• No results found

46. årg. Bergen, Torsdag 1 O. mars 1960 Nr. 10

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "46. årg. Bergen, Torsdag 1 O. mars 1960 Nr. 10 "

Copied!
18
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FISKETS GANG

Utgift av fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt.

46. årg. Bergen, Torsdag 1 O. mars 1960 Nr. 10

Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellel's kr. 26.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor «Fiskets Gang»s telefon 30 300.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: «Fiskenytt».

Fiskerioversikt for uken som endte 5. mars 1960

Værforholdene var ikke så gode i uken til 5. mars, som i uken til 27. februar, idet det forekom mere lokale og kortvarige hindringer. Skreifisket ga større ukefangst enn i foregående uke, men ikke så stor fangst som i uken til 7. mars ifjor. Finnmark, Troms og Lofoten hadde noe mere fisk enn i foregående uke, men ikke Vesterålen og Ytter- siden. Den samlete skreifangst ligger noe foran fjorårets, men er ellers overveiende mindre enn vanlig på dette tids- punkt. På Vestlandet var det ikke særlig fart i fiskefang- sten, men for Rogaland og Skagerakkysten bra med reker.

Vårsildfisket har vært drevet på strekningen Titran - Øygaren med størst tyngde over fisket på Rundefeltet, hvor snurperne har fisket etter måten bra. Loddefisket har vært noe hemmet av været.

Fisk m.v. utenom sild og brisling.

Skreifisket og annet fiske:

Finnmark: Det fiskes nå bes1t for N ordkynom- rådet, 1nen været hemmet driften noe. Imidlertid ble det ilandbra1t 1182 tonn 1tOrsk mot 952 tonn tonn uken .før og er i aM fisket 6997 tonn mot ca.

5500 tonn begge de to foregående år og 7190 tonn i 1957. Det er heng1t 1143, saltet 3117, is,et etc. 2737 tonn, produsert 2572 hl damptran, saltet 566 og iset 1328 hl

1~ogn.

Utenmn torsk ble det ilandbrak,t 28,9 tonn hyse, 11,6 tonn sei, 2,3 tonn :brosme, 11,2 tonn kvei'te, 0,9 tonn filyndre, 2,6 tonn steinbit, 13 tonn uer, 3,6

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar - 5. mars 1960

Fiskesort

Skrei

...

Loddetorsk ..

Annen torsk Hyse

...

Sei

. ...

Brosme

....

Kveite ....••

Blåkveite

..

Flyndre

....

Uer ...

Steinbit ....

Reker ...

1 I alt I alt pr.

7/3-59

Anvendt til Mengde

Ising og .

l

Salting Henging

l l

He!me .,Fiskemel og

frysmg tikk dyrefor

tonn tonn tonn

l

tonn

l

tonn tonn

26 997 2 737 3 117 1143 - -

- - - -

-

-

-

-

- - - -

1013 854 2 157

-

-

314 248 2 64 - -

82 -

-

82

-

-

54 54

- -

- -

21 21

- - - -

26 26

- - -

-

192 192

- -

-

-

12 12 - - - -

20 - _ , - 20 -

----1----

8 731 4 144

l

3 121 1 446

l

20 -

l

6 680 12 999 j 1 780

l

1 8851 16

1 Lever 5 653 hl. 2 Tran 2 572 hl. Rogn 1894 hl hvorav 566 hl saltet, 1328 hl fersk.

tonn blåkveite og den samlete ukefangst ble der- lned 1256 tonn mot 1175 tonn uken før.

TrOJns: Driften under s1zrei,fisket var noe 1ner

omfattende enn uken før og det ble til dels tatt bra

fangster, best på line. Berg og To11sken hadde 237

tonn i ukefangst .og Hillesøy 183 tonn. I alt ble

ukefangsten 557 tonn og denned er det fisket opp

3637 tonn skrei mot 5224 tonn i fjor og 487 3 tonn

(2)

Nr. 10, 10. mars 1960

Fisk brakt i land i Troms i tiden l. januar- 5. mars 1960 Anvendt til

Fiskesort Meng-

de Ising og frysing

l

ting Sal-

l

H engmg metikk .

l

Her-

tonn tonn

l

tonn tonn tonn

Skrei

...

26 717 1 220 4 675 822

Annen torsk l 060 518 317 225

Sei

...

68 25 16

27

Brosme .... 222 222

Hyse ... 636 606 l 29

Kveite

....

19 19

Blåkveite .. 14 14

Flyndre .... 9 9

Uer ... 117 117 Steinbit .... 9 9 Størje ...

Annen

. .. .

2 l l

Reker

....

352

l

255 97

I alt1

l

9 225 / 2 793 5 009 1326 97

1 Inkluderer Tromsø by.

2 Lever 2C65 hl. Tran 2992 hl, Rogn 3567hl, herav saltet 216 hl, fersk 1731 hl.

i 1958. Det er hengt 453, saltet 2552, iset etc. 632 tonn, pr,od. 1599 hl damptran, saltet 216 og

i~set

etc.

1731 hl rogn.

U~tenom

skrei hadde Troms ukefangs·t a.v annen fisk og reker på 251 ·tonn mot 356 tonn uken før.

Heri inngår 87,6 tonn .fjordtomk, 6,3 .tonn sei, 21,1 tonn bros,me, 24,6 ·tonn hyse, 4,9 tonn kveite, 0,7 tonn flyndre, 14,9 tonn uer, og 90,4 tonn reker.

Vesterålen. Yttersiden: Fisket var forholds1vis bra med ukefangst for Andøya på 350, Øksnes og Lange- nes 384, Bø 164, Gimsøy 41 og Borge 257 tonn- i alt 1196 tonn, som gir totalfangst på 6092 tonn m.ot 4625 tonn i fjor og 7637

~tonn

i 1958. Det er hengt 1063, saltet 3992, iset etc. 1037 tonn, prod. 3559 hl damptran, saltet 486 (derav suk.kers. 227) og iset etc. 2906 hl rogn.

Lofoten: I første del a:v uken var været .mindre bra med en del landligge for garn og line, heLt for juksa. Jior Værøy og RØst var fisket bra, men vær- hindret, mens det for Lofoten ·ellers var omtrent som uken før. Dog

~tok

,fisket seg opp for Risvær.

Ukefangs.ten ble 3991 tonn mot 3042 tonn uken før, men 4465 tonn i motsvarende uke i fjor. I alt er elet fisket 12 030 tonn mot l O 118 i ·fjor, l O 994- i 1958. Det er hengt 3118, saltet 6681, iset etc. 2331 t,onn, produsert 5951 hl damptran, saltet 475, suk- kers. 1455,

i~set

.og frosset 2671 og hermetisert 4050 hl rogn. Båttallet var 2590 med 8802 mann mot 2291 og 8422 i fjor. Fisken veiet

4,l~til4,6

kg, lever-

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar - 27. februar 1960,1

Mengde 1- Ising l

Anvendt til

Fiskesort

l

og.fry-

Sal-l

·

Hen-l

·

Her-~Fl><komol

me og

smg tmg gmg tikk dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... 4 445 332 29 - 84

-

Annen torsk .... 1199 631 334 ~ 226

--

Sei ... 2 564 1 578 730 106 150

--

Lyr

...

