Årsmelding 2017
Kirkelig fellesråd i Bærum
Det nye kirkesenteret ved middelalderkirken på Tanum ble sluttført og innviet i 2017.
2
Den norske kirke i Oslo bispedømme – levende, nær og tilgjengelig - med Jesus Kristus i sentrum.
BISPEDØMMETS STRATEGI FOR 2016-2019:
1. Flere deltar i gudstjenesten, og opplever den som et åpent og inkluderende fellesskap 2. Flere søker dåp og trosopplæring
3. Folkekirken engasjerer seg i samfunnet 4. Flere får lyst til å arbeide i kirken.
FELLESRÅDETS SATSNINGSOMRÅDER
Disse satsingsområdene er lagt til grunn for Kirkens arbeid i Bærum i perioden:
• Felles satsing på øket dåpsoppslutning - og god oppfølging av dåpsfamiliene i menighetene
• Øket innsats og bevisst koordinering av trosopplæringen
• Fortsatt sterk satsing på Kirkens omsorgsarbeid (diakonien)
• Barn og ungdom, herunder satsing på ungdomsdiakoni sentralt og i menighetene
• Øket medvirkning i felles kulturarrangementer i kommunen, og sterkere profilering av kirkens egne kulturarrangementer
• Utvikling av frivillighet og oppfølging av frivillig arbeid.
HOVEDMÅLENE
Kirkelig fellesråd i Bærum ønsker at kirken skal være levende, nær og tilgjengelig i lokalsamfunnet ved å
• styrke soknet som tros-, omsorgs- og handlingsfellesskap
• utvikle gudstjenesteliv og ritualer i møte med menneskers virkelighet
• fremme kirkens rolle som verdibærer i samfunnet DEN NORSKE KIRKE I BÆRUM
Kirkelig fellesråd i Bærum har i samarbeid med menighetsrådene arbeidet for å legge forholdene til rette for at det enkelte sokn kan virkeliggjøre visjon og hovedmål i lokalmiljøet. Denne årsmeldingen beskriver noe av det arbeidet som er gjort i 2017.
Soknet er den grunnleggende enheten i Den norske kirke. Etter kirkeloven av 1996 er soknet eget rettssubjekt. Den kirkelige inndeling i sokn avgjøres av Kongen.
Den norske kirke i Bærum er inndelt i 10 sokn:
• Bryn
• Fornebulandet
• Grinilund
• Haslum
• Helgerud
• Høvik
• Jar
• Lommedalen
• Tanum
• Østerås
To sidestilte folkevalgte organer opptrer på vegne av soknet:
- Menighetsrådet, som har ansvaret for det kristelige liv i soknet, og
- Kirkelig fellesråd, som har ansvar for ansatte, økonomien, drift og organisering og som etter loven forvalter bygningsmassen, kirkegårdene, arbeidsgiveransvaret for de ansatte og ansvaret for alle øvrige administrative og økonomiske oppgaver i soknet.
Fellesrådets oppgaver
I kirkelovens § 14 slås det fast at menighetene gjennom kirkelig fellesråd skal samarbeide om en rekke oppgaver. Dette gjelder:
• Administrative og økonomiske oppgaver, bl.a. koordinering av budsjettarbeidet på vegne av menighetene.
• Mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen.
• Arbeidsgiveransvar (tilsettelser, ledelse, arbeidsmiljø, HMS-arbeid, IA-oppfølging, lønnsforhandlinger, stillingsinstrukser mm.)
• Koordinere ressursbruken og fremme samarbeid mellom menighetene.
• Ivareta det ansvaret soknene har ift kommunen.
Fellesrådet legger forholdene til rette og hjelper til med å organisere arbeidet i kirken lokalt på best mulig måte.
Fellesrådet skal stimulere soknene til samarbeid og kompromissløsninger. Fellesrådet er videre viktig som talerør for menighetenes felles strategi, og for prioriteringer og økonomi overfor kommunen. I kirkelovens § 14 gis fellesrådet også disse konkrete oppgavene:
• Bygging, drift og vedlikehold av kirker, kirkeinventar og kirkegårder.
• Anskaffelse og drift av menighetskontorer.
• Lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, herunder også tilrettelegging for funksjonshemmede.
• Forvaltning av arbeidsgiveransvaret gjennom å - opprette/nedlegge stillinger
- tilsette/si opp arbeidstakere
- ivareta partsansvar (inngå og si opp tariffavtaler) - ledelse og arbeidsmiljø
- utøve styringsretten over soknenes kommunale og statlige ressurser
• Forvaltning av den felles økonomien - midler fra kommunen
- midler fra staten
- midler fra bispedømmerådet
- midler som menighetsrådene overlater til fellesrådet - inntekter og formue i fond
- gaver, arv mv til kirkebygg, stillinger osv.
4
I tillegg til de oppgavene som er nevnt ovenfor, skal kirkelig fellesråd ivareta også disse oppgavene:
- Vedta planer for kirkelig virksomhet i kommunen, kl (kirkeloven) § 14
- Fastlegge satser for og kreve inn vederlag for utleie av kirker og menighetshus. kl § 20 - Vedta økonomireglement for alle menighetene
- Gi fullmakter til menighetsrådene, kl § 14
- Tilsette kirkeverge og andre medarbeidere i soknene
- Opprette og gi fullmakt til partssammensatte utvalg, Kirkelovens § 35 - Gjøre fremlegg om avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av
grav, som skal fastsettes av kommunen, kl § 21.
- Vedta kirkegårdsvedtekter som skal godkjennes av bispedømmerådet.
(De to siste oppgavene har Kirkelig fellesråd i Bærum delegert til Bærum kommune.)
KIRKELIG FELLESRÅD I BÆRUM
Kirkelig fellesråd i Bærum består av 12 medlemmer: Ett medlem valgt fra hvert av kommunens ti sokn, en representant fra Bærum kommune samt prosten som geistlig medlem. Kirkevergen har tale- og møterett i rådet, og er rådets sekretær.
Kirkevergen er daglig leder av fellesrådets virksomhet, med delegerte fullmakter fra rådet innen økonomistyring, tilsettinger og arbeidsgiverspørsmål, samhandling med Bærum kommune mv.
Fellesrådets virksomhetsområde har sammenfallende geografiske grenser med Bærum kommune og med Bærum prosti.
MENIGHETSRÅDENE
Menighetsrådet i det enkelte sokn består av 5-10 medlemmer valgt av soknets stemmeberettigede medlemmer ved Kirkevalget, og med soknepresten som fast medlem.
Menighetsrådets oppgaver er beskrevet i Kirkeloven (kl § 9) og har som formål:
” å vekke og nære det kristelige liv i soknet, at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samles om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet”.
Menighetsrådet vedtar virksomhetsplanen for soknet, og har økonomiansvaret for sin egen økonomi (dvs. den del av virksomheten som finansieres med innsamlede midler).
Ansvarsfordelingen mellom menighetsrådet og fellesrådet når det gjelder forvaltning og utvikling av ressursene i en menighet fremgår av tabellen nedenfor:
KIRKELIG AKTIVITET I 2017
Det er stor aktivitet i Den norske kirkes ti menigheter i Bærum.
Kirkelige handlinger
Her følger en oversikt over kirkelige handlinger i det enkelte sokn, slik disse tallene årlig innrapporteres til SSB’s Årsstatistikk for Den norske kirke.
2016 2017 2016 2017 2016 2017 2016 2017 2016 2017 Menighet Døpte Konfirmerte Vigde Gravlagte Gudstjenester
Bryn 53 45 62 75 7 11 102 99 72 73
Fornebulandet 62 71 56 57 10 14 53 57 63 67
Grinilund 29 27 32 31 3 4 6 30 47 46
Haslum 125 106 69 81 28 24 89 93 102 96
Helgerud 35 19 58 45 3 8 82 83 74 73
Høvik 87 79 122 113 9 12 113 119 167 155
Jar 61 69 122 125 4 6 47 45 76 85
Lommedalen 61 80 116 115 14 15 41 48 79 73
Tanum 72 73 80 78 26 20 79 61 87 80
Østerås 37 30 97 79 7 1 105 102 77 73
Sammendrag for hele Bærum:
Dåp Konfirmerte Vigde Gravlagte Gudstjenester
Totalt 2017 599 799 115 737 821
Totalt 2016 622 814 111 717 844
Totalt 2015 619 881 99 705 849
Totalt 2014 652 904 105 743 883
Totalt 2013 685 805 116 782 893
6
Dåp i kirke i Bærum
Totalt antall dåp bosatt i Bærum 1.1. – 31.12.
