Statlige forventninger til kommunene i Vestfold i
2 0 1 5
Fylkesmannen i Vestfold og noen øvrige statlige etater i
Vestfold
KAP. 1. INNLEDNING
Forventningsbrevet er et sentralt dokument i myndighetsdialogen mellom regional stat og kommunene i Vestfold. Forventningsbrevet publiseres en gang hvert år.
Formålet med forventningsbrevet er et ønske om
effektiv styringskommunikasjon mellom staten og kommunene; både for å klargjøre ansvarsdelingen mellom nivåene, herunder kommunenes ansvar, og det lokale handlingsrommet.
å identifisere behov for samordning mellom sektorer i stat og kommune.
dialog og læring mellom kommunene og regional stat. Sammen med Kostra og annen statistikk kan brevet gi grunnlag for effektiv myndighetskontakt mellom nivåene, og gi et bedre
ledelsesverktøy i staten og kommunene, for oppfølging av nasjonale mål.
I brevet formidler vi derfor styringssignaler gitt gjennom bl.a. lover, forskrifter, stortingsmeldinger og deres behandling, rikspolitiske retningslinjer, rundskriv, statsbudsjettet, de tilhørende tildelingsbrev til statsetatene og kommuneproposisjonen.Vi angir forventningene som krav (må/skal) eller
prioriteringssignaler (bør). Dette skillet er sentralt, for å tydeliggjøre det kommunale handlingsrommet.
Pålegg om tiltak er ledsaget av tidsfrister, hvor dette er aktuelt.
Forventningsbrevet erstatter ikke statens kontinuerlige kommunikasjon med kommunene, men er et forsøk på å gi bedre oversikt, helhet og sammenheng på strategisk nivå, én gang årlig. Brevet er lagt ut på www.fylkesmannen.no/Vestfold. Ved eventuelle vesentlige endringer gjennom året vil kommunene bli særskilt informert.
Brevet er ikke en fullstendig oppgaveliste. I fokus står særlig nye eller justerte krav og oppgaver til kommunene, statlige satsninger, jf. også konsultasjonsordningen, samt områder hvor det er ønskelig at kommunenes resultater forbedres.
Forventningene er satt opp i tabellformat, for oversiktens skyld. Det vises samtidig til statlige
styringsdokumenter. Tekstene uttrykker sentrale perspektiver og oppfordringer på feltet. Det redegjøres også for ”tilbud og bidrag” fra statens side, og viktige sider ved kommunenes handlingsrom på området kan omtales.
Forventningene er systematisert for å fremme kommunenes oppgaveløsning, uavhengig av organisering, slik:
1. Innledning (dette kap.).
2. Kommuneøkonomi/statlige rammebetingelser.
3. Rettssikkerhet, helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontroll (IK) og Inkluderende arbeidsliv (IA).
4. Nasjonal politikk I - Fellesgoder og næring, herunder arealforvaltning, transport, miljøvern, landbruk og samfunnssikkerhet.
5. Nasjonal politikk II - Personrettet tjenesteyting, herunder velferd (helse, omsorg og sosial), oppvekst og opplæring, samt kirkespørsmål.
I tillegg til avdelingene hos Fylkesmannen, har flere statsetater i Vestfold vært bidragsytere.
Kommunenes tilbakemeldinger og den systematiske dialogen mellom regional stat og kommunene er
viktig. Brevet er laget med en egen kolonne for merknader, som inneholder eventuell utdypende
informasjon. Denne kan kommunene i sin tur nytte for egen oppfølging eller for kommentarer til
regional stat. Fylkesmannen vil anmode de kommunene som har skriftlig, administrativ eller politisk,
oppfølging av forventningsbrevet om også å oversende denne til Fylkesmannen. Slike tilbakemeldinger, sammen med forslag til forbedringer, vil kunne gjøre forventningsbrevet enda mer nyttig.
27. august 2014
Erling Lae
Fylkesmann i Vestfold
KAP. 2. STATLIGE RAMMEBETINGELSER - KOMMUNEØKONOMI
Dette kapittelet bygger på Prp. 95 S (2013-2014) Kommuneproposisjonen 2015.
Det økonomiske opplegget for 2015
Vi viser til proposisjonen, til informasjonsmaterialet som er sendt ut til økonomisjefene, og til endelig brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter at Stortingets behandling av proposisjonen.
Mellom 3,75 og 4,25 milliarder kroner av veksten i frie inntekter går til kommunene. Av dette legger regjeringen opp til at 200 millioner kroner skal gå til å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Disse midlene fordeles etter samme nøkkel som i 2014. I tillegg skal 200 millioner kroner gå til rustiltak og psykisk helse. Midler til rustiltak fordeles etter sosialhjelpsnøkkelen, mens midler til psykisk helse fordeles etter helsenøkkelen.
Kommunal medfinansiering av samhandlingsreformen avvikles fra 2015. Regjeringen legger opp til at tilbakeføring av midler kommunene har fått overført som kompensasjon for medfinansieringsansvaret, baseres på beste anslag på kommunenes faktiske utgifter til kommunal medfinansiering i 2015.
Med hensyn til effekten på etterspørselen av barnehageplasser som følge av økt kontantstøtte, erkjenner regjeringen at denne trolig er overvurdert. Regjeringen vil vurdere metoden for å beregne etterspørselseffekter og vil gå i dialog med KS om dette. Som en del av dette arbeidet vil regjeringen gjennomgå bevilgningsendringene knyttet til endret kontantstøtte og foreldrebetaling i perioden 2012-2014.
Skjønnsmidlene 2015
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at den samlede skjønnsrammen for 2015 blir satt til 2 022 mill. kroner for primærkommunene. Av denne rammen fordeles 400 mill. kroner til kommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet. Ordningen med særskilt skjønnstilskudd på 100 mill. kroner til inntektssvake kommuner i Sør- Norge faller bort. Disse midlene vil bli overført til innbyggertilskuddet. For Vestfold betyr det at 8 mill. kroner faller bort fra skjønnsrammen, mens innbyggertilskuddet isolert sett vil øke med anslagsvis 4,7 mill. kroner.
Kommunereformen og statlig godkjenning av låneopptak
I kommuneproposisjonen ble også de økonomiske virkemidlene i kommunereformen klarlagt. Regjeringen legger opp til en standardisert modell for dekning av
engangskostnader og reformstøtte til kommunesammenslåinger. Det vil ikke være nødvendig å søke på disse tilskuddene. I tillegg viderefører regjeringen ordningen med inndelingstilskudd, slik at kommunene gis full kompensasjon for tap av basistilskudd og netto nedgang i samlede regionalpolitiske tilskudd i 15 år, før tilskuddet trappes ned i fem år. Regjeringen varsler også en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet til kommuneproposisjonen for 2017.
Samme dag som proposisjonen ble lagt frem, sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut et lovforslag på høring. I lovforslaget legges det opp til at Fylkesmannen får i oppgave å godkjenne kommunale vedtak om låneopptak og langsiktige leieavtaler. Hensikten er å unngå at kommunene gjør uheldige økonomiske disposisjoner og strategiske tilpasninger i forkant av kommunesammenslåinger. Lovendringen vil gjelde for årene 2015-2017. Departementet tar sikte på at lovendringen skal gjelde for vedtak om budsjettet for 2015 som blir gjort etter dagen for utsendelse av høringsbrevet.
Robek-registeret
Registreringen i Robek innebærer at Fylkesmannen skal lovlighetskontrollere kommunestyrets budsjettvedtak. Kommunen må også ha Fylkesmannens godkjenning av låneopptak, finansiell leasing og leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommunen utgifter utover de fire neste år. Fylkesmannen skal videre påse at kommuner registrert i Robek utarbeider og følger en forpliktende plan for omstilling og innsparing.
