Statlige forventninger til kommunene i Vestfold i
2 0 1 6
Fylkesmannen i Vestfold og noen øvrige statlige etater i
Vestfold
KAP. 1. INNLEDNING
Forventningsbrevet er et sentralt dokument i myndighetsdialogen mellom regional stat og kommunene i Vestfold. Forventningsbrevet publiseres en gang hvert år.
Formålet med forventningsbrevet er et ønske om
•
effektiv styringskommunikasjon mellom staten og kommunene; både for å klargjøre ansvarsdelingen mellom nivåene, herunder kommunenes ansvar, og det lokale handlingsrommet.
•
å identifisere behov for samordning mellom sektorer i stat og kommune.
•
dialog og læring mellom kommunene og regional stat. Sammen med Kostra og annen statistikk kan brevet gi grunnlag for effektiv myndighetskontakt mellom nivåene, og gi et bedre
ledelsesverktøy i staten og kommunene, for oppfølging av nasjonale mål.
I brevet formidler vi derfor styringssignaler gitt gjennom bl.a. lover, forskrifter, stortingsmeldinger og deres behandling, rikspolitiske retningslinjer, rundskriv, statsbudsjettet, de tilhørende tildelingsbrev til statsetatene og kommuneproposisjonen. Vi angir forventningene som krav (må/skal) eller
prioriteringssignaler (bør). Dette skillet er sentralt, for å tydeliggjøre det kommunale handlingsrommet.
Forventningsbrevet erstatter ikke statens kontinuerlige kommunikasjon med kommunene, men er et årlig forsøk på å gi bedre oversikt, helhet og sammenheng på strategisk nivå. Brevet er lagt ut på
www.fylkesmannen.no/Vestfold. Ved eventuelle vesentlige endringer gjennom året vil kommunene bli
særskilt informert.
Brevet er ikke en fullstendig oppgaveliste. I fokus står særlig nye eller justerte krav og oppgaver til kommunene, statlige satsninger, jf. også konsultasjonsordningen, samt områder hvor det er ønskelig at kommunenes resultater forbedres.
Forventningene er satt opp i tabellformat. Det vises samtidig til statlige styringsdokumenter. Tekstene uttrykker sentrale perspektiver og oppfordringer på feltet. Det redegjøres også for ”tilbud og bidrag” fra statens side, og viktige sider ved kommunenes handlingsrom på området kan omtales.
Forventningene er systematisert for å fremme kommunenes oppgaveløsning, uavhengig av organisering, slik:
1. Kommuneøkonomi/statlige rammebetingelser.
2. Rettssikkerhet, helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontroll (IK) og inkluderende arbeidsliv (IA).
3. Fellesgoder og næring, herunder arealforvaltning, transport, miljøvern, landbruk og samfunnssikkerhet.
4. Personrettet tjenesteyting, herunder velferd (helse, omsorg og sosial), oppvekst og opplæring, samt kirkespørsmål.
I tillegg til avdelingene hos Fylkesmannen, har flere statsetater i Vestfold vært bidragsytere.
Kommunenes tilbakemeldinger og den systematiske dialogen mellom regional stat og kommunene er viktig. Brevet er laget med en egen kolonne for merknader, som inneholder eventuell utdypende informasjon. Denne kan kommunene i sin tur nytte for egen oppfølging eller for kommentarer til regional stat. Fylkesmannen vil anmode de kommunene som har skriftlig oppfølging av
forventningsbrevet om også å oversende denne til Fylkesmannen. Slike tilbakemeldinger, sammen med
forslag til forbedringer, vil kunne gjøre forventningsbrevet enda mer nyttig.
30. juni 2015
Erling Lae
Fylkesmann i Vestfold
KAP. 2. STATLIGE RAMMEBETINGELSER - KOMMUNEØKONOMI
Dette kapittelet bygger på Prp. 121 S (2014-2015) Kommuneproposisjonen 2016.
Det økonomiske opplegget for 2016
Vi viser til proposisjonen, til informasjonsmaterialet som er sendt ut til økonomisjefene, og til endelig brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter Stortingets behandling av proposisjonen.
Regjeringen legger opp til en vekst i frie inntekter til kommunene på mellom 4 og 4,5 mrd. kroner. Av dette skal 200 millioner kroner skal gå til å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Disse midlene fordeles etter samme nøkkel som i 2015. I tillegg skal 400 millioner kroner gå til rustiltak. Midler fordeles etter sosialhjelpsnøkkelen. Og til sist skal 400 mill. kroner gå til fleksibelt barnehageopptak.
I Sundvollen-plattformen fastslo regjeringen at den ville la «kommunene beholde en del av selskapsskatten der verdiene er skapt». Dette følges nå opp med et forslag om en ny kommunal inntekt basert på lokal verdiskaping. Denne inntekten foreslås basert på vekst i lønnssummen i private foretak i kommunen over en periode, ved at alle
kommuner som har en positiv utvikling får en andel av den nye inntekten. Inntekten baseres på de sysselsattes arbeidssted, ikke bosted, og vil ha virkning fra 2017. I 2017 vil inntekten beregnes på bakgrunn av vekst fra et gjennomsnitt av årene 2012-2014 til et gjennomsnitt av årene 2013-2015. Det foreslås en moderat innføring av selskapsskatten, tilsvarende ett prosentpoeng av skattesatsen for selskaper på 27 %. I 2013 utgjorde dette om lag 2,9 mrd. kroner.
Skjønnsmidlene 2016
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at den samlede skjønnsrammen for 2016 blir satt til 1 928 mill. kroner for primærkommunene. Av denne rammen fordeles 400 mill. kroner til kommuner som tapte mer enn 100 kroner per innbygger på omleggingen av inntektssystemet i 2011. Basisrammen, som utgjør hoveddelen av
skjønnstilskuddet og fordeles av Fylkesmannen, settes til 1 291 mill. kroner for kommunene. Det er en nominell videreføring fra 2015.
Kommunereformen
Departementet legger til grunn at 1. juli 2016 er siste frist for kommunene å gjøre vedtak i kommunereformen.
Inndelingstilskuddet i inntektssystemet kompenserer sammenslåtte kommuner for en reduksjon i rammetilskuddet som følge av sammenslåingen. Kommunene gis full kompensasjon for tap av basistilskuddet, som er et fast beløp per kommune, og netto nedgang i samlede regionalpolitiske tilskudd. Den nye kommunen mottar fullt
inndelingstilskudd i 15 år, før tilskuddet deretter trappes ned over fem år. Størrelsen på inndelingstilskuddet ved en sammenslåing i kommunereformperioden beregnes ut fra inntektssystemet i 2016. Eventuelle endringer i perioden 2017-2019 vil ikke påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet.
De økonomiske virkemidlene i kommunereformen – reformstøtte og dekning av engangskostnader – utløses ved etablering av nye kommuner. Dersom det etableres nye kommuner som består av deler av nåværende kommuner, vil antall innbyggere i de enkelte delene være utgangspunktet for beregning av hvor stor andel av kommunene som går inn i en sammenslåing. Størrelsen på de økonomiske virkemidlene til de enkelte kommunene fastsettes i utgangspunktet ut fra de samme andelene.
Inndelingstilskudd og kompensasjon for engangskostnader utløses ikke ved grensejusteringer.
Robek-registeret
Registreringen i Robek innebærer at Fylkesmannen skal lovlighetskontrollere kommunestyrets budsjettvedtak. Kommunen må også ha Fylkesmannens godkjenning av låneopptak, finansiell leasing og leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommunen utgifter utover de fire neste år. Fylkesmannen skal videre påse at kommuner registrert i Robek utarbeider og følger en forpliktende plan for omstilling og innsparing.
Som hovedregel skal det ikke gis skjønnsmidler til kommuner i Robek uten at dette knyttes til en forpliktende plan for omstilling. En forpliktende plan skal være enten:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet forutsetter at det gjøres tiltak i kommunene slik at økonomisk balanse igjen oppnås. Utgiftsreduserende forslag må inngå i den forpliktende planen. Departementet presiserer følgende:
• den vanskelige økonomiske situasjonen er først og fremst kommunens problem, som må løses nå, og ikke skyves inn i fremtiden
• forslag til kuttområder skal komme fra kommunen selv
Det er nå to Vestfold-kommuner i dette registeret, Svelvik og Tønsberg.