Fødte Bærum
Totalt antall dåp i % av fødte
Totalt 2017 599 695 1297 54 %
Totalt 2016 622 645 1412 46 %
Totalt 2015 619 643 1454 44 %
Totalt 2014 652 707 1326 53 %
Totalt 2013 685 772 1379 55 %
Totalt 2012 727 807 1450 55 %
Antall vielser i kirkene har økt i forhold til forrige år, med 115 vielser i 2017 mot 111 i 2016.
Antall gravferder utført av prest fra DNK gikk også noe opp, fra 717 i 2016 til 737 i 2017.
Antall konfirmanter gikk noe ned i 2017. Totalt ble 799 ble konfirmert i kirkene våre. Ser man på andel av årskullet, er den på 51% for 2017 mot 52% for 2016. Andelen konfirmanter av medlemmer/tilhørige i Den norske kirke var på 66 % for 2017, en nedgang mot 69 % for 2016.
Konfirmerte Årskull 14- åringer
% av
årskullet Medlemmer i DNK % av medlemmer
Totalt 2017 799 1558 51 % 1206 66 %
Totalt 2016 814 1564 52 % 1183 69 %
Totalt 2015 881 1583 56 % 1203 73 %
Totalt 2014 904 1649 55 % 1302 69 %
Totalt 2013 805 1505 53 % 1177 68 %
Totalt 2012 883 1622 54 % 1263 70 %
Totalt 2011 830 1466 57 % 1219 68 %
0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000
Dåp Konfirmerte Vigde
Gravlagte
Gudstjenester Totalt 2017 Totalt 2016 Totalt 2015 Totalt 2014 Totalt 2013 Totalt 2012
Aktivitetstelling
I uke 10, 36 og 49 gjennomføres det hvert år telling av deltakelsen på alle aktiviteter i alle menighetene. Her kan du se hvordan fordelingen er mellom de ulike gruppene (etter antall deltagere). Tellingene viser at gjennomsnittlig deltakelse i en vanlig uke er ca. 6.800 deltakere.
Fordeling 2017
Barneaktiviteter Konfirmantarbeid Ungdomsarbeid Voksensamlinger Familiesamlinger Pensjonist/eldretreff Konserter, kulturarr Samtaler, sjelesorg
8
Gudstjenester i 2017
Nærmere 102.000 deltok på gudstjenester i Bærums menigheter i 2017, en liten nedgang fra året før.
I løpet av 2017 ble det feiret totalt 821 gudstjenester, mot 844 i 2016. På søndager og helligdager var antall gudstjenester ganske likt fjoråret, 581 gudstjenester i 2017 mot 589 i 2016.
Totalt var det 101.439 deltagere på alle gudstjenestene i 2017, mot 106.748 året før. Dette blir i gjennomsnitt totalt 124 deltagere på hver gudstjeneste, en ørliten nedgang i forhold til 126 deltagere året før. Antall deltagere på søndager og helligdager var 66.836, som i gjennomsnitt gir 115 deltagere pr gudstjeneste.
Dåpsgudstjenester utenom hovedgudstjenesten.
De fleste menighetene har i flere år hatt tilbud om ekstra dåpsgudstjenester på søndager etter hovedgudstjenesten. Haslum menighet har de fleste da mennesker fra andre menigheter ønsker dåp i denne middelalderkirken.
Lommedalen og Østerås hadde lørdagsdåp i 2017. Fornebulandet har hatt det før, men har nå ønsket å ha dåp i søndagsgudstjenesten. Erfaringene med lørdagsdåp er gode. Dåpsfamiliene er fornøyde med tilbudet. Det krever ekstra ressurser fra menighetenes side for å lage gode gudstjenesteopplevelser for de som kommer.
Frivillige medarbeidere i gudstjenestene
Gudstjenestene preges av mer og mer involvering av frivillige medarbeidere. Noen steder bruker man konfirmantene i tillegg til andre frivillige. Lommedalen menighet har gjennom noen år bygget opp fem gudstjenestegrupper av frivillige medarbeidere. Dette er bærebjelken i gudstjenestearbeidet der. Fornebulandet har startet arbeid for å få etablert faste
gudstjenestegrupper
Felles gudstjenester
I ferier og på 2.dager har vi felles gudstjenester mellom to eller flere menigheter i Bærum. Det blir da en noe større forsamling som møtes og det forenkler ferieuttak for kirkelige medarbeidere.
2. pinsedag og siste søndag i august er det tradisjon med økumenisk gudstjeneste med Pinsekirken og Frelsesarmeen.
2015 2016 2017 +/-
Antall gudstjenester søn-helligdag 625 589 581 -8
Antall deltakere 72 413 68 226 66 836 -1 390
Gjennomsnitt søn/helligdag 116 116 115 -1
Gudstjenester utenom søn/ helligdag 224 255 240 -15
Antall deltakere 31 415 38 522 34 603 -3 919
Gjennomsnitt andre gudstjenester 140 151 144 -7
Sum antall gudstjenester 849 844 821 -23
Sum fremmøtte 103 828 106 748 101 439 -5 309
Gjennomsnitt total 122 126 124 -2
I 2017 ble det totalt holdt 249 gudstjenester med dåp - med 26.147 tilstedeværende.
Det har til sammen vært 87 gudstjenester for barnehager og skoler i Bærum, og 16.930 barn og unge har vært med.
1,7 1,3
2,1 1,3
0,9
1,9 1,1
2,5 1,2
1,2
0 0,5 1 1,5 2 2,5 3
ØSTERÅS TANUM LOMMEDALEN JAR HØVIK HELGERUD HASLUM GRINILUND FORNEBULANDET BRYN
Gudstjenestedeltagelse søndag
i prosent av antall medlemmer i soknet
0 10 20 30
40 33 31
17 24 14
31 31
25 23 20
Antall gudstenester med dåp
1 1 3 3 3 2 3 1
5 6 1 13 3 5 5 5 3 4
Gudstj for barnehagebarn Gudstj for skoleelever
10
Julaften besøkte 14.158 personer kirkene våre - fordelt på hele 48 gudstjenester.
Kirkene gir også rom for andre opplevelser enn gudstjenester. I løpet av 2017 var nær 15.000 personer fordelt på 91 ulike arrangement innom.
0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500
Kulturarrangement
Deltagere kulturarr i regi av menigheten Deltagere kulturarr i regi av andre
Befolkning og medlemsutvikling
Antall medlemmer i Den norske kirke er pr. 31.12.2017 81.057, dette er ganske likt 2016 hvor det var registrert 81.210.
Antall innmeldte i 2017 er 53, mot 92 året før. Antall utmeldte har hatt en markert nedgang fra 2016 til 2017, med totalt 263 utmeldte i 2017, mot 822 utmeldte i 2016.
3
6
0
4
1
8
0
2
4 3
10 10
5
11
5
8
5
14 13
11
6 6
1
5
9
5 5
7
2
7
0 2 4 6 8 10 12 14 16
Innmeldte
Innmeldte 2015 Innmeldte 2016 Innmeldte 2017
42 43
13
53
23
59
43 37 46 50
84 74
30
97
65
122
95
76 83 96
21 31
8
31 29
43
28 24 32
16 0
20 40 60 80 100 120 140
Utmeldte
Utmeldte 2015 Utmeldte 2016 Utmeldte 2017
12 Slik ser medlemsutviklingen ut pr sokn:
Befolkning
Medlemmer
* Medl i % Befolkning Medlemmer * Medl i % Menighet 2016 31.12.2016 des. 2016 2017 31.12.2017 des. 2017
Bryn 13 405 8334 62 % 13 493 8 232 61 %
Fornebulandet 12 006 7423 62 % 12 730 7 810 61 %
Grinilund 4 596 3483 76 % 4 634 3 453 75 %
Haslum 13 394 9183 69 % 13 436 9 176 68 %
Helgerud 12 016 6979 58 % 12 056 6 894 57 %
Høvik 18 914 12312 65 % 19 071 12 349 65 %
Jar 13 059 9046 69 % 13 164 8 995 68 %
Lommedalen 11 738 8509 72 % 11 659 8 356 72 %
Tanum 13 245 7885 60 % 13 496 7 824 58 %
Østerås 11 363 8056 71 % 11 355 7 968 70 %
Totalt 123 736 81210 66 % 125 094 81 057 65 %
* Medlemmer og tilhørige
Medlemstallene fra Kirkerådet er pr 31.12.2017 Befolkningstallene fra Bærum kommune er pr 10.04.18
DE MEST POPULÆRE NAVNENE VED DÅP I BÆRUM I 2017
KIRKETORGET
Kirketorget er serviceorganet for alle menighetene i Bærum, og holder til i fellesrådets lokaler i Brambanigården, Sandvika. Kirketorget er åpent på hverdager mellom 9:00 og 15:00, og kirkens medlemmer og brukere kan ringe eller komme innom i dette tidsrommet dersom man trenger hjelp fra Kirketorget.
