Nasjonale forventninger til kommunale og

(1)

Norsk mal: Startside Alternativ 1

Kommunal- og

moderniseringsdepartementet

Terje Kaldager

Kongsberg 2.desember 2015

Nasjonale forventninger til kommunale og

regionale planer – og litt til…

(2)

Planverktøy i Plan- og bygningsloven

Nivå Retningslinjer og føringer

Midlertidig

båndlegging Bindende arealplaner

Nasjonalt

• Nasjonale forventninger

• Statlige

planretningslinjer

• Statlige plan-

bestemmelser • Statlig arealplan

Regionalt

• Regional planstrategi

• Regionale planer med retningslinjer

• Regional plan- bestemmelse

Lokalt

• Kommunal planstrategi

• Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan

(inngår i bindende planer)

• Kommuneplanens arealdel

• Reguleringsplan

(3)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Norsk mal: Tekst uten kulepunkt

Tittel på presentasjon 3

(4)

Statens organisering…

(5)

Norsk mal: Tekst med kulepunkt

Nasjonale forventningers rolle i plansystemet

• De nasjonale forventningene peker på oppgaver og

interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkene og kommunene tar opp i sin planlegging etter plan- og bygningsloven i den kommende perioden for å bidra til gjennomføring av nasjonal politikk.

• En klargjøring av regjeringens forventninger er ment å bidra til at planleggingen blir målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig

• De bygger på vedtatt politikk formulert gjennom meldinger og proposisjoner til Stortinget, statlige planretningslinjer mv.

• De omfatter prioriterte tema, men ikke alle statlige interesser,

oppgaver og hensyn som planleggingen skal ivareta.

(6)

Grunnlag for rulleringen

Erfaringer med forventningene fra 2011 og anbefalingene for de nye

– Nyttig med en slikt oversikt - særlig for planstrategiene

– Bør peke på færre, utvalgte samfunnsutfordringer

– Regjeringen bør synliggjøre egen innsats Det politiske utgangspunktet i 2015

– Regjeringens satsing på økt lokalt selvstyre – Regjeringens satsing på enklere og mer

effektiv planlegging

(7)

Hovedbudskapene

• Gode og effektive planprosesser

• Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging

• Attraktive og klimavennlige by- og

tettstedsområder

(8)

Gode og effektive planprosesser

Felles mål

• Raskere utbygging av bolig, næring og samferdsel

• Godt kunnskapsgrunnlag og effektive planprosesser Hva gjør regjeringen?

Forenkler regelverket, innsigelsesforsøket, tilrettelegger for digitale planprosesser

(9)

Gode og effektive planprosesser

Hva forventes av fylkeskommunene og kommunene?

• Økt lokalt selvstyre gir økt ansvar

• Bruker planstrategiene aktivt til å prioritere, og ikke planlegger mer omfattende enn nødvendig

• Se sammenheng mellom kommunale planstrategier og kommunereformen

• Sikrer godt kunnskapsgrunnlag og tidlig

interesseavklaring gjennom gode prosesser med berørte parter – aktiv bruk av planforum

• Tar i bruk mulighetene for forenkling som ligger i loven

• Tar i bruk digitale planverktøy

(10)

Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging

Felles mål

• Lavutslippssamfunnet 2050

• Tilpasse samfunnet til klimaendringene

• Økt verdiskaping, innovasjon og vekst i nye grønne næringer

• Aktiv forvaltning av natur- og kulturverdiene

Hva gjør regjeringen?

Statlige planretningslinjer for klimatilpasning, fylkesvise klimaprofiler, strategi for bioøkonomi, forenkling av utmarksforvaltningen, veiledning for planlegging i sjø

(11)

Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging

Hva forventes av fylkeskommunene og kommunene?

• Reduserer klimagassutslipp og energibruk gjennom plan og lokalisering

• Forebygger risiko og sårbarhet i samfunns- og arealplan og byggesak, særlig vekt på klima

• Legger til rette for vekstkraft og verdiskaping gjennom kompetanse, innovasjon og arealer, der viktige natur- og kulturminneverdier ivaretas

(12)

Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder

Felles mål

• Tette, levende og sunne byer og tettsteder med nok og varierte boliger

• Samordning av areal- og transportplanleggingen

Hva gjør regjeringen?

