Oppsummering av resultater for deponiaksjonen 2014
RAPPORT M-295|2015
KOLOFON
Utførende institusjon Miljødirektoratet
Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i miljødirektoratet [Oppdragstakers prosjektansvarlig] Bjørn Bjørnstad
M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer
M-295 2015 22 [Kontraktsnummer]
Utgiver Prosjektet er finansiert av
Miljødirektoratet [Prosjektet er finansiert av]
Forfatter(e) Gina Mikarlsen
Tittel – norsk
Oppsummering av resultater for deponiaksjonen 2014
Sammendrag
Høsten 2014 gjennomførte fylkesmennene i samarbeid med Miløjdirektoratet en tilsynsaksjon på aktive og nedlagte avfallsdeponier med tillatelser fra Fylkesmannen. I aksjonen ble det kontrollert 90 deponier. Hovedtema for kontrollene var sigevann, deponigass og mottakskontroll. Resultatene viste en forbedring i forhold til tidlgiere aksjoner, og størst forbedring var det for håndtering av sigevann.
Myndighetene ønsker likvel at at bransjen fortsatt må jobbe med forbedringer, særlig innenfor mottakskontroll og internkontroll.
Resulater fra de enkelte tilsynene kan fås i de respektive fylkene, der enkeltsakene følges opp.
4 emneord 4 subject words
Avfallsdeponier, sigevnn , deponigass [4 subject words]
Forsidefoto
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
1 Innhold
1 Innhold ... 2
1.Innledning ... 4
1.1 Bakgrunn for aksjonen ... 4
1.2 Mål for aksjonen ... 4
1.3 Tema for aksjonen ... 4
1.3.1 Hovedtema ... 4
1.3.2 Deltema ... 4
2.Sammendrag av resultatene ... 5
3.Praktisk gjennomføring ... 6
3.1 Utvelgelse av tilsynsobjekter ... 6
3.1.1 Prioritet for valg av tilsynsobjekter ... 6
3.1.2 Avfallsdeponier i drift ... 6
3.1.3 Nedlagte avfallsdeponier... 6
3.2 Gjennomføring av kontrollene ... 6
3.3 Samarbeid med andre ... 7
4.Resultater ... 8
4.1 Hva ble avdekket – deponier i drift ... 8
4.1.1 Generelt om deponiet. ... 8
4.1.2 Mottak og mottakskontroll ... 8
4.1.3 Oppfylling og drift av deponiet ... 8
4.1.4 Håndtering av deponigass for deponier uten gassanlegg. ... 8
4.1.5 Håndtering av deponigass for deponier med gassanlegg ... 8
4.1.6 Håndtering av sigevann (hos alle deponier) ... 8
4.1.7 Håndtering av sigevann for deponier med renseanlegg ... 8
4.1.8 Overvåking av sigevann, overflatevann og grunnvann. ... 8
4.1.9 Internkontroll ... 9
4.1.10Nærmiljøtiltak ... 9
4.1.11Sammelikning med tidligere aksjoner ... 9
4.2 Hva ble avdekket – nedlagte deponier ... 9
4.2.1 Generelt om deponiet ... 9
4.2.2 Håndtering av deponigass hos deponier uten gassanlegg ... 9
4.2.3 Håndtering av deponigass for deponier med gassanlegg ... 9
4.2.4 Håndtering av sigevann hos deponier uten renseanlegg ... 9
4.2.5 Håndtering av sigevann hos deponier med renseanlegg ... 10
4.2.6 Overvåking av overflatevann, sigevann og grunnvann (alle de nedlagte
deponiene) ... 10
4.2.7 Internkontroll (alle de nedlagte deponiene) ... 10
4.3 Alvorlige brudd på regelverket ... 10
4.4 Tabeller ... 11
4.4.1 Resulater aktive deponier ... 11
4.4.2 Resultater nedlagte deponier ... 12
5.Vurdering av resultatene ... 13
6.Fotodokumentasjon ... 14
Vedlegg
Vedlegg 1: Oversikt over kontrollerte deponier i drift Vedlegg 2: Oversikt over kontrollerte nedlagte deponier
1. Innledning
1.1 Bakgrunn for aksjonen
Deponiaksjonen 2014 er en del av forurensningsmyndighetenes arbeid for å sikre forsvarlig avfallshåndtering i tråd med regelverkets krav. Erfaringer har vist at kontroll er viktig for å sikre overholdelse av regelverket. Fylkesmannen og Miljødirektoratet følger med denne aksjonen opp liknende aksjoner gjennomført tidligere. I år har hovedfokus vært på sigevannshåndtering og deponigasshåndtering.
I tildelingsbrevet ble det signalisert at "rene massetipper" skulle være en del av aksjonen. Dette har vi valgt å utsette og eventuelt ha som en egen aksjon på et senere tidspunkt. I stedet har vi tatt innspill fra fylkesmennene til etterretning, og utvidet aksjonen med avfallsdeponier som er nedlagt, men som har krav om håndtering av sigevann og fallsdeponigass.