Kirketorget betjenes av åtte sekretærer som arbeider både på Kirketorget og som sekretær i menighetsstabene i Bærum. Denne kombinasjonen av oppgaver gjør at sekretærene sitter med mye informasjon om menighetene og deres aktiviteter og lokaliteter, og kan besvare spørsmål og henvise videre til de rette personer og instanser.
Kirketorget hjelper blant annet med:
- Avtaler for dåp og dåpssamtaler - Bestilling av vielser og vigselssamtaler
- Avtale om gravferd og andre kirkelige handlinger
- Videreformidling av kontakt med prester, diakoner og andre ansatte i menighet - Inn og utmeldinger av Den norske kirke
- Andre spørsmål og henvendelser knyttet til Den norske kirke i Bærum - Sentralbord for menighetene og deres medarbeidere
- Kirkelig statistikk og rapportering
Kirketorget tilbyr digitale tjenester bl.a. for bestilling av dåp, inn/utmeldinger, påmelding til konfirmasjon mv.
(Og gratis utlån av dåpskjole, for dem som trenger det…)
UNDERVISNING, BARN OG UNGDOM
TROSOPPLÆRING I BÆRUM
Trosopplæringsarbeidet er et av Den norske kirkes hovedsatsningsområder, hvor det
gjennomføres en systematisk trosopplæring for alle døpte i alderen 0-18 år. Undervisningen skal legge til rette for at barn og unge skal kunne fastholde sin dåp og utvikle sitt forhold til troen og den kirken de er en del av. Trosopplæringsmidlene er resultatet av en enstemmig stortingsbeslutning om å ta 315 skoletimer trosopplæring i skolen ut av læreplanene og overføre ansvaret for dette til kirken og de andre tros- og livssynssamfunnene i Norge.
Som ett av landets siste prostier ble Bærum tildelt statlige midler til trosopplæring fra våren 2014 - og etter en demokratisk prosess ble midlene fordelt på menighetsstillinger og
aktivitetsmidler. Denne tildelingen muliggjorde en storsatsing på opplæring av barn og ungdom i våre menigheter. I løpet av 2017 har seks av ti menigheter fått godkjent sine lokale
14
trosopplæringsplaner. De resterende fire menighetene forventes å få godkjent sine trosopplæringsplaner i 2018.
Menighetene i Bærum har et stort fokus på trosopplæringstiltak, det vil si enkeltstående aktiviteter, plassert inn som arrangementer for hvert enkelt årskull. Internt skiller vi mellom kontinuerlige aktiviteter – slik som kor, babysang, speider osv. som foregår hver uke eller annenhver uke gjennom semesteret, - og trosopplæringstiltak som er enkeltarrangement for hvert årskull. Hver aldersgruppe skal bli invitert på ett trosopplæringstiltak i året og målet er å nå bredden av døpte og tilhørende innenfor hver aldersgruppe. Skillet mellom
kontinuerlige aktiviteter og trosopplæringstiltak kan virke som et kunstig skille, men for hver enkelt deltaker har dette ikke noe å si i praksis. Dette skillet gjelder primært
avgrensning mellom statlig og kommunal finansiering og avrapportering.
SAMARBEID MELLOM MENIGHETENE OG EKSTERNE ORGANISASJONER
Undervisningsarbeidet i menighetene styres av lokale planer og visjoner, og ledes av kateketer og menighetspedagoger i den enkelte menighetsstab.
Det er høy aktivitet i menighetene i Bærum - og det er spesielt mange tilbud til barn og ungdom. Aktivitetstilbudene foregår utenom barnehage/skoletid og er i regi av menigheten, eller i nært samarbeid med organisasjonene (speider og KFUK/M).
Alle våre ca 20 undervisningsansatte i bærumsmenighetene deltar på Undervisningsforum en gang i måneden. Forumets funksjon er å legge til rette for samhandling, samkjøre
oppleggene som skjer lokalt, utveksling av ideer, ressursdeling og rutiner i
planleggingsfasen. Saker som angår trosopplæring og konfirmantarbeid er temaer som gjennomgående har fått fokus også i 2017. Planarbeidet har stått sentralt i det lokale arbeidet, men også i samhandlingsprosessene mellom de mange menighetene.
Undervisningsforum har valgt å satse på samarbeid om enkelte arrangementer som
Pilgrimsvandringer (6. klassinger), Byfesten og Juletreskogen i Sandvika. Det er også inngått samarbeid blant annet med KFUK/M om «Bærum race» for 16- 18 åringer. For 2018 har vi innledet et samarbeid med Skjærgårds LIVE om 12- timers festivalen som er for 4. til 7.
klassinger, her inviteres spesielt 7. klassingene som en del av trosopplæringen.
Mange av de lokale menighetene gjennomfører flere av de samme undervisningstiltakene i løpet av et arbeidsår, som Babysang, utdeling av 4-årsbok, Tårnagenthelg, Lys Våken, lederkurs og konfirmanter.
Undervisningsansatte benytter samme malverk ved utsendelse av invitasjoner til
trosopplæringstiltak. Dette bidrar til å kommunisere at det lokale arbeidet er en del av en større helhet, trosopplæringen. Arbeidet koordineres av kateket Maria Teistedal Vikre (som er menighetenes undervisningskoordinator), og forankres i ledelsen gjennom kirkeforvalter Tracy Steller. En slik organisering sikrer kommunikasjon og samspill mellom
undervisningsmedarbeiderne, lokal administrasjon og ledelsen.
TROSOPPLÆRINGTILTAK OG FASTE AKTIVITETER FOR BARN OG UNGE
Det er høy aktivitet i menighetene i Bærum og spesielt er det mange tilbud til barn og unge.
Noen tilbud er kontinuerlige, mens andre aktiviteter er trosopplæringstiltak.
De kontinuerlige aktivitetene (som foregår hver eller annenhver uke) i menighetene er barnekor, søndagsskole, speider, ten-sing, ledertrening, og ungdomsklubb.
Musikk er i sentrum for mye av barnearbeidet. Alle menighetene har babysang hvor foreldre og barn møtes for en halvtime med rytme, sang og bevegelser. Treffene varer lenger, for babysang som møteplass er også en fin sosial arena for små og store. For de litt eldre barna har åtte av ti menigheter tilbud om barnekor, gjerne i forbindelse med middagsservering for hele familien. Dette er et populært tilbud for familier i en travel hverdag.
Trosopplæringstiltakene kan variere blant menighetene, men mange av menighetene arrangererer blant annet 4. årsbok, 6. årsbok/dåpsklubb, Tårnagenter, Lys Våken.
Det er kirkevergens og fellesrådets store bekymring at de statlige øremerkede midlene til trosopplæring ikke holder tritt med lønns- og kostnadsutviklingen.
KONFIRMASJON I BÆRUM
Hvert år inviteres alle 14-åringer i Bærum til å delta i konfirmasjonsforberedelser i kirken.
Den norske kirke sentralt sender ut en generell informasjonsbrosjyre om konfirmasjon til 14-åringer som er tilhørende eller medlemmer av Den norske kirke. Den enkelte menighet sender deretter ut informasjon lokalt om sitt opplegg.
I 2017 mistet Den norske kirke tilgang til
folkeregisteret.
Konsekvenser av dette er at informasjon om
konfirmanttilbudet kun når ut til de som står i
menighetenes register, og at vi ikke når ut til andre utover disse.
Alle er velkommen til å delta i konfirmasjonsopplegget, selv om man ikke er døpt. Hvert år velger et tyvetalls ungdommer å la seg døpe i løpet av konfirmasjonstiden.
