MATPRODUKSJON I BUSKERUD – MANGFOLD, MULIGHETER OG BÆREKRAFT

(1)

MATPRODUKSJON I BUSKERUD – MANGFOLD, MULIGHETER OG

BÆREKRAFT

FYLKESVARAORDFØRER OLAV SKINNES

Sundvolden Hotell 13. oktober 2016

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(7)

(8)

(9)

(10)

(11)

(12)

(13)

(14)

(15)

(16)

(17)

(18)

(19)

(20)

(21)

LANDBRUKETS PLASS I DET GRØNNE SKIFTET

^-

Hanne Lisa Matt

Hovedutvalgsleder miljø, innovasjon og næring 13. Oktober 2016 på Sundvolden Hotell

(22)

Jordbruk i Buskerud

› Fylket har 5% av landets jordbruksareal

› Total verdiskaping fra jordbruket er 655 millioner kroner

› Sysselsetting i produksjon av mat er 1.944 årsverk

› Buskerud leverer 5% av Norges saue- og kjøttproduksjon

› Husdyrholdet er viktigst for i Øvre Buskerud (beiteressurser, mye i utmarksområder høyt til fjells)

› Tredje største skogsfylke etter aktivitet og fjerde størst etter produktivt skogareal. Men sysselsetting har gått ned.

› 70% av jordbruksbedriftene har en eller flere tilleggsnæringer til jord- og skogbruk som gir 180 mill kr i verdiskaping

› Buskerud er størst på tilleggsnæringer, 13% mer enn landsgjennomsnittet

› Verdiskaping fra disse næringene er svært viktig for bønder i Buskerud

› Halvparten av verdiskaping i jordbruket kommer fra frukt og grønnsaker

› Vi har i underkant av 10.000 landbrukseiendommer – bidrar de til matproduksjon?

› *Tall fra undersøkelse NILF og Østlandsforskning har gjort i 2013 for å kartlegge landbruket i Buskerud i oppdrag av FK og FM (basert på 2011 tall)

(23)

Fylkeskommunens rolle i landbrukspolitikken

› Forvaltningsreform 2010: FK fikk medansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken

• Ga FK nye oppgaver knyttet til politisk vektlegging av landbruk

› Juni 2011 vedtok FT strategi for landbruks- og matområdet

• Skisserte utviklingstrekk, muligheter og utfordringer

• Målsetninger, satsingsområder og tiltak for arbeidet

• Mål: økt verdiskaping (styringsverktøy)

› Landbruks- og matmelding «Velkommen til bords»

• BFK strategi ble justert i tråd med denne i 2013

• Og med FM Buskeruds regionale Bygdeutviklingsprogram

(24)

Regional plan og strategi med betydning for landbrukspolitikken

› Regional delplan for reiseliv utløper ved årsskifte

• Særstilling reiselivet har hatt i virkemiddelaktørenes prioritering blir endret

› Strategi for Landbruks- og matområdet 2013-2016

• I 2017 ingen øremerkede midler til dette i BFK

› Regional plan for næringsutvikling og verdiskaping 2015- 2020 (næringsplan, sektornøytral) er vedtatt

• F.o.m. jan. 2017 prioriteres reiselivssatsing og prosjekter innen landbruk og mat på lik linje med andre

næringssatsinger inne næringsplanens ramme

› Jordbruksavtale: BFK gir innspill til jordbruksavtalen

(25)

Landbruks- og matområde i BFK

› BFK rapporterer på landbruks- og matområde

• på bruken av midlene til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

• Hvordan arbeid har bidratt til å styrke regional verdiskaping, ressursforvaltning og miljøinnsats

• Hvordan området er integrert FKs øvrige arbeid med samfunns- og næringsutvikling

› FK er medlem i Fjellregionsamarbeidet (politisk nettverk for kommuner, regionråd og FK i Sør-Norge)

• Levende og livskraftige fjellbygder

• Uttalelser

› Landbruk og landbruksrelaterte næringer er viktig for sysselsetting og bosetting i Buskerud

› BFK ønsker samarbeid med næringen og aktører som støtter opp under og utvikler landbruket og dets betydning i fylket

(26)

Prosjekt «Økt matproduksjon i Buskerud»

› Fem viktige tema i det regionale partnerskapet

(Buskerud Bondelaget, Bonde- og småbrukarlag, IN Buskerud og Vestfold, BFK og FM i Buskerud):

• Produsentmiljø

• Beitebruk (utmark)

• Vekstskifte

• Utdanning

• Kombinasjonsjordbruk

› Regional Næringsplan har som mål å øke

matproduksjonen med 1% i året i årene framover

• Hva er mulighetsrommet?