Som hovedregel skal det ikke gis skjønnsmidler til kommuner i Robek uten at dette knyttes til en forpliktende plan for omstilling. En forpliktende plan skal være enten:
økonomiplan/budsjett, eller en egen spesifikasjon av økonomiplan/budsjett
Kommunal- og moderniseringsdepartementet forutsetter at det gjøres tiltak i kommunene slik at økonomisk balanse igjen oppnås. Utgiftsreduserende forslag må inngå i den
den vanskelige økonomiske situasjonen er først og fremst kommunens problem, som må løses nå, og ikke skyves inn i fremtiden
forslag til kuttområder skal komme fra kommunen selv
Det er nå to Vestfold-kommuner i dette registeret, Svelvik og Tønsberg.
Fylkesmannen følger den økonomiske utviklingen i kommunene i fylket. Dette gjøres gjennom å følge de viktige økonomiske sakene som behandles i kommunene, som for eksempel regnskap/årsrapport og budsjett/økonomiplan og gjennom Fylkesmannens øvrige kontakt med kommunene. Kommuner som, etter Fylkesmannens vurdering, viser en negativ utvikling og som står i fare for å bli registrert i Robek, blir invitert til dialog. Dialogen vil ha som hovedformål å skape forståelse for egen situasjon, presisere gjeldende økonomiregelverk og så tidlig som mulig motivere kommunene til å iverksette tiltak og prosjekter som kan bringe dem ut av den uheldige utviklingen. Dette vil også bli gjennomført i 2015.
KAP. 3. RETTSSIKKERHET, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS), INTERNKONTROLL (IK) OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV (IA)
3.1. RETTSSIKKERHET OG GOD FORVALTNING
Statsetatenes rolle som klage-, tilsyns- og veiledningsinstans overfor kommunene gir dem et ansvar for å se til at saksbehandlingen foregår på en formelt sett tilfredsstillende måte. Publikums innsyn i de saker som er til behandling i kommunen er en viktig del av lokaldemokratiet. Dette krever at kommunen etablerer gode rutiner og gir
medarbeiderne god og tilstrekkelig opplæring i offentlighetslovens regler og at kommunelovens regler om møteoffentlighet praktiseres korrekt. Vi minner om at sakshenvendelser direkte til politikere bør journalføres, slik at alle relevante dokumenter i den enkelte sak kan gjøres offentlig tilgjengelig.
Serviceerklæringer for hele den kommunale forvaltning eller for utvalgte deler av den, jf. Forvaltningslovens krav om å opplyse om behandlingstid, kan være én god strategi. . Kommunene bør også sørge for at nyvalgte politikere gis et kompetansetilbud på generelle forvaltningsrettslige temaer, i tillegg til opplæring i relevante særlover.
Forventning
Signaldokument nasjonale mål
Krav/
pålegg
Prior.
Signal
Tilskudd/støtte/kompe-
tanse e.a. Merknader/oppfølging
1. Kommunen bør på alle saksfelt der det fattes enkeltvedtaketablere behandlingsprosedyrer som inneholder maler, standarder m.v. tilpasset forvaltningslovens krav.
Forvaltningsloven X
2. Kommunene bør sørge for at alle ledere/saksbehandlere har tilstrekkelig kunnskap om forvaltningslovens krav og eventuelle spesielle saksbehandlingsregler tilknyttet den faglige
virksomhet på det enkelte saksfelt.
Forvaltningsloven X Fylkesmannen kan bistå med opplæring i
lovens hovedprinsipper og imøteser
tilbakemelding om behovet fra kommunene.
3. Kommunene må sørge for at rutinene for praktisering av offentleglova ivaretas av alle som håndterer innsynskrav. Det bør også gis opplæring i lovens sentrale prinsipper, særlig i forhold til arkivpersonale og de som håndterer innsynskrav.
Offentlighetsloven X Ved enkelthenvendelser kan Fylkesmannen gi
veiledning på generell basis. Videre kan vi bistå med opplæring i lovens hovedprinsipper etter avtale.
Styringsdokumenter:
Lov om behandlingsmåten i forvaltning saker (forvaltningsloven) av 10. februar 1967.
Lov om offentlighet i forvaltningen av 19.mai 2006 nr. 16.
3.2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS), INTERNKONTROLL (IK) OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV
På HMS-området gjelder Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Hjemmelsgrunnlaget i henholdsvis arbeidsmiljø-, forurensnings- og produktkontrolloven er særlig relevant. Det er viktig at kommunen sentralt har planer for tiltak som ikke kan løses i den enkelte enhet.
Kommunenes internkontroll bør ha en helhetlig og hensiktsmessig utforming; dvs. at dobbeltarbeid og uklare ansvarsforhold unngås. Forenkling av dokumentasjon (og mengde) bør tilstrebes; kommunen må i størst mulig grad ses som én virksomhet, der IK er forankret i ledelsen. Metoder og prinsipper for internkontroll er sammenfallende på tvers av regulerings- og sektorgrenser. IK-planer og -tiltak skal prioriteres med utgangspunkt i risikovurderinger.
Forventning
Signaldokument Nasjonale mål
Krav/
pålegg
Prior.
Signal
Tilskudd/støtte/kompe-
tanse e.a. Merknader/oppfølging
1. For å få tatt tak i HMS og arbeidsvilkårene også forutenlandske arbeidstakere er det viktig å få oppdragsgiver på banen, dvs. kommunen. Byggherreforskriften krever samordning av HMS-arbeidet. Målet er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, samtidig som en unngår konkurransevridning til ulempe for norske virksomheter og arbeidstakere.
Kommunene oppfordres til å sørge for at firmaene som benyttes har arbeids- og lønnsvilkår i samsvar med norske regler og at dette tas opp i kontraktsfasen.
Internkontroll- forskriften § 6 Byggherreforskriften (01.01.10)
Best. Nr.599
Jf. AML
X X X
X
Etter EU-utvidelsen 1. mai 2004 har mange tusen personer fra de nye medlemslandene fått arbeidstillatelse (oppholdstillatelse) i Norge.
Generelt er det på byggeplasser fortsatt en god del svikt i forhold til sikkerhetsbestemmelser og systematisk HMS-arbeid.
De nevnte publikasjonene kan bestilles via Arbeidstilsynet på en rekke ulike språk.
Arbeidsgiver plikter å gi nødvendig informasjon/opplæring som er forståelig for arbeidstakeren.
Se arbeidstilsynets internettsider:
www.arbeidstilsynet.no 2. Psykososiale problemstillinger som konflikter, trakassering
og mobbing er risikofaktorer i arbeidslivet som kan gi alvorlige konsekvenser for arbeidstakernes helse.
Kommunen skal ha opplæring av sine ansatte og kunnskap om konflikthåndtering.
Arbeidsmiljøloven §§
4-1 og 4-3
X
3. Ny lovgivning om varslere i arbeidsmiljøloven stiller krav til mer systematisk bruk av avviksmeldinger og tydelige kommunikasjonskanaler. På denne måten skal kommunene fremme ytringsfriheten i arbeidslivet på en bærekraftig måte, slik at det kan fokuseres på interne forhold i organisasjonene.
Arbeidsmiljøloven §§
2-4, 2-5 og 3-6
X De senere årene har vi sett flere eksempler på
at arbeidstakere som velger å ytre seg offentlig om kritikkverdige forhold ved
arbeidssituasjonen blir beskyldt for illojalitet av arbeidsgiver. Enkelte arbeidstakere har også opplevd å føle seg uønsket på arbeidsplassen etter at de har "blåst i fløyten". Tidspress, manglende positiv fokusering på
avviksrapportering fra ledelsens side og rollemodell-læring i yrket virker dermed inn på den enkeltes vurdering av hva som skal defineres som avvik. Den ansatte sosialiseres inn i rådende praksis på arbeids-plassen, og
Forventning
Signaldokument Nasjonale mål
Krav/
pålegg
Prior.
Signal
Tilskudd/støtte/kompe-
tanse e.a. Merknader/oppfølging
lærer hvilken holdning/innstilling som "lønner seg". Resultatet er ofte taushet. Avvik blir normalen, og faglig forsvarlig drift kan komme i konflikt med gjeldende praksis.
