27 999, iset etc. 13 948 tonn, produsert 33 294 hl

damptl~an,

saltet av rrogn 17 183 (derav sukkers. 4732), iset etc. 22 973 hl mot i fjor henholdsvis: 45 500 - 12 766 - 17 745 - 33 145- 21 395 (4679)- 19 608.

Leven de fisk: I uken ble det fra Levendefisklagets clis,tr,ikit fØrt til Trondheim 22 tonn ,lev. torsk, til Bergen 12 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 6 tonn lev. torsk og fra Hordaland 7 tonn lev. torsk og 0,5 tonn annen lev. fisle

AiØre og Romsdal.· Kristiansund N hadde fersk- fisktilgang på 56 tonn, hvorav 24,7 tonn torsk, 18,2 tonn sei, 2,2 tonn hyse, 2,8 tonn uer, 2,5 tonn reker for å nevne det viktigste. Sunnmøre og Romsdal hadde 558,3 tonn, hvorav 462 tonn sei, 50,7 1tonn lyr, 8,3 tonn lange og brosme, 23,2 tonn hyse, 7,6 tonn kveite, 0,7 tonn skate og 5,4 tonn hå. Det opp-

lyses at en del større hankbåter befinner seg på Shetlandsfeltet og at større garnbåter befinner seg n1ed seigarn på Sklinnabanken, hvor fisket har vært bra.

Sogn og Fjordane: Det ble iland brakt 357,4 tonn 1not 364 tonn uken før. Av fangsten nevnes 42,7 tonn torsk, 167,6 tonn sei, 28,6 tonn lyr, 20, l

¹

tonn

lange, 18 rtonn brosme, 2,3 tonn hyse, l, l tonn .kveite og 77, l tonn hå.

H ordalan.d: Ukefangsten inkl. mntalte levende- fisk ble 101,5 tonn, hvorav 7,5 tonn sløyd torsk, 33 tonn lyr, 13,5 tonn sei, 3_,5 tonn hyse, 5,5 tonn lange, 19 tonn brosme, l tonn kvei,te, 3,5 tonn hå, 5 tonn til for, 1 ,5 tonn diverse og l tonn reker.

Rogaland: Ukefangsten ble den største hittil i år og var på 170 tonn diverse fisk.

Skagerakkysten: Fisket var bra 1ned ukefangst 85 tonn fiSik.

Oslofjorden (Fjordfisk): Det ble brakt !lnn 16 tonn fislz.

Håbrann: Ukefangsten ble 16 tonn.

Skalldyr: Htuninerfislz,et er blitt tatt opp igjen og ga Skagera:kfisk uketilførsel på 2 og R,ogHland l tonn. Av reker hadde Oslofjorden 12 tonn kokte og 17 tonn rå sa1nt 3 tonn kreps, Skagerakkysten 35 tonn kokte .og 30 tonn rå reker, Rogaland 3 >tonn kokte og 2 tonn rå, Hordaland l tonn kokte, Kri- stiansund 2,5 tonn, Troms 72 906 kg og Finnmark 39 800 kg.

Loddefisket: Det later til at loddefisket ebber ut.

I uken ble det tatt 118 480 hl, hvorav i Vardøom-rå- det 52 400, Honnings,våg 2630, IngØy 1550, Brynil- den i Loppa 1600 hl - i a1t i Finn1nark 58 180 hl.

Dessuten ble det for Ytre Senja fisket 60 300 hl.

Det er antakelig første gang så omfattende lodde- fangsrter er :taJtt så langt sør.

Sild og brisling.

Småsz'ldfisket: Det meldes om fangst siste uke i Nord-No11ge på 75 250 hl, hvorav 72 850 hl ble fisket i Varangerområdet i Finn1na1

¹

lc I T'roms ble det tatt 2400 hl, hvorav 2000 for Lyngen, 150 på Ulsfjord og 250 hl på 1\!Ialangen.

Fra Nord-Trøndelag meldes det om landnotfang-

ster på 180 hl, størrelse 20 pr. kg, S'Om er lever.t til

frysing. For øvrig 1nelder Rørvik mn russisk dniv-

garnfiske på Sklinnabanken.

Nr. 14, 7. april 1960

Fjordsild: Herav hadde Skagerakkysten 20 tonn og Oslofjorden også 20 tonn.

Trålsilcl: Haugesund 1nelder, at 10 'trålere i ukens løp har levert 1592 hl sild i

diS~triktet.

Båtene hadde også noe fisk eller opptil 4-5 1tonn 1nakrell. En hadde ca. 250 og annen 1020 hl Øyepå1.

Summary.

During the weeh, ending AjYril 2nd the wcatltcJ' conclitions wcre favou:raule.

The cod fisheries gave higher landings than last week's in Finmark) Tro'ms) Vesterålen and on the outer sea side of the Lofoten Islands) uut showecl a rnarlzecl clecline on the main Lofoten fishing fields.

In the weeh 9129 tons of cocl were lanclecl cmnjHtred w,ith 14 313 tons in the corresjJoncling weeh last year. The total lanclings amount to 70 684 tons co1njJarecl1.uith 76 011 tons last year and 73 199 tons in 1958. Of the lanclings 28 737 tons have been sold for clrying) 27 999 tons for salting and 13 948 tons for fresh jJ'urjJoses. The corresjJoncling figures last

Islands eksport av fiskevarer

o. a. i tiden januar-des. 1958 og januar-des. 1959.

Klippfisk

...

Saltfisk ...

Vinger saltet . . . Tørrfisk ...

Iset fisk ...

Frossen fisk

...

Reker og hummer frosset ...

Rogn frosset . . ...

Hermetikk ...

Tran ...

Rogn saltet Rogn til agn, saltet Saltsild ...

Frossensild . . ...

Sildolje ...

Uerolje ...

valolje ...

iskemel ...

H F

s u

H H A

ildemel ...

ermel ...

valmel ...

valkjøtt

...

nnen eksport (ikke fiskevarer) . . ...

l

Januar-des. 1958

l

Januar-des. 1959 Tonn

l

1000 kr. Tonn j1000 kr.

7 857 53123 7 968 50 653 20 956 82 359 16 736 64 655

1 899 6 377 496 1458

5 240 51 202 7 673 74 596 9 956 17 485 13 760 26 379 65 883 380 197 69 987 413 961

171 4481 178 6 229

650 3 793 1172 6 366

352 9 402 289 9 347

9416 32 797 9 275 31 890 2 326 9 874 2 308 9 733

1 331 2 953 2 306 5 384

30 524 110 074 27 296 98 336 10179 23 034 6 567 14 825

10 665 34 960 2 030 6131

4442 13 922 5 551 16 084

4 057 11805 2 436 5 518

26 535 66 792 24 211 67 536 11601 30 450 8107 23 844 16146 39495 11190 27 236

-

^-

- -

2 370 5 826 1951 5 282

12 681 79 802 17 921 93 883 - - I alt

l

255 237 11 070 203

l

239 408 11 059 326

year were: 45 500- 12 766- 17 745. Here1>n 1:s in-

, __ ..__...~'- ~---. ---:, .. ;::::::. '

clucled the Lofote'n landings of 33 l 00 tons against 35 024 tons last year.

