1
Årsmelding 2014
Kirkelig fellesråd i Bærum
Vedtatt i Kirkelig fellesråds møte 7. mai 2015
2
Visjon
Den norske kirkes virksomhet i Bærums-menighetene er fundert på denne visjonen:
I Kristus, nær livet – en - bekjennende,
- misjonerende, - tjenende og - åpen folkekirke.
Satsingsområder
Følgende satsingsområder lå til grunn for kirkens arbeid i Bærum i 2014:
Dåp, trosopplæring og barne- og ungdomsarbeid
Kirkens omsorgsarbeid (diakonien)
Gudstjenesteliv
Kirkemusikk og kultur Hovedmål
Bærum kirkelige fellesråd ønsker at kirken skal være levende, nær og tilgjengelig i lokalsamfunnet ved å
Styrke soknet som tros-, omsorgs- og handlingsfellesskap
Utvikle gudstjenesteliv og ritualer i møte med menneskers virkelighet
Fremme kirkens rolle som verdibærer i samfunnet
Den norske kirke i Bærum
Kirkelig fellesråd i Bærum har i samarbeid med menighetsrådene arbeidet for å legge forholdene til rette for at det enkelte sokn kan virkeliggjøre visjon og hovedmål i lokalmiljøet. Denne årsmeldingen beskriver noen av de målene som er nådd i løpet av 2014.
Soknet er den grunnleggende enheten i Den norske kirke. Etter kirkeloven av 1996 er soknet eget rettssubjekt.
Den kirkelige inndeling i sokn avgjøres av Kongen (jf Kirkeloven § 2).
Den norske kirke i Bærum er inndelt i 10 sokn:
Bryn
Grinilund
Haslum
Helgerud
Høvik
Jar
Lommedalen
Lysaker/Snarøya
Tanum
Østerås To sidestilte folkevalgte organer opptrer på vegne av soknet:
- Menighetsrådet, som har ansvaret for det kristelige liv i soknet (dvs innholdet i virksomheten), og
- kirkelig fellesråd som har ansvar for ansatte, drift og organisering
og som etter loven forvalter bygningsmassen, kirkegårdene, arbeidsgiveransvaret og har ansvar for alle øvrige administrative og økonomiske oppgaver på vegne av
soknet.
3 Fellesrådets oppgaver
I kirkelovens § 14 slås det fast at menighetene gjennom kirkelig fellesråd skal samarbeide om visse oppgaver.
Dette gjelder:
Administrative og økonomiske oppgaver, bl.a. koordinering av budsjettarbeidet på vegne av menighetene.
Mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen.
I dette ligger det bl.a. å koordinere de planene menighetene har for sin virksomhet, og fordele
tilgjengelige ressurser til disse.
Arbeidsgiveransvar (tilsettelser, ledelse, arbeidsmiljø, HMS-arbeid, IA-oppfølging, lønnsforhandlinger, stillingsinstrukser mm.)
Koordinere ressursbruken og fremme samarbeid og mellom menighetene.
Ivareta det ansvaret soknene har ift kommunen.
Fellesrådet legger forholdene til rette og hjelper til med å organisere
arbeidet i kirken lokalt på best mulig måte. Fellesrådet har på mange områder fullmakt til å fatte selvstendige vedtak på vegne av menighetene.
Fellesrådet skal utfordre soknene til samarbeid og kompromissløsinger.
Fellesrådet er videre viktig som talerør for menighetenes felles strategi, og for prioriteringer og økonomi overfor kommunen. I kirkelovens § 14 gis fellesrådet også disse konkrete oppgavene:
Bygging, drift og vedlikehold av kirker, kirkeinventar og kirkegårder.
Anskaffelse og drift av menighets- kontorer.
Lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, herunder også tilrettelegging for
funksjonshemmede.
Forvaltning av arbeidsgivaransvaret gjennom å
- opprette/nedlegge stillinger - tilsette/si opp arbeidstakere - ivareta partsansvar (inngå og si opp tariffavtaler)
- ledelse og arbeidsmiljø - utøve styringsretten over ressursene.
Forvaltning av den felles økonomien - midler fra kommunen
- midler fra staten
- midler fra bispedømmerådet - midler som menighetsrådene overlater til fellesrådet
- inntekter og formue i fond - gaver, arv mv til kirkebygg, stillinger osv.
Dersom et menighetsråd ønsker å benytte sine innsamlede midler til oppretting av en lokal stilling, skal kirkelig fellesråd godkjenne at dette kan skje. Rådet skal i tilfelle bl.a.
vurdere om menighetsrådet har økonomisk evne til å bære de
fremtidige lønnsutgiftene til stillingen.
Slik godkjenning innebærer ikke at fellesrådet tar på seg noe finansielt ansvar eller arbeidsgiveransvar for stillingen, menighetsrådet vil i utgangspunktet fullt ut ta på seg de plikter som følger med det å ta
arbeidsgiveransvaret, bla a fremtidige pensjonsforpliktelser.)
I tillegg til de oppgaver som nevnes ovenfor, skal kirkelig fellesråd ivareta følgende oppgaver:
- Vedta planer for kirkelig virksomhet i kommunen, kl § 14
- Fastlegge satser for og kreve inn vederlag for utleie av kirker og menighetshus. kl § 20 - Vedta økonomireglement for menighetene - Gi fullmakter til menighetsrådene, kl § 14 - Tilsette kirkeverge og andre medarbeidere - Opprette og gi fullmakt til partssammen- satte utvalg, Kirkelovens § 35
4
- Gjøre fremlegg om avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av
grav, som skal fastsettes av kommunen, kl § 21.
- Vedta kirkegårdsvedtekter som skal godkjennes av bispedømmerådet.
(De to siste oppgavene har kirkelig fellesråd i Bærum delegert til Bærum kommune.)
Kirkelig fellesråd i Bærum
Kirkelig fellesråd i Bærum består av 12 medlemmer: Ett medlem valgt fra hvert sokn, en representant fra Bærum kommune samt prosten som fast
medlem. Kirkevergen har tale- og møterett i rådet, og er rådets sekretær.
Kirkevergen er daglig leder av
fellesrådets virksomhet, med delegerte fullmakter fra rådet innen økonomi- styring, tilsettinger og arbeidsgiver- spørsmål, samhandling med Bærum kommune mv.
Fellesrådets virkeområde har
sammenfallende geografiske grenser med Bærum kommune og med Bærum prosti.
Menighetsrådene
Menighetsrådet i det enkelte sokn består av 5-10 medlemmer valgt av soknets stemmeberettigete medlem- mer ved Kirkevalget, og med sokne- presten som fast medlem.
Menighetsrådets oppgaver er
beskrevet i Kirkeloven (kl § 9) og har som formål ” å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samles om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet”.
Menighetsrådet vedtar virksomhetsplan for soknet, og har økonomiansvaret for rådets egen økonomi (dvs. den del av virksomheten som finansieres med innsamlede midler).
• Forvaltning
• Drift
• Vedlikehold
• Brann og innbruddssikring
• Universell utforming
• Andre behov for utvikling/
oppgradering av bygget
• Ta betalt for leie av kirkene
Fellesrådet
har ansvar for:
Utleie av kirken
Menighetens ansvar
5
Kirkelig aktivitet i 2014
Det er stor aktivitet i Den norske kirkes menigheter i Bærum.