4. Fra 01.01.10 kom krav om bedriftshelsetjeneste til 8 nye bransjer, inkl. helse- og sosialsektoren, undervisning, gjen- vinning og kraft- og vannforsyning. Regjeringen ønsker også at bedriftshelsetjenesten skal bli et enda bedre virkemiddel for et godt og inkluderende arbeidsliv. En ny obligatorisk god- kjenningsordning for bedriftshelsetjenester ble opprettet på samme tidspunkt og skal sørge for at bedriftshelsetjenestene har den kvaliteten og kompetansen som er nødvendig for å bidra til godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og for å forebygge utstøting i virksomhetene.
Ny forskrift:
Organisering, ledelse og medvirkning Kap 13
Best. Nr. 701
X Dette er risikoutsatte bransjer med store
arbeidsmiljøutfordringer og belastinger, og som i stor grad preges av tidlig utstøting gjennom sykefravær og uførepensjonering.
Arbeidstilsynet har stort fokus på arbeidsgivers bruk av BHT.
5. Opplæring for ledere: Arbeidsmiljøloven § 3-5 pålegger arbeidsgiver å gjennomgå opplæring i helse-, miljø og
sikkerhetsarbeid. Arbeidstilsynet stiller krav om at arbeidsgiver skriftlig skal kunne dokumentere en eller annen form for kvalifisert opplæring.
AML §3-5 X Arbeidstilsynet har laget en veileder på hva
HMS opplæring for ledere skal inneholde.
Denne finnes på www.arbeidstilsynet.no og har bestillingsnummer 588.
Styringsdokumenter:
Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven), 4. februar 1977 nr. 4. (). Se også www.arbeidstilsynet.no og www.regelhjelp.no
Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften), fastsatt ved kgl. res. 6. desember 1996.
Folketrygdloven
KAP. 4. NASJONAL POLITIKK – I, FELLESGODER OG NÆRING
Plan- og bygningsloven gir lokale myndigheter muligheten til å møte klimautfordringene, stoppe tapet av det biologiske mangfoldet, redusere forbruket av dyrka mark, og sikre folks tilgang til friluftsliv og rekreasjonsområder.
Naturmangfoldloven som trådte i kraft 1. juli 2009 innledet en ny epoke i norsk naturforvaltning. Når natur er truet har myndigheten en plikt til å vurdere tiltak. Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen, ikke minst utenfor verneområdene.
Et nytt og viktig verktøy for kommunen er nettsiden miljøkommune.no. Siden er en veiviser i kommunal planlegging og miljøforvaltning og er resultatet av et samarbeid mellom fem miljøverndirektorater og MD. Sewww.miljøkommune.no og
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2013/nytt-nettsted-gir-kommunene-miljooppskri.html?id=725603
Det gis tilskudd til tiltak innen områdene naturforvaltning, friluftsliv, kulturminnevern, forurensing og universell utforming. Fylkesmannen anbefaler at kommunene benytter tilskuddsordningene som bidrag til å løse utfordringer på disse områdene. Ansvaret for friluftslivsområdet er for en stor del overført til fylkeskommunen. Miljø- og
samfunnssikkerhetsavdelingen kan ellers gi nærmere orientering om de ulike ordningene. Særlige miljømessige forhold kan tas med i kommunenes søknader til Fylkesmannen om tildeling av fornyingsmidler. Fylkesmannen viser til eget brev om fornyingsmidlene i begynnelsen av året.
4.1. AREALFORVALTNING
Fylkesmannens miljø- og samfunnssikkerhetsavdeling skal påse at den kommunale arealforvaltningen ikke er i strid med nasjonale og viktige regionale interesser - hjemlet i lover, forskrifter og statlige retningslinjer - innen miljøvern, landbruk, samfunnssikkerhet, helse og sosial og barn og unges interesser. Så lenge en arealsak ikke er i strid med slike interesser, ligger det til det kommunale selvstyret å velge løsning.
Nedenfor presenterer vi kun nye forventninger og slike som er løftet frem av nasjonale myndigheter. Vi viser for øvrig til Planportal Vestfold: www.planportal.no Den gir oversikt over nasjonale og viktige regionale interesser i arealforvaltningen samt kjøreregler for samhandling mellom forvaltningsnivåene i plan- og byggesaker.
Forventning
Signaldokument Nasjonale mål
Krav/
pålegg
Prior.
Signal
Tilskudd
Merknader/oppfølging
1. Vestfold har landets beste arealer for matproduksjon. Det erviktig at kommunene vektlegger jordverninteressene sterkt.
Stortinget og regjeringen mener at det med landets begrensede areal for matproduksjon er viktig med et sterkt jordvern.
Regjeringen vil ta i bruk virkemidler i plan- og bygningsloven for å sikre dyrka mark for fremtidige generasjoner. Regjeringen fremholder at det er svært viktig å verne om de beste
jordressursene.
Før dyrka jord kan vurderes omdisponert til byggeformål i Vestfold, skal andre disponible arealer tas i bruk. Det må begrunnes særskilt dersom kommunen ønsker å omdisponere dyrka jord, før andre arealer er tatt i bruk.
Plan- og bygningsloven Jord-, skog-,
konsesjonslov Meld. St. 9 (2011–
2012) Landbruks- og matpolitikken og Innst.
234 S (2011-2012)
Regional plan for bærekraftig
arealpolitikk i Vestfold
X PBL §3-1,b angir sikring av jordressursene som en
viktig oppgave og hensyn som må ivaretas i planlegging etter loven.
I regjeringens forventningsbrev til kommuner og fylker om planlegging gis slik begrunnelse:
”
Av Norges areal er bare 3 % dyrket og 1,3 % egnet for matkornproduksjon. Jordbruksareal pr. innbygger i Norge har gått ned, og kornarealet pr. innbygger er lavere enn gjennomsnittet i Europa. At mye av den beste jorda ligger der hvor utbyggingspresset er størst, skaper store utfordringer for forvaltningen av arealene.”I Vestfold dyrkes en fjerdedel av landets grønnsaker
Forventning
Signaldokument Nasjonale mål
Krav/
pålegg
Prior.
Signal
Tilskudd
Merknader/oppfølging
2. Redusere utslipp av klimagasser: Utbyggingsmønster ogtransportsystem må samordnes med sikte på redusert transportbehov og reduserte utslipp av klimagasser.
Plan- og bygningsloven
§3-1, g.
Meld. St. 21 (2011–
2012) Norsk
klimapolitikk og Innst.
390 S (2011-2012)
X Viktig tema i Regional plan for bærekraftig
arealpolitikk
3. Klimatilpasning: Kommunene skal i all arealplanlegging ta hensyn til konsekvensene av klimaendringene, blant annet mer ekstremnedbør, større fare for ras og utglidninger og havnivå- stigning.
Plan- og bygningsloven St Meld. St. 33 (2012–
2013) Klimatilpasning i Norge
Meld. St. 21 (2011–
2012) Norsk klimapolitikk
X Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal
planmyndigheten påse at risiko- og
sårbarhetsanalyser gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse (plan- og
bygningsloven § 4-3)
4. Regjeringen ønsker en streng og langsiktig strandsone- forvaltning. Det er derfor nødvendig med en streng praksis ved behandling av dispensasjoner i 100-metersbeltet langs sjøen.
100-metersbeltet er av nasjonal interesse. Det skal svært mye til før dispensasjon kan gis til bygging her, spesielt i områder med stort utbyggingspress. Dispensasjon kan kun innvilges der tiltaket faktisk er til fordel for de allmenne interesser Byggeforbudet i 100-metersbeltet vil også gjelde i bygge- områder, dersom kommunen ikke fastsetter annen byggegrense i kommuneplanen.
Plan- og bygningsloven Statlige
planretningslinjer for en differensiert forvaltning av strandsonen
Plan- og bygningsloven
§1-8
X Jfr. plan- og bygningsloven § 1-8 og kap. 19.
Fylkesmannen utga i 2012 en veileder for kommunenes saksbehandling av
dispensasjonssaker i strandsonen. Veilederen kan lastes ned fra www.planportal.no eller får ved henvendelse til Fylkesmannen.
De statlige planretningslinjene innebærer en innskjerping av byggeforbudet i 100-metersbeltet En revidert kystsoneplan for Vestfold skal vedtas av fylkestinget i 2014.