Tilsynsobjektene har vært aktive og nedlagte deponier for ordinært avfall (deponikategori 2) og deponier for inert avfall (deponikategori 3) som har krav til sigevann- og deponigasshåndtering.
Økt oppsamling av deponigass er et viktig klimatiltak identifisert på avfallsområdet i Klimakur 2020.
Lokalt kan deponigass skape luktplager for omgivelsene. God håndtering av sigevann er viktig for å redusere faren for spredning av miljøgifter til miljøet. Avfallsdeponier med utslipp av forurenset sigevann utgjør en fare for forurensning av jord, vann og sedimenter. En velfungerende mottakskontroll og internkontroll er en forutsetning for at et avfallsdeponi skal drives på en god måte.
Tilsynsstrategien for forurensningstilsynet 2012-2015 gir føringer når det gjelder reaksjonsmåte og oppfølging av resultater.
1.2 Mål for aksjonen
Målet med aksjonen er å:
• kontrollere om kravene i deponiregelverket og utslippstillatelsene følges opp av avfallsdeponiene
• gi økt kompetanse hos driftsansvarlige på avfallsdeponier og hos forurensningsmyndigheten
• bevisstgjøre både myndigheter og deponiansvarlige når det gjelder betydningen av å ha gode håndteringsløsninger for å redusere utslippene av deponigass og helse- og
miljøfarlige stoffer fra sigevann. Det er viktig at effekten av valgte løsninger kan dokumenteres gjennom overvåkingsdataene.
Delmål med aksjonen er å:
• bevisstgjøre de ansvarlige for avfallsdeponiene til å koble den informasjonen de får om avfallets sammensetning og egenskaper med forventninger til utslipp.
Eksempel: Dersom et avfallsdeponi tar i mot forurensede sedimenter, vil disse massene høyst sannsynlig inneholde TBT. TBT kan i svært lave konsentrasjoner slå ut et biologisk renseanlegg for sigevann. Slike vurderinger bør derfor være foretatt av avfallsdeponiansvarlig før avfallsmottaket starter, og bør som et minimum føre til at TBT-målinger inkluderes i overvåkingsprogrammet for avfallsdeponiet.
1.3 Tema for aksjonen
1.3.1 Hovedtema
Tema for aksjonen er å kontrollere:
• håndtering av deponigass
• håndtering av sigevann 1.3.2 Deltema
• avfallsdeponienes mottakskontroll
2. Sammendrag av resultatene
I aksjonen ble det kontrollert 52 deponier i drift og 38 nedlagte deponier. Det ble tilsammen avdekket 149 brudd hos deponiene i drift og 143 hos de nedlagte deponiene. Dette betyr at det ble funnet flere brudd per virksomhet hos de nedlagte enn hos de aktive deponiene. Det ble funnet relativt sett få alvorlige avvik i aksjonen. De som ble funnet var knyttet til mangelfull mottakskontroll og påfølgende ulovlig deponering av avfall. Virksomheter med alvorlige avvik følges tett opp av fylkesmannen.
Hos de aktive deponiene fant vi flest avvik knyttet til oversikt over deponiets utvikling og vannbalanse, risikovurderinger, mottakskontroll og korrekt oppfylling av deponiet (over 30 % avvik). Totalt sett ser det ut som det har vært en generell forbedring i håndtering av sigevann og gass, samt
mottakskontrollen, sammenliknet med tidligere aksjoner.
For de nedlagte deponiene avdekkes det generelt flere brudd per deponi, enn hos deponiene i drift. Hos de nedlagte deponiene ble det funnet flest avvik knyttet til internkotroll (rutiner og avvikshåndtering) og vedlikehold av toppdekke (over 30 % avvik).
Av erfaring vet vi at tilsyn gir økt kompetanse hos den virksomheten som blir kontrollert. For
forurensningsmyndigheten har det vært nyttig å følge opp de nedlagte deponiene, som ikke tidligere har vært tema i en landsomfattende aksjon. Miljødirektoratet har også registrert at flere fylkesmenn sier de vil følge opp med flere tilsyn. Det er også påpekt at aksjonen har vært nyttig i opplæring og
kompetanseheving hos nytt tilsynspersonell. Aksjonen har også bidratt til en gjennomgang og
oppdatering av Miljødirektoratets faktaark innenfor temaet, og vi har fått bekreftet at det er behov for å oppdatere veiledere innenfor dette fagområdet.
Et delmål med aksjonen var å øke bevissthet hos drifsansvarlige når det gjelder å koble sammen informasjon man får om avfallets sammensetning, med forventninger til utslipp. Vi håper akjsonen har vært med på å øke bevisstheten i bransjen, knyttet til at overvåkning er viktig for å sette inn riktige tiltak for å hindre utslipp av sigevann og gass
.