Fylkesmannen følger den økonomiske utviklingen i kommunene i fylket. Dette gjøres gjennom å følge de viktige økonomiske sakene som behandles i kommunene, som for eksempel regnskap/årsrapport og budsjett/økonomiplan og gjennom Fylkesmannens øvrige kontakt med kommunene. Kommuner som, etter Fylkesmannens vurdering, viser en negativ utvikling og som står i fare for å bli registrert i Robek, blir invitert til dialog. Dialogen vil ha som hovedformål å skape forståelse for egen situasjon, presisere gjeldende økonomiregelverk og så tidlig som mulig motivere kommunene til å iverksette tiltak og prosjekter som kan bringe dem ut av den uheldige utviklingen. Dette vil også bli gjennomført i 2016.
KAP. 3. RETTSSIKKERHET, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS), INTERNKONTROLL (IK) OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV (IA)
3.1. RETTSSIKKERHET OG GOD FORVALTNING
Statsetatenes rolle som klage-, tilsyns- og veiledningsinstans overfor kommunene gir dem et ansvar for å se til at saksbehandlingen foregår på en formelt sett tilfredsstillende måte. Publikums innsyn i de saker som er til behandling i kommunen er en viktig del av lokaldemokratiet. Dette krever at kommunen etablerer gode rutiner og gir
medarbeiderne god og tilstrekkelig opplæring i offentlighetslovens regler og at kommunelovens regler om møteoffentlighet praktiseres korrekt. Vi minner om at sakshenvendelser direkte til politikere bør journalføres, slik at alle relevante dokumenter i den enkelte sak kan gjøres offentlig tilgjengelig.
Serviceerklæringer for hele den kommunale forvaltning eller for utvalgte deler av den, jf. Forvaltningslovens krav om å opplyse om behandlingstid, kan være én god strategi.
Kommunene bør også sørge for at nyvalgte politikere gis et kompetansetilbud på generelle forvaltningsrettslige temaer, i tillegg til opplæring i relevante særlover.
Forventning
Signaldokument
nasjonale mål Krav/
pålegg Prior.
Signal Tilskudd/støtte/kompe-
tanse e.a. Merknader/oppfølging
1. Kommunen bør på alle saksfelt der det fattes enkeltvedtak,etablere behandlingsprosedyrer som inneholder maler, standarder m.v. tilpasset forvaltningslovens krav.
Forvaltningsloven X
2. Kommunene bør sørge for at alle ledere/saksbehandlere har tilstrekkelig kunnskap om forvaltningslovens krav og eventuelle spesielle saksbehandlingsregler tilknyttet den faglige
virksomhet på det enkelte saksfelt.
Forvaltningsloven X Fylkesmannen kan bistå med opplæring i
lovens hovedprinsipper og imøteser
tilbakemelding om behovet fra kommunene.
3. Kommunene må sørge for at rutinene for praktisering av offentleglova ivaretas av alle som håndterer innsynskrav. Det bør også gis opplæring i lovens sentrale prinsipper, særlig i forhold til arkivpersonale og de som håndterer innsynskrav.
Offentlighetsloven X Ved enkelthenvendelser kan Fylkesmannen gi
veiledning på generell basis. Videre kan vi bistå med opplæring i lovens hovedprinsipper etter avtale.
Styringsdokumenter:
• Lov om behandlingsmåten i forvaltning saker (forvaltningsloven) av 10. februar 1967.
• Lov om offentlighet i forvaltningen av 19.mai 2006 nr. 16.
3.2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS), INTERNKONTROLL (IK) OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV
På HMS-området gjelder Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Hjemmelsgrunnlaget i henholdsvis arbeidsmiljø-, forurensnings- og produktkontrolloven er særlig relevant. Det er viktig at kommunen sentralt har planer for tiltak som ikke kan løses i den enkelte enhet.
Kommunenes internkontroll bør ha en helhetlig og hensiktsmessig utforming; dvs. at dobbeltarbeid og uklare ansvarsforhold unngås. Forenkling av dokumentasjon (og mengde) bør tilstrebes; kommunen må i størst mulig grad ses som én virksomhet, der IK er forankret i ledelsen. Metoder og prinsipper for internkontroll er sammenfallende på tvers av regulerings- og sektorgrenser. IK-planer og -tiltak skal prioriteres med utgangspunkt i risikovurderinger.
Forventning
Signaldokument
Nasjonale mål Krav/
pålegg Prior.
Signal Tilskudd/støtte/kompe-
tanse e.a. Merknader/oppfølging
1. For å få tatt tak i HMS og arbeidsvilkårene også forutenlandske arbeidstakere er det viktig å få oppdragsgiver på banen, dvs. kommunen. Byggherreforskriften krever samordning av HMS-arbeidet. Målet er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, samtidig som en unngår konkurransevridning til ulempe for norske virksomheter og arbeidstakere.
Kommunene oppfordres til å sørge for at firmaene som benyttes har arbeids- og lønnsvilkår i samsvar med norske regler og at dette tas opp i kontraktsfasen.
Internkontroll- forskriften § 6 Byggherreforskriften (01.01.10)
Best. Nr.599
Jf. AML
X X X
X
Etter EU-utvidelsen 1. mai 2004 har mange tusen personer fra de nye medlemslandene fått arbeidstillatelse (oppholdstillatelse) i Norge.
Generelt er det på byggeplasser fortsatt en god del svikt i forhold til sikkerhetsbestemmelser og systematisk HMS-arbeid.
De nevnte publikasjonene i kolonne én kan bestilles via Arbeidstilsynet på en rekke ulike språk.
Arbeidsgiver plikter å gi nødvendig informasjon/opplæring som er forståelig for arbeidstakeren.
Se arbeidstilsynets internettsider:
www.arbeidstilsynet.no 2. Psykososiale problemstillinger som konflikter, trakassering
og mobbing er risikofaktorer i arbeidslivet som kan gi alvorlige konsekvenser for arbeidstakernes helse.
Kommunen skal ha opplæring av sine ansatte og kunnskap om konflikthåndtering.
Arbeidsmiljøloven §§
4-1 og 4-3
X
3. Ny lovgivning om varslere i arbeidsmiljøloven stiller krav til mer systematisk bruk av avviksmeldinger og tydelige kommunikasjonskanaler. På denne måten skal kommunene fremme ytringsfriheten i arbeidslivet på en bærekraftig måte, slik at det kan fokuseres på interne forhold i organisasjonene.
Arbeidsmiljøloven §§
2-4, 2-5 og 3-6 X De senere årene har vi sett flere eksempler på
at arbeidstakere som velger å ytre seg offentlig om kritikkverdige forhold ved
arbeidsituasjonen blir beskyldt for illojalitet av arbeidsgiver. Enkelte arbeidstakere har også opplevd å føle seg uønsket på arbeidsplassen etter at de har "blåst i fløyten". Tidspress, manglende positiv fokusering på
avviksrapportering fra ledelsens side og rollemodell-læring i yrket virker dermed inn på den enkeltes vurdering av hva som skal defineres som avvik. Den ansatte sosialiseres
Forventning
Signaldokument
Nasjonale mål Krav/
pålegg Prior.
Signal Tilskudd/støtte/kompe-
tanse e.a. Merknader/oppfølging
inn i rådende praksis på arbeids-plassen, og lærer hvilken holdning/innstilling som "lønner seg". Resultatet er ofte taushet. Avvik blir normalen, og faglig forsvarlig drift kan komme i konflikt med gjeldende praksis.
4. Opplæring for ledere: Arbeidsmiljøloven § 3-5 pålegger arbeidsgiver å gjennomgå opplæring i helse-, miljø og
sikkerhetsarbeid. Arbeidstilsynet stiller krav om at arbeidsgiver skriftlig skal kunne dokumentere en eller annen form for kvalifisert opplæring.
AML §3-5 X Arbeidstilsynet har laget en veileder på hva
HMS opplæring for ledere skal inneholde.
Denne finnes på www.arbeidstilsynet.no og har bestillingsnummer 588.
