45. årg. Bergen, Torsdag 15. oktober 1959 Nr. 42

FISKETS GANG

Utgift av fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt.

45. årg. Bergen, Torsdag 15. oktober 1959 Nr. 42

Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor «Fiskets Gang»s telefon 30 300.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: «Fiskenytt».

Fiskeri oversikt for uken som endte 1 O. oktober 1959

Værsammensetning i uken til1 O. okt. var omtrent den

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar-lO okt. 1959

samme som ukene før, med tildels dårlige værforhold i

Nord-Norge, gode i Sør-Norge. Finnmark hadde endel uvær i uken og lite fiske. Også Troms hadde mindre fiske enn uken før. Vesterålen hadde bra seifiske med garn og bra driftsforhold. Det er bra tilgang på levendetorsk i Levendefisklagets distrikt. Rundfiskfangsten på bankene utenfor Møre er avtakende, men håfiskerne fra Fjordane tar fortsatt tildels pent med hå ved Shetland. Flåten ved Vest-Grønland står i ferd med hjemtur, men værforhol- dene i disse strøk har vært lite fordelaktige for over- seilingen. Kystfisket sørover var av vanlig og ventet for- mat været og årstiden i betraktning. Det fiskes meget makrell. Under ukens sildefiske hadde Helgelandskysten et oppsving i mussafisket, og endel fangster gikk til mel- industrien. Trøndelag har nå mest småsildfiske, lite fet- sild. Hordaland har forholdvis bra av mussa. Det fiskes fortsatt brisling.

Fisk m.v. utenom sild og brisling.

Finnmark: Det n1ddes at vaJrforholdene var

d~r­

l1ige. Ukefaugsten ble l 094 bonn mot 1560 tonn uken før, og besto av 431,3 tonn torsk, 174,7 tonn hyse, 437,5 tonn sei, 4,7

~onn

brosme, 5,5 tonn klveite, l 1,3 tonn Hyndre, 5,9 tonn steinbit 22,8 tonn uer og 0,4 tonn blåkveite. Leve11utbytttet var 822 hl, I Ei:sket deltok 487 båter med 1466 mann.

Anvendt til Fiskesort Mengde-

Ising og f .

l

Salting Henging

l l

^H = e ·!Fiskemel og

rysmg dyrefor

... 1

tonn tonn tonn

l

^tonn

l

^{tonn tonn}

Skrei 13 474 3 680 2 646 7148

- -

Loddetorsk .. 52 690 7 982 2 845 ²41 863

- -

Annen torsk 10 666 3 451 2 461 ⁴4 754

- ^-

Hyse

...

¹⁹¹⁴⁹ 15 696 14 ³3 439

- -

Sei

...

11874 1 818 2 571 5 855

-

¹⁶³⁰

Brosme

....

210

- -

²¹⁰

- -

Kveite ... 304 304

- - - -

Blåkveite

..

^{461 461}

- - - -

Flyndre .... 254 254

- - - -

Uer ... 1 034 1 034

- -

^-

-

Steinbit .... , 1122 1122

=l = ^{- -}

Reker ...

·1

⁴²⁶

1

42 384

- - - -

--1-

1 I alt 111 664 35 844 10 537 63 269 384 1630 I alt pr.

11/10-58 1124 218 136 906,13 564

l

^{73 7481 -}

l -

1 Lever 81 576 hl. Tran 33 888 hl. Rogn 2 492 hl, hvorav 1 284 hl saltet, 1 208 hl fersk.

2 Rotskjær 859 tonn. ³ Rotskjær 6 tonn. ⁴ Rotskjær 276 tonn.

T'roms: U.kefangsten oppgis til 506 tonn mo,t 726 tonn uken Æør. Den innbefatter 246,7 tonn torsk, 173,5 tonn sei, 8,7 tonn brosn1e, 20,7 tonn hyse, 0,5 tonn kveite, 4,9 tonn blåkveite, 2 tonn flyndre, 33,5 tonn uer, l tonn steinbit og 14,6 tonn reker.

Vesterålen: Fva Bø me:ldes det, at seifisket siste

uke ga I 44 tonn .med .garnfangster opptil 4000 kg

på nattstå!tt bruk. U.tsiktene er gode. Andenes hadde

148 'tonn :Eisk i uken, hvorav 141 tonn sei.

Fisk brakt iland i Troms tiden l. januar-lO. okt. 1959 Anvendt til

Fiskesort ~1eng-~--~---~---~----~--- de Ising og _frysing

l

_ting ^Sal-

l

_Henging

l _metil~k

^Her

tonn tonn

l

Skrei . . . ²7 835 l 564 Annen torsk 8 202 3 912 Sei . . . 4 059 890 Brosme . . . . 519 18 Hyse . . . 1 314 l 202 Kveite . . . . 108 108 Blåkveite . . 804 804 Flyndre . . . . 21 21 Uer... 684 684 Steinbit. . . . 767 767

Størje... 2 2

Annen . . . . 10 8 Reker . . . . 878 ¹ 530 I alt¹ !25 203, 10 510

1Inkluderer Tromsø by.

tonn 3145 859 341

4 345

tonn tonn 3 126

3 431 2 828 501 112

2

10 000

l

348 348

2Tran 2 921_ hl. Rogn 3 504 hl, herav saltet 1 004 hl, fersk 2 500 hl. '

Levendefisk: Fra Levendefiskbg1ets

dis,tl~ikt

ble det i uken fø1•t til Trondheim 40 tonn lev. torsik, til Bergen 42 'tlonn o.g Oslo/ Øs.b1andet 18 ·tonn. Ber- gen mottok dessuten Era Sogn og Fjondane 6 tonn lev. småsei, fra H.ordaland 1,5 tonn lev. torsk og 3,5 tonn småsei, lyr og lomre, mest lyr.

JVIØYe og Romsdal: SunntnØre og Romsdal hadde fisketilgang fra kyst og nære banker på 212 'Donn i siste uke Ltnot 241 tonn uken før. Mest rund ·fisk - lange og brosme. Ukefangsten besto blant annet av 19,4 tonn torsk, 14 tonn 1sei, 23 ltonn lange, 28 tonn brros1ne, 25 tonn hyse, 8,3 ·tonn kveite, 4,7 tonn skate og 47 tonn hå samt skaMdyr.

FjeYne farvann: I uken kom det fra Ne\vfiound- l:andsfdtet :til AlesiUnd et fa:rtøy 1ned 60 tonn kveite og 30 tonn

~sal,tÆisk,

samt fra Vest-Grønland et fartØy 1ne.d 45 tonn

sa.~1ttfiisk.

Sam1ne fartØy .tok dessuten 8 tonn kveite ved Færøyane. Fra Island JZJom det 6 1inebåter med 20 ti.l 40 i alt med 198 tonn saltfisk.

To av dis·se

Ea1~tøyene

hadde dessuten 14 000 kg og 300 kg kve:Ute.

Sogn og Fjordane: Hå:Eang:stene fra Shet1land har vævt noe variabl·e, men værtorholdene har vært gode på feltet den senere tid. Det er ·også godt vær under kySJten, og dette bar i. uken blant annet resul- tert i en del hå fra de nære felt. Ukefangsten ble 450 tonn, hvorav 2, l tonn torsk, 0,6 tonn sei, l 0,2 tonn lange, 27,7 tonn

b1~os1ne,

2,9 1tonn hyse, 0,7 tonn kveite, 402,4 bonn hå (hvorav 40 tonn ky;stfanget) og 3

~tonn

skate.

570

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar - 3. ol<tober 1959.¹

Mengde

l

^Ising

l

Anvendt til

Fiskesort _log.fry-

Sal-l

_·

Hen-~ Her-~Fffikemel

_{· me og}

smg tmg gmg tikk dyrefor

tonn tonn wnn tonn tonn tonn Skrei ... ⁵7 976 4 630 2 312 417 617

-

Annen torsk .... 13 666 1 908 11064 51 643

-·

Sei ... 9 924 4 838 1368 3 397 225 96

Lyr

...