3. Praktisk gjennomføring
3.1 Utvelgelse av tilsynsobjekter
3.1.1 Prioritet for valg av tilsynsobjekter
1. alle ordinære avfallsdeponier i drift som ikke har hatt kontroll de siste to årene innenfor disse temaene (deponigass og sigevann).
2. avfallsdeponier for inert avfall i drift som har krav til sigevann- og/eller deponigasshåndtering.
3. avfallsdeponier som er i avslutningsfasen
4. avfallsdeponier som er nedlagt før 2002 med krav om og sigevann- og/eller gasshåndtering.
3.1.2 Avfallsdeponier i drift
Avfallsdeponier i drift er deponier som har tillatelse til deponering av avfall.
Denne aksjonen inkluderer avfallsdeponier for ordinært avfall (deponikategori 2) og avfallsdeponier for inert avfall (deponikategori 3) som har krav til sigevann- og deponigasshåndtering. Avfallsdeponier for inert avfall som har krav til sigevann- og deponigasshåndtering vil normalt være deponier som var i drift som vanlige deponier da det nye avfallsdeponiregelverket trådte i kraft i 2002, men som ikke oppfylte kravene til fortsatt drift som deponi for ordinært avfall. Kravene til sigevann- og deponigasshåndtering relateres dermed til utslipp fra tidligere mottatt ordinært avfall.
3.1.3 Nedlagte avfallsdeponier
Med nedlagte avfallsdeponier menes deponier som ikke lenger har tillatelse til deponering av avfall.
Dette er et samlebegrep som både omfatter avfallsdeponier i en avslutningsfase, etterdriftsfase eller at etterdriftsfasen er opphørt. I databasen Forurensning vil dette kunne være deponier med både status etterdrift og nedlagt. En del nedlagte avfallsdeponier kan også være registrert i databasen
Grunnforurensning.
Med avslutningsfasen menes tiden fra all deponering av avfall opphører og frem til avfallsdeponiet er endelig tildekket i henhold til avslutningskravene fra forurensningsmyndigheten. Avslutningsfasen kan bare anses som avsluttet dersom forurensningsmyndigheten har gjennomført en sluttinspeksjon på stedet, og skriftlig har meddelt at kravende for avslutning er oppfylt. For å unngå tvil kan det være grunn for fylkesmannen å presisere ovenfor den deponiansvarlige at denne kontrollen ikke er en sluttinspeksjon.
Med etterdriftsfasen menes tiden fra godkjent avslutning og frem til det tidspunkt avfallsdeponiet, i henhold til forurensningsmyndighetens vurdering, ikke lenger kan medføre skadevirkninger på miljøet og menneskers helse.
Avfallsavfallsdeponier som ble nedlagt etter 1. mai 2002, skal som en erstatning for driftstillatelsen ha fått et pålegg med krav til avslutning og etterdrift. For avfallsdeponier som ble nedlagt tidligere, har det vært varierende oppfølgingspraksis. En del lokaliteter har muligens kun blitt fulgt opp som en grunnforurensningslokalitet med noe krav til overvåking av avrenning.
3.2 Gjennomføring av kontrollene
Tilsynene ble gjennomført i ukene 36-38 i 2014 av fylkesmennene. Noen av tilsynene ble gjennomført som revisjoner.
3.3 Samarbeid med andre
Vi hadde noe dialog med Arbeidstilsynet i forkant, da de planla tilsyn på samme bransje. Vi informerte bransjen om aksjonen i forkant.
Forening Kontaktperson E-post Adresse Tlf.
Norsk industri
Gunnar Grini
gunnar.grini@norskindustri.n o
98867568
post@norskindustri.n o
Næringslivets Hus Middelthunsgate 27, OSLO
230 88 800
BNL firmapost@bnl.no Middelthunsgate 27,
Postboks 7187 Majorstuen, 0307 Oslo
23 08 75 00
MEF Sverre Huse-Fagerlie
Sverre.huse.fagerlie@mef.no 22 40 29 13/488 94 993
firmapost@mef.no Pb. 505 Sentrum 0105 Oslo
22 40 290 0
Avfall Norge
Malin Granlund 24 14 66 00/
959 03 691
post@avfallnorge.no/
malin.grnanlund@avf all.norge.no
Øvre Vollgate 6 0158 OSLO
24 14 66 00
NFFA Roar Hansen 33 80 59 25/
924 33 582
post@nffa.no Kammegaten 1 3110 Tønsberg
33 80 59 25/
924 33 582 KS Bedrift Kristine von Hanno
Krsitine.Von.Hanno@ks.no 416 98 596
Ks-bedrift@ks.no Haakon VIIs gate 9 0161 Oslo/
Pb. 1378 Vika 0114 Oslo
24 13 26 00
4. Resultater
Det ble kontrollert 52 deponier i drift, og vi hadde kontroll med 10 hovedtemaer, med flere undertema.
