Statlige forventninger til kommunene i Vestfold i 2 0 1 7

(1)

Statlige forventninger til kommunene i Vestfold i

2 0 1 7

Fylkesmannen i Vestfold og noen øvrige statlige etater i

Vestfold

(2)

(3)

KAP. 1. INNLEDNING

Forventningsbrevet er et sentralt dokument i myndighetsdialogen mellom regional stat og kommunene i Vestfold. Forventningsbrevet publiseres en gang hvert år.

Formålet med forventningsbrevet er et ønske om



effektiv styringskommunikasjon mellom staten og kommunene; både for å klargjøre ansvarsdelingen mellom nivåene, herunder kommunenes ansvar, og det lokale handlingsrommet.



å identifisere behov for samordning mellom sektorer i stat og kommune.



dialog og læring mellom kommunene og regional stat. Sammen med Kostra og annen statistikk kan brevet gi grunnlag for effektiv myndighetskontakt mellom nivåene, og gi et bedre

ledelsesverktøy i staten og kommunene, for oppfølging av nasjonale mål.

I brevet formidler vi derfor styringssignaler gitt gjennom bl.a. lover, forskrifter, stortingsmeldinger og deres behandling, rikspolitiske retningslinjer, rundskriv, statsbudsjettet, de tilhørende tildelingsbrev til statsetatene og kommuneproposisjonen. Vi angir forventningene som krav (må/skal) eller

prioriteringssignaler (bør). Dette skillet er sentralt, for å tydeliggjøre det kommunale handlingsrommet.

Forventningsbrevet erstatter ikke statens kontinuerlige kommunikasjon med kommunene, men er et årlig forsøk på å gi bedre oversikt, helhet og sammenheng på strategisk nivå. Brevet er lagt ut på

www.fylkesmannen.no/Vestfold. Ved eventuelle vesentlige endringer gjennom året vil kommunene bli særskilt informert.

Brevet er ikke en fullstendig oppgaveliste. I fokus står særlig nye eller justerte krav og oppgaver til kommunene, statlige satsninger, jf. også konsultasjonsordningen, samt områder hvor det er ønskelig at kommunenes resultater forbedres.

Forventningene er satt opp i tabellformat. Det vises samtidig til statlige styringsdokumenter. Tekstene uttrykker sentrale perspektiver og oppfordringer på feltet. Det redegjøres også for ”tilbud og bidrag” fra statens side, og viktige sider ved kommunenes handlingsrom på området kan omtales.

Forventningene er systematisert for å fremme kommunenes oppgaveløsning, uavhengig av organisering, slik:

1. Kommuneøkonomi/statlige rammebetingelser.

2. Rettssikkerhet, helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontroll (IK) og inkluderende arbeidsliv (IA).

3. Fellesgoder og næring, herunder arealforvaltning, transport, miljøvern, landbruk og samfunnssikkerhet.

4. Personrettet tjenesteyting, herunder velferd (helse, omsorg og sosial), oppvekst og opplæring, samt kirkespørsmål.

I tillegg til avdelingene hos Fylkesmannen, har flere statsetater i Vestfold vært bidragsytere.

Kommunenes tilbakemeldinger og den systematiske dialogen mellom regional stat og kommunene er viktig. Brevet er laget med en egen kolonne for merknader, som inneholder eventuell utdypende informasjon. Denne kan kommunene i sin tur nytte for egen oppfølging eller for kommentarer til regional stat. Fylkesmannen vil anmode de kommunene som har skriftlig oppfølging av

forventningsbrevet om også å oversende denne til Fylkesmannen. Slike tilbakemeldinger, sammen med

forslag til forbedringer, vil kunne gjøre forventningsbrevet enda mer nyttig.

(4)

27. juni 2016

Erling Lae

Fylkesmann i Vestfold

(5)

KAP. 2. STATLIGE RAMMEBETINGELSER - KOMMUNEØKONOMI

Dette kapittelet bygger på Prp. 123 S (2015-2016) Kommuneproposisjonen 2017.

Det økonomiske opplegget for 2017

Vi viser til proposisjonen, til informasjonsmaterialet som er sendt ut til økonomisjefene, og til endelig brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter Stortingets behandling av proposisjonen.

Regjeringen legger opp til en vekst i frie inntekter til kommunene på mellom 3,45 og 3,7 mrd. kroner. Av dette er 200 millioner kroner begrunnet med opptrappingsplanen på rustiltak. Midler fordeles etter sosialhjelpsnøkkelen.

I kommuneproposisjonen for 2016 ble det varslet at kommunene ville få tilbakeført en andel av selskapsskatten fra og med 2017. Dette blir utsatt. Regjeringen vil komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen for 2018.

Som tidligere varslet, og som gjenstand for høring våren 2016, iverksettes endringer i inntektssystemet for kommunene i 2017. Dette innebærer blant annet revisjon av kostnadsnøklene som ligger til grunn for utgiftsutjevningen. Herunder innføres det blant annet differensiering av kompensasjonen for smådriftsulemper – det såkalte

basistilskuddet. Det gjøres også endringer i småkommunetilskuddet, ved at det innlemmes som et tillegg i nytt Sør-Norge-tilskudd og differensieres etter distriktsindeksen. Vi viser til tabell 7.1 i kommuneproposisjonen for anslag på kommunevise fordelingsvirkninger av disse endringene i inntektssystemet. Inntektsgarantiordningen vil, som tidligere, sørge for en skjerming mot en brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste.

Kommuner som slår seg sammen i kommunereformperioden er garantert inndelingstilskudd på bakgrunn av inntektssystemet i 2016. Ved innføring av endringer i

inntektssystemet i 2017, vil kommuner som har gjort vedtak om sammenslåing kunne få redusert basistilskudd. For å unngå at disse kommunene får en midlertidig reduksjon i rammetilskuddet før sammenslåingen treer i kraft, settes det av 300 mill. kroner av skjønnsmidlene i 2017 til kompensasjon for dette tapet.

Skjønnsmidlene 2017

Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at den samlede skjønnsrammen for 2016 blir satt til 1 651 mill. kroner for kommunene. Basisrammen, som utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet og fordeles av Fylkesmannen, settes til 1 191 mill. kroner for kommunene. Det er en nominell reduksjon på 100 mill. kroner sammenliknet med 2016.

Vestfold har hatt en betydelig lavere skjønnstildeling per innbygger enn de fleste andre fylkene i landet. Det tas nå sikte på gradvis å utjevne forskjellene i basisrammen mellom fylkene.

Robek-registeret

Registreringen i Robek innebærer at Fylkesmannen skal lovlighetskontrollere kommunestyrets budsjettvedtak. Kommunen må også ha Fylkesmannens godkjenning av låneopptak, finansiell leasing og leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommunen utgifter utover de fire neste år. Fylkesmannen skal videre påse at kommuner registrert i Robek utarbeider og følger en forpliktende plan for omstilling og innsparing.

Som hovedregel skal det ikke gis skjønnsmidler til kommuner i Robek uten at dette knyttes til en forpliktende plan for omstilling. En forpliktende plan skal være enten:

 økonomiplan/budsjett, eller en egen spesifikasjon av økonomiplan/budsjett

Kommunal- og moderniseringsdepartementet forutsetter at det gjøres tiltak i kommunene slik at økonomisk balanse igjen oppnås. Utgiftsreduserende forslag må inngå i den forpliktende planen. Departementet presiserer følgende:

 den vanskelige økonomiske situasjonen er først og fremst kommunens problem, som må løses nå, og ikke skyves inn i fremtiden

 forslag til kuttområder skal komme fra kommunen selv I Vestfold er det nå bare Svelvik kommune som er registrert i Robek.

