Kullgroper fra overgangen vikingtid–middelalder. Gibøen, 158/7, Vinje, Telemark.

(1)

RAPPORT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Kullgroper fra overgangen vikingtid–middelalder

GIBØEN, 158/7 VINJE, TELEMARK

FELTLEDER: Anja N. Sætre

PROSJEKTLEDER: Zanette Glørstad KULTURHISTORISK

MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO ARKEOLOGISK SEKSJON

Postboks 6762, St. Olavs Plass

0130 Oslo

F O R N M I N N E S E K S J O N

Oslo 2020

(2)

Kulturhistorisk museum 2

Arkeologisk seksjon

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO

SAMMENDRAG

Kulturhistorisk museum utførte en arkeologisk utgravning av tre kullgroper på Dagalid ved Møsvatn, Vinje, Telemark, i forbindelse med reguleringsplan Dagalid. Undersøkelsen fant sted i tidsrommet 27.09.–30.09 2011. Kullgropene (ID129501, 129503 og 129505) ble snittet med gravemaskin, og det ble i tillegg gravd et prøvestikk i ID129505. De var nokså likeartede i form og størrelse – alle tre var enfasede, sirkulære/ovale kullgroper med en ytre diameter på 8 meter og med sirkulært/ovalt bunnlag. På grunn av grunnforholdene var det ikke mulig å observere hvordan veden hadde vært stablet i gropene. To av gropene (ID129503 og ID129501) hadde mulige små sidegroper/groper i vollen. Kullgrop ID129505 hadde en renne i vollen inn mot den indre gropen. Fire kullprøver ble vedartsbestemt av Helge I. Høeg og datert ved NTNU i Trondheim. Trevirket det ble produsert kull av var bjørk. Samtlige dateringer falt tett sammen innenfor tidsrommet 1020–1160 e.Kr. som tilsvarer slutten av vikingtiden og inn i middelalderen.

Kullgropene som ble undersøkt på Dagalid faller innenfor den intensive jernproduksjonsfasen Martens (1988) har identifisert i området. Sett i forhold til andre daterte kullgroper fra indre Telemark, som i hovedsak er datert til 950–1400 e.Kr. (Larsen 2009:162), er kullgropene fra Dagalid relativt tidlige.

Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr.

Gibøen/Dagalien 158/7

Kommune Fylke

Vinje Telemark

Saksnavn Kulturminnetype

Dagalid Kullgroper

Saksnummer (KHM) 09/19489

Prosjektkode 430218 Grunneier, adresse Tiltakshaver

Olav Henning Dagalid Olav Henning Dagalid Tidsrom for utgravning UTM-koordinater/ Kartdatum

27.–30.09.11 EU89-UTM Sone 33, N: 6645601, Ø: 119475

A-nr. C.nr.

2011/342 58130

ID nr. (Askeladden) Negativnr. (KHM) 129501, 129503 og 129505 Cf34513

Rapport ved: Dato:

Synnøve Viken 28.02.2020

Saksbehandler: Prosjektleder:

Zanette Glørstad Zanette Glørstad

(3)

Arkeologisk seksjon

INNHOLD

... 1

BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN ... 5

DELTAGERE, TIDSROM ... 5

LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER ... 5

PRAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET ... 7

5.1 Problemstillinger – prioriteringer ...7

5.2 Utgravningsmetode og dokumentasjon ...7

5.3 Utgravningens forløp ...7

5.4 Kildekritiske problemer ...8

UTGRAVNINGSRESULTATER ... 9

6.1 Strukturer og kontekster ...9

6.1.1 ID 129503 – Kullgrop S1 ...9

6.1.2 ID 129501 – Kullgrop S2 ... 12

6.1.3 ID 129505 – Kullgrop S3 ... 14

NATURVITENSKAPELIGE PRØVER OG ANALYSER ... 16

7.1 Vedartsanalyse ... 16

7.2 Datering ... 16

VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON ... 16

SAMMENDRAG ... 17

LITTERATUR ... 18

VEDLEGG ... 19

11.1 Strukturliste ... 19

11.2 Prøver ... 19

11.2.1 Kullprøver ... 19

11.3 Tilveksttekst, C58130/1–4 ... 20

(4)

Arkeologisk seksjon

11.4 Fotoliste ... 21

11.5 Analyseresultater ... 23

11.6 Kart ... 26

11.6.1 Planområdets beliggenhet i Telemark fylke (fra Sørum 2009:6) ... 26

11.6.2 Kullgropenes beliggenhet innenfor planområdet (Loftsgarden 2010) ... 27

11.7 Arkivert originaldokumentasjon ... 28

Forsidebilde: Profil gjennom kullgrop ID129505. Foto tatt mot NV (Cf34513_041).