5. Naturmangfoldloven samt tilgjengelig stedfestet informasjon om biomangfold i DNs naturbase og Artsdatabankens artskart skal legges til grunn i all kommunal plan- og
byggesaksbehandling som berører natur.
Naturmangfoldloven
§§4- 14, 23-24 og 52- 56
X Naturmangfoldloven §§4-14 Alminnelige
bestemmelser om bærekraftig bruk, §§ 23- 24 prioriterte arter og §§ 52-56 Utvalgte naturtyper.
Veileder til forskrift om prioriterte arter, DN- håndbok 1-2012.
http://www.fylkesmannen.no/Vestfold/Miljo-og- klima/Naturmangfold/Naturmangfoldloven/
6. For de hensyn som er listet opp foran gir Plan- og bygnings- loven kommunene de nødvendige virkemidler for en behovs- styrt arealplanlegging. Gode og fremtidsrettede planer i form av kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner, områdeplaner
Plan- og bygningsloven Veileder Kommunal planstrategi
X
Forventning
Signaldokument Nasjonale mål
Krav/
pålegg
Prior.
Signal
Tilskudd
Merknader/oppfølging
eller detaljregulering skaper forutsigbarhet for alle involverteparter og reduserer behovet for dispensasjoner. Basert på erfaring etter at plan- og bygningsloven av 2008 trådte i kraft, bes kommunene å prioritere sitt arbeid med å oppdatere og utarbeide nye planer slik at utbygging i hovedsak skjer i henhold til planer fremfor på bakgrunn av dispensasjoner.
T-2/09 Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven Planlegging etter Plan- og bygningsloven Lovkommentar til plandelen av ny plan- og bygningslov
Styringsdokumenter:
Viktige nasjonale styringsdokumenter er angitt på nettstedet www.planportal.no med linker direkte til dokumentene.
Se også Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging i medhold av § 6-1 i plan- og bygningsloven.
Kommunenes handlingsrom
Når det gjelder behandling av konsesjonssaker, viser vi til side 18 i kapittel 4.4 Landbruk.
Figur 1: Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Vestfold. Kilde: SSB (fra 2005) og Fylkesmannens landbruksavdeling (1991-2004).
Omdisponeringen er redusert i Vestfold de siste årene, og nasjonal målsetting om halvering av omdisponeringen innen 2010 er nådd de siste seks årene i Vestfold. Det kan være store årlige variasjoner, slik at omdisponeringen bør ses over flere år. Arealpresset i fylket er svært stort. Det er derfor viktig for kommunal forvaltning å fokusere på minst mulig omdisponering av dyrka og dyrkbar jord.
0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800
1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
dekar
Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Vestfold
dyrkbar
dyrka
Kilde: SSB KOSTRA fra 2005, Fylkesmannen før 2005. (Omdisponering ved enkeltvedtak etter jordloven og regulering etter plan- bygningsloven.)
4.2. MILJØVERN, KLIMA OG ENERGI
Forventning
Signaldokument Nasjonale mål
Krav/
pålegg
Prior.
Signal
Tilskudd/støtte/
kompetanse e.a. Merknader/oppfølging
1. Kommunene skal i sin kommuneplan eller i egenkommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv og miljøvennlig energiomlegging
-Statlig planretnings- linje for klima- og energiplanlegging i kommunene.
- Meld. St. 21 (2011–
2012) Norsk klima- politikk
X
2. Kommunene bør sette ambisiøse mål for utslippsreduksjoner og for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiom- legging i kommunal bygningsmasse og i kommunen forøvrig
Som for nr. 1 X
3. Kommunene bør videreføre sitt engasjement i arbeidet med tiltaksplaner og overvåking for innsjøer, elver og sjøområder (vannområder) gjennom deltagelse i vannområdeprosjekter.
Forskrift om rammer for vannforvaltning- en av 15.12.06 med senere endringer, kfr.
§§ 22, 28
X
4. Kommuner med forurenset sjøbunn bør utarbeide, vedta og gjennomføre plan for opprydding i forurenset sjøbunn i havneområder og tilgrensende sjøområder. Det nasjonale resultatmålet er at sedimenter (bunnmasser i vann) som er forurenset med helse- og miljøfarlige kjemikalier ikke skal medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer.
St.meld nr. 12 (2001- 2002) „Rent og rikt hav“ og St.meld. nr.
14 (2006-2007)
”Sammen for et giftfritt miljø”
X Både kommunene, Fylkesmannen og
Miljødirektoratet har myndighet og ansvar etter forurensningsloven i slike saker.
5. Kommunene skal bidra til kartlegging og tiltak for begrensning av miljøgifter i avløpsvann og slam, herunder kildesporing. Som følge av klimaendringer (økte
nedbørsmengder) skal kommunen planlegge og tilrettelegge tiltak på avløpsnettet som begrenser forurensninger på avveie og reduserer fremmedvannmengder til renseanleggene.
St. meld. nr. 14 (2006–2007) ”gift- fritt miljø, Forurens- ningsforskr. kap 11, 12, 13, 14, 15, 15A og 16. Veileder TA- 2237/07
X
6. Kommunene må påse at de følger opp renseanlegg som de selv eier, også som forurensningsmyndighet, og være tydelige i denne rollen.
Forurensningsfor- skriftens kapittel 13.
X
7. Kommunene skal legge inn aktuelle data fra bygge- og gravesaker i grunnforurensningsdatabasen slik at den holdes oppdatert, og slik at viktig informasjon overføres til
Forurensningsfor- skriftens kapittel 2.
Veileder TA-
X
Forventning
Signaldokument Nasjonale mål
Krav/
pålegg
Prior.
Signal
Tilskudd/støtte/
kompetanse e.a. Merknader/oppfølging
matrikkelen. 2659/2010
8. Kommunene skal legge naturmangfoldloven til grunn i all saksbehandling som berører naturens mangfold. Stedfestet informasjon fra Artsdatabankens artskart og DNs naturbase skal legges til grunn der det foreligger.
Naturmangfoldloven
§§4- 14, 15- 27 og 52-56
X Naturmangfoldloven §§4-14 Alminnelige
bestemmelser om bærekraftig bruk, §§ 15- 27 Artsforvaltning, §§ 52-56 Utvalgte naturtyper.
9. Kommunene skal sørge for tilfredsstillende og langsiktig beskyttelse av nedbørsfelt for drikkevannskilder til godkjente vannforsyninger, slik at mulig forurensning av drikkevannet hindres og at vannkvaliteten bedres slik at rensetiltak kan reduseres.
Drikkevannsforskrift en § 4,
Vannforskriften § 17, Pbl §§ 4-3, 11-8 og 12-6, RPBA samfunnsmål 2.5
X Kan gjøres ved opprettelse av
hensynssoner med tilhørende bestemmelser.
Styringsdokumenter:
Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk
St.meld nr. 26 (2006-07) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand
St.meld. nr 14 (2006-07) Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid
St.meld nr. 12 (2001-02) Rent og rikt hav
Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
Forskrift om begrensing av forurensning (forurensingsforskriften)
Forskrift om Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)
Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) med tilhørende forskrifter
St. prp nr 1 (2013-2014)
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene
Forskrift om rammer for vannforvaltningen av 15.12.06
Forskrift av 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann
Kommunenes handlingsrom
Kommunene har et betydelig handlingsrom innen friluftsloven, forurensningslovgivningen og plan – og bygningsloven. Fylkesmannen forventer at kommunene utnytter dette handlingsrommet for å sikre et godt miljø. Fylkesmannen vil arbeide for å synliggjøre kommunenes handlingsrom. Linker til aktuelle lover og forskrifter finnes på
Miljøverndepartementets hjemmeside: www.regjeringen.no, www.miljøkommune.no og www.planportal.no .
4.3. TRANSPORT:
Forventning
Signaldokument Nasjonale mål
Krav/
pålegg
Prior.
Signal
Tilskudd/støtte/
kompetanse e.a. Merknader/oppfølging
1. Kommunene skal bidra til å forebygge og redusere ulemperknyttet til luftforurensning og støy. Forebygging av støy skal skje ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker.