Fylkesmannen følger den økonomiske utviklingen i kommunene i fylket. Dette gjøres gjennom å følge de viktige økonomiske sakene som behandles i kommunene, som for eksempel regnskap/årsrapport og budsjett/økonomiplan og gjennom Fylkesmannens øvrige kontakt med kommunene. Kommuner som, etter Fylkesmannens vurdering, viser

(6)

gjeldende økonomiregelverk og så tidlig som mulig motivere kommunene til å iverksette tiltak og prosjekter som kan bringe dem ut av den uheldige utviklingen. Dette vil også bli gjennomført i 2017.

(7)

KAP. 3. RETTSSIKKERHET, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS), INTERNKONTROLL (IK) OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV (IA)

3.1. RETTSSIKKERHET OG GOD FORVALTNING

Statsetatenes rolle som klage-, tilsyns- og veiledningsinstans overfor kommunene gir dem et ansvar for å se til at saksbehandlingen foregår på en formelt sett tilfredsstillende måte. Publikums innsyn i de saker som er til behandling i kommunen er en viktig del av lokaldemokratiet. Dette krever at kommunen etablerer gode rutiner og gir

medarbeiderne god og tilstrekkelig opplæring i offentlighetslovens regler og at kommunelovens regler om møteoffentlighet praktiseres korrekt. Vi minner om at sakshenvendelser direkte til politikere bør journalføres, slik at alle relevante dokumenter i den enkelte sak kan gjøres offentlig tilgjengelig.

Serviceerklæringer for hele den kommunale forvaltning eller for utvalgte deler av den, jf. Forvaltningslovens krav om å opplyse om behandlingstid, kan være én god strategi.

Kommunene bør også sørge for at nyvalgte politikere gis et kompetansetilbud på generelle forvaltningsrettslige temaer, i tillegg til opplæring i relevante særlover.

Forventning

Signaldokument nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd/støtte/kompe-

tanse e.a. Merknader/oppfølging

1. Kommunen bør på alle saksfelt der det fattes enkeltvedtak,

etablere behandlingsprosedyrer som inneholder maler, standarder m.v. tilpasset forvaltningslovens krav.

Forvaltningsloven X

2. Kommunene bør sørge for at alle ledere/saksbehandlere har tilstrekkelig kunnskap om forvaltningslovens krav og eventuelle spesielle saksbehandlingsregler tilknyttet den faglige

virksomhet på det enkelte saksfelt.

Forvaltningsloven X Fylkesmannen kan bistå med opplæring i

lovens hovedprinsipper og imøteser

tilbakemelding om behovet fra kommunene.

3. Kommunene må sørge for at rutinene for praktisering av offentleglova ivaretas av alle som håndterer innsynskrav. Det bør også gis opplæring i lovens sentrale prinsipper, særlig i forhold til arkivpersonale og de som håndterer innsynskrav.

Offentlighetsloven X Ved enkelthenvendelser kan Fylkesmannen gi

veiledning på generell basis. Videre kan vi bistå med opplæring i lovens hovedprinsipper etter avtale.

Styringsdokumenter:

 Lov om behandlingsmåten i forvaltning saker (forvaltningsloven) av 10. februar 1967.

 Lov om offentlighet i forvaltningen av 19.mai 2006 nr. 16.

(8)

3.2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS), INTERNKONTROLL (IK) OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

På HMS-området gjelder Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Hjemmelsgrunnlaget i henholdsvis arbeidsmiljø-, forurensnings- og produktkontrolloven er særlig relevant. Det er viktig at kommunen sentralt har planer for tiltak som ikke kan løses i den enkelte enhet.

Kommunenes internkontroll bør ha en helhetlig og hensiktsmessig utforming; dvs. at dobbeltarbeid og uklare ansvarsforhold unngås. Forenkling av dokumentasjon (og mengde) bør tilstrebes; kommunen må i størst mulig grad ses som én virksomhet, der IK er forankret i ledelsen. Metoder og prinsipper for internkontroll er sammenfallende på tvers av regulerings- og sektorgrenser. IK-planer og -tiltak skal prioriteres med utgangspunkt i risikovurderinger.

Forventning

Signaldokument Nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd/støtte/kompe-

tanse e.a. Merknader/oppfølging

1. Fylkesmannen i Vestfold vektlegger at kommunene tar

aktive grep for å ivareta den norske modellen for et seriøst arbeidsliv. Den norske modellen er stadig mer truet av arbeidslivskriminalitet. Vi anbefaler at kommunene vedtar egne seriøsitetsbestemmelser til bruk i bygg- og

anleggskontrakter, slik at man bidrar til at det ikke skjer arbeidslivskriminalitet i offentlige bygg- og

anleggskontrakter.

X

2. For å få tatt tak i HMS og arbeidsvilkårene også for utenlandske arbeidstakere er det viktig å få oppdragsgiver på banen, dvs. kommunen. Byggherreforskriften krever samordning av HMS-arbeidet. Målet er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, samtidig som en unngår konkurransevridning til ulempe for norske virksomheter og arbeidstakere.

Kommunene oppfordres til å sørge for at firmaene som benyttes har arbeids- og lønnsvilkår i samsvar med norske regler og at dette tas opp i kontraktsfasen.

Internkontroll- forskriften § 6 Byggherreforskriften (01.01.10)

Best. Nr.599

Jf. AML

X X X

X

Etter EU-utvidelsen 1. mai 2004 har mange tusen personer fra de nye medlemslandene fått arbeidstillatelse (oppholdstillatelse) i Norge.

Generelt er det på byggeplasser fortsatt en god del svikt i forhold til sikkerhetsbestemmelser og systematisk HMS-arbeid.

De nevnte publikasjonene i kolonne én kan bestilles via Arbeidstilsynet på en rekke ulike språk.

Arbeidsgiver plikter å gi nødvendig informasjon/opplæring som er forståelig for arbeidstakeren.

Se arbeidstilsynets internettsider:

www.arbeidstilsynet.no 3. Psykososiale problemstillinger som konflikter, trakassering

og mobbing er risikofaktorer i arbeidslivet som kan gi alvorlige konsekvenser for arbeidstakernes helse.

Kommunen skal ha opplæring av sine ansatte og kunnskap om konflikthåndtering.

Arbeidsmiljøloven §§

4-1 og 4-3

X

(9)

Forventning

Signaldokument Nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd/støtte/kompe-

tanse e.a. Merknader/oppfølging

4. Ny lovgivning om varslere i arbeidsmiljøloven stiller krav

til mer systematisk bruk av avviksmeldinger og tydelige kommunikasjonskanaler. På denne måten skal kommunene fremme ytringsfriheten i arbeidslivet på en bærekraftig måte, slik at det kan fokuseres på interne forhold i organisasjonene.

Arbeidsmiljøloven §§

2-4, 2-5 og 3-6

X De senere årene har vi sett flere eksempler på

at arbeidstakere som velger å ytre seg offentlig om kritikkverdige forhold ved

arbeidsituasjonen blir beskyldt for illojalitet av arbeidsgiver. Enkelte arbeidstakere har også opplevd å føle seg uønsket på arbeidsplassen etter at de har "blåst i fløyten". Tidspress, manglende positiv fokusering på

avviksrapportering fra ledelsens side og rollemodell-læring i yrket virker dermed inn på den enkeltes vurdering av hva som skal defineres som avvik. Den ansatte sosialiseres inn i rådende praksis på arbeids-plassen, og lærer hvilken holdning/innstilling som "lønner seg". Resultatet er ofte taushet. Avvik blir normalen, og faglig forsvarlig drift kan komme i konflikt med gjeldende praksis.

5. Opplæring for ledere: Arbeidsmiljøloven § 3-5 pålegger arbeidsgiver å gjennomgå opplæring i helse-, miljø og sikkerhetsarbeid. Arbeidstilsynet stiller krav om at arbeidsgiver skriftlig skal kunne dokumentere en eller annen form for kvalifisert opplæring.

AML §3-5 X Arbeidstilsynet har laget en veileder på hva

HMS opplæring for ledere skal inneholde.

Denne finnes på www.arbeidstilsynet.no og har bestillingsnummer 588.

