Landbruk og klima – hva vet vi?

(1)

Landbruk og klima – hva vet vi?

Konferanse om landbruk og klima, Elverum 2.11.2016 Arne Bardalen

Forskningsdirektør, NIBIO

,

(2)

Kunnskap for erkjennelse og handling i klimapolitikken - Vi vet mye!

2

(3)

Landbrukets klimautfordringer

• Hvordan bidra til å motvirke klimaendringene gjennom utslippsreduksjon og karbonopptak/lagring?

• Hvordan øke mat- og biomasseproduksjon under endret klima ved tilpasning til klimaendringer?

Kunnskap, politikk og tiltak for jordbruk, skogbruk og klima i Norge må utvikles i lys av globale perspektiver og

utfordringer

(4)

03.11.2016 4

Flere folk - Mer mat

Ødelagt jord

Vannmangel

Klimaendring

4 hovedutfordringer:

(5)

Den utvidede listen av utfordringer….

• Urbanisering

• Migrasjon

• Politisk og sosial usikkerhet

• Politiske og militære konflikter, terrorisme

03.11.2016 5

• Biodiversitet

• Transformasjon og sirkulære systemer

• Fattigdomsreduksjon

• Utdanning for alle

• Menneskerettigheter

Økende usikkerhet

(6)

World Resource Institute:

World Resources Report 2013–14

“ Climate change may cause severe disruptions to the global food supply. Even modest warming is likely to harshly impact many of the most food-insecure

countries ”.

03.11.2016 6

(7)

Global CO

2

-emissions ( Gt -C/ y ar )

2006 2012 RCP8.5

RCP6.0

RCP4.5 RCP2.6

Glo ba l po pu latio n (bill.)

Observerte endringer Pådriv Utslippsscenarier Klimaprojeksjoner 2-graders-målet

Vekst og utslipp

må de-kobles

(8)

Kan et

togradersmål oppnås?

Ikke uten

fotosyntesens CO2-opptak som karbon- negativ

løsning !

03.11.2016 8 Skog og tre 2015

(9)

Skog tar opp 50 % av Norges utslipp

9 Kilde: NIBIO

(10)

Endringer i utslipp relativt til 1990-nivå

03.11.2016 10

Jordbruk

(11)

Utslippsutvikling jordbrukssektoren 1990- 2013

11 Kilde: Miljødirektoratet

CO2

N2O CH4

(12)

Landbruk er CO2 negativt, jordbruk pluss skogbruk i sum

03.11.2016 12

Kilde: M-534 2016

(13)

Landbruket i Norge og klimautfordringene

• Jordbruksoppgjøret 2014 og Samarbeidsavtalen med KrF og Venstre: Det skal gjøres en utredning av

”Landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene».

• Regjeringen besluttet i mars 2015 å nedsette et partssammensatt utvalg for å gjennomføre

utredningen knyttet til landbruk og klima.

03.11.2016

(14)

Kunnskapsgrunnlag for landbruk og klima Rapport til statsråden 19. feb 2016

14

(15)

Lavutslippssamfunnet 2050 - utslippsfordeling

15

Jordbruket kan redusere utslippene med 20 % uten å produsere mindre

(16)

Landbruk skiller seg fra andre sektorer

 Jordbruk dekker 95 % av verdens matvareforsyning

 Direkte utsatt for endringer i klimaparametere

 Jordbruksproduksjoner vil alltid medføre klimagassutslipp

 Utslipp fra jordbruk kan ikke elimineres, men reduseres

16

(17)

Atmosfærisk nitrogen, N₂

NH₄⁺ Ammonium Husdyrgjødsel NH₃

Ammoniakk Industriell N-

fiksering

Biologisk N- fiksering

Jordorganismer og organisk

materiale

Planterester

NO₂^-

Nitrat NO₃^-

Utvasking

Avrenning Nitrogen-

nedfall

Volatilisering

Vannmettet Utluftet

NO_X N₂

N₂ O

NO_X N₂

N₂ N₂O Nitrogen

fjernet i avling

Forhold som fremmer dan- nelsen av N₂O (fremfor N₂):

- Vekslende vannmetning - Lav pH

Forhold som utvider grunnlaget for

lystgassdannelse:

- Stor N-tilførsel/- overskudd

- Lav N-utnyttelse - Dårlig plantevekst

Belg- vekster

PLANTE- OPPTAK

UTSLIPP EGNET FOR AVGIFTSREGULERING???