Felles for alle menighetenes konfirmasjonstilbud er at man enten deltar som
”mikskonfirmant”, ”leirkonfirmant" eller på tilrettelagt konfirmasjon.
Som ”mikskonfirmant” blir man en del av en gruppe med konfirmanter fra flere menigheter i Bærum. Mesteparten av dette undervisningsopplegget foregår med kveldssamlinger
gjennom året og en weekendtur.
Majoriteten av konfirmantene i Bærum velger opplegget for ”leir-konfirmanter”. Da følger
16
vinterleir eller sommerleir. Det meste av undervisningen foregår på leiren, hvor det er undervisning, lek, fellesskap, utfordringer og aktiviteter.
Tilrettelagt konfirmasjon er et tilbud for elever i konfirmasjonsalder ved Haug skole og ressurssenter (og andre som trenger tilrettelagt konfirmasjonsundervisning). Gruppen tilpasses ut fra den enkelte konfirmants behov og muligheter. I 2017 hadde de sitt
konfirmantopplegg i Grinilund kirke. De kateketene som til enhver tid har konfirmanter med særskilte behov har ansvar for opplegget. Syv konfirmanter ble konfirmert i Grinilund kirke i 2017.
Felles for begge, miks- og leirkonfirmantene, er deltakelse på gudstjenester i løpet av konfirmasjonstiden, og medvirkning i den lokale menighetens gjennomføring av Kirkens Nødhjelps Fasteaksjon om våren.
I konfirmasjonstiden er det et ønske at alle skal få komme med sin undring, tvil og sin tro.
Det skal være en tid for å tenke, og rom for å stille spørsmål. En tid for å lære mer om den kristne tro, og om å leve som kristen. Selve konfirmasjonshandlingen er i vår tid en forbønnshandling, hvor man ber Gud om å velsigne og styrke hver enkelt konfirmant.
Konfirmasjonsundervisningen har vært og er en stor suksess. Hvert år deltar mellom 800 og 900 ungdommer i Bærumsmenighetenes konfirmantarbeid. I 2017 valgte 799 å konfirmere seg i kirkene våre. Dette er 66 prosent av kirkemedlemmene i denne aldersgruppen.
Også høsten 2017 ble det gjennomført to brede brukerundersøkelser blant konfirmerte 2017 og deres foresatte. Svarprosenten var på omtrent 50 prosent. Undersøkelsene har gitt verdifulle tilbakemeldinger når det gjelder blant annet konfirmasjonstidens form, innhold og informasjon. Tallene fra 2017 er sammenliknet med resultatene fra 2016, og svarene er gjennomgående svært positive.. For eksempel svarer 98,1 prosent av foresatte at de er svært enige eller enige i at egen konfirmant har hatt det bra i løpet av konfirmasjonstiden. Hver menighet har fått responstall fra sine egne ungdommer og foresatte.
Alle menighetene scorer høyt – og både foreldre og konfirmanter er i all hovedsak fornøyde med læring, opplegg og ivaretakelse. I 2016 fastla hver menighet fem utviklingspunkter for konfirmantarbeidet basert på undersøkelsene det året. Innholdet i disse punktene har vært arbeidet videre med i 2017. Vi er opptatt av kvalitet, og vil arbeide videre med innspillene fra undersøkelsene også i 2018.
AKTIVITETER FOR BARN OG UNGE
Bærumsmenighetene tilbyr et bredt spekter av kirkelige aktiviteter for kommunens barn og ungdom. Dette arbeidet er ett av våre viktigste satsningsområder i nærmiljøet.
I tabellene nedenfor får du et innblikk i hvilke aktiviteter som er typiske for de enkelte barne- og ungdomsgruppene i hver menighet:
Barn 0-6 år
Menighet Baby
sang Barne
kor Søndags-
skole 4-års
bok Dåpsklubb 6-årsbok
Bryn JA JA JA JA
Fornebulandet JA JA JA
Grinilund JA JA JA JA
Haslum JA JA JA
Helgerud JA JA JA JA JA
Høvik JA JA
Jar JA JA JA JA
Lommedalen JA JA JA JA JA
Tanum JA JA JA
Østerås JA JA JA JA JA
Barn 7-12 år
Menighet Barne
-kor Søndags
-skole Tårn-
agenter Speider Lys Våken
Bryn JA JA JA JA
Fornebulandet JA JA JA JA
Grinilund JA JA JA
Haslum JA JA JA
Helgerud JA JA JA JA JA
Høvik JA JA JA
Jar JA JA JA
Lommedalen JA JA JA JA JA
Tanum JA
Østerås JA JA JA JA JA
18
Ungdom 13-19 år
DIAKONI – KIRKENS OMSORGSARBEID
Diakoni er ett av kirkens viktige satsnings- områder i Bærum. Å se hva som er «Vår nestes nød i vårt samfunn» handler dypest sett om å være en troverdig kirke. Dette er i tråd med Den norske kirkes nasjonale «Plan for diakoni» og tidligere kirkemøtevedtak hvor måleterat hver menighet i landet skal ha diakon eller tilgang på diakonfaglig
kompetanse. Dette sammenfaller også med Oslo bispedømmes visjon og satsning «Mer himmel på jord».
I Bærum har vi en godtorganisert diakontjeneste, med tolv diakoner ansatt i fellesrådet.
Helgerud og Lommedalen har valgt å profilere sine stillinger innen ungdomsdiakoni, mens andre menigheter har en demografi og stillinger for øvrig som gir et mer generelt fokus på tradisjonell diakoni hvor felleskapsbyggende arbeid, sorgarbeid og arbeid mot eldre og institusjoner har fokus. Grinilund har ikke diakon. Fornebulandet har kun 20 prosent stilling - og etter som utbyggingen på Fornebu nå skjer i raskt tempo, vil Fornebulandet sokn trenge en større diakonstilling.
Store menigheter som Høvik, Haslum, Tanum og Jar har kun 80 prosent diakonstilling. Dette søker fellesrådet å utvide til fulle stillinger. Både for å få kvalifiserte medarbeidere når stillingene er ledige, og fordi omsorgsbehovet er stadig økende. En av de fulle stillingene bør
kombineres med koordinatoransvar for kirkens samlede omsorgsarbeid i Bærum kommune, for å kunne utnytte diakonressursene optimalt og for å samordne kompetanse og ressurser for øvrig.
Ungdomstjenesten 13- 20, et samtaletilbud til ungdommen i Bærum har tre heltidsstillinger (og fikk midler til en ny full stilling til i HP 2018-21). 13-20-konseptet i Bærum har gitt svært gode resultater, og spres nå til flere kirkelige fellesråd i Norge.
Kirkelig fellesråd i Bærum har i samarbeid med menighetsrådene arbeidet for å legge forholdene til rette for at det enkelte sokn kan virkeliggjøre sin visjon og sine hovedmål i lokalmiljøet. Bærum kommune har også bevilget midler til diakonitjeneste rettet mot eldre i institusjoner som det nå arbeides med hvordan skal benyttes. En større arv er gitt til noen av menighetene i vestre Bærum, med formål «Ensomme eldre». Så det er flere grunner til at det er et bredt nyengasjement for diakoni – kirkens omsorgstjeneste, i våre menigheter.
Noe innsats skjer i samarbeid med andre menigheter, for eksempel sorggrupper ved dødsfall. Andre tiltak samarbeider man med hele bispedømmet om, for eksempel «Sorgen det ikke sendes blomster til», som er støtte- og samtalegrupper ved skilsmisse og
samlivsbrudd.
De siste års satsing og utvikling av diakoni i Bærum legges merke til ellers i landet, og har inspirert kommune og kirke til tilsvarende utvikling blant annet i Trondheim, Stavanger, Tromsø og Bergen.
DIAKONALE UTFORDRINGER VIDERE
Det er fortsatt mange uløste oppgaver for kirkens omsorgstjeneste, bl.a. styrking av tilbud til mennesker med spesielle behov i institusjoner og boliger, for at de skal å få hjelp til å utøve sin tro.
Vi ser behovet for å utvikle et mer helhetlig samtale- og sorgarbeid. Dette for å møte økende ensomhet i befolkningen. Til dette trengs faglig koordinering og øremerket tid til fellestiltak.
En ny strategisk plan for diakontjenesten i Bærum bør prioriteres.