Styringsdokumenter:

 Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven), 4. februar 1977 nr. 4. (). Se også www.arbeidstilsynet.no og www.regelhjelp.no

 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften), fastsatt ved kgl. res. 6. desember 1996.

 Folketrygdloven

(10)

KAP. 4. FELLESGODER OG NÆRING

Plan- og bygningsloven gir lokale myndigheter muligheten til å møte klimautfordringene, stoppe tapet av det biologiske mangfoldet, redusere forbruket av dyrka mark, og sikre folks tilgang til friluftsliv og rekreasjonsområder.

Naturmangfoldloven som trådte i kraft 1. juli 2009 innledet en ny epoke i norsk naturforvaltning. Når natur er truet har myndigheten en plikt til å vurdere tiltak. Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen, ikke minst utenfor verneområdene.

Et nytt og viktig verktøy for kommunen er nettsiden miljøkommune.no. Siden er en veiviser i kommunal planlegging og miljøforvaltning og erresultatet av et samarbeid mellom fem direktorater og MD. Sewww.miljøkommune.no og http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2013/nytt-nettsted-gir-kommunene- miljooppskri.html?id=725603

Særlige miljømessige forhold kan tas med i kommunenes søknader til Fylkesmannen om tildeling av fornyingsmidler. Fylkesmannen viser til eget brev om fornyingsmidlene i begynnelsen av året.

4.1. AREALFORVALTNING

Fylkesmannens miljø- og samfunnssikkerhetsavdeling skal påse at den kommunale arealforvaltningen ikke er i strid med nasjonale og viktige regionale interesser - hjemlet i lover, forskrifter og statlige retningslinjer - innen miljøvern, landbruk, samfunnssikkerhet, helse og sosial og barn og unges interesser. Så lenge en arealsak ikke er i strid med slike interesser, ligger det til det kommunale selvstyret å velge løsning.

Nedenfor presenterer vi kun nye forventninger og slike som er løftet frem av nasjonale myndigheter. Vi viser for øvrig til Planportal Vestfold: www.planportal.no. Den gir oversikt over nasjonale og viktige regionale interesser i arealforvaltningen samt kjøreregler for samhandling mellom forvaltningsnivåene i plan- og byggesaker.

Forventning

Signaldokument Nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd

Merknader/oppfølging

1. Vestfold har landets beste arealer for matproduksjon.

Stortinget fastsatte i 2015 et mål om at den årlige

omdisponeringen av dyrka jord må være under 4000 daa og ba regjeringen om at målet nås gradvis innen 2020. Det er viktig at kommunene vektlegger jordverninteressene sterkt. Regjeringen vil ta i bruk virkemidler i plan- og bygningsloven for å sikre dyrka mark for fremtidige generasjoner.

Før dyrka jord kan vurderes omdisponert til byggeformål i Vestfold, skal andre disponible arealer tas i bruk. Det må begrunnes særskilt dersom kommunen ønsker å omdisponere dyrka jord, før andre arealer er tatt i bruk.

Plan- og bygningsloven Jord-, skog-, konsesjonslov Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken og Innst. 234 S (2011-2012) Statlige planretnings-linjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26.09.14) (SPR BATP) Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (12.06.15) Regional plan for bærekraftig areal-politikk i Vestfold

X PBL §3-1,b angir sikring av jordressursene som en

viktig oppgave og hensyn som må ivaretas i planlegging etter loven.

SPR BATP fastslår i punkt 4.3 at det er

«nødvendig å ta vare på god matjord», men at jordvernet må balanseres mot «storsamfunnets behov». Punkt 4.7 krever at det skal tas hensyn til blant annet «god matjord» i planleggingen.

Innst. 56 S (2015-2016) Innstilling fra

næringskomiteen om nasjonal jordvernstrategi.

Brev fra statsråden i Landbruks- og

matdepartementet til kommunene datert 08.03.16

(11)

Forventning

Signaldokument Nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd

Merknader/oppfølging

2. Redusere utslipp av klimagasser: Utbyggingsmønster og

transportsystem må samordnes med sikte på redusert transportbehov og reduserte utslipp av klimagasser.

Kommunene skal legge vekt på utvikling av kompakte byer og tettsteder, og bygge tett rundt kollektivknutepunkter.

Kommunene oppfordres til å gjennomføre tiltak som gjør sykling og gange trygt og attraktivt. Samtidig skal naturverdier og mulighet for friluftsliv i nærmiljøet bevares.

Plan- og bygningsloven §3-1, Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk og Innst.

390 S (2011-2012)

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26.09.14) (SPR BATP) Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (12.06.15)

X Viktig tema i Regional plan for bærekraftig

arealpolitikk

Mye viktig informasjon finnes på www.miljokommune.no

I følge SPR BATP er det et nasjonalt mål å planlegge arealbruk for å redusere

transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer.

3. Klimatilpasning: Kommunene skal i all arealplanlegging ta hensyn til konsekvensene av klimaendringene, blant annet mer ekstremnedbør, større fare for ras og utglidninger og havnivå- stigning. Det stilles klare krav til overvannshåndtering i planleggingen. Kommunene oppfordres til å prioritere sammenhengende grønnstruktur og åpne vannveier for blant annet å dempe effekten av klimaendringene.

Plan- og bygningsloven St Meld. St. 33 (2012–2013) Klimatilpasning i Norge Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26.09.14) (SPR BATP) Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (12.06.15)

X Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal

planmyndigheten påse at risiko- og

sårbarhetsanalyser gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse (plan- og

bygningsloven § 4-3)

Mye viktig informasjon finnes på www.miljokommune.no

SPR BATP krever at det skal tas hensyn til

«forsvarlig overvannshåndtering» i planleggingen.

4. Regjeringen og Stortinget ønsker en streng og langsiktig strandsone-forvaltning. Det er nødvendig med en streng praksis ved behandling av dispensasjoner i 100-metersbeltet langs sjøen. 100-metersbeltet er av nasjonal interesse. Det skal svært mye til før dispensasjon kan gis til bygging her, spesielt i områder med stort utbyggingspress. Dispensasjon kan kun innvilges der tiltaket faktisk er til fordel for de allmenne interesser. Byggeforbudet i 100-metersbeltet vil også gjelde i bygge-områder, dersom kommunen ikke fastsetter annen byggegrense.

Plan- og bygningsloven § 1-8 Statlige planretningslinjer for en differensiert forvaltning av strandsonen

Regional plan for kystsonen i Vestfold (06.11.14)

X Jfr. plan- og bygningsloven § 1-8 og kap. 19.

Vestfold fylkeskommune vedtok Regional plan for kystsonen i Vestfold 06.11.14. Planen ivaretar nasjonale interesser i 100-metesbeltet. Det er også gitt ut en veileder for fastsetting av byggegrense langs sjø, jfr. plan- og bygningsloven § 1-8.

(12)

Forventning

Signaldokument Nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd

Merknader/oppfølging

5. Naturmangfoldloven samt tilgjengelig stedfestet informasjon

om biomangfold i Miljødirektoratets naturbase og

Artsdatabankens artskart skal legges til grunn i all kommunal plan- og byggesaksbehandling som berører natur.

Naturmangfoldloven §§4- 14, 23-24, 52-56

Veileder til forskrift om prioriterte arter, DN-håndbok 1-2012

X http://www.fylkesmannen.no/Vestfold/Miljo-og-

klima/Naturmangfold/Naturmangfoldloven/

6. Behovsstyrt arealplanlegging gir gode og fremtidsrettede planer i form av kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner, områdeplaner eller detaljregulering. Dette gir forutsigbarhet for alle involverte parter og reduserer behovet for dispensasjoner.

Kommunene bes prioritere sitt arbeid med å oppdatere og utarbeide nye planer slik at utbygging i hovedsak skjer i henhold til planer fremfor på bakgrunn av dispensasjoner.

Viktigheten av revisjon særlig detaljreguleringsplaner.

