Gjødselvarer og floghavre

Kompetansesamling for landbruksforvaltningen i Vestfold 09.03.2016

Gjødselvarer og floghavre

Linnea Wang

seniorinspektør plantehelse

Mattilsynet region Øst, Avd. Vestfold

Tema for presentasjonen

 Innledning om organisk gjødsel:

- Gjeldende regelverk og formål - Hvem fører tilsyn med hva

- Unntak fra forskrift om organisk gjødsel

 Deponi – avfall eller ressurs?

- Mattilsynets forhold til deponi

- Avvikling av deponi med tanke på bruk som gjødsel eller jordforbedringsmiddel

 Hestegjødsel

- ubearbeidet til eget bruk

- ubearbeidet og ikke til eget bruk – hvordan håndtere dette?

 Avløpsslam og biogjødsel

- Oppfølging av lagring og bruk

 Floghavre – kommunens og Mattilsynets rolle

- Førstegangsfunn og oppfølging

- Søknad om frierklæring for floghavre - Tilsyn

Mattilsynets hovedoppgave er å sikre trygg mat og drikkevann, samt god helse og

velferd for dyr, fisk og planter.

• Matloven

• Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav (forskrift om organisk gjødsel )

• Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum

• Forskrift om planter og tiltak mot

planteskadegjørere (forskrift om plantehelse)

• Forskrift om floghavre

Regelverk - gjødselvarer

Formål - forskrift om organisk gjødsel

 Sikre tilfredsstillende produktkvalitet

 Forebygge forurensningsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper ved lagring og bruk av organisk gjødsel

 Legge til rette for at organisk gjødsel kan brukes som en ressurs

 Bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og

ivareta hensynet til biologisk mangfold

Mattilsynet (MT) fører tilsyn med del II:

 Bestemmelser om tilvirkning

 Dispensasjoner kan gis i særlige tilfeller, jf. § 31:

- del II

- § 25 første og annet ledd

- § 27 (kvalitetsklasser og bruksområder) - bruksbestemmelsene i vedlegg 4 (typer opphavsmateriale)



Kommunen fører tilsyn med del III:

 Bestemmelser om lagring og bruk

 Dispensasjoner kan gis i særlige tilfeller:

- del III

- med unntak av § 25 første og annet ledd, § 27 og bruksbestemmelsene i vedlegg 4

 Klageorgan: Fylkesmannen

Tilsyn etter forskrift om organisk gjødsel § 29

Unntak – forskrift om gjødselvarer § 2

 Hjemmekompost

- Selvprodusert kompost brukt på eget og leid areal.

NB! Selvprodusert kompost som spres på arealer der det dyrkes vekster for omsetning regnes ikke som hjemmekompost når årlig produksjon av kompost er over 1 tonn tørrstoff.

 Produksjon og omsetning* av husdyrgjødsel og silopressaft for bruk på eget og leid areal

- Omsetning er salg, avhending, fordeling eller ekspedisjon - Omfatter også gratisleveranser

NB! Dersom tilførsel/avrenning fra sanitæranlegg til gjødselkjeller kan ikke gjødsla spres

Mattilsynets rolle - deponier



 Ulike typer «deponier» Mattilsynet kommer borti, f.eks.

- Eldre deponier som er under avvikling, gjerne i samarbeid med kommune og/eller Fylkesmann

- Kompost og annet avfall hos gartnerier og hagesentre, potetpakkerier, grønnsaksmottak ifb. risiko for spredning av farlige plantesjukdommer

- Gjødsel fra slakterier, dyrehold med restriksjoner e.l. pga. smittsomme, alvorlige dyresjukdommer m.m.

- Avfallsanlegg med kompostering for deponi og/eller omsetning iht.

forskrift om organisk gjødsel

Tilsyn med deponier skjer iht. Matloven og forskrifter hjemlet i denne

Gjødseldeponi – ressurs eller avfall?

Ved avvikling av gjødseldeponi med tanke på omsetning bør følgende vurderinger gjøres i forkant før kontakt med Mattilsynet:

Er opphavsmaterialet listet i forskrift om organisk gjødsel vedlegg 4:

- Nr. 2a) Husdyrsgjødsel (faeces eller urin med eller uten strø fra husdyr) - Nr. 2b) Annet landbruksavfall (halm, gras, fôrrester, poteter, grønnsaker ol.) - Nr. 11) Avløpsslam

- Ev. blandingsprodukter av råvarer listet i samme vedlegg

 Den deponerte massen må tilfredsstille kvalitetskravene i § 10:

- Krav om prøvetaking for tungmetaller og hygieniske parametere - Stabilisering (tilnærmet luktfritt)

- Produktets nytteverdi må være sannsynliggjort mht. gjødsel- eller jordforbedringseffekt

 Andre krav dersom omsetning:

- Produktet må registreres hos Mattilsynet før omsetning/avviklingen av deponiet starter

- Krav om varedeklarasjon iht. forskrift om organisk gjødsel eller NS 2890

Ubearbeidet hestegjødsel – eget bruk

• Kan lagres rett på bakken dersom > 25 % TS på steder uten fare for avrenning eller overflatevann som renner inn i haugen. Kommunen kan sette krav om tak eller annet dekke. Ikke lov å spre i utmark eller legge i deponi.