Kirkelige handlinger
Her følger en oversikt over kirkelige handlinger i det enkelte sokn, slik disse tallene årlig innrapporteres til SSB’s Årsstatistikk for Den norske kirke.
2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 Menighet Døpte Konfirmerte Vigde Gravlagte Gudstjenester
Bryn 63 56 56 76 6 9 111 99 73 100
Grinilund 1 15 28 27 1 1 22 31 24 46
Haslum 111 120 75 95 26 24 98 74 100 101
Helgerud 28 31 57 73 8 4 91 93 71 71
Høvik 96 100 109 121 12 16 157 125 161 158
Jar 75 63 110 139 2 6 44 46 79 79
Lommedalen 82 79 122 110 15 14 46 43 99 92
Lysaker/Snarøya 67 60 60 69 12 10 31 37 66 59
Tanum 91 91 84 108 23 13 72 83 86 90
Østerås 71 37 104 86 11 8 110 112 134 87
Sammendrag for hele Bærum fellesrådsområde:
Dåp Konfirmerte Vigde Gravlagte Gudstjenester
Totalt 2014 652 904 105 743 883
Totalt 2013 685 805 116 782 893
Totalt 2012 727 883 121 802 842
Totalt 2011 718 830 107 758 878
0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000
Dåp Konfirmerte Vigde Gravlagte Gudstjenester
Totalt 2011 Totalt 2012 Totalt 2013 Totalt 2014
6 Totalt antall dåp gjennomført i kirkene våre har fortsatt å gå litt ned i 2014 til 652 dåp, mot 685 dåp i 2013 og 727 dåp i 2012. En faktor som her spiller inn er fødselstallet for Bærum, som i
2014 var på 1326 fødte - en svak nedgang fra 2013, hvor det ble født 1379. Likevel registrerer vi en nedgang i andel av årskullet som døpes i kirken.
Dåp i kirke i Bærum
Totalt antall dåp bosatt i Bærum
1.1. – 31.12.
Fødte Bærum
Totalt antall dåp i % av fødte
Totalt 2014 652 707 1326 53 %
Totalt 2013 685 772 1379 55 %
Totalt 2012 727 807 1450 55 %
Totalt 2011 718 848 1310 64 %
Antall kirkebryllup er også færre enn forrige år, med 105 vielser i 2014 mot 116 i 2013.
Antall gravferder (utført av prest fra DNK) gikk også litt tilbake, fra 782 i 2013 til 743 i 2014.
Antall konfirmanter økte i 2014.
Totalt ble 904 konfirmert i kirkene våre. Ser man på andel av årskullet, er den på 55% for 2014 mot 53% for 2013.
Andelen konfirmanter av
medlemmer/tilhørige i Den norske kirke var på 69 %, mot 68 % året før.
Også her en forsiktig økning.
Konfirmerte
Årskull 14-åringer
I % av årskull
14-åringer medlemmer i DNK
I % av medlemmer
Totalt 2014 904 1649 55 % 1302 69 %
Totalt 2013 805 1505 53 % 1177 68 %
Totalt 2012 883 1622 54 % 1263 70 %
Totalt 2011 830 1466 57 % 1219 68 %
Befolkning og medlemsutvikling
Antall medlemmer i Den norske kirke ved årsskiftet er 81 957, dette er en liten nedgang på (0,15 %) fra 2013 hvor det var registrert 82.075.
Antall innmeldte i 2014 er 16, mot 22 året før. Antall utmeldte har økt markant fra 2013 til 2014, med totalt 237 utmeldte i 2014, mot 116
utmeldte i 2013. Ser vi på tidspunktet
for utmeldingene, trekker vi den slutning at hovedtyngden av
utmeldingene har en klar sammenheng med Kirkemøtets vedtak om ikke å vie homofile/lesbiske par, hvorpå mange meldte seg ut i protest. Noen meldte seg også inn i samme periode.
7
Befolkning Medlemmer* Medlemmer* Endring
Medlemmer i
%
2014 31.12.2014 31.12.2013 i 2014 2014
Bryn 13 389 8 700 8 865 -165 65 %
Grinilund 4 643 3 565 3 625 -60 77 %
Haslum 12 887 9 223 9 222 1 72 %
Helgerud 11 888 7 159 7 261 -102 60 %
Høvik 18 457 12 437 12 482 -45 67 %
Jar 12 632 8 961 9 008 -47 71 %
Lommedalen 11 811 8 775 8 806 -31 74 %
Lysaker/Snarøya 10 496 6 765 6 198 567 64 %
Tanum 13 151 8 241 8 381 -140 63 %
Østerås 11 166 8 131 8 227 -96 73 %
Totalt 120 520 81 957 82 075 -118 68 %
* Medlemmer og tilhørige
Medlemstallene fra Kirkerådet er pr 31.12.2014
Befolkningstallene fra Bærum kommune er pr 15.03.2015
(I henhold til SSB teller befolkningen i Bærum 120.685 pr 1.1.2015)
De mest populære navnene ved dåp i Bærum
Jenter døpt 2014 Jenter døpt 2013 Gutter døpt 2014 Gutter døpt 2013
Julie 13 Julie 12 Lukas/Lucas 12 William 15
Emilie 9 Ella 11 Henrik 11 Jakob/Jacob 13
Ella 8 Ingrid 10 Herman 10 Sebastian 10
Hanna/Hannah 8 Vilde 9 William 10 Magnus 10
Mathilde/Matilde 8 Nora/Norah 9 Andreas 9 Oskar/Oscar 9
Victoria/Viktoria 8 Martine 9 Filip/Philip/Phillip 9 Matias/Mathias 9
Frida 7 Hedda 8 Aksel/Axel 8 Henrik 9
Ida 7 Victoria 7 Mads/Mats 8 Nikolai/Nicolai 9
Ingrid 7 Hanna/Hannah 7 Magnus 8 Herman 8
Sofia/Sophia 7 Olivia 7 Aleksander 7 Kristian/Christian 7
Sofie/Sophie 6 Anna 7 Markus/Marcus 7 Martin 7
Hedda 6 Amalie 7 Nikolai/Nikolay/Nicolai 7 Sigurd 6
Julia 6 Sofie/Sophie 6 Sebastian 7 Oliver 6
Elise 5 Sofia/Sophia 6 Teodor 7 Noah 6
Isabella 5 Marie 6 Casper/Kasper 6 Christoffer 6
Linnea 5 Ida 6
8
Gudstjenester i 2014
Godt og vel 112.500 deltok på gudstjenester i våre menigheter i 2014, en økning på mer enn 2.000 deltakere fra året før.
I løpet av 2014 ble det feiret totalt 883 gudstjenester mot 893 gudstjenester i 2013, en nedgang på 10 gudstjenester i forhold til året før. På søndager og helligdager var det en fortsatt
oppgang, fra 611 gudstjenester i 2013 til 618 i 2014. Dette skyldes blant annet at nye Grinilund kirke åpnet dørene i mars 2014.
Antall gudstjenester utenom søndager og helligdager er gått ned med 17 gudstjenester fra 2013 til 2014, men gjennomsnittlig antall deltagere på
disse gudstjenestene utenom søndager og helligdager er økt, fra 115 i 2013 til 140 i 2014.