(27)

Muligheter for landbruk i Norge

› Selvforsyningsgraden i Norge går nedover

• Den politiske situasjonen er ustabil

• tredobling av importen på 13 år

• Norges støtteandel til jordbruket målt i % av BNP er mindre enn EU sin støtte til landbruket

› Norges landbruk er av det mest moderne i verden (husdyravl, fõrutvikling, teknologi, dyrehelse og lav antibiotikabruk)

› Naturbasert landbruk er det vi levde av før oljen

› Vi er på vei inn i den grønne økonomien – finnes «den nye oljen»

i skogen og jordbruket?

› Moderne landbruk og fjellandbrukets rolle i bioøkonomien:

presisjonsjordbruk, skanning av jordene og selvgående roboter

› Unngå fella med: Ulønnsom produksjon, Lavkvalitetsprodukter, Selskapsjordbruk

› Forskning og pilotprosjekter må til

(28)

Mat – motor i det grønne skiftet

› Det skjønner stadig flere

› Verden skal skaffe nok, trygg og sunn mat til 9mrd innen 2050

› Maten skal produseres på en måte som ikke ødelegger klimaet eller naturen

› Mat er viktig fordi….

› Mat er nær, ofte og avgjørende for livskvalitet

› Mat viser det mangfoldet av verdier som skapes av landets naturressurser

› Hva skal vi leve av?

• Visjonær og jordnær

• Styrke lokalsamfunnets økonomi basert på lokale ressurser fra jorda, skogen og fjellbeitene

• Landbruksbasert næringsliv som bærekraftig utnytter, foredler og skaper verdier av de råvareressursene vi har i landet

(29)

Mat og reiseliv – Buskeruds store mulighet?

› Enestående reiseliv i Hallingdal

› Aktivitetsturisme, helse og sunn mat

› Internasjonal interesse for ren mat, kortreiste og økologiske matvarer

› Mat som identitetsbygger

› Omdømmebygging av Buskerud som matfylke

• Ringvirkninger for grønn kompetanse

• Utdanning og utdanningsløp – rekrutering

• Nettverk og miljøer som tilstrekker seg fagfolk og flinke ambassadører

• Vertskapsattraktivitet – USP destinasjon reiseliv

(30)

Fra den politiske plattformen i samarbeidspartiene

› Grønn vekst og grønt skifte – medvirkning og dialog

› Nullvisjon for tap av matjord

› Selvforsyningsgrad skal økes, utvikling basert på fornybare ressurser og fortrinnsvis drevet av små og mellomstore lokale bruk.

› Stimulerer til bærekraftig industriell utnyttelse av skogressursene, utvikling av nye produksjonsteknologier og økt bruk av biobrensel og biodrivstoff. Skogbruket drives aktivt innenfor rammer som fremmer biologisk mangfold og

artsrikdom.

› Økt bruk av bioprodukter som del av klimaløsningen

› Ta vare på det biologiske mangfoldet gjennom aktiv bruk og vern.

› Det skal tas initiativ for at myndighetene kartlegger viktige økosystemtjenester som pollinering av landbruksvekster, flomdemping, vannrensing, karbonlagring, robusthet for klimaendringer og råstoffer for fremtidig industri og medisin, og øke fylkeskommunens kompetanse om disse spørsmålene. Bygge opp kunnskap om bærekraftig naturforvaltning

› Det skal tas initiativ for at myndighetene øker støtten til tiltak som kan dempe konfliktene mellom rovdyr og beitebruk, inkludert gjeting, gjerding, overvåking og bruk av raser med naturlig forsvarsinstinkt.