(18)

Fra kunnskap til handling

Faktorer som muliggjør eller begrenser en nærings omstillingsevne:

• om næringa selv mener at klimaendringene utgjør en risiko,

• evne og vilje til innovasjon og nyskaping,

• evne til å benytte seg av relevant forskning og kunnskap i sine beslutninger.

Sitat fra prosjektet: Primary Industries and Transformational Change (PITCH).

03.11.2016 18

(19)

Veier til mindre klimabelastning

A. Endret sammensetning av kosthold og forbruk

• Norsk jordbruk må produsere det konsumentene kjøper og spiser

• Endret sammensetning av matforbruket vil endre

jordbruksproduksjon både i mengde og produktspekter

• Jordbruk med mindre klimabelastning kan fremmes av konsumentene

1 9

(20)

Veier til mindre klimabelastning

B. Redusere utslippene innenfor samme

produksjonsvolum (optimalisere produksjonen)

• Redusere utslipp fra de enkelte prosesser og kilder

• Optimalisere driftssystemene på foretaksnivå

• Optimalisere produksjonsfordeling og ressursbruk på samfunnsnivå

20

(21)

Tiltak som er

gjennomførbare avhengig av politiske,

markedsmessige og tekniske forutsetninger

Klima-gass Utslipps-reduksjon (tonn CO₂-ekv)

Sektor som blir kreditert nasjonalt utslippsregnska p

Økt fett i fôrrasjonen CH₄ 30 000 – 70 000 Jordbruk

Tidligere høstestadium av grovfôr kombinert med justert bruk av kraftfôr

CH₄, N₂O 45 000 – 65 000 Jordbruk

Dyrehelse, fruktbarhet, avl CH₄ Ikke kvantifisert Jordbruk

Drenering N₂O 16 000 – 52 000 Jordbruk

Biogass fra husdyrgjødsel

og restavling CH₄, N₂O 100 000 Jordbruk

Transport Kombinasjon av bedre

tilpasset mengde, metode og tidspunkt for

gjødselspredning

N₂O (og avrenning +

NH₃) 50 000 - 100 000 Jordbruk

Presisjonsgjødsling med

mineralgjødsel N₂O Ikke kvantifisert Jordbruk

Endret jordarbeiding N₂O, CO₂ Ikke kvantifisert Jordbruk/

LULUCF Redusert matsvinn CH₄, N₂O, CO₂ 56 000 Jordbruk/

LULUCF

Økt bruk av bio- og

fornybart drivstoff i CO₂ Ikke kvantifisert,

potensial er 300 000 Transport

Økt bruk av bio- og fornybar energi i bygg og oppvarming

CO₂ Ikke kvantifisert, men

fullt potensial er 60 000 Bygg

Økt lagring av karbon i

jord CO₂ 100 000 LULUCF

03.11.2016 21

Utslippsreduksjon i jordbruket:

Rapporten viser en meny av

muligheter

(22)

Utslipp varierer mye mellom «like» gårder

2 2

(23)

Klimagassutslipp kg CO

₂

ekv.pr kilo kjøtt - store variasjoner i ulike deler i verden.