The southern clistricts had mostly good fishing results. In Sunnmøre og Romsdal 558 and in Sogn og Fjordane 257 tons of white fish were landccl.

The cajJelin fishery gave catches amounting to 118 480 hectolitres. The total catch of the season is now about 850 000 hectolitres) which have been sold for recluction.

The small hern:,ng fishery zn waters of the Var- angerdistrict in Firmwrk continued) and the week's total was 72 850 hectolitres. Additionally 2400 hec- tolitres were taken i,n Troms waters.

Unngå ergrelser - Reduser koslnadene

Bruk TEITE - KONTROLLERTE

SILDETØNNER

llllil

••

O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs

FLEKKEFJORD

ATL s ^{E KOL DD}

RC ^R

\

R TER

PEILE PP

AKSJESELSKAPET

ERA

P.B. 7033 OSLO Tlf. 461950

ALEXANDER A WOOD (1M PORTERS) L TO.

~~~~~$~~~};~ Alle sorter fersk og frossen fisk

Rapport nr. 10 om skrei- og loddetorskfisket pr. 2/4 1960.

Distrikt

Finnmark

Uke-

Kg fisk pr.

fangst l 00 stk.

tonn fisk sløyd

Hl lever Tran-

pro- sent

Salt- Fersk ing mm.

hl hl

Anvendelse Lever

An- Total- Damp- til

tall Antall fangst Heng- Saltin Fer~k, tran annen

fiskek mann ing g frysmg tran

fark. tonn tonn tonn tonn hl hl

Rogn

- 12 079 890

vinterfiske ...

vårfiske . . . 3 032 Troms . . . 228 Lofotens opps.d . 3 810 Lofoten førøvrig

1

₅₉₇

Vesterålen . . . .

J

330 300/450 390/410

900 45 781 3 726 5 269 2 838 2 998 691 18 897

5 536 1506 3 402

3 705 4 301 765 2 369 799 l 956

357 552

1631 52 2 361

612 233 800/1100 40/50 123 361 4 892

950/1050 50 141 724 5 807 33 100 10 499

l

3 704116 917

l

l 319 4 969

l 370/480 870/1100 45/55 363 2 055 9161 2 295

l

5 547 Helgeland, Salten 179

Nord-Trøndelag . . 200 300/370

Sør-Trøndelag . . 172 350/400 1050

~~~ ~i~

^il

i~~ 3lg~ ~~~

611 50 113 12448 6

42 169 524

- 245 560

Møre og Romsdal _ _ 9_11 _ _:__38_0_;_/_40_0-:-_9_0_0:/1000 50 ^l 801 ^l 2 645 4 076 1124 1°2952 2 055 Tils. 9 129

l -

^{l -}

l - l

4 206 115 678 70 684 lz8 737 lz7 999 113 948 133 294

l

Sammenlikning med tidligere år.

l _ - 512 721 238 ⁷1 572 144 272 2 20 164

11 33 36

- 619

435 117 183 l

84 334 296

14 244

13 356

91466 22 973

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

År Finnmark Lofoten

Lofotens forøvrig Troms

Vinterf., Vårf. opps.d. og Vester- 1960 til 2

/4

1959 -

4/4

1958 -

5/4

1957 - 30/3 1956 - 31/3 1955 - 2

/4

1954 - 3

/4

l 953 .

4/4

1952 -

5/4

l

l l

951 - 31/3 960

....

959

....

År

12 079

l

5 2691 4 892 13 474 4 325 6 441 9 793 9 082 6193 8 858 l 305 6 679 15 695 2 257 8 234 12 976 2 704 96351 2 828 1234 4 996 7 087 l 514 3198 13 625

l

⁹⁴⁵

10 819 1193 5 1371 5 236

4 026 3 416116631 1134/ 1442 l 5871

l

Anvendelse biprodukter

l ... ...

::a

P< ,..c: ~s:1::cl 1=1b.O p ...O

s

^{1=1 1-< Q) Q) 1=1 1=1 01)1=1 bl) bl)}

cd cd :> 1=1 cd ^0·..-< o 1=1

~l-<

....,

::Jcd.ti ~~ cd ~ ... _.~

rn

33 100

l

35 024 30 938 18 277 54 952 39141 39 777 36 361 78 589 88 611 7 864 8 889

l

.s

₀₁₎₁₌₁ bl) ¹⁼¹ 1=1 o

Q)..j.J

~ 1960 - '/,133

294~

^{435 !17}

183~

^{22 9nl1s}

897~

1959 -

4/4

33 145 l 130 21 395 19 608 26 7 55 1958 - 'j, 33 076 610 23 289 13 643 19 9521 1957 - 30/3 21189 3 121 21 842110 528 8 858 1956 - 31

/a

46 404 36 30 772 13 341 23 887 1955 - 2

/4

^{31 940} 6 26 032118 901 21182 1954 - 3

/4

^{34 667} 32 23 883110 978 16 836 1953-

4/4

²⁹⁹³⁶ 110 15028ilo85411315 1952 -

5/4

69 2981 482 27 213121 408 20 2941 1951 - 31/3 85 613 604 45 078 24 602, 32 462 1960

1959 6 811

1

45441' ålen

9161

l

5 958 8 828 8 325 10 382 6 098 4 279 3 910 8 259 8 954 _l 2 065 1447

l

... 1=1 gr~

.=!o cd+'

{f)

10 499 3 541 8 985 8 410 26 612 13 757 18 260 21134 49 030 50 396

2 353 l

892

l

Helge- land- Salten

819

i

1364 995 1977 138 43 63 43 101 ³⁸

l

197 349

l

~bl)

~·~ §

Q) :>-.o (.I.l-<+'

3 704 4 728 2 001 l 009 4 4-53 4 202 4681 3 912 9 265 5 753

867

l

1186

--

Møre Heng- Fersk

Nord- Sør- Salting

og Tils. ing og

Trøndel. Trøndel.

Romsdal tonn tonn frysing tonn 677 611

l

^{4 076 70 684 28 737 27 999}

l

^{13 948}

1595 516 7 314 76 011 45 500 12 766 17 745 1985 269 5116 73 199 35 459 24 935 12 805 2 645 354 3 588 52 008 17 379 26178 8 451 866 329 4132 96 985 28 693 53 008 15 284

- 139 2 403 73139 28 223 31541 13 375

- 269 l 615 59 061 19 865 27 085 12107

-

^{57 2 307 54477 14 326 30 876 9 275}

- l

^{142 l 932}

l

^{108 730}

24 014 65 968 18 748 21 174 3 039 118 112 37 300 67 642 13 170 1000 stk.

180

l

160

i

l 033

l

17 71211 7 251 l 6 888

l

3 573 421 136 l 880 20 177 12 112 3 346 4 719

Lofoten

::a l

Deltakelse

O.