Plan- og bygningsloven Veileder Kommunal planstrategi T-2/09 Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven

Planlegging etter Plan- og bygningsloven

Lovkommentar til plandelen av ny plan- og bygningslov

X

7. Det offisielle kartgrunnlaget(DOK) Datasettgrunnlag ift kart skal dokumenteres av kommunene. DOK skal være av så god kvalitet at kunnskapsgrunnlaget for arealplanlegging, byggesaker, konsekvensutredninger, risiko- og sårbarhetsvurderinger bedres.

Plan- og bygningsloven Kart- og planforskriften Veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister

X

8. Matrikkelen (landets offisielle eiendomsregister)

Matrikkelen skal av kommunene føres iht lov og forskrift. Det vektlegges fra Kommunal og moderniseringsdepartementet at opplysninger i Matrikkelen skal være fullstendige og nøyaktige.

Dette er særlig viktig i forkant av kommunesammenslåing og generelt viktig for andre samfunnsaktører som NAV og Skatteetaten

Matrikkelloven X

Styringsdokumenter:

Viktige nasjonale styringsdokumenter er angitt på nettstedet www.planportal.no med linker direkte til dokumentene.

(13)

Se også Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging i medhold av § 6-1 i plan- og bygningsloven.

Kommunenes handlingsrom

Når det gjelder behandling av konsesjonssaker, viser vi til kapittel 4.4 Landbruk.

Figur 1: Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Vestfold. Kilde: SSB (fra 2005) og Fylkesmannens landbruksavdeling (1991-2004).

Omdisponeringen er redusert i Vestfold de siste årene, og nasjonal målsetting om halvering av omdisponeringen innen 2010 er nådd de siste sju årene i Vestfold. Stortinget fastsatte i 2015 et mål om at den årlige omdisponeringen av dyrka jord må være under 4000 daa og ba regjeringen om at målet nås gradvis innen 2020. Vestfold har 4 % av landets dyrka mark. Hvis Vestfold skal ta sin forholdsmessige del av målet på 4000 daa, vil det si at den årlige omdisponeringen må være på 160 daa eller mindre. Det er mindre enn det som årlig har blitt omdisponert de siste årene. Omdisponering av mindre enn 160 daa dyrka mark årlig, krever bevist planlegging og styring av arealbruken i kommunene.

(14)

4.2. MILJØVERN, KLIMA OG ENERGI

Forventning

Signaldokument Nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd/støtte/

kompetanse e.a. Merknader/oppfølging

1. Kommunene skal i sin kommuneplan eller i egen

kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv og miljøvennlig energiomlegging.

Tiltakene i planen må forankres og integreres i «daglig drift», andre kommuneplaner, økonomiplan, andre budsjettprosesser.

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene.

Meld. St. 21 (2011–

2012) Norsk klimapolitikk

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (12.06.15)

X Mer informasjon finnes på

www.miljokommune.no

2. Kommunene bør sette ambisiøse mål for utslippsreduksjoner og for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen forøvrig

Som for nr. 1 X Mer informasjon finnes på

www.miljøkommune.no

3. Som følge av klimaendringer skal kommunene også planlegge og tilrettelegge tiltak på avløpsnettet som begrenser forurensninger på avveie og reduserer fremmedvannmengder til renseanleggene.

Meld. St. 33 (2012–

2013)

Klimatilpasning i Norge

Forurensnings- forskriften kap. 13 og 14.

Miljødirektoratets veileder om mulige tiltak i avløpsanlegg (TA-2317)

www.miljøkommune.no Se rapport fra Norsk Vann

Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp

4. Kommunene bør bidra til å oppfylle regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram i tråd med

fylkestingsvedtak høsten 2015 og Regjeringens godkjenning i 2016. Dette vil især omfatte rensetiltak innenfor avløp og jordbruk. Videre anbefales tverrfaglig samarbeid om tiltaksgjennomføring og løpende vannovervåking gjennom vannområdeorganisering.

Forskrift om rammer for vannforvaltningen av 15.12.06 med senere endringer, kfr. §§ 22, 23 og 29

X

(15)

Forventning

Signaldokument Nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd/støtte/

kompetanse e.a. Merknader/oppfølging

5. Sandefjord og Horten kommuner forventes å følge opp

tiltaksplaner for forurenset sjøbunn.

St.meld nr. 12 (2001- 2002) „Rent og rikt hav“ og St.meld. nr. 14 (2006-2007) ”Sammen for et giftfritt miljø”

X

6. For avløpsanlegg langs vestfoldkysten vil krav om rensing av organisk stoff utløses når en «vesentlig endring» inntrer. Dette innebærer blant annet når tilførselen til avløpsanleggene øker med inntil 5000 pe (BOF5), beregnet fra 2007. Kommunene må selv gi beskjed til Fylkesmannen i god tid før «vesentlig endring» inntrer.

Forurensnings- forskriften kap. 14

X

7. Kystkommunene skal følge opp regelverket for avfallsplaner i havner:

 Oversikt over alle havner skal sendes til Fylkesmannen.

Fristen for dette var 1. januar 2014. En oppdatert oversikt sendes Fylkesmannen fortløpende



Utarbeide felles avfallsplan for havner som hovedsakelig mottar avfall fra fritidsbåter, samt utarbeide avfallsplan(er) for næringshavner der kommunen er havneansvarlig. Frist for å sende disse planene til Fylkesmannen for godkjenning var 1. juli 2014

Forurensnings- forskriften kap. 20.

Miljødirektoratets veileder om

avfallsplaner i havner (M-147/2014)

Flere kommuner har ennå ikke levert inn havneoversikt, og vi har mottatt få felles avfallsplaner fra kommunene.

Til hjelp for kommunen har Miljødirektoratet utarbeidet mal for oversikt over havner i kommunen og mal for felles avfallsplan for småbåthavner.

8. Avfall kan inneholde mye miljøgifter som spres i naturen hvis det kommer på avveie eller brennes ukontrollert. Som forurensningsmyndighet skal kommunen blant annet:

 føre tilsyn med forsøplingssituasjonen i kommunen og følge opp forsøplingssaker og saker om ulovlig lagring av brukte gjenstander

 føre tilsyn med åpen brenning og brenning av avfall i småovner

Forurensningsloven §§

7 fjerde ledd, 28, 37 og 48 første ledd.

Miljødirektoratets veileder om ulovlige avfallsplasser (TA- 2382)

9. Kommunen er forurensningsmyndighet for lokal utendørs luftkvalitet og skal kjenne til forurensningssituasjonen for å avgjøre hvilke plikter som utløses. Forurensningsforskriften setter minimumskrav til luftkvalitet gjennom juridisk bindende grenseverdier.

Veileder om lokal luftkvalitet (M- 413/2015)

(16)

Forventning

Signaldokument Nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd/støtte/

kompetanse e.a. Merknader/oppfølging

10. Kommunene er forpliktet til å legge inn aktuelle data fra

bygge- og gravesaker i grunnforurensningsdatabasen slik at den holdes oppdatert, og slik at viktig informasjon overføres til matrikkelen.

Miljødirektoratets veileder om kommunenes rapportering (TA- 2659/2010)

X

11. Kommunene skal legge naturmangfoldloven til grunn i all saksbehandling som berører naturens mangfold. Stedfestet informasjon fra Artsdatabankens artskart og Miljødirektoratets naturbase skal legges til grunn der det foreligger.

Naturmangfoldloven

§§4- 14, 15- 27 og 52- 56

X .

12. Kommunene skal sørge for tilfredsstillende og langsiktig beskyttelse av nedbørsfelt for drikkevannskilder til godkjente vannforsyninger, slik at mulig forurensning av drikkevannet hindres og at vannkvaliteten bedres slik at rensetiltak kan reduseres.

Drikkevannsforskriften

§ 4, Vannforskriften § 17, Pbl §§ 4-3, 11-8, 12-6, RPBA samfunnsmål 2.5

X Kan gjøres ved opprettelse av

hensynssoner med tilhørende bestemmelser.