(5)

Arkeologisk seksjon

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING

DAGALID, 158/7, VINJE KOMMUNE, TELEMARK

B

AKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN

Utgravingen ble utført i forbindelse med reguleringsplan for området. Reguleringsplanen hadde til hensikt å legge til rette for oppføring av fire fritidsboliger med tilhørende infrastruktur. Telemark fylkeskommune registrerte tre automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet som kom i konflikt med planlagte tiltak (Sørum 2009). Det ble anbefalt dispensasjon med vilkår om arkeologisk utgravning (Loftsgarden 2010). Det ble utarbeidet en prosjektplan ved Kulturhistorisk museum, datert 24. mai 2011 (Lønaas og Glørstad 2011).

D

ELTAGERE

,

TIDSROM

Anja Nordvik Sætre var feltleder på utgravningen som fant sted i tidsrommet 27.09.- 30.09.2011. Hun brukte fire dagsverk på undersøkelsen, hvorav en dag med gravemaskin.

L

ANDSKAPET

,

FUNN OG FORNMINNER

Planområdet lå umiddelbart nord for den sørøstre armen av Møsvatn, om lag 950 moh.

Området var beitemark for sau med eksponert berg, områder med bjørk, einer og kratt, samt myr. Planområdet steg i retningen SV–NØ (fig. 1).

Området ved Møsvatn har vært et viktig produksjonsområde for jern i jernalder og middelalder, og det er i tillegg kjent flere steinalderlokaliteter rundt Møsvatn. Irmelin Martens (1988) registreringer og utgravninger i bygda Møsstrond på 1960- og 1970-tallet har vært skjellsettende innenfor jernvinneforskningen, og tok sikte på å belyse jernvinnas teknologiske og kronologiske utvikling, samt temaer som bosetningsutvikling og jernproduksjonens økonomiske betydning. Utgravningene ble i hovedsak konsentrert om jernvinneanlegg med blestertufter. Resultatene til Martens viste at jernproduksjonen i området startet omkring 550 e.Kr., ble intensivert i perioden 950–1150 e.Kr., før produksjonen synes å opphøre relativt brått tidlig på 1200-tallet. Kullgropene fra de indre delene av Telemark er imidlertid datert i hovedsak til perioden 950–1400 e.Kr. (Larsen 2009:162).

(6)

Arkeologisk seksjon

Figur 1: Kullgropene på Dagalid (ID129601, 129503 og 129505) sin beliggenhet i forhold til hverandre og i forhold til Møsvatn (fra Loftsgarden 2010).

(7)

Arkeologisk seksjon

P

RAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET

5.1 PROBLEMSTILLINGER – PRIORITERINGER

Ved utgravninger av kullgroper legges det vekt på å samle inn mest mulig enhetlig informasjon knyttet til form, dimensjon, vedstabling, treslag, datering, bruksfaser samt forholdet mellom kullgropen og eventuelle andre anlegg som sidegroper og tufter. Faglig program for jernvinne legger til grunn flere overordnede problemstillinger som er spesielt aktuelle for området rundt Møsstrond/Møsvatn (Larsen 2009:162–163). En av problemstillingene er å klarlegge hvorfor det ikke er større tidsdybde i materialet fra Møsstrond, slik det er flere andre steder i Sør-Norge. Videre er det ønskelig å belyse forholdet mellom jernvinneanlegg og kullgroper, og organiseringen i landskapet ved Møsstrond. Kullgroper ble ikke prioritert ved Martens undersøkelser (Rolfsen 1992: 84, Larsen 2004), og utgravninger av kullgroper i området kan dermed kaste nytt lys over den tilsynelatende brå sluttfasen for jernutvinning ved overgangen til høymiddelalderen.