Denne årsmeldingen kan ikke nevne alt det verdifulle arbeidet som er gjort i 2017, siden det meste arbeidet gjøres lokalt i de ti menighetene. Diakoni kommer til uttrykk på mange måter i møte med mennesker i hverdags- og menighetsliv. Den diakonale virksomheten utføres også av frivillige og utgjør et bredt mangfold av møter og hjelp når mennesker opplever kriser og uforutsette ting. Sammen skapes gode og inkluderende felleskap for små og store.
Kirkens nettverk og frivillighet samarbeider med dyktige og engasjerte diakoner med fagkompetanse. De leder arbeidet, verver nye frivillige og tar vare på de frivillige medarbeiderne i omsorgsarbeidet.
Mange omsorgstiltak til mennesker i ulike aldre er med i menighetenes årsmeldinger og det er mye å glede seg over. Mange aktiviteter, med mye medmenneskelighet, omsorg og
engasjement - noe som er en virkeliggjøring av kirkens omsorgstjeneste slik den uttrykkes i Den norske kirkes definisjon av diakoni:
«Diakoni er evangeliet i handling, og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet.”
20 Menighetenes diakoner medvirker i bl.a.:
• sorggrupper og livsmestringssamtaler
• besøkstjeneste
• andakter og besøk på sykehjem og boliger med omsorg
• soknebud, omsorg og bønn for døende
• turer, samlinger og aktiviteter for eldre
• konfirmantforeldresamlinger
• tilrettelagt konfirmasjonsforberedelse
• temakvelder og samlinger for voksne
• tilrettelagte gudstjenester for spesielle grupper
• babysang, familiesamlinger med aktiviteter, middag og samling i kirkene
• ungdoms- kafe/klubb, leirer og turgrupper, skumringsstunder og aktiviteter
• samlinger med fokus på skaperverk, bærekraft og rettferdig fordeling av verdens goder
• Grønn kirke og kildesortering
UNGDOMSDIAKONIEN I 13-20
Hovedfokus i 13-20 er fortsatt individuelle samtaler med ungdommer – et lavterskel samtaletilbud hvor ungdommer som ønsker det kan snakke i fortrolighet med en voksen som har tid og
kompetanse.
I 2017 opplevde 13-20 større pågang av ungdommer som opplever negativ sosial kontroll i hjemmet og som står i fare for tvangsekteskap, med flere saker som har ført til akuttplasseringer hos barnevernet. I disse sakene har man hatt tilgang til mye kompetanse hos Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets kompetanseteam for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Noen av
ungdommene 13-20 møter som har vært utsatt for dette har man fått kontakt med gjennom tyveritiltaket som tilbys i samarbeid med Sandvika Storsenter og Politiet. Dette tilbudet gjør at man får kontakt med ungdommer som ofte ikke har søkt hjelp hos andre i det offentlige hjelpeapparatet - og er et viktig forebyggende tilbud i kommunen.
I 2017 har 13-20 vært på besøk på 3 ungdomsskoler og holdt dialogbasert undervisning med hovedvekt på ungdommers møte med temaer som livsmestring og psykisk helse, seksualitet, seksuelle overgrep, porno, rus og kroppspress. Undervisningen er bygget på momenter fra kurset
«Grenser som skaper» og kobler temaene opp mot maktperspektiver og grensesetting.
13-20 får stadig flere forespørsler om å snakke om porno i møte med ungdommers seksualitet og nettvaner. Flere stemmer har satt porno på dagsorden, og det har ikke blitt mindre viktig å snakke om dette i 2017. Ved siden av å fokusere på porno i møte med ungdommer har 13-20s
medarbeidere også holdt flere foreldreforedrag og fagseminarer om temaet, og ønsker med dette å utruste foreldre til å snakke med ungdommene sine om deres nettvaner, slik at de kan reflektere over hvordan porno kan påvirke ungdommenes seksualitet og selvbilde.
Kurset «Grenser som skaper», et kurs som har for mål å forebygge grenseoverskridelser og overgrep, gjennomføres fortsatt for alle nyansatte i Bærum kirkelige fellesråd som jobber med barn og unge i menighetene våre, for frivillige ledere i KFUK/KFUM Asker og Bærum krets og for barne- og ungdomsarbeiderfag på Rosenvilde vgs.
13-20 arbeider også med kompetanseheving av foreldre og ansatte i skole og kirke. Man fortsetter å holde kurset «Grenser som skaper», og har også foredrag om ungdom og nettbruk. I 2017 har man også blitt spurt om å holde foredrag for konfirmantforeldre og ansatte utenfor Bærum. Flere ganger med den konsekvens at vi ikke har kapasitet til å ta på oss alt vi blir spurt om. Første prioritet vil alltid være ungdommene i Bærum.
I 2017 har vi fortsatt å være en rådgivende og veiledende funksjon for 13-20 Bergen og 13-20 Ullensaker som i 2017 kom i gang med sin virksomhet etter vår egen modell.
Vi ser at antall ungdommer som benytter seg av 13-20 forsetter å øke. I 2017 fikk 90 ungdommer enkeltoppfølging i 13-20 og av disse ønsket 95 % flere enn en samtale. Vi ser også at økt tilskudd i 2012 og 2015 har ført til økt kapasitet - og takker for at kommunens i sin Handlingsplan for 2018-2021 har vedtatt midler til en ny stilling til 13-20. Fra 2018 har 13-20 dermed fire fulle stillinger.
Ulike tilbud gitt av 13-20 i 2017:
1. Enkeltoppfølging av ungdom i individuelle samtaler
2. Forebyggende tyveritiltak i samarbeid med Sandvika Storsenter og Politiet 3. Anonym spørretjeneste for ungdom på hjemmesiden 13-20.no, i tillegg til å være
aktiv på facebooksiden 1320 Ungdom i Bærum
4. Kurset «Grenser som skaper» er obligatorisk for alle som arbeider med barn og ungdom i Kirken i Bærum
5. Kurset «Grenser som skaper» holdes også på flere ungdomsskoler i samarbeid med helsesøstre, og for klasser på vgs.
6. Gutte-/jentegrupper på ungdomsskoler med momenter fra «Grenser som skaper», men tilpasset opplegg ut fra hva ungdomsmiljøet er preget av (kroppsfokus, sosiale medier, gruppepress, porno osv.).
7. 13-20 er en ressurs for menighetene i møte med sosialfaglige utfordringer i ungdomsmiljøet, og en brobygger mellom menighetene og det øvrige hjelpeapparatet.
8. Undervisning for konfirmanter i Den norske kirke, innenfor temaer som livsmestring, seksualitet, rus, kroppspress, sosiale medier, makt og grenser.
Samarbeid på tvers av etater og menighetene
I 2017 besøkte 13-20 ni (av ti) konfirmantkull i kirkene i Bærum. Totalt var det 799 konfirmanter dette året. Konfirmasjonsarbeidet er en sentral arena for 13-20, og er per dags dato det eneste sosialforebyggende tiltaket som er i direkte kontakt med konfirmantarbeidet i menighetene.
I flere av menighetene var vi med på undervisningen, som gjorde at konfirmanter og
ungdomsledere ble introdusert for 13-20 - og mange tok kontakt for samtaler og videre oppfølging etter konfirmantleiren. I tillegg var vi beredskapsvakt for alle leirene, slik at de ansatte hadde noen de kunne kontakte og drøfte ulike situasjoner som oppstod på leir.
I 2017 hadde vi samarbeidsmøter med flere instanser i kommunen hvor vi samarbeidet om enkeltungdom, eller planla seksualundervisning på skoler sammen med helsesøstre, eventuelt deltok på eksterne samarbeidsfora. Vi har sendt to bekymringsmeldinger til barnevernet i løpet av 2017. Syv av ungdommene blir nå fulgt opp av barneverntjenesten i tillegg til å gå hos 13-20, og tolv ungdommer går til BUP eller annen spesialist. I disse sakene har 13-20 tett kontakt med både
22
Alvorlighetsgraden i de temaene 13-20 møter i samtaler med ungdom, gjør at man er avhengig av gode samarbeidspartnere. Det er tett kontakt med både Dixi ressurssenter i Oslo, Kirkens
ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep, og med en bistandsadvokat (spesielt når man møter på overgrepsproblematikk). I tillegg går alle 13-20s ansatte til fast individuell veiledning eksternt.
I noen tilfeller har man henvist ungdom til spesialister innen sitt felt (Alternativ til vold, kjønnsidentitet, traumer), med mulighet til å gå til samtaler sammen med ungdommen når man ikke har nok kompetanse på tematikken i 13-20.
