Fagdag, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 24.oktober 2016 PLANTEHELSEREGELVERK

Fagdag, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 24.oktober 2016

PLANTEHELSEREGELVERK

Katri Laubo, Mattilsynet, Region Stor Oslo Sekjson planter, fôr og innsatsvarer

Hva er Mattilsynet

• Mattilsynet er statens tilsynsmyndighet for planter, fisk, dyr og næringsmidler.

• Hovedoppgavene er å sikre trygg mat og drikkevann, samt god helse og velferd for dyr, fisk og planter.

Mattilsynet i samfunnet

Regelverk på plantehelseområdet

• Matloven (lov om matproduksjon og mattrygghet, nr 124

• Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere, nr 1333 (forskrift om plantehelse)

• Forskrift om floghavre, nr 752

• Forskrift om såvarer, nr 1052

• Forskrift om plantevernmidler, nr 455

• Andre forskrifter på noen spesifikke planteskadegjørere, gjødsel,

biprodukter mm

http://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/gjeldende_regelverk/

Generelt regelverk for plantehelse

• Matloven § 1: Loven skal sikre helsemessig trygge næringsmidler og fremme god plante- og dyrehelse

• Matloven § 6: Ved grunn til mistanke om planteskadegjørere som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser, har virksomheten og eier eller bruker av fast eiendom varslingsplikt

• Matloven § 18 Plantehelse: Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av planteskadegjørere.

alle og enhver har plikt til å sørge for å iverksette nødvendige tiltak for å hindre spredning av planteskadegjørere.

Overtredelse av disse bestemmelsene når det er mistanke eller fastslått funn av alvorlig planteskadegjører kan føre til straff (matloven § 28)

Matloven

Generelt regelverk for plantehelse

§ 1 Formål:

Formålet med forskriften er å

• hindre introduksjon og spredning av planteskadegjørere

• bekjempe eller utrydde eventuelle utbrudd i Norge

• sikre produksjon og omsetning av planter og formeringsmateriale med best mulig helse og tilfredsstillende kvalitet.

§ 4 Planteskadegjørere som er forbudt å spre (karanteneskadegjørere):

• Listet i vedlegg 1 og 2

§ 16 planter som er forbudt å importere

• Listet i vedlegg 3

Forskrift om plantehelse

Generelt regelverk for plantehelse

§ 6 Fastsetting av tiltak

Mattilsynet kan fastsette tiltak for å utrydde, hindre smittespredning eller begrense utbredelsen av regulerte planteskadegjørerne.

Eks:

• forby eller sette vilkår for avhending av planter og plantemateriale

• påby destruksjon av planter og plantemateriale

• legge jord i karantene

• fastsette sikkerhetssoner og

iverksette ovennevnte tiltak innenfor disse.

Forskrift om plantehelse

Eksempler på regulerte planteskadegjørere - og floghavre

• Potetcystenematoder (PCN)

• Floghavre

Disse kan vi få med som

‘blindpassasjerer’ ved import

• Phytophtora ramorum (‘greinvisning’)

• Pærebrann

• New Zealands flatorm

• Furuvednematode

• Citrustrebukk og Asiatisk trebukk

Disse kan spres med jord

og planterester:

Potetcystenematoder (PCN)

• angriper røttene til potet, tomat og andre planter i søtvierfamilien

• kan føre til store avlingstap på potet

• kan overleve som cyster i jorda i mange tiår

• spres med smitta poteter/planter og jord, maskiner og utstyr med jord på

• strenge restriksjoner på eiendommer der dette blir påvist (forbudt å spre)

• viktige å overholde restriksjonene også på f.eks. tidligere landbrukseiendommer som er omregulert til utbygging, og i tilfeller der smitta jord må flyttes på og føres bort. Hvor jorda blir spredt/brukt/deponert har betydning.