› Innovativ og etisk innkjøps- og innvesteringsstrategi som støtter det grønne skiftet. Målet er å styrke Buskeruds miljøsatsing, landbruk og næringsliv og bygge kunnskap

• Klima- og miljøkrav skal være pålagt i fylkeskommunale anbudsrunder.

• Anbudsprosesser skal legge til rette for at lokalt næringsliv og småskalaprodusenter kan gi tilbud.

• Lokale og miljøvennlige produsenter skal prioriteres ved offentlige innkjøp.

• 50 % av maten i fylkeskommunens kantiner og skoler skal være økologisk og helst kortreist innen 2019.

• Fylkeskommunale kantiner skal ha mulighet til å gjøre egne innkjøpsavtaler med lokale leverandører.

› www.samarbeidspartiene.no

• http://www.samarbeidspartiene.no/home/nyheter/plattformforsamarbeidspartiene2015-2019

(31)

JA!

› Utfordring ligger hos dere, hos oss politikere og hos det offentlige

› Mulighetsrommet for utvikling må skapes sammen

(32)

Mat i Trøndelag

Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS | Kongens gt. 30 | www.oimat.no

(33)

• Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

• Trøndelag som matregion – fakta og bakgrunn

• Trøndersk Matmanifest

• Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen

• Mat og reiseliv

«Trøndersk mat, matfestival og

matmanifest»

(34)

Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

• Non-profit aksjeselskap med 100 eiere

• Skal videreutvikle Trøndelag

som landets ledende matregion

• Jobber for blå og grønn matnæring

• 100% prosjektorganisert

• 11 år i 2016

• 6 årsverk

Forretningsområder:

(35)

Visjon og forretningsidé

Visjon (hvorfor er vi her):

Oi! skaper mersmak og merverdi

Verdier (hvem er vi):

• Bygger tillit

• Skaper muligheter

• Oppnår resultat

• Løfter andre

Vår forretningsidé:

Oi! bygger gjennom kunnskapsbasert utviklingsarbeid salgsarenaer, kompetanse og nettverk samt profilerer matnæringa.

Plattform:

Vår virksomhet bygger på Trøndersk Matmanifest

(36)

Prosjekter og oppdrag 2016

Prosjekter

• Grønn Forskning Midt-Norge

• Trøndersk Matfestival

• Bryggerifestivalen

• Øl og Mat NM

• Mathall Trondheim – etablering

• Salg og distribusjon

• Turisme Frøya

Oppdrag

• Landbruk21Trøndelag

• Aquanor og Nor-Fishing

• Matmanifestdagen

• VRI-koordinator

• (Grüne Woche) Årlige aktiviteter

• Oi!-dag

• Mediearbeid - nettsider, facebook

• Løpende omdømmebygging og profilering av trøndersk mat og drikke

(37)

Nettverk av matprodusenter:

Hva kan vi samarbeide om?

(38)

Oversikt over Oi!s aksjonærer

(39)

Matregionen Trøndelag – Litt tall og fakta

• Seks av de ti største oppdrettskommunene ligger i Trøndelag.

• På Frøya produserer de 4 millioner laksemiddager hver dag i sesongen.

• Grøntvedt Pelagic i Ørland fermenterer over 90% av all sild som konsumeres i Skandinavia.

• Verdens beste lokasjoner for kamskjell, sjøkreps, blåskjell og krabbe?

• Samlet sett har Trøndelag over 20% av landbruksproduksjonen i Norge.

• Mer enn hver tredje kylling er trøndersk (2015)

• En femdel av melkeproduksjonen foregår i Trøndelag

• Ledende produksjonsmiljø på storfe og svin.

• Økologisk foregangsfylke på melk og kjøtt

• Sterk foredlingsindustri: Tine, Nortura, Norsk Kylling, Grilstad, Røros Meieri, Nidar.

• Trøndelag har ca 200 mindre matprodusenter som omsetter for over 800 mill kr.