(Gudstjenester avholdt utenom søndag og helligdag er gudstjenester på
institusjoner, dernest kommer
barnehage- og skolegudstjenester og andre hverdagsgudstjenester.) Totalt var det 112 521 deltagere på alle gudstjenestene i 2014, mot 110 319 året før. Dette blir i gjennomsnitt totalt 127 deltagere på hver
gudstjeneste, en økning i forhold til 124 deltagere året før.
Antall deltagere på søndager og helligdager var 75 458, som i gjennomsnitt gir 122 deltagere pr gudstjeneste.
2012 2013 2014 +/-
Antall gudstjenester søn/helligdag 595 611 618 7
Antall deltakere 77 980 77 838 75 458 -2 380
Gjennomsnitt søn/helligdag 131 127 122 -5
Ant gt utenom søn og helligdag 247 282 265 -17
Antall deltakere 32 232 32 481 37 063 4 582
Gjennomsnitt andre gudstj 130 115 140 25
Sum antall gudstjenester 842 893 883 -10 Sum deltakere 110 212 110 319 112 521 2 202
Gj. snitt deltakelse alle gudstj. 131 124 127 3
Aktiviteter for barn og unge
Det er høy aktivitet i menighetene i Bærum og det er spesielt mange tilbud til barn og ungdom.
I løpet av en vanlig uke er så mange som 1700 barn og unge med på en aktivitet i menigheten. Dette er
aktivitetstilbud til barn og unge, i deres fritid, som er i regi av menigheten, eller i nært samarbeid med
menighetene (speider, KFUK/KFUM).
Noen tilbud er faste hver uke eller annenhver uke, mens andre er én gang i året.
I tabellen på neste side får man ett innblikk i hvilke aktiviteter som er typiske i hver menighet for de enkelte aldersgruppene:
9
Barn 0 - 6 år
Menighet Babysang Barnekor Søndagsskole 4-årsbok Dåpsklubb /6-årsbok
Bryn x x x x x
Grinilund x x x x
Haslum x x x x
Helgerud x x x x x
Høvik x x x x
Jar x x x
Lommedalen x x x x x
Lysaker/Snarøya x x x x
Tanum x x
Østerås x x x x x
Barn 7 - 12 år
Barnekor Søndagsskole Barneklubb Speider Lysvåken
Bryn x x x x
Grinilund x x
Haslum x x
Helgerud x x x
Høvik x x x
Jar x x
Lommedalen x x x x
Lysaker/Snarøya x x x
Tanum x x
Østerås x x x x
Ungdom 13 - 19 år
TenSing/ kor Ungdomsklubb/ kafé Ledertreningsforum
Weekend/
leir * Speider
Bryn x x x
Grinilund x x x x
Haslum x x x
Helgerud x x x x
Høvik x x x x
Jar x x x x
Lommedalen x x x x
Lysaker/Snarøya x x x x
Tanum x x
Østerås x x x x x
* dette er uavhengig av konfirmasjonsopplegg I tillegg til aktivitetene vi har listet opp
her kommer de nye trosopplærings- tiltakene; verdt å nevne er f.eks.
Tårnagent-helg, Lys Våken mfl. som har blitt populært, samt middagstilbud til hele familien som f.eks.
Supermandag i Haslum og Myldredag i Bryn. I tillegg har vi kirke-
skolesamarbeidet, hvor skoleklasser er på besøk i kirken, og Pilegrimsvandring
fra Haslum middelalderkirke (som er en del av den kulturelle skolesekken for alle i 6. klasse i kommunen).
I tillegg til hva som fremkommer i tabellen, nevner vi konfirmasjonsleire, aktiviteter og seminarer i tilknytning til konfirmasjon, samt gudstjenester tilpasset familier, barn og unge (i ordinær kirketid søndag).
10
Konfirmasjon i Bærum
Hvert år inviteres alle 14-åringer i Bærum til å delta i konfirmasjons- forberedelser i kirken. Den norske kirke sentralt sender ut en generell informasjonsbrosjyre om konfirmasjon til alle 14-åringer, og den enkelte menighet sender deretter ut
informasjon lokalt om sitt opplegg.
Alle er velkommen til å delta i
konfirmasjonsopplegget, selv om man ikke er døpt før man starter med forberedelsene. Hvert år velger ett tyvetalls ungdommer å la seg døpe i løpet av konfirmasjonstiden.
Felles for alle menighetenes
konfirmasjonstilbud å enten delta som
”mikskonfirmant”, ”leirkonfirmant" eller
”Haugkonfirmant”.
Som ”mikskonfirmant” blir man en del av en gruppe med konfirmanter fra flere menigheter i Bærum. Mesteparten av undervisningsopplegget foregår med kveldssamlinger og weekendtur.
”Haugkonfirmantene” er konfirmanter med særskilte behov for tilrettelegging.
I 2014 hadde de sitt konfirmantopp- legg i Østerås kirke. Integreringsprest i Oslo bispedømme og kateketene fra de ulike menighetene med konfirmanter med særskilte behov, hadde ansvar for
opplegget. Haugkonfirmantene ble konfirmert i Østerås kirke lørdag 10.
mai.
Velger man opplegget for
”leirkonfirmanter” følger man en variant av gruppeundervisning eller samlinger og temahelger, og deltar på en ukes vinterleir eller sommerleir.
Hovedopplegget foregår på leiren, hvor det er aktiviteter tilpasset årstid,
undervisning, lek, fellesskap og utfordringer. De aller fleste
konfirmantene i Bærum velger dette opplegget.
Felles for begge oppleggene er
deltakelse på gudstjenester i løpet av konfirmasjonstiden, og deltakelse på Kirkens Nødhjelps fasteaksjon på våren.
I konfirmasjonstiden er det et ønske at alle skal få komme med sin undring, sin tvil og sin tro. Det skal være en tid for å tenke, og rom for å stille
spørsmål. En tid for å lære mer om den kristne tro, og om å leve som kristen.
Selve konfirmasjons-handlingen er i dag en forbønnshandling, hvor man ber Gud om å velsigne og styrke hver enkelt konfirmant.
Konfirmasjonsundervisningen har vært og er en stor suksess, hvert år deltar mellom 800 og 900 ungdommer i Bærums-menighetenes konfirmant- arbeid. I 2014 valgte hele 904
ungdommer å konfirmere seg i kirkene våre, dette er 69 % av våre
ungdommer i aldersgruppen.
Konfirmanter og foreldre gir gode og positive tilbakemeldinger om hvordan ungdommene blir sett, og ivaretatt og blir en del av et godt fellesskap.
11
Ungdomsarbeid
Det er et variert tilbud av aktiviteter som tilbys ungdom i våre ti menig- heter. I tillegg til konfirmasjonsunder- visningen er det 50 ulike tilbud til ungdommer i menighetene. Herav er det omkring 30 aktiviteter som er faste, og ca 20 som skjer en gang eller to i halvåret. I en vanlig uke er det 500-600 ungdommer som er med på en aktivitet i kirken sin.
Alt det gode arbeidet som legges inn mot konfirmantene og
konfirmasjonsleirene er for mange ungdommer starten på et positivt møte med kirken, i en tid hvor man er på søken etter å finne et sted hvor man føler tilhørighet og felleskap.
TenSing, ungdomsklubber og ledertreningsarbeid er sentrale
aktiviteter i ungdomsarbeidet i Bærums-menighetene. TenSing er i utgangspunktet korvirksomhet, men har utviklet seg til å inneholde mange aktiviteter i tillegg - det er band, det er lyd og bilde, dans, drama, kreative grupper, matlaging, sport, og mye mer. Her kan man utfolde seg på mange felt, i et trygt og godt sosialt fellesskap.