Styringsdokumenter:
• Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven), 4. februar 1977 nr. 4. (). Se også www.arbeidstilsynet.no og www.regelhjelp.no
• Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften), fastsatt ved kgl. res. 6. desember 1996.
• Folketrygdloven
KAP. 4. FELLESGODER OG NÆRING
Plan- og bygningsloven gir lokale myndigheter muligheten til å møte klimautfordringene, stoppe tapet av det biologiske mangfoldet, redusere forbruket av dyrka mark, og sikre folks tilgang til friluftsliv og rekreasjonsområder.
Naturmangfoldloven som trådte i kraft 1. juli 2009 innledet en ny epoke i norsk naturforvaltning. Når natur er truet har myndigheten en plikt til å vurdere tiltak. Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen, ikke minst utenfor verneområdene.
Et nytt og viktig verktøy for kommunen er nettsiden miljøkommune.no. Siden er en veiviser i kommunal planlegging og miljøforvaltning og erresultatet av et samarbeid mellom fem direktorater og MD. Sewww.miljøkommune.no og
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2013/nytt-nettsted-gir-kommunene-miljooppskri.html?id=725603
Særlige miljømessige forhold kan tas med i kommunenes søknader til Fylkesmannen om tildeling av fornyingsmidler. Fylkesmannen viser til eget brev om fornyingsmidlene i begynnelsen av året.
4.1. AREALFORVALTNING
Fylkesmannens miljø- og samfunnssikkerhetsavdeling skal påse at den kommunale arealforvaltningen ikke er i strid med nasjonale og viktige regionale interesser - hjemlet i lover, forskrifter og statlige retningslinjer - innen miljøvern, landbruk, samfunnssikkerhet, helse og sosial og barn og unges interesser. Så lenge en arealsak ikke er i strid med slike interesser, ligger det til det kommunale selvstyret å velge løsning.
Nedenfor presenterer vi kun nye forventninger og slike som er løftet frem av nasjonale myndigheter. Vi viser for øvrig til Planportal Vestfold: www.planportal.no Den gir oversikt over nasjonale og viktige regionale interesser i arealforvaltningen samt kjøreregler for samhandling mellom forvaltningsnivåene i plan- og byggesaker.
Forventning
Signaldokument
Nasjonale mål Krav/
pålegg Prior.
Signal Tilskudd
Merknader/oppfølging
1. Vestfold har landets beste arealer for matproduksjon. Det erviktig at kommunene vektlegger jordverninteressene sterkt.
Stortinget og regjeringen mener at det med landets begrensede areal for matproduksjon er viktig med et sterkt jordvern.
Regjeringen vil ta i bruk virkemidler i plan- og bygningsloven for å sikre dyrka mark for fremtidige generasjoner. Regjeringen fremholder at det er svært viktig å verne om de beste
jordressursene.
Før dyrka jord kan vurderes omdisponert til byggeformål i Vestfold, skal andre disponible arealer tas i bruk. Det må begrunnes særskilt dersom kommunen ønsker å omdisponere dyrka jord, før andre arealer er tatt i bruk.
Plan- og bygningsloven Jord-, skog-, konsesjonslov Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken og Innst. 234 S (2011-2012) Statlige planretnings-linjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26.09.14) (SPR BATP) Regional plan for bærekraftig areal-politikk i Vestfold
X PBL §3-1,b angir sikring av jordressursene som en
viktig oppgave og hensyn som må ivaretas i planlegging etter loven.
SPR BATP fastslår i punkt 4.3 at det er
«nødvendig å ta vare på god matjord», men at jordvernet må balanseres mot «storsamfunnets behov». Punkt 4.7 krever at det skal tas hensyn til blant annet «god matjord» i planleggingen.
2. Redusere utslipp av klimagasser: Utbyggingsmønster og
transportsystem må samordnes med sikte på redusert Plan- og bygningsloven §3-1, Meld. St. 21 (2011–2012)
X Viktig tema i Regional plan for bærekraftig
arealpolitikk
Forventning
Signaldokument
Nasjonale mål Krav/
pålegg Prior.
Signal Tilskudd
Merknader/oppfølging
transportbehov og reduserte utslipp av klimagasser. Norsk klimapolitikk og Innst.390 S (2011-2012)
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26.09.14) (SPR BATP)
Mye viktig informasjon finnes på www.miljokommune.no
I følge SPR BATP er det et nasjonalt mål å planlegge arealbruk for å redusere
transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer.
3. Klimatilpasning: Kommunene skal i all arealplanlegging ta hensyn til konsekvensene av klimaendringene, blant annet mer ekstremnedbør, større fare for ras og utglidninger og havnivå- stigning. Det stilles klare krav til overvannshåndtering i planleggingen.
Plan- og bygningsloven St Meld. St. 33 (2012–2013) Klimatilpasning i Norge Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26.09.14) (SPR BATP)
X Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal
planmyndigheten påse at risiko- og
sårbarhetsanalyser gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse (plan- og
bygningsloven § 4-3)
Mye viktig informasjon finnes på www.miljokommune.no
SPR BATP krever at det skal tas hensyn til
«forsvarlig overvannshåndtering» i planleggingen.
4. Regjeringen og Stortinget ønsker en streng og langsiktig strandsone-forvaltning. Det er nødvendig med en streng praksis ved behandling av dispensasjoner i 100-metersbeltet langs sjøen. 100-metersbeltet er av nasjonal interesse. Det skal svært mye til før dispensasjon kan gis til bygging her, spesielt i områder med stort utbyggingspress. Dispensasjon kan kun innvilges der tiltaket faktisk er til fordel for de allmenne interesser. Byggeforbudet i 100-metersbeltet vil også gjelde i bygge-områder, dersom kommunen ikke fastsetter annen byggegrense.
Plan- og bygningsloven Statlige planretningslinjer for en differensiert forvaltning av strandsonen
Plan- og bygningsloven §1-8 Regional plan for kystsonen i Vestfold (06.11.14)
X Jfr. plan- og bygningsloven § 1-8 og kap. 19.
Vestfold fylkeskommune vedtok Regional plan for kystsonen i Vestfold 06.11.14. Planen ivaretar nasjonale interesser i 100-metesbeltet. Det er også gitt ut en veileder for fastsetting av byggegrense langs sjø, jfr. plan- og bygningsloven § 1-8.
5. Naturmangfoldloven samt tilgjengelig stedfestet informasjon om biomangfold i Miljødirektoratets naturbase og
Artsdatabankens artskart skal legges til grunn i all kommunal plan- og byggesaksbehandling som berører natur.
Naturmangfoldloven §§4- 14, 23-24, 52-56
Veileder til forskrift om prioriterte arter, DN-håndbok 1-2012
X http://www.fylkesmannen.no/Vestfold/Miljo-og-
klima/Naturmangfold/Naturmangfoldloven/
Forventning
Signaldokument
Nasjonale mål Krav/
pålegg Prior.
Signal Tilskudd
Merknader/oppfølging
6. Behovsstyrt arealplanlegging gir gode og fremtidsrettedeplaner i form av kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner, områdeplaner eller detaljregulering. Dette gir forutsigbarhet for alle involverte parter og reduserer behovet for dispensasjoner.
Kommunene bes prioritere sitt arbeid med å oppdatere og utarbeide nye planer slik at utbygging i hovedsak skjer i henhold til planer fremfor på bakgrunn av dispensasjoner.
Plan- og bygningsloven Veileder Kommunal planstrategi T-2/09 Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven
Planlegging etter Plan- og bygningsloven
Lovkommentar til plandelen av ny plan- og bygningslov
X
7. Det offisielle kartgrunnlaget(DOK) Datasettgrunnlag ift kart skal dokumenteres av kommunene. DOK skal være av så god kvalitet at kunnskapsgrunnlaget for arealplanlegging, byggesaker, konsekvensutredninger, risiko- og sårbarhetsvurderinger bedres.
Plan- og bygningsloven Kart- og planforskriften Veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister
X
8. Matrikkelen (landets offisielle eiendomsregister)
Matrikkelen skal av kommunene føres iht lov og forskrift.. Det vektlegges fra Kommunal og moderniseringsdepartementet at opplysninger i Matrikkelen skal være fullstendige og nøyaktige.