^::el

61gp

^{~::a 100 stk. Kg fisk}

El

^rn 1-< s:1 sløyd pr. hl

l Kj•p•l

Fi•k•-1 .

l ^{j ~}

cd ~ 0•..-<

~~

~~ ...., ^~;!:::: cd rn 1-< fisk veier lever ^{fart. fark. Fiskere} ~ ~

16 917,12 721,12 2331 390/410 950/1050

l

l \1 724 1

s

8071 ⁵⁰ 17 217115 419110 236 350/390 1040/1180

-

2302 8247 50 14 854 15 291 5 506 360/400 1000/1100

-

1158 4102 49

8 3881

11 909 3 323 370/420 1050/1150 5 1999 8 409 89 28 061,23 4831 5 588 350/400 980/1140 15 3 422 15 542 44 17 125,20 025 lO 057 360/390 950/1060 12 2 808 12 850 50 25 645 20 714¹ 6 419 360/430 830/990 29 3 261 15 852 52 21 739112 319! 5 598 350/410 910/1080 23 2 982 13 351 50 54 066 22 326 12 206 320/430

l

^830/990 69 12 905 12 1501 50 68 626\40 435114 760 360/450 770/960 147 5 223 21932 53

1000 stk.

!

1 1507 hl lever oppgis å være eksportert. 2 Dessuten 3 hl lever sendt fersk. 3 Herav 26 tonn til hermetikk. ⁴ Herav 686 med garn, 566line, 485 juksa, 5 snurrevad, hvorav Østlofoten henholdsvis 408-222-300-5, Vestlofoten 231-260-169, Værøy og Røst 29-84-16. Frammøtt l kjøpefartøy, 286 landkjøpere, i drift 46 trandamperier. ⁵ Herav sukkersaltet 3987 hl. ⁶ Herav til her- metikk 8302 hl. ⁷ Herav sukkersaltet 745 hl. ⁸ Herav til hermetikk 1142 hl. ⁹ Herav til hermetikk 153 hl. 10 Herav til her- metikk 428 tonn. ¹¹ 506 hl lever oppgis å være solgt fersk for damping annet sted. 12 Herav 7 tonn til hermetikk. 13 Herav 61 hl til hermetikk. ¹⁴ Herav til hermetikk 150 hl,

Nr. 14, 7. april 1960

Ut-

landet.

Overføring av eiendomsrett fra stat til fiskeri·

kolkhoz av sovjettiske fiskefartøyer.

«Vodnyj Transpo,rt>> for 5. ds. har en kort notis med en del interessante supplerende data om den fortsatte overføring av eiendomsretten til fiskefartøyer fra stat til fiskerikolkhoz. Utdrag av notisen gjengis nedenfo1r i oversettelse:

«Fisket i år for kolkhozfiskerne ved Primor-kysten vil arte seg annerledes enn tidligere år. For første gang vil de gå ut på fiske i båter som er overtatt ved kjØp fra staten. Fisker- artellene i dette område har overtatt 45 fartøyer til en pris av vel 70 millioner rubler.>>

«Primo,r>> er en geografisk betegnelse som oftest angir den nordlige Stillehavskysten, men er også brukt for å betegne Kvit- sjøkysten. I denne notis er det sannsynligvis KvitsjØkysten som menes.

Reportasje fra Murmansk.

«Pravda» for 9. mars offentliggjØr en reportasje fra Mur- mansk und~r overskriften «Byen ved det iskalde hav>>, Nedenfor fØlger et sanunendra,g av artikkelen i oversettelse:

«For tiden er det usedvanlig kaldt i Murmansk, termometret viser minus 28 grader. I Kolabukta driver isflak og den ellers vanligvis isfrie havn Murmansk dekkes av is. Siste gang dette skjedde var i 1950.

Langs stranden av Kolabukta dukker det opp nye hus langs brede prosjekter og gater. I 1959 ble det oppfØrt 90 000 kvadrat- meter boligflate. I enkelte har man nylig flyttet inn. Byggevirk- somheten pågår også i polarnatten under lys fra prosjektØrer.

Televisjonssentret er fullfØrt, likedan kioen «Nordlys>>, sports- palasset og «pressens hus>>. Det nye stadion er sna,rt ferdigbygget, og bygning for et dramatisk teater er under oppførelse.

Fiskehavn, fiskeforedlingsanlegg og skipsreparasjonsverksteder utvides. I lØpet av 7-årsplanen skal det bygges 700 000 kvadrat- mJCter boligflate, to hoteller, 7 anlegg for den lokale industri, 16 skoler, fire kinoer og en rekke andre kulturelle institusjoner.

Nesten hver familie i Murmansk har medlemmer som har sitt yrke i forbindelse med sjøen. Noen driver fiske i Barentshavet og No1rd-Atalteren, andre arbeider i handelsflåten. Fangstflåten har siden årets begynnelse brakt i land 18 820 tonn fisk over

N. ANTHONISEN & CO.

ETABL. 1868

BERGEN

TLF.13307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

planen. l'viurmansk trålerflåte, Samveldets største, oppfylte fe- bruarplanen 6 dager fØr utgangen av fristen.>>

Uviss fremtid, sier formannen Centralforeningen for Jyllands Østkyst.

Det har vært generalforsamling i Centralforeningen for Jyl- lands Østkyst og formannen Knud Andersen fra Aarhus uttalte blant annet ifølge referat i Dansk Fiskeritidende 25. mars, fØlg- ende: «Om fiskets og fiskeeksportens frem tid i tiden fremover er det i dag vanskelig å dØmme. Allerede i årets første to måneder er jo, ifølge meddelelser i dagspressen, prisen på fiskemel falt nwrkbar,t, i hvert fall i Esbjerg og elet samme antagelig ogsft andre steder. Det er den meget hårde konkurransen fra blant annet Peru som har bevirket nedgående priser, og !fortsettor denne utvikling kan situasjonen bli ganske alvorlig for de mange danske kuttereiere, som hittil i større eller mindre grad har V<ert innstillet på å drive fiske etter industrifisk. Den mulighet kan til og med komme til å foreligge at driftsformer må legges om. Jeg sier ikke, at dette vil bli nødvendig, men nevner at det er en mulighet, som ikke uten videre kan avvises.

Hva angår handelsforholdene tegner også frem tiden miss.

De to store europeiske markeclsdannelser «De seks>> og «De ytre syv>> kan meget godt bringe dansk fiskerinæring overraskelser bi'tde i den ene og annen retning.>>

Svensk fiskerioversil<t.

I «Aktuelt om fisket>> i Svenska Vastkustfiskaren for 25. mars skrives elet at prisgarantien for trålsilcl opphØrte 22. mars, og at i og med denne foranstaltning ble benene slått bo1rt under det svenske sildefisket i Nordsjøen for denne sesong. Fisket har i noen måneder gitt godt utbytte. I de siste ukene har sildefisket hovedsakelig funnet sted ved Marlspiken, øst og syclost av Patch samt Øst av Vikingbanken. Som ticlrigere i vinter fant man den stØrste silden på de nordligste områdene, altså ved Patch og Vikingbank, mens den var av mindre sortering ved :Marlspiken.

