Årsmelding 2016
Kirkelig fellesråd i Bærum
MER HIMMEL PÅ JORD
Den norske kirke i Oslo bispedømme – levende, nær og tilgjengelig - med Jesus Kristus i sentrum.
BISPEDØMMETS STRATEGI FOR 2016-2019:
1. Flere deltar i gudstjenesten, og opplever den som et åpent og inkluderende fellesskap 2. Flere søker dåp og trosopplæring
3. Folkekirken engasjerer seg i samfunnet 4. Flere får lyst til å arbeide i kirken.
FELLESRÅDETS SATSNINGSOMRÅDER
Disse satsingsområdene er lagt til grunn for Kirkens arbeid i Bærum i perioden:
• Felles satsing på øket dåpsoppslutning - og god oppfølging av dåpsfamiliene i menighetene
• Øket innsats og bevisst koordinering av trosopplæringen
• Fortsatt sterk satsing på Kirkens omsorgsarbeid (diakonien)
• Barn og ungdom, herunder satsing på ungdomsdiakoni sentralt og i menighetene
• Øket medvirkning i felles kulturarrangementer i kommunen, og sterkere profilering av kirkens egne kulturarrangementer
• Utvikling av frivillighet og oppfølging av frivillig arbeid.
HOVEDMÅLENE
Bærum kirkelige fellesråd ønsker at kirken skal være levende, nær og tilgjengelig i lokalsamfunnet ved å
• styrke soknet som tros-, omsorgs- og handlingsfellesskap
• utvikle gudstjenesteliv og ritualer i møte med menneskers virkelighet
• fremme kirkens rolle som verdibærer i samfunnet DEN NORSKE KIRKE I BÆRUM
Kirkelig fellesråd i Bærum har i samarbeid med menighetsrådene arbeidet for å legge forholdene til rette for at det enkelte sokn kan virkeliggjøre visjon og hovedmål i lokalmiljøet. Denne årsmeldingen beskriver noen av det arbeidet som er gjort i 2016.
Soknet er den grunnleggende enheten i Den norske kirke. Etter kirkeloven av 1996 er soknet eget rettssubjekt. Den kirkelige inndeling i sokn avgjøres av Kongen.
Den norske kirke i Bærum er inndelt i 10 sokn:
• Bryn
• Grinilund
• Haslum
• Helgerud
• Høvik
• Jar
• Lommedalen
• Lysaker/Snarøya (Fornebulandet - fra 1. søndag i advent 2016)
• Tanum
• Østerås
3
To sidestilte folkevalgte organer opptrer på vegne av soknet:
- Menighetsrådet, som har ansvaret for det kristelige liv i soknet, og
- Kirkelig fellesråd, som har ansvar for ansatte, økonomien, drift og organisering og som etter loven forvalter bygningsmassen, kirkegårdene, arbeidsgiveransvaret de ansatte og ansvaret for alle øvrige administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknet.
Fellesrådets oppgaver
I kirkelovens § 14 slås det fast at menighetene gjennom kirkelig fellesråd skal samarbeide om en rekke oppgaver. Dette gjelder:
• Administrative og økonomiske oppgaver, bl.a. koordinering av budsjettarbeidet på vegne av menighetene.
• Mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen.
• Arbeidsgiveransvar (tilsettelser, ledelse, arbeidsmiljø, HMS-arbeid, IA-oppfølging, lønnsforhandlinger, stillingsinstrukser mm.)
• Koordinere ressursbruken og fremme samarbeid mellom menighetene.
• Ivareta det ansvaret soknene har ift kommunen.
Fellesrådet legger forholdene til rette og hjelper til med å organisere arbeidet i kirken lokalt på best mulig måte.
Fellesrådet skal stimulere soknene til samarbeid og kompromissløsninger. Fellesrådet er videre viktig som talerør for menighetenes felles strategi, og for prioriteringer og økonomi overfor kommunen. I kirkelovens § 14 gis fellesrådet også disse konkrete oppgavene:
• Bygging, drift og vedlikehold av kirker, kirkeinventar og kirkegårder.
• Anskaffelse og drift av menighetskontorer.
• Lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, herunder også tilrettelegging for funksjonshemmede.
• Forvaltning av arbeidsgiveransvaret gjennom å - opprette/nedlegge stillinger
- tilsette/si opp arbeidstakere
- ivareta partsansvar (inngå og si opp tariffavtaler) - ledelse og arbeidsmiljø
- utøve styringsretten over soknenes kommunale og statlige ressurser
• Forvaltning av den felles økonomien - midler fra kommunen
- midler fra staten
- midler fra bispedømmerådet
- midler som menighetsrådene overlater til fellesrådet - inntekter og formue i fond
- gaver, arv mv til kirkebygg, stillinger osv.
I tillegg til de oppgavene som er nevnt ovenfor, skal kirkelig fellesråd ivareta også disse oppgavene:
- Vedta planer for kirkelig virksomhet i kommunen, kl § 14
- Fastlegge satser for og kreve inn vederlag for utleie av kirker og menighetshus. kl § 20 - Vedta økonomireglement for alle menighetene
- Gi fullmakter til menighetsrådene, kl § 14
- Tilsette kirkeverge og andre medarbeidere i soknene
- Opprette og gi fullmakt til partssammensatte utvalg, Kirkelovens § 35 - Gjøre fremlegg om avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av
grav, som skal fastsettes av kommunen, kl § 21.
- Vedta kirkegårdsvedtekter som skal godkjennes av bispedømmerådet.
(De to siste oppgavene har Kirkelig fellesråd i Bærum delegert til Bærum kommune.)
KIRKELIG FELLESRÅD I BÆRUM
Kirkelig fellesråd i Bærum består av 12 medlemmer: Ett medlem valgt fra hvert av kommunens ti sokn, en representant fra Bærum kommune samt prosten som fast medlem. Kirkevergen har tale- og møterett i rådet, og er rådets sekretær.
Kirkevergen er daglig leder av fellesrådets virksomhet, med delegerte fullmakter fra rådet innen økonomistyring, tilsettinger og arbeidsgiver-spørsmål, samhandling med Bærum kommune mv.
Fellesrådets virksomhetsområde har sammenfallende geografiske grenser med Bærum kommune og med Bærum prosti.
MENIGHETSRÅDENE
Menighetsrådet i det enkelte sokn består av 5-10 medlemmer valgt av soknets stemmeberettigede medlemmer ved Kirkevalget, og med soknepresten som fast medlem.
Menighetsrådets oppgaver er beskrevet i Kirkeloven (kl § 9) og har som formål:
” å vekke og nære det kristelige liv i soknet, at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samles om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet”.
Menighetsrådet vedtar virksomhetsplanen for soknet, og har økonomiansvaret for sin egen økonomi (dvs. den del av virksomheten som finansieres med innsamlede midler).
5
Ansvarsfordelingen mellom menighetsrådet og fellesrådet når det gjelder forvaltning og utvikling av ressursene i en menighet fremgår av tabellen nedenfor:
KIRKELIG AKTIVITET I 2016
KIRKELIGE HANDLINGER
Det er stor aktivitet i Den norske kirkes ti menigheter i Bærum. Her følger en oversikt over kirkelige handlinger i det enkelte sokn, slik disse tallene årlig innrapporteres til Statistisk Sentralbyrås ’Årsstatistikk for Den norske kirke’.
2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 Menighet Døpte Konfirmerte Vigde Gravlagte Gudstjenester
Bryn 69 53 66 62 14 7 98 102 74 72
Grinilund 24 29 33 32 1 3 27 6 56 47
Haslum 128 125 102 69 26 28 94 89 99 102
Helgerud 33 35 61 58 6 3 68 82 66 74
Høvik 77 87 123 122 9 9 102 113 156 167
Jar 45 61 133 122 3 4 46 47 76 76
Lommedalen 55 61 123 116 7 14 51 41 96 79
Lysaker/Snarøya 65 62 65 56 10 10 52 53 62 63
Tanum 82 72 71 80 21 26 53 79 78 87
Østerås 41 37 104 97 2 7 114 105 86 77
Kirkelige handlinger, sammendrag for hele Bærum:
Dåp Konfirmerte Vigde Gravlagte Antall gudstjenester
Totalt 2016 622 814 111 717 844
Totalt 2015 619 881 99 705 849
Totalt 2014 652 904 105 743 883
Totalt 2013 685 805 116 782 893
Totalt 2012 727 883 121 802 842
Døpte i kirke i Bærum
Totalt antall døpte bosatt i Bærum
1.1. – 31.12.
Fødte i
Bærum Totalt antall døpte i % av fødte
Totalt 2016 622 645 1412 46 %
Totalt 2015 619 643 1454 44 %
Totalt 2014 652 707 1326 53 %
Totalt 2013 685 772 1379 55 %
Totalt 2012 727 807 1450 55 %
Totalt 2011 718 848 1310 64 %
Antall døpte står stille, men i andel av de fødte i kommunen økte andelen døpte med to prosentpoeng.