Dette er særlig viktig i forkant av kommunesammenslåing og generelt viktig for andre samfunnsaktører som NAV og Skatteetaten
Matrikkelloven X
Styringsdokumenter:
Viktige nasjonale styringsdokumenter er angitt på nettstedet www.planportal.no med linker direkte til dokumentene.
Se også Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging i medhold av § 6-1 i plan- og bygningsloven.
Kommunenes handlingsrom
Når det gjelder behandling av konsesjonssaker, viser vi til kapittel 4.4 Landbruk.
Figur 1: Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Vestfold. Kilde: SSB (fra 2005) og Fylkesmannens landbruksavdeling (1991-2004).
Omdisponeringen er redusert i Vestfold de siste årene, og nasjonal målsetting om halvering av omdisponeringen innen 2010 er nådd de sju årene i Vestfold. Det kan være store årlige variasjoner, slik at omdisponeringen bør ses over flere år. Arealpresset i fylket er svært stort. Det er derfor viktig for kommunal forvaltning å fokusere på minst mulig omdisponering av dyrka og dyrkbar jord.
4.2. MILJØVERN, KLIMA OG ENERGI
Forventning
Signaldokument
Nasjonale mål Krav/
pålegg Prior.
Signal Tilskudd/støtte/
kompetanse e.a. Merknader/oppfølging
1. Kommunene skal i sin kommuneplan eller i egenkommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv og miljøvennlig energiomlegging.
Tiltakene i planen må forankres og integreres i «daglig drift», andre kommuneplaner, økonomiplan, andre budsjettprosesser.
Statlig planretnings- linje for klima- og energiplanlegging i kommunene.
Meld. St. 21 (2011–
2012) Norsk klima- politikk
X Mer informasjon finnes på
www.miljøokommune.no
2. Kommunene bør sette ambisiøse mål for utslippsreduksjoner og for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiom- legging i kommunal bygningsmasse og i kommunen forøvrig
Som for nr. 1 X Mer informasjon finnes på
www.miljøokommune.no 3. Som følge av klimaendringer skal kommunene også
planlegge og tilrettelegge tiltak på avløpsnettet som begrenser forurensninger på avveie og reduserer fremmedvannmengder til renseanleggene.
Meld. St. 33 (2012–
2013)
Klimatilpasning i Norge
Forurensnings- forskriften kap. 13 og 14.
Miljødirektoratets veileder om mulige tiltak i avløpsanlegg (TA-2317)
X Mer informasjon på miljøkommune.no
Se rapport fra Norsk Vann
Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp
4. Kommunene bør videreføre sitt engasjement i arbeidet med å forberede gjennomføring av tiltaksplaner og med felles
overvåking av innsjøer, elver og sjøområder gjennom deltagelse i vannområdeprosjekter.
Forskrift om rammer for vannforvaltningen av 15.12.06 med senere endringer, kfr. §§ 22, 28
X
5. Sandefjord og Horten kommuner har forurenset sjøbunn. Det nasjonale resultatmålet er at sedimenter (bunnmasser i vann) som er forurenset med helse- og miljøfarlige kjemikalier ikke skal medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer.
St.meld nr. 12 (2001- 2002) „Rent og rikt hav“ og St.meld. nr. 14 (2006-2007) ”Sammen for et giftfritt miljø”
X Både kommunene, Fylkesmannen og
Miljødirektoratet har myndighet og ansvar etter forurensningsloven i slike saker.
6. For avløpsanlegg langs vestfoldkysten vil krav om rensing av
organisk stoff utløses når en «vesentlig endring» inntrer. Dette X
Forventning
Signaldokument
Nasjonale mål Krav/
pålegg Prior.
Signal Tilskudd/støtte/
kompetanse e.a. Merknader/oppfølging
innebærer blant annet når tilførselen til avløpsanleggene økermed inntil 5000 pe (BOF5), beregnet fra 2007. Kommunene må selv gi beskjed til Fylkesmannen i god tid før «vesentlig endring» inntrer.
Forurensningsforskr.
kap. 14
7. Kystkommunene har fått to nye plikter i oppfølgingen av regelverket for avfallsplaner i havner:
• lage oversikt over havner i egen kommune, og sende denne til Fylkesmannen. Fristen for dette var 1. januar 2014. En oppdatert oversikt sendes Fylkesmannen fortløpende.
•
utarbeide felles avfallsplan for havner som hovedsakelig mottar avfall fra fritidsbåter. Frist for å sende disse planene til Fylkesmannen for godkjenning er 1. juli 2015.
Forurensningsforskr.
kap. 20
X For mer informasjon vises det til
www.miljøkommune.no
8. Avfall kan inneholde mye miljøgifter som spres i naturen hvis det kommer på avveie eller brennes ukontrollert. Som forurensningsmyndighet skal kommunen blant annet:
• føre tilsyn med forsøplingssituasjonen i kommunen og følge opp forsøplingssaker og saker om ulovlig lagring av brukte gjenstander
• føre tilsyn med åpen brenning og brenning av avfall i småovner
Forurensningsloven §§
7 fjerde ledd, 28, 37 og 48 første ledd
Miljødirektoratets veiledning til kommunene om ulovlige avfalls-plasser (TA-2382)
X For mer informasjon vises det til
www.miljøkommune.no
9. Kommunene skal legge inn aktuelle data fra bygge- og gravesaker i grunnforurensningsdatabasen slik at den holdes oppdatert, og slik at viktig informasjon overføres til
matrikkelen.
Forurensningsfor- skriftens kapittel 2.
Veileder TA-2659/2010 X
10. Kommunene skal legge naturmangfoldloven til grunn i all saksbehandling som berører naturens mangfold. Stedfestet informasjon fra Artsdatabankens artskart og Miljødirektoratets naturbase skal legges til grunn der det foreligger.
Naturmangfoldloven
§§4- 14, 15- 27 og 52- 56
X .
11. Kommunene skal sørge for tilfredsstillende og langsiktig beskyttelse av nedbørsfelt for drikkevannskilder til godkjente vannforsyninger, slik at mulig forurensning av drikkevannet hindres og at vannkvaliteten bedres slik at rensetiltak kan reduseres.
Drikkevannsforskriften
§ 4, Vannforskriften § 17, Pbl §§ 4-3, 11-8, 12-6, RPBA samfunnsmål 2.5
X Kan gjøres ved opprettelse av
hensynssoner med tilhørende bestemmelser.
Styringsdokumenter:
• Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk
• St.meld nr. 26 (2006-07) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand
• St.meld. nr 14 (2006-07) Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid
• St.meld nr. 12 (2001-02) Rent og rikt hav
• Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
• Forskrift om begrensing av forurensning (forurensingsforskriften)
• Forskrift om Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)
• Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) med tilhørende forskrifter
• St. prp nr 1 (2013-2014)
• Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene
• Forskrift om rammer for vannforvaltningen av 15.12.06
• Forskrift av 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann
Kommunenes handlingsrom
Kommunene har et betydelig handlingsrom innen friluftsloven, forurensningslovgivningen og plan – og bygningsloven. Fylkesmannen forventer at kommunene utnytter dette handlingsrommet for å sikre et godt miljø. Fylkesmannen vil arbeide for å synliggjøre kommunenes handlingsrom. Linker til aktuelle lover og forskrifter finnes på
Miljøverndepartementets hjemmeside: www.regjeringen.no, www.miljøkommune.no og www.planportal.no .
4.3. TRANSPORT:
Forventning
Signaldokument
Nasjonale mål Krav/
pålegg Prior.
Signal Tilskudd/støtte/
kompetanse e.a. Merknader/oppfølging
1. Kommunene skal bidra til å forebygge og redusere ulemperknyttet til luftforurensning og støy. Forebygging av støy skal skje ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker.
Reduksjon av eksisterende støy- og luftforurensningsproblemer skal skje ved at kommunen som eier av veier og havner følger opp sine forpliktelser etter forurensingsforskriften kap. 5 og 7.
Forurensnings- forskriften kap. 5 og 7, Folkehelselovens
§7 og §8, 2 ledd og Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T- 1442
X
2. Kommunene skal bidra til å forebygge og redusere
trafikkulykker i tråd med prinsippene om null-visjonen, vedtatt gjennom Nasjonal transportplan.