Ledertreningsarbeidet er sentral for utviklingen av det frivillige arbeidet i menighetene, og bidrar til at vi kan opprettholde det gode tilbudet til barn og unge. Det er lederkurs tilpasset de helt nye (som ofte blir med rett etter egen konfirmasjonstid), og kurstilbud videre for dem som vil utvikle seg mer som ledere i frivillig virksomhet.
Diakonien - kirkens omsorgstjeneste
Diakoni er ett av kirkens viktige sats- ningsområder i Bærum, i tråd med Den norske kirkes nasjonale planer og Oslo bispedømmes satsningsområder. Det er et bredt engasjement for omsorgs- tjenestene i våre menigheter.
I Plan for diakoni i Den norske kirke forstås diakoni som ”Kirkens omsorgs- tjeneste. Diakonien er evangeliet i handling, og uttrykkes gjennom neste- kjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet.”
Den allmenne diakonitjenesten i Bærum kommer til uttrykk på mange måter i møte med mennesker i
hverdags- og menighetsliv. Den diakonale virksomheten utføres av både frivillige og ansatte medarbeid- ere, og utgjør et bredt mangfold på mange plan og i mange
sammenhenger. Gjennom livet vil alle
komme i situasjoner der de vil trenge andre, og den diakonale tjenesten har et særlig anliggende der medmen- nesker opplever kriser, både små og store.
I tråd med Plan for diakoni i Den norske kirke har vi i Bærum en organisert diakontjeneste.
Diakontjenesten er ”det organiserte arbeidet diakoner og diakoniarbeidere utfører på vegne av menigheten overfor utsatte enkeltmennesker og grupper. Retningslinjer for dette arbeidet trekkes opp av menighetsråd og fellesråd, mens diakonen leder menighetens diakonitjeneste og har medansvar for å rekruttere, utruste og veilede frivillige medarbeidere.
Diakonen har også en særlig
kompetanse til å ivareta det faglige ansvaret for en målrettet virksomhet, der frivillige og ansatte sammen gjør fellesskap, omsorg og solidaritet
12 levende”. Kirkerådet har satt som mål at hver menighet skal ha diakon i full stilling.
Ved inngangen til 2014 hadde vi 13 diakoner i Bærum, en økning fra fire diakoner for fem år siden. Dette er en utvikling det legges merke til i kirke- Norge ellers. Bærumsmenighetenes ungdomstjeneste 13-20 legges også merke til både i landet for øvrig og internasjonalt: Den europeiske diakoniprisen Eurodiaconia 2014 ble tildelt Kirkelig fellesråd i Bærum for innovasjon og nytenkning innen diakonien på grunn av dette arbeidet.
Prisen ble utdelt i Europarådet i Brussel i desember.
Plan for diakontjenesten i Bærum 2010-2013 ble vedtatt av fellesrådet i 2010, og er utarbeidet av diakonene ansatt i Bærum kirkelige fellesråd på oppdrag fra Kirkevergen. Planen beskriver de felles diakonale utfordringene diakonene ser
befolkningen har - og som kan løses i samarbeid menighetene imellom og i samarbeid med Bærum kommune, frivillige organisasjoner og andre
aktuelle aktører. Handlingsplanen angir hvilken retning diakontjenesten i
Bærum kan ta og hvilke ressurser som er nødvendige. I 2013 begynte
diakonene arbeidet med en revidert handlingsplan - for perioden 2014-17.
Arbeidet har vist at det fortsatt er behov for nye ressurser til diakon- tjenesten, både til koordinering og oppfølging av diakonene og til
utbygging av tjenestetilbudet overfor bl.a. mennesker med
utviklingshemming og beboere på bo og behandlingssentre. Denne reviderte planen ble lagt frem for Kirkelig
fellesråd i juni 2014, og vil ligge til grunn når fellesrådets arbeid med ny handlings- og strategiplan for kirkens virksomhet skal utmeisles i tiden fremover.
Det har i de senere årene vært et større fokus på retten til tros– og livssynsutøvelse for dem som mottar omsorgstjenester. Helse- og omsorgs- departementet har synliggjort retten til tros og livssynsutfoldelse i rundskriv I- 6/2009 Rett til egen tros– og livssyns- utøvelse, og i sine veiledninger som omhandler blant annet Individuell Plan.
Gjennom oppfølging, råd og veiledning har kirkens diakonikoordinator støttet opp menighetene i deres samhandling med medlemmer som bor i
samlokaliserte boliger, samt arbeidet for å knytte tettere kontakt med BK avdeling Pleie og omsorg.
Ungdomsdiakonien - "13-20"
13-20s omsorgsteam består nå av tre medarbeidere med ulik sosialfaglig kompetanse og erfaring, og med mastergrad i diakoni i tillegg.
Ulikheten i kompetanse og erfaring har vist seg å være nyttig i møte med ungdom med ulike typer utfordringer og behov.
Hovedfokus i arbeidsoppgavene for 2014 er enkeltsamtaler med ungdom, og å holde kurs i Grenser som skaper – et kurs som har som mål å forebygge seksuelle overgrep. Fra januar til mai tilbød man også en samtalegruppe for
jenter, men pga stor pågang av ungdom til samtale var det ikke kapasitet til å fortsette med
jentegruppe etter sommeren - selv om denne ble etterspurt av helsesøstre og deltakere.
Kapasiteten har tidvis vært så sprengt at 13-20 må avvise ungdom bosatt i Asker eller Oslo som vi får kontakt med gjennom naskeriprosjektet på Storsenteret eller på de videregående skolene. Det har vært krevende å sette strenge grenser, men helt nødvendig for å kunne ha kapasitet til ungdom som er bosatt i Bærum.
13 Eurodiaconia Award 2014
Som en avslutning på det som allerede føltes som et meget resultatrikt år for 13-20, mottok vi i desember
Eurodiaconia Award 2014.
Begrunnelsen fra den internasjonale felleskirkelige juryen fokuserer på 13-20s tydelige refleksjon rundt de diakonale verdiene samtaletilbudet arbeider ut fra, samt den positive innflytelsen dette arbeidet har i unge menneskers liv. Denne prisen har bidratt til økt interesse, ikke bare internasjonalt, men også lokalt og nasjonalt. Prisen ble utdelt ved en høytidelighet i Europaparlamentet 3.
desember 2014.
Naskeriprosjektet på Sandvika Storsenter, som ble etablert høsten 2012, har nå blitt et fast tilbud og har fått navnet ”Tatt i stjeling – hva nå”. Arbeidet gir gode resultater, bl.a.
i betydelig lavere tilbakefallsprosent blant naskerne. Det bringer våre sosionomer og diakoner i kontakt med ungdom som har andre og tyngre utfordringer enn selve naskingen.
Storsenteret, politiet og Nokas er også tilfreds med resultatene av dette arbeidet.
En annen sentral arena for 13-20 er kursvirksomhet knyttet til kurset 'Grenser som skaper'. Kurset er obligatorisk for alle ansatte i kirken som arbeider med ungdom i menighet, og skal bidra til at kirkens
medarbeidere blir utrustet til å undervise sine ungdomsledere innen temaet. 13-20-staben holder nå det
samme kurset på flere skoler i Bærum, i samarbeid med helsesøster hvor det inngår som en del av
seksualundervisningen på skolen.