Det ble kontrollert 38 deponier som ikke lenger var i drift, med 7 hovedtemaer og flere undertemaer. I aksjonen ble det til sammen funnet 143 feil hos deponier som ikke lenger er i drift, og 149 feil hos de aktive deponiene.
4.1 Hva ble avdekket – deponier i drift
4.1.1 Generelt om deponiet.
Her hadde vi to spørsmål der det ene gjaldt oversikt over deponiets utvikling og vannbalanseregnskap og det andre gjaldt sikring av deponiet for uvedkommende. Her ble det gitt avvik hos halvparten av deponiene på det første spørsmålet, mens det var gode resultater for sikring av deponiet for uvedkommende.
4.1.2 Mottak og mottakskontroll
Det skal gjennomføres kontroll av alt avfall som mottas til et deponi. Kontrollen skal avdekke om forskriftens bestemmelse om behandling av avfallet er oppfylt for deponering og om avfallets innhold er i overensstemmelse med vilkårene i tillatelsen. For å kunne gjøre en god mottakskontroll er det viktig å ha kjennskap til egen tillatelse, samt å vurdere hvilken risiko avfallet man tar imot utgjør for deponiets utslipp av sigevann og gass. Her ble det funnet færre feil, og de fleste har god kjennskap til egen tillatelse.
4.1.3 Oppfylling og drift av deponiet
Her ble det funnet feil ved ca. 40 % av de kontrollerte deponiene. En korrekt oppfylling av deponiet er viktig for å kunne ha kontroll både sigevannsavrenning og gassutslipp. Når det gjaldt tilrettelegging for gassoppsamling og gassbehandling under oppfylling og drift, ble det det ikke funnet noen avvik.
4.1.4 Håndtering av deponigass for deponier uten gassanlegg.
For deponier med nedbrytbart avfall uten gassanlegg kan det være stilt krav om at det innen en viss dato skal være vurdert gasspotensial og den praktiske muligheten for å samle opp gassen. For dette temaet ble det funnet svært få avvik.
4.1.5 Håndtering av deponigass for deponier med gassanlegg
For deponier med gassanlegg er det viktig at anlegget driftes godt. Målet for disse deponiene er at deponigass skal samles opp for energiutnyttelse eller minimum fakling. Her ble det påpekt feil hos 35 % av de kontrollerte deponiene når det gjaldt å ha gode kontrollrutiner for det diffuse utslippet av deponigass. Det ble også funnet en del feil knyttet til driften av gassanlegget.
4.1.6 Håndtering av sigevann (hos alle deponier)
En god håndtering av sigevann er viktig for å unngå spredning av miljøgifter til miljøet rundt. Det er viktig å ha en god praksis både for oppsamling av sigevann og rensing av sigevann. Her fant vi feil hos 1 av 10 deponier.
4.1.7 Håndtering av sigevann for deponier med renseanlegg
For deponier som har et renseanlegg for sigevann, er det viktig å ha god kontroll på måling av mengden sigevann som oppstår i deponiet, samt å ha en god kontroll med utslippet av sigevann. Færre enn 10 % hadde feil på dette temaet.
4.1.8 Overvåking av sigevann, overflatevann og grunnvann.
Nesten alle hadde etablert et overvåkingsprogram og iverksatte tiltak ved uakseptable utslipp. Men 23%
manglet et tilstrekkelig overvåkingsprogram.
4.1.9 Internkontroll
En god internkontroll krever at det foreligger et minimum av skriftlige og praktiske rutiner. Det skal sikre at de virksomheten kjenner lovverk og egen tillatelse, at de sikrer ansatte nødvendig opplæring og at avvik følges opp. Her ble det funnet feil hos mellom 20 til 35 prosent av deponiene for ulike
undertema. Flest feil ble funnet knyttet til manglende risikovurderinger og kontrollrutiner for diffuse utslipp av gass.
4.1.10 Nærmiljøtiltak
Her ble det sett på overholdelse av støykrav og tiltak mot nærmiljøulemper, og det det ble funnet få feil for dette temaet.
4.1.11 Sammelikning med tidligere aksjoner
Det ble innført nye bestemmeler om mottakskontroll i 2007. Kontroller senere viste at det var behov for veiledning, og en veileder ble utarbeidet. I kontrollaksjonen i 2010 ble det funnet feil hos 40 % av deponiene for temaet mottakskontroll, mens i år ble et funnet feil hos 31% av de kontrollerte deponiene, så her ser vi en forbedring.
