kommunene Gjeld og bærekraft i

(1)

Gjeld og bærekraft i kommunene

1

Svein Gjedrem 7. desember 2017

(2)

Tidsperioder

2

 1950 og -60 årene: Friere varehandel. «Financial Repression».

 1970 og inn på -80 årene: «The Great Inflation».

 1980 årene: Disinflasjon med nedgangstider. Deregulering av finans- og kapitalmarkeder.

 1990 årene og fram til 2008: The Great Moderation

 2008 og -9: Finanskrisen

 2009 til -16:«Fed (sentralbankene) the only game in town»

 2017 ???

(3)

Langvarig fall i renten

3

Langsiktige renter. 14 OECD-land.¹⁾Prosent

1) USA, Tyskland, Frankrike, Italia, Storbritannia, Japan, Nederland, Østerrike, Belgia, Sverige, Danmark, Canada, Sveits og Norge

Kilde: OECD og Norges Bank

(4)

Globale markeder for sparing og investering

Investeringer, Sparing S’

S

I’

I Realrente

S’

S

I

I’ O

O’

4

(5)

Supersykler

Etterspørsel etter varer og tjenester:

•Oppbygging av petroleumsvirksomheten

•Boligpriser og gjeld

•Økte overføringer fra SPU

•Bedre bytteforhold til utlandet

Tilbudet av varer og tjenester:

•Fra høy til lav vekst i produktiviteten

___________________________________________________________________________

(6)

Vendepunkt

•Tap av bytteforhold

•Lavere avkastning av SPU

•Oljeservice i revers

•Snur husprisene og gjeld?

•Overføringen fra SPU når snart en topp?

___________________________________________________________________________

(7)

Vi har mange støtdempere

• Overskudd i statsbudsjettet og på driftsbalansen overfor utlandet

• Oljefondsmekanismen

• Stabile inflasjonsforventninger

• Fleksibel valutakurs

• Pengepolitikken kan tilpasses raskt

• Automatiske stabilisatorer

• Fleksible priser og lønninger i mikro og makro

• Flyt av arbeidskraft over landegrensene

• Norske banker er robuste til banker å være

___________________________________________________________________________

(8)

Husholdningenes gjeld øker

8

Husholdningenes gjeld, gjeldsbetjening og renteutgifter som andel av inntekt. Prosent.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

(9)

Finansdepartementet

Norsk mal: Tabell

9

Kilde: Meld.St.29 Perspektivmeldingen 2017

Petroleumssektoren og Statens pensjonsfond utland

Finansieringsbidraget fra fondet i prosent av trend-BNP for fastlands-Norge

0 2 4 6 8 10 12

2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 0 2 4 6 8 10 12 Strukturelt, oljekorrigert

underskudd

0 2 4 6 8 10 12 14

Etterspørsel fra petroleumssektoren

(10)

Produktivitetsveksten har falt

10 Årlige gjennomsnitt glattet med HP-filter

Kilde: Macrobond

(11)

Kommunenes økonomi framover

11

Bakgrunn:

Vekst i BNP, Fastland: 1¾ (3½ - 4 prosent Vekst i produktivitet: ¾ prosent

Vekst i lønn: ½ (2½ - 3) prosent Rentenivå, stat: 1 (3 – 3½) prosent

Kommunene

Vekst i inntekt: 1 (3½ - 4) prosent

Rentenivå, kommune: 1½ - 2 (4 - 4 1/2) prosent

(12)

Ulike balansemål i offentlig sektor

12

Staten: Underskudd før lånetransaksjoner (Investeringer utgiftsføres)

Sykehusene: Driftsresultat etter regnskapsloven (Investeringer aktiveres. Avskrivninger som utgift)

Kommunene: Driftsresultat (Investeringer aktiveres (?), men avdrag på lån føres til utgift)

OBS: Behandling av pensjonsutgifter

(13)

Finansdepartementet

Norsk mal: Tekst uten kulepunkter

Figur 3.11C 13 Nasjonalbudsjettet 2018

Utviklingen i kommuneøkonomien

0 1 2 3 4 5 6

1990 1995 2000 2005 2010

TBU-norm

C. Netto driftsresultat i kommunesektoren. Prosent av driftsinntekter

2016 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2018

(14)

Finansdepartementet

Figur 3.11D 14 Nasjonalbudsjettet 2018

Utviklingen i kommuneøkonomien

D. Kommunesektorens bruttoinvesteringer og nettofinansinvesteringer i prosent av inntektene

-10 -5 0 5 10 15 20

1990 1995 2000 2005 2010

-10 -5 0 5 10 15 20

Nettofinansinvesteringer Bruttoinvesteringer

201 6 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2018

(15)

Finansdepartementet

Figur 3.11E 15 Nasjonalbudsjettet 2018

Utviklingen i kommuneøkonomien

0 10 20 30 40 50

1990 1995 2000 2005 2010

Nettogjeld Nettogjeld uten pensjonsreserve

E. Nettogjeld i kommunesektoren. Prosent av inntekter

201 6 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2018

(16)

Finansdepartementet

Gjeldsutviklingen i kommunesektoren

Figur 3.13A 16 Nasjonalbudsjettet 2018

A. Innenlandsk bruttogjeld etter lånekilder. Mrd. kroner

0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500

1987 1992 1997 2002 2007

Sertifikatgjeld Obligasjonsgjeld Statlige

låneinstitutter

Livsforsikringsselska per

2017 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2018

(17)

Investeringer og kapitalbeholdninger i kommuneforvaltningen

Kilde: Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi høst 2017, figur 4.13

(18)

Kriterier for bærekraft

18

TBU: Netto driftsresultat > 1 ¾ prosent og 4 prosent i k. og f.k Robek: Budsjett/ plan i balanse

Dekker tidligere underskudd innen 2 år Følger vedtatt inndekningsplan

Stabil nettogjeld:

Primærbalanse/inntekt > (rente – vekst) x nettogjeld/ inntekt

Primærbalanse = nettofinansinvestering (overskudd før lånetransaksjoner) – netto renteutgifter

Stresstest: Virkning på tjenestetilbudet av økt rente, for eksempel + 3 og + 5 prosentenheter

(19)

Avslutning

19

Hvor mye gjeld kan kommunene bære?

Det er kanskje nok nå.