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging,

Intercitysatsingen, belønningsordning for sykkeltiltak, bymiljø- og byutviklingsavtaler, områdeprogram og pilot- og forbildeprosjekter

(13)

Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder

Hva forventes av fylkeskommunene og kommunene?

• Sikrer effektiv arealutnyttelse, utvikler velfungerende knutepunkter, og legger til rette for kollektivtransport, sykkel og gange

• Sikrer tilstrekkelig og variert boligbygging

• Sikrer trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljø, grønnstruktur og områder for lek, idrett og nærfriluftsliv

• Utvikler levende by- og tettsteder gjennom varierte funksjoner og sosiale møteplasser

(14)

Erfaringer til nå

• Nyttig med en oversikt som fanger de viktigste utfordringene

• Positivt at mer prioriterende enn forrige

• Brukes som sjekkliste i arbeidet med planstrategiene

• Kort og oversiktlig – treffer for politikeropplæring

• Kun ett av flere utgangspunkt for planleggingen

• Motstridende mål

• Ikke konkret nok

(15)

Hva nå?

• Forventningene skal legges til grunn for den løpende planleggingen

• Forventningene skal legges til grunn for planstrategier

• Forventningene skal "regionaliseres"

(16)

Norsk mal:Tekst med kulepunkter

(17)

Nasjonal politikk inn i regional og lokal planlegging

• Nasjonal politikk skal legges til grunn

• Må formidles tidlig og tydelig inn

• Staten skal være en medspiller /partner i planprosessene.

• Fylkeskommune og fylkesmann må sette seg sammen og regionalisere den nasjonale politikken – hva betyr det her i Buskerud?

• Fylkesmannen må inn i planprosesser der det er viktig. Både

fylkeskommune og fylkesmann har et viktig ansvar for å finne ut hvor det er viktig.

(18)

Regional planstrategi

• regionale utviklingstrekk og utfordringer,

• vurdere langsiktige utviklingsmuligheter

• ta stilling til langsiktige utviklingsmål

• ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre

regional planlegging

(19)

Kommunal planstrategi

• Drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling – Langsiktig arealbruk

– Miljøutfordringer

– Sektorenes virksomhet – Kommunens planbehov

• Innhente synspunkter fra relevante aktører gjennom bred medvirkning

• Ta stilling til videreføring eller revidering av gjeldende kommuneplan

• Vurdere om det er behov å igangsette arbeid med arealplaner

(20)

Norsk mal: Tekst uten kulepunkter

Kommuneplanprosessen

(21)

Statlige planretningslinjer

§ 6–2 Statlige planretningslinjer

Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet eller for et geografisk avgrenset område.

Statlige planretningslinjer skal legges til grunn ved:

a) statlig, regional og kommunal planlegging etter loven her,

b) enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter loven her eller annen lovgivning.

• markere nasjonal politikk på områder som det er spesielt viktig blir fulgt opp i planleggingen

• primært gjelde selve innholdet i planleggingen, f.eks. mål og verdier som skal legges til grunn, og hvordan ulike interesser og hensyn skal ivaretas og

avveies

• kan være grunnlag for innvending, innsigelse/klage

21

(22)

Gjeldende RPR/SPR

• SPR for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014)

• SPR for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011)

• SPR for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009)

• RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995)

• RPR for vernede vassdrag (1994)

• RPR for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) – opphevet 26. september 2014

(23)

Revisjonsarbeidet – del 1

• Høst 2012 – miljøvernminister Solhjell satte i gang revisjon av gjeldende RPR- ATP som ledd i en helhetlig bymiljøsatsing

• Bakgrunn for revisjonen

– Eksisterende retningslinjer 20 år gamle – Ikke oppdatert i forhold til gjeldende politikk – Ikke oppdatert i forhold til ny virkemiddelbruk

– Adresserte ikke vekstutfordringene i storbyregionene

• Vår 2013 – varslet i – Boligmeldingen

– Nasjonal Transportplan

• September 2013 – sendt på alminnelig høring

(24)

Revisjonsarbeidet - del 2

• Regjeringsskifte oktober 2013 – Jan Tore Sanner ny kommunal- og moderniseringsminister – med ansvar for plan

• KMD opprettet 1.1 2014 – med ansvar for hele PBL. Planavdelingen inngår i KMD.