412 411 - 1

- -

Lange

...

^{10 129} 993 9126 lO

-

^-

Blålange

...

451 - 451

- - -

Brosme ... 6 173 15 4 310 1 848

- -

Hyse ... l 865 1828

-

^{2 35}

-

Kveite ...

1 2 344 2 344 -

- - -

Rødspette ...

·j

^{57 57 -}

- - -

Mareflyndre .... -

-

^-

-

^~

-

Ål ... 11 11 -

- - -

Uer

...

93 86 7

- - -

Steinbit. ... -

- -

^{- -}

-

Skate og rokke 388 388 -

-

^-

-

Håbrann ... 315 315 -

- - -

Pigghå ... 787 787 -

- - -

Makrellstørje .. 176 176 -

- - -

Annen fisk

....

^{455 454 - l -}

-

Hummer ... 57 57

- -

^-

-

Reker

...

76 76

- - -

^-

Krabbe ... 250

-

^{- - 250}

-

- -- -- - - -- - -

2 I alt 55 605 19 374 28 638 5 727 l 770 96 Herav:

Nordmøre ... 14189 5 182, ⁴4 659 4 252 ^- 96 Sunnmøre og

Romsdal ... 41416 14 1921³23 979 1475 1 770 -

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag og Håbrandfiskernes Salslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Saltfisk er omregnet til sløyd hodekapet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 prosent. ² Lever 14 552 hl.

3 Av dette brakt i land i form av saltfisk 4436 tonn ~: 7 630 tonn råfisk. ⁴Av dette brakt i land i form av saltfisk 1859 tonn~:

3 197 tonn råfisk. ⁵ Tran 3 954 hl, rogn 4 484 hl, herav iset l 968 hl, saltet 2 218 hl, til hermetikk 298 hl.

Hordaland: Ukefangsten ble 29,5 tonn, hvorav om.balte 5 tonn lev. fisk, l tonn sløyd torsk, 2 tonn sei og lyr, l tonn hyse, 4 tonn lange og br:osme, 0,5 tonn fisk til for, 14,5 .tonn rund hå og l ,5 tonn reker.

Rogaland: Det ble

bra.k~t

inn 75 tonn av vanlige fiskesovter.

Skagerakkysten: Ukens fiskefangst ble 55 tonn.

Oslofjorden (Fjordfisk): Det 1neldes om 5 tonn fisk.

1\!Jakrellfisket: I uken ble det brakt inn 450 tonn

kyS~ttanget

makrel,l og 225 tonn snurpemakrell fra

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar 3. oktober 1959.¹

Fiskesorter I alt

Torsk ... . Sei ... . Lange . . . . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette ..

Mareflyndre Pigghå ....

Makrell- størje ... . Hummer ..

Reker ... . Krabbe .. . Annen fisk I alt

l

^tonn 615 l 062 1150 500 121 31 6 10 598

17 14100

ising og frysing

tonn 519 675 8 121 31 6 10 543

17

Av dette til

l

sa mg ing 1 t.

l

heng-,herme tikk maling

l

^opp-

l to~~ ^l

21 1150

472

=l

tonn tonn tonn 7

366 20

55

11 920

il

⁷³²

^l

^{3931 55}

1 Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag

Revet, som ble hovet i skipsrmn og levert direkte til melfabrikken i Randesund.

Håbrann: Det ble brakt inn enkelte s1nå:slu1nper - ikke noe nevneverdig kvantu1n.

Skalldyr: Av reker hadde Oslofjorden 12 tonn kokte og 16 tonn rå, Skagerakkysten 8 tonn kokte og 25 tonn rå, Rcogaland 8 tonn kokte og 12 tonn produk:sjonsreker, Hondaland 1,5 t., Troms 14 603

~kg,

Finnm.ark 8400 kg. Av hummer melder Skag,e- rakhsk å ha tatt 1not 2 1tonn, Sunn1nøre og Romsdal 800 kg. Sis1tnevnte dis.trikt hadde også 39 000 kg krabbe, smn fo1· ø,vrig Levendefisklaget J.ne1der at det er rikelig tilgang på, og noe vanskelig aJVset- ning.

Sild og brisling.

Feit- og småsildfisket: Nord-Norge: I uken ble det i Finnmark på Varangerfjovclen fisket 200 hl si1ld.

Nordland hadde

ukefang~st

på 9200 hl, som for det 1neste ble tatt i Nord vik. Det var

~s1nåJfaHen

mussa - fabrikkvare det dreide 5eg mn.

J..Vord- Trøndelag: Det ble fisket 2485 hl - meste- parlten

feitsi~ld

13/ 19 - hvorav saltet 50, til her- metikk 130, sildolje 524 og frysing 1782 hl.

Buholmsråsa-Stad: I uken ble det fisket mn lag 8800 hl i Sør-Trøndelag, 300 på Nord1nø·re og 150

hl på Sunnmøre. Ukefiangsten var på i alt 1196 hl feitsild og 8041 hl småJSfild, hvorav henhokLsvis s.aJltet 217- 55, till hermeti1lZJk 151- 1061, s.:iJ1dolje 537 6917, agm 251 - 3, innenlands 40 - 5.

Sør for Stad:

~!fdlom

Stad og Bergen ble det 1 uken innme1dt fis1ZJet 81 O hl 1nussa og 3455 hl sflnåJs1ild samt sør for Be11gen l O 714 hl 1nussa og

1400 hl småsild.

Fjordsild: Skageraldisk .melder i uken å ha hatt ti.Jgang på l O tonn

.fjo.rdsi~ld,

1nens Fj011dfiisk hadde 15 ·tonn.

Brislingfisket: Østpå foregår det fremdeles en del nystengning, 1nen det 1neldes om tregt opptak. I Makrellfisket.!)

Anvendelse

1959 1958

---~---

I tiden

l

^{I alt}

28/9-31!0 pr. 3/10 · I alt pr. 4/10

l

tonn tonn

l

tonn Fersk innenlands . . . 49 4 094 3 978 Fersk eksport . . . . 123 565 202 Frysing . . . 130 5 ·491 3 502 Salting. . . . . . . . . . . . 2

1

757 656

Hermetikk . . . 71 557 l 167 Filetering . . . . . . . . . 9 292 542 Agn . . . . . . . . . . ^l l 481 l 104 Formel . . . . 222 420 917 Røyking . . . . 3

1

l 8

1 0

3 14

1 4 2 Diverse ... .

---~I~a~lt~~--6-lo-l-:13._7_5_0~-~-2-0-44-

1) Etter oppgaver fra Norges Makrellag

SjL.

Islands el<sport av fiskevarer

o. a. i tiden januar-juli 1958 og januar-juli 1959.

l

Januar-juli 1958 l Januar-juli 1959 Tonn l 1000 kr. l Tonn 11000 kr.

Klippfisk

...

3 359 24495 3 604 24 577 Saltfisk ... 18 628 73 724 14 760 57 287 Vinger saltet . . . l 887 6 353 465 1 390 Tørrfisk . . . 1977 18 807 4 330 42 403 Iset fisk . . . 6102 10 277 4 085 6182 Frossen fisk 36 336 210 278 42 397 251401 Reker og hummer

frosset . . . 54 796 44 l 514 Rogn frosset . . ... 574 3 410 963 4 750 Hermetikk . . . 211 5 707 120 3 636 Tran ... 4 346 14 599 6 764 22175

Rogn saltet 1968 7 976 2 227 9 251

Rogn til agn, saltet 480 1076 l 001 2 300 Saltsild ... 4 716 15 768 9 696 31 646 Frossensild . . ... 4 023 8 974 3 775 8 543 Sildolje ... 3 589 11897 1130 3 661 Uerolje ... 767 2 442 3 090 8 995 Hvalolje . . . 2 685 8 411 l 048 2 673 Fiskemel . . . 20 055 49 515 15 935 44 699 Sildemel . . . 6 716 17 419 2 094 6 245 Uermel ... 3127 7 388 5 277 13 268

Hvalmel . . . - - - ^-

Hvalkjøtt ... 944 2 406 972 2 630 Annen eksport (ikke

fiskevarer) . . ... 4 600 28 474 10 630 45 088

· - -

I alt

j

127 344

l

530 192

l

134 407 ^J 594 314

Mengdeutbytte av det norske fisket i alt pr. 26. september 1959, og i uken som endte 26. september 1959.