• Bondens Marked Trøndelag har størst omsetning i landet:

23 MNOK i 2015

• Sterkt miljø for håndtverksøl – over 30 bryggerier i Midt-Norge

• Røros og Rørosmat er en av landets sterkeste merkevare på lokal mat

(40)

(41)

http://www.aftenposten.no/reise/--Dette-er-landets-fremste-matregion-71490.html

(42)

Aktivt kokkemiljø

(43)

Rekruttering til matfag

• I 2016 deltok 10 ungdomsskoler og 10 restauranter på Ung Restaurant

• NRK Dagsrevyen (lørdagsgjesten) + Adresseavisen dekket Ung Restaurant

• Kokkenes Mesterlaug som dommere

(44)

En region som samarbeider og vil mat

• Bredt forankret matsatsing

• Matspesialiteter fremheves blant annet i

• felles fylkesplan

• landbruksmelding for Trøndelag

• marin strategiplan Trøndelag

• Spesiell fokus på mat og reiseliv

• Mat som en av tre pilarer for reiselivet i Trøndelag (mat, natur, kultur)

• Et samlet partnerskap ønsket en felles utviklingsaktør innenfor mat: Oi!

- et ideelt selskap som skal løfte en hel bransje.

(45)

Felles ønske om satsing på mat ga Trøndersk Matmanifest i

2011, som første region i verden.

(46)

• Utviklet og signert i fellesskap av trønderske aktører i 2011

• Første i sitt slag i verden

• Intensjonsbasert

• Bred forankring blant offentlige aktører var utgangspunktet

• Skaper stolthet blant dem som lager og spiser maten

Hva er Trøndersk

Matmanifest?

(47)

Hvem har signert og hva skal de gjøre?

• 73 (74) aktører har signert

• Barnehager, skoler, dagligvarekjeder, kommuner, reiseliv, restauranter, hotell, produsenter av mat og drikke

• De vil bevare, styrke og videreutvikle trøndersk matproduksjon og matkultur

• De vil bruke trønderske råvarer, fortelle om dem, utnytte sesongvariasjon

• De vil velge produkter som fremmer miljøhensyn, matglede og helse

• De vil fremme matkultur for barn og unge

(48)

… hva skal de gjøre?

• Noen har større kapasitet enn andre

• Det er mangfoldet av aktører - og alle snakker om trønderske råvarer og utnytter den variasjonen vi har

Eksempler:

• Snåsa Montessoriskole og barnehage: Bor midt i matfatet. Årsplan ut fra Matmanifestet, får bevisstgjort unger og foreldre

• Ski-VM 2023: Mat som en av X-faktorene. Vil fremme trøndersk mat, gjør det unikt for tilreisende

• Restauranter: Historie å fortelle, noe å bygge opp menyen rundt

• Reiselivsaktører: Felles mål å samarbeide om

(49)

Hvorfor har vi

Trøndersk Matmanifest?

• Trøndelag har en stor bredde av gode råvarer og produkter - Fisk, sjømat, kylling, storfe, svin, sau, vilt, bær, grønnsaker og melk

• Matmanifestet vil bevisstgjøre om mangfoldet

• Både produsenter og forbrukere må vite hva som finnes, og hvordan de kan benytte seg av det

• Maten er den felles plattformen som ulike aktører kan samarbeide rundt

• Skape stolthet og identitet rundt trøndersk mat og drikke

(50)

(51)

Faksimile: Vegard Eggen, Adressa 3.8.15

Møteplass mellom produsent og forbruker

(52)

Trøndersk Matfestival

• 200 000 publikummere

• 135 utstillere (2016)

• Kurs, kokkeleringer

• Barneaktiviteter (lære ved å gjøre)

• Salg for 9,7 MNOK på Trøndersk Matfestival (111 utstillere)

• Mobilisering av regioner

• Salg av mat og drikke sammen med reiselivsaktører

(53)

Bryggerifestivalen

• Kunnskapsfestival om ølbrygging og koblingen øl og mat

• Kurs, sceneaktivitet

• 20 bryggeri (2016)

• Salg for 2 MNOK

• Selger i 0,5-1 dl per enhet

• Snitt konsum: 0,4 liter øl per person

(54)

Øl og Mat NM

(55)

(56)

(57)

(58)

Utstillingsvindu for forbrukere og turister:

Visit Trondheim Trøndelag Reiseliv Hurtigruta

Cruisefartøy

Formidling ute og inne i mathallen.