• PCN-registeret på nett

Mikroskopiske rundormer

Floghavre

• Viltvoksende havreart (Avena fatua L.) som ligner vanlig dyrka havre

• Spres med såvare, gjødsel, jord, kompost, fôr, halm, via dyr og ved flytting av maskiner og utstyr

• Eiere og driftsansvarlige av eiendommer med floghavre er pålagt å bekjempe ugraset aktivt

• forbud mot å omsette/flytte bort jord fra eiendommen

• Landbruks- og anleggsmaskiner som er brukt på områder med mulig floghavre, skal reingjøres etter bruk

• Mattilsynet fører register over berørte eiendommer

Ugras med stor spredningsevne,

vanskelig å bli kvitt

Phytophthora ramorum (greinvisning)

• Angriper en rekke planteslag i slektene hassel, bøk, lønn, lerk, eik, barlind, edelgran, hestekastanje, trollhassel, leddved, krossved, syrin, sumak, rododendron, blåbær

• Gjort store skader bl.a. i eikeskoger i USA

• Fører til visning av blad og greiner, hele busker og trær kan død

• Ble påvist første gang i Norge i 2002

• Spres med sporer (vann) og infisert plantemateriale, beskjæringsutstyr

• Vanskelig å bekjempe: syke planter må fjernes og destrueres

• Egen forskrift som regulerer import og norsk produksjon av mottakelige planter

Soppsykdom på prydplanter

Phytohtora ramorum

Infisert eik og krossved i en park i Bergen

Pærebrann

• søtmispel, aronia (surbær), eldkvede, mispel hagtorn, eple, pære, ildtorn, rogn, asal

• Forbudt å plante bulke- og pilemispel i hele landet

• Fører til visning av skudd og blomster, planta kan dø i løpet av en eller få sesonger

• Spres med bakterieslim fra greiner og blomst/pollen (med regn, vind og insekter) beskjæringsutstyr

• Krever omfattende inngrep for å fjerne smitta busker og trær

• funnet i 43 kommuner i 5 fylker (Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal)

• Målsetning: hindre spredning til andre deler av landet og til områder med kommersiell fruktdyrking

Bakteriesykdom på prydplanter

i rosefamilien og eple- og pære

New Zealands flatorm

• 5-10 cm lang

• påvist i Storbritannia og Irland

• kan følge med planter/jord fra disse land

• ikke kjent å forekomme i Norge

• viktig å følge importkravene fra fra land der flatormen forekommer

spiser meitemark

-ødeleggende for jordsmonn

Trebukker

Nye trusler på løvtrær - kan komme med importerte trær, og treemballasje fra Kina og andre asiatiske land

Anoplophora chinensis A. glabripennis Citrustrebukk Asiatisk trebukk

3-4 cm lange

Trebukker

• Nn

Larvene lever 3-4 år i treet

Påvist i Frankrike, Nederland, Østerrike, Italia, Finland (A. glabripennis)

– men ikke foreløpig i Norge

Forskrift om plantevernmidler

• Implementert i EØS-avtalen

• Implementerer EU sitt regelverk

• Stor forskrift i forhold til den gamle

Norsk forskrift

Forordning i fulltekst (forordning EF 1107/2009)

• Informasjon på Mattilsynets internettsider (http://www.mattilsynet.no/)

Ny forskrift 1 juni 2015 (https://lovdata.no)

Forskrift om plantevernmidler

• Krav til å benytte integrert plantevern (journalføring)

• Strengere regler for beskyttelse av vann

• Strengere regler for bruk på offentlig tilgjengelige områder (utmark, parker, vei)

• Totalt forbud mot å bruke kjemiske plantevernmidler i lekeområder for barn

• Strengere krav til merking av behandlet areal

• Funksjonstesting av flere typer utstyr

• Endringer i godkjenningsprosess for plantevernmidler

Hva er nytt for brukerne?

Bekjemping av fremmende

arter

Forskrift om plantevernmidler

• Alle ansatte i kommunen som bruker yrkespreparater langs vei, kommunale bygg og lignende skal ha autorisasjon

• Mange kommuner setter oppgavene med vedlikehold av grøntområder og veiskråninger bort på anbud. Ta med krav til hvordan dette skal gjøres + føres i kontrakten

Kommunal bruk av plantevernmidler

Forskrift om plantevernmidler

• Mattilsynet har sendt delegasjon og instruks til fylkesmenn og kommuner

• Det er mindre endringer i kommunale og fylkeskommunale oppgaver fra det som har vært situasjonen tidligere

• Instruksen er mer utdypende om oppgavene som skal løses

Delegert myndighet - fylkesmenn og kommuner

Takk for oppmerksomheten!

Spørsmål?