Kursvirksomheten til 13-20 er blitt svært populær og blir i økende grad etterspurt i flere sammenhenger.
Den tverrfaglige ressursgruppen til 13- 20 møtes en gang i kvartalet og er et viktig rådgivende og korrigerende organ for virksomheten.
Ressursgruppen har fått en
kvalitetssikrende funksjon for arbeidet i 13-20. Her møtes representanter fra Kirken, Ungdomstjenesten, Bærum kommunes Kultur og samarbeid, Utekontakten, Politiet, Nokas,
Sandvika Storsenter, Helsetjenesten for barn og unge, Barneverntjenesten og Barnevernvakten. Samtlige av gruppens representanter bekrefter at 13-20 tjener som et nødvendig tiltak i det forebyggende ungdomsarbeidet i Bærum, side om side med øvrige
instanser som jobber med samme mål.
Mens tjenesten i 2013 møtte mange nye ungdommer gjennom naskeripros- jektet på Sandvika Storsenter, har man i 2014 vi sett en halvering av henvisninger derfra. Til gjengjeld møter man derimot betydelig mer av ungdom som kommer for langvarig oppfølging. Denne økte pågangen har også betydd økt søkning av gutter som ønsker oppfølging over tid, tjenesten hadde i 2014 tre ganger så mange gutter i kontinuerlig, langvarig
oppfølging som i fjor. Dette betyr at 13-20 treffer bredere enn man først tenkte seg. Det har også vært flere ungdommer av annen etnisk opprinn- else hos oss enn det har vært tidligere.
Mange av ungdommene 13-20 arbeider med, er også i kontakt med BUP eller andre instanser i det kommunale hjelpeapparatet. Samarbeid på tvers mellom de ulike omsorgs- og
oppfølgingstjenestene i kommunen har
14 derfor fått enda større betydning, og
dette samarbeidet har fungert veldig godt. Dette gjelder også samarbeidet med de lokale menighetene.
Kirkemusikk
”Kirken er et sted hvor man synger og spiller for den treenige Gud. Kirkemusikken kommer til utrykk på forskjellige måter:
I gudstjenester og kirkelige handlinger, i korvirksomhet og konserter, i hjemmet og i forskjellig pedagogisk virksomhet.”
(fra Plan for kirkemusikk – Kirkerådet 2009)
Kirkemusikk og kultur er et av satsnings- områdene til kirken i Bærum i 2014. I menighetene er det 10 kantorstillinger i til sammen 8,5 årsverk. Kantorene har sitt hovedvirke i kirkene, men har også som oppgave å utføre all organisttjeneste på Haslum krematorium.
Kirkemusikktjenesten har som formål å gi menigheten et musikalsk uttrykk i guds- tjeneste og øvrig menighetsliv.
Menighetens kantor leder den
kirkemusikalske virksomheten og skal være med å forvalte og gjøre levende tradisjonelle og nye kirkemusikalske verdier, og bidra til bredde og kvalitet i det kirkemusikalske og kulturelle arbeidet i menigheten.
Kunst og kultur har sin selvsagte
egenverdi, men kunsten kan også virke som døråpner for kirkens budskap.
Gjennom uken er et stort antall mennesker (barn, unge og voksne) aktive i korvirksomhet og annen kulturell aktivitet i menighetene i Bærum. Det er ikke få årsverk som på denne måten legges ned i frivillig innsats. De fleste menighetene har kortilbud for mange alderstrinn. Babysang er også blitt populært de siste årene og gir mulighet for en ny møteplass mellom menigheten
og småbarnsforeldre. I tillegg til kantor- ene er også frivilllige med på å lede korvirksomhet. Ikke minst ser vi dette i arbeidet med barnekor og familiesang.
Menighetene er viktige kulturaktører i sine lokalmiljøer. Mange amatørmusikere – barn og voksne – medvirker ved
gudstjenester og konserter i kirkene.
Lokale kor og korps benytter kirken til konserter, og på denne måten skapes det godt samarbeid og gode relasjoner i nærmiljøet. Flere av kirkene benyttes også av musikk- og kulturskolen til konserter, ofte i samarbeid og samspill med kirkens kantor.
Det foregår utstrakt konsertvirksomhet i kirkene, og det meste av den er i regi av menighetenes kantorer. Her fremføres større og mindre kirkemusikalske verker i et utstrakt samarbeid mellom gode, lokale amatører og profesjonelle instrumentalister og solister.
Menighetenes kor er aktive på kulturarenaer utenfor kirken med
deltagelse på kommunale arrangementer - som det årlige julemarkedet og
byfesten i Sandvika. På denne måten
synliggjøres det også at kirken er en av
kommunens største aktører innenfor
kultur.
15
Trosopplæring
Som ett av landets siste (og største) prostier ble Bærum tildelt statlige midler til trosopplæring mot slutten av 2013. Midlene kom på plass våren 2014, og etter en demokratisk prosess ble midlene fordelt på
menighetsstillinger og aktivitetsmidler.
Denne lenge etterlengtede tildelingen muliggjør en storsatsing på opplæring av barn og ungdom i våre menigheter.
Trosopplæringsmidlene er resultatet av et enstemmig stortings beslutning om å ta 315 skoletimer trosopplæring i skolen ut av læreplanene og overføre ansvaret for dette til kirken og de øvrige tros- og livssynssamfunnene.
I løpet av 2014 ble det ansatt ni tros- opplæringsmedarbeidere i Bærum, og den tiende kom på plass våren 2015.
Troslærerstillingen som er tilknyttet Lysaker/Snarøya menighet er p.t. en 60% stilling. Denne menigheten er i stor vekst da utbyggingen av Fornebu bidrar til stor tilflytting, og stillings- graden vil derfor stige etter hvert som menigheten vokser. I mellomtiden har denne medarbeideren en koordiner- ende rolle for trosopplæringen i hele Bærum i de resterende 40 prosent av stillingen.
Det ble i desember 2014 etablert et trosopplæringsforum, som samler de nye troslærerne til samarbeid om felles tiltak, erfaringsdeling, samhandling om utvikling av undervisningsopplegg mv.
Målet med forumet er også å styrke identiteten som troslærer og å spille hverandre gode, og på den måten bidra til et fruktbart samarbeid mellom alle menighetenes trosopplærings- virksomhet.
Troslærerne er også en del av Undervisningsforum sammen med kateketene.
6. og 7. desember samarbeidet menighetene, med kateketene og troslærerne i spissen, om “Barnas jul”
under “Jul I Sandvika”. “Barnas jul” var en nysatsning fra kommunens side.
Det var egne markedsboder, hopping i høyet, dyr, hest og kjærre, matboder, fortellertelt og stall for barna i
Løkkehaven. Menighetene i Bærum bidro med å fortelle juleevangeliet på ulike måter, de fleste gjennom boken
“Leas julefortelling”, i fortellerteltet en gang i timen. Menighetene hadde også ansvaret for stallen og sauene I
stallen. Flere av menighetenes kor formidlet på scenen ved
jernbanestasjonen. Det ble trykket opp flyers med oversikt over alle aktiviteter for barn og unge I menighetene i
Bærum.