Produsenter og råvarer i fokus.

(59)

Etterspørselen etter lokal mat er sterkt økende

Norske forbrukere er opptatt av smak, ferskhet og pris når de går i butikken. Lokal mat forstår vi som et produkt med særegen smak, tradisjonelt laget på lokal oppskrift.

Kilde: Sifo «Forbrukernes forståelse av lokal mat», rapport 2008.

(60)

Trøndelag

• Hele 64 % av turistene spiser lokal mat og nyter lokale drikkevarer.

• Mer enn dobbelt så mye som resten av landet: 31 % Dette vil turistene har mer av i Trøndelag:

• Fiske i saltvann

• Gå på restaurant

• Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer Hovedfunn i Turistundersøkelsen*:

• Vestlandet: Mange utlendinger ønsker å se fjordlandskapet

• Nord-Norge: Eldre natur-turister

• Sørlandet: Aktive nordmenn på tur

• Trøndelag: Populært blant yngre nordmenn med god smak

• Østlandet: Norske familier på tur

*Turistundersøkelsen sommeren 2013 - Innovasjon Norge

Trøndelag er god på bruk av

lokale matspesialiteter

(61)

(62)

(63)

28 bookbare matopplevelser fra

Trøndelag 2017

(64)

(65)

Økt etterspørsel –

gir økt produktutvikling og –samarbeid

• Flere større lokale merkevarer

• Økt samarbeid om råvareleveranser

• Økt samarbeid om produksjon

• Økt produktutvikling

• Økt innovasjon

• Økt videreforedling utenfor gården – nye gründere på bygda

• Krever kompetanse, investeringer og engasjement

(66)

(67)

Matnettverkene i Midt-Norge

Antall

produsenter Produkt

utvikling Merke-

vare Salg Distribusjon

Lager

Trøndelagmat SA 14 x x x regionalt x

FosenMat AS 6 x x x lokalt x

NamNamdalen AS 10 x x x lokalt ?

Den Gode Maten AS 8 x x x behov ?

Oppdalmat ? x x x lokalt x

Kan det være fornuftig å samarbeide om dette?

+ Rørosmat, og nettverk under etablering

(68)

(69)

Hva er en mathall?

(70)

(71)

SAMARBEID OG SALG AV LOKALMAT

INSPIRASJONSSEMINAR – MATPRODUKSJON I BUSKERUD, 13 OKT. 2016

MER

(72)

HVEM - HVORFOR

Matopplevelser i Numedal SA Liv M. Berven – daglig leder MIN SA etablert i nov 2012 MIN eies av 35 aktører innen lokalmat og grønt reiseliv

Lokalmatkassen, et samarbeid mellom tre lokalmatnettverk i Buskerud

(73)

HÆ...

IKKE HOVEDFOREDRAG ?

LITT DIREKTE TONE TIL TRINE I BFK...

Er ikke tre nettverk som samarbeider

innovativt, kommersielt og INSPIRERENDE?

Har jeg snakket mange ganger før sa du?

Trenger oppbacking og bli sett Er dere ikke stolte av oss ?

og det var de – så her er jeg



(74)

(75)

(76)

Rent og uberørt + lite turistifisert = stor verdi ?

Hva er det vi har som ingen andre har?

Hva er det vi kan som ingen andre kan?

Bruke de ressursene som finnes:

Folk, dyr, beite, bygninger, natur, kultur, historie, kulturminner

(77)

(78)

KAFÈ OG BUTIKK

(79)

Bryggeri i venterommet

(80)

(81)

MEN NEVADA FRA

NUMEDAL VANT

VERDEN !

(82)

(83)

(84)

(85)

TAKK TIL FRAM SOM STÅR BAK

(86)

SPEED-DATING PÅ SOLE 5. JANUAR 2016 -

HVORDAN KAN VI HA NYTTE AV HVERANDRE?

- FINNE NYE KONSEPTER OG TJENESTER

- 5. FEB. FØRSTE MØTE - JA VI VIL SAMARBEIDE

- SØKTE OM FORSTUDIE

- JA FRA IN 12 APRIL

- LOKALMATKASSEN BLIR AS 26. AUG.