72 72

- - - -

Lange

...

107 3 104 -

- -

Blålange

... -

- -

- - -

Brosme ... 124 39 29 56

- -

Hyse .•... 286 281 5

- - -

Kveite • • • • • • • ' i 3 3

- - - -

Rødspette ...

·i

15 15

l - - - -

Mareflyndre ....

- - - - -

Ål ... -

- - - - -

Uer

...

27 27 -

- - -

Steinbit ...

- -

-

- - -

Skate og rokke 25 25

- -

-

-

Håbrann ... - -

- - - -

Pigghå ... 603 603 -

- -

l

-

Makrellstørje ••

-

-

- - - -

Annen fisk

....

148 148 - -

- -

Hummer ... l l

- -

-

-

Reker

...

21 21 -

- -

-

Krabbe ... - - - - -

-

- - - - -- - - -- - - -

2 I alt 5 640 3 779 1231 170 460 - Herav:

Nordmøre ... l 635 1127

l

3383 170

-

- Sunnmøre og

Romsdal .... 4 005 2 652 893

-

460 -

1 Etter oppga~er fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag og Håbrandfiskernes Salslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Saltfisk er omregnet til sløyd hodekapet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 prosent. 2 Lever 471 hl.

3 Av dette 125 tonn saltfisk :::>: 215 tonn råfisk.

4 Tran 202 hl. rogn 312 hl, hvorav 4 7 hl saltet, 7 5 hl til hermetikk og 190 hl fersk.

holdighet var l hl av 840 til 950 kg fisk og leverens tranpiiosent 53. Fiskeprisen er 90 øre, unntakelses- vis opptil l 00 øre pr. kg.

Helgeland: Her er det nå fisket 396 tonn mot 344

~onn

i fjor. Det er heng't 234, saltet 61 og iset 101 tonn.

Vikna: Fisket er begynt og har gitt 47 tonn, hv.orav saltet 15, hengt 25 og iset 7 tonn. I fjor

s~m­

t~dig

var det fisket l 07 tonn.

Sør- TrØndelag: Fangsten er kommet opp i 231

tonn mot 99 tonn i fjor. Det er hengt 7, saltet 29 og

iset 195 tonn.

(3)

Fisl< brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar 27. februar 1960.1

Fiskesorter

-

Torsk ...

l

Sei ...

Lange.

.

'.

Brosme

....

Hyse

...

Kveite

....

Rødspette

..

Mareflyndre Pigghå

....

Makrell- størje ...

Hummer

..

Reker ...

Krabbe ...

Annen fisk I alt !

l

I alt tonn 195 80 136 211 24 5 2 3"656

4 309

ising og frysing

tonn

Av dette til

l

tonn

l

tonn

l

tonn tonn

33 162 -- --

80

24 5 2 3 656

3 800

136 211

=l

1 Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag

1\IIØre og Rornsdal: Ukefangsten 1ble 285 tonn og i aM er det fisket 730 tonn .mot 887 tonn i fjor. Det er sa1tet 39, brukt fersk 691 tonn (derav henneti- sert 197,7 tonn).

Den samlete fangst: av skrei utgjør 30 160 tonn sa1nmenl:Lknet med 26 968 tonn i fjor, 30 939 tonn i 1958 (8. mars). Det er

hen~t

6043, saltet 16 486, iset etc. 7631 tonn ,produsert 14 221 hl damptran, saltet av rogn 3370 (derav sukkers. 1682) og iset etc.

13 430 hl mot i fjor henho1dsvis 12 171 - 6550 - 8247- 118 32- 3813 - (1324) - lO 197.

Le·uendefisk: Tilgangen på levende torsk er nå Inindre enn før. I uken ble det fra Ley;endefisklagets distrikt ført til

Trondhe~m

15 tonn lev. torsk, til Bergen 8 tonn, 1nens en båJt var underveis til Oslo for levering i uken ,til 12. mars. Bergen ble dessuten fra Sogn og Fjo11dane tilfØN 8 tonn lev. torsk og fra Hordaland tilfØrt 5,5 tonn lev. torsk, 1,5 tonn

~1nåsei

og 0,5 tonn diverse.

. 1\!IØre og R01nsdal: Kris.tiansund N hadde i uken 124,7 tonn ferskfisk og s.Jzaltldyr, hvorav nevnes 8,1 tonn 'torsk, 84, l tonn sei, 5 ,tonn bros1ne, 2 tonn uer, 20,1 .tonn pigg1hå og 1,6 tonn reker. Sunnmøre og R01nsdllll hadde ukefangst på 56_,6 tonn, hvorav 29 tonn sei, 4 tonn lyr, 3,6 tonn hyse og 20 tonn hå.

Sogn og Fjordane: Ukefangsten ble 130 •tonn 1not 258 tonn uken før. Det ble innbrakt 10,2 tonn torsk, 22 tonn sei, 3 tonn lange og brosme, 0,9 .tonn hyse,

~~r. 10, 10. mars 19.::0

0,4 tonn k;veite og 93,4 tonn hå. Det var dårlig vær enkelte dager, og det synes ik,ke å være 1neget fisk til stede.

Hordaland: Ukefangs.ten ble 30,5 tonn, som inn- befatter ovennevnte 7,5 tonn lev . .fisk samt blant annet 5,5 tonn sløyd torsk, 3 tonn lyr, l 1tonn hyse, 2 tonn lange og bros,me, 9 tonn pigg1hå og 1,5 tonn reker .

Rogaland: Det ble ilandbrak,t 70 tonn fisle Skagerakkysten: Fiskefangsten utgjorde 60 tonn.

Olsofjorden (Fjordfisk): Det ble brakt inn 8,5 tonn fisk.

Håbrann: Ukefangs.ten ble 3500 kg.

Skalldyr: Av reker hadde Oslofjorden 4 tonn kolz,te og 3 tonn rå samt dessuten 350 kg kreps, Skagerakkysten 35 .tonn kokte og l O ·tonn rå reker, Rogaland 53 :tonn kok.te og 2 tonn procluksjonsre- ker, Hordaland 1,5 ,tonn, Kristiansund 1,6 tonn, Troms 90,4 tonn, Finnmark 6 tonn. Rogaland mel- der des,suten å ha hatt 0,4 tonn hum1ner.

Loddefisket: Fisket var noe vær.hinclret og lodden synes å ha S·enket seg på dypt vann 1i

Varange~fjord.

Imidlertid er fisket begynt i Honnings.vågområdet.

I uken ble det tatt 54 060 hl, hvorav for Vadsø 26 980, Vardø 1350, Honningsvågmnrådet 25 730 hl.

Sild og brisling.

Feit- og småsildfisket: Det ble fisket 950 hl. små- sii1d i Varanger, Finnmark og 100 hl på Gratangen

Trmns - tilsammen 1050 hl.

Vintersildfisket: Det har i uken vænt fisket vår- sild på strekn.ingen Øygaren-Titran, 1nen tyngden av fisket har foregåJtt for strekningen Stad-Bud . Blant annet har snu11perne .ha:tt et i fo11hold til

~sesongen

for øvrig givende fiske på Rundefdtet.