Reduksjon av eksisterende støy- og luftforurensningsproblemer skal skje ved at kommunen som eier av veier og havner følger opp sine forpliktelser etter forurensingsforskriften kap. 5 og 7.
Forurensnings- forskriften kap. 5 og 7, Folkehelselovens
§7 og §8, 2 ledd og Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T- 1442
X
2. Kommunene skal bidra til å forebygge og redusere
trafikkulykker i tråd med prinsippene om null-visjonen, vedtatt gjennom Nasjonal transportplan.
Folkehelseloven §7 Nasjonal
transportplan
X
3. Kommunene bør/skal:
Følge opp ulykkesanalysene og bedre trafikksikkerheten på kommunale veier.
Trygge trafikksikkerheten i skole- og barnehagenære områder.
Delta i lokale trafikksikkerhetsprosjekter i samarbeid med Statens Vegvesen og politiet.
Bidra til at all fysisk infrastruktur er universelt utformet i tråd med lov og forskriftsverk
Nasjonal transportplan
X
X
X X
Styringsdokumenter:
Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442
Forurensningsforskriften, kap. 5 og kap. 7
Nasjonal transportplan
Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging
Folkehelseloven
Kommunenes handlingsrom
Støyretningslinjen (T-1442) er veiledende og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan imidlertid gi Fylkesmannen grunnlag for å fremme innsigelse til planer.
Forurensningsforskriften gir absolutte grenseverdier for støy og luftforurensning fra eksisterende anlegg samt plikter for kommunen som eier av veier og havner. Kommunene kan ta kontakt med Fylkesmannens miljø- og samfunnsikkerhetsavdeling dersom det er behov for mer informasjon og veiledning om retningslinjene og
forurensningsforskriften.
4.4. LANDBRUK
Kommunene er landbruksmyndighet og har avgjørelsesmyndighet i saker etter jord-, skog- og konsesjonslov, forurensningsloven og flere tilskuddordninger som gjelder jord- og skogbruk. Kommunen skal være en aktiv landbrukspolitisk aktør ved å bruke juridiske, økonomiske og administrative virkemidler. De landbrukspolitiske virkemidlene skal forvaltes i tråd med nasjonale og regionale mål for landbrukspolitikken og tilpasses de lokale forhold innenfor handlingsrommet. Det skal legges vekt på både å utvikle det tradisjonelle landbruket og oppmuntre til nye næringer. Det skal legges vekt på at landbruket integreres i annet samfunns-, planleggings- og næringsutviklingsarbeid.
Forventning
Signaldokument Nasjonale mål
Krav/
pålegg
Prior.
Signal
Tilskudd
Merknader/oppfølging
1. Oppdaterte kartKontinuerlig ajourhold og kvalitetssikring av AR 5, Matrikkel og landbruksregisteropplysninger
- Rundskriv 27/2012 om Gårdskart, arealdata og Landbruksregisteret fra SLF - Regler og ansvar for bruk og oppdatering av LREG på kommunenivå
- Rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold i henhold til Geovekst-avtalen
X AR5 inngår i kategorien basis geodata, og
kommunene i Vestfold har gjennom FDV-avtalen i geovekst forpliktet seg til å ajourføre dataene kontinuerlig. Oppdatering av kartene skal følges opp med oppdatering i Landbruksregistret for å sikre god sammenheng mellom kart og Landbruksregisteret.
2. Foretakskontroll tilskuddsordninger.
Kommunene er pålagt å gjennomføre kontroll i forbindelse med alle tilskudds-ordninger innen jordbruk og skogbruk.
Kontroll av produksjonstilskudd og RMP bør vektlegges spesielt.
- Rundskriv for aktuell søknadsomgang
X Kommunene er for disse ordningene forpliktet til å kontrollere minst 5 % av foretakene ved stedlig kontroll. Alle sider ved kontrollen må
kvalitetssikres; utplukking, gjennomføring og oppfølging av avvik.
3. Elektroniske søknader
Kommunene bes om å oppfordre og legge til rette for at flest mulig søkere leverer søknaden elektronisk.
Tiltak for økt bruk av
elektroniske tilskuddssøknader
X Kommunene bes om å være behjelpelige med å forberede, informere og veilede søkerne i hvordan man søker elektronisk om produksjonstilskudd, regionale miljøtilskudd og erstatning ved avlingssvikt.
4. Vannforskriften
Kommunene skal bidra i arbeidet med utarbeidelse av nye tiltaksanalyser og gjennomføring av vedtatte
- Forskrift om rammer for vannforvaltningen - Regional
X Sikre involvering av landbrukssektoren i arbeidet i vannområdene.
forvaltningsplaner og tiltaksplaner vannforvaltningsplan - Regionalt miljøprogram for jordbruket
5. Plantekontroll i skogbruket
Kommunene skal gjennomføre kontroll av skogeiers plikt til å gjennomføre foryngelse etter sluttavvirkning i henhold til retningslinjer fra Statens landbruksforvaltning.
Skogbruksloven § 6 Forskrift om bærekraft skogbruk, § 6,7 og 8
Veiledning foryngelseskontroll Veiledning resultatkontroll
X Kommunen er forpliktet til å gjennomføre både
foryngelseskontroll og resultatkontroll.
Kontrollresultatene skal føres i henholdsvis ØKS og skogfondssystemet.
6. Endringer i regelverk knyttet til landbruk. Med ny regjering er det signalisert endringer i en
del regelverk knyttet til landbruksproduksjon og landbruksdrift.
Vi ber kommunene følge nøye med slik at evt. nye regler tas i bruk, når de er vedtatt.
Kommunenes handlingsrom generelt:
Kommunens myndighet bestemmes av lover, forskrifter, forarbeider, rettsavgjørelser, stortingsmeldinger og andre politiske signaler, som således gir rammen for kommunens handlingsrom. Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter mv. og skal tydeliggjøre det lokale handlingsrommet. Dette er nasjonale føringer som gjelder for hele Norge, men naturgitte forhold, landbruksdrift, samfunnsstruktur mv. er ikke ensartet i Norge. I dialog med Fylkesmannen kan kommunen drøfte ønsket praktisering og få støtte til konkretisering av sitt skjønn.
Kommunens handlingsrom i konsesjonssaker:
Det er viktig å presisere at kommunen ved behandling av konsesjonssaker som gjelder erverv av landbrukseiendom, blant annet er pålagt å foreta prisvurdering i samsvar med retningslinjer fra Landbruks- og matdepartementet, jfr. M-3/2002 og M-1/2010. Når prisen er høy, har kommunen et visst handlingsrom ved konsesjonsvurderingen, men kommunen kan ikke se bort fra at prisen er et av flere hensyn som må tillegges særlig vekt. Et annet viktig forhold som kommunen er pålagt å vurdere er om ervervet fører til en driftsmessig god løsning, herunder i alle saker ta stilling til om eiendommen objektivt sett bør opprettholdes som en egen enhet eller om den passer å bli brukt som tilleggsareal.
Kommunens handlingsrom i jordlovsaker:
Jordvern er presisert å være et nasjonalt anliggende. Kommunen har et meget begrenset handlingsrom hva gjelder arealutnyttelse som har direkte konsekvenser for bruk av dyrka og dyrkbar mark, men for arealutnyttelse som ikke har slike konsekvenser er kommunens handlingsrom ikke så sterkt innsnevret.
Landbruksavdelingens tiltak for å forenkle samarbeidet mellom kommunen og landbruksavdelingens ansvarsområder :
Fylkesmannen i Vestfold har utarbeidet en oversikt over oppgaver for landbruksforvaltningen med henvisning til hjemmelsgrunnlaget (revidert 2011)
”Oversikt over bestemmelser som gir rammer for husdyrhold i boligområde og for bolignært husdyrhold i LNF” er utarbeidet og sendt kommunene mars 2007
På nettstedet fylkesmannen.no finnes oversikt over aktuelt lovverk, forskrifter, statistikk og annet stoff som gjelder landbruket i Vestfold
Landbruksavdelingen utarbeider og gjennomfører kompetanseplaner og samlinger
Styringsdokumenter:
Prop. 1 S (2013-2014) Landbruks- og matdepartementet
St. meld nr 17 (1998-1999) Verdiskaping og miljømuligheter i skogsektoren, Innst. S nr. 208 (98-99)
Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken "Velkommen til bords"
Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling 2007-2009 ”Ta landet i bruk!”