Antall vielser i kirkene har økt i forhold til forrige år, med 111 vielser i 2016 mot 99 i 2015.
Antall gravferder utført av prest fra DNK gikk også noe opp, fra 705 i 2015 til 717 i 2016.
0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000
Dåp Konfirmerte Vigde Gravlagte Gudstjenester
Totalt 2016 Totalt 2015 Totalt 2014 Totalt 2013 Totalt 2012
7
Antall konfirmanter gikk ned i 2016. Totalt ble 814 konfirmert i kirkene våre. Ser vi på andel av årskullet, er den nå på 52 prosent i 2016 - mot 56 prosent i 2015.
Andelen konfirmanter av medlemmer/tilhørige i Den norske kirke var på 69 % i 2016, en nedgang fra 73 prosent i 2015. I 2014 var andelen 69 prosent, som i 2016.
Konfirmerte Årskull
14-åringer % av
årskullet Medlemmer i
DNK % av
medlemmer
2016 814 1564 52 % 1183 69 %
2015 881 1583 56 % 1203 73 %
2014 904 1649 55 % 1302 69 %
2013 805 1505 53 % 1177 68 %
2012 883 1622 54 % 1263 70 %
2011 830 1466 57 % 1219 68 %
DE MEST POPULÆRE NAVNENE VED DÅP I BÆRUM I 2016
Jenter døpt
i 2015 Jenter døpt
i 2016 Gutter døpt
i 2015 Gutter døpt i 2016 Emilie 12 Nora 11 Aleksander/Alexander 10 William 11
Ingrid 10 Emilie 10 Theodor 10 Mikkel 10
Sara/Sarah 8 Ida 8 Henrik 9 Ludvig 9
Julie 8 Sofie 8 Sebastian 9 Magnus 9
Emma 8 Amalie 7 Ulrik 7 Aksel 8
Nora 8 Julie 7 Oskar/Oscar 7 Fredrik 8
Olivia 7 Olivia 7 Ludvig/Ludvik 6 Tobias 8
Ella 6 Hedda 6 Mathias 6 Jacob 7
Helene 6 Mathilde 6 Daniel 5 Kasper 7
Hedda 6 Linnea 5 Erik 5 Sebastian 7
Sofia/Sophia 6 Jenny 5 Frederik/Fredrik 5 Olav 7
Amalie 5 Josefine 5 Liam 5 Oskar/Oscar 6
Frida 5 Frida 5 Magnus 5 Matheo/Mateo 6
Thea 5 Emma 5 Markus 5 Emil 6
Sofie/Sophie 5 Sara 5 Noah 5 Andreas 6
Mia 5 Oliver 5 Herman 6
Charlotte 5 Eline 5
GUDSTJENESTER I 2016
Nærmere 107.000 deltok på gudstjenester i Bærums menigheter i 2016, en oppgang på nesten 3.000 fra året før.
I løpet av 2016 ble det feiret totalt 844 gudstjenester, ganske likt tallet for 2015 som var 849.
På søndager og helligdager var det en nedgang, 589 gudstjenester i 2016 mot 625 i 2015.
Antall gudstjenester utenom søndager og helligdager har økt med 31 gudstjenester fra 2015 til 2016. Gjennomsnittlig antall deltagere på gudstjenester utenom søndager og helligdager er identisk med 2015. (Gudstjenester avholdt utenom søndag og helligdag er gudstjenester på institusjoner, dernest kommer barnehage- og skolegudstjenester og andre
hverdagsgudstjenester.)
Totalt var det 106.748 deltagere på alle gudstjenestene i 2016, mot 103.828 året før. Dette blir i gjennomsnitt totalt 126 deltagere på hver gudstjeneste, en liten oppgang i forhold til 122 deltagere året før. Antall deltagere på søndager og helligdager var 68.226, som i gjennomsnitt gir 116 deltagere pr gudstjeneste.
2014 2015 2016 +/-
Antall gudstj. søn-helligdag 618 625 589 -36
Antall deltakere på disse 75.458 72.413 68.226 -4.187 Gjennomsnitt for søn/helligdag 122 116 116 0 Ant gudstj. utenom søn og helligdag 265 224 255 31 Antall deltakere på disse 37.063 31.415 38.522 7.107 Gjennomsnitt for andre gudstj 140 140 151 11
Sum antall gudstjenester 883 849 844 -5
Sum deltakere til sammen 112.521 103.828 106.748 2.920
Gjennomsnitt total 127 122 126 1
0,9 1,0
1,1 1,2
1,3 1,4
1,7 2,0
2,1
2,8
0 0,5 1 1,5 2 2,5 3
HØVIK FORNEBULANDET HASLUM TANUM BRYN JAR ØSTERÅS LOMMEDALEN HELGERUD GRINILUND
Gudstjenestedeltagelse pr søndag i prosent av antall medlemmer i soknet
9
I 2016 ble det holdt 284 gudstjenester med dåp - med 29.847 tilstedeværende.
Det har vært 70 gudstjenester for barnehager og skoler i Bærum, hvor 17.475 barn og unge har vært med.
Julaften besøkte 14.150 personer kirkene våre fordelt på 44 ulike gudstjenester.
0 5 10 15 20 25 30 35
40 40 39
35
28 27 26 24 22 22 21
GUDSTJENESTER MED DÅP 2016
0 2 4 6 8 10 12 14
Gudstjenester for barnehager og skoler
Gudstj for barnehagebarn Gudstj for skoleelever
Kirkene gir også rom for andre opplevelser enn gudstjenester. I løpet av 2016 var 19.715 personer på 77 ulike kulturarrangement i kirkene.
BEFOLKNINGS- OG MEDLEMSUTVIKLING
Antall medlemmer i Den norske kirke er pr. 31.12.2016 81.210, dette er ganske likt 2015 hvor det var registrert 81.668 medlemmer.
Antall innmeldte i 2016 er 92, mot 31 året før. Antall utmeldte har økt markant fra 2015 til 2016, med totalt 822 utmeldte i 2016, mot 409 utmeldte i 2015. Kirkerådet åpnet i august sin nye digitale medlemsportal hvor man enkelt kan melde seg ut, og etter dette kom
hovedtyngden av utmeldinger. Det kom også en rekke utmeldinger etter Kirkemøtets åpning for likekjønnet vigsel i april 2016.
0 2 4 6 8 10
12 Kulturarr i regi av menigheten Kulturarr i regi av andre
4
2
0 0
2 2
1
3 2
0 3
6
0
4
1
8
0
2
4 3
10 10
5
11
5
8
5
14 13
11
0 2 4 6 8 10 12 14 16
Innmeldte
2014 2015 2016
Befolkning Befolkning
Medlemmer
* Medl i % Befolkning
Medlemmer
* Medl i %
2015 2015 31.12.2015 des. 2015 2016 31.12.2016 des. 2016
Bryn 13 377 8529 64 % 13 405 8334 62 %
Grinilund 4 657 3549 76 % 4 596 3483 76 %
Haslum 13 085 9124 70 % 13 394 9183 69 %
Helgerud 11 987 7093 59 % 12 016 6979 58 %
Høvik 18 710 12444 67 % 18 914 12312 65 %
Jar 12 879 8966 70 % 13 059 9046 69 %
Lommedalen 11 795 8657 73 % 11 738 8509 72 %
Fornebulandet 11 248 7090 63 % 12 006 7423 62 %
Tanum 13 159 8120 62 % 13 245 7885 60 %
Østerås 11 300 8096 72 % 11 363 8056 71 %
Totalt 122 197 81668 67 % 123 736 81210 66 %
* Medlemmer og tilhørige
Medlemstallene fra Kirkerådet er pr 31.12.2016
Befolkningstallene fra Bærum kommune er pr 8. mars 2017
23 16 10
34 22 36
14 23 28 31
42 43
13
53
23
59
43 37 46 50
84 74
30
97
65
122
95
76 83 96
0 20 40 60 80 100 120 140
Utmeldte
Utmeldte 2014 Utmeldte 2015 Utmeldte 2016
KIRKETORGET
Kirketorget er serviceorganet for alle menighetene i Bærum, og holder til i fellesrådets lokaler i Brambanigården, Sandvika. Kirketorget er åpent på hverdager mellom 9:00 og 15:00, og man kan ringe eller komme innom i dette tidsrommet dersom man trenger hjelp fra Kirketorget.
Kirketorget betjenes av åtte sekretærer som arbeider både på Kirketorget og som sekretær i menighetsstabene i Bærum. Denne kombinasjonen av oppgaver gjør at sekretærene sitter med mye informasjon om menighetene og deres aktiviteter og lokaliteter, og kan besvare spørsmål og henvise videre til de rette personer og instanser.