Folkehelseloven §7 Nasjonal
X
transportplan 3. Kommunene bør/skal:
Følge opp ulykkesanalysene og bedre trafikksikkerheten på kommunale veier.
Trygge trafikksikkerheten i skole- og barnehagenære områder.
Delta i lokale trafikksikkerhetsprosjekter i samarbeid med Statens Vegvesen og politiet.
Bidra til at all fysisk infrastruktur er universelt utformet i tråd med lov og forskriftsverk
Nasjonal transportplan
X
X
X X
Styringsdokumenter:
• Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442
• Forurensningsforskriften, kap. 5 og kap. 7
• Nasjonal transportplan
• Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging
• Folkehelseloven
Kommunenes handlingsrom
Støyretningslinjen (T-1442) er veiledende og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan imidlertid gi Fylkesmannen grunnlag for å fremme innsigelse til planer.
Forurensningsforskriften gir absolutte grenseverdier for støy og luftforurensning fra eksisterende anlegg samt plikter for kommunen som eier av veier og havner. Kommunene kan ta kontakt med Fylkesmannens miljø- og samfunnssikkerhetsavdeling dersom det er behov for mer informasjon og veiledning om retningslinjene og
forurensningsforskriften.
4.4. LANDBRUK
Kommunene er landbruksmyndighet og har avgjørelsesmyndighet i saker etter jord-, skog- og konsesjonslov, forurensningsloven og flere tilskuddordninger som gjelder jord- og skogbruk. Kommunen skal være en aktiv landbrukspolitisk aktør ved å bruke juridiske, økonomiske og administrative virkemidler. De landbrukspolitiske virkemidlene skal forvaltes i tråd med nasjonale og regionale mål for landbrukspolitikken og tilpasses de lokale forhold innenfor handlingsrommet. Det skal legges vekt på både å utvikle det tradisjonelle landbruket og oppmuntre til nye næringer. Det skal legges vekt på at landbruket integreres i annet samfunns-, planleggings- og næringsutviklingsarbeid.
Forventning
Signaldokument
Nasjonale mål Krav/
pålegg Prior.
Signal Tilskudd
Merknader/oppfølging
1. Oppdaterte kartKontinuerlig ajourhold og kvalitetssikring av AR 5, Matrikkel og landbruksregisteropplysninger.
- Rundskriv 27/2012 om Gårdskart, arealdata og Landbruksregisteret fra SLF - Regler og ansvar for bruk og oppdatering av LREG på kommunenivå
- Skog og landskaps side om kontinuerlig ajourhold av AR5
X AR5 inngår i kategorien basis geodata, og
kommunene i Vestfold har gjennom FDV-avtalen i geovekst forpliktet seg til å ajourføre dataene kontinuerlig. Oppdatering av kartene skal følges opp med oppdatering i Landbruksregistret for å sikre god sammenheng mellom kart og
Landbruksregisteret.
2. Foretakskontroll tilskuddsordninger.
Kommunene er pålagt å gjennomføre kontroll i forbindelse med alle tilskuddsordninger innen jordbruk og skogbruk.
Kontroll av produksjonstilskudd og RMP bør vektlegges spesielt.
- Rundskriv for aktuell søknadsomgang produksjonstilskudd
Se ellers den enkelte ordning
X Kommunene er for disse ordningene forpliktet til å kontrollere minst 5 % av foretakene ved stedlig kontroll. Det forventes at kommunenes utplukking er risikobasert og at endringer kommunen gjør i saksbehandlingen kommenteres med merknader i saksbehandlingsverktøyet. Avkorting skal alltid vurderes ved avvik.
3. Elektroniske søknader
Kommunene bes om å oppfordre og legge til rette for at flest mulig søkere leverer søknaden elektronisk innenfor
ordningene produksjonstilskudd, RMP-tilskudd, erstatning avlingssvikt og skogfond.
Tiltak for økt bruk av
elektroniske tilskuddssøknader X Kommunene bes om å være behjelpelige med å forberede, informere og veilede søkerne i hvordan man søker elektronisk om produksjonstilskudd, regionale miljøtilskudd og erstatning ved avlingssvikt.
4. Vannforskriften
Kommunene skal sikre at gjennomføringen av den vedtatte forvaltningsplanen med tiltaksprogram for vannregion Vest- Viken for 2016-2021 kommer i gang.
Forskrift om rammer for vannforvaltningen Vannforvaltningsplaner Regionale miljøtiltak Spesielle miljøtiltak
X Kommunen er sektormyndighet og skal sikre
igangsetting av de vedtatte jordbrukstiltakene i vannområdene. Disse er beskrevet i de lokale tiltaksanalysene. Tiltakene kommer i tillegg til de pågående miljøtiltakene i jordbruket. Tildelingen av miljøtilskuddene i jordbruket skal bidra til
gjennomføring av jordbrukstiltakene.
5. Plantekontroll i skogbruket
Kommunene skal gjennomføre kontroll av skogeiers plikt til å gjennomføre foryngelse etter sluttavvirkning i henhold til retningslinjer fra Landbruksdirektoratet.
Skogbruksloven § 6 Forskrift om bærekraft skogbruk, § 6,7 og 8
Veiledning foryngelseskontroll Veiledning resultatkontroll
X Kommunen er forpliktet til å gjennomføre både
foryngelseskontroll og resultatkontroll.
Kontrollresultatene skal føres i henholdsvis ØKS og skogfondssystemet.
6. Endringer i regelverk knyttet til landbruk. X Nåværende regjering signaliserer endringer i en del
regelverk knyttet til landbruksproduksjon og landbruksdrift.
Vi ber kommunene følge nøye med slik at evt. nye regler tas i bruk, når de er vedtatt.
Kommunenes handlingsrom generelt:
Kommunens myndighet bestemmes av lover, forskrifter, forarbeider, rettsavgjørelser, stortingsmeldinger og andre politiske signaler, som således gir rammen for kommunens handlingsrom. Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter mv. og skal tydeliggjøre det lokale handlingsrommet. Dette er nasjonale føringer som gjelder for hele Norge, men naturgitte forhold, landbruksdrift, samfunnsstruktur mv. er ikke ensartet i Norge. I dialog med Fylkesmannen kan kommunen drøfte ønsket praktisering og få støtte til konkretisering av sitt skjønn.
Kommunens handlingsrom i konsesjonssaker:
Det er viktig å presisere at kommunen ved behandling av konsesjonssaker som gjelder erverv av landbrukseiendom, blant annet er pålagt å foreta prisvurdering i samsvar med retningslinjer fra Landbruks- og matdepartementet, jfr. M-3/2002 og M-1/2010. Når prisen er høy, har kommunen et visst handlingsrom ved konsesjonsvurderingen, men kommunen kan ikke se bort fra at prisen er et av flere hensyn som må tillegges særlig vekt. Et annet viktig forhold som kommunen er pålagt å vurdere er om ervervet fører til en driftsmessig god løsning, herunder i alle saker ta stilling til om eiendommen objektivt sett bør opprettholdes som en egen enhet eller om den passer å bli brukt som tilleggsareal.
Kommunens handlingsrom i jordlovsaker:
Jordvern er presisert å være et nasjonalt anliggende. Kommunen har et meget begrenset handlingsrom hva gjelder arealutnyttelse som har direkte konsekvenser for bruk av dyrka og dyrkbar mark, men for arealutnyttelse som ikke har slike konsekvenser er kommunens handlingsrom ikke så sterkt innsnevret.
Landbruksavdelingens tiltak for å forenkle samarbeidet mellom kommunen og landbruksavdelingens ansvarsområder :
• Fylkesmannen i Vestfold har utarbeidet en oversikt over oppgaver for landbruksforvaltningen med henvisning til hjemmelsgrunnlaget (revidert 2015)
• ”Oversikt over bestemmelser som gir rammer for husdyrhold i boligområde og for bolignært husdyrhold i LNF” er utarbeidet og sendt kommunene mars 2007
• På nettstedet fylkesmannen.no finnes oversikt over aktuelt lovverk, forskrifter, statistikk og annet stoff som gjelder landbruket i Vestfold
• Landbruksavdelingen utarbeider og gjennomfører kompetanseplaner og samlinger
Styringsdokumenter:
• Prop. 1 S (2014-2015) Landbruks- og matdepartementet
• St. meld nr 17 (1998-1999) Verdiskaping og miljømuligheter i skogsektoren, Innst. S nr. 208 (98-99)
• Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken "Velkommen til bords"
• Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling 2007-2009 ”Ta landet i bruk!”