Styringsdokumenter:

 Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk

 St.meld nr. 26 (2006-07) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand

 St.meld. nr 14 (2006-07) Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid

 St.meld nr. 12 (2001-02) Rent og rikt hav

 Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

 Forskrift om begrensing av forurensning (forurensingsforskriften)

 Forskrift om Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)

 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) med tilhørende forskrifter

 St. prp nr 1 (2013-2014)

 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene

 Forskrift om rammer for vannforvaltningen av 15.12.06

 Forskrift av 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann

(17)

Kommunenes handlingsrom

Kommunene har et betydelig handlingsrom innen friluftsloven, forurensningslovgivningen og plan – og bygningsloven. Fylkesmannen forventer at kommunene utnytter dette handlingsrommet for å sikre et godt miljø. Fylkesmannen vil arbeide for å synliggjøre kommunenes handlingsrom. Linker til aktuelle lover og forskrifter finnes på

Miljøverndepartementets hjemmeside: www.regjeringen.no, www.miljøkommune.no og www.planportal.no .

4.3. TRANSPORT:

Forventning

Signaldokument Nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd/støtte/

kompetanse e.a. Merknader/oppfølging

1. Kommunene skal bidra til å forebygge og redusere ulemper

knyttet til luftforurensning og støy. Forebygging av støy skal skje ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker.

Reduksjon av eksisterende støy- og luftforurensningsproblemer skal skje ved at kommunen som eier av veier og havner følger opp sine forpliktelser etter forurensingsforskriften kap. 5 og 7.

Forurensnings- forskriften kap. 5 og 7, Folkehelselovens

§7 og §8, 2 ledd og Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T- 1442/12

X

2. Kommunene skal bidra til å forebygge og redusere

trafikkulykker i tråd med prinsippene om null-visjonen, vedtatt gjennom Nasjonal transportplan.

Folkehelseloven §7 Nasjonal

transportplan

X

3. Kommunene bør/skal:

 Følge opp ulykkesanalysene og bedre trafikksikkerheten på kommunale veier.

 Trygge trafikksikkerheten i skole- og barnehagenære områder.

 Delta i lokale trafikksikkerhetsprosjekter i samarbeid med Statens Vegvesen og politiet.

 Bidra til at all fysisk infrastruktur er universelt utformet i tråd med lov og forskriftsverk

Nasjonal transportplan

X

X X

Styringsdokumenter:

 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442

 Forurensningsforskriften, kap. 5 og kap. 7

 Nasjonal transportplan

 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging

 Folkehelseloven

(18)

Kommunenes handlingsrom

Støyretningslinjen (T-1442) er veiledende og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan imidlertid gi Fylkesmannen grunnlag for å fremme innsigelse til planer.

Forurensningsforskriften gir absolutte grenseverdier for støy og luftforurensning fra eksisterende anlegg samt plikter for kommunen som eier av veier og havner. Kommunene kan ta kontakt med Fylkesmannens miljø- og samfunnssikkerhetsavdeling dersom det er behov for mer informasjon og veiledning om retningslinjene og

forurensningsforskriften.

4.4. LANDBRUK

Kommunene er landbruksmyndighet og har avgjørelsesmyndighet i saker etter jord-, skog- og konsesjonslov, forurensningsloven og flere tilskuddordninger som gjelder jord- og skogbruk. Kommunen skal være en aktiv landbrukspolitisk aktør ved å bruke juridiske, økonomiske og administrative virkemidler. De landbrukspolitiske virkemidlene skal forvaltes i tråd med nasjonale og regionale mål for landbrukspolitikken og tilpasses de lokale forhold innenfor handlingsrommet. Det skal legges vekt på både å utvikle det tradisjonelle landbruket og oppmuntre til nye næringer. Det skal legges vekt på at landbruket integreres i annet samfunns-, planleggings- og næringsutviklingsarbeid.

Forventning

Signaldokument Nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd

Merknader/oppfølging

1. Oppdaterte kart

Kontinuerlig ajourhold og kvalitetssikring av AR5, Matrikkel og landbruksregisteropplysninger

- Rundskriv 27/2012 om Gårdskart, arealdata og Landbruksregisteret fra SLF - Regler og ansvar for bruk og oppdatering av LREG på kommunenivå

- NIBIOs side om kontinuerlig ajourhold av AR5

X AR5 inngår i kategorien basis geodata, og

kommunene i Vestfold har gjennom FDV-avtalen i geovekst forpliktet seg til å ajourføre dataene kontinuerlig. Oppdatering av kartene skal følges opp med oppdatering i Landbruksregistret for å sikre god sammenheng mellom kart og Landbruksregisteret.

2. Foretakskontroll tilskuddsordninger.

Kommunene er pålagt å gjennomføre kontroll i forbindelse med alle tilskuddsordninger innen jordbruk og skogbruk.

Kontroll av produksjonstilskudd og RMP bør vektlegges spesielt.

- Rundskriv for aktuell søknadsomgang produksjonstilskudd

Se ellers den enkelte ordning

X Kommunene er for disse ordningene forpliktet til å kontrollere minst 5 % av foretakene ved stedlig kontroll. Det forventes at kommunenes utplukking er risikobasert og at endringer kommunen gjør i saksbehandlingen kommenteres med merknader i saksbehandlingsverktøyet. Avkorting skal alltid vurderes ved avvik.

3. Vannforskriften

Kommunene skal sikre at gjennomføringen av den vedtatte forvaltningsplanen med tiltaksprogram for vannregion Vest- Viken for 2016-2021 kommer i gang.

- Forskrift om rammer for vannforvaltningen - Vannforvaltningsplaner - Vannforskriften og jordbruk - Regionale miljøtiltak

X Kommunen er sektormyndighet og skal sikre

igangsetting av de vedtatte jordbrukstiltakene i vannområdene. Disse er beskrevet i de lokale tiltaksanalysene. Tiltakene kommer i tillegg til de pågående miljøtiltakene i jordbruket. Tildelingen av miljøtilskuddene i jordbruket skal bidra til

gjennomføring av jordbrukstiltakene.

(19)

- Spesielle miljøtiltak 4. Kontroll av investeringer i skogbruket

Kommunene skal gjennomføre kontroll av skogeiers plikt til å gjennomføre foryngelse etter sluttavvirkning og

oppfølgende kontroll av rydding og avstandsregulering i henhold til retningslinjer fra Landbruksdirektoratet.

- Skogbruksloven § 6 - Forskrift om bærekraft skogbruk, § 6,7 og 8

- Forskrift om bruk av skogfond - Veiledning foryngelseskontroll - Veiledning resultatkontroll

X Kommunen er forpliktet til å gjennomføre både

foryngelseskontroll og resultatkontroll, i tillegg til forskrifts hjemlet kontroll med bruk av virkemidler.

Kontrollresultatene skal føres i henholdsvis ØKS og skogfondssystemet.

5. Endringer i regelverk knyttet til landbruk. X Nåværende regjering signaliserer endringer i en del

regelverk knyttet til landbruksproduksjon og landbruksdrift.

Vi ber kommunene følge nøye med slik at evt. nye regler tas i bruk, når de er vedtatt.

Kommunenes handlingsrom generelt:

Kommunens myndighet bestemmes av lover, forskrifter, forarbeider, rettsavgjørelser, stortingsmeldinger og andre politiske signaler, som således gir rammen for kommunens handlingsrom. Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter mv. og skal tydeliggjøre det lokale handlingsrommet. Dette er nasjonale føringer som gjelder for hele Norge, men naturgitte forhold, landbruksdrift, samfunnsstruktur mv. er ikke ensartet i Norge. I dialog med Fylkesmannen kan kommunen drøfte ønsket praktisering og få støtte til konkretisering av sitt skjønn.