Dette lot til å være utgytt siLd på utsig. Drivgarn- forsøk i Ha:ugesundsområdet har ikke ført 'til noe resultat. Ukefangsten ble 467 690 hl og i alt er det fisket 2 774 520 hl mot i fjor samtidig 4 071 615 hl.

Fjordsild: Herav ble det i Oslofjorden fisket 8

tonn.

(4)

Nr. 10, 10. mars 1960

Vintersildfisket p•·· 6. mars 1960.

l

I alt

l

Anvendelse vårsild pr.

28/2 1960

29/2 1/3

l l

I alt

l

I alt

l .

I alt. 1Motil959

2/3 3/3 4/3 5 og 6/3 . vmters1ld

l .

vårsild storsild pr. 6;3_60 til 8/3 Iset for eksport 28 430 19 400 1620

l

2 060 16 740 9 460 l 770 79480 194 225 273 705 394 030 Frosset for eksp. 50 930 16 425 11 390 6115 19 475 19 745 10 230 134 310 294 730 429 040 533 260 Saltet ... 42 770 6 240 8155 3 090 5 570 5 775 4 210 75 810 564 330 640140 865 280 Hermetikk ... 13 575 3 915 l 930 140 3 065 5 005 6 655 34 285 75 680 109 965 136 740 Fabrikksild ... 154 585 87 100 33 780 14430 49 850 49 235 32 310 421290 796 130 1217 420 2 124 890 Agn ... lO 640 350 585 160 4 230 2 080

l

2185 20 230 36 315 56 545 59 775

Fersk innenlands 4 080 500 535 445 470 440 825 7 295 40 410 47 705 50 060

I alt ... j3o5 010 1133 930 l 57 995 l 26 440 l 99 400

l

91 740

l

58 185 l 772 700 lz 001 820 l2 774 520 l 4 164 035 ngstredskap:

Fa Snu Ga L an

rpenot ...

rn ...

dnot ...

119 250 125 820 185 760 8110

-

-

23 340 18 835 74900 34 655 7 605 24 500

- - -

Trålsilcl: Det har vært sa1n1ne dårlige været på havet også denne uke og bare kort fisketid. Fire ,fors,lzjellige parlag har i Haugesund og omegn le- vert 954, 654, 160 og 61 hl. Dessuten har en tråler levert 95 hl tatt med enbåts-flytetrål.

Summary.

The weather conclitions were mostly good during the week ending J\!Iarch 5th .

The catches of spawning cod imjJrovecl a little in Lofoten and elsewhere) but landings of other gTounclfish are at jJresent snulll in most districts i'n Northern as well as in Southern Norw,ay.

The total lanclings of sjHtwni,ng cod amount to 30 160 tons comfJared with 26 968 tons last year and 30 939 tons in 1958 at the smne date. UjJ till now 604 3 tons have be en sold for drying) 16 486 tons for salting and 7 631 tons for fresh jntrjJoses.

The sujJjJlies of jJrawns are amjJle.

Of winter herring 467 690 hectolitres were lanclecl this week and the total lanclings so far amount to 2 774 520 hectolitres comjJared with 4 071 615 hec- tolitres at the same time last year. J\!Iost of the her- ring eat c hes were lancled in the A lesund area.

CajJelin is taken in Finnmark waten.Purse seiners landed 54 060 hecetolitres this week.

49 600 10100 421 845 1160 375 l 582 220 2 114 815 42140 48 085 350 855 841445 1192 300 2 049135

- - - -

Vi har dan glede å pre ..

sentere vår nye salgs- og service- representant i

HAMMERFEST

-

fRadar- og Skipsradioservice

\ KJELL REMEN

~

Telefon 1258

En erfaren radio- tekniker står til Deres tjeneste.

Vi ønsker Dem velkommen!

V. H. F.

RADAR PEILERE TELEFONI TELEGRAFI EKKOLODD

FØRST OG FREMST l SKIBSRADIO

85

(5)

Nr. 10, 10. mars 1960

Rapport nr. 6 om skreifisket pr. 5/3 1960.

Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- An- Total-

fangst 100 stk. Tran- tall Antall fangst Heng-

Distrikt pro- fiske- ing Salting

fisk Hl lever mann

sent fark.

tonn sløyd tonn tonn tonn

Finnmark

l l l l

vinterfiske ... 1182

-

- 40 461 l 899 6 997 1143 3117

Troms ... 557 350/480 800/1200 45/55 171 741 3 637 453 2 552 Lofotens opps.d . 3 991 410/460 840/950 53 4 2 590 8 802 12 030 3118 6 681 Lofoten førøvrig

1

1196 350/480 800/1200 45/55 l 171 741 6 092 l 063 3 992 l Vesterålen . . . .

J

l l l

Helgeland, Salten 126 450

-

l 55 -

-

396 234 l 61

Nord-Trøndelag .. 47 - - ·

-

106 382 47 25

l

15

Sør-Trøndelag

..

153 390/500 1000 45 221 452 231

~l

29

Møre og Romsdal 285 375/400 1000 50 479 1177 730 39

Tils. 7 537

l - l

-

l - l

4199114194 30 160

l

6 043 116 486

l

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk

År Finnmark Lofoten

Lofotens

Troms forøvrig

Vinterf.

l

Vårf. opps.d. og Vester- ålen 1960 til 5/ 3

1959 - 7 /a 1958 - 8/a 1957 - 2/a 1956 - a/a l

l l l l

l l

955 - 5/a 954- - 6/a 953 - 7/a 952 - 8/a 951 - 3/ 3

960

....

959

....

6 997

l -1

5 564 -

5 469 -

6 412 -

13 238 -

10 630 -

5 030 -

6 297 -

9 485

l -

6 630 l

-

l 614 196f

l

=J

3 637 12 030

l

6 092

5 224 10118 4 625 4 873 10 994 7 637 4 346 7 753 6100 7 046 13 616 8 706 6 203i 10 363 4179 4 061 10 656 3 759 3 093 10 999 3 500 44241 21566

l

6 640

4460 8 904 5 740 8201 2 770

l

l 355 12431 2 465 1103

l

Anvendelse biprodukter År

1960 - 1959 - 1958 - 1957 - 1956 - 1955 - 1954 - 1953 - 1952 - 1951 - 1960 1959

6.:2

~~::a

8

~ 1-< Q.) 4.) ~ ~

cd cd > ~ cd o~... _..., j c d b

5fall4 221,1250

7/a 11 8321 234

8/, 13 3251 570

2

/a

11 559 175 a/3 21 226

1 6

5/ 3 15 750 3

6/ 3 13 261/ 98

7 /a 12 549, 120 s;a 24 9601 333

a/a

17 469 307

..o

~..o bD bD

~bO

. 8

~

b.ObD ~ ~

b.O~ b.O~

...

~

o ... o

~ ~

o

~c

~~ ~

...