Det ble gjort en evaluering av dette prosjektet blant dem som bidro fra menighetene og med prosjektlederne I kommunen, og det arbeides videre med å finne en god måte for menighet- ene å bidra inn mot Barnas jul i 2015.
Kirken er bestemt på å følge opp denne førjulsaktiviteten i årene som kommer.
I forventning om at også Bærum skulle tildeles midler i 2014 hadde Bærums- menighetenes undervisningsledere (kateketene og trosopplæringslederne) i 2012 og 2013 utviklet en rammeplan for trosopplæringen i våre menigheter.
Planen sikrer alle barn og unge et likeverdig undervisningstilbud,
uavhengig av bosted i kommunen eller menighetsstørrelse. Denne planen ble overlevert fellesrådet og menighetene sommeren 2013, med bl.a. et vidt omfang av undervisningsopplegg og tematikk som menighetene kan benytte i sine lokale opplegg.
Undervisningsgruppen foreslo også minimumskrav til tematikk som alle i Bærum skal gjennomgå i undervis- ningen. Alt dette legges inn i den
16 enkelte menighets arbeid med
undervisningsplanen for trosopplæring, som skal være ferdigstilt i løpet av tre år etter tildeling av midler.
Trosopplæringen er ett av Den norske kirkes hovedsatsningsområder, hvor det gjennomføres en systematisk trosopplæring for alle døpte i alderen 0-18 år. Dette skal legge til rette for at barn og unge skal kunne fastholde sin dåp og utvikle sitt forhold til troen og den kirken de er en del av.
Av nasjonale aktiviteter som er utviklet gjennom reformen er Lysvåken og Tårnagenter. Lysvåken, eller
adventsnatt i kirken, er en samling for 11-åringer med overnatting i kirken.
Gjennom aktiviteter, gruppearbeid, verksteder og bibelundervisning er
målet å gi barna opplevelse av en raus og tydelig kirke, hvor de finner hjelp til å leve livet i tro, håp og kjærlighet.
Lysvåken ble i 2013 arrangert av flere menigheter i Bærum. Tårnagenthelgen er for 8-åringer, hvor barna får utfor- ske kirken, klokketårnet og Bibelen. De får utfordre seg selv, menigheten og nærmiljøet med oppdrag som starter i Bibelens fortellinger. Mange av våre menigheter laget egne Tårnagent- helger i 2014.
Inn under kirkens trosopplæring hører også familiegudstjenester og
aktiviteter ved utdelingen av 4-årsbok hvor alle fireåringer inviteres, samt dåpsklubber og kirkeskole for 6- åringer. 4-årsboken er et fast tilbud i alle menighetene våre.
Kirken og Bærum Kommune
– god samhandling på felles arenaer
Kirken og kommunen har gjennom de siste årene utviklet et godt og åpent samarbeidsklima. Kirken er tilført mer ressurser fra kommunen, og dette har gitt resultater som kommunens
politikere og ansatte ser er tjenelig for kommunens innbyggere. Sterk satsing på kirkens arbeid blant barn og
ungdom, kultursamarbeid på felles arenaer og en betydelig styrking av kirkens omsorgstjeneste har vært sentrale elementer i det økede samarbeidet. Til tross for at kommunen har sett seg nødt til å gjennomføre budsjettkutt på de fleste områder, har Kirken unngått kutt i sine bevilgninger og er av mange sett som
"budsjettvinner" de siste årene. Dette har også resultert i at støttet til de
øvrige tros- og livssynsamfunn i Bærum er øket tilsvarende, da denne er basert på støtten pr medlem til Den norske kirke.
Bærums kommunepolitikere vedtok i 2014 en "ny plattform" for samarbeidet med Den norske kirke og andre tros- og livssynsamfunn. Saken ble behand- let tre ganger før man oppnådde enighet om disse formuleringene:
1. Plattformen bygger på prinsippet om likebehandling av Den norske kirke og andre trossamfunn og skal sikre likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssyns- samfunn i forbindelse med bereg- ning av kommunale tilskudd.
17
2. Bærum kirkelige fellesråd kan fritt velge mellom tjenesteytingsavtale med kommunen eller å få utbetalt tilskudd tilsvarende verdien av disse tjenester.
3. Samtaletilbudet Prosjekt 13-20 i kirkens regi er allment rettet og holdes derfor utenfor beregnings- grunnlaget for tilskudd til andre trossamfunn.
Når det gjelder samarbeid mellom Bærum kommune og Den norske kirke stiller ”13-20” helt i særklasse. Dette tiltaket som en trodde ville bli bra, har vist seg ikke bare å være bra, men å ha fått mye større betydning enn noen torde håpe og forvente. Ved å gå
sammen om målrettede tiltak for utsatt ungdom i kirkens regi har en lykkes svært godt med å etablere et tilbud til ungdom som ellers ikke blir fanget opp i tide. (Se egen omtale av ”13-20”.) De ti menigheter, med ansatte og frivillige, og kirkens ansatte i
Brambanigården har også i 2014 gjort en stor innsats for å leve opp til temaet
"Den norske kirke – også en del av Bærum Kommune". Det synes å være en økende forståelse for kirkens betydning og plass i lokalsamfunnet.
Den norske kirke ønsker å arbeide på lag med kommunen på flere felles arenaer, og ønsker å være en synlig del av det samfunnet vi lever i. De synlige effekter av dette var også i 2014 Den norske kirkes deltakelse i Sandvika Byfest i august og Jul i Sandvika i desember. I tillegg er Den norske kirke representert i kommunens frivillighetsutvalg.
Byfestens gudstjeneste i Sandvika
Gudstjenesten ble i år som tidligere en samproduksjon mellom Tanum, Høvik og Helgerud menigheter. Vi hadde også innslag fra Pinsekirken med barnekoret BIT (Barn I Tilbedelse), og fra Frelsesarmeen stilte Juniorhorn- musikken. På denne måten ble gudstjenesten også ekumenisk, selv om liturgien i stor grad var etter Den norske kirke sin grunnordning.
De to siste årene har vi laget en
gudstjeneste med familiepreg. Det var nattverd med to stasjoner. Dette konseptet bæres ellers av et eget
”Husband”, og Tanum Internasjonale Blandakor var også i år med. Ca 250 deltok. Etter gudstjenesten var det kirkekaffe i Byparken.
Gravferdsadministrasjon og kirkegårdsdrift
Kirkelig fellesråd i Bærum inngikk i 2007 en avtale med Bærum kommune om delegering av forvaltningsansvaret for kirkegårdene. Avtalen var for fem år, dvs den utløp 31. desember 2012.
Etter en grundig gjennomgang av erfaringene med denne avtalen,
besluttet kirkelig fellesråd å ville fornye avtalen for fem nye år. Man ønsket å videreføre denne samhandlingsformen,
18 som er unik på landsbasis, da ordnin-
gen anses for å fungere utmerket for Bærums befolkning. Kirkevergens forhandlinger med kommunen om ny avtale ble sluttført i 2012, og den nye
avtalen ble godkjent av kirkelig fellesråd samme år. Den nye avtalen trådte i kraft 1. januar 2013, og gjelder i fem år.
Kirkelig fellesråd i 2014
Det sittende fellesrådet ble valgt ved kirkevalget i 2011. De tiltrådte 1. desember 2011, og sitter ut 2015.
Valgperioden for kirke- lige råd er sammenfal- lende med kommune-
styrevalget, og skjer på samme tid og sted.