I aksjonen fra 2010 ble det funnet feil knyttet til deponigass hos 40 % av deponeiene. I denne aksjonen ble det funnet 18 % feil hos deponier med gassanlegg og bare 2 % feil hos deponier uten gassanlegg, så for dette temaet ser vi en klar forbedring.
I aksjonen fra 2010 ble det funnet feil knyttet til sigevann hos 60 % av deponiene. I denne akjsonen ble det funnet under 10 % feil hos deponiene knyttet til dette temaet, så her ser vi også at det har vært en stor forbedring. Hos deponier som har renseanlegg for sigevann, finner vi bare 3 % feil.
4.2 Hva ble avdekket – nedlagte deponier
Et nedlagt deponi kan være i en avslutningsfase (tiden fra deponiet opphører til deponiet er tildekket i henhold til krav) eller i en etterdriftsfase (tiden fra godkjent avslutning, til fylkesmannen mener at deponiet ikke lenger utgjør noen risiko for mennesker eller miljø).
4.2.1 Generelt om deponiet
Et avsluttet deponi må ha et toppdekke for å hindre spredning av forurensning fra deponiet, og for å hindre at vann renner gjennom deponiet og sprer miljøgifter videre via utlekking. På grunn av setninger i deponiet som oppstår som følge av nedbryning av organisk avfall, er det vanligvis et behof for å vedlikeholde toppdekket med etterfylling av masser. På eldre deponier med dårlig utformet toppdekke, kan behovet for vedlikehold forsterkes og være kritsik for etterbruken av deponiet. Tema for
kontrollene har var derfor å vurdere hvordan toppdekket var blitt bygget opp og vedlikeholdt. Her ble det funnet 10-30 % feil, og dårligst stod det til med vedlikeholdet.
4.2.2 Håndtering av deponigass hos deponier uten gassanlegg
Deponier som har nedbrytbart avfall, skal som hovedregel samle opp gassen for energiutnyttelse, eller minimum fakling. Myndighetene kan sette en frist for at deponier uten gassanlegg skal vurdere gasspotensialet innen en nærmere angitt frist. Alternativt skal avbøtende tiltak vurderes og ev.
gjennomføres. Det ble funnet få feil for dette temaet der slike krav var satt.
4.2.3 Håndtering av deponigass for deponier med gassanlegg
Når et deponi har et gassanlegg er det viktig at det driftes og overvåkes på en ordentlig måte. I kravene til avslutning og etterdrift kan det være stilt krav til evaluering av anleggets effektivitet og behov for oppgraderingstiltak. Her ble det funnet en varierende grad av feil fra 0 % feil (utnytting av gass til energiformål) til 32 % feil (kontrollrutiner for diffuse utslipp).
4.2.4 Håndtering av sigevann hos deponier uten renseanlegg
Håndtering av sigevann er viktig for å unngå spredning av miljøgifter til omgivelsene. 12% hadde ikke kartlagt eller vurdert behovet for en lokal renseløsning for sigevann. 40 % hadde avvik for temaet rutiner for vedlikehold av oppsamlingssystemet for sigevann (internkontroll).
4.2.5 Håndtering av sigevann hos deponier med renseanlegg
Her fant vi mellom 10 og 24 % feil knyttet til ulike sider ved sigevannshåndteringen. Flest feil var knyttet til det å ha rutiner på plass for å drifte renseanlegget (internkontroll).
4.2.6 Overvåking av overflatevann, sigevann og grunnvann (alle de nedlagte deponiene) 27% hadde ikke etablert et overvåkingsprogram, og hele 36 % mangler rutiner for å sikre seg at overvåkingsrogrammet var godt nok til å fange opp uakseptable utslipp. Vi synes der er alvorlig at så mange helt mangler et overvåkingsprogram og at mange av de som har det, mangler rutiner for å evaluere kvaliteten på overvåkingsprogrammet.
4.2.7 Internkontroll (alle de nedlagte deponiene)
En god internkontroll er viktig for å sikre at virksomheten følger miljøkravene. Her fant vi at hele 33%
ikke hadde oppdatert internkontrollen etter at deponiet gikk over fra en aktiv til en nedlagt fase. Dette er nødvendig da mange driftsparametre vil være forskjellige for et deponi i drift og et nedlagt deponi.
31 % manglet et godt system for å håndtere avvik og ca. 20 % hadde mangelfull oversikt over krav i regelverk og tillatelse og/eller manglet tilstrekkelig opplæring av ansatte i regelverk.
4.3 Alvorlige brudd på regelverket
Det ble funnet få alvorlige brudd i denne aksjonen. De som ble funnet gjaldt mottakskontroll og
deponering, og internkontroll. Et alvorlig avvik på internkontroll gis når det helt mangler internkontroll, eller når internkontrollen har vesentlige mangler innenfor de kontrollerte temaene. I dette tilfellet vil det for eksempel kunne være at det helt mangler risikovurderinger knyttet til sigevann eller deponigass.