(87)

UNIKT SAMARBEID

Lokalmatkasse som kan leveres til hyttefolket og fastboende i

”dalstrøka innafor”

Norges første salgs-samarbeid mellom tre lokalmatnettverk

-dal

(88)

TESTET AV 10 FAMILIER I NUMEDAL

(89)

PÅ MATFESTIVALEN I NUMEDAL OG

FÅREFESTIVALEN PÅ GOL

(90)

SALGSMODELL

Testfamiliene ønsket å hente kassen selv, må være fleksibelt og sentralt hentested.

Lokalmatkassen hentes fredag på 10 utleveringssteder

Kassen har alt du trenger i helgen, 2 middager, frokost, turmat/lunch, kaffemat mm. til 4 pers og koste kr. 1900,-

Hvis 500 abonnenter kjøper kassen 5 ganger i året 2500 kasser x kr1900 = kr. 4.750.000,-

Nærmarkedet har ca. 30.000 hytter og 30.000,- fastboende!

(91)

BESTILLING MANDAG FØR KL. 21 PÅ WW.LOKALMATKASSEN.NO PRODUSENTENE PAKKER TIRSDAG VARENE HENTES ONSDAG

VARENE PAKKES HOS HEMSEDAL FLATBRØDBAKERI TORSDAG

VARENE KJØRES TIL

UTLEVERINGS-STEDENE FREDAG FØR KL. 13

KUNDENE HENTER SINE KASSER FREM TIL STENGETID

ØVRE BUSKERUD RUNDT:

(92)

Lille Handleri, Sokna

Rema 1000 Gol sentrum Kiwi Hemsedal

Spar Geilo

Coop Nesbyen

Utstaoset Hytteservice Spar Noresund

Spar Prestfoss Lampeland hotell Coop Prix Veggli Kiwi Rødberg

(93)

FØRSTE KASSE 7. OKT

Meget bra opplegg, meget god og høy kvalitet på innholdet.

Vi blir med på reisen videre 

FIRE KASSER FØR JUL UKE 40, 43, 47 OG 51

(94)

VI SKAL BIDRA TIL GODE MATOPPLEVELSER HJEMME OG PÅ HYTTA, BÅDE UTE OG INNE

- OG KANSKJE DET KOMMER TURTIPS OGSÅ

(95)

OG VI VIL BIDRA - NASJONALE MÅL

”Hvis den årlige veksten for salg av lokalmat i alle kanaler fortsetter å være på 10 prosent, vil vi fint nå Regjeringens mål om 10 milliarder kroner innen 2025”

IN punkter for økt vekst for norske lokalmatprodusenten 1. Nye distribusjonskanaler – digitalisere

kjøpsprosessen ytterligere

2. Utvikle måltidsopplevelser i reiselivet

3. Stimulere til og skape flere vekstbedrifter – fra hobby til kommersialisering

4. Øke eksporten av norske landbruksprodukter 5. Utvikle kommersielle bedriftsnettverk

6. Bygge stolthet 7. Bygge omdømme

(96)

MORGENDAGENS LOKALMAT

UNGDOM OG ENTREPRENØRSKAP

Oppland Fylkeskommune utlyste 10 mill til

verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene Buskerud Næringshage har på vegne av de tre Matnettverkene søkt og fått innvilget midler 

Samarbeid mellom elever på Naturbruk og Mat- og restaurantfag og etablerte bønder og produsenter, Telemarkforsking, Rotshaug og Gol vgs. og tre

lokalmatnettverk.

Innovasjon og utvikling av nye produkter salg og distribusjon med ny teknologi.