4.)_..., cd_...,

cd .;Q

::c

{f)

ff)

3 370! 13 4301

l

3 118 6 681 3 813,10 197 6195: l 356 8 617 9 734 5 283 4 553 7 1631 7 247 2 3571 4 782 9185111 005 4 298, 7 628 5 488112 289 4 345: 4 648 5 9351 8 447 2 428 6 274 7 692 7 915 1890 7 306 10 281,17 142 3 658 1 14 089 3 686 12 776 l 602! 5 895

l

719 l 540 1 5091 330

l

l

l

Helge- land·

Salten 396 344 633 389 138 35 63 41 59 36 92 87

~bO

~·~ §

~ ~.8 2 231 2 567 1158 614

l 690

1370 1954 1803 3 819 1407 511 626

l\løre

Nord- Sør-

Trøndel. Trøndel. og Romsdal

47 231

l

730

107 99 887

387 120 826

198 193 l 022

- 172 1364

- 85 l 086

- 187 821

- 23 891

l -

l

64 792

l

- 114 1130

1000 stk.

l

12

l

58

l

185

29 26 234

l

Lofoten

el. :a

~bO ~ ~:a 100 stk .

s

cd ~ b.O~ O·'""' ff)

...

<1>o.o ~ sløyd

oE

~;±:! (I..

o

fisk veier _..., cd

(f)

...

5 9511 l 9301 6 7211 410/460 4 638 l 892 4 664 390/420 4

9781

4 8071 3 766 390/400 3 731 3 6641 2 089 400/440 8 6841 5 6561 3 846 400/440 5 928 26251 5964 400/430 6 2551 4 070 4 487 400/440 5 912 5 977: 4 053 390/450 112 5zzi 7 6131 9 532 430/460 6 0901 l 819 5 393 490/450

1000 stk.

l

Damp- til

Fersk, tran annen Salt- Fersk

frysing tran ing mm.

tonn hl hl hl hl

2 7371

'l

0581

2 572 566 1328

6321 1599 216 l 731

2 231 5 951

-j

51930 6 6 721

l 0371 3 559 148 7 486 8 2 906 101 l 185 44 97

l

137

7 19 - 3

l

14 37

12195 - 11 - 7 1a 172

10691 336 - 65

l

9 398 7 631 114 221

l

1250

l

3 370

l

13 430

Anvendelse torsk --

Heng- Fersk

Tils. ing Salting og tonn frysing

tonn tonn

l

l

30 160

l

6 043 16 486 7 631

26 968 12171 6 550 8 247 30 939 lO 454 12 985 7 500 26 413 6 280 14 691 5 442 44 280 6 780 28 053 9 447 32 581 8 397 16 391 7 793 24 577 4 215 12 951 7411 24 844 4 009 14 816 6 019 43 030 5 876 26 338 10 816 27 014 3 529 17 144 6 341

7

25611

1440

l

3 903

l

l 913 6 801 3 016 1655 2130

Kg fisk

l

Deltakelse pr. hl

l l l "

l

Kjøpe- Fiske- ~ ~

lever fart. fark. Fisllere ~ ~

l

840/950

!l

l

jz

590

l

l

s sozl

53 880/950

l

- 2 291 8 422 52 890/990 - 2198 8 026 51 925/1000 : 4 2 654 10 561 50 860/960 9 2 872 lO 490 52 790/880 11 2132 7 914 57 770/840 29 2 978 11141 54 800/900 50 l 4 209 16 946 51

l

770/860 108 15 017 22 2211 53 710/800 59 3 643 13 2611 55

11007 hl lever oppgis å være eksportert. a Herav til hermetikk 10 hl. 4 Herav 1168 med garn, 570 line, 831 juksa, 21 snur- revad, hvorav Østlofoten henholdsvis 887-205-667-11, Vestlofoten 247-259-146-10, Værøy og Røst 34-96-18. Frammøtt l kjøpefartøy, 257 landkjøpere, i drift 44 trandamperier. 5 Herav sukkersaltet 1455 hl. 6 Herav til hermetikk 4050 hl. 7 Herav sukkersaltet 227 hl. 8 Herav til hermetikk 676 hl. 9 Herav til hermetikk 95 hl. 10 Herav til hermetikk 198 tonn. 11 220 hl lever oppgis å være solgt fersk for damping annet sted. 12 Herav l tonn til hermetikk. 13 Herav 6 hl til hermetikk.

14 Herav til hermetikk 2,5 hl.

(6)

Nr. 10, 10. mars 1960

Ut-

landet.

Klage fra finske fiskere over importen av frossenfisk og hermetikk.

«Nya Pressen», Helsingfors, omtalte 13. ds. en artikkel i tids- skriftet «Maaseudun Tulevaisuus• («Landsbygdens fremtid») av sekretæren i » Fiskeriforeningen i Finnland.

Det heter at sekretæren k<!·ever øket tollbeskattelse for å styrke etterspørselen på innenlandsk fisk. Han oppgir at verdien av finskfanget fisk nå kan anslås til 5,5 milliarder mark, hvorav saltvannsfisket utgjør ca. 2,5 milliarder ma•rk (motsvarende ca.

124 millioner kr. og 56 millioner kr.). «Da importen av fisk og fiskeprodukter år om år går opp til ca. 1,5 milliarder mark, er det klart at importen er av en slik størrelsesorden, at den kan hemme etterspørselen på innenlandsk fisk», heter det i sitatet.

Sekretæren peker på at det for tiden er den utenlandske torske- filet som opptrer på markedet som den forstyrrende faktor og om høsten er det utenlandsk hermetikk og utenlandsk råvare som fremtvinger en begrensning av det innenlandske brisling- fiske. Han erklærer at det er beklagelig at brisling ikke kan plaseres på markedet nå da elet i finske farvann synes å være gode fangstår for brisling.

«Nya Pressen» tilføyer visse bemerkninger for egen regning og antyder at kanskje finsk brisling er en mindre brukt råvare i hermetikkindustrien.

Kaliningra~

som fiskehavn.

«Leningradskaja Pravda» for 3. febr. melder under overskriften

«Fiskehavn ved Østersjøen»:

Kaliningrads isfrie havn vil bli et betydelig sentrum for mottagelse og bearbeiding av fisk. Fra Atlanterhavet vil del komme sild, sardiner, uer, torsk og tunfisk. I løpet av sjuftr.~­

planen vil tilfØrselen av fisk fordobles. Fra og med i år vil det nye hvalkokeri «Jurij Dolgorukij» få Kaliningracl som hjemme- havn.

For tiden bygges .det (i Kaliningrad) en stor mekanisert fiske- havn. Kailengden blir flere km, Det oppføres et stort kjøleanlegg, lagerlokaler, foredlingsfabrikker, hotell og spisesteder. For fØrste gang i verden har man her under byggingen av kaiene anvendt prefabrikert jernbetong, hvilket gir anledning til full mekaniser- ing av arbeidsprosessen og reduserer metallforbruket til en femte- part. Den første kai av denne sort ble bygget i løpet av førti arbeids- dager, mens man for den tidligere metode måtte ha brukt hen- imot et halvt år. OppfØringen av hele fiskehavnen skal fullføres i løpet av tre år.

Sovjet Samveldets atlantiske sildefiske.

I forbindelse med elet sene sildefisket i Norge kan det ha sin interesse å nevne at avisen «Sovjetskaja Latvija» for Il. febr. i

N .. ANTHONISEN & «:;O.

ETABL. 1868

BERGEN

TLF.13 307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

en artikkel med overskriften «Fisket på sitt hØyeste» opplyser at den latviske havfiskeflåte i januar tok 4800 tonn sild i Nord- Atlanteren mot planlagt 3500 tonn. I den fØrste uke av februar var det sterk storm, men været bedret seg senere og flåtens 75 trålere fikk gode sildefangster, fra 400 tonn og oppover pr. døgn, heter det.