Kommunens handlingsrom i konsesjonssaker:

Det er viktig å presisere at kommunen ved behandling av konsesjonssaker som gjelder erverv av landbrukseiendom, blant annet er pålagt å foreta prisvurdering i samsvar med retningslinjer fra Landbruks- og matdepartementet, jfr. M-3/2002, M-7/2002 og M-1/2010. Når prisen er høy, har kommunen et visst handlingsrom ved

konsesjonsvurderingen, men kommunen kan ikke se bort fra at prisen er et av flere hensyn som må tillegges særlig vekt. Et annet viktig forhold som kommunen er pålagt å vurdere er om ervervet fører til en driftsmessig god løsning, herunder i alle saker ta stilling til om eiendommen objektivt sett bør opprettholdes som en egen enhet eller om den passer å bli brukt som tilleggsareal.

Kommunens handlingsrom i jordlovsaker:

Jordvern er presisert å være et nasjonalt anliggende. Kommunen har et meget begrenset handlingsrom hva gjelder arealutnyttelse som har direkte konsekvenser for bruk av dyrka og dyrkbar mark, men for arealutnyttelse som ikke har slike konsekvenser er kommunens handlingsrom ikke så sterkt innsnevret.

Landbruksavdelingens tiltak for å forenkle samarbeidet mellom kommunen og landbruksavdelingens ansvarsområder :

 Fylkesmannen i Vestfold har utarbeidet en oversikt over oppgaver for landbruksforvaltningen med henvisning til hjemmelsgrunnlaget (revidert 2015)

 ”Oversikt over bestemmelser som gir rammer for husdyrhold i boligområde og for bolignært husdyrhold i LNF” er utarbeidet og sendt kommunene mars 2007

 På nettstedet fylkesmannen.no finnes oversikt over aktuelt lovverk, forskrifter, statistikk og annet stoff som gjelder landbruket i Vestfold

 Landbruksavdelingen utarbeider og gjennomfører kompetanseplaner og samlinger

(20)

Styringsdokumenter:

 Prop. 1 S (2015-2016) Landbruks- og matdepartementet

 Garden som ressurs – marknaden som mål – Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar

 Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken "Velkommen til bords"

 Landbruks- og matdepartementets matpolitiske strategi 2008-2010 ”Smaken av Norge”

 Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk

 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen

 Landbruks- og matdepartementets miljøstrategi 2008-2015

 Nasjonal handlingsplan økologisk produksjon og forbruk

 Jordbruksoppgjøret

Regionale styringsdokumenter:

 Regionalt bygdeutviklingsprogram

 Regionalt næringsprogram (RNP)

 Regionalt miljøprogram (RMP)

 Regionalt skog- og klimaprogram (RSK)

 Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Vestfold

4.5 SAMFUNNSSIKKERHET

Fylkesmannen har ansvar for å samordne og veilede kommunene i deres arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Kompetanse innen kriseplanlegging, øvelsesplanlegging og forebyggende samfunnssikkerhet må beholdes og videreutvikles i kommunene. Som del av kommunereformen vil flere kommuner prioritere utvikling av ny

dokumentasjon og nye rutiner for også å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannen vil i 2016 støtte dette arbeidet og vil blant annet tilby flere øvelser for kommunene, vurdering og restrukturering av beredskapsplanverk og styrking av evalueringskompetanse. Klimaendringer stiller større krav til mer robust infrastruktur i samfunnet, og Fylkesmannen forventer at kommunene setter av tilstrekkelige ressurser til å arbeide med samfunnssikkerhet. Fylkesmannen forventer at plan for kriseledelsen i kommunen oppdateres ved endringer i risikobildet og ved endringer i kommunens kriseorganisasjon. I tillegg forventer vi at risiko og sårbarhetsanalyser rulleres og integreres i den ordinære kommuneplanlegging. For å etablere en oversikt over status lokalt, regionalt og nasjonalt forventer Fylkesmannen også at kommunene rapporterer på den årlige kommuneundersøkelsen i regi av DSB. For å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap forventer Fylkesmannen at kommunene trekker brannsjefen tettere inn i kommunens øvrige beredskapsarbeid. Aktuelle temaer er deltakelse i kriseledelse, øvingsplanlegging/ledelse, evaluering og beredskapsplanlegging.

(21)

Forventning

Signaldokument Nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd/støtte/

kompetanse e.a.

Merknader/oppfølging

1. Kommunens kriseplan skal revideres med utgangspunkt i det som er avdekket av utfordringer i kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Det forventes at kriseplanen revideres og oppdateres fortløpende ved endringer i risikobilde og ved endringer i den kommunale kriseorganisasjonen. Som et minimum skal kommunens kriseplan revideres årlig.

Lov om kommunal beredskapsplikt

X

Erfaringer fra tilsyn har avdekket

betydelige mangler i planer for helsemessig- og sosial beredskap.

Planene er ikke revidert eller fastsatt i kommunestyret. ROS-analysene som underbygger planverket er i liten grad kommunespesifikke og har ikke nødvendig detaljeringsgrad som grunnlag for å utarbeide tiltakskort.

Kommunene er i liten grad kjent med lovkravet om å utarbeide

beredskapsplaner for miljørettet helsevern, jf. folkehelseloven.

2. Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret.

Lov om kommunal beredskapsplikt

X

3. Kommunens kriseledelse skal øves hvert annet år med utgangspunkt i hendelser i kommunens kriseplan.

Forskrift om kommunal beredskapsplikt

X

4.

Kommunenes beredskapsplaner for kommunale vannforsyningssystemer skal inkluderes i kommunenes overordnede beredskapsplaner og det skal jevnlig øves på håndtering av hendelser knyttet til

vannforsyningssystemene.

Nasjonale forventinger Drikkevanns- forskriften § 11

X

Mattilsynet understreker viktigheten av å inkludere kommunens vannforsyningssystemer i risiko- og sårbarhetsanalysen og å øve på å håndtere hendelser knyttet til disse, herunder å innarbeide rutiner som hindrer at uvedkommende får tilgang til lokaler, utstyr og styringssystemer (IKT) som kan utsette vannforsyningen for trusler (jf. Nasjonale forventinger og Drikkevannsforskriften § 11).

(22)

Sør-Øst politidistrikt ønsker å fremheve sin rolle som en aktiv støttespiller for Vestfolds kommuner og dette forventningsbrevet er samordnet med politimesteren i Sør-Øst.

Særlig gjelder dette kommunikasjon mellom politidistriktet og kommunene for å skape et tryggere lokalmiljø. Politidistriktet utarbeider, sammen med kommunene, en strategi for kriminalitetsforebyggende virksomhet etter den såkalte SLT-modellen (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). Jfr også 5.1 Velferd – helse og sosial.

Nasjonale styringsdokumenter:

 Lov om kommunal beredskapsplikt

 Lov av 14. juni 1985: Plan- og bygningsloven

 Lov av 23. juni 2000 om helsemessig og sosial beredskap

 Lov av 12. mai 2000 om strålevern og bruk av stråling

 Lov av 15. desember 1950 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold

 Lov av 29. juni 1951 om militære rekvisisjoner.

 Lov av 17. juli 1953 om Heimevernet

 Lov av 19. juni 2015 om næringsberedskap

 Lov av 20. mars 1998 om forebyggende sikkerhetstjeneste

 Lov av 17. juni 2003 om elektronisk kommunikasjon

 Lov av 19. juni 2009 om havner og farvann

 Lov av 13. mars 1981, forurensningsloven med forskrifter

 Lov av 14. juni 2002, brann og eksplosjonsvernloven med forskrifter

 Forskrift av 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt

 Forskrift av 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann

 Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser:

 Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering, 19. juni 2015

 Rundskriv T5/95. Retningslinjer for bruk av innsigelser i plansaker etter plan- og bygningsloven, MD 1995

 DSB: Retningslinjer for bruk av innsigelser i plansaker etter plan- og bygningsloven, DSB 1997

 Lov av 24. november 2000 om Vassdrag og Grunnvann

 Rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder

 Rundskriv I-6/2015 fra HOD og KD med § 14 i forskrift om miljørettethelsevern i barnehager og skoler også omfatter at barnehager og skoler skal vurdere risiko for alvorlige tilsiktede hendelser, herunder skyteepisoder, og planlegge beredskap i forhold til dette.