13-20 søker alltid samarbeid med andre instanser der dette er mulig, for å sikre trygg og kompetent oppfølging av ungdom i sårbare situasjoner. Vi arbeider aktivt for å styrke
ungdommers tillit til helsevesenet, og for å etablere kontakt med fagpersoner som arbeider med aktuell problematikk. 13-20 har slik en viktig brobyggerfunksjon mellom ungdom som ønsker hjelp og ulike instanser i det offentlige hjelpeapparatet.
KIRKEMUSIKKEN
«Kirkemusikken forener et åndelig og et musikalsk siktemål. Kirkemusikken tolker og formidler kristen tro.
Den er menighetens felles svar på Guds tale til oss, og støtter og gir næring til det åndelige livet i menigheten».
(fra Plan for kirkemusikk – Kirkerådet 2009).
Kirkemusikktjenesten har som formål å gi menigheten et musikalsk uttrykk i gudstjeneste og øvrig menighetsliv. Menighetens kantor leder den kirkemusikalske virksomheten og skal være med å forvalte og gjøre både tradisjonelle og nye kirkemusikalske verdier levende, og bidra til bredde og kvalitet i det kirkemusikalske og kulturelle arbeidet i menigheten.
Det er elleve kantorer i Bærum i ulik stillingsprosent (mellom 50% og 100%).
Kantorene har sitt hovedvirke i de ti kirkene i prostiet, men har også som oppgave å utføre organisttjenesten på Haslum krematorium hvor mange av gravferdsseremoniene i Bærum finner sted. Kantorene er primært knyttet til sine lokalmenigheter, men om sommeren er det vaktordninger i hele prostiet for å lette ferieavviklingen og redusere behovet for vikarer.
Gjennom uken er et stort antall mennesker (barn, unge og voksne) aktive i korvirksomhet og annen kulturell aktivitet i menighetene i Bærum. Korsangen er en av de største frivillige aktivitetene i samfunnet, og er et kjerneområde i det musikalske livet i soknet. Det er ikke få årsverk som på denne måten legges ned i frivillig innsats. De fleste menighetene har
kortilbud for flere alderstrinn. Babysang er også blitt populært de siste årene og gir mulighet for en ny møteplass mellom kirken og småbarnsfamilier. I tillegg til kantorene er også
frivillige med på å lede korvirksomhet.
Kantor Thröstur Eiriksson i Høvik menighet har lenge ønsket å starte guttekor i Bærum.
Høsten 2017 ble koret ble opprettet. Det har vært en forsiktig, men god start med 5-7 gutter som har vært stabilt med. Koret håper å vokse seg større etter hvert og målet er å operere
med kor i to avdelinger; aspirantkor og hovedkor. Koret har også engasjert Stine Mari Langstrand som sangpedagog og ser at det gir gode resultater.
Et av satsningsområdene til kirken i Bærum også i 2017 var «Øket medvirkning i felles kulturarrangementer i kommunen, og sterkere profilering av kirkens egne
kulturarrangementer».
Menighetene er viktige kulturaktører i sine lokalmiljøer. Mange amatørmusikere – barn og voksne – medvirker ved gudstjenester og konserter i kirkene. Lokale kor og korps benytter kirken til konserter, og på denne måten skapes det godt samarbeid og gode relasjoner i nærmiljøet. Ikke minst i førjulstiden er det stor aktivitet i kirkene. Flere av kirkene benyttes også av musikk- og kulturskolen til øvingslokaler og konserter, ofte i samarbeid og samspill med kirkens kantor.
I 2017 hadde orgelbygger Marius Lyngø grundig vedlikehold og rengjøring av to av orglene i Bærum (Bryn og Lommedalen). Flere orgler står nå for tur for tilsvarende arbeid. I Østerås
er arbeidet med å få nytt orgel i kirken i full gang. Menighetsrådet og en enstemmig orgelkomité valgte våren 2016 det tyske
veletablerte orgelfirmaet Weimbs som leverandør av menighetens nye orgel. Deretter har saken ligget hos Riksantikvaren. En
godkjennelse av avhendelse av eksisterende orgel og anskaffelse av nytt orgel kom via fungerende biskop i oktober 2017. Østerås er forespeilet kontraktinngåelse om kort tid. Arbeidet koordineres av kantor i Østerås i nært samarbeid med menighetens kirkeforvalter, orgelkomite, menighetsråd, orgelkonsulent og kirkeverge.
Det foregår utstrakt konsertvirksomhet i kirkene, og det meste av den er i regi av menighetenes kantorer. Her fremføres større og mindre kirkemusikalske verk i et utstrakt samarbeid mellom gode, lokale amatører og profesjonelle instrumentalister og solister.
Både vår og høst 2017 ble det trykket en felles brosjyre med oversikt over konserter og andre musikalske arrangementer i Bærums-kirkene. Det var et variert programtilbud som spente fra musikk av musikerfamilien Bach i Høvik til jazzmesse av Chilcott i Østerås. Vi fikk også i 2017 en ekstrabevilgning fra fellesrådet som gjorde det mulig å satse ekstra på
konserter i kirkene.
I november gikk mange av Bærums kantorer sammen om å fremføre Johann Sebastian Bach:
Clavierübung III (Bachs ”orgelmesse”) i Høvik kirke. Bach har her komponert orgelkoraler over sentrale salmer fra Luthers tyske messe. Verket er innrammet av komponistens mektige Preludium og fuge i Ess dur.
Kantorene i Bærum har i mange år hatt jevnlige møter med faglig innhold. Fra høsten 2017 skal fagforumene i Bærum ledes av en av kirkeforvalterne. Hanne Vibeke Winter-Hjelm leder nå møtene i Kantorforum for å sikre koordinering av virksomhet og strategiarbeid i tiden fremover. Hun vil være bindeledd mellom kantorene og kirkeverge/forvaltergruppen. En viktig utfordring i tiden framover vil være å videreutvikle samarbeidet mellom menighetene og kommunen, samt å få menighetenes arbeid til å bli en del av kommunens kulturarbeid.
Menighetenes kor er aktive på kulturarenaer også utenfor kirken med deltagelse på
kommunale arrangementer - som Byfesten i Sandvika. På denne måten synliggjøres det også
24
at kirken er en av kommunens største aktører innenfor kultur. Av ikke-kirkelige aktiviteter kan nevnes at Bærum Bachkor deltok på statsborgerseremoni i Oslo rådhus i mars.
KIRKEN OG KOMMUNEN
Kirken og kommunen har gjennom de siste årene utviklet et godt og åpent samarbeidsklima.
Kirken ble også i 2015, 2016 og 2017 tilført mer ressurser fra kommunen, og dette har gitt resultater som kommunens politikere ser er tjenlig for kommunens innbyggere. Sterk satsing på kirkens arbeid blant barn og ungdom, kultursamarbeid på felles arenaer og en betydelig styrking av kirkens omsorgstjeneste har vært sentrale elementer i det økede samarbeidet. Til tross for at kommunen har sett seg nødt til å gjennomføre budsjettkutt på de fleste områder, har Kirken unngått kutt i sine bevilgninger. Dette har også resultert i at støtte til de øvrige tros- og livssynsamfunn i Bærum er økt tilsvarende, da denne er basert på støtten pr medlem til Den norske kirke.
Medarbeiderne i de ti menighetene, og Kirkens felles ansatte i Brambanigården, har også i 2017 gjort en stor felles innsats for å leve opp til målet om ”Den norske kirke – også en del av Bærum kommune”.
Kirkens tjenesteytingsavtale med Bærum kommune, der kommunen gir tjenester i stedet for bevilgninger, har vært under revidering de siste årene. Målet var å sluttføre prosessen innen utløpet av 2016, noe det ikke ble enighet om - og heller ikke i 2017 kom denne prosessen i mål. Mot slutten av forhandlingsprosessen i år oppsto det juridiske utfordringer som ennå utredes på sentralt hold.
Kirken ønsker fortsatt å samhandle med kommunen på flere felles arenaer, og ønsker å være en synlig del av det lokalsamfunnet vi lever i. Den betydelige veksten i Kirkens
omsorgstjeneste de siste årene er et resultat av at kommunens politikere ser at Kirken har nettverk og kompetanse som kan være med å løse det voksende behovet for
omsorgstjenester i kommunen. Ved siste årsskifte økte kommunen bevilgningen til diakoni med en enda ny stilling til 13-20.