(97)

(98)

MANGE KASSER PÅ MARKEDET

-Godt levert - Kolonihagen - Adams matkasse – snart Brimi og Hjeltnes

- MEN INGEN ANDRE HAR HELGEKASSE MED LOKALMAT TIL HYTTEFOLK OG FASTBOENDE I DALSTRØKA INNAFOR

Illustrerende bilde til teksten

(99)

GÅRDSFRUA LIVE BLOGGER

(100)

(101)

(102)

(103)

NESTE KASSE FRE. 28. OKT - I SALG FRA MANDAG

KJØP EN DA VEL 

(104)

TAKK FOR MEG 

Liv i Lokalmatkassen

[email protected]

Mob. 917 86 649

(105)

(106)

Økologisk Spesialkorn er et aksjeselskap

bestående av 11 økologiske og biodynamiske korndyrkere

Her representert ved 5 av dem…

(107)

(108)

Jordliv/mikroliv Organisk materiale

Plantekulturer med røtter

Jordfruktbarhet, matkvalitet og matsikkerhet

Symbiose

(109)

Høyt mineralinnhold pr vektenhet

(110)

Høyt proteininnhold men bløtere gluten

(111)

Energi, entropi og ernæring

Matvekster versus fôrvekster

10 – 6 :1

(112)

Skånsom maling med steinkvern

(113)

Reine korn- og melprodukter fra opprinnelige kornsorter uten tilsetningsstoffer

(114)

God smak, velbehag og god helse

(115)

(116)

(117)

Dagligvaremarkedet

(118)

(119)

(120)

(121)

(122)

(123)

(124)

(125)

(126)

Økt matproduksjon i Buskerud – hva skjer?

Sundvolden 13.oktober 2016 Astrid Aass

(127)

«Økt

matproduksjon gjennom

kombinasjons- jordbruk»

Tiltaksplan 2016

(128)

1. Produksjonsmiljø

Eksempler på gjennomførte tiltak:

• Studieturer på storfe

• Studietur for unge fjellbønder

• Sauedag Krødsherad

• Landbrukets dag Nore og Uvdal

• Unge bønder kurs

Aktive produsenter er avgjørende. Behov for faglig og sosialt produsentmiljø.

Fjellbønder på studietur

(129)

2. Beite og gjerdespørsmål

Organisert beitebruk

Eksempler på

gjennomførte tiltak:

• Diverse beitemøter

• Piloter «No fence»- klaver på geit (ny teknologi)

• Beitebruksplaner

Tilgang på beiter, forståelse for gjerdehold, kunnskap om gjerdetyper, tekniske løsninger.

(130)

3. Vekstskifte og

samarbeidsløsninger

Markdag på Steinssletta

Eksempler på

• Mange kurs og markdager om temaet

• Utviklet og prøvd ut kompostblandinger

Ensidig korndrift – behov for vekstskifte og samarbeid, jordpakking og behov for bedre jordstruktur, grøfting mv.

(131)

4. Landbruksutdanning

Eksempler på

• Startet opp studietilbud på fagskolenivå (Ål)

• «Velg Naturbruk»

fortsetter

• Fylkeskommunen utreder

naturbruksutdanningen

Behov for å styrke landbruksutdanningen,

«fjellandbruksskole», «voksenagronomen»

(132)

5. Matnettverk og salg av lokalmat

Eksempler på

• Fram-program for matnettverkene

• Kursserie for

andelslandbrukene

• Samarbeid mellom matnettverk om

«matkasser»

Mer lokalmat i butikkene, mer kjennskap til matnettverkene, andelslandbruk.

Andelslandbruk

Andelslandbruk i Hol

(133)

mangfold, muligheter og bærekraft

«Vi lever så kort og er dau så lenge» Norsk for Carpe diem

Sundvollen 13.10.2016

(134)

 Tor Jacob Solberg

 34 år

 Gift med Iris, ett barn

 Økologisk melkebonde

 Utollmodig, naiv optimist, ordblind og tidligere odelsgutt

 Kjøpte «Skiptvets svar på Berliner popplene» 21 år gammel

 Agronom fra Tomb

 Er opptatt av rekrutering og framtidsmuligheter

 Bruker en del tid som tillitsvalgt

(135)

Alt starter i det små…

(136)

(137)

(138)

(139)

(140)

(141)

(142)

(143)

Hva var driveren for at jeg gjorde alt

dette???

(144)

(145)

Hvilke muligheter vil min datter Elise få når hun blir stor. Jeg tror mange, men vi må

kjempe for dem hver eneste dag!