 Veileder fra Mattilsynet: «Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen»

(23)

KAP. 5. PERSONRETTET TJENESTEYTING 5.1. VELFERD - HELSE OG SOSIAL

Kommunene skal sørge for tilstrekkelige og forsvarlige tjenester innen helse- og sosialfeltet. Krav til nivå og omfang av disse tjenestene i sin alminnelighet forutsettes kjent fra tidligere. Områder nevnt nedenfor er ikke å betrakte som en komplett opplisting. Aktuelle satsinger er løftet fram, eksempelvis NAV-reformen og samhandlingsreformen, hvor omsorgsplanarbeidet og rus og psykisk helseomsorg inngår.

Forventning

Signaldokument Nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd/støtte/kompe-

tanse e.a. Merknader/oppfølging

1

^.

NAV – kommunale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Kommunen må sørge for at ansatte som arbeider med sosiale tjenester i NAV har tilstrekkelig kompetanse til å løse sine oppgaver på en forsvarlig måte. Grunnleggende kompetanse skal sikres både ved rekruttering av nye medarbeidere og ved å gi nødvendig opplæring til ansatte som har behov for det.

Det forventes at kommunen retter særlig oppmerksomhet mot barn og unge i sosialt og økonomisk vanskeligstilte familier, og medvirker til et samordnet tjenestetilbud. Kommunen har også plikt til å samarbeide om helhetlige tjenester til ungdom over 18 år.

Kommunen må sørge for at personer som fyller vilkårene for deltakelse i kvalifiseringsprogrammet får tilbud om tjenesten, og at gjennomføringen av programmet er i tråd med

bestemmelsene for ordningen.

Kommunen må sikre at NAV-kontoret har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å gi økonomisk rådgivning til tjenestemottakere som har behov for det.

Det forventes at kommunen forebygger bostedsløshet og medvirker til å framskaffe bolig til vanskeligstilte som har behov for slik bistand, herunder personer med psykisk lidelse og/eller rusavhengighet og personer som løslates fra fengsel.

Lov om sosiale tjenester i NAV, § 4 (krav til

forsvarlighet) og § 6 (opplæring av kommunens personell).

Rundskriv H-35 til lov om sosiale tjenester i NAV.

Forskrift om internkontroll for kommunen i NAV Veileder til sosial- tjenesteloven § 17.

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og

velferdsforvaltningen 2015.

Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 – 2015) Nasjonal strategi

”bolig for velferd”

(2014 – 2020)

X

Det er etablert kompetansenettverk i fylket drevet av NAV- Vestfold. Fylkesmannen deltar.

«Ny i NAV» er et kompeanseprogram som drives av NAV-fylke hvor Fylkesmannen bidrar.

Fra 2016 er det igjen etablert fagnettverk for erfarne fagpersoner som arbeider med sosiale tjenester i NAV. Dette drives av Fylkesmannen.

FM forvalter tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig og til kommunenes arbeid for å redusere og bekjempe barnefattigdom

Kommunenes ansvar for opplæring gjelder også statlige ansatte som har oppgaver på det kommunale tjenestefeltet ut fra arbeidsdelingen i NAV-kontoret.

Kommunen bør engasjere seg aktivt i partnerskapet for å sikre størst mulig likeverdighet i drift og utvikling av NAV-kontoret. Kommunen bør også bidra til at gjensidig ansvar for kompetanse- og kvalitetsutvikling inngår i samarbeidsavtalen mellom stat og kommune og følges opp av partene.

Det foreligger forslag om å innlemme det boligsosiale tilskuddet i

rammetilskuddet fra 2017.

(24)

Forventning

Signaldokument Nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd/støtte/kompe-

tanse e.a. Merknader/oppfølging

NAV-kontoret bør samarbeide med deltakerjne i introduksjons-

programmet for å sikre arbeidsretting så tidlig som mulig.

Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Stortinget vedtok i mars 2015 å innføre lovfestet aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk sosialhjelp. Dette kan anses som en presisering av den anledning som allerede foreligger til å stille vilkår om aktivitet.

Loven om aktivitetsplikt er ikke iverksatt. Det vil fremmes nytt lovforslag der det legges til rette for at aktivitetsplikten kun skal gjelde for mottakere av økonomisk sosialhjelp under 30 år.

Planlagt iverksetting er 01.01.2017.

X

2. Samhandling

2.1 Folkehelsearbeidet

I tråd med samhandlingsreformen og andre sentrale føringer, forventes det fortsatt økt satsing på

folkehelsearbeidet. Det må gis en tydelig plass og ramme i dent kommunale planarbeidet.

Oversikt over befolkningens helsetilstand og

påvirkningsfaktorer skal ligge som kunnskapsgrunnlag for kommunenes planstrategi og videre kommuneplanprosess.

Lov om

folkehelsearbeid Plan- og bygningsloven Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Meld. St. 19 (2014- 2015) Ny

folkehelsemelding FHL §§ 5 og 6

X

(25)

Forventning

Signaldokument Nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd/støtte/kompe-

tanse e.a. Merknader/oppfølging

Med formål å forebygge sosial ulikhet, skal barn og unges oppvekstvilkår gis prioritet og deres stemme skal høres.

2.2 Tjenesteyting

2.2.1 Forebyggende helse- og omsorgstjenester

For at færre skal utvikle krevende behandlingsbehov, er det forutsatt en styrking av de forebyggende helsetjenester.

Styrking av helsestasjons og skolehelsetjenesten

2.2.2 ØHD-plasser og akuttmedisin

Tilskuddet til ØHD-plasser er nå innlemmet i rammetilskuddet.

Kravet til avtaler mellom kommune og helseforetak er imidlertid fortsatt gjeldende.

Fylkesmannen gjør i tillegg oppmerksom på at det er iverksatt ny forskrift om krav til og organisering av kommunal

legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften)

FNs

barnekonvensjon

Helse- og omsorgstjeneste loven §3-3 annet ledd

Statsbudsjettet

Prop. 1 S (2015 – 2016)

X

Fylkesmannen forvalter tilskudd til

frisklivssentraler

Økning med 200 mill.

kroner gjennom vekst i kommunenes frie inntekter.

100 mill. kroner i øremerkede midler for å øke bemanningen i kommunenes helsestasjon og skolehelsetjeneste

«God oppvekst-programmet»

videreføres.

Fylkesmannen har fått et

tverrdepartementalt oppdrag knyttet til samordning av tjenester til barn og unge.

I 2013 ble frisklivssentraler lovhjemlet, men ikke lovpålagt. Det er et mål om at alle kommuner skal opprette

frisktlivssentral.

Brev til kommunene datert 18.12.15

 Det må arbeides med fastlegenes tillit til ØHD- plassene.

 ØHD-plasser må bemannes og utstyres for å kunne ivareta sine oppgaver på en forsvarlig måte.

 Samhandlingsrutinene mellom spes.h.tj.og kommunene må sikres bedre for å ivareta

(26)

Forventning

Signaldokument Nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd/støtte/kompe-

tanse e.a. Merknader/oppfølging

2.2.3 Tjenester til omsorgstrengende

Omsorg 2020 har 5 langsiktige strategier.

 Sammen med bruker, pasient og pårørende

 En faglig sterk helse- og omsorgstjeneste

 Moderne lokaler og boformer

 Den nye hjemmetjenesten

 Fornyelse og innovasjon

Kompetanseløft 2020

Demensplan 2020

Lovfesting av dagaktivitetstilbud til personer med demens er varslet fra 2020

Meld. St. 26 (2014- 2015)

Fremtidens

primærhelsetjeneste –nærhet og helhet.

Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015 - 2020

Kvalitetsavtalen mellom regjeringen og KS

X

Fylkesmannen forvalter kompetanse- og innovasjonstilskudd Tilskudd til etablering av dagaktiviteter gis fra Helsedirektoratet

behovet for informasjonsflyt.