• Midlertidig lagring frem til bruk eller levering er tillatt i maks 3 år:

• Kompostering til eget bruk – helst på fast dekke; binge, haug eller ranke

• Anaerob kompostering: minimum en vending per år. Tar normalt ca. 1 år

• Aerob kompostering: Snus flere ganger, tar ca. 4-6 måneder

(«Brukerveiledning for kompostering av hestegjødsel», Rapport IRIS – 2009/185)

• Spredning på godkjent (= jordbruks)areal:

• Min. 2 daa per hest

• Kan spres ubehandlet rett på jorda på fulldyrket eller overflatedyrket areal (i toppsjiktet)

• Kommunen kan godkjenne innmarksbeite som spredeareal

• Kan kun spres i fylket der gjødsla kommer fra

Jf. «Kontroll av lagring og bruk av hestegjødsel»

Ubehandlet hestegjødsel – ikke eget bruk

Må leveres til mottak som er godkjent av MT i samsvar med nevnte forskrift.

Anlegget skal også ha tillatelse fra fylkesmannens miljøvernavdeling.

Slike mottaksanlegg kan være f. eks:

- Forbrenningsanlegg til bruk som brensel

- Komposteringsanlegg produksjon av jordforbedringsmiddel

- Biogassanlegg til produksjon av biogass og hvor bioresten kan brukes som gjødselvare - Biopelletsanlegg - Norsk Biokraft AS, Nannestad

Hestekomposten kan omsettes fritt som gjødselvare eller jordforbedringsmiddel forutsatt at:

- Behandlet ved min. 70 °C i 60 minutter eller annen godkjent metode - Gjødsla stammer fra driftsenhet som ikke er pålagt restriksjoner grunnet dyrehelserestriksjoner

- Hygieniske faktorer i produktet: Fritt for Salmonella, samt lave verdier av Escherichia coli eller Enterococcaceae

- Produktet er registrert hos MT før omsetning (ikke begrenset til fylket) Jf. forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet for konsum

Kontroll av hestegjødsel som ikke er til eget bruk

F. eks. fra hestesentre, rideklubber og private oppstallere uten eget spredeareal:

Kommune eller Fylkesmann kan etterspørre dokumentasjon på:

• levering til godkjent mottak

• Bruk hos bonde. NB! Krever at det foreligger en avtale og at bruken dokumenteres i gjødselplanen

Kommune følger opp kravene til lagring og bruk av hestegjødsel:

• Kan pålegge tiltak

• Ilegge tvangsmulkt

• Vurdere avkorting av produksjonstilskudd hos de foretak som har mottar dette

• Politianmeldelse i alvorlige tilfeller

Fylkesmann fører tilsyn med avfallsregelverket og kommunenes forvaltning av miljøregelverket

Lagring og bruk - avløpsslam

Lagring må skje på ikke-flomutsatt område eller nær vassdrag, brønn eller annet vannforsyningssystem hvor det er fare for forurensning.

Produsenter skal årlig rapportere til mottakerkommunene hvor mye og hvem som har mottatt avløpsslam. Kommunen skal oppbevare opplysningene i minst 10 år.

Kan ikke spres på arealer der det dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller frukt. Det må gå minimum tre år etter siste sprededato før slik vekster kan dyrkes.

• MT kan dispensere fra dette kravet.

Kan ikke spres i eng eller brukes i gartnerier. Kan brukes i private hager, lekeareal o.l. som del av et dyrkningsmedium (maks 30 % slaminnhold)

• MT kan dispensere fra dette kravet

Må nedmoldes straks og innen 18 timer etter spredning

Spredning kun tillatt i perioden 15. feb – 1. nov. (ikke på snødekket eller frossen mark). Kommunen kan ved forskrift eller enkeltvedtak forby spredning i hele eller deler av perioden i områder med alvorlig forurensing eller fare for alvorlig forurensning.

Del III av forskrift om gjødselvarer av mv. av organisk opphav

Lagring og bruk - avløpsslam

 Kommunen skal ha melding minst 2 uker før spredning av slam.

 Kommunen forelegger meldingen for medisinskfaglig rådgiver til uttalelse.

 Enhver som disponerer slam skal ha internkontroll (iht. forskrift om miljørettet helsevern).

Kvalitetsklasser og bruksområder:

F. eks. gjødselvarer i klasse II kan nyttes på jordbruksareal, private hager og parker med inntil 2 tonn TS per daa per 10 år. Kan nyttes på grøntarealer o.l. der det ikke skal dyrkes mat- eller fôrvekster. Produktet skal legges ut maksimalt 5 cm tykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet.

- Mattilsynet kan dispensere fra disse kravene.

 Dvs. at kommunen har ansvaret for oppfølging av lagring hos mottaker, bruk og nedmolding av avløpsslam.