I det siste har fangstene vært tatt såvel i bunntrål som flyte- trål og sammen med silden har elet også v<crt tau en del makrell.

Sistnevnte har fremdeles vært knyttet til områder øst av Patch, hvor de helcligs,te har kunnet få opptil 100 ;l 200 kasser i ett hal.

Mest makrell har vært fanget ved bunnen, men en del ogsft med flytetrål på 30 til 40 favner.

l begge de siste ukene har sildetrålerne prøvd forskjellige markeder, og leveringer har vært foretatt foruten i SYerige og Danmark også i ·vest-Tyskland, Holland og Storbritannia. I Vest- Tyskland synes markedet for tiden å være mettet og noen større kjØpelyst har tyskerne ikke vist i det siste. Til dels har be-

OLAF THUESTAD A/S ... Haugesund

Telegr.adr.: SILD Telefon: Kontor 6030 • Privat 1016,3145,1205,1705 Kommisjon og Meglerforretning

o

TIL SOMMEREN TRENGER DE IS - MEN ••• NA er tiden inne til å forberede sesongen. Produser selv den is De trenger og bestill en

Det er maskinen de c.J

ledende bedrifter bru- eSC DTSMAN--"·17:·..,..~~-~-..._)

ker i dag! Hvorfor? OIIHbft ~

FORDI .,."~,

• SCOTSMAN FLAK IS- maskinen er billigst i drift og billigst i anskaffelse og reduserer Deres isomkosfninger opptil

90°/o.

+

den er helautomatisk. Den arbeider mens De hviler.

+

SCOTSMAN- maskinen er robust og solid fak- ket være def enkle Scofsman-sysfemef.

• erfaring i Norge og i en rekke utland viser, at Scofsman er maskinen de kan stole på.

Om Deres behov for flak-is er stort eller lite . . . . Scotsman har alltid en modell som passer nettopp for Dem (med kapasitet fra

70

kg. opp fil

2000

^kg.

pr. døgn).

GENERALREPRES~NTANT

Ho Bjørnstad ^& Co. A.s

Oslo - Tomtegl, 15, Tlf. 42 62 98, 41 0315 - T. adr. «Siaktermaskiner»

Skriv til oss i dag etter tilbu::l og nærmere opplysninger.

traktelige kvantiteter sild vært importert fra skandinaviske land og til dels har vesttyskerne selv et omfattende sildefiske. Heller ikke hollenderne viste noen særlig appetitt på den sild et svensk flytetrållag leverte i Ijm uiden.

111gen (den kommunistiske). Den gjennomsnittlige årlige økning i de to siste år var 26,9 prosent.

I Hull og Aberdeen har markedsforholdene vært både opp

\.<~ ned. En del båter har solgt til bra priser, men en del sild ble også usolgt ved auksjonene. Brittene, som for tiden ikke har sildefiske selv, vil som kjent ha en stor sild, og sorteringer min- dre enn ca. 350 sild i en 45 kilos kasse ri1sikerer sterkt ikke ft finne kjØper.

En stor del av den flåte som har drevet sildetråling i Nord- sjøen kommer nå til å bytte ut flytetrålen med bunntrål og for- søke i første rekke etter makrell samt i annen Tekke etter fisk og sild.

I Nordsjøen har fisketrålingen en tid ^va~rt konsentrert til Egersundkanten, hvor det i blant har vært hra med hvitting, og til Korallbank, hvor hysen har vært det beste fangstobjekt.

Ingen steder kan imidlertid fiskeforekomstene betegnes som gode.

«Mersey>> fra :Molløsund ha·r gjort en tur med line og gjorde det bra. Det ble 220 kaser lange etter 4 dagers fiske sørvest av Lindesnes.

Hurtig fiskeriutvikling i

China.

I et <<Hsinhua News Agency Release>>, datert Peking, 17. fe- bruar 1960 skrives det:

Chinas produksjon av sjøprodukter i 19!)9 ble 5 mill. tonn,

~on1 er mer en tre ganger produksjonen i toppåret før frigjør-

Folkekommunene noterte seg for 90 pst. av sjØproduktene og statsfiskeriene for resten.

Fiskeri er blitt en betydningsfull komponent i kommune- økonomien. Gjennom kommunene er denne næring blitt spredt over hele landet. Tidligere ble den bare drevet på små områder langs kystene og ved elvene. Nå er alle provinser engasjert i fiskeri inklusive tidligere tørre sletter, hvor tallrike vann- be- varende prosjekter har vært fullfØrt.

China har en samlet vannoverflate, som dekker 8 700 000 hek- tar, hvor fisk lettvint kan fostres. Mesteparten av buktningene

EKTE BORNEO CATECHUE

impregnerer ypperlig og setter den rette farge på nøter og garn

VESTLANDSKE DESTILLATIONSVERK ^A/S

SER GEN

Nr. 14, 7. april 1960

langs den utsurakte kystlinje danner ideelle steder for aling av fisk. China er også et av de land som er betenkt med de mest omfattende innenlandske vannresurser i verden, utenom de tall- løse reservoarer, kanaler og dammer, som er bygget de senere

ru·.

I de forlØpne år har over 2000 sorter fiskeriutstyr blitt radi- kalt forbedret. Meget av det er se1ni-mekanisert. :Mange sm:"t seilbåter er blitt erstattet med motolibåter.

Tre tusen forskningsarbeidere er nå beskjeftiget på området.

Mindre enn tre hundre personer var beskjeftiget i akvatisk forsk- ning fØr frigjØringen. A11beidet er satt i gang med å samle de kinesiske fiskeres lange erfaring, spesielt da nfur det gjelder de verdifulle metoder og påvisninger, som er oppdaget under de to siste års utmerkete fangster.

Fiskemelsituasjonen og det skotske sildefiske.

Pilchards og anchoveta er som en sabotasje mot årets skotske sildesesong. Peru har så stort overskudd av disse sorter at det er i ferd med å erobre verdens fiskemelmaæked, skriver «Fish Trades Gazette» som innledning til en al'tikkel den 26. mars, og fortsetter:

Dette betyr, at de 1500 fiskerne Era Peterhead og Fraser- burgh kan komme til å gå tapt av f 120 000 fra deres lønnings- poser i år. For i fjor gikk nesten fjerdeparten av den samlete sildefangst til mel, og innbrakte fiskerne elet nevnte beløp.

I år har fiskemel fra Peru sendt prisene nedover fra f 70 pr.

tonn til :E 50 og mindre. I fjor ydet staten en stØtte på f 30 000 til opprettholdelse av priser på mellom 30 sh. og f 2 pr. cran for sild til mel. Men fiskerne sa at selv :E 2 var ulØlinsomt.

Der var vansker i Ftraserburgh mot sesongens slutt, ela Herring Baard prøvde å redusere prisen på gunn av storfangster av sild av dårlig kvalitet. Nå er det på grunn av den peruanske situa- sjon tale om en pris ved levering til fiskemel på rundt om 30 sh. pr. cran.