Kirketorget hjelper blant annet med:
- Avtaler for dåp og dåpssamtaler - Bestilling av vielser og vigselssamtaler
- Avtale om gravferd og andre kirkelige handlinger
- Videreformidling av kontakt med prester, diakoner og andre ansatte i menighet - Inn og utmeldinger av Den norske kirke
- Andre spørsmål og henvendelser knyttet til Den norske kirke i Bærum - Sentralbord for menighetene og deres medarbeidere
- Kirkelig statistikk og rapportering
Kirketorget tilbyr digitale tjenester bl.a. for bestilling av dåp, inn/utmeldinger, påmelding til konfirmasjon mv. (Og gratis utlån av dåpskjole, for dem som trenger det…)
13
UNDERVISNING, BARN OG UNGDOM
UNDERVISNING OG SAMHANDLING MELLOM MENIGHETER
Undervisningsarbeidet i menighetene styres av lokale planer og visjoner, og ledes av
kateketer og menighetspedagoger i den enkelte menighetsstab. I løpet av 2016 har arbeidet med å ferdigstille lokale trosopplæringsplaner stått sentralt i det lokale arbeidet.
Planarbeidet har derfor vært i fokus lokalt, men også i samhandlingsprosessene mellom de mange menighetene.
Alle undervisningsansatte i Bærum deltar på Undervisningsforum en gang i måneden.
Forumets funksjon er å legge til rette for samhandling, utveksling av ideer og ressursdeling.
Saker som angår trosopplæring og konfirmantarbeid er temaer som gjennomgående har fått fokus her i 2016.
Trosopplæringstiltak gjennomføres primært lokalt, men Undervisningsforum har valgt å samarbeide tettere om noen tiltak. Et eksempel på dette er tiltaket ”På Flukt”, hvor 17- 18 åringer skal inviteres. Dette er et samarbeid mellom menighetene i Bærum og Røde Kors. På tvers av menighetene er det brukt mye ressurser på å lage et godt opplegg som nå ligger klart til gjennomføring. Tiltaket ble ikke arrangert i 2016, men samtlige menigheter har nå dette i sin lokale undervisningsplan.
Mange av de lokale menighetene gjennomfører flere av de samme undervisningstiltakene i løpet av et arbeidsår. Eksempler på dette er Babysang, utdeling av 4- årsbok, Tårnagenthelg og Lys Våken. Undervisningsforum brukes som en arena for å samkjøre oppleggene som skjer lokalt, i tillegg til å utveksle ideer og rutiner i planleggingsfasen.
Undervisningsansatte benytter samme malverk ved utsendelse av invitasjoner til
trosopplæringstiltak. Dette kan være med på å kommunisere at det lokale arbeidet er en del av en større helhet i Bærum. Undervisningsansatte i Bærum jobber også sammen om
fellestiltak som Byfesten og Jul i Sandvika. Arbeidet koordineres av kateket Maria Teistedal Vikre (som er menighetenes undervisningskoordinator), og forankres i ledelsen gjennom kirkeforvalter Tracy Medhus. En slik organisering sikrer kommunikasjon og samspill mellom undervisningsmedarbeiderne, lokal administrasjon og ledelsen.
TROSOPPLÆRING OG AKTIVITETER FOR BARN OG UNGE
Det er høy aktivitet i menighetene i Bærum - og det er spesielt mange tilbud til barn og ungdom. Dette er aktivitetstilbud til barn og unge, i deres fritid, som er i regi av menigheten, eller i nært samarbeide med menighetene (speider KFUK/KFUM). Noen tilbud er faste hver uke eller annenhver uke, mens andre er én gang i året.
Internt skiller vi mellom det som ruller og går som kontinuerlige aktiviteter - slik som kor, speider etc, - og det som er plassert inn som arrangementer for hvert enkelt årskull, nemlig trosopplæring. Dette kan virke som et kunstig skille, men for hver enkelt deltaker har dette ikke noe å si i praksis. (Dette skillet gjelder primært avgrensning mellom statlig og
kommunal finansiering og avrapportering).
Trosopplæringen er ett av Den norske kirkes hovedsatsningsområder, hvor det
gjennomføres en systematisk trosopplæring for alle døpte i alderen 0-18 år. Undervisningen
skal legge til rette for at barn og unge skal kunne fastholde sin dåp og utvikle sitt forhold til troen og den kirken de er en del av. Trosopplæringsmidlene er resultatet av et enstemmig stortings beslutning om å ta 315 skoletimer trosopplæring i skolen ut av læreplanene og overføre ansvaret for dette til kirken og de andre tros- og livssynssamfunnene i Norge.
Som ett av landets siste (og største) prostier ble Bærum tildelt statlige midler til trosopplæring mot slutten av 2013. Midlene kom på plass våren 2014, og etter en
demokratisk prosess ble midlene fordelt på menighetsstillinger og aktivitetsmidler. Denne etterlengtede tildelingen muliggjorde en storsatsing på opplæring av barn og ungdom i våre menigheter. I løpet av 2017 skal lokale planer godkjennes og fullskala trosopplæringsarbeid for gruppen 0-18 år implementeres i hver menighet, basert på de lokale planene.
Det er kirkevergens og fellesrådets store bekymring at de statlige øremerkede midlene til trosopplæring allerede ikke holder tritt med lønns- og kostnadsutviklingen.
KONFIRMASJON I BÆRUM
Hvert år inviteres alle 14-åringer i Bærum til å delta i
konfirmasjonsforberedelser i kirken. Den norske kirke sentralt sender ut en
generell informasjonsbrosjyre om konfirmasjon til alle 14-åringer, og den enkelte menighet sender deretter ut informasjon lokalt om sitt opplegg.
Alle er velkommen til å delta i konfirmas- jonsopplegget, selv om man ikke er døpt før man starter med forberedelsene. Hvert år velger et tyvetalls ungdommer å la seg døpe i løpet av konfirmasjonstiden.
Felles for alle menighetenes konfirmasjonstilbud er at man enten deltar som
”mikskonfirmant”, ”leirkonfirmant" eller på tilrettelagt konfirmasjon.
Som ”mikskonfirmant” blir man en del av en gruppe med konfirmanter fra flere menigheter i Bærum. Mesteparten av dette undervisningsopplegget foregår med kveldssamlinger gjennom året og en weekendtur.
Tilrettelagt konfirmasjon er et tilbud for elever i konfirmasjonsalder ved Haug skole og ressurssenter (og andre som trenger tilrettelagt konfirmasjonsundervisning). Gruppen tilpasses ut fra den enkelte konfirmants behov og muligheter. I 2016 hadde de sitt konfirmantopplegg i Grinilund kirke. Kateketene fra de ulike menighetene med
konfirmanter med særskilte behov hadde ansvar for opplegget. Seks konfirmanter ble konfirmert i Grinilund kirke 21 mai 2016.
De aller fleste konfirmantene i Bærum velger opplegget for ”leir-konfirmanter”. Da følger man en variant av gruppeundervisning eller samlinger og temahelger, og deltar på en ukes vinterleir eller sommerleir. Det meste av undervisningen foregår på leiren, hvor det er undervisning, lek, fellesskap og utfordringer – og aktiviteter tilpasset årstiden.
15
Felles for begge oppleggene er deltakelse på gudstjenester i løpet av konfirmasjonstiden, og medvirkning i den lokale menighetens gjennomføring av Kirkens Nødhjelps
Fasteaksjon om våren.
I konfirmasjonstiden er det et ønske at alle skal få komme med sin undring, sin tvil og sin tro. Det skal være en tid for å tenke, og rom for å stille spørsmål. En tid for å lære mer om den kristne tro, og om å leve som kristen. Selve konfirmasjonshandlingen er i vår tid en forbønnshandling, hvor man ber Gud om å velsigne og styrke hver enkelt konfirmant.
Konfirmasjonsundervisningen har vært og er en stor suksess, hvert år deltar mellom 800 og 900 ungdommer i Bærumsmenighetenes konfirmantarbeid. I 2016 valgte 814 ungdommer å konfirmere seg i kirkene våre. Dette er 69% av kirkemedlemmene i denne aldersgruppen.
Høsten 2016 gjennomførte Kirkevergen i Bærum to brede brukertilfredshets-
undersøkelser blant alle konfirmanter og konfirmantforesatte som ble konfirmert i løpet av året. Svarprosenten var høy. Undersøkelsene har gitt verdifulle tilbakemeldinger når det gjelder konfirmasjonstidens innhold, form og informasjon. Hver enkelt menighet har fått responstallene for sine. 97,9 % av foreldrene svarer at de er helt enige eller enige i at deres konfirmant har hatt det bra i løpet av konfirmasjonstiden.
Dette er en ny måte å arbeide på for menigheter i Den norske kirke, og Bærum er første fellesråd som gjennomfører såpass omfattende undersøkelser av menighetenes
konfirmantarbeid. Og saken er klar: Alle menighetene scorer høyt - og både foreldre og konfirmanter er i all hovedsak fornøyde med læring, opplegg og ivaretakelse. Samtidig finnes det utviklingspunkter som hver enkelt menighetsstab arbeider videre med, og det foregår også en felles prosess blant våre undervisningsansatte for å styrke bl. a.
kommunikasjonen med foreldrene, tilpassing til ulike familiekonstellasjoner, samordning av informasjon og undervisningsopplegg mv.