For mottakskontroll og deponering vil et avvik karakteriseres som alvorlig når deponierngen er i strid med regelverket, kan føre til økt foruresning, og er gjort med forsett. I denne aksjonen ble følgende alvorlige avvik avdekket:
1. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane fant et alvorlig avvik hos et deponi i dirft knyttet til at registrering og rapportering av avfall til fylkesmannen ikke er korrekt gjort. Under tilsynet ble det oppdaget store forskjeller i det som var rapportert inn og det som stod i deponiets
vektjournal. Det ble oppdaget at forurenset masse, olje og farlig avfall ble rapportert som rene masser. Virksomheten manglet et system for registrering av lett forurensete masser.
Fylkesmannen vil følge opp med et oppfølgende tilsyn i 2015.
2. Fylkesmannen i Buskerud avdekket tre alvorlige avvik hos et deponi i drift på grunn av utilstrekkelig kontroll og dokumentasjon på mottatt avfall, feildeponering av asbest og utilfredsstillende bunntetting under deponicelle for inert avfall. Fylkesmannen vil følge opp med et nytt tilsyn i 2015.
3. Fylkesamannen i Finnmark ga avvik på mangelfull mottaksontroll under tilsynet, og foretok et oppfølgende tilsyn. Da ble det oppdaget ulovlig deponering av 266.5 tonn farlig avfall
(vannbasert borevæske som inneholder farlige stoffer). Dette er et eksempel på hva som kan skje når rutinene for mottakskontroll ikke er gode nok.
4.4 Tabeller
4.4.1 Resulater aktive deponier
Tabell 1. Oversikt over hvor mange prosent av de aktive deponiene som hadde avvik innenfor hovedtama 1-10.
Hovedtema (deponier i drift) Prosent avvik
(synkende rekkefølge) Generelt om deponiet (sikring av deponier og oversikt over deponiet utvikling
og vannbalanseregnskap)
26 %
Oppfylling og drift av deponiet 19 %
Håndtering av deponigass – deponier med gassanlegg 18 %
Internkontroll 17 %
Mottak og mottakskontroll 13 %
Overvåkning av sige-, overflate- og grunnvann 10 %
Håndtering av sigevann- alle deponier 9 %
Deponier som har renseanlegg for sigevann 3 %
Nærmiljøtiltak 3 %
Håndtering av deponigass for deponier uten gassanlegg 2 %
Tabell 2. Tabellen viser hvor mange prosent av de kontrollerte deponiene i drift som hadde avvik innenfor de 10 hovedtemaene. Tema med flest avvik kommer øverst i tabellen.
4.4.2 Resultater nedlagte deponier
Tabell 3. Oversikt over hvor mange prosent av de nedlagte deponiene som hadde avvik innenfor hovedtama 1-7.
Hovedtema (nedlagte deponier) Prosent avvik (synkende rekkefølge) Overvåking av overflatevann, sigevann og grunnvann 32 %
Internkontroll 26 %
Håndtering av sigevann hos alle deponier 23 % Generelt om deponiet (oppbygging og vedlikehold av toppdekke) 18 % Håndtering av sigevann hos deponier med renseanlegg for sigevann 17 % Håndtering av deponigass på deponier med gassanlegg 15 % Håndtering av deponigass på deponier uten gassanlegg 3 %
Tabell 4. Tabellen viser hvora mange av de kontrollerte nedlagte deponiene som hadde avvik innefor de 7 hovedtemaene. Temaer med flest avvik kommer øverst i tabellen.
5. Vurdering av resultatene
Under gir vi en kort drøfting knyttet til de tre målene med aksjonen.
1. Kontrollere om kravene i deponiregelverket og utslippstillatelsene følges opp av avfallsdeponiene Vi ser en generell forbedring hos de aktive deponiene innenfor flere av de kontrollerte temaene, sammenliknet med tidligere aksjoner. Det største forbedringen ser vi innenfor sigevann, der resulatene viser en nedgang fra ca. 60 % avvik til 10 % avvik. For deponigass har forbedringen vært noe mindre, og minst for mottakskontroll. Vi ser også at det generelt er noe bedre resultater for de aktive deponiene enn for de nedlagte. Dette tror vi kan skyldes at det har vært mindre fokus på oppfølging og tilsyn hos de nedlagte deponiene sammenliknet med deponiene i drift.
Da det er første gang vi kontrollerer de nedlagte deponiene i en landsdekkende aksjon, har vi ingen mulighet for å sammenlikne dette.
Selv om det har vært en forbedring på mange områder, ser myndighetene at det fortsatt er noe for bransjen å ta tak i. Vi ser at det fortsatt er en del mangler i virksomhetenes internkontroll. Dette er et vidt tema som favner mange viktige områder, som kjennskap til regelverk og tillatelse, opplæring av ansatt, risikovurderinger, vannbalanseregnskap og driftsrutiner. Selv om vi så en forbedring i
mottakskontrollen, var det her det ble avdekket alvolige avvik, og dette bør bransjen jobbe videre med for å bli enda bedre.