5.2 UTGRAVNINGSMETODE OG DOKUMENTASJON

Kullgropene ble målt inn og lagt inn i Askeladden i forbindelse med fylkeskommunens registrering, og det er denne geometrien som ligger til grunn for kartgrunnlaget i denne rapporten.

Kullgropene blir oppmålt og tegnet i plan, før halvparten av hver grop blir flategravd ved hjelp av gravemaskin. Når kullaget i bunn er avdekket blir dette målt opp, beskrevet og dokumentert. Underveis følger man med på om man kan si noe om vedens stabling i gropen. Bunnlaget graves så bort, slik at man kan se hele gropen i profil. Profilen renses og dokumenteres, og det er mulig å se i profilet om gropen har flere bruksfaser. Kullprøver samles inn for vedartsanalyse og C14-datering. Alle stadier i utgravningen dokumenteres med foto i tillegg til plantegning og profiltegning av hver grop.

Etter utgravningen blir prøvene katalogisert, og bildene fra utgravningen overført til Universitetsmuseenes databaser. Kullprøvene fra utgravningen på Dagalid er katalogisert under C58130, mens bildene har fått fotonummer Cf34513.

5.3 UTGRAVNINGENS FORLØP

Den første dagen ble brukt til å hente utstyr og leiebil i Oslo, og å kjøre opp til Dagalid, Vinje. Planområdet ble gått over og de registrerte kulturminnene ble påvist, fotografert og tegnet i plan. Området var under opprydding med motorsag slik at gravemaskinen skulle komme seg fram i terrenget. De tre kullgropene ble ryddet mens feltleder var i området.

Den andre dagen ble brukt til å snitte de tre kullgropene ved hjelp av gravemaskin. Da det var til dels vanskelig terreng tok det tid å flytte gravemaskinen fra sted til sted. Det var også mye stein og berg i undergrunnen som vanskeliggjorde snittingen.

Den tredje dagen ble brukt til å rense fram og dokumentere kullgropenes profil. Tre kullprøver ble samlet inn fra hver grop, og disse ble gitt fortløpende nummer fra KP1–KP9.

Dag fire ble brukt til å rydde sammen utstyr og kjøre tilbake til Oslo.

(8)

Arkeologisk seksjon

5.4 KILDEKRITISKE PROBLEMER

De aktuelle kullgropene lå i utmark. For to av gropene, ID 129501 og ID 159505 var det ikke noen synlige inngrep i nærheten. Det var satt opp et gjerde NØ for ID 192503. Gjerdet krysset over deler av gropen og strakte seg NV–SØ langs indre kant av gropen (fig. 2). I tillegg gikk det en innkjørsel S for ID 129503 i SØ retning (fig. 3), mens veien langs Møsvatn går SV for gropen. Ingen av veiene ser ut til å ha påvirket selve gropen.

Figur 2: Gjerdet går i kanten av den indre gropen i ID 129503 (Cf34513_016).

Figur 3: Innkjørselen fra veien langs Møsvatn er synlig S for ID129503. Foto mot S (Cf34513_056).

(9)

Arkeologisk seksjon

U

TGRAVNINGSRESULTATER 6.1 STRUKTURER OG KONTEKSTER

6.1.1 ID129503–K^ULLGROPS1

Figur 4: Kullgrop 1 (ID129503) tegnet i plan og profil (Tegnet av: Anja N. Sætre, Cf34513_061).

(10)

Arkeologisk seksjon

Figur 5: Kullgrop ID129503 før snitting. Gjerdet krysser gropen i tilnærmet Ø–V retning. Foto tatt mot NØ (Cf34513_015).

Ytre diameter: 8 m.

Diameter topp voll: 4 m.

Indre diameter: 2,5 m.

Dybde: 1,5 m.

Kullgrop med sirkulær form i plan (fig. 4 og 5). Gropen hadde en tydelig voll i nedre kant mot S. Dette ble forsterket ved at terrenget hellet kraftig i retning S ned mot Møsvatn. Mot N gikk gropen i ett med terrenget, og det var ikke tydelige voller på denne siden. Gropen hadde en sidegrop i øvre kant mot N, 1,5 meter fra indre grop.