Kommunene må avklare i hvilke grad legevaktsleger og fastleger skal inngå i den akuttmedisinske kjede. Dette må synliggjøres i avtaleverket mellom spes.h.tj. og kommunene.

Samarbeidet med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester videreføres.

Fylkesmannen vil kartlegge og rapportere til Helsedirektoratet om kommunenes planer for å møte framtidas utfordringer på helse- og omsorgsfeltet med særlig fokus på demensomsorg og kommunenes utvikling av rekruttering og kompetanseheving.

(27)

Forventning

Signaldokument Nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd/støtte/kompe-

tanse e.a. Merknader/oppfølging

Investeringstilskudd

Husbanken forvalter investringstilskudd med FM som samarbeidspartner. Det er varslet at det fra 2019 utelukkende skal gis investeringstilskudd til prosjekter som gir netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i 2017 og 2018.

Velferdsteknologi:

Kommunene forventes å følge med på og følge opp de anbefalinger som kommer fra Helsedirektoratet og ehelse- direktoratet

2.2.4 Pasient- og brukersikkerhet

Primærhelsemeldingen (Meld. St. 26 (2014 – 2015)

2.3 Tjenester til rus og psykisk helse

Tiltak innenfor psykisk helse og rus forventes fortsatt å få økt oppmerksomhet. Samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommunene skal sikre forsvarlige tjenester for personer med psykiske helse og rusmiddelproblemer. Det må legges økt fokus på nødvendig samarbeid internt og eksternt.

Kommunene må ha særlig oppmerksomhet på tidlig intervensjon og forebyggende innsats mot barn og unge i risikosonen.

Helse og

omsorgstjenesteloven

S-1948 Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser.

IS-1957 Nasjonale faglige retningslinjer for utredning,

X

X Fylkesmannen samarbeider med kommunene og pilot for kommunene.

For 2016 er størstedelen av tilskuddordninger til kommunalt rus- og psykisk helsearbeid innrettet etter en søknadsbasert ordning med regelverk godkjent av Helse- og omsorgs- departementet. Økning med 400 mill. kroner gjennom vekst i

kommunens frie inntekter.

Fylkesmannen og USHT arbeider sammen med kommunene for å opprettholde fokus på området.

5-årig nasjonalt program for pasientsikkerhet.

Brev til landets ordførere av 18.12.15 knyttet til helsetjenester til barn og unge og rusomsorg

(28)

Forventning

Signaldokument Nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

Signal

Tilskudd/støtte/kompe-

tanse e.a. Merknader/oppfølging

2.4 Tjenester til psykisk utviklingshemmede

Det er utarbeidet nytt rundskriv knyttet til «Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming» - Rundskriv IS 10/2015

2.5 Nytt lovverk

Kommunene forventes å følge med på mindre lovendringer løpende.

behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser.

«Sammen om mestring». IS-2076 Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.

Prop. 15 S-

«Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016- 2020»

Lov om helse og omsorgstj § 6.2

Pasientjournalloven, helseregisterloven, og pasient- og brukerrettighetsloven

X

(29)

Styrende dokumenter:

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m/forskrifter og rundskriv Lov om helsemessig og sosial beredskap

Lov om helsepersonell

Lov om helseregister og behandling av helseopplysninger Helsetilsynsloven

Pasient- og brukerrettighetsloven Pasientjournaloven

Lov om sosiale tjenester i NAV

IS-0333 Folkehelse og kommuneplanlegging.

Folkehelseinstituttet: Folkehelseprofiler for kommuner og fylker.

Kommunenes eget kunnskapsdokument som har blitt utarbeidet i forbindelse med planstrategien Rundskriv – Nasjonal standard for legetjenesten i sykehjem datert 16.03.07

(30)

5.2. OPPVEKST OG OPPLÆRING

Fylkesmannen kommer i de nærmeste årene til å ha stor oppmerksomhet mot kommunenes arbeid med utsatte barn og unge. Med utsatte barn og unge menes i denne sammenheng barn og unge med høy risiko for å utvikle problemer som kan lede til manglende kompetanseoppnåelse i skolen og framtidig marginalisering fra utdanning og arbeidsliv. Dette gjelder spesielt barn og unge utsatt for flere eller alvorlige risikofaktorer. Eksempler på risikofaktorer er levekårsutfordringer, sosiale problemer,

helseutfordringer, vanskelig hjemmesituasjon og språkutfordringer. Kommunene plikter å ha en koordinert og helhetlig innsats mot denne gruppen, og Fylkesmannen vil følge opp kommunenes arbeid på dette området.

Den kraftige økningen i antall enslige mindreårige asylsøkere og barn av asylsøkere har medført betydelige utfordringer i kommuner og fylkeskommuner. Det er viktig at kommuner og fylkeskommuner legger til rette for at barn og unge asylsøkere og flyktninger får et godt opplæringstilbud.

Det arbeides fortsatt med lovjusteringer i barnehageloven. Rammeplanen for barnehagen blir sendt på høring høsten 2016 og vil etter planen bli iverksatt 1. august 2017. Når det gjelder helhetlig rekrutterings- og kompetansehevingsstrategi, «Kompetanse for framtidens barnehage 2014-2020», vil Utdanningsdirektoratet i 2017 fremheve tre nasjonalt prioriterte områder som viktige føringer for bruk av midler til kompetanseutviklingstiltak. Disse er realfagstrategi, språkmiljø og språkutvikling i tillegg til barnehagens læringsmiljø. Kommunen som barnehagemyndighet skal sammen med kommunale og ikke-kommunale eiere utarbeide helhetlig kompetanse, og rekrutteringsplan for hele strategien som strekker seg over hele strategiperioden på syv år.

Fylkesmannen er i avslutningen av det nasjonale tilsynet for 2014-2017. Tilsynet har satt fokus på skolenes arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Underveisvurdering, skolebasert vurdering og forvaltningskompetanse har vært en del av tilsynet. I Vestfold har vi sett at skolene i hovedsak arbeider godt på områdene som er tema for tilsynet, men at det likevel har ført til enkelte lovbrudd.

Barn og unge med tiltak fra barnevernet skal ha like gode muligheter til å lykkes i skolen som andre barn. Styrket samarbeid og bedre kunnskapsflyt mellom skole og barnevern skal bidra til at flere barn og unge mestrer skolen og fullfører utdanningsløpet. Bufdir har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet utviklet et nytt digitalt verktøy som skal gjøre at flere lærere og barnevernsansatte blir tryggere på hva de skal gjøre i bekymringssituasjoner og hvordan de i samarbeid best mulig kan følge opp barna i skolehverdagen, når de flytter eller må bytte skole. Med bedre samarbeid og oppfølging, skal flere barn og unge mestre sin skolehverdag og fullføre utdanningen, med bedre karakterer.

Fylkesmannens landsomfattende tilsyn på barnevernområdet i 2015 og 2016 har som tema å undersøke kommunenes arbeid med meldinger til barneverntjenestene.

Fylkesmannen ønsker å understreke at arbeidet med meldinger, samt å sikre at undersøkelsene som eventuelt følger, er grunnleggende viktig for å sikre barnet jf.

Barnevernlovens formålsparagraf (bvl.§1-1).

5.2.1 OPPVEKSTMILJØ, SAMARBEID OG MEDVIRKNING

Forventning

Signaldokument Nasjonale mål

Krav/

pålegg

Prior.

signal

Tilskudd/støtte/

kompetanse e.a. Merknader/oppfølging 1. Kommunen skal, i sin rolle som skole- og

barnehageeier, fremme likestilling og motvirke diskriminering på barnehage- og

grunnopplæringsområdet.

Likestillingsloven § 1.

Kommuneloven § 48 Diskrimineringsloven om etnisitet § 13

Diskriminerings- og

X Barn og ungdom skal sikres gode og trygge

oppvekst- og levekår, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse og seksuell orientering. Alle skal ha likeverdige tilbud og muligheter. Tverrfaglig arbeid innad i kommunen og sammen med andre er viktig for å motvirke marginalisering, bidra til utjevning