¹

Tonn.

Anvendelse

l ^l

^Skrei

^{l l l l}

^Lever

^{l l}

Av dette i

IJ

an.- sept.

Lodde og t~~ide- Sild Brisling Krepsdyr R~~n Annet I alt uken 1958

---+---~---~---~---~---~-=-7---T---~---~---

Fersk ... . Frysing ... . Henging ... .

26 534 45 924 53 240

l 865 1262

1482 60 826 35 056

- 377 264

136 631 89 558

3172 747 Salting ... .

Hermetikk .... .

95 483 16 984 648

102 939 2 \ - 2 401 ²35 249 ² 157 575 21 930 9 331 3 897 588 l 459 37 853

2 213 481 1600 14 597 865 1170 32

118 863 82 496 164 059 184 857 30 712 394 516 16 098

Oppmaling ... . 78 967 298 576 - r - 16 173 32 342 426 058

12 793 -

l - -

^{l 481 14 274}

l

1.=-7-8_9_6_7 ---;-1 -13-9--64-9---;-l-53_5_4_02~!-9-3_3_3 ---:----1 -7-02-4-+---12-o-6441243 677fi034

6%

Agn ... . I alt ... .

l -

^{l - l 14713}

[~6-l-191114315:275

^{l l}

---~---7---~---~---~

Av dette i uken . 20 958

Jan.- sept. 1958

l

91 679 1139 888 1486 613 l 5 255 l 6 974 \26 833\ 234 359 l

l

⁹⁹¹⁶⁰¹

1 Bygger hovedsakelig på foreløpige ukeoppgaver fra fiskesalgslagene. Ettermeldinger og korreksjoner blir ikke tatt med i uketallene men kommer bare med i talJene for «1 alt». ² Herav er 11 003 tonn (råfiskvekt) brakt direkte i land som saltfisk. Dette tilsvarer 6 397 tonn saltfisk. ³ Av dette 11 680 tonn sjøltilvirket fisk svarende til 2 685 tonn tørrfisk.

uken var opptaket 3000 skjepper og i Hus stJo det 10 000 skj. Vestpå hadde Hordaland sør for Bergen et .inntneldt kvantum i uken på 6200 sk j. brisling og 500 skj. blanding, tnens strekningen Bergen-Stad

hadde 3900 skj. brisling og 3400

~kj.

blanding.

Tålsildfisket: Det foreligger

~lZ~ke

noe vesentlig nytt. En rel\!ke, men langt fra alle

¹

trålerne har

·s1uttet av.

Islandssildfisket: Ta1let for ·innkbreringer er nå kommet opp i 348 taJngster på 1tilsammen 212 389 tnr. saltet vare og 320 296 hl fabrikksi1d.

Summary.

The Fin mark landings were l 094 tons this week and included 431 tons of cod) 175 tons of haddock) 438 tons of saithe) 5)5 tons of halibut) 11 tons of jJlaice and 23 tons of redfish. Last week 1560 tons were landed. Troms had landings amounting to 506 tons) c01njJarecl with 726 tons last week) of which) 247 tons of cocl) 173 tons of saithe) 21 tons of haddock and 34 tons of redfish were landed together with s1naller quantities of other kinds.

The Vesterålen district rejJorts of favourable saithe fishing with nets.

SunnJnØTe og Romsdal hacl landings from eaa- stal wateTS and the nearer deejJ sea grounds of 212 tons of white fish and shellfish comjJared with 241 tons last week. O ne vessel arrived front N ewfound- land) ane from J!Tl estern Green land and six from waters off I celand with eat c hes totaling 27 3 tons of salted cod) and 82) tons of halibut.

In the week's landings in Sogn og Fjordane of 450 tons) 402 tons of dogfish are included. A bo ut 3 60 tons of the dogfish landings were taken in Shetland rU/aters and the rest in coastal waters.

Of mackerel 450 tons were landed for home con- sumjJtion and 225 tons for reduction.

The jJrawn) lobster and crab landings are satis- factory.

The fat and s1nall hen-ing fisheries have imjJroved in the Nordland district) where 9200 hectolitres were landed for reduction. The Buholmsråsa-Stad district had landings of 9200 hectolitres) mostly small herrings) and the districts between Stad and Egersund 16 400 hectolitres small herring.

The sjJrat fishery continues.

From the hen-ing fields off Iceland 348 landings aTe rejJorted totaling 212 389 barrels cured hen-ing and 320 296 hectolitres fresh hen-ing for reduction.

Fetsild- og småsildfisket 1. januar - 10. oktober 1959

Finnmark-Buholmråsa¹ Buholmråsa-S tad Stad-Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ...

- -

^{2 924}

-

^{196 331 3120 331}

Saltet

...

^{2 969 370 4 383 479 1853 704 9 205 1553}

Hermetikk ... 87 2 328 3 643 12 204 2 274 45 768 6 004 60 300

Fabrikksild ... 46415 39 857 155 101 93 515 35 945 159 214 237 461 292 586

Agn ... 12 804 2 555 50149 3124 2 628 l 067 65 581 6 746

Fersk innenlands ... 1630 50 2 875 481 1390 4112 5 895 4643

I alt 63 905 45 160

l

^{219 075 109 803 44 286 211196 327 266 366 159}

I alt pr. 11/10 1958 1172091

l

^{294 092}

l

^{217 415} l 207 722 l 3 885

l

^{95 108}

l

^{393 391 596 922}

L Lodde til fabr-ikk 814 090 hl

572

Islands trålerfiske i 1958.

Ut-

landet.

I Jiiskeritidsskriftet «Ægir» av 15. september opplyses. at trå- lernes samlede fangst av torsk og uer i 1958 utgjorde tilsammen 207 341 tonn, hvorav 95 129 tonn (45,9 pst.) ble fanget på hjem- mebankene, 32 495 tonn (15,7 pst.) på Grønlandsbankene og 79 717 tonn (38,4 pst.) på Labradorbankene.

Trålernes sildefan:gst utgjorde 1697 tonn, hvorav alt ble fanget på hjemmebankene. Bare to t11ålere deltok i sildefangsten.

Den samlete fangst på 209 037 tonn karakteriseres som et meget godt resultat.

Den største del av fangsten var iset fisle, hvorav 180 405 tonn (87 pst.) ble ilandfØrt og bearbeidet i lsland.

Det ble ilandfØrt i utlandet 8298 tonn iset fisk og 8928 tonn saltet fisk, eller i .alt 17 185 tonn målt i sløyet fisk med hode.

Saltet fisk er omregnet slik at fangsten er multiplisert med 1822 når det gjelder fangsten fra hjemmebankene og med 1996 når det gjelder fangsten fra Grønlandsbankene.

Produksjonen av hermetiske Maine-sardiner.

I «Fisbing Gazette» auguSitnummer opplyses det, at frem- gangen .for Maines sardinindustri fremdeles var lite tilfredsstil- lende med kna,pphet på sild. Dessuten besto de forhåndenvær- ende fangster i de fleste tilfeller i sild som var for storfallen til å høve for nedlegging.

Maine Sardine Council meldte om totalpakking pr. 11. juni på 488 000 standar,dkasser eller mn lag 80 000 færre enn i samme periode i fjor.

Mange av de 25 anleggene som var i drift i staten i år innstillet driften atskillige dager i midten av juli, da silden for- svant omtrent fullstendig fra feltene.

Handelsavtale Island, Tsjekkoslovakia.