Sidegropen var 1 meter i diameter og 40 cm dyp (fig.

6).

Figur 6: Sidegrop i vollen til kullgrop ID129503. Foto tatt mot NØ (Cf34513_009).

(11)

Arkeologisk seksjon

Figur 7: Kullgrop ID129503 snittet. Foto tatt mot SØ (Cf34513_058).

Snittet ble lagt N–S, slik at aksen gikk gjennom sidegropen (fig. 4 og 7). Det ble ikke påvist kull i sidegropen. Kullgropen fremstod som avrundet i plan. Snitting avdekket at bunnlaget så ut til å være sirkulært, på tross av et noe firkantet preg på den indre gropen mot N. Det var ingen moderne forstyrrelser av gropen.

(12)

Arkeologisk seksjon

6.1.2 ID129501–KULLGROP S2

Ytre diameter: 8 m.

Diameter topp voll: 2,5 m.

Indre diameter: 2,5 m.

Dybde: 1,2 m.

(13)

Arkeologisk seksjon

Figur 9: Kullgrop ID129501 før snitting. Foto tatt mot S (Cf34513_008).

Gropen lå i en helling mot SV. Kullgropen fremstod som sirkulær i plan, og hadde tydelig voll i nedkant mot S og V, men ikkje synlig voll i øvre kant mot N og Ø (fig. 8 og 9). I SØ var det trær og busker som dekket vollen. Stein i vollen mot NV, dekket av torv. Mulig sidegrop i vollen mot Ø. Den indre gropen var tydeligst mot SØ, og noe nedrast mot NV.

Terrenget rundt gropen var preget av myr, stor stein og bjørkeskog.

Figur 10: Kullgrop ID129501 snittet. Foto tatt mot SØ (Cf34513_046).

Snittet ble lagt i SV–NØ retning, gjennom den mulige sidegropen (fig. 8 og 10). Snittet viste at bunnlaget i gropen var tilnærmet ovalt, og at det var et kullag i sidegropen.

(14)

Arkeologisk seksjon

6.1.3 ID129505–KULLGROP S3

Ytre diameter: 8 m.

Diameter topp voll: 4 m.

Indre diameter: 3 m.

Dybde: 1,5 m.

(15)

Arkeologisk seksjon

Figur 12: Kullgrop ID129505 før snitting. Foto tatt mot Ø (Cf34513_011).

Kullgropen var tydelig i terrenget, med markert voll mot V–SV (fig. 11 og 12). En del stein synlig i vollen. Kullgropen gikk i ett med terrenget mot Ø–NØ. I NV gikk det en renne inn i gropen. Den indre gropen var oval/tilnærmet rektangulær. Snittet ble lagt SV–NØ, og viste at bunnlaget hadde en ujevn, avrundet form (fig. 11 og 13). Et 80x40 cm stort prøvestikk ble gravd i rennen i NV. Dette viste et 30 cm tykt kullag med buet bunn.

Figur 13: Profil gjennom kullgrop ID 129505. Foto tatt mot NV (Cf34513_041).

(16)

Arkeologisk seksjon

N

ATURVITENSKAPELIGE PRØVER OG ANALYSER

7.1 VEDARTSANALYSE

Fire prøver ble sendt til enkel vedartsanalyse hos Helge I. Høeg (tab. 1). Samtlige ble vedartsbestemt til bjørk/Betula.

Tabell 1: oversikt over vedartsbestemte prøver fra Dagalid (C58130).

Prøvenr Kullgrop ID Bestemte biter

KP3 Kullgrop 129505 40 biter, alle bjørk /Betula KP5 Kullgrop 129501 40 biter, alle bjørk /Betula KP6 Kullgrop 129501 sidegrop 40 biter, alle bjørk /Betula KP7 Kullgrop 129503 40 biter, alle bjørk /Betula 7.2 D^ATERING

Samtlige fire vedartsbestemte prøver ble sendt til radiologisk datering ved Laboratoriet for radiologisk datering ved NTNU i Trondheim (tab. 2).

Tabell 2: Oversikt over dateringsresultater fra Dagalid (C58130).