23

(24)

Økt import = Karbonlekkasje

• Dersom redusert kjøttproduksjon i Norge erstattes med importert, kan klimagassutslippene øke

• Ved import fra land med høyere utslipp pr kg produkt, oppstår karbonlekkasje,

• redusert produksjon i Norge bedrer det norske utslippsregnskapet,

• men har negativ effekt for det globale regnskapet

24

(25)

Redusert produksjon i Norge

Også negativt for

• Verdiskaping, bosetting og sysselsetting

• Produksjonskapasitet, kompetanse og beredskap

• Miljøverdier, biodiversitet

• Landskapsverdier og Albedo

Dessuten:

Skal Norge være produsent eller kun konsument i framtidas globale matmarkeder?

03.11.2016 25

(26)

% change from year 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)

Potensial for matproduksjon i 2050

sammenliknet med år 2000

(27)

Tilpasning for produksjon og utslippsreduksjon

Som forutsetter: Ressurseffektivitet og god agronomi

• Tilpasning til våtere forhold, inkl hydrologisk risikoplan

• Driftsmessig tilpasning, jordarbeiding, gjødsling

• God jordkvalitet og jordstruktur

• Overvåking, varsling, planleggingsverktøy

• Valg av plantemateriale og planteforedling

• Plantehelse

• Tilpasninger i husdyrproduksjonen

27

(28)

PRIMÆRPRODUKSJON, BIOØKONOMIEN OG TILPASNING TIL ENDRET KLIMA

• Behovet for mat og annen biomasse vil øke.

• Dersom bioøkonomien skal bidra til en vesentlig større andel av norsk verdiskaping, kreves økt produksjon av biomasse.

• Produksjonskapasiteten i norsk jord- og skogbruk må øke

• Produksjonsarealene må beskyttes mot ødeleggelse eller forringelse.

• Norsk landbruk må legge større vekt på proaktiv klimatilpasning

28

(29)

Ambisiøs bioøkonomistrategi, ja takk - sterkt vekst er mulig!

29

300 MNOK

2015 ²⁰⁵⁰

1000

MNOK

(30)

Klimaendringer, økt ansvar for jordbruk i nordlige områder

 Store deler av verden kan få redusert eller mer usikker jordbruksproduksjon

 Produksjonspotensialet i nordlige områder vil øke

 Klimaendringene kan øke konfliktpotensialet knyttet til mat, vann, arealbruk og miljø

 Resultatet kan være sosial og politiske uro og militære

konflikter

Dette betyr at:

 Relativt til andre regioner – nordlig landbruk kan ha «fordel av»

klimaendringer

 Det gir et særlig ansvar for å ta vare på den beste jorda under både dagens og fremtidens klima

 Det gir et særlig ansvar for å øke produksjonskapasiteten gjennom langsiktige, målrettede tilpassings- strategier og forskningsbaserte, velfunderte agronomiske tiltak

(31)

Klima, jordbruk og samfunn

• Samfunnet er avhengig av jordbrukets evne til produsere mer mat også under endret klima

• Jordbrukets matproduksjon er avhengig av samfunnets evne til begrense klimaendringer

03.11.2016 31

(32)

Landbrukets bidrag til klimaløsningen

1. Bidra til matsikkerhet ved å produsere mer, nok og riktig mat 2. Motvirke klimaendringer ved å redusere klimagassutslipp 3. Motvirke klimaendringer ved å øke karbonlagringen

4. Levere fornybare alternativer som substituerer fossil energi, klimabelastende råstoffer og materialer

5. Mestre mer krevende produksjonsforhold som følge av klimaendringene

6. Ivareta miljøverdier og økosystemtjenester

32

(33)

Landbrukets bidrag til klimaløsningen

1. Bidra til matsikkerhet ved å produsere mer, nok og riktig mat 2. Motvirke klimaendringer ved å redusere klimagassutslipp 3. Motvirke klimaendringer ved å øke karbonlagringen

4. Levere fornybare alternativer som substituerer fossil energi, klimabelastende råstoffer og materialer

5. Mestre mer krevende produksjonsforhold som følge av klimaendringene

6. Ivareta miljøverdier og økosystemtjenester

33

Norsk landbruk har gode forutsetninger for å mestre disse

utfordringene

(34)