• Prioriteringer i regjeringsplattformen:

– Legge til rette for at flere kan reise kollektivt eller bruke sykkel – Forsterke satsingen på kollektivtrafikk i storbyene

– Legge til rette for effektive kollektivknutepunkter – Legge best mulig til rette for økt boligbygging

– Ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov

– Bygge vei og bane raskere ved å redusere planleggingstiden

• Nye retningslinjer vedtatt av Regjeringen 26. september 2014

(25)

Hensikt

Hensikten med retningslinjene er:

• å oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen

• bidra til mer effektive planprosesser.

• bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling.

25

(26)

Retningslinjenes mål

• fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling.

• utvikle bærekraftige byer og tettsteder

• legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling

• fremme helse, miljø og livskvalitet.

• fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder

• redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. (I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i

persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.)

• tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet

• gode regionale løsninger på tvers av fylkes- og kommunegrensene.

(27)

Retningslinjene - hovedpunkter

• Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes

• Hovedtrekk i utbyggingsmønster og transportsystem bør avklares i regionale areal- og transportplaner som trekker langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende natur-, landbruks- og friluftsområder.

• By – og tettstedsutvikling bør skje gjennom fortetting, transformasjon og høy arealutnyttelse. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse ut over det som er typisk. Dette gjelder også i kollektivknutepunkter.

Fortettingspotensialet bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk.

• Nye utbyggingsområder bør ligge sentrumsnært og ses i sammenheng med behov for infrastruktur.

(28)

Hovedpunkter forts.

• Infrastruktur og framkommelighet for kollektivtrafikk skal prioriteres i planleggingen.

• Planleggingen skal styrke sykkel og gange som transportform.

• Ved behov for økt transportkapasitet skal mulighetene for å løse

transportbehovet med et effektivt kollektivtilbud og bedre tilrettelegging for sykkel og gange utredes.

• Retningslinjene gjelder for også for lokalisering av handel og for besøks- og arbeidsplassintensive statlige virksomheter .

• I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, viktig

naturmangfold, overvannshåndtering, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter.

(29)

Ny SPR – hva har vi fått?

• Regjeringen har gitt tydelige signaler om at samordnet bolig-, areal- og

transportplanlegging er et særlig viktig tema for kommunal, regional og statlig planlegging

• Retningslinjene fastsetter viktige prinsipper for by- og tettstedsutvikling

• Samordnet areal- og transportplanlegging er viktig som klimatiltak

• SPR utgjør et overordnet rammeverk - kommunene vil være sentrale i arbeidet med å finne de gode løsningene, i samarbeid med regionale og statlige myndigheter

• En overbygning for statlige tiltak og satsinger

• SPR utgjør et formelt innsigelsesgrunnlag etter PBL, men samtidig klare politiske signaler om at innsigelser skal begrenses

(30)

Begreper i SPR-BATP

der det kan være behov for regionalisering

• Kompakte byer og tettsteder

• Langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og LNF(R)

• Høy arealutnyttelse

• Arealutnyttelse ut over det som er typisk

• Jordvernet må balanseres mot storsamfunnets behov

• Lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og

kollektivknutepunkter

• Statlige og regionale myndigheter skal vektlegge

lokaldemokratiet når det vurderes om det skal fremmes

innsigelse eller innvending

(31)

Innsigelser

• Regjeringen ønsker bedre og raskere planprosesser

• Regjeringen ønsker færre innsigelser

• Regjeringen ønsker færre innsigelsesmyndigheter

• Regionale og nasjonale hensyn skal innarbeides i planene slik at innsigelser kan unngås

• Det er ikke innsigelser eller ei som er det viktigste, men hvordan få til gode planer og planprosesser

(32)

(33)

(34)

Innsigelsesmyndigheter

Andre kommuner: Saker av vesentlig betydning for kommunen.