• Landbruks- og matdepartementets matpolitiske strategi 2008-2010 ”Smaken av Norge”
• Samarbeidsavtalen mellom LMD og KS om landbruks- og næringsutvikling i kommunesektoren 2010-2012
• Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk
• St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
• Landbruks- og matdepartementets miljøstrategi 2008-2015
• Brev fra landbruks- og matministeren og miljøvernministeren til kommuner og fylker 22.2.06 - vern om jorda og kulturlandskapet – kommunenes ansvar
• Brev fra landbruks- og matminister og miljøvernminister om kommunens ansvar for å ta vare på jordressursene av 19.11.2010
• Nasjonal handlingsplan økologisk produksjon og forbruk
• Teknisk jordbruksavtale 2014-2015
Regionale styringsdokumenter:
• Regionalt bygdeutviklingsprogram
• Regionalt næringsprogram (RNP)
• Regionalt miljøprogram (RMP)
• Regionalt skog- og klimaprogram (RSK)
• Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Vestfold
4.5 SAMFUNNSSIKKERHET
Fylkesmannen har ansvar for å samordne og veilede kommunene i deres arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Kompetanse innen kriseplanlegging, øvelsesplanlegging og forebyggende samfunnssikkerhet må beholdes og videreutvikles i kommunene. Klimaendringer stiller større krav til mer robust infrastruktur i samfunnet, og Fylkesmannen forventer at kommunene setter av tilstrekkelige ressurser til å arbeide med samfunnssikkerhet. Dette er synliggjort og forsterket i endringene i plan og bygningsloven. Fylkes- mannen forventer at plan for kriseledelsen i kommunen oppdateres ved endringer i risikobildet og ved endringer i kommunens kriseorganisasjon. I tillegg forventer vi at risiko og sårbarhetsanalyser rulleres og integreres i den ordinære kommuneplanlegging. For å etablere en oversikt over status lokalt, regionalt og nasjonalt forventer Fylkesmannen også at kommunene rapporterer på den årlige kommuneundersøkelsen i regi av DSB. Fylkesmannen skal informere kommunene tidlig om forventninger knyttet til samfunns- sikkerhet og beredskap i kommuneplanen og i arealplanbehandling generelt. For å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap forventer Fylkesmannen at
kommunene trekker brannsjefen tettere inn i kommunens øvrige beredskapsarbeid. Aktuelle temaer er deltakelse i kriseledelse, øvingsplanlegging/ledelse, evaluering og beredskapsplanlegging.
Forventning
Signaldokument Nasjonale mål
Krav/
pålegg Prior.
Signal
Tilskudd/støtte/
kompetanse e.a.
Merknader/oppfølging
1. Kommunens kriseplan skal revideres med utgangspunkt i det som er avdekket av utfordringer i kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Det forventes at kriseplanen revideres og oppdateres fortløpende ved endringer i risikobilde og ved endringer i den kommunale kriseorganisasjonen. Som et minimum skal kommunens kriseplan revideres årlig.
Lov om kommunal beredskapsplikt, X
2. Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret.
Lov om kommunal beredskapsplikt X
3. Kommunens kriseledelse skal øves hvert annet år med utgangspunkt i hendelser i kommunens kriseplan
Forskrift om kommunal beredskapsplikt
X
4. Kommunens vannforsyningssystemer skal inkluderes i risiko- og sårbarhetsanalysen, herunder innarbeide rutiner som hindrer at uvedkommende får tilgang til lokaler, utstyr og styringssystemer (IKT) som kan utsette
vannforsyningen for trusler. Det skal øves på å håndtere hendelser knyttet til vannforsyningene
Nasjonale forventinger Drikkevanns- forskriften § 11
X
Mattilsynet understreker viktigheten av å inkludere kommunens vannforsyningssystemer i risiko- og sårbarhetsanalysen og å øve på å håndtere hendelser knyttet til disse, herunder å innarbeide rutiner som hindrer at uvedkommende får tilgang til lokaler, utstyr og styringssystemer (IKT) som kan utsette vannforsyningen for trusler (jf. Nasjonale forventinger og Drikkevannsforskriften § 11).
Vestfold politidistrikt ønsker å fremheve sin rolle som en aktiv støttespiller for Vestfolds kommuner og dette forventningsbrevet er samordnet med politimesteren i Vestfold.
Særlig gjelder dette kommunikasjon mellom politidistriktet og kommunene for å skape et tryggere lokalmiljø. Politidistriktet utarbeider, sammen med kommunene, en strategi for kriminalitetsforebyggende virksomhet etter den såkalte SLT-modellen (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). Jfr også 5.1 Velferd – helse og sosial.
Nasjonale styringsdokumenter:
• Lov om kommunal beredskapsplikt
• Lov av 14. juni 1985: Plan- og bygningsloven
• Lov av 23. juni 2000 om helsemessig og sosial beredskap
• Lov av 12. mai 2000 om strålevern og bruk av stråling
• Lov av 15. desember 1950 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold
• Lov av 29. juni 1951 om militære rekvisisjoner. Lov av 17. juli 1953 om Heimevernet
• Lov av 14. desember 1956 om forsynings- og beredskapstiltak og Lov av 20. mars 1998 om forebyggende sikkerhetstjeneste
• Lov av 17. juni 2003 om elektronisk kommunikasjon
• Lov av 8. juni 1984 om havner og farvann
• Lov av 13. mars 1981, forurensningsloven med forskrifter
• Lov av 14. juni 2002, brann og eksplosjonsvernloven med forskrifter
• Forskrift av 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt
• Forskrift av 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann
• Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser:
• Instruks for samfunnsikkerhet- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard, 18. april 2008
• Rundskriv T5/95. Retningslinjer for bruk av innsigelser i plansaker etter plan- og bygningsloven, MD 1995
• DSB: Retningslinjer for bruk av innsigelser i plansaker etter plan- og bygningsloven, DSB 1997
• Lov av 24. november 2000 om Vassdrag og Grunnvann
• Rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder
• Drikkevannsforskriften (forskrift av 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann)
• Veileder fra Mattilsynet: «Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen»
KAP. 5. PERSONRETTET TJENESTEYTING 5.1. VELFERD - HELSE OG SOSIAL
Kommunene skal sørge for tilstrekkelige og forsvarlige tjenester innen helse- og sosialfeltet. Krav til nivå og omfang av disse tjenestene i sin alminnelighet forutsettes kjent fra tidligere. Områder nevnt nedenfor er ikke å betrakte som en komplett opplisting. Aktuelle satsinger er løftet fram, eksempelvis NAV- reformen og samhandlingsreformen, hvor omsorgsplanarbeidet og rus og psykisk helseomsorg inngår. For samlet oversikt over oppdragene vises det til IS-1- dokumentet som utgis hvert år
Forventning
Signaldokument
Nasjonale mål
Krav/
pålegg Prior.
Signal Tilskudd/støtte/kompe-
tanse e.a. Merknader/oppfølging
1
.NAV – kommunale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
Kommunen må sørge for at ansatte som arbeider med sosiale tjenester i NAV har tilstrekkelig kompetanse til å løse sine oppgaver på en forsvarlig måte. Grunnleggende kompetanse skal sikres både ved rekruttering av nye medarbeidere og ved å gi nødvendig opplæring til ansatte som har behov for det.
Det forventes at kommunen retter særlig oppmerksomhet mot barn og unge i sosialt og økonomisk vanskeligstilte familier, og medvirker til et samordnet tjenestetilbud. Kommunen har også plikt til å samarbeide om helhetlige tjenester til ungdom over 18 år.
Kommunen må sørge for at personer som fyller vilkårene for deltakelse i kvalifiseringsprogrammet får tilbud om tjenesten, og at gjennomføringen av programmet er i tråd med
bestemmelsene for ordningen.
Kommunen må sikre at NAV-kontoret har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å gi økonomisk rådgivning til tjenestemottakere som har behov for det.