Det vil bli avholdt møter mellom Scottish He1•ring Producers' Association og HIB om et par ukers tid for å oppnå en avtale - og prisen ved levering til fiskemel vil få topp-prioritet på sak- listen.

«Men det går simpelthen ikke, dersom vi får mindre enn fØr», sa en fisker fra Fraserburgh. «Det faktum at overskudclssild er blitt ledet bort til fiskemelindustrien har hjulpet fiskerinæringen

8 R l O PORT l NO US T R lES LTD.

BRIDPORT, DORSET

Spesialister syntetisk fiskegarn og notlin

Doble og enkle knuter

Et~:~~t Als Halfdan Nagelgaard ~:~e~~~~~J

B E R G E N

Kjøper Tørr'fisk .. Salt:'fisk- Sild .. Rogn

i en viss grad. Men med den stadige tilbakegang i hjenuneomset- ningen av fersksild og kippers, samt mindre salting, trenger vi alle avsetningsmuligheter vi kan få hvis næringen skal slå seg gjennom.»

Vil dette føre tilbake til de «gamle dager», da fiskerne dum- pet den uønskete silden i havet? «Jeg tror neppe elet», sa en talsmann for Peterhead-folkene. «De fleste båtene i dag er inn- rettet for to slags fiske. Det betyr elet samme som at de enten fisker ferskfisk eller sild» .

«Hvis den kommende sesong blir en med færre avsetnings- måter og gi-bort-priser for sild til mel, vil elet si elet samme som at folkene simpelthen bare kommer til å legge ut etter fersk- fisk. Den eneste måte hvorpå kommende sesong kan bli stillet på et sun,dere finansielt grunnlag blir ved hØyere garanterte priser for salg til innenlanclsomsetning og hUirtigfrysing.

Vi trenger Hskeme1prisen uforandret - lav som den allerede er - for å tjene til levebrødet. I motsatt fall kan vi like godt pakke sammen.».

Og sesongutsiktene fm· sildefisket? Sesongen skulle bli god, men elet blir kanskje ingen som fisker etter sild.

Sovjet Samveldets fiskerier i 1959.

Fagtidsskriftet «Rybnoe Khozjajstvo» har i nr. l for 1960 en artikkel om resultatet av fisket i 1959 og målene for 1960. Av de der gitte opplysninger fremgåm elet at det oppfiskede kvantum i 1959 var 133 100 tonn større enn i 1958, hvilket skulle gi et samlet fangstkvantum på 3.064 mill. tonn mot 2.931 mill. tonn i 1958.

Økningen i 1959 var altså på samme nivå som gjennomsnitts- økningen i perioden 1954-58, ca. 135 000 tonn årlig. Fortsetter ØknJ.ngen i samme takt i \Syvårs·-planens gjenværende seks ålt', vil ikke planens målsetting, oppfisket kvantum i 1965 Økt til '1,626 millioner tonn, bli nådd. Men planleggingsmyndighetene vil nå øke takten. For 1960 er planens fordringer satt til 10 fJst.

øknJ.ng i forhold til 1959's utbytte, dvs. 306 000 tonn.

Hva angår detaljresultatene for fangsten 1959 oppfylte Den

TRANKURS

Ved Statens Forsøks- og Lærebruk, VadsØ, tar et kurs for utdanning av tranclampere og separatører til 19. april.

Kwrset varer til 30. juni. Det gis undervisning i tranpro- duksjon etter vanlige dampemetoder og etter separator- metoden med Laval og Titan apparater. Det undervises også i kontroll med damperi- og separatoravclelingen, eler- under kontroll av fettsyreinnhold, vann og smuss i tran og bestemmelse av tapene ved forskjellige fettprosent i limvannet. Elevene får fri undervisning, fritt opphold med kost og sine reiseutgifter til og fra lærerbruket dek- ket. Lærebøker og arbeidsklær må en holde selv.

Skriftlig søknad med helseattest og avskrift av skole- vitnesbyrd sendes lærerbruket snarest.

WM. A. MOHN A/S • BERGEN

Telegr.adr. «Wamohn» Etablert 1839 Produksjon og eksport

Sentralbord 15 017 Tørrfisk og rogn

russiske republikk ikke plankvoten. Resultatet ble et underskudd på 40 000 tonn fisle I Samveldets nord-vestlige område oppfylte Den estniske SSR, Den litauske SSR, Murmansk og Arkangclsk- områdene planen. Munnansk utmerket seg med å greie 24 900 tonn over planen.

Den latviske .SSR og Kaliningrad-området som skal utbygges til særlig viktige hayfiskebasetr greidde ikke planens fordringer i 1959 .

Det Økede fangstutbytte i 1960 forutsettes oppnådd ved å ta nye fiskefelter i bruk. Det heter at på de gamle fiskefelter vil man ikke intensifisere fangsten, hvilket også vil bidra til å be- skytte og øke fiskereservene her. Dette gjelder spesielt kyst- og indre fa.rvann.

Forbrukenes etterspørsel etter mager sild og enkelte andre småfiskes·orter er begrenset, ^clm~for vil man redusere fangsten herav i betydelig grad. I Nord-Atlanteren vil denne fangst helt innstilles. Til gjengjeld skal fangst av uer, torsk og flyndre økes.

Fiskeforedlingsindustrien stå·r foran store oppgaver i 1960. Dens produksjon forutsettes Økt m,e,d 7 pst. og det vil bli krevd en mer variert produksjon. Levende fisk, iset og frossen fisk mft utgjøre minst 23 pst. av den samlede produksjon. Det heter at det nØdvendige tekniske utsty,r for en slik ekspansjon finnes for hånden hvis elet utnyttes riktig·. Røket og tØrret fisk skal ut- gjøre 4,6 pst. av produksjonen.

Lavere fiskemelpriser i Sør-Afrika.

Herom finner vi fØlgende i «Fishing News>> av 25. mars:

I og med at Peru i fjor la 20 pst. til verdens fiskemelproduk- sjon, satte elet inn med et draSitisk fall i prisen på denne for Sør-Aflrikas kystfiske basisdannende vare, og det kan ta sin tid fØr forholdet retter seg igjen, melder South African Shipping News and Fishing Industry Review.

«For Sør-Aflr~ka-sambanclet, Sørvest Afrika og Angola kan dette fØre til en innstramning av fiskerinæringens belter og kreve gjennomfØring av større økonomiske besparelser i fiske:ri og til- virking·. På lang sikt kan imidlertid forholdet få velgjØrende virkning både for produsentene og· på verdensetterspørselen etter deres produkt.

Et prisfall kan trekke flere kjØpere til seg og dagens over- skudd kan bli morgendagens knapphet når Peru når grensen for sin produksjonsevne. Konsumenter som kommer til under lavt prisnivå, kan bli med også under stigningen, som må komme dersom fiskere og fabrikkdrivende skal få rimelig lønn for si ^It arbeid og sine investeringer», skriver bladet til slutt.

Polsk fiske.