Kirkelig fellesråd i Bærum har avholdt seks ordinære møter i 2014. Det er behandlet 46 saker. Leder har vært Stein Øgrim, med Laila Sømoen som nestleder. Kirkevergen er rådets saksbehandler og sekretær.
Stein Øgrim
Rådsmedlemmer i 2014:
Ellen Pihl (Bryn menighet)
Rachel Husebø Chambenoit, (Grinilund menighet) Kari Anne Gjesdal Arnkværn (Haslum menighet) Laila Sømoen, nestleder (Helgerud menighet) Åge Cornelius Haavik (Høvik menighet)
Tron Ole Bamrud (Jar menighet)
Per Arne Watle (Lommedalen menighet) Stein Øgrim (Lysaker/Snarøya menighet) Beate Ringstad (Tanum menighet)
Per Arneberg (Østerås menighet) Arnulf Myklebust (Bærum kommune) Gunnar Næsheim (oppnevnt av biskopen)
Svein Erik Tøndel Andersen (kirkeverge, rådets sekretær)
Hver av de valgte representantene har personlig vara, som møter ved forfall:
Pål Bakke (Bryn menighet)
Hege Rasch-Eng(Grinilund menighet) Nina Skui Lindvig (Haslum menighet) Gunn Kristin Aune (Helgerud menighet) Kaitlyn Ariel Auld (Høvik menighet)
Ruth-Line Meyer Walle-Hansen (Jar menighet) Dag Karterud (Lommedalen menighet)
Jan Schønheyder (Lysaker/Snarøya menighet) Mona Cappelen (Tanum menighet)
Erik Urheim (Østerås menighet)
Morten Skauge (Bærum kommunes representant) Jan-Erik Heffermehl (prostens vararepr.).
19 Blant de større sakene som har vært
behandlet i 2014 er:
Trosopplæring
Bærum ble tildelt statlige trosopplæringsmidler. Det er
gjennomført en drøftingsrunde med representanter for menighetene hvor tre ulike tildelingsmodeller ble
diskutert. Det er kirkelig fellesråd som skal vedta et samlet budsjett for de statlige tilskuddsmidlene. Det ble lyst ut ti nye stillinger, ved utgangen av 2014 var det nye medarbeidere tilsatt i ni av disse.
”Merket for livet”
Oppslutningen om kirkens dåp i Bærum er redusert de siste årene.
Våren 2012 ble det oppnevnt et utvalg av medarbeidere fra menighetene for å se på hvordan Bærums-menighetene kan styrke sitt arbeid opp mot nyfødte, deres foreldre og faddere. Prosjektet er videreført i 2014, det er bl.a. laget nytt materiell til utsendelse og
dåpspresentasjonen på hjemmesidene er bearbeidet og har fått ny layout.
Energistasjon Høvik
Kirkelige fellesråd forvalter på vegne av Høvik sokn en tomt nedenfor Høvik kirke, og det ses på muligheter for en energistasjon (en kombinert hydrogen- og ladestasjon) på eiendommen.
Prosjektet vil ivareta noe av vårt behov for parkeringsplasser og vil være et bidrag også miljømessig.
Handlingsplan for diakontjeneste Diakonene har rapportert på
planperioden inntil 2013, og utarbeidet en ny fireårsplan for utviklingen av diakontjenesten i Bærum. Utkastet til handlingsplan for perioden 2014-17 tas med i nytt strategiarbeid for å kunne vurderes sammen med strategier for kirkens andre satsingsområder i neste planperiode, og kommer tilbake til fellesrådet som en del av en totalplan for virksomheten.
Fokus på lokalmenighetene Som tidligere år har det også i 2014 vært et roterende fokus på to-og-to menigheter. Kirkeverge og prost har da vært med på stabsmøter i de
respektive menighetene og
menighetenes representanter har presentert sine menigheter i Fellesrådsmøter i aktuell periode.
Råd og utvalg
Arbeidsmiljøutvalget - AMU Det ble i mars 2010 vedtatt å fortsette ordningen med felles arbeidsmiljø-utvalg i Bærum for bispedømmelinjen og
fellesrådslinjen, med hovedverne- ombud i hver linje. AMU består av to underutvalg - ett for hver av arbeidsgiverlinjene - som kan avholde møter separat ved behov.
I hver menighet velges det vernekontakter.
Fellesrådet betraktes som
hovedarbeidsgiver fordi det har
hovedtyngden av de ansatte (88
mot 22), og har tre representanter i
utvalget mens biskopen har én
representant. De ansatte har tre
representanter fra fellesrådslinjen
og én fra prestene.
20 Medlemmer av AMU i Bærum:
Dag Karterud – arbeidsgiverrepresentant – leder i AMU Per Arneberg - arbeidsgiverrepresentant
Gunnar Næsheim - arbeidsgiverrepresentant bispedømmerådslinjen Svein Erik T. Andersen - arbeidsgiverrepresentant fellesrådslinjen Camilla Juell - arbeidstakerrepresentant/hovedverneombud
Ragnhild Langø – arbeidstakerrepresentant Hege M. Mathiassen- arbeidstakerrepresentant
Torunn Jåvold - arbeidstakerrepresentant/verneombud prestene – nestleder i AMU Vararepresentanter:
Thomas Berbom– vara for verneombud prestene Beate Ringstad – vara for arbeidsgiverrepresentant Som observatører i utvalget har møtt
Eldrid Eide Røyneberg (personalsjef i Oslo bispedømme). Saksbehandler og sekretær for utvalget er Kristin
Anskau, som er assisterende
kirkeverge og fellesrådets personalsjef.
Arbeidsmiljøutvalget behandler saker etter bestemmelser i
arbeidsmiljøloven kap. 7, 7.1 og har oppgaver etter kap 7, 7.2. Det er avholdt fire møter og behandlet 30 saker. Dag Karterud ble valgt som ny leder for AMU i 2014 og Torunn Jåvold som nestleder.
Bærum kirkelige fellesråd er en IA bedrift, og i 2014 ble IA avtalen fornyet og signert av partene.
Satsingsområdene for IA-arbeidet i perioden 2013-2015 ble vedtatt uendret fra foregående periode:
Mål 1: Holde høyt jobbnærvær: 96 % Mål 2: a) Legge arbeidsforholdende til rette
for ansatte med særegne behov for tilrettelegging.
b) Åpne for arbeidsutprøving for personer som har behov for det.
Mål 3: Beholde seniorene lengst mulig i arbeid.
Mål 4: Fokus på psykisk helse.
Mot slutten av 2013 ble det lagt frem en rapport fra
Arbeidsforsknings-instituttet om mobbing og trakassering på
arbeidsplassene. Rapporten omfat- ter begge arbeidsgiverlinjene i Kirken. Det ble funnet høyere
forekomst av ansatte som opplever seg utsatt for mobbing eller
trakassering i Dnk (7-8%), sammenlignet med det man vanligvis finner ved andre norske arbeidsplasser (5%). I Oslo
bispedømme er tallet hele 9,3 %.
I 2014 har denne situasjonen vært fulgt opp med følgende tiltak:
- Fokus på lokale arbeidsbesk- rivelser for alle medarbeidere, - HMS-dag for alle vernekontakter
og ledere (kirkeforvaltere og sokneprester) med tema konflikter, mobbing og trakassering,
- Retningslinjer for forebygging og håndtering av mobbesaker.