Lab.nr. Prøvenr Struktur ID Vekt gram Datering 1 sigma Ukalibrert BP TRa-3679 KP5 Kullgrop 129501 2,8 1020–1155 e.Kr. 970±30 TRa-3680 KP6

Kullgrop 129501

sidegrop 1,6 1025–1155 e.Kr. 965±30 TRa-3678 KP3 Kullgrop 129505 1,9 1025–1160 e.Kr. 955±30 TRa-3681 KP7 Kullgrop 129503 1,7 1030–1160 e.Kr. 940±30

V

URDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE

,

TOLKNING OG DISKUSJON Kullgropene som ble undersøkt på Dagalid (ID129501, 129503 og 129505) var nokså likeartede når det gjelder form og størrelse – alle tre var enfasede, sirkulære/ovale kullgroper med en ytre diameter på 8 meter og med sirkulært/ovalt bunnlag. Det var noe variasjon og ujevnhet i form, men dette kom trolig av grunnforholdene med mye stor stein, samt seinere forstyrrelser pga. trær og busker. Når det kommer til datering, faller samtlige dateringer fra Dagalid tett sammen innenfor tidsrommet 1020–1160 e.Kr. Dateringene fra kullgropene viser at de har vært i bruk i samme periode. Trevirket det ble produsert kull av var bjørk – trolig fordi dette var tilgjengelig i umiddelbar nærhet til gropene. På grunn av grunnforholdene var det ikke mulig å observere noe om hvordan veden hadde vært stablet i gropene. Det ble ikke observert mulige tufter i nærheten av gropene, men to av gropene (Kullgrop ID129503 og ID129501) hadde mulige små sidegroper/groper i vollen. Kullgrop ID129505 hadde en renne i vollen inn mot den indre gropen.

Irmelin Martens (1988) registreringer og utgravninger i bygda Møsstrond på 1960- og 1970-tallet viste at jernproduksjonen i området startet omkring 550 e.Kr., ble intensivert i perioden 950–1150 e.Kr., før produksjonen synes å opphøre relativt brått tidlig på 1200- tallet. Kullgropene som ble undersøkt på Dagalid faller dermed innenfor den intensive produksjonsfasen Martens har identifisert. Sett i forhold til øvrige daterte kullgroper i indre Telemark, som i hovedsak er datert til 950–1400 e.Kr. (Larsen 2009:162), er kullgropene fra Dagalid relativt tidlige.

(17)

Arkeologisk seksjon

S

AMMENDRAG

Kulturhistorisk museum utførte en arkeologisk utgravning av tre kullgroper på Dagalid ved Møsvatn, Vinje, Telemark, i forbindelse med reguleringsplan Dagalid. Undersøkelsen fant sted i tidsrommet 27.09.–30.09 2011. Kullgropene (ID129501, 129503 og 129505) ble snittet med gravemaskin, og det ble i tillegg gravd et prøvestikk i ID129505. De var nokså likeartede i form og størrelse – alle tre var enfasede, sirkulære/ovale kullgroper med en ytre diameter på 8 meter og med sirkulært/ovalt bunnlag. På grunn av grunnforholdene var det ikke mulig å observere hvordan veden hadde vært stablet i gropene. To av gropene (ID129503 og ID129501) hadde mulige små sidegroper/groper i vollen. Kullgrop ID129505 hadde en renne i vollen inn mot den indre gropen. Fire kullprøver ble vedartsbestemt av Helge I. Høeg og datert ved NTNU i Trondheim. Trevirket det ble produsert kull av var bjørk. Samtlige dateringer falt tett sammen innenfor tidsrommet 1020–1160 e.Kr. som tilsvarer slutten av vikingtiden og inn i middelalderen.

Kullgropene som ble undersøkt på Dagalid faller innenfor den intensive jernproduksjonsfasen Martens (1988) har identifisert i området. Sett i forhold til andre daterte kullgroper fra indre Telemark, som i hovedsak er datert til 950–1400 e.Kr. (Larsen 2009:162), er kullgropene fra Dagalid relativt tidlige.

(18)

Arkeologisk seksjon

L

ITTERATUR

Larsen, J. H. 2004. Jernvinna på Østlandet i yngre jernalder og middelalder – noen kronologiske problemer. Viking. Bind LXVII. S. 139–170.