Til tross for 20 stormfulle dager i Østersjøen og 7 i Nord- sjøen kom de polske fiskeriør i januar opp i totalfangst på 6536 tonn. Fangsten fra Øs-tersjØ-farvann på 5404 tonn var størst. På Norclsjøbankene tok trålere i alt 583 tonn sild og 309 tonn makrell. Tretten polske trålere drev sild- og makrellfiske utfor den norske sørvestkyst i begynnelsen av februar.

Polske produsenter av brisling i olje for eksport ha'r satt seg selv et minimumsmål på 500 tonn i år, opplyses det også.

CHA. IRGENS SØNNER BERGEN

Telegramadresse: l R GEN SES

TAUVERK· SNØRER· TRÅD. LINER. NYLONGARN

Rekordfangst som skuffet.

Den nesten 900 tonn store motortråler «Norclstern», som er B<remerhaven-rederiet «Nordstern»s flaggskip, fant 18. mars - en fredag - en så uheldig markedsdag, at den så ^å si måtte levere hele sin rekordfangst til fiskemelfabrikasjon. Mens elet ved ukens begynnelse ble anlagt auksjonspriser på 43 pf. for Islands- uer, var markedet fredag for 24 158 kurver så å si uten kjØpere.

«Nordstern» hadde under en meget god fangsttur i løpet av 9 fangstdager, hver dag tatt 1000 kurver uer ved Labrador. Av disse var 1750 kurver småfallen vare og av denne og av avfallet av fisken var det på havet produsert 350 zentner fiskemel. Denne tyske ~rekordfangst på 7206 kurver av uer og torsk av førsteklasses kvalitet ble brakt til hjemmehavnen, 1nen bare noen få hundre kurver torsk fant kjØper.

Fisl<emelfolk fra Sør-Afrika forsøker underhand- linger i Peru.

FØlgende gjengis fra «Pacific Fi~herman»s marsn.ummer:

Den skyhØye oppvekst av Perus fiskemelindustri og fallet i ma<l1kedsprisene som følge derav, var årsaken til at to represen- tanter for Sør-Afrika<S fi,s.kemelindustri .i februar var ^å finne i Peru, hvor de sØkte å få i stand forståelse med fiskeme1pro- dusenten.e.

Det sies, at de af,rikanske forretningmenn søkte å få i stand en avtale med Peru om produksjon, omsetting og priser pft fiske- m_el mellom deres to land.

Det forelå ingen offisiell rapport om utfallet, men prrivate informasjoner fra Peru til USA etter møtene gikk ut på, at en ikke var kommet til noen forståelse.

Gigantiske japanske fiskerioperasjoner Berringsjøen.

«Pacific Fisherman» (marsutgaven) opplyser, at bunntrålingen BeringssjØen fra japanernes side vil bli gjennomfØrt med fire moderskip og en flåte på 105 trålere.

I de fire ekspedisjoner inngår:

l. «RensJhin Maru», 13 000 br.t. tilhørende Hokuyo Suisan K. K. nylig ombygget og gjenutstyrt med to Atlas fiskemelan- 1egg, skal betjenes av 25 urålere.

2. »Kin-Yo Maru», 9200 br.t., fa.rtØyet som tok opp Berring- sjØfisket i 1958, og nå opererer det tredje år, tilhører samme rederi og er utstyrt med to Atlasanlegg. Også dette moderskip har 25 trålere. (Hokuyo Suisan K. K. setter som mål for driften av begge sine moderskip en produksjon av 30 000 tonn fiskemel og 3700 tonn frossen fisk i 1960).

3. «Soyo Ma'l'U», 10 900 br.t., tilhørende Taiyo Gyogyo K. K., er en nybygning for melfabrikasjonsfonnål og er utstyrt med to Atlasenheter med kapasitet for behandling av 500 tonn fisk pr.

dag. Den vil bli betjent av 30 trålere og clriftsmål for 1960 er 12 000 tonn fiskemel, 2500 tonn frossen fisk og 3000 tonn «Of special gra de fish sol u bles». I tillegg til vanlig utstyr for fiske·

melfabrikasjon er «Soyo Maru» også utstyrt med «ultra-speed Sharplestype super centrifuges» for spesielle formål som ikke er åpenbart.

Eksport av alle sorter

SILD • FISK

Kfølelagere

Telefoner:

11192, 11991

Telegr. Hausviko BERGEN

Nr. 14, 7. april ~1960

«Gyokuei Mant•, 12 000 br.l., tilh~.>rencle Nippon Suisan K. K.

ogsii nylig ombygget for fiskemelfabrikasjon er likedan utstyrt med 2 Atlasenheter og vil også bli betjent av 25 trålere. l\Htlset- tingen er 12 000 tonn fiskemel pluss 4000 tonn frossen konsum- fisk.--

Særskilt interesse knytter seg til tilstedeligheten av de fire fartøyers utstyr for frysing og lagring av frossen fisk til kon- sum. Kveitefiskeinteressentene i Canada og USA har antydet en viss bekymring av frykt for at de japanske operasjoner kom- mer til å virke tungt på kveiteforekomster av nordamerikansk opprinnelse, som fiskeinteresserte i de amerikanske nasjoner klart innbefatter i frastanclsbestemmelsene i North Pacific Fisheries Convention.

El Salvadors rekeflåte.

Fiskerioperasjonene utfor El Salvador, som hovedsakelig kon- sentrerer seg om fangst av reker for eksport til USA økte fort- satt i omfang i begynnelsen av 1960, melder «Pacific Fishennan>>

i sin marsutgave. Inntil i juli 1959 begrenset den mellomameri- kanske republikks statsmyndigheter i konserveringsøyemecl an- tallet av lisensierte trålere til 17 enheter. Da de økonomiske goder ved økt fiske var innlysende og liten kjennskap forelå om rekebestandens faktiske nivå, ga regjeringen senere etter for trykk fra kapitalplaserernes side og hevet grensen til 50 fartøyer.

Den senere tids tilføyelser til flåten, som nå snart har nådd full styrke, innbefatter flere i USA byggete dieselfartøyer på mellmn 45 og 65 fots lengde.

Fartøyseksport fra .Seattle til Chile.

«La Pin ta>>, berettes elet i marsugaven av «Pacific Fisher- man>>, er den første av tre 54 fots kombinerte stål snurpe- og

tddfarlf>ycr til Chile, som n;i er undctTeis sønner olllbord i

\Vest[al-Larsens cargoliner «Evanger>>, «La Pinla" er el produkt fra Marine Construction & Design Co., Seattle, hvis direktØr vendte hjem sent i februar fra et flere ukers besøk i Chile, hvor hans selskap etablerer muligheter for betjening av fiskerin;er- ingen, som øker og moderniseres.

Talcahuano er havnen hvor «La Pinta>> og dens etterf9Hgere vil bli losset. Den skal fiske ansjos og annen ,stimfisk med snurpenot, men kan lett omformes for bunnfiske etter merluzza (lysing) og andre sorter som det er rikelig av i den Peruanske strøm.

Det nye fartØy er spesielt konstruert for chilenske behov. Den vil få et beundringsverdig utstyr og lasteevne på 50 tonn fisk.