GRAVFERDSADMINISTRASJON OG KIRKEGÅRDSDRIFT
Etter Kirkeloven er det Kirkelig fellesråd i hver kommune som er tillagt ansvar og myndighet for kirkegårder og gravferdsforvaltning.
Kirkelig fellesråd i Bærum inngikk i 2007 en avtale med Bærum kommune om delegering av forvaltningsansvaret for kirkegårdene. Denne samhandlingsformen er unik på landsbasis, og ordningen anses for å fungere utmerket for Bærums befolkning.
Det gjennomføres regelmessige samhandlings- og oppfølgingsmøter mellom Kirken og kommunens gravferdsforvaltning i regi av Kirkevergen.
KIRKELIG FELLESRÅD 2017
Det sittende fellesrådet ble valgt i 2015, de tiltrådte 3. desember 2016.
Valgperioden for kirkelige råd er sammenfallende med kommunestyre- valget, og skjer på samme tid og sted som kommunestyrevalget.
Kirkelig fellesråd i Bærum har avholdt seks ordinære møter i 2017. Det er behandlet 60 saker. Leder har vært Stein Øgrim, med Hege Rasch- Engh som nestleder. Kirkevergen er rådets saksbehandler og sekretær.
Fellesrådsmedlemmer i 2017:
Unni Elisabeth Solberg Østensen (Bryn sokn) Hege Rasch-Engh, (Grinilund sokn), nestleder Eirik Haaversen (Haslum sokn)
Berit Kristiansen (Helgerud sokn) Inger Lise Lerø (Høvik sokn) Tron Ole Bamrud (Jar sokn)
Per Arne Watle (Lommedalen sokn)
Stein Øgrim (Lysaker/Snarøya sokn), leder Sverre Ivar Telnes (Tanum sokn)
Ragnar Høeg (Østerås sokn)
Arnulf Myklebust (Bærum kommune) Gunnar Næsheim (prost)
Svein Erik T Andersen (kirkeverge, rådets sekretær)
Hver av de valgte representantene har personlig vara, som møter ved forfall. Dette er vararepresentantene:
Oddveig Fuskevåg (Bryn sokn) Dag Johan Dæhlin (Grinilund sokn) Merete Steen (Haslum sokn)
Kaare Granheim (Helgerud sokn) Aage Cornelius Haavik (Høvik sokn) Julie Ellen Thürmer Kofstad (Jar sokn) Solveig Torsteinsen (Lommedalen sokn)|
Aashild Høydalsvik Ørstad (Lysaker/Snarøya sokn) Tor Bergersen (døde 13.10.17) (Tanum sokn) Anne Helene Jørstad (Østerås sokn)
Morten Skauge (Bærum kommunes vararepresentant) Thomas Berbom (prostens vararepr.)
Kristin Anskau (kirkevergens stedfortreder)
Stein Øgrim
26 ADMINISTRASJON OG LEDELSE
Kirkevergen er daglig leder av fellesrådets virksomhet, med delegerte fullmakter fra rådet innen økonomistyring, eiendomsforvaltning, tilsettinger og arbeidsgiver-spørsmål,
samhandling med Bærum kommune mv.
Svein Erik Tøndel Andersen var kirkeverge ut september, da han gikk over i en stilling som rådgiver for Fellesrådet frem til han pensjonerer seg 1. april 2018. Andersen hadde da vært kirkeverge i Bærum i nærmere ni år.
Ass. kirkeverge Kristin Anskau tok over som fungerende kirkeverge fra 1. oktober 2017.
Fellesrådet startet prosessen med å rekruttere ny kirkeverge i oktober.
Kirkevergens ledergruppe bestod i 2017 av assisterende kirkeverge/personalsjef,
administrasjonsforvalter, økonomisjef, IT-leder, regnskapsleder for menighetsregnskap, fem kirkeforvaltere, samt to rådgivere i deltids prosjektstillinger.
Kristin Anskau er personalsjef og assisterende kirkeverge og Gunnhild Lande Anda er administrasjonsforvalter, Kari Krohn er økonomisjef og Cato Boye er regnskapsleder i avdelingen for de ti menighetsregnskapene, mens Anne Lise Jensen er IKT-leder.
I prosjektstillingene er Flemming Sohn Andersen ansatt som seniorrådgiver og Elise Ottesen Søvik som kommunikasjonsrådgiver for menighetene.
Kirkeforvalterne er plassert ute i menighetene og fordeler seg på 10 staber. Tracy Medhus (Tanum og Fornebulandet), Ingeborg Svanes (Høvik og Helgerud), Finn-Ole Langø (Grinilund og Østerås), Hanne Vibeke Winter-Hjelm (Bryn og Jar), og Hans Georg Røed (Haslum og Lommedalen).
BEMANNINGSSITUASJONEN
Kirkelig fellesråd i Bærum hadde ved utgangen av året ca. 65 årsverk fordelt på ca. nitti personer i hele eller delte stillinger. Det har vært en liten økning fra 2016 fra 63,8 årsverk til 64,9 blant annet på grunn av noe økt menighetsfinansierte stillinger. I 2012 hadde vi 54,52 årsverk, det har altså vært en økning på ca. 10 årsverk på disse årene. Disse stillingene er i hovedsak utadrettede stillinger, som bidrar til økt aktivitet i menighetene, spesielt innen trosopplæring. Dette medfører samtidig også flere fellesoppgaver blant annet innen økonomi, IKT, personaloppfølging og ansettelser. For eksempel har økonomiavdelingen opplevd en økning i antall regnskapsbilag på nær 50 prosent de siste 10 årene.
Av de 64,9 årsverkene er 4,3 årsverk menighetsfinansierte stillinger, blant annet i 50/50-stillinger i barne- og ungdomsarbeidet og ungdoms- diakonien, hvor menighetsrådet og fellesrådet (med kommunale midler) deler på lønnskostnadene.
Vel åtte årsverk er finansiert innen trosopplæring ved statlige tilskudd, samt to kateketstillinger hvor den statlige finansieringen nå dessverre bare utgjør knappe 80 prosent.
Stillingshjemlene omfatter bl.a. 20 undervisningsstillinger (kateketer og menighetspedagoger), 12 diakonstillinger (hvorav én ren menighetsfinanisert) og herav 5 ungdomsdiakoner, 15 deltidsstillinger innen barne- og ungdomsarbeid, 11 kantorstillinger, åtte sekretærstillinger (5,6 årsverk) på kirketorget og i menighet - og to rådgivere, i ulike prosenter. Fem
kirkeforvaltere er leder for to menigheter hver.
I 2017 har vi hatt 19 stillingsutlysninger, med alt fra 2 til 15 søkere på hver stilling, og et snitt på vel 5 søkere pr. utlysning. Ved utlysing av den ledige kirkevergestillingen fikk man 15 søkere.
SYKEFRAVÆR 2017
Kirkelige Fellesråd i Bærum
SSB- egen-og legemeldt sykefravær alle næringer
Periode 1.kv.17 2.kv.17 3.kv.17 4.kv.17 Gj.snitt 1.kv.17 2.kv.17 3.kv.17 4.kv.17 Gj.snitt
Menn 3,2 9,3 5,6 11,3 7,3 5,2 4,6 4,9 5,0 4,9
Kvinner 5,7 7,4 9,8 12,6 8,9 8,6 7,8 7,9 8,4 8,2
Totalt 5,2 7,8 8,9 12,3 8,5 6,8 6,1 6,3 6,5 6,4
28
Gjennomsnittlig sykefraværsprosent i 2017 var 8,5 % - mot 7,6% i 2016. Fraværet blant menn har gått opp fra 4,0 % til 7,3 %, mens det hos kvinnene har gått opp fra 8,6 % i 2016 til 8,9 % i 2017. Noen få langtidssykemeldte slår kraftig ut i statistikken – noe som er naturlig når det totale antallet årsverk som er med i beregningene ikke er mer enn vel seksti.
Årsgjennomsnittet for fravær i 2017 ligger noe over årsgjennomsnittet til SSB (6,4%), og skyldes i hovedsak høyt fravær i 4. kvartal.
Diagrammet viser totalt sykefravær for menn og kvinner i 2015, 2016 og 2017.
STUDIEPERMISJONER
Kirkelige fellesråd i Bærum vedtok i 2003 en studiepermisjonsordning for sine ansatte.