Det meddeles at det er undertegnet ny varebytteavtale mel- lom Island og Tsjekkoslovakia. Avtalen skal gjelde fra den er vedtatt av de to lands regjellinger til 31. august 1960 og omfatter fØlgende fiskevarer på islandsJc eksportside:

Frossen fiskefilet ..

Sild, sal,tet og"jeller frosset Fiskemel . . . .

Fiskeoljer . . . . . . . . . . . . Fiskehermetikk . . . . . . . . . . . .

Dansk fiske i august måned.

1500 tonn 5 000 2 800

l 250

3 000000 kr.

« Vestjysk Fiskeritidende» (24. sept.) opplyser, at det i august måned i danske havner ble ilandbrakt 74 000 tmm saltvannsfisk og skalldyr, hvilket er 1000 tonn mer enn i juli måned og I 4 000

N. ANTHONISEN & CO.

ETABL. 1868

BERGEN

TLF.13307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

tonn mer enn i august i fjor. I fangstmengden inngår 6500 tonn, som ble levert av svenske fiskefartøyer.

I august ble det eksportert 8700 tonn ferskfisk mot 6800 tonn i samme måned i fjor. Direkteleveranser i England er ikke med- regnet.

Det ble brakt i land 5700 tonn flatfisk, hvorav 5100 tonn rødspette. Der er en mindre økning både in forhold til juli i år og august i fjor.

Torskefisket utbrakte 2900 tonn eller 900 tonn mer enn i august i fjor.

Sildefisket ga 42 100 tonn, som er 2900 tonn mer enn i august i fjor og 16 700 tonn mer enn i juli i år. Mesteparten ble tatt med trål i NordsjØen og Skagerak, nemlig 29 800 og lO 500 tonn, og ble benyttet til mel- og oljefabrikasjon.

Av brisling ble det tatt 400 tonn, vesentlig i Skagerak, Belt- havet og Kattegat.

Makrellfangsten utgjorde 1700 tonn eller 1200 tonn mindre enn i august i fjor.

Av ål ble det tatt 400 tonn og av håbrann 90 tonn.

Belgias fiskerier.

Pensjonsordning for fiskere?

Den belgiske fiskeflåte besto ved årsskiftet av 441 enheter mot 446 året før. Sammenliknet med førkrigsåret 1938 var det en nedgang i antallet på 68 båter. Tonnasjen var i samme tids- mm steget fra 28 037 bruttotonn til 29 105, og drivkraften fra 59 672 til 73 872 hk. Utviklingen har sin forklaring ved at ny- konstruksjonene særlig består i store og mellmms,tore fartøyer.

De Heste båter og især de store er forsynt med alt modeTne utstyr.

Det samlete utbytte av det belgiske fiske ri 1958 utgjorde ifØlge Fisl~erirådet 50 090 tonn til en verdi av 511 mill. belgiske francs (61,6 mill. kr.) eller litt mer enn i 1957, da utbyttet var 49 557 tonn og verdien 492 mill. francs. De direkte leveringer i utlandet utgjorde 7008 tonn, hovedsakelig fisk fanget ved Island.

Det var en stigning på 1000 tonn sammenliknet med 1957.

Fiskets to stØrste hovedproblemer i Belgia er de nedgående fangster i Nordsjøen og vanskelighetene med å skaffe mannskap til fisket.

Anstrengelsene går især ut på en modernisering av flåten for å Øke rentabiliteten. Det ytes lån til nedswtt 11ente til nybyg- ginger. Lånene utgjØr 70 pst. for hjemmebyggete båter med belgisk materiell og 50 pst. for fartøyer som bygges i utlandet.

Ennvidere gir regjeringen særlige premier til skipsgutter og har under overveielse en gunstig pensjonsordning for fiskere, idet en ønsker å gjøre fiskerinæringen mer tillokkende for de unge.

Færøyingenes fiske ved Grønland.

Følgende herom gjengis fra «Dansk Fiskeritidende» 25. sept.:

«Grønlands landsråd under forsete av lagmann Peter Mohr Dam har fm1handlet om de fremtidige vilkår for færøyske fiskeres adgang til å drive fiske på grønlandsk sjØterritorium og til å

etable1~e landstasjoner til behandling av fisken, meddeler mini- steriet for GrØnland.

Det ble mellom landsrådet og den færøyske delegasjot1 opp- nådd enighet om, at det tillates færøyske fiskere å etablere en rekke landstasjoner på nærmere angitte vilkår. Det dreier seg om seks stasjoner på vestkysten, hver på fra 15 til 20 båtlag, og tillatelsen omfatter dessuten etablering av stasjoner på østkysten på et område ved Lindenowsfjorden. Vilkårene for anvendelsen av fiskeristasjonene skal være de samme, som gjelder for :Eiskeli-

Nr. 42, 15. oktober 1959

stasjonene ved Færingehavn og Ravns StorØ, herunder også anvendelsen av avgiftsreglene.

De grønlandske fredningsbestemmelser skal respekteres, og det understrekes, at hverken selfangst, fangst av saltvanns-lakse- arter eller innsamling av fugleegg må finne sted. Færøyske fiskere må ikke være i besittelse av laksegarn eller skytevåpen. Avtalen går videre ut på, at landsstyret i stØrst mulig utstrekning vil medvirke til plasering av unge grønlendere på færøyske bank- fartøyer og i båtlag på like vilkår med færøyske fiskere.

Grønlands landsråd og det færøyske landsstyre vil i fellesskap arbeie for, at de Økonomiske forutsetninger for færøyske fiskeres frivillige fiske til grønlandske anlegg snarest mulig kan blti en realitet.

Sommeren 1964 skal avtalen opptas til fol'l1andling mellom landsrådet og landsstyret. Såfremt det ikke under disse forhand- linger oppnås enighet mellom partene kan stasjonene dog be- nyttes til utgangen av sesongen 1967.» - -

I .en omtale av satmne sak i » Vestjysk Fiskeri tidende» skrives det, at «den nye færøysk-grønlandske fiskeriavtale skal vææ med til å skape grunnlaget for Grønlands industrielle utbygging i fremtiden. Det felles «storfiskeri» skal gi den fornødne mnset- ning til den preserveringsindustri, som skal oppbygges i de kom- mende år for å gi eksistensmulighet fOT et moderne grønlandsk samfunn»,

Videre opplyses det, at de 57 milll. kvoner som er bevilget til første etappe av Grønlands industrialisering i det vesentlige skal brukes til oppretteffie av en rekke store fiskeriindustribedrif- ter i Vest-Grønland. Det færøysk-grønLandske fiskeri vil få stor betydning for sikring av så store tilførsler til denne grØnlandske industri at den kan holdes i gang konstant med stor omsetning, hvilket både vil gi grønlandsk beskjeftigelse og eksportinntekt og skape mulighet for bedre betaling for fiskefangstene.

Fiskeindustrien ventes å være ferdig til 1964j65 og skal især omfatte filetering og frysning av fisk, opplyses det.

Islands torskefiske.

IfØlge underretning Era Fiskifjelag Islands utgjm:de utbyttet av Islands torskefiskerier pr. 31. august i år i alt 310 116 tonn satnmenliknet med 304 701 tonn samtidig i 1958. Av kvantumet er 4022 tonn iset for eksport (i fjor 6054 tonn), 194 159 tonn filetert (i fjor 182 452 tonn), 39 241 tonn hengt som stokkfisk (i fjor 39 246 tonn), 60 339 tonn saltet (i fjor 70 357 tonn), 8057 tonn levert til melfabrikker (i fjor 3259 tonn) og 4298 tonn brukt til andre anvendelser (i fjor 3333 tonn). Vektene gjelder slØyd fisk med hode.

Hollandske forskere foretar rekeundersøkelser på Doggerbank.

«The Fishing News»' (2. oktober) korrespondent i Newcastle- on-Tyne melder at hollendere avsøker Dogger Bank i håp om der å kunne påbegynne rekefiske i stor stil.