Det opplyses videre at de store moderskipene «Riga» og «J\.ltaj»

nå ligger i Riga og er kla·r til å gå ut så snart de får isbryter- assistanse til å komme gjennom Irbenskij-sundet. - -

En notis i avisen «Sovjetskaja Litra» for 6. febr. melder at falbrikkskipet «Sovjetskaja Litva» er gått fra Klajpeda for fiskefel- tet i Nord-Atlanteren. Skipet, som er bygget ved polsk verft, er det stØrste i den litauiske fiskeflåte med deplacement på 16 900 tonn - «det kan ta 50 000 tønner sild på en tur.»

Sovjet Samveldets fiskerier farvann.

Øst-Asiatiske

I slutten av 1959 ble fiskeindustrien i det sovjetiske fjeme østen, heri innbefattet fangst, pakkeindustri, skipsbyggings- og skipsreparasjonsverksteder, underlagt en sentral administrativ led- else, det nyopprettede «Ho,veddirektorat for Fiskeindustrien i Fjern-Østen», vanligvis forkortet til Glavdalvostokrybprom, di- rekte underlagt den russiske republikks ministerråd.

I et inervju i « Vodnyj Transport» for 9. febr., uttaler direk- tØren, N. A. Vanjaev bl. a.:

«- Selv om det bare er gått en kort tid siden fiskerin<l'l'- ingen, som tidligere ble administrert fra 5 av Fjern-Østens re- gionale økonomiske råd, kom under enhetlig ledelse, er elet all grunn til å kunne si at tiltaket har vist seg vellykket. Tidligere ble fiskeflåten meget lite rasjonelt utnyttet. Et stort antall far- tØyer klumpet seg sammen på mindre områder, med synkende fangstresultat som fØlge. Fiskesøkningsfartøyene underrettet bare

«egne» båter om de fiskeforekomster som ble påvist, hvilket hadde til fØlge at et unødvendig stort antall skip var opptatt med ft søke etter fisk.

Reorganjseringen har gitt mulig:heter for en mer rasjonell ut- nyttelse, ikke bare av fangstflåten, men også av transportfar- tøyene, lagerplasser, foredlingsfabrikker og havneinnretninger.

Man har nå fått større muligheter for å utvide letingen etter fisk, organisere den etter en enhetlig plan og denned likvidere

B R l O P O RT l N D U ST R l ES l T O.

BRIDPORT, DORSET

Spesialister syntetisk fiskegarn og notlin

Doble og enkle knuter

K. & J. SÆTVEIT A.S • BERGEN

Telefonsentral 19 627 Telegramadr. «Kittel»

Engrosomsetning og eksport av sild og fisk Spesialitet i seso11gen: Laks og ørret

(7)

det tidligere sesongpregede fiske, samt Øke fangstutbyttet av fisk, hval, krabbe og sel.

Den videre utvikling av fisket i Fjern-Østen avheng,er av en mer intensiv utvidelse av havfisket. Stillehavsbassenget og de tilstØtende havbukter nord for ekvator har verdens rikeste fiske- forekomster, hvor Japan, Kina, SSSR, USA og Canada driver fangst. Den gjennomsnittlige fangstmengde er 7 millioner tonn pr. år. Den sovjetiske flåte har helt til den siste tid drevet et begrenset fiske av flyndre, torsk og fetsild i farvannene om Kamtsjatka, Sakhaliu og den russiske Stillehavskyst (Primore). Nå har våre fiskere begynt å søke lenger til havs og tar bunnfisk og dypvannsfisk. Et stort antall fartøyer driver nå fiske i den sør- Østlige del av Beringshavet. Men dette er bare en begynnelse.

I år har man satt opp 6 ekspedisjoner for fangst av varierende sorter fisk. Disse vil dr1ve i det Sør-Ktnesi,ske hav, det Øst- Kinesiske hav, Gulehavet, Siambukta, Tonklnbukta, Bristolbukta, Alaskabukta m. v.

I inneværende år vil fiskerne i Fjern-Østen få en rekke nye store og middels trålere, gaJ.-nbåter, fabrikkskip for bearbeiding av sild, flytende hermetikkfabrikk for krabbe, fartØyer for dyp- frysing og kjølefartøyer for transport samt flere andre.

Januarplanen er overoppfylt med tusener av tonn og måneds- planen for produksjon av fiskehermetikk er overskredet med 408 000 bokser,» heter det til slutt.

Svensk fiskerioversikt.

I <<Aktuelt om fisket» i «Svenska Vastkustfiskaren» den 25.

februar, skrives det, at det fremdeles var gode forekoms1ter av sild på forskjellige plasser i Nordsjøen selv om silden begge de siste ukene har fortsatt sin allerede påbegynte forflytning mot nord og nordvest. Dette har medfØrt at det for tiden er vanskelig om sild i selve Egersund-området og at det beste fiske nå fore- går mellom Marlspiken og Patch. Sildeforekomstene her er iblant så kompakte, at trålene sprenges selv om man ikke gjør lengre halinger enn 15-20 minutter. De aller beste fangsten,e ble tatt sydost og ost av Patch, hvor det forekom at flytetrållag kunne få opptil 3-400 kasser i en haling. Noe virkelig storfiske er det ikke blitt i denne tiden og årsaken er den ufordelaktige

EKTE BORNEO CATECHUE

impregnerer yppetlig og setter den rette farge på nøter og garn VESTLANDSKE DESTILLATIONSVERK A/S

BERGEN

Eksport av alle sorter

SILD - FISK

Kfølelagere

Telefoner:

11192, 11991

Telegr. Hausviko BERGEN

Nr. 10, 10. mars 1960

Yærtypen med vind fra S.O., S. og S.V. og godværsdagene har vært få. Mest er det flytetrålen som blir brukt, men en del forsøk har også vært gjort med bunntrål. Det er imidlertid ikke bare svensker som er ute etter havets sølv i disse områder. Der er også dansker og nordmenn, samt siden for et par uker siden - et stort antall russiske drivgarnfiskere.

Samtidig med sildefisket har det også vært fanget en hel del makrell, især i områdene omkring Patch og andre nordlige områder i Nordsjøen. Makrellfangstene har imidlertid hittil

V<~rt tilfeldige.

Noe sildefiske i Skagerak og Kattegat kan det ikke tales om denne gang heller.

Tilgangen på fisk i Nordsjøen synes nå ft være mindre god og bare et fåtall båter sysler for tiden med denne fangst. Beset- ningen på «Gullmarn» fra Grundsund som 22. februar leverte l 80 kasser fisk i Gøteborg berettet at fiskeforsøk ble gjort blant annet på Vestbank, Egersun.dsbanken, Klondyke, men med mindre bra utbytte. Hyse er det for tiden meget smått med på dis,sc felt og formodentlig· er dette noe som hører årstiden til.

Noen fisketrålere har også gjort forsøk ved Hanstholm, men de fleste holder for tiden til i søre Kattegat. Akkurat nå foregår også det beste torskefisket på Halmstadbukten og· på Vadero- bankene, hvor fisket er betydelig bedre enn på samme tid i fjor.

1000 kg pr. båt og dag er det vanlige utbytte selv om det iblant kan bli atskillig mindre. Torskefisket forgår også i :Middel- gru nnsrennen.

Rekefisket er for tiden meget ujevnt og middelfangstene pr.

båt og dag ennå ganske beskjedne. En del reketrålere har imid- lertid tatt bra fangster pfl forskjellige steder på svenskekysten.

(8)

Nr. 10, 1 O. mars 1960

Reken er nettop i ferd med gyting og bytter da gjerne opp- holdssted fra tid til annen, hvovfor fisket blir ujevnt. En reke- tråler fikk nylig sin rasjon i løpet av to dagers fiske sør av Ryvingen.

For tiden er 10 båter fra vestkysten på torskefiske i Øster- sjøen og også rler har fisket vært hindret av dårlig vær. Det synes å være bra forekomster sine st~del.l'. Ved Stolpebank fikk en tråler nylig 120 kasser på 5 halinger.

Det meddeles at Vastkustfisk på grunn av vanskeligere om- setningsforhold fra 29. februar kun gh' prisgaranti for 50 kasser sild pr. mann og uke, respektive fisketur. Fangstrasjonen er imid- lertid uforandret 70 kasser pr. mann og tur.

Islands torskefiskerier.

Utbyttet av Islands torskefiskerier i 1959 utgjorde i henhold til telegrafisk underretning fra Fiskifjelag Islands i alt 381 520 tonn slØyd fisk med hode mot 397 720 tonn i 1958. Av partiet ble det i 1959 eksportert iset 13 324 tonn (1958: 9826 tonn), file- tert 236 170 tonn (1958: 258 251 tonn), benyttet til stokkfisk 44 981 tonn (1958: 41 740 tonn), saltet 69 382 tonn (1958: 77 395 tonn), levert til melfabrikker 10 777 tonn (1958: 5221 tonn), til andre anvendelser 6886 tonn (1958: 5287 tonn).

Nordiske fiskekonserver for dyre.

Det er «Svenska Vastkustfiskaren» som er opphavet til over- skriften, idet det i utgaven for 25. februar skrives; Norske og svenske fiskekonserver til Forbundsrepublikken er i hovedsaken bare transitvarer, fordi de belastes med så høye importavgifter (20 pst. toll og 6 pst. oms.) at a\~setningen i Tyskland for- skjerses. Med hensyn til smaken har fabrikantene i Norge ikke i tilstrekkelig grad intStillet seg på Vest-Tyskland.

Svenske gaffelbiter i ~ dingley esker på 125 gram netto mft av importøren betales med 0,80 Dl\·I ufortollet cif. Hamburg.

De selges siden i detaljhandelen (nærmest i delikatesseforret- ningene) for 1,70 til 1,80 DM. Avsetningen er på grunn av de hØye prisene tross den gode kvalitet jevnt over forholdsvis liten.

Etter som gaffelbiter ikke er en helkonserves må den hos im- portørene oppbevares på kjØlelager.

Til tross for dette er avsetningen av transittvare til skipspro- viant meget god, men for dette formål kommer tyske skip min- dre på tale. Utenlandske fartØyer derimot, særskilt skandinaviske, provianterer gjerne gaffelbiter og skinn- og benfri ansjos.

Fiskets Gang

Ukenflig fidsskriff fra Fiskeridirektøren

WM. A. MOHN A/S • BERGEN

Telegr.adr. «Wamohn» Etablert 1839

Produksjon og eksport

Sentral bord 1 5 017

Tørrfisk og rogn

Nordafars anlegg i Færingehavn utvides.

«Dansk Fiskeriticlende» for 26. februar opplyser at elet norsk- dansk-færøyske abjeselskap Nordafar kommende sommer skal utvide de bestående anlegg i Færingehavn for

Iy

2 mill. kroner.

Selskapet hadde i fjor så stor suksess med en produksjon på 350 tonn fileter, at styret på et møte i Kjøbenhavn nå har vedtatt denne omfattende utvidelse. Samtidig er det rettet henvendelse til danske myndigheter om bygging av ennå 30 meter kai, hvilket vil bedre mulighetene for ilandbringelse betraktelig.

Etter utvidelsen vil produksjonen komme opp på ca. 1200 tonn og selskapet er innstillet på ytterligere produksjonsutviclel- ser i de kommende år. Med utvidelsen i sommer er elet investert en halv snes millioner i anleggene i Færingehavn.

De nye produksjonsanlegg ventes klar til bruk senest 10. juni.

Industrien i Færingehavn beskjeftiger 170 mann, arbeidere og funksjonærer, hvorfor det også i sommer må foretas en be- tydelig utvidelse av de bestående boliganlegg. Der blir innen sesongen oppfØrt en rekke barakker med to- tre manns værelser.

Størsteparten av arbeiderne kommer for øvrig fra Færøyane, som også er hjemsted for de fleste av fiskerne - ca. 300 mann.

Fisk på 11300 meters dyp.

Den berØmte forsker, professor Auguste Piccard, har opplyst, at hans sønn Jacques Piccarcl under sin rekorclclykning i elet vestlige Stillehav forleden så en 30 cm lang fisk i en havdybde av 11 300 meter. Professor Picca,rcl beskrev fisken som «en langt større og mer innviklet organisme» enn man hadde ventet å finne i en sådan dybde. (Dansk Fiskeritidencle).

Sl<otland får landbruks- og Fiskeriministerium.

«The Fishing News» opplyser 26. februar, at Skottland snart får et Landbruks- og :Fiskeriministerium i likhet med elet Eng- land og ·wales har. Seniorer blant fiskerifunksjonærene i Skott- land er allerede blitt varslet om den kommende forandring og Parlamentet vil snart bli m1,dem·ettet. For tiden sorterer de ,skotske fiskerier under Scottish Home Department. Delte de- partement er blitt for stort og tungvint og en har derfor funnel å ville slutte fiskeriene sammen med Landbruket.

ST A Tl STIKK FISKENYTT

AKTUELLE ARTIKLER

fra inn og utland

CHR. IRGENS SØNNER ... BERGEN

Telegramadresse: l R GEN SES

TAUVERK ·SNØRER· TRÅD- LINER· NYLONGARN

(9)

Nr. 10, 10. mars 1960

lVIelding fra FiskeridirektØren.

Kurser 1 asdic og ekkolodd

En rekke større f,iskefartØyer har nå fått installer·t asdic eller vil få dette apparat Iliontert i den nær- meste freilitid. Asdic har vist seg å være et Ilieget nytt,ig hjelpem_iddel når elet gjelder å lokalisere sildesti1ner. Spesielt synes apparatet å ha stor be- tydning under fabrikksildfisket ved Island, og det har i den forbindelse vært uttalt at en

~vanskel.ig

kan tenke seg å drive dette fis,lze uten asdic.

Asdic er iiliidlerticl ikke så lett å betjene og fullt ut å forstå SOlli et ekknlodd. Det .smn særlig skaper va1uker er at asclicsvingeren sender ut lyclstrålen horisontalt og i forskjellige retninger i .forhold t,il fartøyet. Dette medfører at en ved tyding av regi- streringen n1å lære seg til å tenke i rommet. Den annen vanskelig1het SOlli en kommer bort i er at lydstrålen kan .bli utsatt for avbøyninger og reElek- sjoner alt etter temperatur og

saltholdig,hetsfoi"~lwlcl

i sjøen. En Iliå de11for lære seg til å forstå de begrens- ninger SOlli apparatet har under de vekslende Tior- holcl i sjøen og hvoi"dan dis,se fm1hold kan innvirke på apparatets rekkevidde og på tydningen av de 1nottatte registreninger.

For å gi fiskerne den nødvendige innsikt i asdic har Fiske11idirektoratet satt i gang spesielle l(Jurser.

K tusene kmnbinerer undervisning i asdic og ekko- lodd ela disse to apparater i prins·ippet har samme virkelliåte og ela det i praksis ofte blir gjort kom- binert bruk av disse apparater.

Det første kurs ble avholdt i Bergen i slutten av

Lover og bestemmelser gitt i medhold av lov.

Utvhlet lovbeskyttelse for Norges JV!akrellag S j L.

Ved Kongdig resolusjon av 26. februar 1960 er det besten1t:

l.

I Kronprinsregentens resolusjon av 16. desember 1955 vedrørende Norges lVlakrellag SjL skai lyde:

I.

I lliedhold av § 2 i lov Olli omsetning av råfisk av 14. desember 1951 er det forbudt å tilvirke, om- sette eller utføre makrell, herunder pir, som iland-

Etablert 1909

B E R G E N

Kjøper "'·ørrt'isk • Salt:f'isk • Sild - Rogn

oktober 1959. Interessen for kurset var meget stor, idet det llieldte seg omkring 70 deltakere. Av disse ble det tatt opp 30. De aller fleste var skippere, best- tnenn og notbaser, n1en det var også med lærere fra fis'ka11fagskolene og et par .lliann fra firmaer SOlli driver Ilied installasjon og service av asdic og ekkolodd.

Siden interessen for det første kurset var så stor og siden det stadig blir installert asdicanlegg Olli- bord i Hskeiarøyer, har Fiskeridirektoratet funnet det riktig å sette i gang nye kurser. Det vil derfor i vår bli avholdt et .kurs i Ålesund .i tiden 30. mars til 7. april og et kurs i Harstad i tiden 27. ap1,il til 5. Iliai. Søknad Olli opptakelse sendes

t~l

Fiskeridi- rektoratet sa1nmen Ilied opplysninger om yrke

0111-

bord, utdannelse og det behov som vedkommende har for kunnskaper om asdic og ekkolodd. Søknads-

fristen for kurset i Ålesund er 15. lliars .og for kurset i Harstad 4. april.

Det kurset solli ble avholdt i Bergen i hØst varte 6 dager. To av disse dagene ble nyttet til øvelser .på sjøen. Kursene i vår blir uwidet ti.l 8 dager ·med tre dagers øvelser på sjøen. Selve p11ogra:mmet for kursene blir også lagt noe mn etter de erfaringer smn en høstet ved det første kurset.

Leder for kurset i hØst var instru1nentsjef G.

Vestnes ved Fisket

1

idirektoratets Havforskningsin- stitutt. Han vil også lede kursene i vår.

bringes på kyststrekningen svenskegrensa - Stad, uansett hvor fisken er .fanget, der&Olli makrellen i,klze i førstehånd er Ollisatt gjenn01n eller 1ned god- kjenning av Norges lVIakrellag S jL.

Forbudet gjelder også deler samt produkter og

hip1~odukter

av ·Inakrell og pir.

Il.

I, 2. ledd i Kronprinsregentens resolusjoner av 16.

desenuber 1955 vedrørende Fjovdfisk SjL, Skagerak- fisk SjL, Rogaland Fiskesalgslag SjL og Hordaland Fiskesalslag S /L .og Sogn og Fjordane Fiskesalslag SjL oppheves.

Ill.

Denne resolusjon trer i kraft straks.

OLAF THUESTAD A/S .. Haugesund

Telegr.adr.: SILD Telefon: Kontor 6030- Privat 1016,3145, 1205, 1705 Kommisjon og Meglerforretning

(10)

Nr· 10, 10. mars 1960

Melding fra Fi&keridirek<toratets kontor for statistikk og etterretningsvesen.

SMÅ TRÅLERNES FISKE I 1958

Ved før,stesekretær Sverre 1\!Iollestacl.

:Med «slnåtrålere» 1nener en fartøyer på inntil 300 bruttotonn smn benyttes til trålfiske. Trålere på over 300 bruttotonn kalles gjerne «stortrålere».

En ovevsikt over stortrålernes frske i 1958 ble gitt i «Fiskets Gang» nr. 48, 1959 og en skal her så v.idt 1nulig gi tilsvarende tall for ,s,måtrålerne. En utredning om s.måtrålernes lønn,soJ.nhet i 1958 vil bli gitt i en særskilt melding.

Lignende oversikter har vært utarbeidet for hvert år ·siden 1953, og i tabell l er det stilt sa,mmen en del tall for fangster, m. v. for årene 1953-58. Tabel- len vi,ser blant annet at det var økning både i del- takelse og fangst frmn til 1956, 1nen i 1957 og 1958 var det noen nedgang igjen.

Deltakelse.

Ved utgangen av 1958 var det 456 fartøyer på inntil 300 bruttotonn smn hadde tillatelse til å drive tråHi&ke. Det ble gitt en del nye trål- tillatelser i 1958, 1nen sa:1ntidig gi,k det ut en del

slik at det tilsa1nmen var en 1nindre nedgang i an- tall tråltillatelser i forho1d til foregående år. Tallet:

på tråltillatelser var ved utgangen av 1957 460, i 1956 568, 1955 522, 1954 435 og i 1953 377. En del tråltillll!telser er blitt inndradd fordi de ikke er blitt benyttet, eller fordi det ikke er gitt fangstoppgaver, 1nen det er fremdeles fartØyer med trå1tillatdse smn aldri har vært benyttet til trålfiske og son1 sannsynligwis heller ikke har utstyr og redskap for

~slikt

fiiSke. Forde1ingen av tråhillatelser på fylker og etter fartøyenes stØrrelse fremgår av tabell 2.

Oppgaver over fangster m. v. innhentes på sær- skilt skjema direkte fra fiskerne. Det er imidlertid vanskelig å få inn alle oppgavene i rett tid og noen er dessuten 1nangelfullt utfylt. Dette forsinket og vanskeliggjØr utarbeidelsen av statistikken.

For 1958 har en fått inn fangstoppgaver.fra 169 ,fartØyer. Det er

eH

fartØy mer enn i 1957 og 9 nlin- dre enn i 1956. Eor 1958 har 217 gitt melding on1 ll!t de ikke har vært' benyttet til trålfiske. Det mang-

Tabell l. Småtrålernes.fiske 1953-58.

1953 1954 1955 1956 1957 1958

Antall fartøyer • • • o o . o . o • • • • • • o • • • • o • • o o . 99 135 160 178 168 169

Gj.snittsstørrelse ... hr. tonn 69 65 67 75 l 90 95

Antall mann o . o o . o • • • • • o • • • • • • • o o • • • • o • • 697 l 137 l 224 l 579 l 70 l l 694

Gj.snittlig driftstid ... uker 8,0 9,3 9,8 12,8 12,2 13,3

Fangstmengde:

Saltfisk i alt ... tonn, 701 l 149 l 700 5 390 6 081 2 095

herav: l i

Saltet torsk • • • • • • o o • • • • • • • • • • o . o • • • • »

l

665 l 107 l 640 4 684 6 019 l 803

» sei • • o • • • • • • • o . o • • • • • o • • • • • • • • » l 28 9 3 2 6

» hyse ... » l 8 8 3

» uspes. og annet ~ • • • • • • o • • • • o • • • » 33 57 705 52 283 Ferskfisk i alt o . o • • • • o • • • o • • • • • • • • • • » 9 864 9 249 19 940 16 529 12 538 19 917 herav:

Fersk torsk • • • • • • o . o • • o o • • • o • • • o • • • • » 5 480 3 449 12 818 11 204 8 201 13 216

» sei • • • o • • • o • • o • • • o • • • o • • • • • o • • » 305 414 524 352 447 l 168

» hyse ... » 3 018 3 656 4 606 3 252 2 594 l 879

» uer o o o . o . o • • • o • • • • o • • • o • • • • • • » 886 l 200 458 217 473 446

» uspes. og annet • • • • o • • o • • o • • • • • » 175 530 l 534 l 504 823 3 208 Lever • • o o • • • • o • • o • • • • • • o • • • o o o • • • • • » 523 292 825 837 898 889 Tran o • • • • o . o • • • • o • • • • • o • • o • • ' o o • • • » 39 61 73 89 130 207 Total fangstmengde inkl. biprodukter1

..

» l 1976 11 809 23 909 27 091 24 176 24 868 Total fangstverdi ... 1000 kr. 6 556 6 616 14 756 17 462 17 432 16 900

1 A!lg. omregningen, se note til tab. 4.

(11)

Nr. 10, 10. mars 1960 Tabell 2. Tråltillatelser og fartøyer som drev fiske 1953-58

l

Tråltilla telser pr. 31/ 12 Fartøyer som en har mottatt fangstoppgaver fra 1

F_ylker:

l

Finnmark • • • • • o • • • • • • • o • •

Troms ...

Nordland • • o o • • • o • • • • • • o .

Nord-Trøndelag ...

Sør-Trøndelag • • o . o • • • • o • •

Møre og Romsdal ...

Sogn og Fjordane o . o • • o o . l

Bergen ...

Hordaland o • • • o • • o . o • • o • •

Rogaland o • • • • o . o • • o o • • • •

Vest-Agder ...

Aust-Agder ...

Telemark

l

o • • • • • • • • • • • o . o .

Vestfold ...

Buskerud ... . Oslo ... . Østfold ... . Størrelsesgrupper:

Under 25 hr. tonn ... . 25- 49,9 » ... . 50- 74,9 » ... . 75- 99,9 » ... . 100-149,9 » ... . 150-199,9 » ... ..

200-249,9 » ... . 250---:300 » ... .

--~~

1953

28 68

33

l 4

91 18

5 39 49 22 3 l

-

l l

13

65 127 57 35

52 19

l

l 1954

31 73

45 2 5 108 20 6 48 49 24 3 l l l

17

80 150 64 40 55 23

9 9

13

l 14

l l

l

!

l

i

1955

42

92

57 3 Il 126

22

7 50 55 26 3.

l l l l 24

95 179

72

53 62 34

12 15

l

1956

41

98 66 3

12

140 22 9 55 63 25 3 l l l 27

96 187

70

66

70

44

13 22

l

l

l

l

1957

32

78 49 3

10

130 9 6 45 49 20 2

-

l l 24

73 151

57 59 55 39

12

14

l

l

:

l

l

l

1958

34 87 48 2 lO 128 8 5

41

48 ] 7

2

- l l 23

70

148 55

62

54 40 11

16

l

l

:

i

l

l

l

1953

10 16

7

-

l 30 5 3

14

G 3

- - - -

l 3

lO 40

18 13 12

l 2 3

l

1954

l

Il 20 8 l

-

51

3 2

21

9 3 l --

't -

l -

4

16

58 26

16

Il 2 2 4

l

l

l

l

1955

17

23

15

l l 57 4 3 20 9 3

- -

-

l 6

23 64 27 20

16

5 4

l l

l l

l

l

l l l

l

l l

i

l

l l l l

l

1956

12 33

22 l 3 68 4 2

17

6 2 l

- - -

G

20 65 24

31

24 4 4 6

l

l

l l

l

:

l

l

1957

G 48

16

l 3

73

-

l

10

7 2

- - -

6

62

23 27 23

13

5 9

l l

l

l

1958

12

44

19

l 4

71

-

2

15

l

- - -

- -

7 54

22 31

24

17

3 Il I alt . . . 377

l

435 522 568 460 456 99 135 160 178 168 169

1 Det er her med enkelte fartøyer som på grunn av salg eller annet ikke hadde tråltillatelse pr. 31/12, men som har drevet trålfiske tidligere i året.

ler likevel 1nelding fra 70 fartøyer, men bare noen få av disse antas å ha drevet tråHiske. Anslagsvis kan en 'Vel regne med at både oppgaven over ddtakel- sen og fangst1nengden ligger ca. 5-10 pst. for lavt.

Hverken i deltakelsestallene eller fangsttallene er trålfisket etter sild og brisling og lignende arter regnet 1ned her.

l tabell 2 er de so1n har gitt fangstoppgaver for- delt både etter fylke og etter størrelsesgrupper. Av tabellen fremgår blant annet at deltakelsen av de 11ninste fartøyene har gå:tt

~tilbake,

mens tallet på større fartøyer som har vært ,benyttet til trålfiske har økt. Gjennomsnittstonnasjen Økte fra 75 brutto- tonn i 1956 til 90 bruttotonn i 1957 og 95 brutto- tonn i 1958. Størrelsen på de som deltok i fisket varierte ellers helt fra 18 til 300 bruttotonn. Til- sa:mrnen var tonnasjen på 16 042 bruttotonn n1ot 15 044 bruttotonn Eoregående år.

På disse fartØyene deltok det 1694 mann mot 1701 mann foregående år. Det gir et gjennomsnirtt

på ca. l O 1nann. Mannskapets :stØTrelse varierte ellers ,fra 4 1nann på de

~minSrte

favtøyene t:il 25 mann på de stØJ1ste. Mannskapet kan også variere litt fra den ene turen til den andre, men det er som regel bare ubetydelig.

Driftstiden er beregnet til gjennotnsnittlig l3,B uker 1not 12,2 uker .foregående år. Den varierte itnidlertid sterkt fra båt til båt. Dette

fret~.ngår

av tabell 3, hvor spredningen av driftstiden er gitrt for forskjellige størrelsesgrupper. Driftstiden er her regnet fra båten gikk fra hjemstedet ,fior å drive trålfiske til den k01n til:bake for hver sesong.

Fangst- og avsetni·ngsforhold.

Fang.stfovholdene blir betegnet som 1nindre gode

og det ser ut som det var mindre fisk t:il stede på

de vanlige feltene enn foregående år. Både .fangst-

mengde pr. fiskedag og pr.

trål,ti~me

ligger således

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og