Det installeres en General Motor Diesel og arbeidet med noten skjer ved en 24 tommers Model A Puretic power block, som er hydraulisk drevet ved en Vick,ers pumpe og motor. Vinsjen er en kombinert snurpe- og trålvinsj «l\farco» av ny type, kon- struert av ovennevnte skipsbygger.

Radiotelefoni og en Kelvin Hughes «white-line>> bottom discrimination souncler and fish finder>> installeres.

«La Pinta>> representerte et lØft på 53 tons, da den ble tatt ombord i «Evanger>>.

Ny spesiell fiskemelhavn i nærheten av Callao.

Den peruanske fiskemelindustri, opplyses det i marsutgaven av «Pacific Fishennan, har under overveielse et forslag til finan- siering av byggingen av ny havn nær Callao utelukkende for mottak av ansjos til denne industri. Kostnaden er beregnet til 24 millioner soles (ca. US .$ 866 000). De fleste fiskemelselskapene er for forslaget og villige til å delta i finansieringen av den nye havn, hvis havneanleggene kan bli administrert av representan- ter for melselskapene.

RAPPORT o1n fiskeforsøk distriktet, Helgeland,

ål ¹ Herøy- 1959

etter høsten

Ved konsulent NI. Halås.

Fisk·eforsøkene etJter ål i Nord-Norge ble fo11tsatt også i 1959. Dette år ble prøvefisket henlagt til Herøydistriktet NI:idtre Helgeland med stasjon i Tenna.

Det var på forhånd inngått avale 1ned herr Eilif Iver·sen Tenna, o1n leie av hans n1.otorfartøy 1njk

«Edit» N-57-·HR, og eieren selv fulgte 1ne.d so1n assisterende fisker. Forsøket ble ledet

a~v

konsulent Halås fra Fiskeridirektoratet.

Det ble brukt ruser av nylon, san11ne redskaper smn var nyttet under tidligere forsøk i Nord-Norge.

Antall ruser i sjøen vekslet n1ellom 35-60 stykker.

Fre1ngangs1nåten under fisket var den sam1ne so1n 1bidligere, ne1nlig at rusene ble satt sam.Inen i lenker, hvor hver lenke besto av 6-8 ruser. Under driften viste .elet seg at bunnforholdene i hele Herøyclistrik- tet var meget uguns,tig for ålefiske.

Praktisk tah overalt besto bunnen av duvende hvit sand som lyste opp lang vei. Bare hist og her stakk det seg inn en s1nal våg eller en liten bukt, hvor det .forekmn slike bunnforhoLd hvor ålen er- faringsvis foretrekker å oppholde seg.

Det viste seg da også alt det var umulig å ko1nn1e opp 1i nattfangstter av særlig betydning, eUer som sto i noe forhold til det antall ruser so1n ble brukt, hvilket tydelig fra1ngår av nedenstående fangstliste.

Alen var i elet store og hele småfallen. Dette er et karakteristisk trekk når det ikke er noen særlig stor bestand til ·Stede på feltet.

Været var 1neget surt og kaldt gjennmn hele fangs'tperioden, dette 1nener en ,også kan ha en de 1 av ·skylden for elet dårlige fangstutbyt:te.

Det ble .forsøkt ute på øyene så vel son1 i fjorden

på innlandet. Forolvoldene var det sam1ne, bare lni- nimale nattfangs'ter overalt.

Nedenstående fangstlis

¹

te angir dato for treknin- gen, fiskefelt, antall ruser og na<ttfangst.

Fangst liste.

1118-59 .. Tennasund ..

1218-59 Svinøyvågen 1318-59 Grunnvågen 1418-59 Kikje . . . . 1518-59 Færøvågen ..

1818-59 Søvikvågen ... . 18 l 8-5 9 Joh us,vågen .. . 1918-59 Tennasund .. . 2018-59 Hjartøyvågen ..

21 l 8-5 9 N. Tennasund 2218-59 Husvær . . . . 2518-59 Lyngvær ..

2618-59 Svinøyvågen 2718-59 Færøvågen ..

2918-59 Havnvalen ...

l l 9-5 9 Sams våg . . . . 219-59 Meisfjoliden ..

319-59 Sannessjøen ...

419-59 PrestØvågen ..

519-59 T'ennasund ..

Sa<mlet fangst ca. 78 kg.

53 ruser 53 )}

53 )}

53 )}

53 )}

24 )}

36 )}

36 )}

60 )}

60 60 60 60 54 54 58 56 56 56 56

}}

)}

)}

}}

}}

}}

)}

}}

}}

)}

}}

4 stk. ål 4 kg )}

12 )}

l )}

7 )}

l }}

4 )}

l )}

2 }}

5 }}

6 }}

4 }}

5 }}

l }}

}}

)}

)}

)}

)}

)}

}}

)}

)}

)}

)}

)}

2 S'tk. }}

11 kg }}

4 )} }}

l }}

^)}

5 }}

^)}

l }}

^}}

Alen ble lagret i fly.tekasser som ble fartøyet i havneområdet.

LagringS~kassene

ble g,odt forsynt med %" huller i bunn og S1ider. Lagringen gikk godt, det oppsto ingen dødelighet blant fisken un- der hele fangstperioden.

Omsetningsno:rholdene var imidlertid meget man- gelfull. Fryseriet i Brønnøysund som året før hadde tant i·mot all ål som ble fisket der nord, hadde inn- stillet sin virksomhet og det så Ult til at .ingen andre fiskeforhandlere i distriktet hadde synderlig inter- esse av å arbeide videre med detlte spørsmål.

Slik som omsetningsforholdene lå an ble det fot:sØkt å sende ålen levende i vanlige kasser til mer fjernliggende mottake1sessteder. Det ble således sendt en kasse 'tlil Oslo og en kasse til Brønnøysund.

Paklz,ingen av ålen .foregikk på ,følgende 1nåJte:

En 80 l vanlig fiskekasse ble forsynt med

~4"

hul- ler i bunn og sider .for 'tilførsel av frisk luft. På bun- nen av kassen ble det lagt en del frisk tang, hvor- etter det ble styrtet i kassen ca. 35 kg levende

ål.~

Lokket bl,e spikret på .og kassen ble sendt med lokal.

båt fra Tenna til Sannessjøen og videre med hur- tigruten henholdsvis til Brønnyøsund og over Trondheim til Oslo.

Alen ble pakket samfengt og fisk under lnins.te- lnål 34 om ble

utS~ortert,

Forsendelsen kom fram til mottakeren i fulLt til- fredsstillende stand. Det ble imidlertid klaget over at ålen var småfallen og den ble av den grunn gjen- stand for en hårdhendt sortering på begge mottaks- steder.

Dette fotihold er for så ·vidt .forståelig, da mot- takeren i Oslo var et røkeri som liten eller ingen interesse har av ål under 0,5 kg. Det sa1nme gjaldt også for Brønnøysund, da mottakeren der Øyensyn- lig også hadde lignende forbindelse med samme krav

tJil størrelsen.