Larsen, J. H. 2009. Jernvinneundersøkelser. Faglig program. Bind 2. Varia 78.

Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Oslo.

Loftsgarden, K. 2010. Søknad om dispensasjon etter KML §8 fjerde ledd for kolgroper med ID 129501, 129503 og 129505 i samband med reguleringsplan Dagalid 158/7, Vinje kommune, Telemark fylke (datert 4.2.2010). Telemark fylkeskommune.

Lønaas, O. C. og Z. Glørstad 2011. Prosjektbeskrivelse. Arkeologisk undersøkelse av kullgroper ID 129501, 129503 og 129505. Reguleringsplan for Dagalid 158/7. Dagalien 158/7, Vinje kommune, Telemark (datert 24.05.2011). Kulturhistorisk museum.

Martens, I. 1988. Jernvinna på Møsstrond i Telemark. En studie i teknikk, bosetning og økonomi. Norske Oldfunn XIII. Universitetets Oldsaksamling, Oslo. S. 5–164.

Rolfsen, P. 1992. Iron production in the upper part of the valley of Setesdal, Norway. I:

A. Espelund (red.): Bloomery ironmaking during 2000 years. Seminar in Budalen 1991.

Volume II. Trondheim. S. 79–88.

Sørum, G. 2009. Kulturhistorisk registrering. Vinje kommune, Dagalid, Gnr. 158, Bnr. 7.

Telemark fylkeskommune.

(19)

Arkeologisk seksjon

V

EDLEGG

11.1 STRUKTURLISTE Kullgrop

(ID-.nr.) C-nr.

Før utgravning Etter

utgravning

Kullag Ytre

diam

Indre diam

Dybde (m)

Form i flate

Form på gropa (bunn)

Ytre diam

Indre diam

Faser Form,

plan i bunn

Bred- de (m)

Tykk- else (cm)

Bunn

Id129503 C58130

8 2,5 1,5 Sirkulær Sirkulær 8 4 1 Sirkulær 20 Buet

Id129501 C58130

6,5 2,5 1,20 Sirkulær Sirkulær 8 2,5 1 Sirkulær 15 Buet

Id129505 C58130

6 3 1,5 Oval,

nesten rektan- gulær

Oval, nesten rektan- gulær

8 4 1 Oval,

nesten rektan- gulær

25 Buet

11.2 PRØVER

11.2.1 KULLPRØVER

Prøvenr. Kontekst C-nr. NTNU

Lab.nr.

Gram Treslag Kommentar C14-dat.

Ukal. BP

KP1 Id129503 C58130 2,7 Kassert

KP2 Id129503 C58130 4,4 Kassert

KP3 Id129503 C58130 TRa-3678 1,9 Bjørk/Betula 955±30

KP4 Id129501 C58130 1,9 Kassert

KP6 Id129501 C58130 TRa-3680 1,6 Bjørk/Betula Fra sidegrop 965±30

KP8 Id129505 C58130 1,8 Kassert

KP9 Id129505 C58130 1,5 Kassert

(20)

Arkeologisk seksjon

11.3 TILVEKSTTEKST,C58130/1–4 C58130/1-4

Produksjonsplass (kullgrop) fra middelalder fra DAGALID, av GIBØEN (158/7), VINJE K., VESTFOLD OG TELEMARK.

1) Prøve, kull. Vekt: 2,8 gram. 40 kullbiter ble vedartsbestemt til bjørk/Betula. Deler av prøven ble forbrukt ved radiologisk datering: 970 ± 30 BP, 1020–1155 calAD (TRa- 3679).

KP5, fra ID129501, kullgrop.

KP6, fra ID129501, kullgrop, sidegrop i vollen.