Landbruks- og matdepartementets matpolitiske strategi 2008-2010 ”Smaken av Norge”
Samarbeidsavtalen mellom LMD og KS om landbruks- og næringsutvikling i kommunesektoren 2010-2012
Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk
St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Landbruks- og matdepartementets miljøstrategi 2008-2015
Brev fra landbruks- og matministeren og miljøvernministeren til kommuner og fylker 22.2.06 - vern om jorda og kulturlandskapet – kommunenes ansvar
Brev fra landbruks- og matminister og miljøvernminister om kommunens ansvar for å ta vare på jordressursene av 19.11.2010
Nasjonal handlingsplan økologisk produksjon og forbruk
Teknisk jordbruksavtale 2014-2015
Regionale styringsdokumenter:
Regionalt bygdeutviklingsprogram
Regionalt næringsprogram (RNP)
Regionalt miljøprogram (RMP)
Regionalt skog- og klimaprogram (RSK)
Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Vestfold
4.5 SAMFUNNSSIKKERHET
Fylkesmannen har ansvar for å samordne og veilede kommunene i deres arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Kompetanse innen kriseplanlegging, øvelsesplanlegging og forebyggende samfunnssikkerhet må beholdes og videreutvikles i kommunene. Klimaendringer stiller større krav til mer robust infrastruktur i samfunnet, og Fylkesmannen forventer at kommunene setter av tilstrekkelige ressurser til å arbeide med samfunnssikkerhet. Dette er synliggjort og forsterket i endringene i plan og bygningsloven. Fylkes- mannen forventer at plan for kriseledelsen i kommunen oppdateres ved endringer i risikobildet og ved endringer i kommunens kriseorganisasjon. I tillegg forventer vi at risiko og sårbarhetsanalyser rulleres og integreres i den ordinære kommuneplanlegging. Fylkesmannen skal informere kommunene tidlig om forventninger knyttet til samfunns- sikkerhet og beredskap i kommuneplanen og i arealplanbehandling generelt.
Forventning
Signaldokument Nasjonale mål
Krav/
pålegg
Prior.
Signal
Tilskudd/støtte/
kompetanse e.a.
Merknader/oppfølging
1. Kommunens kriseplan skal revideres med utgangspunkt i det som er avdekket av utfordringer i kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Det forventes at kriseplanen revideres og oppdateres fortløpende ved endringer i risikobilde og ved endringer i den kommunale kriseorganisasjonen.
Lov om kommunal beredskapsplikt,
X
2. Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret.
Lov om kommunal beredskapsplikt
X
3. Kommunens kriseledelse skal øves hvert annet år med utgangspunkt i hendelser i kommunens kriseplan
Forskrift om kommunal beredskapsplikt
X
Vestfold politidistrikt ønsker å fremheve sin rolle som en aktiv støttespiller for Vestfolds kommuner og dette forventningsbrevet er samordnet med politimesteren i Vestfold.
Særlig gjelder dette kommunikasjon mellom politidistriktet og kommunene for å skape et tryggere lokalmiljø. Politidistriktet utarbeider, sammen med kommunene, en strategi for kriminalitetsforebyggende virksomhet etter den såkalte SLT-modellen (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). Jfr også 5.1 Velferd – helse og sosial.
Nasjonale styringsdokumenter:
Lov om kommunal beredskapsplikt
Lov av 14. juni 1985: Plan- og bygningsloven
Lov av 23. juni 2000 om helsemessig og sosial beredskap
Lov av 12. mai 2000 om strålevern og bruk av stråling
Lov av 15. desember 1950 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold
Lov av 29. juni 1951 om militære rekvisisjoner. Lov av 17. juli 1953 om Heimevernet
Lov av 14. desember 1956 om forsynings- og beredskapstiltak og Lov av 20. mars 1998 om forebyggende sikkerhetstjeneste
Lov av 17. juni 2003 om elektronisk kommunikasjon
Lov av 8. juni 1984 om havner og farvann
Lov av 13. mars 1981, forurensningsloven med forskrifter
Lov av 14. juni 2002, brann og eksplosjonsvernloven med forskrifter
Forskrift av 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt
Forskrift av 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann
Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser:
Instruks for samfunnsikkerhet- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard, 18. april 2008
Rundskriv T5/95. Retningslinjer for bruk av innsigelser i plansaker etter plan- og bygningsloven, MD 1995
DSB: Retningslinjer for bruk av innsigelser i plansaker etter plan- og bygningsloven, DSB 1997
Lov av 24. november 2000 om Vassdrag og Grunnvann
Rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder
Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen – veileder fra Mattilsynet
KAP. 5. NASJONAL POLITIKK - II, PERSONRETTET TJENESTEYTING 5.1. VELFERD - HELSE OG SOSIAL
Kommunene skal sørge for tilstrekkelige og forsvarlige tjenester innen helse- og sosialfeltet. Krav til nivå og omfang av disse tjenestene i sin alminnelighet forutsettes kjent fra tidligere. Områder nevnt nedenfor er ikke å betrakte som en komplett opplisting. Aktuelle satsinger er løftet fram, eksempelvis NAV- reformen og samhandlingsreformen, hvor omsorgsplanarbeidet og rus og psykisk helseomsorg inngår. For samlet oversikt over oppdragene vises det til IS-1- dokumentet som utgis hvert år
Forventning
Signaldokument Nasjonale mål
Krav/
pålegg
Prior.
Signal
Tilskudd/støtte/kompe-
tanse e.a. Merknader/oppfølging
1
.NAV – kommunale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
Kommunen må sørge for at ansatte som arbeider med sosiale tjenester i NAV har tilstrekkelig kompetanse til å løse sine oppgaver på en forsvarlig måte. Grunnleggende kompetanse skal sikres både ved rekruttering av nye medarbeidere og ved å gi nødvendig opplæring til ansatte som har behov for det.
Det forventes at kommunen retter særlig oppmerksomhet mot barn og unge i sosialt og økonomisk vanskeligstilte familier, og medvirker til et samordnet tjenestetilbud. Kommunen har også plikt til å samarbeide om helhetlige tjenester til ungdom over 18 år.
Kommunen må sørge for at personer som fyller vilkårene for deltakelse i kvalifiseringsprogrammet får tilbud om tjenesten, og at gjennomføringen av programmet er i tråd med
bestemmelsene for ordningen.
Kommunen må sikre at NAV-kontoret har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å gi økonomisk rådgivning til tjenestemottakere som har behov for det.
Det forventes at kommunen forebygger bostedsløshet og medvirker til å framskaffe bolig til vanskeligstilte som har behov for slik bistand, herunder personer med psykisk lidelse og/eller rusavhengighet og personer som løslates fra fengsel .
Lov om sosiale tjenester i NAV, § 4 (krav til
forsvarlighet) og § 6 (opplæring av kommunens personell).
Rundskriv H-35 til lov om sosiale tjenester i NAV.
Forskrift om internkontroll for kommunen i NAV Veileder til
sosialtjenesteloven § 17.
Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og
velferdsforvaltningen 2014.
X
X
X
X
X
Foruten generell råd og veiledning om Lov om sosiale tjenester i NAV, vil FM gi særskilt opplæring om tjenesten
«opplysning, råd og veiledning» (§ 17) til det enkelte NAV-kontor.
NAV Vestfold og FM har i samarbeid engasjert kompetanseveiledere som tilbyr supplerende opplæring på alle tjenesteområdene i NAV- kontorene, herunder de sosiale tjenestene.
FM forvalter tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig og til kommunenes arbeid for å redusere og bekjempe barnefattigdom
Kommunenes ansvar for opplæring gjelder også statlige ansatte som har oppgaver på det kommunale tjenestefeltet ut fra arbeidsdelingen i NAV-kontoret.