Avinor AS: Luftfartsanlegg drevet av Avinor. (SD)

Biskopene/bispedømmerådene: Kirker og kirkegårder (KKD) Direktoratet for mineralforvaltning: Massetak, bergverk (NHD)

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Planer knyttet til virksomheter som håndterer farlige stoffer, transport av farlig gods, brannsikkerhet, herunder tuneller og underjordiske anlegg (JD)

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: - Sivilforsvarsdistriktene: tilfluktsrom (JD) Fiskeridirektoratets regionkontor: Fiskeri, tang- og tarehøsting (FKD)

Forsvarsbygg: Forsvarets interesser (FD)

Fylkesmennene: Forurensning/vannmiljøkvalitet/klima/miljø-, naturmangfold, friluftsliv og landskapshensyn (MD), helsemessige forhold herunder miljørettet helsevern (HOD). Barn og unges interesser (BLD/KD). Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet (JD). Jord- og skogbruk (LMD)

Fylkeskommunene: Kulturminne-, kulturmiljø- og landskapshensyn/friluftsliv regionale planinteresser/planfaglig kvalitet (MD), fylkesveger (SD), havbruksinteresser (FKD) Mattilsynet: Fiskesykdommer, drikkevann (HOD)

Oljedirektoratet: Etablerte og planlagte landanlegg og rørledninger for petroleumsvirksomhet knyttet til utvinning av petroleum på norsk kontinentalsokkel (OED) Politidistriktene: Kriminalitetsforebygging (JD)

Luftfartstilsynet: Støyhensyn ved lufthavnsdrift og reglene om luftfartshinder (SD)

Kystverket: Havne- og farvannsforvalting, utnyttelse av sjøområder, kaianlegg, sjøverts transport (FKD) Jernbaneverket: Jernbaner, jernbanetransport (SD)

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Energi-, skred-, vassdrags- og grunnvannsspørsmål (OED) Områdestyrene for reindriftssaker: Reindrift (LMD)

21 innsigelsesmyndigheter

12 departementer

(35)

Innsigelser er nødbremsen

• Kystverket reviderer temaveiledere

• Kystverket og Forsvarsbygg reviderer interne rutiner

• Mattilsynet og jernbaneverket flytter innsigelsesmyndigheten fra lokalt til regionalt eller statlig nivå

• Klima- og miljødepartementet, Jernbaneverket og Kystverket definerer nasjonale og viktige regionale

hensyn /innslagspunktet

(36)

Samordningsforsøket

• 3-årig prosjekt fra høsten 2013

• Mål: mer effektiv og målrettet behandling av plansaker

• Fra starten: Vestfold, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør- Trøndelag og Nordland

• Fra 2015: Buskerud, Oppland, Telemark, Vest-Agder, Møre- og Romsdal og Troms

• Fylkesmannen kan avskjære innsigelser som er motstridende eller

mangelfullt begrunnet

(37)

Erfaringer med samordningsforsøket

• Tettere kontakt mellom fylkesmann og innsigelsesmyndighetene

• Fylkesmennene organiserer dette forskjellig

• Økt fokus på at eventuelle innsigelser skal begrunnes godt

• Få innsigelser er til nå avskåret

• Alle berørte statsetater blir ikke trukket inn i planprosessene

• Planforum er fortsatt viktig

(38)

Forenkling av plandelen av plan- og bygningsloven

• Loven fungerer i all hovedsak godt

• Potensialet for å redusere behandlingstiden er størst i de store kommunene (50-300.000)

• Det er mange små endringer som må til – pluss god

prosessforståelse

(39)

Forenklingstiltak under vurdering

• Dispensasjonsbestemmelsene

• Parallell behandling av plansak og byggesak

• Rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler

• Endring og oppheving av planer

• Oppstartmøter for private planinitiativ

• Økt bruk av områderegulering

• Bedre harmonisering og mer effektiv samordning mellom plan- og bygningsloven og tilgrensende regelverk

39

(40)

Norsk mal: Sluttside Alternativ 1

Kommunal- og

moderniseringsdepartementet