Funnomstendighet: Kulturhistorisk museum utførte en arkeologisk utgravning av tre kullgroper på Dagalid ved Møsvatn, Vinje, Telemark, i forbindelse med reguleringsplan Dagalid. Undersøkelsen fant sted i tidsrommet 27.09.–30.09 2011. Kullgropene (ID129501, 129503 og 129505) ble snittet med gravemaskin, og det ble i tillegg gravd et prøvestikk i ID129505. De var nokså likeartede i form og størrelse – alle tre var enfasede, sirkulære/ovale kullgroper med en ytre diameter på 8 meter og med sirkulært/ovalt bunnlag. På grunn av grunnforholdene var det ikke mulig å observere hvordan veden hadde vært stablet i gropene. To av gropene (ID129503 og ID129501) hadde mulige små sidegroper/groper i vollen. Kullgrop ID129505 hadde en renne i vollen inn mot den indre gropen. Fire kullprøver ble vedartsbestemt av Helge I. Høeg og datert ved NTNU i Trondheim. Analyseresultater og kopi av analyserapportene finnes i utgravningsrapporten (Viken 2020). Trevirket det ble produsert kull av var bjørk. Samtlige dateringer falt tett sammen innenfor tidsrommet 1020–1160 e.Kr. som tilsvarer slutten av vikingtiden og inn i middelalderen. Restmateriale av analyserte kullprøver er katalogisert og magasinert.

Øvrige kullprøver er kassert ettersom det foreligger dateringer fra alle kullgropene.

Orienteringsoppgave: Planområdet lå umiddelbart N for den SØ armen av Møsvatn, om lag 950 moh. Kullgropene lå spredt over en strekke på ca. 200 m i N–NØ retning fra en avkjørsel som går av fra NØ siden av veien langs Møsvatn og i SØ retning like N for svingen ved Nystaul mellom Arabu og Gibøen. Området var beitemark for sau med eksponert berg, områder med bjørk, einer og kratt, samt myr. Planområdet steg i retningen SV–NØ.

Kartreferanse/koordinater: EU89-UTM; Sone 33, N: 6645601, Ø: 119475.

LokalitetsID: 129501/129503/129505.

Innberetning: Viken, S. 2020: Rapport fra arkeologisk utgravning. Kullgroper fra overgangen vikingtid–middelalder. Gibøen, 158/7, Vinje, Telemark. Arkeologisk utgravningsrapport. Arkeologisk seksjon, Kulturhistorisk museum (UiO), Oslo.

(21)

Arkeologisk seksjon

11.4 FOTOLISTE

Filnavn Motiv Sett

mot

LokalitetsID Fotograf Opptaksdato Cf34513_001.JPG Utgaving, Dagalid. Tre kullgroper id 129501,

129503 og 129505. Veien mellom planområdet og Møsvatn.

SV 129501, 129503 og 129505

Anja N. Sætre 27.09.2011

Cf34513_002.JPG Kullgrop id 129501, S2 S 129501 Anja N. Sætre 27.09.2011 Cf34513_003.JPG Oversiktsbilde, id 129503, SI, og Møsvatn SV 129503 Anja N. Sætre 27.09.2011 Cf34513_004.JPG Kullgrop id 129503, S1, før rydding og snitting SV 129503 Anja N. Sætre 27.09.2011 Cf34513_005.JPG Kullgrop id 129505, S3, før rydding og snitting V 129505 Anja N. Sætre 27.09.2011 Cf34513_006.JPG Oversiktsbilde myrområde S Anja N. Sætre 27.09.2011 Cf34513_007.JPG Oversiktsbilde myrområde V Anja N. Sætre 27.09.2011 Cf34513_008.JPG Kullgrop id 129501, S2, før snitting S 129501 Anja N. Sætre 27.09.2011 Cf34513_009.JPG Kullgrop id 129503, S1. Sidegrop. NØ 129503 Anja N. Sætre 27.09.2011 Cf34513_010.JPG Kullgrop id 129501, S2, før snitting S 129501 Anja N. Sætre 27.09.2011 Cf34513_011.JPG Kullgrop id 129505, S3, før snitting Ø 129505 Anja N. Sætre 27.09.2011 Cf34513_012.JPG Kullgrop id 129505, S3, før snitting S 129505 Anja N. Sætre 27.09.2011 Cf34513_013.JPG Kullgrop id 129505, S3, før snitting. Detaljbilde

mulig renne

129505 Anja N. Sætre 27.09.2011

Cf34513_014.JPG Oversiktsbilde Møsvatn Anja N. Sætre 27.09.2011

Cf34513_015.JPG Kullgrop id 129503, S1, før snitting NØ 129503 Anja N. Sætre 27.09.2011 Cf34513_016.JPG Kullgrop id 129503, S1, før snitting. Indre omkrets N 129503 Anja N. Sætre 27.09.2011 Cf34513_021.JPG Kullgrop id 129503, S1, før snitting. Ytre omkrets N 129503 Anja N. Sætre 28.09.2011