Kommunen bør engasjere seg aktivt i partnerskapet for å sikre størst mulig likeverdighet i drift og utvikling av NAV-kontoret. Kommunen bør også bidra til at gjensidig ansvar for kompetanse- og kvalitetsutvikling inngår i samarbeidsavtalen mellom stat og kommune og følges opp av partene.
Forventning
Signaldokument Nasjonale mål
Krav/
pålegg
Prior.
Signal
Tilskudd/støtte/kompe-
tanse e.a. Merknader/oppfølging
2. Samhandlingsreformen
2.1 Folkehelsearbeidet
Det forventes at kommunene følger i det videre planarbeidet de prioriterte områdene fra planstrategien.
I tråd med samhandlingsreformen og ny stortingsmelding er det forventet økt satsing på folkehelsearbeidet, at det blir gitt en tydelig plass og ramme.
Med formål å forebygge sosial ulikhet, skal barn og unges oppvekstvilkår gis prioritet og deres stemme skal høres.
2.2 Tjenesteyting
2.2.1 Forebyggende helse- og omsorgstjenester
For at færre skal utvikle krevende behandlingsbehov, er det forutsatt en styrking av de forebyggende helsetjenester.
2.2.2 Tjenester til syke eldre
Omsorgsplanen 2015 har en rekke langsiktige strategier med mange tiltak og delplaner. Det forventes at
kommunene
har høy oppmerksomhet på fremtidens
omsorgsutfordringer og oppdragene gitt i årets IS- 1-dokument med særlig vekt på utvikling av dagaktivitstilbud til demente.
legger inn konkrete planer for kapasitetsvekst og kompetanseheving i sitt budsjett og
økonomiplanarbeid.
fatter politiske vedtak om legedekning i sykehjem.
Tilrettelegging for mer omfattende behandling i sykehjem
Lov om
folkehelsearbeid Plan- og bygningsloven Meld. St. 34(2012- 2013)
Folkehelsemeldingen
Helse- og
omsorgsloven §3-3 annet ledd
Statsbudsjettet
St. melding 25(2005- 2006) Mestring, muligheter og mening –
Omsorgsplan 2015”
Meld.St. 29 (2012- 2013) Morgendagens omsorg
Meld. St. 10 (2012- 2013) God kvalitet – trygge tjenester.
Kvalitetsavtalen mellom regjeringen og KS
X
X
X
X
X
X
Fylkesmannen forvalter tilskudd til
frisklivssentraler og kronisk syke
Husbanken forvalter investeringstilskudd med FM som
samarbeidspartner
Fylkesmannen forvalter tilskudd til
Kompetanseløftet.
Det skal gjennomføres tilsyn med folkehelsearbeidet i 3 Vestfold- kommuner høsten 2014. Erfaringer fra tilsynet i 2014 følges opp i 2015.
Fylkesmannen vil ha en særlig oppmerksomhet på hvordan kommunene finner organisatoriske løsninger på overgangen mellom folkehelsearbeidet og de forebyggende helsetjenestene.
«God oppvekst»-programmet
I 2013 ble Frisklivssentraler lovhjemlet, men ikke lovpålagt. Ekstra tilskudd i 2014 er en målretting av
Frisklivstilbudet for personer med kroniske lidelser.
Regjeringen har som mål å innføre en lovfestet plikt til å tilby dagtilbud til demente.
Årlige rapporteringer er grunnlag for en fylkesrapport som er medvirkende til størrelsen på de kompetansemidler som tildeles Vestfold.
Samarbeidet med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester videreføres.
Forventning
Signaldokument Nasjonale mål
Krav/
pålegg
Prior.
Signal
Tilskudd/støtte/kompe-
tanse e.a. Merknader/oppfølging
Omsorgsplanen 2015 overlappes med omsorgsplanen 2020 _
«Morgendagens omsorg». Retningen skal videreføres, men med en større oppmerksomhet på innovasjon og frivillighet. Det forventes at kommunene har oppmerksomhet på disse
langsiktige målene:
•Omsorgstjenestene er framtidsrettede og omstillingsdyktige og møter morgendagens utfordringer på nye og bedre måter.
•Omsorgstjenestene samarbeider godt med brukere, pårørende, frivillige og med andre tjenesteytere, og tar vare på, støtter og av¬laster pårørende.
•Framtidens omsorgsutfordringer er satt på dagsorden i kommunenes helhetlige økonomi- og kommuneplanlegging
2.2.3 Tjenester til rus og psykisk helse
Tiltak innenfor psykisk helse og rus forventes fortsatt å få økt oppmerksomhet. Det forventes at samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommunene sikrer forsvarlige tjenester for personer med psykiske helse og rusmiddelproblemer.
Kommunene må ha særlig oppmerksomhet på tidlig intervensjon og forebyggende innsats mot barn og unge i risikosonen.
Demensplan 2015 Delplan til
omsorgsplanen”Den gode dagen”
Nevroplanen 2015
Meld. St. 30 (2011- 2012) «Se meg! En helhetlig
rusmiddelpolitikk»
IS-1948 «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser»
IS-2076 «Sammen om mestring».
Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenest en.
X
X
I 2013 ble størstedelen av tilskudd til kommunalt rusarbeid innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. For 2014 er tilskudd til kommunalt rusarbeid innrettet etter samme modell som i 2012 – en søknadsbasert ordning med regelverk godkjent av Helse- og omsorgsdepartementet.
Tilskudd til kompetanse- og utviklingstiltak forventes videreført også i 2015.
Helse- og omsorgsdepartementet vil utrede:
- Innføring av kompetansekrav i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
- Forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen - Dagens rettighetslovgivning
knyttet til «heldøgns pleie- og omsorgstjenester»
- Og på nytt utrede finansierings- og egenbetalingsordningene -
Regjeringen har varslet en ny opptrappingsplan for rusfeltet. Med denne forventes en økt statlig
finansierings, med oppstart i 2015 eller 2016. Det er ikke tatt stilling til hvilken finansieringsform denne opptrappingen vil få.
Kommunene rapporterer fortsatt på utviklingen innenfor psykisk helse- feltet. I 2014 er det ytterligere fokus på barn/unge med hjelpebehov, og et overordnet mål er å hindre frafall i videregående skole. Koordinering, samhandling og bruk av individuell plan står sentralt i arbeidet med barn/unge
Forventning
Signaldokument Nasjonale mål
Krav/
pålegg
Prior.
Signal
Tilskudd/støtte/kompe-
tanse e.a. Merknader/oppfølging
2.3 Samhandlingen mellom helseforetak og kommunen
Det forventes at behandlingskapasiteten øker i takt med større behandlingsansvar i kommunene og at de utskrivningsklare får et forsvarlig tilbud i
hjemkommunen.
Det er også en forventning knyttet til at fastlegene i større grad involveres i gjennomføringen av samhandlingsreformen.
2.3.1 Oppbyggingen av Ø-hjelpstilbudet
Mot 2016 skal utbyggingen av Ø-hjelpstilbudet kompensere for noen av dagens sykehusinnleggelser. Det forventes økt aktivitet i plan og gjennomføring
2.4 Nytt lovverk
Prop. 72 L (2013 – 2014) – forslag til ny:
Pasientjournalnov og helseregisterlov Prop. 86 L (2013 – 2014) – forslag til:
Endring i pasient- og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt personlig assistanse)
Lov om helse og omsorgstj § 6.2
St.meld 16 (2010 – 2011)
Fastlegeforskriften § 8
Styrende dokumenter:
IS-0333 Folkehelse og kommuneplanlegging.
Folkehelseinstituttet: Folkehelseprofiler for kommuner og fylker.
Kommunenes eget kunnskapsdokument som har blitt utarbeidet i forbindelse med planstrategien.
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med tilhørende endringer i en mengde lover Rundskriv – Nasjonal standard for legetjenesten i sykehjem datert 16.03.07
5.2. OPPVEKST OG OPPLÆRING
Det arbeides med lovjusteringer i barnehageloven, og rammeplanarbeidet er utsatt i påvente av de nye lovjusteringene. Departementet har utarbeidet en ny helhetlig rekrutterings- og kompetansehevingsstrategi, «Kompetanse for framtidens barnehage 2014-2020». Kommunen som barnehagemyndighet skal sammen med kommunale og ikke-kommunale eiere utarbeide helhetlig kompetanse- og rekrutteringsplan for strategien som strekker seg over hele strategiperioden på syv år.