AKTIVITETER FOR BARN OG UNGE
I tabellene nedenfor får du ett innblikk i hvilke aktiviteter som er typiske for de enkelte gruppene i hver menighet:
Barn 0-6 år
Menighet Babysang Barnekor Søndagsskole 4-årsbok Dåpsklubb 6-årsbok
Bryn x x x x x
Fornebulandet x x
Grinilund x x x x x
Haslum x x x x
Helgerud x x x x x
Høvik x x
Jar x x x x
Lommedalen x x x x x
Tanum x x x
Østerås x x x x
Barn 7-12 år
Menighet Barnekor Søndagsskole Tårnagenter Speider Lys Våken
Bryn x x x x
Fornebulandet x x
Grinilund x x x
Haslum x x x
Helgerud x x x x x
Høvik x x x
Jar x
Lommedalen x x x x
Tanum x
Østerås x x x x x
Ungdom 13-19 år
Menighet Tensing/kor Ungdomsklubb
kafé Ledertrening Weekend/leir* Speider
Bryn x x x x
Fornebul. x x x
Grinilund x x x
Haslum x x x
Helgerud x x x x x
Høvik x x x x
Jar x x x
Lommedalen x x x x x
Tanum x x x
Østerås x x x x
UNGDOMSARBEID
Det er et variert tilbud av aktiviteter som tilbys ungdom i våre ti menigheter. I tillegg til konfirmasjonsundervisningen er det 50 ulike tilbud til ungdommer i menighetene.
Herav er det omkring 30 aktiviteter som er faste, og ca 20 som skjer en gang eller to i halvåret. I en vanlig uke er det 500-600 ungdommer som er med på en aktivitet i kirken sin.
Alt det gode arbeidet som legges inn for konfirmantene og konfirmasjonsleirene er
Ledergruppen på Haslums konfirmasjonsleir på Gulsrud leirsted fikk besøk av kirkevergen…
for mange ungdommer starten på et positivt møte med kirken, i en tid hvor man er på søken etter å finne et sted hvor man føler tilhørighet og felleskap.
17
TenSing, ungdomsklubber og ledertreningsarbeid er sentrale aktiviteter i ungdomsarbeidet i Bærumsmenighetene. TenSing er i utgangspunktet korvirksomhet, men har utviklet seg til å inneholde mange aktiviteter i tillegg - det er band, det er lyd og bilde, dans, drama, kreative grupper, matlaging, sport og mye mer. Her kan man utfolde seg på mange felt, i et trygt og godt sosialt fellesskap.
Ledertreningsarbeidet er viktig for utviklingen av det frivillige arbeidet i menighetene, og bidrar til at vi kan opprettholde det gode tilbudet til barn og unge. Det er lederkurs tilpasset de helt nye (som ofte blir med rett etter egen konfirmasjonstid), og kurstilbud videre for dem som vil utvikle seg mer som ledere i frivillig virksomhet.
En gang i måneden møtes ansatte som arbeider med ungdomsarbeid til faglig utvikling og samtale i Ungdomslederforum. I Kirken i Bærum er det mange store og små stillinger som er rettet særskilt inn mot ungdom, og da er det vesentlig å skape felles arenaer mellom ansatte i ulike menigheter for å dele erfaringer og ressurser samt utvikle seg faglig.
DIAKONI – KIRKENS OMSORGSARBEID
Diakoni er ett av kirkens viktige satsnings- områder i Bærum. Det er i tråd med Den norske kirkes nasjonale plan og vedtak hvor målet er at hver menighet skal ha diakon eller tilgang på diakonfaglig kompetanse, og i tråd med Oslo bispedømmes satsning «Mer himmel på jord».
I Bærum har vi en godt organisert diakontjeneste, med tolv diakoner ansatt i fellesrådet.
Noen av menighetene har valgt å profilere sine diakonstillinger: Helgerud og Lommedalen har ungdomsdiakoner, mens andre menigheter har en demografi og stillinger for øvrig som gir et mer generelt fokus på tradisjonell soknediakoni, som felleskapsbygging, sorgarbeid og arbeid mot eldre og institusjoner. Grinilund har ikke diakon, mens Fornebulandet har bare 20 prosent stilling - men etter som utbyggingen på Fornebu skjer i raskt tempo trenger de nå en egen diakon. Deltidsstillingene bør utvides til hele stillinger, hvor en av dem kan
kombineres med koordinatoransvar.
Tre av diakonstillingene er stillinger i Ungdomstjenesten 13- 20, et samtaletilbud til
ungdommen i Bærum. 13-20-konseptet i Bærum gir svært gode resultater, og spres nå til flere kirkelige fellesråd i Norge.
Kirkelig fellesråd i Bærum har i samarbeid med menighetsrådene arbeidet for å legge forholdene til rette for at det enkelte sokn kan virkeliggjøre sin visjon og sine hovedmål i lokalmiljøet. Det er en av grunnene til at det er et bredt engasjement for diakoni -
omsorgstjenesten, i våre menigheter.
Noen tiltak er i samarbeid med andre menigheter eller også hele bispedømmet.
De siste års satsning på diakoni Bærum legges merke til ellers i landet, og har inspirert til tilsvarende utvikling bl. a. i Trondheim, Stavanger og Bergen.
DIAKONALE UTFORDRINGER VIDERE
Det er mange uløste oppgaver for Kirkens omsorgstjeneste, bl.a. styrking av tilbud til mennesker med spesielle behov i institusjoner og boliger, for å få hjelp til å utøve sin tro.
Det må også utvikles et mer helhetlig samtale- og sorgarbeid for å møte store behov i befolkningen. Til dette trengs faglig koordinering og øremerket tid til fellestiltak. En ny strategiplan for diakontjenesten i fellesrådet bør også prioriteres. Denne årsmeldingen nevner noe av alt det verdifulle arbeidet som er gjort i 2016. Siden menighetene er den grunnleggende enheten i Den norske kirke, gjøres det meste arbeidet lokalt i disse.
Diakoni kommer her til uttrykk på mange måter i møte med mennesker i hverdags- og menighetsliv. Den diakonale virksomheten utføres også av frivillige og utgjør et bredt mangfold av møter og hjelp der mennesker opplever kriser og uforutsette ting. Sammen skapes gode og inkluderende felleskap for små og store. Kirkens nettverk og frivillighet samarbeider her med dyktige og engasjerte diakoner med fagkompetanse som leder arbeidet og verver og tar vare på frivillige medarbeidere i omsorgsarbeidet.
Mange omsorgstiltak til medlemmer i ulike aldre er med i menighetenes årsmeldinger og det er mye å glede seg over. Mange aktiviteter, med mye medmenneskelighet, omsorg og
engasjement, noe som er en virkeliggjøring av kirkens omsorgstjeneste slik den uttrykkes i Den norske kirkes definisjon av diakoni:
«Diakoni er evangeliet i handling, og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet.”
Menighetenes diakoner medvirker i bl.a.:
• samlinger med fokus på skaperverk, bærekraft og rettferdig fordeling av verdens goder
• Grønn kirke og kildesortering
• turer, samlinger og aktiviteter for eldre
• sorggrupper og samtaler
• besøkstjeneste
• andakter og besøk på sykehjem og boliger med omsorg
• soknebud, omsorg og bønn for døende
• babysang, familiesamlinger med aktiviteter, middag og samling i kirkene
• ungdoms- kafe / klubb, leirer og turgrupper, skumringsstunder og aktiviteter
• konfirmantforeldresamlinger
• temakvelder og samlinger for voksne
• tilrettelagte gudstjenester for spesielle grupper
UNGDOMSDIAKONIEN I 13-20
Hovedfokus i arbeidsoppgavene for 2016 har vært enkeltsamtaler med ungdom. 13-20 har meget stor pågang av ungdommer som kommer for langvarig oppfølging, samt noe økt pågang av gutter. Kapasiteten har tidvis vært sprengt. I takt med at det norske samfunnet blir mer multikulturelt og tverreligiøst, kommer det flere ungdommer med religiøs
bakgrunn. Mange profesjonelle i det øvrige hjelpeapparatet mangler kompetanse på hvordan religiøse erfaringer og gudsbilder preger psykisk helse. Dette er derfor en tematikk hvor det finnes få arenaer der ungdom kan snakke med voksne fagpersoner. Kirken er et sted hvor
19
ungdom møter både voksne med en egen tro og voksne som er utdannet til å snakke om andres tro. I kirken er det lav terskel for å ta opp religiøs tematikk, utforske sitt gudsbilde,
snakke om tro og tvil og generell eksistensiell undring. Vår erfaring er at det norske samfunnet trenger trygge, profesjonelle voksne som har kompetanse på åndelighet og religiøsitet, fordi stadig flere ungdommer er berørt av religion.