Cf34513_022.JPG Arbeidsbilde Anja N. Sætre 28.09.2011

Cf34513_023.JPG Kullgrop id 129503, S1, før snitting 129503 Anja N. Sætre 28.09.2011 Cf34513_024.JPG Kullgrop id 129503, S1. Under snitting Ø 129503 Anja N. Sætre 28.09.2011 Cf34513_025.JPG Kullgrop id 129503, S1. Under snitting Ø 129503 Anja N. Sætre 28.09.2011 Cf34513_026.JPG Oversiktsbilde ID129501, S2, før snitting N 129501 Anja N. Sætre 28.09.2011 Cf34513_027.JPG Oversiktsbilde ID129501, S2, før snitting V 129501 Anja N. Sætre 28.09.2011 Cf34513_028.JPG Oversiktsbilde ID129501, S2, før snitting S 129501 Anja N. Sætre 28.09.2011 Cf34513_029.JPG Oversiktsbilde ID129501, S2, før snitting N 129501 Anja N. Sætre 28.09.2011 Cf34513_030.JPG Kullgrop ID129501 under snitting NV 129501 Anja N. Sætre 28.09.2011

Cf34513_031.JPG Bunnlag ID129501 SØ 129501 Anja N. Sætre 28.09.2011

Cf34513_032.JPG Bunnlag ID129501 SØ 129501 Anja N. Sætre 28.09.2011

Cf34513_033.JPG Kullgrop ID129505 før snitting SØ 129505 Anja N. Sætre 28.09.2011 Cf34513_034.JPG Kullgrop ID129505 før snitting, nærbilde Ø 129505 Anja N. Sætre 28.09.2011 Cf34513_035.JPG Oversiktsbilde kullgrop ID129505 før snitting S 129505 Anja N. Sætre 28.09.2011 Cf34513_036.JPG Kullgrop ID129505 før snitting, indre grop 129505 Anja N. Sætre 28.09.2011

Cf34513_037.JPG Bunnlag ID129505 NV 129505 Anja N. Sætre 28.09.2011

Cf34513_038.JPG Profil ID129505 NV 129505 Anja N. Sætre 29.09.2011

(22)

Arkeologisk seksjon

Cf34513_045.JPG Profil ID129503 Ø 129503 Anja N. Sætre 29.09.2011

Cf34513_046.JPG Profil ID129501 SØ 129501 Anja N. Sætre 29.09.2011

Cf34513_053.JPG Prøvesitkk i renne i vollen til ID129505 129505 Anja N. Sætre 29.09.2011 Cf34513_054.JPG Prøvesitkk i renne i vollen til ID129505 S 129505 Anja N. Sætre 29.09.2011

Cf34513_056.JPG Kullgrop ID129503 sin beliggenhet i forhold til veien ved Møsvatn

S 129503 Anja N. Sætre 29.09.2011

Cf34513_061.JPG Plan og profiltegning av ID129503 Cf34513_062.JPG Plan og profiltegning av ID129501 Cf34513_063.JPG Plan og profiltegning av ID129505

(23)

Arkeologisk seksjon

11.5 ANALYSERESULTATER

(24)

Arkeologisk seksjon

(25)

Arkeologisk seksjon

(26)

Arkeologisk seksjon

11.6 KART

11.6.1 PLANOMRÅDETS BELIGGENHET I TELEMARK FYLKE (^FRAS^ØRUM2009:6)

(27)

Arkeologisk seksjon

11.6.2 KULLGROPENES BELIGGENHET INNENFOR PLANOMRÅDET (LOFTSGARDEN 2010)

(28)

Arkeologisk seksjon

11.7 ARKIVERT ORIGINALDOKUMENTASJON

Tegninger og dateringsrapport er arkivert i Topografisk arkiv ved Kulturhistorisk museum.