Handlingsplan HMS:
Stabsutvikling for hele staber, både forebyggende og ved konflikter.
Styrke opplæring av MR og FR i rolleforståelse, mandat og arbeidsmåte
Kurs for rådsmedlemmer om roller i samhandlingen råd og staber (KA-regi).
Lederutvikling av sokneprest, kirkeforvalter og MR-leder som team
21
Roller/rolleforståelse som et tema på årlige verne- og HMS-runder og i medarbeidersamtaler.
Legge vekt på at alle skal ha arbeidsbeskrivelser og være kjent med hverandres
arbeidsbeskrivelser – ta
fremlegge og drøfte disse i felles stabsmøter for å stimulere til økt forståelse for hverandres
oppgaver.
Partsammensatt utvalg - PU
Partssammensatt utvalg behandler personalsaker etter kirkelovens § 35.
Utvalget består av tre arbeidsgiver- representanter oppnevnt av fellesrådet og to ansatterepresentanter oppnevnt av de tillitsvalgte i KFT.
I og med at Kirkevergen i Bærum har fått delegerte fullmakter ved
tilsettinger behandles tilsettinger nå sjelden i PU. De ansattes
medbestemmelse ivaretas godt i alle tilsettingssaker i tråd med
tilsettingsreglementet. Derfor er det normalt bare tilsettinger hvor det er uenighet at saken kan fremmes til endelig avgjørelse i PU. Derfor har PU ikke avholdt noen møter i 2014.
Leder for PU er Arnulf Myklebust.
Kirkevergen møter i PU. Saksbehandler
og sekretær for utvalget er ass.
kirkeverge/personalsjef Kristin Anskau.
Kirkefaglige samhandlingsgrupper
Bærumsmenighetenes ansatte barne- og ungdomsarbeidere møtes månedlig på Kirketorget for inspirasjon og samhandling i Ungdomslederforum.
Dette fagforumet avspeiler den store ungdomssatsingen menighetene har fått mulighet til gjennom tilførsel av kommunale midler til arbeid blant barn og ungdom. Kateketer,
ungdomsdiakoner, barne- og
ungdomsarbeidere samt trolærere har her et felles forum for all tematikk omkring arbeid og oppfølging av barn og ungdom. Samtalene spenner bredt, og forumet er et godt sted for
erfaringsutveksling, idémyldring om nye satsinger, koordinering og samhandling.
Kateketforum, Kantorforum,
Trosopplæringsforum og Diakonforum samler regelmessig sine respektive faggrupper til drøftinger og
samhandling om aktuelle fagtemaer, samarbeidsprosjekter, etterutdanning, satsningsområder mv. Disse
medarbeiderne er ofte alene på sitt fagfelt i den lokale stab, og finner i disse fora inspirasjon og faglig støtte.
Fokus på lokalmenigheten
Prosten og kirkevergen har i 2014 videreført prosessen som startet i 2009 med ny prost og kirkeverge, hvor de setter fokus på lokalmenighetene - deres visjoner, utfordringer, virksom- het og medarbeidere.
Dette er viktig input til de to kirke- lederne når det gjelder fordeling av ressurser, og også en del av grunn- laget for de handlingsplaner som
kirkevergen gjennomfører. Hver måned får to menigheter et særlig fokus fra ledelsen ved besøk i menighetsråds- møte og stabsmøte, hvor lederne sammen med menighetsråd og stab drøfter de utfordringer og muligheter menigheten møter i sitt arbeid lokalt.
Samtidig gjennomføres det medarbei- dersamtaler lokalt i begge arbeids- giverlinjer henholdsvis ved kirke- forvalter og prost.
22
Økonomi
Driftsregnskapet for 2014 ble avsluttet med driftskostnader på ca 58,4 mill.
kroner og et investeringsregnskap med sum investeringer på ca 1,6 mill.
kroner.
Årets mindreforbruk for 2014 samlet for drifts - og investeringsregnskapet er på kr. 1 847 887. Mindreforbruket på driftregnskapet var kr 1 867 414.
Det utgjorde 3,5 prosent av drifts- inntektene.
Rammetilskuddet fra Bærum kommune på kr. 38 227 000 ble justert med en prisvekst på 1,4 prosent av tilskuddet i 2013, og for lønnskompensasjon
knyttet til lønnsoppgjøret 2013.
Konsumprisindeksen fra januar 2014 til januar 2015 steg 2,0 prosent.
Tilskuddet til trosopplæringen ble i 2014 økt med vel 3,3 millioner kroner fra Staten, som følge av økte
bevilgninger til trosopplæringsrefor- men. Økningen utgjorde 9/12 av den bevilgningen som blir gitt for 2015.
Kirkevergen har i flere år arbeidet for å få fremforhandlet en justert tjeneste- ytingsavtale med kommunen. Avtalen er fortsatt ikke i havn. Tjenesteyting, som i hovedsak gjelder IT-tjenester, forvaltning, drift og vedlikehold av kirkens eiendommer, vises i
regnskapet både som en kalkulatorisk inntekt og utgift – og påvirker dermed ikke resultatet.
Vedlikehold bygninger 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Overført til kirken, øremerket v.hold 1 000 1 020 1 046 1 058 1 075 1 089 Rammetilskudd vedlikehold av
kirkebygg 7 100 7 400 7 390 8 380 8 594 8 697 7 053 9 667 9 067 9 295 Overført fra vedlikehold til drift -2 000 -2 300 Sum vedlikehold av
kirkebygg 5 100 5 100 8 390 9 400 9 640 9 755 8 128 10 756 9 067 9 295 Tall i 1000 tusen
Rammetilskuddet for vedlikehold og drift av kirkebyggene for 2014 var på 9,3 mill kroner, forbruket var på 7,4 millioner kroner som utgjorde et mindreforbruk på 1,9 mill kroner.
Lønnsoppgjøret i 2014 var forhand- linger for det første av to nye avtaleår.
Total årslønnsvekst 2013 - 2014 ble av KA beregnet til 3,42 prosent. Over- henget til 2015 er beregnet til 1,8 prosent. Lønnsøkningen for BKF (eks.
reguleringspremien) utgjorde
kr. 1 222 499. Årets reguleringspremie inklusiv aga. var kr. 1 259 373 høyere enn for 2013. Fellesrådet mottok på slutten av året lønnskompensasjon fra Bærum kommune etter lønnsopp- gjøret, denne kompensasjonen inkluderer også dekning av økte pensjonskostnader i tillegg til
lønnsøkningen (minus fratrekk for den prisveksten som allerede var lagt inn i rammetilskuddet for 2014).
Årets investeringer i anleggsmidler gjaldt interiør og orgel i Grinilund kirke kr. 1 367 262 samt forprosjekt nytt orgel i Østerås kirke. På slutten av året ble det investert i en liten EL-bil kr.
194 644 til bruk i 13-20s kontaktarbeid.
I balansen er regnskapstallene for eiendeler kirkebygg og kapitalkonto for kirkebygg er fortsatt foreløpige tall, i påvente av at alle eiendommene formeldt blir overført fra Bærum
kommune. (De siste eiendommene ble ikke overført før i januar 2015.
Kirkevergen anser økonomistyringen som god.
Menighetenes og fellesrådets regnskaper revideres av Kommunerevisjonen.