Alle deponier skal ha et overvåkingsprogram og risikovurdere sin drift. Men vi ser at for deponiene i drift, er det 23 % som mangler et tilstrekkelig overvåkingsprogram, og hele 34 % som ikke gjør tilstrekkelige risikovurderinger av ytre miljø knyttet til sigevann og gasshåndtering. Hvis
overvåkingsprogrammet er mangelfullt, og man ikke har vurdert hva som er miljørisikoen knyttet til sett anlegg, er det vanskelig å sette inn målrettede tiltak.
2. Øke kompetansen hos driftsansvarlige på avfallsdeponier og hos forurensningsmyndigheten En aksjon som dette vil alltid gi økt kompetanse hos deponiene som blir kontrollert. For
forurensningsmyndigheten har det vært nyttig å følge opp de nedlagte deponiene, som ikke tidligere har vært tema i en landsomfattende aksjon. Miljødirektoratet registrert også at flere fylkesmenn vil følge opp med flere tilsyn og nye krav/pålegg. Det er også påpekt at aksjonen har vært nyttig i opplæring av kompetanseheving hos nytt tilsynspersonell. Aksjonen har også bidratt til en gjennomgang og
oppdatering av Miljødirektoratets faktaark, og vi har identifisert noen behov for å oppdatere veiledere.
3. Bevisstgjøre både myndigheter og deponiansvarlige når det gjelder betydningen av å ha gode håndteringsløsninger for å redusere utslippene av deponigass og helse- og miljøfarlige stoffer fra sigevann. Det er viktig at effekten av valgte løsninger kan dokumenteres gjennom
overvåkingsdataene. Bevisstgjøre de ansvarlige for avfallsdeponiene til å koble den informasjonen de får om avfallets sammensetning og egenskaper med forventninger til utslipp.
Vi håper aksjonen har vært med på øke bevisstheten knyttet til at mottakskontroll, overvåkning og kjennskap til vannbalanse er viktig for å sette inn riktige tiltak for å hindre utslipp av sigevann og deponigass.
6. Fotodokumentasjon
Bilde 1. Sigevannsbasseng med aktiv lufting (Foto: Fylkesmannen i Troms)
Foto 2. Oppsamling av depongass – rør inn fra deponiet (Foto: Fylkesmannen i Troms)
Vedlegg: 1 Oversikt over kontrollerte deponier i drift
Kontrollert deponi Kommune Fylke
Miljøstasjon Dal Skog - deponi Ullensaker Akershus
Esval avfallsanlegg - deponi Nes Akershus
Heftingsdalen avfallsdeponi Arendal Aust-Agder
Syrtveitmoen Fyllplass Evje og Hornnes Aust-Agder
Hestemyr fyllplass Risør Aust-Agder
Knudremyr avfallsdeponi Lillesand Aust-Agder
Rugsland Glassfiberdeponi Birkenes Aust-Agder
Lindum avfallsanlegg Drammen Buskerud
Lindum avfallsdeponi Drammen Buskerud
Gomsrud Avfallsdeponi Kongsberg Buskerud
Øst-Finnmark Avfallsselskap deponi Gassanjarg Deatnu Tana Finnmark
Vefas deponi Stengelsmoen Alta Finnmark
Heggvin Avfallsdeponi - HIAS Hamar Hedmark
SIM Svartasmoget - deponi Fitjar Hordaland
Stendafjellet avfallsdeponi - FSG Bergen Hordaland
Franzefoss Gjenvinning - Eide avfallsdeponi Fjell Hordaland
IHM Bjørkemoen Avfallsdeponi Voss Hordaland
NGIR Kjevikdalen Avfallsdeponi Lindås Hordaland
Mjelstad avfallsdeponi Osterøy Hordaland
RENO-VEST - Bremnes - deponi for ordinært avfall Sortland Nordland
RENO-VEST - Strand - Lødingen gjenvinningsstasjon Lødingen Nordland
RENO-VEST - Småskogan - Bø gjenvinningsstasjon Bø i Vesterålen Nordland
RENO-VEST - Strengelvåg - Øksnes gjenvinningsstasjon Øksnes Nordland
RENO-VEST - Ramnflauget - regionmottak/sortering av avfall Sortland Nordland
RENO-VEST - Andenes - Andøy gjenvinningsstasjon Andøy Nordland
RENO-VEST - Børøya - Hadsel gjenvinningsstasjon Hadsel Nordland
HRS - Djupvik - deponi for ordinært avfall Narvik Nordland
LAS - Haugen - deponi for ordinært avfall Vestvågøy Nordland
SHMIL - Åremma - deponi for ordinært avfall Vefsn Nordland