Da han samtalte med en av forskerne ombot11d i det hollandske fiskeriforskningsfartøy « Willem Beukelz» ble det ham fortalt, at hele teamet hadde utfØrt undersøkelser av området for å pøve dets muligheter for rekefiske.

Det er den store ll"'eken hollenderne legger a11. på, og årsaken til at de søker nye forsyningskilder skyldes nedgangen i deres egen tilsvarende hjemlige næring (de eksporterer betydelige kvanta til Belgia og Frankrike) utfor De Frisiske Øyer.

En av de fire forskerne ombord i ^« vVillem Beukelz» uttalte da fartøyet kom inn til Norbh Shields: «Lykkes det å bevise, at det

574

er nok av reker på området kan det bli til stor vinning for den hollandske rekeindustri, og selvsagt også for andres,»

«Det er en meget innbringende næringsvei og så vidt vi vet har det ikke vært gjmt alvorlig forsøk på å vurdere områdets muligheter.»

Hva fiskerstreiken i British Columbia kostet.

«Fisheries Council of Canada Bulletin» for 8. sept. gjengir en del data vedr. kostnadene av den to ukers streik som rammet fiskeriene i British Columbia i sommer. «:Racts on Fish» Era Fishe-

mes

Association of B. C. er den egentlige kilde til beregningene over streikens kostende.

Det skrives:

Fiskerne: Laksegarn-fisker;ne tapte minst fire millioner dol- lars beregnet utfra ventede innsig av fisk. Streikeoppgjøret i 1959 skaffet dem bare to endringer utover det tilbud Fisheries Asso- ciation .fremsatte fØr streiken, som hvis akseptert hadde avver- get den. Således oppnådde de en kvart cent på pinks og en halv cent pr. pund på «SWmner and northern chwns».

Gjennomsnittsfang'st de seks siste år har vært 45 mill. pund pinks og 11 mill. pund chums. Fangsten i de kommende 22 år av disse sorter vil således medgå for å gjenvinne streiketapet.

Ingen (nØyaktig beregning kan foretas nå!r det gjelder de store tap som ble påfØrt tusener av andre .fiske11e - !akse-dorge- fiskere, trålere, kveitefiskere, krabbe- og rekefiskere, som ikke hadde del og ingen stemme i tvisten, men ble tvunget ut i strei- ken av fagforbundet.

Folk på hjeLpeskip (tendermen): Grunnlønnen pr. måned for

«tendermen» utgjør gjennomsnittUg $ 380 (med 15 dager fri hver måned), hvormed den to. uker lange streik kostet hver

«tendermatr» $ 190. Avtalen etter streiken brakte en månedlig økning på $ 5 mer enn foruts.att i tilbudet før streiken. Det vil dermed med økningen på $ 5 ta 38 månder å gjenvinde de tapte $ 190. De &alUme folk har gjennomsnittlig ifire til fem måneders arbeid pr. år bare med laks, hvonned det ved hjelp av den nye lønnssats vil ta 8 til 10 ålr å gjenvinne fortjenesten, som gikk tapt under streiken.

Arbeidere på land: Disse fikk to cents mer pr. time enn til- budt før streiken. Med den nye grunnsatse111 for kvinn& på $ 1,47 pr. time vil det ta 73Y2 timers arbeid å utlikne for hver lØnns- time som gikk tapt under streiken. På mennenes nye grunnsats

$ 1,67 pr. time vil det ta 83Y2 times arbeid for hver time som gikk mpt.

Dermed vil det ta 147 ukers beskjeftigeLse f01r kvinner og 167 ukers beskjeftigelse for menn å gjenvinne den inntekt som gikk tapt i disse to ukers streik.

Foæ de som arbeider året rundt er dette ensbetydende med om lag tre års anbeid, mens det for de som bare arbeider i laksesesongen betyr 12 års arbeid å gjenvinne tapet av streiken.

Elektrofangst av sardiner.

Nedenstående gjengis fra «F:isheries Newsletter» (augustut- gave):

Elektrisk fiske består i ahninnelighet av å utsende elektriske strømninger av visse styrker i vannet, hvilket tiltrekker fisken og fratar den bevegelsesevnen i to-tlle minutters tid eller det tidsdo111111et som trenges til å fange den enten med sugepumpe eller not (garn).

Fisken reagerer forskjellig på forskjellige elektriske strøm- ninger. Likedan reagerer fisk i fo11hold til sin størrelse forskjel- lig på en konstant strømning.

Når en svak elekh·isk sllr;ømning utsendes i vannet reagerer f~sken ved å bevege seg rykkevils eller skjeLve og svømmer .ut av det elektriske felt. I et kraftig kotinuerlig elektri~k felt trekkes fisken til anoden, og bukker under for strømmens paralyserende virkning når den kommer ganske nær til anoden.

For fangst av sardiner er det nok bare å tiltrekke og ikke å paralysere fisken. Denne teknikk er blitt gitt navnet elektro- taksis. Elektrodreping av rfisk -benevnt eLektro-nCljl-kotisering- er brukbart hovedsakelig ved fangst av større fisk, som haier eller hvaler.

Prin,sippene for elektrisk tiltrekning eller pairialyse av fisk har gitt foranledning til meget forsøksarbeid med forskjellige metoder, så som elektriske <llngler til tunfiskfangst, konsentrering av fiskestimer på overflaten av vannet, og «flokking» av fisk ved hjelrp av elektriske garn, barrierer etc.

Det marokkanske sardinfartøy «El Morchid» er utstyrt med en sugepmn,pe og en «kanon». Sugepumpen er simpelthen et gum- m,:i,rØir med 10 tommets diamete~, som kan senkes· 74 meter ned for å suge opp fisk som er blitt tiltrukket ved hjelp av anoden på slangemunningen. Den elekt11iske impulsen u·ekke1·

fisken til for 2

a

3 minutters tid hver gang eller for tiden som er påkrevd til oppsuging av fisken gjennom røret. Fremgangs- måten gjentas hver gang en stim lokaliseres.

«Kanoen» er ennå enklere. Den drives med komprimert luft og kan skyte en elektrode festet til en flytende ka.be1 oven· en avstand av opptil 100 meter midt inn i en overflatestim av fisk.

Når elektroden treffer vannet begynner fartøyets generator å overføre •en elektrisk impu1s. På mindre enn et sekund er fisken innenfor en radius på 10 meter samlet rundt elektroden. Dernest nærmer fartØyet seg til fisken og haler den ombord med not (gam) eller sugepumpe.

Denne metode benyttes til sardiner, pilchards og fisk av liknende størrelsesorden.

«El Morchid» er også utstyrt for å kunne produsere vann- sprØyt eller dusj. Utstyret består i et kraftig dusjliknende appa- llat i sltor skala, som kan pumpe og sprØyte sjøvann. Sardiner tiltrekkes av vannsprØyt og kommer opp til overflaten.

«El Morchid» skal operere i samarbeid med Marokkos fiskeri- forskningsinstitutt, som skal holde fartøyet informert om vann- tempemturer, saltholdighet, planktonfordeling. etc. Fartøyet skal også eksperimentere med tunfiskfangst ved hjelp av nøter( garn) utstyrt med elektroder.

Frossenfisk fra New Zealand til Hellas.

Av en notis i «Fi.Sh Trades Gazette» for 3. oktober fremgår det, at 40 .tonn frossen fisk er blitt sendt til Hellas fra Auck- la!l1d, New Zealand. Fiskep1aJrtiet, som omfattet 1550 kartonger, er en prøveskipning, og kan bli fmløperen for en betydelig new- zelandsk eksporthandel.

((Spitzbergen» - Vest-Tysklands største tråler.

I «AFZ» for 26. sept. omtales den nye tråler «Spitzbergen»

som i de siste dager av august ble levert fra Seebeckwerft, Bre- merh<lJven til Hochseefi.scherei «Spitzbergen» Hdnrich ·wohler

& Co, KG., som er nyopprettet og for øvrig nær tilknyttet Nord-

deutschen Hochseefischerei A. G., Bremerhaven. Tråleren med sine 842 bruttotonn og 317 netto registertonn er den, tyske hav- fiskeflåtes stØ11Ste skip.

Den for det meste klinket1e, meget kmftige «Spitzbergen»

er en videreutvikling av Seebeckwerfts bekj.ente Type 1954j55, hvotav 20 enheter er satt i d11ift. Den er imidlertid både lengre

og noe bredere og dens mål er: Lengde 66,85 m, lengde m.p.

59,5 m, br.edde 9,75 m, dyhde i riss 5 m, største dypgående 4,2 m. Begge med beskyttelseskjøleanlegg (Deckenki.ihlanlage) ut- styrte fiskerom har et rominnhold på 515 m3, Mellom dem og maskinrommet er det midtskips oppstillet et Schlotterhose fiskemelanlegg med en daglig b.earbeidingskaJpasitet på 15 tonn på hvis sider det befinner seg lasterom for fiskemel på 64 m3.

Til samlebunker for råJstoff til anlegget fører det tre ·Luker fra a11beidsdekket forenom trålspillet på 2 X 1400 favner (damp- drevet). Trandamperi er som vanLig innrettet under broen og har tilhØrende trantanker på om lag 35 m3, Beskyttelsen på ar- heidsdekket er det lagt ekstra vekt· på gjennom skanseklednin- ger i større høyde enn vanlig. Hsket foregår fra styrbm'd side, mens aktre sidedekk er bygget helt ut og frem til broen for å innvinne oppholdsrom. Det er enm~idere gitt avkall på en utgaJng fra stya·ehuset, sådan at man kun kan nå detne fra styrbord side eller innen- og nedenfra.

Som hovedmaskin er installer,t en innkaJpslet tre-trins ekspan- sjono:naskin bw~~get av Seebeckwerft med tilkoblet Bauer-';t,rach spDldarnpturbin av t)'iPe 2,4 fra AG. « \t\T esser>>, B.r.emen. Normal- ytelsen er IIOO HK ved 125 o. pr. m. beregnet for 13 knob.

Også denne representerer med hensyn til økonomi en forbedret videreutvikling av tidligere konstruk•sjoner. Den nØdvendige damp leveres av en for oljefyring innrettet kjel med tre fp~ganger (Dreif- lammroJ111kssel) med tre Børger-Regelbrennene, forsert trekk, en heteflate på 240 m2, normaltrykk på 16 atm. og en overheter- temperatur på 310°, Det elektriske nett forsynes fra tre M\t\TM dieselagliegaJter hver på 60 HK og "10 kilowatt. Ved vanlig gange er kun en i drift o.g kun ved fiske er det behov for den annen, således <llt et agregat alltid blir i reserve. Pumpene drives elektrisk.

Til brenselolje og dieselolje er det tank,plass ombord til ca. 300 m3, Oppholdsrom er innrettet akter og midtskips for vanlig be- setning på 29 mann. I forskipet under bakken kan det under- bringes ytterligere seks saltfiskarbeidere, eller eventueLt senere oppstillles fiskebearbeidings-maskiner. Til den nautiske utrust- ning hØller blant annet gyrokon"LpaJss av type Standard IV med selvstyring, ekkolodd, tillikemed en ny av Atlas-verkene videre- utviklet Ratheyon Pathfinder, Radar Atlas-MP 1500 (50) med en med 50 mil utvidet rekkevidde. Innbygging av nok et 32-mils- radaranlegg er tatt i betraktning.

Det hollandske sildefiske.

I uken .som endte 3. oktober ble det i hollandske havner ilandbrakt 26 421 tnr. saltsild mot i tilsvarende uk i fjor 29 283 tnr. Siden fisket begynte har det vært ilandbrakt 249 595 tnr.

matjessild, liS 523 tnr. fullsild, 75 193 tnr. rundsaltet vare og 21 522 tnr. tomsild - i alt 464 833 tnr. mot i fjor 380 297 tnr.

ATLAS EKKOLODD RCA RADAR

AKSJESELSKAPET

NERA

P.B. -4060 OS L O Tlf. 461950

Utførselen av fisk og fiskeprodukter i juni 1959 og januar-juni 1959 fordelt på land

Etter Statistisk Sentralbyrå månedsoppgaver Vare og land

Fersk sild og brisling

Frankrike ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Andre land ... . I

alt ... . Fersk fisk ellers

Sverige ... . Belgia-Luxemburg ..

Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Andre land ... . I

alt ... . Frossen sild og brisling,

unntatt fileter

Belgia-Luxemb. . .. . Bulgaria ... . Frankrike ... . Nederland ... . Polen ... . Sovjet-Samveldet ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Østerrike ... . Nigeria ... . Andre land ... . I

alt ... . Frossenfisk ellers, unnt.

fileter

Sverige ... . Frankrike ... . Italia ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . U.S.A . . . . Andre land ... . I

alt ... .

Frosne fileter av fisk

Sverige ... . Frankrike ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Østerrike ... . U.S.A . . . . Andre land ... . I

alt ... . Saltet sild og brisling

Danmark ... . Sverige ... . Frankrike ... . Sovjet-Samveldet ... .

Juni Tonn

Jan.- juni Tonn

804

11

4 851 802 3 144 - 17 200 - 12 519 62 382 73 39 702 236

32 71

5

25

l

740 300 42

5

2 456

6

700

121 1281

225 341

261

72 l

745

2

31 36 144 188 16 958

l

375 319

Slj

63[

69 347 906 27 l

929 507 2 120 426 83 7 655 90 479

114

12 403

436

l

958 737 521

2 728

7 604 2 490 8 368 4 270 8 490 190

776

846 39 414

65

68 369 781

l

053 375

l

414 4 125

l

661 379 100 544 487 689

l

134 295 584 3 963 939 10

775

3 130

111

1570

- 843

659 34 225

Vare og land

Vest-Tyskland ... . U.S.A . . . . Andre land ... .

I alt ... . Saltet fisk ellers

Hellas ... . Italia ... . Vest-Tyskland ... . U.S.A . . . . Andre land ... . I

alt ... .

Tørrfisk

Belgia-Luxemb . . . . . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Belgisk Kongo ... . Fr. Kamerun ... . Ghana ... , Liberia ... . Nigeria ... . U.S.A . . . . Andre land ... . I

alt ... . Klippfisk

Italia ... . Portugal ... . Spania ... . Port. Vest-Afrika ... . Port. Øst-Afrika Trinidad og Tobago Cuba ... . Mexico ... . Nederl. Vestindia ... . U.S.A . . . . Brasil ... . Peru ... . Venezuela ... . Andre land ... . I alt ... .

Skalldyr, ikke hermetiske

Danmark ... . Sverige ... . Belgia- Luxemb.

Frankrike ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I

alt ... . Medisintran

Finnland ... . Nederland ... . Spania ... . Tsjekkoslovakia ... . Tyrkia ... . Vest-Tyskland ... . Østerrike ... . U.S.A . . . . Brasil ... . Chile ... . Andre land ... .

I alt ... .

Unl · ·

l

J . l

^Jan.-

l

T ]Ulll

onn Tonn

81 l 569 31

l

810 36

l

733 921 41 880

79 48 16 20 163 17 2 o

l

142 19 41 2 202

11 2

435

_l

l

505 lO 53 43 25 145 13

2

37 488

l 33

86 2 441 o 23

4 l

16 218

4

o 266

o

l

2

53 14

123 2 593 423 268 170

3 577

46

l

135 69 39 29 49

725

136 172 12 457 12 148 15 017 186 3 062

l

359 485 351 200

l

717 151 96 301

3

545 24 430 757 12 664 45 327 45 19 127 924

33 10 l

530 34 37

46

301 24 27

33

351 69

2

352 l 276

Vare og land

Veterinærtran. l

Danmark ... . Finnland ... . Sverige ... . Belgia-Luxemb. . .. . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Østerrike ... . Hong Kong ... . Brasil ... . New Zealand ... . Andre land ... . I

alt ... . Sild- og fiskehermetikk

Sverige ... . Belgia-Luxemb . . . . . Eire ... . Frankrike ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Fransk Ekvatorial-

Afrika ... . Nigeria ... . Sør-Afrika-Sambandet Canada ... . U.S.A . . . . Austral-Sambandet ..

New Zealand ... . Andre land ... . I

alt ... . Skalld_yrhermetikk

Sverige ... . Frankrike ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Canada ... . U.S.A . . . . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I

alt ... . Sildemel

Sverige ... . Belgia-Luxemb.

Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Østerrike ... . Andre land ... . I

alt ... . Annet mel av kjøtt, fisk, krepsdyr og bløtdyr;

gr akse

Danmark ... . Finnland ... . Frankrike ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Østerrike ... . Andre land ... .

I alt ... .

Juni Tonn

24 71

11

19

3

14

6 7

80 235

6

40 12 28

10

290 22

4

16 83 129 626 126 56 67

l

515

80 50 4 382

210 200 2501 100 -l

95 79 151 l 085,

Jan.- juni Tonn

508 369 72 25 168 88 50 65 81 36 35 500

l

997 61 240 92 217 58 2 913 225 37

66

676 534 4 097 985 206 709 11

116

36 59 973 16 13 41 12 93

l

243

2

143

4

121 10 006

l

525 5 567 23 102 431 3 530 497 840

l

329 53 091

2 980 500

l

238

486

2 655

300

336

605 485

9 585

Fiskerne og farkostene i vårtorskefisket i Finnmark 1958

Ved sekretær SvERRE MoLLESTAD.

Denne undersøkelsen bygger på de opplysningene som ble gitt ved innmelding til oppsynet under vår- torskefisket i Finnmark i 1958.

De som deltar i vårtorskefisket i Finnmark skal gi melding til oppsynet i vedkon1mende oppsynsdistrikt når de begynner fisket. Melding gis på særskilt skjema som inneholder forskjellige opplysninger både om farkost og mannskap. På skjemaene som ble benyttet for 1958 var det således blant annet spørs- mål om farkostens navn og registreringsmerke, båt- type, båtens lengde og byggeår og om hvilket red- skap som ble benyttet. Det var liste over mannskapet med opplysning om navn og adresse, fødselsår og hjemsted for hver enkelt mann. Det var dessuten spørsmål om fiske var eneyrke, hovedyrke eller bi- yrke og om vedkommende også hadde deltatt i vin- tersildfisket ogjeller lofotfisket i 1958.

meldinger for samme båt. Materialet ble renset for alle slike dobbelttellinger før det ble bearbeidet.

Materialet er imidlertidig ikke fullstendig da en ikke har fått skjema for alle farkostene som deltok i fisket. Tallene for deltakingen er derfor for lave.

Det materialet som er bearbeidet omfatter l 486 farkoster og 7 135 mann. Til sammenlikning kan nevnes at fylkesmannens telling pr. 19. mai 1958 omfattet 2 440 farkoster og 9 986 mann. Den totale deltakelse, det vil si summen av innmeldinger i de enkelte oppsynsdistrikter, var 3 143 farkoster og 12 646 mann. I disse siste tallene er det imidlertid med dobbelttellinger da en del farkoster som nevnt blir innmeldt i flere distrikter.

En antar likevel at det materialet en har bear- beidet skulle være tilstrekkelig til å gi en pålitelig aldersfordeling av de fiskerne som deltok i vårtorske- fisket i Finnmark i 1958.

Finnmark er inndelt i flere oppsynsdistrikter under fisket. Når en farkost flytter fra et oppsynsdistrikt %

til et annet, må det gis ny melding i det nye oppsyns-

distriktet. Det hender derfor at det blir gitt flere

^/~

. . ^{: . ..}

^o

/' · .

Tab. l. Deltakelsen i vårtorskefisket i Finnmark i 1948, 1954 og 1958.

Antall mann: Prosenttall:

1948¹ 11954²11958² 1948 11954

i

1958

Hjemsted:

l

Hordaland og

Bergen ^{• • l l l • • •} - 16 149 ^- 0,3 2,1 lv1øre og Romsdal . l 73 378 0,0 1,5 5,3 Nordland ... l 612 l 166 2 202 18,9 23,1 30,9 Troms ... 3 327 l 912 2 768 39,0 37,9 38,8 Finnmark ... 3 545 l 780 l 580 41,6 35,2 22,1 Andre fylker ^{l • • • •} 38 101 58 0,5 2,0 0,8

RedskajJ:

Trål ^{• l} • • • • • l l . l . - 346 l 073 - 6,9 15,0 Garn ... 231 199 l 471 2,7 3,9 20,6 Line ^{• l l • • • l l l • • •} 3 346 601 669 39,3 11,9 9,4 Juksa • • • • • • • • l . l l 934 l 339 2 180 22,7 26,5 30,6 Line/juksa komb. 2 245 l 678 828 26,3 33,3 11,6 Andre komb ... 767 885 914 9,0 17,5 12,8 I alt ... 1 8 5231 5 0481 7 1351 100,01 100,01 100,0

1 Etter fiskeritellingen i 1948.

2 Omfatter bare de som er med i aldersundersøkelsene.

It?

/O

8

6

2

. . .

.

^/

:

^/

0 /

l \ •

l \ •

l ' •

l

:, .,

J:. l

... 1948 ----1954 --1.958

1/m:Yert?o· 25- .50· 35- "'O- -1.5- 50- S.S- 60- 65- 70og 20 24 29 3-1 99 4~ '1'9 S4 S9 6_,. 69 mer

/!Ider

Fig. l. Fiskerne som deltok i vårtorskefisket i Finnmark i 1948, 1954 og 1958, fordelt prosentvis etter alder.

Nr. 42, 15. oktober 1959

Det er tidUgere foretatt en ljgnende undersøkelse for 1954 (se «Fiskets Gang» nr. 5, 1955). En har dessuten tall fra fiskeritellingen i 1948. Tall for årene 1948 og 1954 er derfor benyttet som sammenlignings- grunnlag.

gjengjeld har deltakelsen med line gått sterkt tilbake, mens deltakelsen med juksa har økt noe. En viser ellers til tabellen.

%

Deltakelsen av fiskere. 14-

Som nevnt er ikke materialet fullstendig, men det kan likevel være av interesse å se hvordan deltakelsen

12

fordeler seg på fylker etter mannskapets hjemsted og på redskapsklasser.

Tabell l viser deltakelsen i vårtorskefisket i Finn- lO mark i 1948, 1954 og 1958, fordelt både etter mann- skapets hjemsted og etter det redskap som ble be- nyttet. Tallene for 1948 er fra fiskeritellingen, mens tallene for 1954 og 1958 bare on1fatter de som er med 8 i aldersunden:økelsene for disse årene.

Hovedmassen av fiskerne hørte hjemme i Finn- mark, Troms og Nordland. Av de som er 1ned i un- 6 dersøkelsen for 1958 var således 22, l pct. fra Finn- mark, 38,8 pct. fra Troms og 30,9 pct. fra Nordland. ₄ Tilsammen var 91,8 pct. av mannskapene fra disse tre fylkene. Prosentvis har det vært tilbakegang i deltakelsen fra Finnmark, mens Troms har omtrent samme prosent i de tre årene og Nordland og andre 2 fylker har økning. Dette har vel sammenheng med endring i deltakelsen 1ned de forskjellige redskap.

Deltakelsen med trål er gått opp fra 6,9 pct i 1954 til 15,0 pct i 1958, mens det ikke var noen deltakelse med dette redskap i 1948. Også for garn

/t2

har det vært betydelig stigning, fra 2, 7 pct. av alle i 1948 til 3,9 pct. i 1954 og 20,6 pct. i 1958. Til

/O Tabell 2.

Fiskere .yom deltok

i

vårtorskqisket

i

Finnmark

i

1958,

fordelt etter hiemsted og redskap.

~

Redskap:

8

Hjemsted Line/

Andre I alt Trål Garn Line Juksa juksa komb.

komb.

6

l

Rogaland ^{l l l l l l}

7

^{- -} - - ^-

7

Hordaland ^{l • • l} l

135 9

^{- - - -}

144 4

Bergen ...

5

- ^- - ^{- -}

5

Sogn og Fjordane

3

^{- - -} - -

3

l'v1øre og Romsdal

364 lO 4

^{- - -}

378

Sør-Trøndelag

.. 28

^{- - -} - ^-

28 ²

Nord-Trøndelag .

7

^{- -}

4

- ^- 11

Nordland .. l. l.

87 430 372 685 228 400 2 202

Troms • • • • l l . l l

365 592 246 l 154 240 171 2 768

I tabell 2 er fiskerne som deltok i vårtorskefisket

. . ^{. .}

Trål

ti'arn L/l?e

- - - Jvk.sa

', ' '

··· · · · ·· E17ef/rke - - - - Hol/ed yrke

---8/~rke

\

\ \

\

\

\

\

\

\ '

^\ _\

·. . _{. .}

\ ^{\ \} _\

\

'

^\

Finnmark ^{l . l l • •}

69 426

Andre fylker og

46 336 360 34311

⁵⁸⁰ l/nr:ler2o- 2.5- 30- 3.5- 40- -f5- 5o-

.5.5-

60- 65- 70og

~o R4 29 3"1 ~9 -f4 "19 oH 59 6-f. 69 mer uoppgitt ^{• l l l l}

3 4 l li

^-

- 9

I

alt ...

11 07311 4711 66912 1801 8281 91417 135

578

//Ider

Fig. 2. Vårtorskefisket i FinnmaTk 1958. Fiskerne fordelt pro- sentvis etter alder, redskap og yrke.

i Finnmark i 1958 fordelt etter hjemsted og redskap.

En skal her bare peke på at de fleste fiskerne fra Sør-Norge drev med trål, mens de andre redskapene var dominerende for Nordland, Troms og Finnmark.

Foruten de redskapene som er spesifisert, er det ført opp en del under «andre kombinasjoner». Det er en samlepost for mange redskapskombinasjoner som kan

forekomme, men gjelder særlig kombinasjonene garn/

line, garn/line/juksa og garnjjuksa.

En har også sammenholdt farkostenes hjemsteds- fylke med fiskernes hjemstedsfylke for å undersøke i hvilken utstrekning fiskere går ombord i fartøyer fra andre fylker for å delta i vårtorskefisket i Finnmark.

Av plasshensyn har en ikke tatt med noen tabellarisk

Tabell 3.

Aldersfordeling av fiskere som deltok

i

vårtorskejisket

i

Finnmark

i

1958.

Alder:

Under!

₂₀

2Q--I 25-

_{24 29}

l ^30-

₃₄

l

^35-₃₉

l ~~-l

^45-₄₉

_l ^50-

₅₄

l ^55-

₅₉

^{l 60-}

₆₄

^{l 65-~}

69 og mer gitt

^{70 IUopp-}

^{I alt.}

l l l l l

1571 l

Alle ^{l • • l l l l l l l l l l l l} 620 654 717 826 882 890 764 690 486 362 38 49 7 135

Hjemsted:

Hordaland og Bergen 16 30 26 22 19 15 6 4 6 5 - - ^- 149

Møre og Romsdal

...

37 49 42 62 54 37 32 42 9 12 2

-

- 378

Nord and ... 160 221 213 244 289 305 237 242 144 95 38 5 9 2 202 Troms • • • l . • . • l ' . l . 294 214 269 284 306 325 311 273 220 152 85 13 22 2 768 Finnmark ^{• l l . l l • • • •} 109 135 157 205 204 203 173 123 105 97 32 20 17 l 580

Andre fylker uoppgitt 4 5 lO 9 lO 5 5 6 2 l - - l 58

Redskap:

Trål ^l l . l . l . l l l l l l . l 90 132 148 159 154 118 95 97 36 38 4 l l l 073 Garn ^{l l . l l l l l l} • • • l . 108 120 137 176 162 210 177 150 107 64 37 8 15 l 471

Line ... 70 74 75 86 86 84 69 61 36 15 7 l 5 669

Juksa ^{l . l l . l • • • l l l l .} 216 165 189 206 255 246 235 218 181 156 75 18 20 2 180

Line/juksa komb ... 77 75 78 95 104 101 86 78 64 41 19 7 3 828

Andre komb. ^{• l . l l . l} 59 88 90 104 121 131 102 86 62 48 15 3 5 914

Yrke:

Eneyrke ^l • • l . l l l l l l l 361 421 462 543 552 518 441 366 256 200 83 19 18 4 240 Hovedyrke ... 121 138 135 164 194 229 211 197 139 94 37 8 23 l 690 Bi yrke ^{l l l l . l l l l} • • l . 26 17 33 40 41

l

^{47 28 19 21 14 8 5 l 300}

Uoppgitt ... 112

l

⁷⁸ 87

l

⁷⁹ 95

l

⁹⁶ 84

l

^{108 70 54} 29

l

^{6 7}

l

⁹⁰⁵

l

l

Prosentfordeling :

Alle ^{• • l • • l} l . l . l l . l . 8,7 9,2 10,0 11,6 12,3 12,5 10,7 9,7 6,8 5,1 2,2 0,5 0,7 100

Hjemsted:

Hordaland og Bergen . 10,7 20,1 17,4 14,8 12,8 10,1 4,0 2,7 4,0 3,4 - - ^- 100 Møre og Romsdal

...

9,8 13,0 11,1 16,4 14,3 9,8 8,4 11, l 2,4 3,2 0,5 - - 100 Nordland ... 7,3 10,0 9,7 11,1 13, l 13,9 10,8 11,0 6,5 4,3 l, 7 0,2 0,4 100 Troms ^{l . l l . l l l l . l l l} 10,6 7,7 9,7 10,3 11,1 11,7 11,2 9,9 7,9 5,5 3,1 0,5 0,8 100 Finnmark ^{• • l • • l l • • l} 6,9 8,6 9,9 13,0 12,9 12,9 10,9 7,8 6,6 6,1 2,0 1,3 l' l 100

Redskap:

Trål ... 8,4 12,3 13,8 14,8 14,4 11,0 8,9 9,0 3,3 3,5 0,4 0,1 0,1 100 Garn ^{l . l • • l} • • • • l l . l 7,4 8,2 9,3 12,0 11,0 14,3 12,0 10,2 7,2 4,4 2,5 0,5 1,0 100 Line ... 10,5 11,1 11,2 12,9 12,9 12,6 10,3 9,1 5,4 2,2 1,0 0,1 0,7 100 Juksa ^{l l l • • l} • • • • • l l l 9,9 7,6 8,7 9,4 11,7 11,3 10,8 10,0 8,3 7,2 3,4 0,8 0,9 100 Line/juksa komb. . ... 9,3 9,1 9,4 11,,5 12,5 12,2 10,4 9,4 7,7 5,0 2,2 0,9 0,4 100 Andre komb ... 6,5 9,6 9,8 11,4 13,2 14,3 11,2 9,4 6,8 5,3 1,6 0,3 0,6 100

Yrke:

Eneyrke ^{• • l l l l l l • • l l} 8,5 9,9 10,9 12,8 13,0 12,2 10,4 8,6 6,1 4,7 2,0 0,5 0,4 100 Hovedyrke ... 7,2 8,2 8,0 9,7 11,5 13,5 12,5 11,6 8,2 5,5 2,2 0,5 1,4 100 Bi yrke ^{• • • l • • • l} • • • • • 8,6 5,7 11,0 13,3 13,7 15,7 9,3 6,3 7,0 4,7 2,7 1,7 0,3 100 Uoppgitt ... 12,4 8,6 9,6 8,7 10,5 10,6 9,3 11,9 7,7 6,0 3,2 0,7 0,8 100