Det forventes at kommunen forebygger bostedsløshet og medvirker til å framskaffe bolig til vanskeligstilte som har behov for slik bistand, herunder personer med psykisk lidelse og/eller rusavhengighet og personer som løslates fra fengsel.
Lov om sosiale tjenester i NAV, § 4 (krav til
forsvarlighet) og § 6 (opplæring av kommunens personell).
Rundskriv H-35 til lov om sosiale tjenester i NAV.
Forskrift om internkontroll for kommunen i NAV Veileder til
sosialtjenesteloven § 17.
Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og
velferdsforvaltningen 2015.
Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 – 2015)
X
X
X
X
X
X
NAV Vestfold og FM har i samarbeid engasjert kompetanseveiledere som tilbyr supplerende opplæring på alle tjenesteområdene i NAV- kontorene, herunder de sosiale tjenestene.
Ordningen varer i første omgang ut 2015.
FM forvalter tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig og til kommunenes arbeid for å redusere og bekjempe barnefattigdom
Kommunenes ansvar for opplæring gjelder også statlige ansatte som har oppgaver på det kommunale tjenestefeltet ut fra arbeidsdelingen i NAV-kontoret.
Kommunen bør engasjere seg aktivt i partnerskapet for å sikre størst mulig likeverdighet i drift og utvikling av NAV-kontoret. Kommunen bør også bidra til at gjensidig ansvar for kompetanse- og kvalitetsutvikling inngår i samarbeidsavtalen mellom stat og kommune og følges opp av partene.
Forventning
Signaldokument Nasjonale mål
Krav/
pålegg Prior.
Signal Tilskudd/støtte/kompe-
tanse e.a. Merknader/oppfølging
Det forventes at kommunen følger opp de samarbeid – og samordningstiltakene med kriminalomsorgen som følger av Boligstrategiens handlingsplan i 2016.
Det forventes at kommunen inngår og følger opp
samarbeidsavtalen mellom NAV og Kriminalomsorgen på initiativ fra NAV fylket og Kriminalomsorgen region sør.
Nasjonal strategi
”bolig for velferd”
(2014 – 2020) Nasjonal
samarbeidsavtale mellom
kriminalomsorgen og arbeids -og
velferdsetaten av 13.okober 2014
X
X
Det er behov for en bedre samordnet og målrettet innsats på individnivå mellom kommunen og kriminalomsorgen der kommunen bør bidra til en planlagt og koordinert løslatelse ved å starte samarbeidet med fengslene og de innsatte i god tid før løslatelse Kommunen bør utvikle samarbeidet med kriminalomsorgen om aktuelle tjenester og virkemidler som eventuelt ligger utenfor NAV-kontor, for eksempel bolig og rusbehandling.
2. Samhandlingsreformen
2.1 Folkehelsearbeidet
I tråd med samhandlingsreformen og andre sentrale føringer, forventes det fortsatt økt satsing på
folkehelsearbeidet. Det må gis en tydelig plass og ramme i dent kommunale planarbeidet.
Med formål å forebygge sosial ulikhet, skal barn og unges oppvekstvilkår gis prioritet og deres stemme skal høres.
2.2 Tjenesteyting
2.2.1 Forebyggende helse- og omsorgstjenester
For at færre skal utvikle krevende behandlingsbehov, er det forutsatt en styrking av de forebyggende helsetjenester.
Lov om
folkehelsearbeid Plan- og bygningsloven Meld. St. 19 (2014- 2015) Ny
folkehelsemelding
FN`s
barnekonvensjon
Helse- og omsorgstjeneste loven §3-3 annet ledd Statsbudsjettet
X
X
X
X
Fylkesmannen forvalter tilskudd til
frisklivssentraler
«God oppvekst-programmet»
videreføres.
Fylkesmannen har fått et
tverrdepartementalt oppdrag knyttet til barn og unge.
I 2013 ble Frisklivssentraler lovhjemlet, men ikke lovpålagt. Det er et mål om at alle kommuner skal opprette
Frisktlivssentral.
Forventning
Signaldokument Nasjonale mål
Krav/
pålegg Prior.
Signal Tilskudd/støtte/kompe-
tanse e.a. Merknader/oppfølging
Styrking av helsestasjons og skolehelsetjenesten2.2.2 Tjenester til syke eldre
Omsorg 2020 har 5 langsiktige strategier.
• Sammen med bruker, pasient og pårørende
• En faglig sterk helse- og omsorgstjeneste
• Moderne lokaler og boformer
• Den nye hjemmetjenesten
• Fornyelse og innovasjon
Kompetanseløft 2020
Demensplan 2020
Pasient- og brukersikkerhet
Primærhelsemeldingen (Meld. St. 26 (2014 – 2015)
Nye retningslinjer
Meld. St. 26 (2014- 2015)
Fremtidens
primærhelsetjeneste –nærhet og helhet.
Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015 - 2020
Kvalitetsavtalen mellom regjeringen og
KS
Helse og omsorgstjeneste
loven X
X
X
X
X
X
X
X
Husbanken forvalter investeringstilskudd med FM som
samarbeidspartner
Fylkesmannen forvalter kompetanse og
innovasjonstilskudd
Samarbeidet med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester videreføres.
Ny demensplan på høring høsten 2015
5-årig nasjonalt program for pasientsikkerhet.
Fylkesmannen og USHT skal samarbeide med kommunene om gjennomføring av program.
Forventning
Signaldokument Nasjonale mål
Krav/
pålegg Prior.
Signal Tilskudd/støtte/kompe-
tanse e.a. Merknader/oppfølging
2.2.3 Tjenester til rus og psykisk helseTiltak innenfor psykisk helse og rus forventes fortsatt å få økt oppmerksomhet. Det forventes at samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommunene sikrer forsvarlige tjenester for personer med psykiske helse og rusmiddelproblemer.
Kommunene må ha særlig oppmerksomhet på tidlig intervensjon og forebyggende innsats mot barn og unge i risikosonen.
2.2.4 Tjenester til psykisk utviklingshemmede
Et nytt rundskriv knyttet til lov om kommunale- helse og omsorgstjenester kap. 9 er under utsendelse.
2.3 Samhandlingen mellom helseforetak og kommunen Det forventes at behandlingskapasiteten øker i takt med større behandlingsansvar i kommunene og at de utskrivningsklare får et forsvarlig tilbud i
IS-1948 Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser.
IS-1957 Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser.
«Sammen om mestring». Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
Lov om helse og omsorgstj § 6.2 St.meld 16 (2010 –
X
X
X
For 2015 er størstedelen av tilskuddordninger til kommunalt rus og psykisk helsearbeid, innrettet etter en søknadsbasert ordning med regelverk godkjent av Helse- og
omsorgsdepartementet
Regjeringen har varslet en ny
opptrappingsplan for rusfeltet der også psykisk helsetjeneste vil bli en del av planen.
Oppstart 2015.
Det er ikke tatt stilling til hvilken finansieringsform opptrappingen vil få.
Forventning
Signaldokument Nasjonale mål
Krav/
pålegg Prior.
Signal Tilskudd/støtte/kompe-
tanse e.a. Merknader/oppfølging
hjemkommunen.Det er også en forventning knyttet til at fastlegene i større grad involveres i gjennomføringen av samhandlingsreformen.
Ny akuttforskrift
2.3.1 Ø-hjelpstilbudet i kommunene
Alle kommuner skal ha etablert et Ø-hjelpstilbud innen 01.01.16 2016
2.4 Nytt lovverk
Pasientjournallov og helseregisterlov
Endring i pasient- og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt personlig assistanse)
2011)
Fastlegeforskriften § 8
Meld. St. 26 (2014- 2015)
Fremtidens
primærhelsetjeneste –nærhet og helhet.
X
X
X
Det forventes et økt fokus på fastlegens rolle i forbindelse med behandlingen og oppfølgingen av Meld. St. 26 (2014 – 2015)
Styrende dokumenter:
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m/forskrifter og rundskriv Lov om helsemessig og sosial beredskap
Lov om helsepersonell
Lov om helseregister og behandling av helseopplysninger Helsetilsynsloven
Pasient- og brukerrettighetsloven Pasientjournalovrn
Lov om sosiale tjenester i NAV
IS-0333 Folkehelse og kommuneplanlegging.