Alen som ble sendt til Os1o ble avregnet et:ter en pris av kr. 5 pr. kg, 1nens forsendelsen til Brønnøy- sund oppnådde en pris av bare kr. 2,70 :pr. kg.

Når en har funnet å måtte gå så pass i detalj er angående forsendelsen av ålen, er det fordi en anser dette viktig for de ålefisker·e som arbeider i distrik- ter som ligger utenfor brønnskøytenes rekkevidde, og hvor det ikke finnes andre lagringssteder hvor Eiskernes fangst kan leveres. Fiskerne er da henvist til å sende sin ål over S'tØrre avstander. I slike til- feller bør da avsenderen på forhånd undersøke 0111 ålen kan sendes samfengt eller den .må undergis spesiell sortering. På denne måte vil en unngå over- raskelser ved oppgjøret.

I noenlunde sam•me tidsrom som Fiskeridirekto- ratets forsøk påg1kk i Herøy, drev Ola.f J. Olausen, Leknes tangen ålefiske for egen -regning 1ned

~et

min- dre tilskudd mot innsendelse av rappovt til Fiskeri- direktøren om resultatene.

Denne redegjØrelse er således byg1get opp på Olausens rapport og nat31ter. Av ovennevnte rap- port framgår det at fisket har pågått på begge sider av indre Eidsfjord og i områdett omkring Stokmark- nes i tiden 21. juli-5. september 1959.

Trass i æt værforholdene var

~meget

ugunstige også i disse :områder, får en inntrykk av at fangstn1ulig- hetene der nord var betydelig bedre enn trilfellet var i I-Ierøydistrik·tet. Dri1ftstiden i Vesterålen var praktisk talt den samme som norsøket i Herøy, og antallet av ruser som ble brukt var også likt på begge steder. Likev.el ga V esterålsforsøket betydelig bedre fangst, ·selv om det under ·dette forsøk ble brukt bare alminnelige bomullsruser i 1notsetning til Herøy, hvor det hovedsakelig var nyttet redska- per av nylon som erfaringsvis fra andre fiorsøk har vist å ha bedre fangsteffekt.

H. J. Bentsen & Wige A.s,

^Bergen

Etabl. 1905 • Telegr.adr. Delphin -Telefoner 11104, 13909, lager 57014 Sild o g Fisk en g r o s • Eksport:

Levende H u m m e r • Laks • Ørret:

Nr. 14, 7. april 1960

N edens.tående fangstliste angir dato for treknin- gen, fiskefelt, nattfangster og antall ruser.

Fangstliste fra Olaf]. Olausens ålefiske i Vesterålen 1959.

21/7-59 22/7-59 23/7-59 24/7-59 25/7-59 4/8-59 6/8-59 8/8-59 lO /8-59 12/8-59 14/8-59 17/8-59 18/8-59 20/8-59 22/8-59 24/8-59 26/8-59 28/8-59 31/8-59 2/9-59 3/9-59

Strømfjord ..

Strømfjorcl ..

Grønning ..

VaUjord . . . . Grytting . . . . Lille-Børøy ..

Store-Bø røy ..

Røboyen Ringstad ..

Ringstad ..

Strø~msnes

. . Lon kanfj.ord Ingels.fj ord Ingelsfjord ..

Ingelsfj ord . . l\!Ielbu . . . . Store-Bø røy . Bervik . . . . Røboyen .. . Guvåg Solum ..

5/9-59 Dragneset ..

60 lluser 60 }}

60 }}

60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60

}}

}}

}}

}}

}}

))

))

}}

))

))

))

))

»

}}

»

)) ))

))

8 kg ål lO

» »

12 }} }}

20 }} }}

12 }}

^»

30 }} }}

8 }} }}

30 )) )) 8 )) }}

12

» ))

20 )) )) 6 5

)) ))

)) ))

18 )) )}

11

» »

5

^{» »}

30

^{» »}

15

^{» ))}

25 )) )}

lO

» »

5 )) )) 60 )} 6 )} )}

Samlet 306 kg ål Onnsetningsforholdene i distriktet var i høyeste gr<lld mangelfull. Det var vanskelig å bli av llied fangstene på tilfredsstillende måte for fiskerne.

Olausen måtte således levere sin ål til et fryseri i Stokmanknes som dypfryste fisken .Eor å omsette den videre i frosset tilstand.

H~er

kOlli han itliidlertid fram i samme sorteringsfo11hold SOlli er nevnt tid- ligere i denne redegjørelse.

På grunn av at vedkmnmende lliottaker i Stok- lliarknes baserte sitt innkjøp på videre omsetning til et røkeri, fikk Olausen sin totale .fangst redpsert llied

50~60

pst. utover det gjeldende minstemål 34 Clli. Den frosne ål ble sendt .til et røkeri i Oslo, hvnr den ellers kom fram i fullt tilfredsstillende stand.

Konklusjon.

Fiskeforsøket i Herøydistriktet høsten 1959 llied det mini1liale fangstresultat viser at en neppe kan regne llied å finne gode felter for ålefiske hvor SOlli helst på kysten nordover. Dette er for >Så vidt natur- i betraktning av kysten .og kystfarvannets vekslende f.onliasjon.

Slike forhold er ikke særegne bare .for de nord- lige kyststrøk, llien de EorekOllillier også i rikelig utstrekning på den sydlige kyst.

Det er all

gn1~1n

til

å~

anta

~t

elet på ky:sten lliel-

lon1 Herøy og Vesterålen ved en nænliere under- søkelse vil finne mange distrikter hvor betingelsene ligger g1odt til rette for et drivverdig ålefiske.

Forsøket i Vesterålen tyder på at disse strøk har en tils·trekkelig ålebestand til at ålefiskerne kan få en rimelig avkastning under regulær drift.

En ting er temmelig

·sikke1~t,

at skal det tas sikte på å få ålefisl(et ahliinnelig utbredt langs kysten nordover, er det tvingende nødvendig at mottaks- apparatet blir utbygget til å o1nfatte samlesteder på strategiske steder, hvor fiskerne kan få levere sin fangst samfengt. Slike samlesteder kan bestå av be- holdere (kar) plasert innendørs hv,or karet blir til- ført sirkulærende vann fra sjø eller ferskvann, eller ålen kan legges i hyttefat, flytekasser, fartøyet ved lliOtt<llksstedet. Når det er san1let nok fisk kan brønn- fartøyer dirigeres 'til stedet og ta fisken ombord.

Slik lagring lliedfører ingen synderlig risiko, men det vil uten tvil være en llieget sterk drivfjær til utbredelse av ålefisket der lnr.or slike lliottakerste- cler eventuelt blir opprettet.

l :Jqlo - ^Haugesund

ETABLERT SIDEN 185a

Til tjeneste

el-

utomatisk fabrik for produksjon

av

ST AVIS

og

SPLINTIS

01-D

GRASSO'S KONINKLIJKE MACHINEFABRIEKEN N.V. 's HERTOGENBOSGH HOLLAND

Te/egramacfr<:sse: Grosso Hertogenbosc/J Filialer O!J agenter ovqr hele verden,