Formålet med ordningen er å inspirere og motivere ansatte Kirkelige fellesråd i Bærum i tjenesten ved å tilby en studiepermisjonsordning hvor fokus er rettet mot faglig- og personlig utvikling og fornyelse.
Permisjonsordningen gjelder for alle fast ansatte Kirkelige fellesråd i Bærum som har vært ansatt i organisasjonen i minst fire år. Det gis inntil åtte ukers permisjon med lønn for ansatte i mer enn halv stilling. Det gis inntil fire ukers permisjon med lønn for ansatte i stillinger mindre enn 50 %. I 2017 ble det innvilget to studiepermisjoner, for to kateketer.
SENIORPOLITISKE TILTAK
God seniorpolitikk handler om å verdsette, utvikle og stille krav til de som arbeider i Bærum Kirkelige Fellesråd samtidig som Fellesrådet er fleksibel innenfor de muligheter som finnes.
Grunnholdningen i Kirkelige Fellesråd i Bærum er at seniorer er en ressurs med verdifull kompetanse som kirkene i Bærum trenger, og at mennesker lærer og utvikler seg gjennom livet. Aldermangfold er en viktig verdi i oppbygging og utvikling av en arbeidsplass. Bærum Kirkelige Fellesråd trenger både ”gammel” og ”ny” kompetanse for å få til en god utvikling.
Fellesrådet vedtok i september 2010 seniorpolitiske virkemidler som en prøveordning for 2011 og 2012. AMU anbefalte at ordningen skulle videreføres og Fellesrådet vedtok en noe revidert utgave i sitt møte juni 2013. Den reviderte seniorordningen åpner for en delt
6,3 5,8 5,4 6,3 6,2 5,8 5,2
6,4 6,8
6,1 6,3 6,5
0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0
prosent
periode
Totalt fravær KFiB,sykefravær SSB,egen- og legemeldt fravær
løsning på ekstra fridager og utbetaling av årlig bonus. For øvrig er avtalen lik forsøksordningen.
• Seniorsamtale før fylte 62 år – milepælsamtaler for avtale om ev. seniortiltak.
• Rett og plikt til vedlikehold og videreutvikling av kompetanse skal vektlegges.
• Arbeidstakere i hel stilling gis muligheter til å velge mellom tjenestefri med lønn 10 arbeidsdager pr år fra fylte 62 (og 14 fra fylte 64) eller en årlig bonus på 20.000.
• Det er mulig å velge en delt løsning med for eksempel 5 dager fri og halv utbetaling.
• Ved lønnspolitiske drøftinger skal verdien av seniorer løftes fram.
• Arbeidstakere i hel stilling gis ved fylte 60 år tilbud om fysisk trening med inntil 4 timer i måneden i arbeidstiden.
• Arbeidstakere kan fra fylte 55 år delvis frigjøres som veiledere for en eller flere yngre og nye medarbeidere. Veiledningen skal innarbeides i ordinær arbeidstid.
• Mulighet for hel eller delvis AFP (Avtalefestet pensjon).
I 2017 var totalt åtte seniorer ansatt i Bærum kirkelige Fellesråd. Av disse var fire ansatt i 100 % stilling, en i 80% og tre i under 50 %. To valgte en årlig bonus, de to andre valgte ekstra fridager. Tre ansatte var i stillinger under 50% og har dermed ikke rett til ekstra fri eller bonus.
KFT (Kontaktforum for tillitsvalgte)
Tillitsvalgte innenfor Kirkelig fellesråds tariffområde utgjør KFT, som er opprettet for å ivareta organisasjonenes rett til medbestemmelse. Det er avholdt to møter i 2017.
Hovedsakene i 2017 har vært medarbeiderundersøkelsen 2016, etablering og organisering av nye fagfora, informasjon om prosjekt Enhetlig ledelse, og lokale lønnsforhandlinger 2017.
For øvrig har kirkevergen løpende kontakt gjennom året med de tillitsvalgte i blant annet tilsettingssaker og andre saker som berører de ulike fagfeltene.
Organisasjonene som er representert i KFT er:
Diakonforbundet: Randi Bergkåsa, Kateketforeningen: Caroline Vesterberg, Musikernes fellesorganisasjon: Anne Opedal Delta: Ragnhild Langø
PARTSSAMMENSATT UTVALG – PU
Partssammensatt utvalg behandler personalsaker etter kirkelovens § 35. Utvalget består av tre arbeidsgiverrepresentanter oppnevnt av fellesrådet og to ansattrepresentanter oppnevnt av de tillitsvalgte i KFT. Leder for PU i 2017 var Tron Bamrud, som representerer Jar sokn i Fellesrådet.
I og med at Kirkevergen i Bærum har delegerte fullmakter ved tilsettinger, behandles
tilsettinger nå sjelden i PU. De ansattes medbestemmelse ivaretas godt i alle tilsettingssaker i tråd med tilsettingsreglementet. Derfor er det normalt bare tilsettinger hvor det er
uenighet at saken kan fremmes til endelig avgjørelse i PU.
PU har i 2017 avholdt to møter - der hovedsaken var tilsetting av ny kirkeverge i Bærum.
Medlemmer av PU:
Tron Ole Bamrud arbeidsgiverrepresentant – leder i PU Berit Kristiansen arbeidsgiverrepresentant
30
Sverre Ivar Telnes arbeidsgiverrepresentant Anne Opedal arbeidstakerrepresentant Caroline Vesterberg arbeidstakerrepresentant
Hege Rasch Engh arbeidsgiverrepresentant (vara)
AMU Det ble i mars 2010 vedtatt å fortsette ordningen med felles arbeidsmiljøutvalg i Bærum for bispedømmerådslinjen og fellesrådslinjen, men med et eget hovedverneombud i hver linje.
AMU består av to underutvalg (ett for hver arbeidsgiverlinje) som kan avholde møter separat ved behov.
I hver menighet velges det vernekontakter. Fellesrådet, som er den desidert største arbeidsgiveren, betraktes etter Arbeidsmiljøloven som hovedarbeidsgiver og har tre representanter i utvalget, og prestelinjen har én representant. De ansatte har tre representanter fra fellesrådslinjen og en fra prestelinjen.
Medlemmer av AMU i Bærum:
Hege Medlie Mathiassen - arbeidstakerrepresentant/hovedverneombud – leder i AMU Inger Lise Lerø – arbeidsgiverrepresentant fellesrådslinjen – nestleder i AMU
Ragnhild Langø – arbeidstakerrepresentant
Martine Hasseleid Semb – arbeidstakerrepresentant (permisjon høsten 2017) Synnøve Johansen – arbeidstakerrepresentant
Gunnar Næsheim - arbeidsgiverrepresentant bispedømmerådslinjen
Svein Erik T. Andersen / Kristin Anskau- arbeidsgiverrepresentant fellesrådslinjen Per Arne Watle – arbeidsgiverrepresentant fellesrådslinjen
Torunn Jåvold - arbeidstakerrepresentant/verneombud prestene Vararepresentanter:
Thomas Berbom– vara for verneombud for prestene (ut juni)
Unni Elisabeth Solberg Østensen – vara for arbeidsgiverrepresentant
Oslo bispedømme har en observatør i utvalget. Saksbehandler og sekretær for utvalget er Kristin Anskau, i egenskap av fellesrådets personalsjef.
Arbeidsmiljøutvalget behandler saker etter bestemmelser i arbeidsmiljøloven kap. 7, 7.1 og har oppgaver etter kap. 7, 7.2. Det er i 2016 avholdt fire møter og behandlet 27 saker.
Kirkelig fellesråd i Bærum er en IA-bedrift. Satsningsområdene for IA-arbeidet for perioden 2016-2018 ble vedtatt nesten uendret fra foregående periode, nå med endret fokus fra seniorpolitikk til livsfasepolitikk.
Mål 1: Holde høyt jobbnærvær: 96 %
Mål 2: A. Legge arbeidsforholdene til rette for egne ansatte med særegne behov for tilrettelegging.
B. Åpne for arbeidsutprøving for personer som har behov for det.
Mål 3: Livsfasetilpasning- stimulere eldre arbeidstakere til å stå lengre i jobb og ha et livsfaseperspektiv i virksomhetens personalpolitikk og i det forebyggende arbeidet
Mål 4: Fokus på psykisk helse