For ungdomsdiakonene i 13-20 er vi tydelige på at de ikke har en forkynnende funksjon overfor ungdommen. Det er bare dersom ungdommen selv tar initiativ til å snakke om åndelig
tematikk at dette blir en del av samtalen. Ved flere tilfeller har vi opplevd at ungdom ønsker å snakke om gudsrelasjon, eksistensiell sorg etter å ha mistet noen de er glad i, eller sterke
åndelige opplevelser som de trenger å sette ord på.
ULIKE TILBUD GITT AV 13-20:
1. Enkeltoppfølging av ungdom i samtale 2. Jentegruppe etter skoletid
3. Forebyggende tyveritiltak i samarbeid med Sandvika Storsenter og Politiet 4. Anonym spørretjeneste for ungdom på hjemmesiden 13-20.no, i tillegg til å
være aktiv på facebooksiden 1320 Ungdom i Bærum
5. Kurset «Grenser som skaper», rettet mot hvordan man møter utsatte og sårbare ungdommer i trosopplæringen, er obligatorisk for alle som arbeider med ungdom i kirken i Bærum
6. Kurset «Grenser som skaper» holdes på ulike ungdomsskoler i samarbeid med helsesøstre, og for klasser på vgs.
7. Gutte-/jentegrupper på ungdomsskoler med momenter fra «Grenser som skaper», men tilpasset opplegg ut fra hva ungdomsmiljøet er preget av (kroppsfokus, sosiale medier, gruppepress osv.).
8. Være en ressurs for menighetene i fht sosialfaglige utfordringer i ungdomsmiljøet. Være en brobygger mellom kirken og det øvrige hjelpeapparatet.
SAMARBEID PÅ TVERS AV ETATER OG MENIGHETER
I 2016 besøkte 13-20s diakoner åtte av ti konfirmantleirer som ble gjennomført av menighetene i Bærum. Konfirmasjonsarbeidet er blitt en sentral arena for 13-20, og prosjektet er det eneste sosialforebyggende tiltaket som er i direkte kontakt med
konfirmantarbeidet i menighetene. Flere av stedene var 13-20 med på undervisningen, noe som gjorde at konfirmanter og ungdomsledere ble introdusert for samtaletilbudet og senere tok kontakt for samtaler/ videre oppfølging etter leir. I tillegg var man beredskapsvakt for alle leirene, slik at de ansatte hadde noen de kunne kontakte for å drøfte ulike situasjoner som oppstod på leir.
13-20 samarbeider tett med kommunens øvrige hjelpeapparat. I 2016 hadde man vel tretti samarbeidsmøter med ulike instanser i kommunen, hvor man bl.a. samarbeidet om
enkeltungdom eller planla seksualundervisning på skoler sammen med helsesøstrene, eventuelt deltok i eksterne samarbeidsfora. Det er sendt bekymringsmeldinger til
barnevernet, 12 av ungdommene blir fulgt opp av barneverntjenesten i tillegg til å gå hos oss, og 15 ungdommer går til BUP eller annen spesialist. I disse sakene har Kirken tett kontakt med både barnevernet, BUP og spesialister der vi gjerne har felles samtaler med ungdommen.
Alvorlighetsgraden i tema man møter i samtaler med ungdom, gjør at vi er helt avhengig av gode samarbeidspartnere. Medarbeiderne har tett kontakt med både Dixi ressurssenter mot voldtekt, Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep og bistandsadvokater
(spesielt når vi møter på overgrepsproblematikk).
13-20 søker alltid samarbeid med andre instanser der dette er mulig, for å sikre trygg og kompetent oppfølging av ungdom i sårbare situasjoner. Det arbeides aktivt for å styrke utsatte ungdommers tillit til helsevesenet og for å etablere kontakt med fagpersoner som jobber med aktuell problematikk.
I budsjettbehandlingen for 2017 i Bærum kommunestyre ble det bevilget en halv stilling til 13-20, til erstatning for den bruk av innsamlede midler til stillingen som menighetene har bidratt med hittil. Dette ses på som nok et tegn på kommunens tilfredshet med det arbeidet som 13-20 gjør på omsorgssektoren overfor utsatt ungdom.
KIRKEMUSIKKEN
”Kirken er et sted hvor man synger og spiller for den treenige Gud.
Kirkemusikken kommer til utrykk på forskjellige måter: I gudstjenester og kirkelige handlinger, i korvirksomhet og konserter, i hjemmet og i forskjellig pedagogisk virksomhet” (fra Plan for kirkemusikk – Kirkerådet 2009).
Et av satsningsområdene til kirken i Bærum i 2016 var «Øket medvirkning i felles kulturarrangementer i
kommunen, og sterkere profilering av kirkens egne kulturarrangementer».
Bærumskantorene samarbeider tett.
I 2016 var det i Bærum 11 kantorstillinger i til sammen 8,37 fellesrådsfinansierte årsverk.
En av menighetene finansierer i tillegg 28% av sin kantorstilling.
21
Kantorene har sitt hovedvirke i kirkene, men har også som oppgave å utføre
organisttjenesten på Haslum krematorium – hvor de fleste gravferdsseremonier i Bærum finner sted.
Kirkemusikktjenesten har som formål å gi menigheten et musikalsk uttrykk i gudstjeneste og øvrig menighetsliv. Menighetens kantor leder den kirkemusikalske virksomheten og skal være med å forvalte og gjøre levende tradisjonelle og nye kirkemusikalske verdier, og bidra til bredde og kvalitet i det kirkemusikalske og kulturelle arbeidet i menigheten.
Gjennom uken er et stort antall mennesker (barn, unge og voksne) aktive i korvirksomhet og annen kulturell aktivitet i menighetene i Bærum. Korsangen er en av de største frivillige virksomhetene innenfor kirken, og er et kjerneområde i det musikalske livet i soknet. Det er ikke få årsverk som på denne måten legges ned i frivillig innsats. De fleste menighetene har kortilbud for flere alderstrinn. Babysang er også blitt populært de siste årene og gir mulighet for en ny møteplass mellom Kirken og småbarnsforeldre. I tillegg til kantorene er også frivillige med på å lede korvirksomhet. Ikke minst ser vi dette i arbeidet med barnekor og familiesang.
Menighetene er viktige kulturaktører i sine lokalmiljøer. Mange amatørmusikere – barn og voksne – medvirker ved gudstjenester og konserter i kirkene. Lokale kor og korps benytter kirken til konserter, og på denne måten skapes det godt samarbeid og gode relasjoner i nærmiljøet. Flere av kirkene benyttes også av musikk- og kulturskolen til øvingslokaler og konserter, ofte i samarbeid og samspill med kirkens kantor.
Det foregår utstrakt konsertvirksomhet i kirkene, og det meste av den er i regi av
menighetenes kantorer. Her fremføres større og mindre kirkemusikalske verk i et utstrakt samarbeid mellom gode, lokale amatører og profesjonelle instrumentalister og solister.
I 2016 arrangerte Bærums kantorer i fellesskap en rekke konserter og andre kultur- arrangementer i kirkene, etter at Fellesrådet bevilget midler som ga mulighet til økt
musikalsk satsning dette året. Det var stor spennvidde i arrangementene som ble skapt - fra seminar i gregoriansk sang i Tanum kirke til musikk av Eva Cassidy i Lommedalen.
I oktober gikk alle menighetenes kantorer sammen om en konsert i Jar kirke hvor kor og musikere fra menighetene bidro. Både barn og voksne var blant de medvirkende, og konserten samlet stort publikum. Kantorene i Bærum ønsker å arrangere flere slike felleskonserter ved senere anledninger. Høsten 2016 ble det trykket en brosjyre med oversikt over konserter og andre musikalske arrangementer i Bærumskirkene. Det ble også satset på økt annonsering i Budstikka i denne perioden.
Menighetenes kor er aktive på kulturarenaer også utenfor kirken med deltagelse på
kommunale arrangementer - som det årlige julemarkedet og Byfesten i Sandvika. På denne måten synliggjøres det også at kirken er en av kommunens største aktører innenfor kultur.
KIRKEN OG KOMMUNEN
Kirken og kommunen har gjennom de siste årene utviklet et godt og åpent samarbeidsklima.
Kirken ble også i 2015 og 2016 tilført mer ressurser fra kommunen, og dette har gitt resultater som kommunens politikere ser er tjenlig for kommunens innbyggere.
Sterk satsing på kirkens arbeid blant barn og ungdom, kultursamarbeid på felles arenaer og en betydelig styrking av kirkens omsorgstjeneste har vært sentrale elementer i det økede samarbeidet. Til tross for at kommunen har sett seg nødt til å gjennomføre budsjettkutt på de fleste områder, har Kirken unngått kutt i sine bevilgninger og er av mange sett på som
"budsjettvinner" de siste årene. Dette har også resultert i at støtte til de øvrige tros- og livssynsamfunn i Bærum er økt tilsvarende, da denne er basert på støtten pr medlem til Den norske kirke.