 Mattilsynet fører tilsyn med slamproduktene er trygge i bruk, er utstyrt med

varedeklarasjon med informasjon om næringsinnhold, riktig kvalitetsklasse med ev.

bruksbegrensninger.

Del III av forskrift om gjødselvarer av mv. av organisk opphav

Lagring og bruk - biogjødsel

Biogjødsel (biorest) - produkt av organisk materiale som er anaerobt utråtnet ifb.

produksjon av biogass

Greve Biogass AS produserer biogass fra matavfall og husdyrgjødsel:

- Mottakerne leverer husdyrgjødsel til biogassanlegget og mottar i retur flytende biogjødsel

- Mottaker må ha tilfredsstillende lagertank

- Gjødsla skal ha opprinnelse i Vestfold og må være uten restriksjoner mht. smittsomme

dyresjukdommer. Kan derfor kun spres i Vestfold.

- Restriksjoner for bruk på beitemark.

- Bruk og lagring som iht. forskrift om organisk gjødsel.

Foto: Greve Biogass AS

Meldeplikt ved mistanke eller kjennskap til floghavre

 Driftsansvarlig plikter å gå årlige floghavrekontroller i all dyrket mark

- utenom i flerårig eng

 Ved mistanke om floghavre skal kommunen varsles av driftsansvarlige

 Meldingen skal følges av en planteprøve. NB! Funnstedet merkes på kart.

 Kommunen videresender planteprøven til Kimen Såvarelaboratorium AS for analyse med utfylt skjema

Kimen Såvarelaboratorium AS sender de positive analyseresultatene til Mattilsynet

 Mattilsynet sender også inn egne planteprøver ved mistanke eller etter tips Jf. forskrift om floghavre § 3

NB! Egen veileder om floghavre kommer i 2016 (ikke publisert per 09.06.16)

Mattilsynet - oppfølging førstegangsfunn

 Brev med vedtak om registrering i floghavreregisteret sendes eier med kopi til driftsansvarlig. Det veiledes også om følgende plikter i forskriften:

• Bekjempe floghavre § 7

• Omsetningsforbud § 8 (husdyrgjødsel, kompost, julenek, halm, korn- og frøavrens, jord og planter med jord m.m.)

• Rengjøring av landbruksmaskiner m.m. § 9

• Krav til transport § 10

• Opplysningsplikten § 5

Kommunen er kopimottaker

§ 13. Fjerning av landbrukseiendom fra det offentlige registeret

Når den driftsansvarlige for landbrukseiendom mener å ha utryddet tidligere påvist floghavre, kan vedkommende varsle kommunen og be om

offentlig kontroll av eiendommen det påfølgende året.

- NB! Nytt søknadsskjema om frierklæring

- Må ikke ha eksamen som aut. vekstkontrollør for å gå floghavrekontroll

- Kommunen avgjør selv ev. søknadsfrister

Dersom det ved offentlig kontroll i vekstsesongen to år på rad ikke blir funnet floghavre, skal

eiendommen fjernes fra det offentlige registeret.

- MT fatter vedtak om oppheving av restriksjoner

MT utfører selv offentlig kontroll det andre året.

Frist for kommunene å melde til MT er 1. okt.

Bakgrunn: Kommunene skal gå 1. årskontroll for floghavre, jf. delegering

Frierklæring for floghavre

Foto: Mattilsynet

Vilkår for fjerning av eiendom fra floghavreregisteret

 Hele eiendommen skal være fri for floghavre.

- Gjelder gårds- og bruksnummer, ikke hele driftsenheten

 Lett kontrollerbar vekst (vårbygg eller vårhvete) skal dyrkes på det areal der floghavre har blitt funnet i de to årene som det pågår kontroll:

- Areal er her området nærmere enn 100 meter fra stedet der floghavren er funnet - De deler av området som er naturlig avgrenset av vei, skog, bekk, eiendomsgrense e.l. regnes ikke som en del av arealet

- Dersom hele arealet ikke lar seg kontrollere pga. legde (> 5 %) e.l. må kontrollen utsettes et år

 Det kan søkes om frierklæring etter 10 år med sammenhengende grasproduksjon + 2 år med lett kontrollerbar vekst. Grasproduksjonen må dokumenteres i

forbindelse med søknad om frierklæring. Kontrollene kan tidligst gåes det 10 året med gras.



I de to årene som det pågår kontroll, kan arealene ikke behandles med plantevernmidler som virker mot floghavre.

Jf. forskrift om floghavre § 14

Tilsyn og vedtak - floghavre

 Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. matloven § 23, for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften.

Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak iht. matloven:

§ 24

§ 25

§ 26

.

- Kopi av vedtaksbrev sendes den kommunale landbruksforvaltningen

 Mattilsynet er avhengig av tips fra publikum og andre vedr.:

- jordbrukseiendommer med manglende bekjempelse av floghavre - mistanke om nye funn

Jf. forskrift om floghavre § 15

Besøk oss på:

www.mattilsynet.no

Abonner gjerne på våre nyhetsbrev om

aktuelle tema!