Sentrale myndigheter er svært opptatt av om kommunene oppfyller elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Fylkesmannen får stadig henvendelser fra foreldre som er bekymret på vegne av sine barn, og vil også i 2015 følge med på kommunenes arbeid på dette viktige området. Fylkesmannen bistår gjerne kommunene med veiledning i lovverket.
Det nasjonale tilsynet for 2014-2017 setter fokus på skolenes arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Underveisvurdering, skolebasert vurdering og
forvaltningskompetanse er en del av tilsynet. Det ble gjennomført veiledningskonferanser for kommunene tidlig i 2014 der kommunene ble gjort kjent med hva Fylkesmannen vil undersøke gjennom tilsynet. Tilsynene starter høsten 2014 og vil fortsette gjennom hele perioden.
FNs barnekonvensjon er 25 år i 2014 – noe som blant annet er hovedtema under God Oppvekst-konferansen i september 2014. Fylkesmannen vil i sin saksbehandling vurdere aktuelle bestemmelser i konvensjonen, og man vil se etter om kommunene har gjort det samme i sin saksbehandling. Det gjelder blant annet barns rett til å bli hørt og barns beste-vurderinger.
Kommunene har et stort ansvar i å følge opp satsingen på ungdomstrinnet. Det er tilsatt to utviklingsveiledere som kommunene samarbeider om. I tillegg er det satt av ressurser til å oppnevne ressurslærere ved skolene. Kommunene er inndelt i fire puljer, slik at hovedinnsatsen ikke kommer på samme tidspunkt i alle kommunene.
Fylkesmannens landsomfattende tilsyn på barnevernområdet har i 2013 og 2014 dreid seg om fosterhjemsarbeid. Fylkesmannen har undersøkt den kommunale barneverntjenestens arbeid med barn som bor i kommunale fosterhjem. For 2015 har Helsetilsynet varslet at temaet vil være kommunens arbeid med meldinger og
tilbakemelding til melder. Ut fra tidligere erfaringer ønsker Fylkesmannen å påpeke at kommunenes arbeid med meldinger og undersøkelser må gjøres godt og forsvarlig. I henhold til FNs konvensjon om barns rettigheter art.12 skal barn få si sin mening og bli hørt i alle saker som vedrører dem. Barnets rett til medvirkning er vesentlig for å ivareta hensynet til barnets beste ved valg av særlige tiltak etter barnevernloven. Barnevernloven er endret hva gjelder tilsyn med barnet i fosterhjemmet. Ansvaret legges generelt til fosterhjemskommunen og ikke lenger konkret til barneverntjenesten. Det er videre konkretisert at tilsyn skal føres med det enkelte barn, og det inntas eksplisitt plikt til å sørge for at de som skal utøve tilsynet gis nødvendig opplæring og veiledning.
5.2.1. OPPVEKSTMILJØ, SAMARBEID OG MEDVIRKNING
Forventning
Signaldokument Nasjonale mål
Krav/
pålegg
Prior.
signal
Tilskudd/støtte/
kompetanse e.a. Merknader/oppfølging
1. Kommunen skal, i sin rolle som skole- ogbarnehageeier, fremme likestilling og motvirke diskriminering på barnehage- og
grunnopplæringsområdet.
Likestillingsloven § 1.
Kommuneloven § 48 Diskrimineringsloven om etnisitet § 13
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 18 Diskrimineringsloven om
X Barn og ungdom skal sikres gode og trygge
oppvekst- og levekår, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse og seksuell orientering. Alle skal ha likeverdige tilbud og muligheter. Tverrfaglig arbeid innad i kommunen og sammen med andre er viktig for å motvirke marginalisering, bidra til utjevning av levekårsforskjeller og fremme barn og ungdoms deltakelse i og innflytelse på ulike
seksuell orientering § 12 Opplæringsloven § 1-1 fjerde ledd.
Barnehageloven § 2 tredje ledd
samfunnsområder.
2. FNs barnekonvensjon
FNs konvensjon om barns rettigheter ble vedtatt i 1989 og ratifisert av Norge i januar 1991.
Barnekonvensjonen gir barn og ungdom under 18 år et særlig menneskerettsvern. Alle barn har rett til liv og helse, skolegang og utvikling, deltakelse og innflytelse samt omsorg og beskyttelse.
Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som angår barn. Alle offentlige organer er pålagt å oppfylle og respektere barnets rettigheter slik de uttrykkes i konvensjonen.
FNs barnekonvensjon X Det vises særskilt til art. 3 og 12 som skal sikre
at barn har rett til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet.
Kommunene må derfor sikre at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, får anledning til å uttale seg i alle saker som vedrører barnet.
God Oppvekstkonferansen 23. september 2014 vil fokusere på barnekonvensjonen.
3. For å sikre det forebyggende arbeidet for barn og unge, bør virksomheten få den nødvendige status og prioritet. Kommunen bør forankre arbeidet på øverste politiske og administrative nivå og videre bør det være en del av styrings- og
kvalitetssystemene i kommunen.
Handlingsprogrammet God oppvekst 2008-2018.
Rundskriv Q-16/2013 Meld. St.18 Læring og fellesskap
Meld.St.20 (2012-2013) På rett vei
X Innsatsen i kommunale og fylkeskommunale
tjenester rettet mot barn og unge med sammensatte problemer må bli bedre koordinert. Dette gjelder:
Barn og unge med behov for langsiktig og helhetlig oppfølging
Koordinering av tjenester med ansvar for å hjelpe risikoutsatt ungdom
Behov for å mobilisere de nød- vendige instanser for at virke-midler og ressurser brukes til beste for barn og unge
Følge opp Ungdataundersøkelsen fra ungdomstrinn og videregående skoler i Vestfold
Styringsdokumenter
Lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) av 6. juni 2013.
Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av 25. august 1992
Lov om forbud mot diskriminering på bakgrunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet) av 21. juni 2013
Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) av 21. juni 2013
Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering) av 21. juni 2013
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av 17. juli 1998
Lov om barnehager (barnehageloven) av 17. juni 2005
God oppvekst.” Handlingsprogram 2008-2018 i Vestfold
Forebyggende innsats for barn og unge - Rundskriv Q-16/2013 – Barne- og likestillingsdepartementet
Meld. St. 18 Læring og fellesskap (2010-2011)
Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei
FNs barnekonvensjon
5.2.2. BARNEHAGE
Forventning
Signaldokument
Nasjonale mål
Krav/
pålegg
Prior.
signal
Tilskudd/støtte/
kompetanse e.a. Merknader/oppfølging
1. Kommunen som barnehagemyndighet skal påse at alle barn får oppfylt sin lovfestede rett til
barnehageplass.
Barnehageloven §§
8, 12a og 13.
X Rammetilskuddet. Kommunen skal sørge for å dimensjonere
barnehagetilbudet slik at de er i stand til å oppfylle retten.
2. Kommunen som barnehagemyndighet har i oppgave å implementere ny kompetanse- og rekrutteringsstrategi i barnehagesektoren.
Barnehagemyndigheten skal påse at alle kommunale og ikke-kommunale barnehager ivaretas i så måte. GLØD-nettverkene videreføres på lokalt nivå.
Kompetanse for framtidens barnehage 2014- 2020.
X Utdannings- direktoratet har avsatt midler til kompetanse-heving.
Kompetanse for framtidens barnehage 2014-2020 er Utdanningsdirektoratets nye helhetlige kompetanse- og rekrutteringsstrategi for alle ansatte i barnehagene.
Strategien underbygger barnehageeiers ansvar for rekruttering og kompetanseutvikling av personalet og kommunens ansvar for at barna i barnehagen får et godt, pedagogisk og trygt barnehagetilbud.
Kommunen som barnehagemyndighet skal sammen med kommunale og ikke-kommunale eiere utarbeide helhetlig kompetanse- og rekrutteringsplan for strategien som strekker seg over hele strategiperioden på syv år.