Medarbeiderne i de ti menighetene, og Kirkens felles ansatte i Brambanigården, har også i 2016 gjort en stor felles innsats for å leve opp til målet om ”Den norske kirke – også en del av Bærum kommune”.
Det synes å være en økende forståelse for kirkens betydning og plass i lokalsamfunnet.
Kirken ønsker fortsatt å samhandle på lag med kommunen på flere felles arenaer, og ønsker å være en synlig del av det lokalsamfunnet vi lever i.
Den betydelige veksten i Kirkens omsorgstjeneste de siste årene er et resultat av at
kommunens politikere ser at Kirken har nettverk og kompetanse som kan være med å løse det voksende behovet for omsorgstjenester i kommunen. Ved siste årsskifte økte kommunen bevilgningentil diakoni med en halv stilling til 13-20. Kirkens ambisjon er å kunne tilby mer innsats på dette området, i samarbeid med Bærum kommune.
GRAVFERDSADMINISTRASJON OG KIRKEGÅRDSDRIFT
Etter Kirkeloven er det Kirkelig fellesråd i hver kommune som er tillagt ansvar og myndighet for kirkegårder og gravferdsforvaltning.
Kirkelig fellesråd i Bærum inngikk i 2007 en avtale med Bærum kommune om delegering av forvaltningsansvaret for kirkegårdene. Avtalen var for fem år, dvs den utløp 31. desember 2012.
Etter en grundig gjennomgang av erfaringene med denne avtalen, besluttet Kirkelig fellesråd å ville fornye avtalen for fem nye år. Man ønsket å videreføre denne samhandlingsformen, som er unik på landsbasis, da ordningen anses for å fungere utmerket for Bærums befolkning.
Kirkevergens forhandlinger med kommunen om ny avtale ble sluttført i 2012, og den nye avtalen ble godkjent av Kirkelig fellesråd samme år. Den nye avtalen trådte i kraft 1. januar 2013, og gjelder ut 2017.
23
Det gjennomføres regelmessige samhandlings- og oppfølgingsmøter mellom Kirken og kommunens gravferdsforvaltning, i hovedsak i regi av Kirkevergen.
KIRKELIG FELLESRÅD 2016
Det sittende fellesrådet ble valgt i 2015, de tiltrådte 3. desember 2015.
Valgperioden for kirkelige råd er sammenfallende med kommunestyre- valget, og skjer på samme tid og sted som kommunestyrevalget.
Kirkelig fellesråd i Bærum har avholdt seks ordinære møter i 2016. Det er behandlet 52 saker. Leder har vært Stein Øgrim, med Hege Rasch- Engh som nestleder. Kirkevergen er rådets saksbehandler og sekretær.
Fellesrådsmedlemmer i 2016:
Unni Elisabeth Solberg Østensen (Bryn sokn) Stein Øgrim (Fornebulandet), leder
Hege Rasch-Engh, (Grinilund sokn), nestleder Eirik Haaversen (Haslum sokn)
Berit Kristiansen (Helgerud sokn) Inger Lise Lerø (Høvik sokn) Tron Ole Bamrud (Jar sokn)
Per Arne Watle (Lommedalen sokn) Sverre Ivar Telnes (Tanum sokn) Ragnar Høeg (Østerås sokn)
Arnulf Myklebust (Bærum kommune) Gunnar Næsheim (geistlig representant)
Svein Erik T Andersen (kirkeverge, rådets sekretær)
Hver av de valgte representantene har personlig vara, som møter ved forfall.
Dette er vararepresentantene:
Ellen Pihl (Bryn sokn)
Dag Johan Dæhlin (Grinilund sokn) Knut Lundby (Fornebulandet sokn) Ole-Jørgen Kvarsvik (Haslum sokn) Kaare Granheim (Helgerud sokn) Aage Cornelius Haavik (Høvik sokn) Julie Ellen Thürmer Kofstad (Jar sokn) Solveig Torsteinsen (Lommedalen sokn) Tor Bergersen (Tanum sokn)
Anne Helene Jørstad (Østerås sokn)
Morten Skauge (Bærum kommunes representant) Thomas Berbom (prostens vararepr.)
Kristin Anskau (kirkevergens stedfortreder
Stein Øgrim
ADMINISTRASJON OG LEDELSE
Svein Erik Tøndel Andersen er kirkeverge i Bærum. Kirkevergen er daglig leder av fellesrådets virksomhet, med delegerte fullmakter fra rådet innen økonomistyring, eiendomsforvaltning, tilsettinger og arbeidsgiver-spørsmål, samhandling med Bærum kommune mv.
Kirkevergens ledergruppe bestod i 2016 av administrasjonsforvalter, personalsjef/assisterende kirkeverge, økonomisjef,
IT-leder, regnskapsleder for menighetsregnskap, fem kirkeforvaltere samt to rådgivere i deltids prosjektstillinger.
Det har vært noen endringer i løpet av året i ledergruppen. To nye kirkeforvaltere ble tilsatt i 2016, Tracy Medhus (Tanum og Fornebulandet) og Ingeborg Svanes (Høvik og Helgerud).
Øvrige kirkeforvalterne er Finn-Ole Langø (Grinilund og Østerås), Hanne Vibeke Winter- Hjelm (Bryn og Jar), og Hans Georg Røed (Haslum og Lommedalen).
Gunnhild Lande Anda er administrasjonsforvalter, og Flemming Sohn Andersen er
seniorrådgiver. Elise Ottesen Søvik er i en prosjektstilling som kommunikasjonsrådgiver for menighetene. Kari Krohn er økonomisjef og Cato Boye er regnskapsleder i avdelingen for de ti menighetsregnskapene, mens Anne Lise Jensen er IKT-leder. Kristin Anskau er
personalsjef og assisterende kirkeverge.
BEMANNINGSSITUASJONEN
Kirkelig fellesråd i Bærum hadde ved utgangen av året 63,8 årsverk fordelt på nitti personer i hele eller delte stillinger. Det har vært en økning fra 2015 fra 61 årsverk til 63,8 på grunn av noe økt menighetsfinansierte stillinger, og to midlertidige prosjektstillinger på1,6
årsverk. I 2012 hadde vi 54,52 årsverk, det har altså vært en økning på nesten 10 årsverk på disse årene. Disse stillingene er i hovedsak utadrettede stillinger, som bidrar til økt aktivitet i menighetene, spesielt innen trosopplæring. Dette medfører samtidig også flere
fellesoppgaver blant annet innen økonomi, IKT, personaloppfølging og ansettelser. For eksempel har vi sett en økning på antall regnskapsbilag på nær 50 prosent de siste 10 årene.
Av de 63,8 årsverkene er 4,11 årsverk menighetsfinansierte stillinger, blant annet i 50/50- stillinger i barne- og
ungdomsarbeidet og ungdoms- diakonien, hvor menighetsrådet og fellesrådet (med kommunale midler) deler på lønnskostnadene.
Vel åtte årsverk er finansiert innen trosopplæring ved statlige tilskudd, samt to kateketstillinger hvor den statlige finansieringen nå dessverre bare utgjør knappe 80 prosent.
0%
100%
200%
300%
400%
500%
600%
700%
Finansiering
FR - finansiert MR - finansiert
25
Stillingshjemlene omfatter bl.a. 20 undervisningsstillinger (kateketer og menighets- pedagoger), 12 diakonstillinger (hvorav én ren menighetsfinanisert), herav 5
ungdomsdiakoner, 11 stillinger innen barne- og ungdomsarbeid, 11 kantorstillinger, åtte sekretærstillinger (5,6 årsverk) på kirketorget og i menighet - og to rådgivere, i ulike prosenter. Fem kirkeforvaltere er leder for to menigheter hver.
I 2016 har vi hatt 19 stillingsutlysninger, med alt fra 3 til 46 søkere på hver stilling, og et snitt på vel ti søkere pr. utlysning.
SYKEFRAVÆR
Gjennomsnittlig sykefraværsprosent i 2016 var 7,6 % - mot 5,9 % i 2015. Fraværet blant menn har gått ned fra 5,0 % til 4,0 %, mens det hos kvinnene har gått opp fra 6,2 % i 2015 til 8,6 % i 2016. Noen få langtidssykemeldte slår tydelig ut i statistikken – noe som er naturlig når det totale antallet årsverk som er med i beregningene ikke er mer enn vel seksti.
Årsgjennomsnittet for fravær ligger litt over årsgjennomsnittet til SSB, men tallene fra SSB har ikke inkludert egenmeldt fravær.
Diagrammet viser totalt sykefravær for menn og kvinner i 2014, 2015 og 2016.
Stillingstyper Stillingshjemler Lønnskostnader
Kantorer 8,95 6 814 832
Undervisning 18,20 12 038 797
Diakoner 11,45 8 440 223
Kirkeforvaltere 5,00 4 367 269
Sekretærer 5,60 4 735 466
Kirketjenere 2,67 1 930 715
Barn og ungdom 3,85 2 711 763
Kirkeverge og stab 3,40 3 380 992
Prosjektstillinger 1,60 1 272 193
Regnskap 2,00 1 386 633
FAGSTILLINGER IFT. STØTTESTILLINGER
Fagstillinger Støttestillinger
Diakoner Sekretærer
Kantorer Økonomi
Undervisning Lederstillinger Barn og ungdom Prosjektstillinger
Kirketjenere IKT
70 % 30 %
Sum fagstillinger Sum støttestillinger
0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0
prosent
Totalt sykefravær BKF,sykefravær
SSB , kun legemeldt fravær
STUDIEPERMISJONER
Kirkelige fellesråd i Bærum vedtok i 2003 en studiepermisjonsordning for sine ansatte.
Formålet med ordningen er å inspirere og motivere ansatte Kirkelige fellesråd i Bærum i tjenesten ved å tilby en studiepermisjonsordning hvor fokus er rettet mot faglig- og personlig utvikling og fornyelse.
Permisjonsordningen gjelder for alle fast ansatte Kirkelige fellesråd i Bærum som har vært ansatt i organisasjonen i minst fire år. Det gis inntil åtte ukers permisjon med lønn for ansatte i mer enn halv stilling. Det gis inntil fire ukers permisjon med lønn for ansatte i stillinger mindre enn 50 %. I 2016 ble det innvilget to studiepermisjoner, for én sekretær og én kateket.
KFT (Kontaktforum for tillitsvalgte)
Tillitsvalgte innenfor Kirkelig fellesråds tariffområde utgjør KFT, som er opprettet for å ivareta organisasjonenes rett til medbestemmelse. Det er avholdt tre møter i 2016.
Hovedsakene i 2016 har vært revidering av arbeidstidsplaner, involvering av ansatte i mål- og strategiarbeid fremover, medarbeiderundersøkelsen, brukertilfredshetsundersøkelser, høy turnover i undervisningsstillinger og etablering og organisering av nye fagfora.
For øvrig har kirkevergen løpende kontakt gjennom året med de tillitsvalgte i blant annet tilsettingssaker.
Organisasjonene som er representert i KFT er:
Diakonforbundet: Randi Bergkåsa, Kateketforeningen: Caroline Vesterberg,
Musikernes fellesorganisasjon: Anne Opedal og Delta: Gunnhild Lande Anda.
PARTSSAMMENSATT UTVALG – PU
Partssammensatt utvalg behandler personalsaker etter kirkelovens § 35. Utvalget består av tre arbeidsgiverrepresentanter oppnevnt av fellesrådet og to ansattrepresentanter oppnevnt av de tillitsvalgte i KFT. Leder for PU i 2016 var Tron Bamrud, som representerer Jar sokn i Fellesrådet.
I og med at Kirkevergen i Bærum har delegerte fullmakter ved tilsettinger, behandles tilsettinger nå sjelden i PU. De ansattes medbestemmelse ivaretas godt i alle tilsettingssaker i tråd med tilsettingsreglementet. Derfor er det normalt bare tilsettinger hvor det er
uenighet at saken kan fremmes til endelig avgjørelse i PU.
PU har i 2016 avholdt ett møte - der hovedsaken var nytt tilsettingsreglement for Kirkelig fellesråd i Bærum.
AMU
Det ble i mars 2010 vedtatt å fortsette ordningen med felles arbeidsmiljøutvalg i Bærum for bispedømmerådslinjen og fellesrådslinjen, men med et hovedverneombud i hver linje. AMU består av to underutvalg (ett for hver arbeidsgiverlinje) som kan avholde møter separat ved behov.
I hver menighet velges det vernekontakter. Fellesrådet, som er den desidert største arbeidsgiveren, betraktes etter Arbeidsmiljøloven som hovedarbeidsgiver og har tre representanter i utvalget, og prestelinjen har én representant. De ansatte har tre representanter fra fellesrådslinjen og en fra prestelinjen.
27 Medlemmer av AMU i Bærum:
Ida Vesteraas - arbeidstakerrepresentant/hovedverneombud – leder i AMU Inger Lise Lerø – arbeidsgiverrepresentant fellesrådslinjen – nestleder i AMU Ragnhild Langø – arbeidstakerrepresentant
Hege M. Mathiassen- arbeidstakerrepresentant
Gunnar Næsheim - arbeidsgiverrepresentant bispedømmerådslinjen Svein Erik T. Andersen - arbeidsgiverrepresentant fellesrådslinjen Per Arne Watle – arbeidsgiverrepresentant fellesrådslinjen
Torunn Jåvold - arbeidstakerrepresentant/verneombud prestene Vararepresentanter:
Thomas Berbom– vara for verneombud for prestene
Unni Elisabeth Solberg Østensen – vara for arbeidsgiverrepresentant
Martine H. Semb – vara for arbeidstakerrepresentant Oslo bispedømme har en observatør i utvalget. Saksbehandler og sekretær for utvalget er Kristin Anskau, i egenskap av
Fellesrådets personalsjef.
Arbeidsmiljøutvalget behandler saker etter bestemmelser i arbeidsmiljøloven kap. 7, 7.1 og har oppgaver etter kap. 7, 7.2. Det er i 2016 avholdt fire møter og behandlet 27 saker.
Kirkelig fellesråd i Bærum er en IA-bedrift. Satsningsområdene for IA-arbeidet for perioden 2016-2018 ble vedtatt nesten uendret fra foregående periode, nå med endret fokus fra seniorpolitikk til livsfasepolitikk.
Mål 1: Holde høyt jobbnærvær: 96 %
Mål 2: A. Legge arbeidsforholdene til rette for egne ansatte med særegne behov for tilrettelegging.
B. Åpne for arbeidsutprøving for personer som har behov for det.
Mål 3: Livsfasetilpasning- stimulere eldre arbeidstakere til å stå lengre i jobb og ha et livsfaseperspektiv i virksomhetens personalpolitikk og i det forebyggende arbeidet
Mål 4: Fokus på psykisk helse
Hovedsakene i AMU sitt arbeid i 2016 har vært:
• oppfølging av årlig HMS-arbeid og HMS-rutiner
• mål for IA-arbeidet for perioden 2016-2018
• HMS årshjul for perioden 2016-2018
• utarbeiding og gjennomføring av felles arbeidsmiljøundersøkelse
• oppfølging av funnene i arbeidsmiljøundersøkelsen
ARBEIDSMILJØUNDERSØKELSEN 2016
I september ble det gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse som omfattet alle ansatte.
Dette var et samarbeid mellom Oslo bispedømmeråd og fellesrådene i Oslo, Asker, Bærum og Døvekirken. Undersøkelsen var anonym og ble administrert av Questback.
117 fikk tilsendt undersøkelsen i Bærum, 90 av disse har svart i begge linjer – det gir en svarprosent på ca. 77%.
Spørsmålene i undersøkelsen knyttet seg til følgende tema: trivsel, jobbkrav, psykososialt arbeidsmiljø, samarbeid, konflikter, mobbing/trakassering og diskriminering.
Hovedinntrykket er at de fleste opplever stor grad av trivsel på arbeidsplassen sin, og at de får god oppfølging av ledere og kolleger. Det er enkelte forbedringspunkter som sentral og lokal ledelse arbeider videre med.
Undersøkelsen følges opp av AMU som utarbeider en handlingsplan for å styrke alle de positive funnene, og for å møte utfordringene som er avdekket i undersøkelsen.
Fellesrådet og AMU ble informert om hovedfunnene i sine møter i desember 2016.
Tillitsvalgte i organisasjonen fikk presentert funn fra undersøkelsen i januar 2017.
Alle stabene har også fått tilsendt et sammendrag av undersøkelsen med hovedfunn. De har blitt utfordret til å kommentere resultatene, samt til å bidra med innspill til hvordan man kan jobbe enda bedre sammen, og løse utfordringene som er avdekket på best mulig måte.
Tilbakemeldinger fra stabene, fra verneombud og tillitsvalgte tas opp i endelig handlingsplan som vedtas av AMU.
Fokusområder for organisasjonen videre vil være:
• Hvordan sørge for fortsatt høy trivsel på jobb og bidra til utfordrende og spennende arbeidshverdag?
• Hvordan løse utfordringer før det blir konflikter?
• Hvordan bedre informasjonsflyten fra fellesrådet og bispedømmet og sørge for bedre samhandling med stabene?
• Hvordan forebygge mobbing, diskriminering og trakassering?
HMS-ARBEIDET
Nyansatte ledere og nyvalgte verneombud blir fortløpende sendt på eksterne HMS-kurs. Det gjennomføres hvert annet år et todagers HMS-kurs internt for nye vernekontakter og ledere, samt at det gis intern opplæring i HMS arbeid lokalt. Informasjon om verneombud og HMS- håndbok gis også til alle nyansatte medarbeidere på introkurs.
AVVIKSMELDINGER
I 2014 innførte vi et webbasert avvikssystem fra Infotjenester. Systemet har en app som lastes ned på mobil/I-pad og som forenkler registrering av avvik. Lederne følger opp avvik gjennom et webbasert saksbehandlingssystem som forenkler oppfølgingsprosessen og gir en helhetlig oversikt over avvik som meldes i hele organisasjonen.
HMS OG SATSNINGSOMRÅDER
AMU har vedtatt et årshjul for HMS arbeidet som sikrer at det blir fokus på målene for IA- arbeidet og at rutiner for HMS-arbeidet blir fulgt.
Det har blitt foretatt vernerunder i nesten alle stabene, og resultatene av disse er blitt sendt videre til Kirkevergen og er blitt innarbeidet i en samlet handlingsplan. Kirkevergen ba alle menighetene om å ha fokus på psykososialt arbeidsmiljø og brannvern i sine HMS runder. I tillegg har menighetene valgt to andre HMS-områder hver. Resultatene av vernerundene ble presentert for AMU i desember 2016, og en HMS handlingsplan for 2016/2017 ble også vedtatt i desembermøtet. De fleste avvikene som ble funnet kan løses lokalt, noen tas inn i Fellesrådets handlingsplan for vedlikehold.
29 SENIORPOLITISKE TILTAK
God seniorpolitikk handler om å verdsette, utvikle og stille krav til de som arbeider i Kirkelig fellesråd i Bærum, samtidig som Fellesrådet viser fleksibilitet ift arbeidstakers behov og livssituasjon. Grunnholdningen i KfiB er at seniorer er en ressurs med verdifull kompetanse som Kirken i Bærum trenger, og at mennesker lærer og utvikler seg gjennom livet.
Aldersmangfold er en viktig verdi i oppbygging og utvikling av en arbeidsplass. KfiB trenger både erfaren og ny kompetanse for å få til en god utvikling.
Fellesrådet vedtok i september 2010 seniorpolitiske virkemidler som en prøveordning for 2011 og 2012. AMU anbefalte at ordningen skulle videreføres og Fellesrådet vedtok en noe revidert utgave i sitt møte i juni 2013.
• Seniorsamtale før fylte 62 år – milepælsamtaler for avtale om ev. seniortiltak.
• Rett og plikt til vedlikehold og videreutvikling av kompetanse skal vektlegges.
• Arbeidstakere i hel stilling gis muligheter til å velge mellom tjenestefri med lønn 10 arbeidsdager pr år fra fylte 62 (og 14 dager fra fylte 64 år) - eller en årlig bonus på kr 20.000.
Det er mulig å velge en delt løsning med for eksempel 5 dager fri og halv utbetaling.
• Ved lønnspolitiske drøftinger skal verdien av seniorer løftes fram.
• Arbeidstakere i hel stilling gis ved fylte 60 år tilbud om fysisk trening med inntil fire timer i måneden i arbeidstiden.
• Arbeidstakere kan fra fylte 55 år delvis frigjøres som veiledere for en eller flere yngre og nye medarbeidere. Veiledningen skal innarbeides i ordinær arbeidstid.
• Mulighet for hel eller delvis AFP (Avtalefestet pensjon).
I 2016 var totalt åtte seniorer ansatt i KfiB. Av disse var fire ansatt i full stilling, én i 80 prosent og to i under 50 prosent.
FOKUS PÅ LOKALMENIGHETENE
Prosten og kirkevergen har i 2016 fortsatt satt fokus på de ti lokalmenighetene - deres visjoner, utfordringer, virksomhet og medarbeidere.
Dette er viktig input til de to kirkelederne når det gjelder fordeling av ressurser, og også en del av grunnlaget for de handlingsplaner som kirkevergen gjennomfører.
Hver måned får to menigheter et særlig fokus fra ledelsen ved besøk i menighetsrådsmøte og stabsmøte, hvor lederne sammen med menighetsråd og stab drøfter de utfordringer og muligheter menigheten møter i sitt arbeid lokalt. Samtidig gjennomføres det
medarbeidersamtaler lokalt i begge arbeidsgiverlinjer henholdsvis ved kirkeforvalter og prost. Samme måned orienteres Kirkelig fellesråd om virksomheten i fokusmenigheten.
ØKONOMI
Driftsregnskapet for 2016 ble avsluttet med driftskostnader på kr 67.764.131 og et investeringsregnskap med investeringer på kr 2.270.077. Netto driftsresultat på driftsregnskapet ble kr 1.125.840. Årets mindreforbruk ble kr 1.011.334.
Rammetilskuddet fra Bærum kommune var kr 41.732.939 som inkluderte 500.000 til ekstraordinært vedlikehold av to orgler samt lønnskompensasjon etter tariffoppgjøret med kr 1.513.000. Lønnsøkningen for stillingene finansiert med kommunale midler (eksklusiv reguleringspremien til KLP) utgjorde kr 1.724.308.
Det statlige tilskuddet til trosopplæringen var kr 6.404.293. Tilskuddet var indeksregulert med 2,0 prosent, noe som ikke dekket opp lønns- og kostnadsøkningen.
Årets lønnsoppgjør var et hovedoppgjør. Total årslønnsvekst 2015 - 2016 ble av KA beregnet til 2,5 prosent. Lønnsøkningen for våre ansatte i kapitel 4 ble 3,6 prosent.
Kirkevergen har i flere år arbeidet for å få fremforhandlet en justert tjenesteytingsavtale med kommunen. Forhandlingene med Bærum kommune kom i gang sommeren 2016, men avtalen er fortsatt ikke i havn.
Tjenesteytingen, som i hovedsak gjelder IT-tjenester, forvaltning, drift og vedlikehold av kirkens eiendommer, vises i regnskapet både som en kalkulatorisk inntekt og utgift og påvirker dermed ikke resultatet.
Rammetilskuddet for vedlikehold og drift av kirkebyggene for 2016 var på kr 9.604.600, forbruket var på kr 9.020.900. Samlet mindreforbruk fra 2016 og tidligere år utgjør nå kr 4.143.500. Dette skyldes i all hovedsak kommunens manglende kapasitet til å gjennomføre helt nødvendige vedlikeholdstiltak. Etterslepet er langt større enn dette.
Fellesrådets egne investeringer i anleggsmidler gjaldt belysning i Jar kirke, oppgradering av orgelet i Helgerud kirke og et forskuttert beløp til forprosjekt til nytt orgel i Østerås.
Kirkevergen anser økonomistyringen som god.
Menighetenes og fellesrådets regnskaper revideres av Kommunerevisjonen.
•Utgifter
Lønn og sosiale utgifter
66 % Kjøp av varer og
tjenester 13 % refusjoner/overføring
er 3 % tilskudd
4 %
Kommunal tjenesteyting 14 %
UTGIFTER I 2016
2 % Kommunal tjenesteyting:
14 % Staten:
11 % Bærum kommune:
67 % 6 % Inntekter i 2016: 67,8 (mill) Brukerbetalinger
Kommunal tjenesteyting Staten Bærum kommune Andre inntekter
31 HOVEDOVERSIKT
DRIFTSREGNSKAP 2016
Regnskap 2016
Rev.
budsjett
2016 FR sak
47/16
Budsj2016 FR sak
25/15 Regnskap 2015
Inntekter
Brukerbetalinger, salg, avgifter,
leieinntekter 907 422 859 000 644 000 757 435
Refusjoner/overføringer 7 329 927 6 800 000 4 470 000 5 665 414 Kalk, inntekt ved
komm,tj,ytingsavtale 9 582 700 10 205 000 10 177 000 9 755 100 Statlige tilskudd 7 650 513 7 575 500 7 524 000 7 568 547 Tilskudd til drift kirkelig
virksomhet fra Bærum komm 43 245 939 42 733 000 42 335 000 40 264 000 Andre tilskudd, gaver, innsamlede
midler 1 876 0 8 000 4 014
Sum driftsinntekter 68 718 377 68 172 500 65 158 000 64 014 510
Utgifter
Lønn og sosiale utgifter -46 144 909 -45 814 000 -43 438 000 -42 119 537 Kjøp av varer og tjenester -7 025 828 -7 489 000 -7 709 000 -7 572 411 Refusjoner/overføringer -1 860 668 -1 854 000 -1 842 000 -2 099 798 Kalk,ut,ved komm, tj,ytingsavtale -9 582 700 -10 205 000 -10 177 000 -9 755 100 Tilskudd, gaver -3 150 025 -2 987 500 -2 427 000 -3 236 021 Sum driftsutgifter -67 764 131 -68 349
500 -65 593
000 -64 782 867 Brutto driftsresultat 954 246 -177 000 -435 000 -768 358 Netto finansinntekter/utgifter 171 594 166 000 500 000 193 632 Netto driftsresultat 1 125 840 -11 000 65 000 -574 726 Overføring
investeringsregnskapet -681 416 -681 500 -130 000 -245 587
Disp. fond netto 566 910 692 500 65 000 820 313
Regnskapsmessig merforb
(-)/mindreforbruk (+) +1 011 334 0 0 0