Folkehelseinstituttet: Folkehelseprofiler for kommuner og fylker.
Kommunenes eget kunnskapsdokument som har blitt utarbeidet i forbindelse med planstrategien Rundskriv – Nasjonal standard for legetjenesten i sykehjem datert 16.03.07
5.2. OPPVEKST OG OPPLÆRING
Det arbeides fortsatt med lovjusteringer i barnehageloven, og rammeplanarbeidet er utsatt i påvente av de nye lovjusteringene. Departementet har utarbeidet en ny helhetlig rekrutterings- og kompetansehevingsstrategi, «Kompetanse for framtidens barnehage 2014-2020». Likestilling og realfag tatt inn i strategien. Kommunen som
barnehagemyndighet skal sammen med kommunale og ikke-kommunale eiere utarbeide helhetlig kompetanse- og rekrutteringsplan for strategien som strekker seg over hele strategiperioden på syv år.
Fylkesmannen er nå godt i gang med det nasjonale tilsynet for 2014-2017. Tilsynet setter fokus på skolenes arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Underveisvurdering, skolebasert vurdering og forvaltningskompetanse er en del av tilsynet. Tilsynet er omfattende og krevende, men de som har hatt tilsyn melder om viktig læring.
FNs barnekonvensjon var 25 år i 2014 – noe som blant annet var et hovedtema under God Oppvekst-konferansen i september 2014. Det er viktig at arbeidet med barns rettigheter ikke sees på som innsatser til visse tider, men at konvensjonen er en implementert og selvfølgelig del av kommunens arbeid.
Fylkesmannens landsomfattende tilsyn på barnevernområdet i 2015 og 2016 har som tema å undersøke kommunenes arbeid med meldinger til barneverntjenestene.
Fylkesmannen ønsker å understreke at arbeidet med meldinger, samt å sikre at undersøkelsene som eventuelt følger, er grunnleggende viktig for å sikre barnet jfr Barnevernlovens formålsparagraf (bvl §1-1).
1. OPPVEKSTMILJØ, SAMARBEID OG MEDVIRKNING
Forventning
Signaldokument Nasjonale mål
Krav/
pålegg
Prior.
signal
Tilskudd/støtte/
kompetanse e.a. Merknader/oppfølging 1. Kommunen skal, i sin rolle som skole- og
barnehageeier, fremme likestilling og motvirke diskriminering på barnehage- og
grunnopplæringsområdet.
Likestillingsloven § 1.
Kommuneloven § 48 Diskrimineringsloven om etnisitet § 13
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 18 Diskrimineringsloven om seksuell orientering § 12 Opplæringsloven § 1-1 fjerde ledd.
Barnehageloven § 2 tredje ledd Regjeringens strategi mot barnefattigdom - Barn som lever i fattigdom (2015-2017)
X
X Nasjonale
tilskuddsordninger.
Ordningene er rettet mot alle landets kommuner.
Barn og ungdom skal sikres gode og trygge oppvekst- og levekår, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse og seksuell orientering. Alle skal ha likeverdige tilbud og muligheter. Tverrfaglig arbeid innad i kommunen og sammen med andre er viktig for å motvirke marginalisering, bidra til utjevning av levekårsforskjeller og fremme barn og ungdoms deltakelse i og innflytelse på ulike samfunnsområder.
Alle barn skal ha lik mulighet til deltakelse og utvikling. Samarbeid på tvers av sektorene og med frivillige lag og organisasjoner vil styrke det sosiale sikkerhetsnettet for det enkelte barn, ungdom og familien.
2. FNs barnekonvensjon FNs barnekonvensjon X Det vises særskilt til art. 3 og 12 som skal sikre
FNs konvensjon om barns rettigheter ble vedtatt i 1989 og ratifisert av Norge i januar 1991.
Barnekonvensjonen gir barn og ungdom under 18 år et særlig menneskerettsvern. Alle barn har rett til liv og helse, skolegang og utvikling, deltakelse og innflytelse samt omsorg og beskyttelse.
Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som angår barn. Alle offentlige organer er pålagt å oppfylle og respektere barnets rettigheter slik de uttrykkes i konvensjonen.
I 2014 ble barns rett til å bli hørt, barns rett til medbestemmelse og prinsippet om barnets beste inntatt i Norges grunnlov. Endringene er ikke ment å endre gjeldende rett, men å gi en del av denne retten grunnlovs rang.
Grunnloven
at barn har rett til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet.
Kommunene må derfor sikre at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, får anledning til å uttale seg i alle saker som vedrører barnet.
.
3. Barn og unge med særlige behov må få tidlig og nødvendig hjelp til rett tid. Innsatsen må bli bedre samordnet.
Bakgrunnsinformasjon til embetsoppdrag 31.6
X Det vises til at fire departementer har gått
sammen om å påpeke viktigheten av dette oppdraget, dvs at den enkelte kommune må samarbeide og samordne seg på tvers av etater og fagområder. Målgruppen omtales også som utsatte barn og unge.
Styringsdokumenter
• Kongeriket Norges Grunnlov (grunnloven) av 17. mai 1814
• Lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) av 6. juni 2013
• Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av 25. august 1992
• Lov om forbud mot diskriminering på bakgrunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet) av 21. juni 2013
• Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) av 21. juni 2013
• Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering) av 21. juni 2013
• Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av 17. juli 1998
• Lov om barnehager (barnehageloven) av 17. juni 2005
• Barn som lever i fattigdom – Regjeringens strategi mot barnefattigdom 2015-2017
• God oppvekst.” Handlingsprogram 2008-2018 i Vestfold
• Forebyggende innsats for barn og unge - Rundskriv Q-16/2013 – Barne- og likestillingsdepartementet
• Meld. St. 18 Læring og fellesskap (2010-2011)
• Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei
• FNs barnekonvensjon
5.2.2. BARNEHAGE
Forventning Signaldokument
Nasjonale mål Krav/
pålegg Prior.
signal Tilskudd/støtte/
kompetanse e.a. Merknader/oppfølging
1. Kommunen som barnehagemyndighet skal påse at alle barn får oppfylt sin lovfestede rett til
barnehageplass.
Barnehageloven §§
8, 12a og 13.
X Kommunen skal sørge for å dimensjonere
barnehagetilbudet slik at de er i stand til å oppfylle retten.
Regjering har bevilget 100 millioner kroner til kommuner for en mer fleksibel opptaksordning. Tiltaket vil legge til rette for å redusere ventetiden for en barnehageplass.
2. Kommunen som barnehagemyndighet har i oppgave å implementere kompetanse- og rekrutteringsstrategi i barnehagesektoren.
Barnehagemyndigheten skal påse at alle kommunale og ikke-kommunale barnehager ivaretas i så måte. GLØD-nettverkene videreføres på lokalt nivå.
Kompetanse for framtidens barnehage 2014- 2020.
X Utdannings- direktoratet har avsatt midler til kompetanseheving.
Kompetanse for framtidens barnehage 2014-2020 er Utdanningsdirektoratets nye helhetlige kompetanse- og rekrutteringsstrategi for alle ansatte i barnehagene.
Strategien underbygger barnehageeiers ansvar for rekruttering og kompetanseutvikling av personalet og kommunens ansvar for at barna i barnehagen får et godt, pedagogisk og trygt barnehagetilbud.
Kommunen som barnehagemyndighet skal sammen med kommunale og ikke-kommunale eiere utarbeide helhetlig kompetanse- og rekrutteringsplan for strategien som strekker seg over hele strategiperioden på syv år.
Regjeringen utvider ordningen til også satsning innenfor likestilling og realfag.
3. Kommunen skal sikre at ingen husholdninger
betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for en barnehageplass.
Barnehageloven § 15
Forskrift om foreldrebetaling i barnehager.
X
Kommunen skal informere foreldrene i kommunale og ikke-kommunale barnehager om mulighet for å få
reduksjon dersom man har lav inntekt, og om hvordan man kan søke for å få rett på reduksjon.
Målet med forskriftsendringene er å innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehage, og legge til rette for at flere får mulighet til å benytte tilbud om