HAF - Røssvollhei - deponi for ordinært avfall Rana Nordland
Skjørdalen avfallsplass - deponi Verdal Nord-Trøndelag
Tranamarka deponi Steinkjer Nord-Trøndelag
NGR Myrmoen sorteringsanlegg Sel Oppland
Myrmoen - deponi for inert avfall Sel Oppland
Myrmoen - deponi kategori 2, celle for asbestholdig avfall Sel Oppland
GLØR Roverudmyra avfallsdeponi Lillehammer Oppland
GLT-Avfall Dalborgmarka deponi Gjøvik Oppland
SIMAS Festingdalen avfallsplass - deponi Sogndal Sogn og Fjordane
SIMAS Festingdalen avfallsplass - avfall Sogndal Sogn og Fjordane
SIMAS Festingdalen farleg avfall Sogndal Sogn og Fjordane
Festingdalen komposteringsanlegg Sogndal Sogn og Fjordane
Ordinært deponi Lia Pukkverk Trondheim Sør-Trøndelag
Hauka avfallsdeponi Midtre Gauldal Sør-Trøndelag
Meldal Miljøanlegg Meldal Sør-Trøndelag
Langmoen avfallsanlegg Nissedal Telemark
Nilsbukjerr restavfallsdeponi Kragerø Telemark
Bjorstaddalen Avfallsanlegg deponi Skien Telemark
Goasholtmyra avfallsanlegg Notodden Telemark
Galsomelen nye deponi (Avfallsservice) Nordreisa Troms
Steiland deponi Bardu Troms
Stormoen fyllplass-deponicelle 2 Balsfjord Troms
Tønsberg fyllplass (deponi) Tønsberg Vestfold
Vedlegg 2. Oversikt over kontrollerte nedlagte deponier
Kontrollert deponi kommune Fylke
Yggeset avfallsanlegg - deponi, etappe II Asker Akershus
Nordlimyra Lørenskog Akershus
Løvås avfallsdeponi Fet Akershus
Holm avfallsdeponi Nittedal Akershus
Bølstad avfallsdeponi Ås Akershus
Isi II - deponi Bærum Akershus
Isi I Bærum Akershus
CCM AS Ødegård avfallsdeponi Nes Akershus
Grenstøl fyllplass Tvedestrand Aust-Agder
Høgedal deponi - nedlagt Arendal Aust-Agder
Kleivi fyllplass Ål Buskerud
Finnmark ressursselskap Grøtnes avfallsdeponi Kvalsund Finnmark
Gairasmoen deponi Porsanger Porsángu
Porsanki Finnmark
Korperud fyllplass - Kongsvinger kommune Kongsvinger Hedmark
Pålamyra Fyllplass, Rådalen Bergen Hordaland
Rothaugen avfallsdeponi Aukra Møre og Romsdal
Vinsternes avfallsdeponi Aure Møre og Romsdal
Gjøsundet avfallsdeponi Giske Møre og Romsdal
Hagelin avfallsdeponi Kristiansund Møre og Romsdal
Kjølen avfallsdeponi Stranda Møre og Romsdal
Breivika avfallsplass Sandøy Møre og Romsdal
Åmbøhola deponi Ørsta Møre og Romsdal
HAF - Røssvollhei - deponi for ordinært avfall Rana Nordland
Stormyra avfallsanlegg - deponi Overhalla Nord-Trøndelag
Ree fyllplass Time Rogaland
Tasta fyllplass Stavanger Rogaland
Mosvatnet avfallsplass - Deponi Klepp Rogaland
Aurdalen avfallsplass Hitra Sør-Trøndelag
Hovdestadmoen avfallsdeponi Vinje Telemark
Mårvik avfallsanlegg Tinn Telemark
Torsland avfallsanlegg - deponi Åseral Vest-Agder
Torsland avfallsanlegg - mottak, mellomlager,
avfall/farlig avfall Åseral Vest-Agder
Skeimemona nedlagte avfallsplass Farsund Vest-Agder
Motland avfallsdeponi Kvinesdal Vest-Agder
Viraksveien avfallsdeponi Sirdal Vest-Agder
Grinda fyllplass (deponi) Larvik Vestfold
Lofterød fyllplass Nøtterøy Vestfold
Nordre Foss avfallsdeponi Holmestrand Vestfold
Miljødirektoratets hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning.
Vi er underlagt Klima- og miljødepartementet og har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60 lokalkontor.
Våre viktigste funksjoner er å overvåke miljøtilstanden og formidle informasjon, være myndighetsutøver, styre og veilede regionalt og kommunalt nivå, samarbeide med berørte sektormyndigheter, være faglig rådgiver og bidra i internasjonalt miljøarbeid.
Miljødirektoratet
Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no
Nett: www.miljødirektoratet.no
Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim
Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo
